Tag Archive for: Hamas

TEMAMØTE OM ISRAEL: Daniel Aweida er reservist og reiste fra Norge til Israel for å kjempe på Gazastripen. Han regner med å bli innkalt én gang til. FOTO: PETTER OLSEN

Norsk-israelsk soldat fylte bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Soldat Daniel Aweida tror Israel blir nødt til å gå inn i folketunge Rafah helt sør på Gazastripen for å ta et endelig oppgjør med terrororganisasjonen Hamas.

TIME: Norsk-israelske Daniel Aweida er stabssersjant i brigade 828 i infanteriet i de israelske forsvarsstyrkene (IDF). Torsdag kveld ble Frøyland forsamlingshus i Time fylt til trengsel av folk som ville høre om hans erfaringer og vurderinger. Han ble innkalt som reservist samme helg som krigen brøt ut, og han kjempet i tre uker i Gaza før han kom hjem til Norge igjen like før jul. Mer om det senere.

Daniel Aweida er født i 1995 på Hægeland i Vennesla kommune. Moren er norsk, og faren, Shmuel, er israelsk kristen araber. Faren var pastor i frikirken på Hægeland før familien i 1997 flyttet til Israel. Daniel har to søstre.

FULLSATT: Om lag 200 mennesker fylte Frøyland forsamlingshus for å lytte til Daniel Aweida. FOTO: PETTER OLSEN

Trakk seg ut

Sambåndet tar opp to ting med Daniel Aweida som ikke ble berørt i løpet av arrangementet.

– Natt til søndag 7. april trakk store deler av de israelske bakkestyrkene seg ut fra det sørlige Gaza. Hvorfor tror du de gjorde det?

– Det er det vanskelig å svare på. Men IDF har ikke tenkt å være på hvert sted hele tiden. Nå trakk de seg ut av Khan Younis. Men dersom de trenger å gjøre noe, kan de gå inn og gjøre akkurat det, og så trekke seg ut igjen.

Stabssersjanten sammenligner med situasjonen ved Al-Shifa-sykehuset i mars. Han sier at da Israel trakk seg ut av Gaza by, fra Nord-Gaza, kom Hamas-terrorister fram igjen fra skjulesteder, og IDF kunne ta dem blant annet i sykehuset. Ifølge IDF ble 200 terrorister drept og 500 arrestert under den operasjonen.

– Det kan være tankegangen med uttrekkingen fra Sør-Gaza, sier Aweida.

Rafah

– Tror du at IDF kommer til å gå inn i Rafah?

– Ja, det er fortsatt soldater igjen på Gazastripen, og jeg tror Israel må gå inn i Rafah. Det er stor sannsynlighet for at en god del av gislene er der, og det er det eneste stedet på Gazastripen de israelske soldatene ikke har vært, slik at Hamas fortsatt har full styrke der.

Aweida mener det bare er et spørsmål om tid før dette skjer, og at de aller fleste i Israel mener IDF skulle ha gjort det for lenge siden.

– At IDF ikke har gjort det ennå, kan ha å gjøre med at de ikke har funnet en løsning på hva de skal gjøre med alle flyktningene.

Det befinner seg over en million flyktninger i Rafah, og statsminister Benjamin Netanyahu har bedt IDF legge planer for evakuering.

SOLDAT: Daniel Aweida var inne i Gaza i om lag tre uker som reservist. FOTO: PRIVAT

Araber

Daniel Aweida begynte innlegget sitt med å fortelle om familien sin. I Israel i dag er det om lag to millioner arabere, de fleste muslimer, men også noen kristne. De fleste araberne er ikke «så veldig begeistret for Israel», som Aweida uttrykte det. Hans besteforeldre er født i Nablus-området på det som i dag kalles Vