Norsk-israelsk soldat fylte bedehus

TIME: Norsk-israelske Daniel Aweida er stabssersjant i brigade 828 i infanteriet i de israelske forsvarsstyrkene (IDF). Torsdag kveld ble Frøyland forsamlingshus i Time fylt til trengsel av folk som ville høre om hans erfaringer og vurderinger. Han ble innkalt som reservist samme helg som krigen brøt ut, og han kjempet i tre uker i Gaza før han kom hjem til Norge igjen like før jul. Mer om det senere.

Daniel Aweida er født i 1995 på Hægeland i Vennesla kommune. Moren er norsk, og faren, Shmuel, er israelsk kristen araber. Faren var pastor i frikirken på Hægeland før familien i 1997 flyttet til Israel. Daniel har to søstre.

Trakk seg ut

Sambåndet tar opp to ting med Daniel Aweida som ikke ble berørt i løpet av arrangementet.

– Natt til søndag 7. april trakk store deler av de israelske bakkestyrkene seg ut fra det sørlige Gaza. Hvorfor tror du de gjorde det?

– Det er det vanskelig å svare på. Men IDF har ikke tenkt å være på hvert sted hele tiden. Nå trakk de seg ut av Khan Younis. Men dersom de trenger å gjøre noe, kan de gå inn og gjøre akkurat det, og så trekke seg ut igjen.

Stabssersjanten sammenligner med situasjonen ved Al-Shifa-sykehuset i mars. Han sier at da Israel trakk seg ut av Gaza by, fra Nord-Gaza, kom Hamas-terrorister fram igjen fra skjulesteder, og IDF kunne ta dem blant annet i sykehuset. Ifølge IDF ble 200 terrorister drept og 500 arrestert under den operasjonen.

– Det kan være tankegangen med uttrekkingen fra Sør-Gaza, sier Aweida.

Rafah

– Tror du at IDF kommer til å gå inn i Rafah?

– Ja, det er fortsatt soldater igjen på Gazastripen, og jeg tror Israel må gå inn i Rafah. Det er stor sannsynlighet for at en god del av gislene er der, og det er det eneste stedet på Gazastripen de israelske soldatene ikke har vært, slik at Hamas fortsatt har full styrke der.

Aweida mener det bare er et spørsmål om tid før dette skjer, og at de aller fleste i Israel mener IDF skulle ha gjort det for lenge siden.

– At IDF ikke har gjort det ennå, kan ha å gjøre med at de ikke har funnet en løsning på hva de skal gjøre med alle flyktningene.

Det befinner seg over en million flyktninger i Rafah, og statsminister Benjamin Netanyahu har bedt IDF legge planer for evakuering.

Araber

Daniel Aweida begynte innlegget sitt med å fortelle om familien sin. I Israel i dag er det om lag to millioner arabere, de fleste muslimer, men også noen kristne. De fleste araberne er ikke «så veldig begeistret for Israel», som Aweida uttrykte det. Hans besteforeldre er født i Nablus-området på det som i dag kalles Vestbredden (Judea og Samaria). Bestefaren hans mistet foreldrene sine tidlig og vokste opp i et tysk barnehjem i Jerusalem.

– Han vokste opp der folk kaller seg palestinere, men han var glad i Israel. Der var fordi han var kristen, og fordi Israel er Guds folk, sa Aweida.

Da han kom hjem til Vennesla etter å ha vært på Gazastripen, fikk han noen reaksjoner.

Kristne motstandere

– Jeg bryr meg ikke om meldinger som kaller meg «barnemorder» og slike ting, men det var mer det at kristne er så imot Israel i denne krigen. Israel klarer seg fint uten dem, men det er mer for deres egen del. Det er kanskje noe de ikke helt har forstått ennå om Gud. De sier de tror på Gud, men tar den siden i krigen som er imot Gud, altså imot Israels folk, konstaterer Aweida.

Han skynder seg å presisere at man ikke trenger å være enig med alt staten Israel gjør av den grunn at Israel er Guds folk.

– Ikke alt Israel gjør er rett i Guds øyne. Men når det kommer en gruppe som Hamas, som sier de vil utslette hele israelsfolket og at landet skal være jødefritt – og noen kristne tar deres side – da går de imot Guds folk. Er det ikke en bedre idé å være på det andre laget, spør Aweida retorisk.

Menighet

Etter at familien reiste til Israel i 1997, ble faren pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Sambåndet skrev om menigheten i nr. 07/15, som inneholdt en rekke reportasjer fra Israel. Etter krigsutbruddet 7. oktober i fjor startet menigheten et arbeid som hjelper soldater eller deres familier. Kollekten som ble samlet inn på Frøyland torsdag kveld, går til dette arbeidet.

– Ikke minst går pengene til å hjelpe de over 120.000 flyktningene som finnes i Israel akkurat nå, som måtte flykte enten fra kibbutzene eller byene rundt Gazastgripen eller fra over 40 landsbyer og kibbutzer i Nord-Israel, forklarte Aweida.

Militæret

Daniel vokste opp i et vanlig hjem og har gått på jødisk skole i Haifa. Som halvt araber har han ikke verneplikt i Israel, men det var naturlig for ham å gå inn i militæret sammen med vennene. Han ønsket å beskytte landet sitt og bostedet sitt.

Daniel kom til Norge i 2019 og giftet seg med Vennesla-jenta Charlotte. De har nå to små barn og er aktive i Filadelfia Vennesla. Han gjorde det tidlig klart for kona at han kom til å reise til Israel dersom han ble kalt inn som reservist.

Innkalt

Dan han våknet lørdag morgen 7. oktober i fjor ble han fort klar over hva som var i ferd med å utvikle seg i Israel. På nyhetene så han hvordan antall drepte stadig økte fra det første antallet på 22. Han forsto at han kunne ble innkalt.

– Men uka før klarte jeg å miste telefonen da jeg var på jakt, så jeg hadde ikke det israelske Sim-kortet, forteller Aweida.

Dagen etter fikk faren i Haifa tak i et nytt Sim-kort med samme telefonnummer, og da det ble satt inn i en telefon, kom innkallingen inn. Til sammen ble nesten 300.000 innkalt.

– Da var det bare å lete etter første flyavgang, fortalte Aweida, som reiste allerede mandag 9. oktober.

Familie

De første dagene etter at han kom til Israel, var det fortsatt terrorister i landet. Daniel og andre ble sendt til kibbutzen Zikim i Negev for å ta seg av disse. Deretter reiste de til basen for å øve på det oppdraget de hadde fått på Gazastripen. Etter noen uker startet bakkeinvasjonen.

– Alle lurer på hvordan jeg kunne reise fra kona og døtrene mine. Men alle som var med meg, hadde familie. Om de ikke hadde barn selv, var de sønn av noen. Alle er i samme situasjon. I Israel er det slik at når det blir krig, er det frisøren, advokaten eller legen din som kriger. Så alle de som sier at Israel har interesse av krig, tar feil. Det er vanlige folk som går ut i krig, og det er ikke noe som noen ønsker, påpeker Aweida.

Krigens regler

Han forteller om en episode som gjorde inntrykk på ham. De hadde fått i oppdrag å følge med på en skole drevet av FN-organisasjonen UNRWA. De visste at Hamas brukte den som en base. Men siden IDF også visste at det var sivile der, kunne de bare skyte på folk som hadde våpen eller uniform. Den norsk-israelske soldaten legger til at dersom de står overfor en Hamas-base der de ikke vet om det er sivile til stede, kan området bombes selv om det skulle bli sivile tap.

Les mer: Begår Israel krigsforbrytelser? 

– Men i IDF er det viktigere å prøve å spare sivile liv og heller øke risikoen for soldaters liv, sa Aweida.

Barn som skjold

En dag var Daniel på post sammen med en skarpskytter. De så en mann i uniform inne i skolebygningen, og skarpskytteren skjøt ham gjennom et vindu. To–tre minutter etterpå så de en annen uniformert person med våpen på ryggen. Han hadde med seg tre barn i sju–niårsalderen og satte dem foran vinduet og fjernet personen som hadde blitt skutt.

– Jeg ble ikke overrasket. Det er noe jeg alltid har visst at Hamas bruker sivile som menneskelige skjold. Også når de bruker skolen som en base, bruker de menneskelige skjold. Og dersom de skyter raketter fra boligfelt, og Israel angriper det, kan det selvfølgelig bli sivile dødsfall.

Til slutt klarte Aweida og medsoldatene hans å få ut 200 sivile fra skolen som var blitt holdt som gisler av om lag 20 Hamas-folk. Derfor mener Aweida at krig mot Hamas ikke bare er for Israels del, men også for folket som bor på Gazastripen. Hamas overtok styringen på Gazastripen i 2007.

Støtter

– Folket har lidt hver dag i 19 år. Alle burde være med og støtte en krig som vil utslette Hamas, krigen er ikke mot palestinerne, understreket Aweida.

Samtidig, fortsetter Daniel Aweida, var det flere sivile om sluttet seg til da Hamas-terroristene gikk inn i Israel 7. oktober, og som deltok i de barbariske handlingene. Med andre ord er det ikke alle sivile som er uskyldige.

– På Vestbredden var det over 80 prosent som støttet det som skjedde 7. oktober, og Mahmoud Abbas går ikke til valg på Vestbredden fordi han vet han vil tape for Hamas, framholdt Aweida.

Abbas har sittet på overtid som president for de palestinske selvstyremyndighetene siden 2009.

Opplæring

Daniel Aweida tror palestinaaraberes holdning handler om noe som er «inni folk», som han uttrykker det. En av tingene som påvirker mest, er at palestinerne fra barnehagealder av blir opplært til å hate jødene, og at de får høre at sionistene vil drepe dem.

– På skolene lærer de om terrorister som helter. Det er ikke rart at det er så vanskelig å finne ut hvem som ikke er alliert med Hamas. Det gjør krigen enda mer komplisert.

Sivile

Han viser til et eksempel der Israel i februar reddet to israelske gisler i Rafah som ble holdt hos en vanlig familie. Soldatene måtte drepe noen for å få gislene ut.

– Så det er mange spørsmål om hvem som er uskyldig, og det gjør krigen mer komplisert. Men det som er viktig å vite, er at soldater i IDF fra førstegangstjenesten av blir opplært til at det er feil å drepe sivile, og at vi skal gjøre alt for å unngå det.

Israel, fortsetter Aweida, gjør også mye for å spare sivile. Han nevner 79.000 evakueringssamtaler per telefon, 15 millioner innspilte anrop, 7,2 millioner flyers og 13,7 millioner evakueringsmeldinger. Dette gjelder altså før IDF angriper et sted.

Får skyld

– Israel bruker mye penger og tid for å spare sivile. Det er helt motsatt av det vi hører i mediene, og mange har lært seg å være litt skeptisk til det man hører, konstaterer han.

Aweida viser til et eksempel der det ble hevdet at Israel hadde drept over hundre sivile i forbindelse med en nødhjelpstransport på Gazastripen i februar. Men ikke lenger etter kom videoene som beviste at soldatene bare hadde skutt i lufta.

– Det finnes mange eksempler fra tidligere om at jødene alltid fikk skylda. Verden har ikke endret seg så mye. Det er 80 år siden Norge sendte jødene ut. Vi ønsker å tro at vi ikke er der lenger, men dessverre er vi der fortsatt. Hatet er ikke bare det å være uenige med det Israel gjør, men det er antisemittisme. Det hatet som er mot jøder i dag, er åndskamp.

Andre kriger

Aweida mener det som skjer på Gazastripen, blekner sammenlignet med andre kriger, som i Etiopia, Nigeria og Jemen.

– Ingen andre i verden tar så mye hensyn som IDF. Hva gjorde ikke Nato og USA mot IS og andre? Antall uskyldige drepte er lavere i Gaza enn i andre kriger. Men verden bryr seg ikke om det, bare om det som skjer i Gaza. Da må det være fordi Israel er Guds folk, og at verden angriper Gud på den måten.

Soldaten mener at 30 prosent av rakettene som Hamas sender mot Israel, lander på eget folk, men at det er Israel som får skylden for de som blir drept av disse rakettene.

– Dersom Norge og andre land slutter med å rettferdiggjøre det Hamas gjør, vil det også være til fordel for palestinerne. De kommer bare til å måtte lide enda mer hvis israel ikke får lov til å fjerne Hamas.

Tostatsløsning

Kåre Vigdel, en av de tre privatpersonene som sto bak arrangementet på Frøyland, spør hva Daniel Aweida tenker om den såkalte tostatsløsningen. Norsk-israeleren viser til at Israel klarer å stoppe hundrevis av terroraksjoner hvert år fra Vestbredden fordi de har en viss kontroll der og kan gå inn og arrestere folk.

– Med en totstatsløsning kommer Israel til å miste den kontrollen. Og fra Vestbredden kan terrorister komme helt til sjøen og til steder der det bor flest folk. Da blir det som skjedde 7. oktober, ingenting, advarer Aweida.

Han viser til at Hamas og andre gjennom sine logoer viser at de ikke har plass til jøder og Israel. Det handler om «fra elven til havet».

– Det er ikke tvil om hva målet deres er. Det er å ta hele landet og utrydde jødene. Hvis Israel tvinges til en totstatsløsning, blir det katastrofalt. Det er det verste som kan skje både for Israel og palestinerne. Flere og flere israelere som trodde man kunne leve sammen, har endret mening.

Les mer: To stater er ingen løsning.

Folkemord

Vigdel tar også opp anklagene mot Israel om at landet begår folkemord på palestinerne. Ifølge Hamas er over 30.000 drept i krigen.

Aweida påpeker at det samtidig sies at Israel har sluppet nesten 30.000 bomber over Gazastripen.

– Man skulle tro at 30.000 bomber ville ha drept flere enn én hver. I så fall er Israel dårlige til å begå folkemord.

Hvis Israel vil, fortsetter stabssersjanten, kan landet utslette Gaza på en uke.

– Men vi er ikke slik, vi gjør ikke det. Det holder kanskje ikke i en rettssal, men det er utenkelig for oss å skyte noen for moro skyld.

Gislene

Den norsk-israelske soldaten får også spørsmål om hvordan han tror det går med de 133 gjenværende gislene fra Israel.

– Hvis Israel vet noe om gislene, er ikke det noe som kommer ut. Myndighetene holder det hemmelig til de har fått dem ut. De to gislene Israel klarte å redde, hadde de visst om i flere uker, men de måtte samle informasjon først. Vanlige folk vet veldig lite om situasjonen til gislene.

I forrige uke, forteller Aweida, klarte Israel å få informasjon om hvor det ene gisselet kunne ha blitt begravd.

– Så da var det en stor operasjon. Soldatene gravde helt til de fant en av gislene som ble drept i fangenskap. Det var gissel nummer 134.

Netanyahu

Så kommer spørsmålet om hva den unge soldaten tror kommer til å skje med statsminister Benjamin Netanyahu,

– Der kom det, innleder han svaret med et smil og fortsetter:

– Jeg tror ikke han hadde blitt gjenvalgt nå. Det var mange demonstrasjoner før krigen som handlet om justisreformen. Da var jeg usikker på mulighetene hans i et valg. Men med tanke på det som skjedde 7. oktober, må noen ta ansvar når det skjedde på deres vakt, uansett om det er hans feil eller ikke.

Daniel Aweida viser i tillegg til demonstrasjonene i Israel nå om at statsministeren må stille mindre omfattende krav for å få gislene tilbake. Soldaten Gilad Shalit ble tatt som gissel av Hamas i 2006 og var i fangenskap på Gazastripen til han i 2011 ble utvekslet mot 1000 palestinaarabiske fanger.

– Flere av disse har drept igjen. Det kan sette flere liv i fare ved å løslate en terrorist. Hvor sterk du viser deg å være, har noe å si. Det er ikke alltid sunn fornuft fungerer, men det er ofte makt fungerer.

Scenario

Aweida framholder at hvis det tar lengre tid å få løslatt gislene, kan det være at noen gisler dør. Han ser for seg en situasjon der Israel trekker seg ut av Gaza for at gislene skal komme tilbake, og også løslater noen terrorister.

– Dersom Hamas så fortsetter å sende raketter mot Israel, må Israel gå fullt inn og gjøre slutt på Hamas, mener han.

Foruten Kåre Vigdel var Jon Olav Østhus og Bjarte Gudmestad arrangører av temamøtet. David Aweida besøkte også Tryggheim vidaregåande skule og Jærtun lutherske friskule under oppholdet sitt på Jæren.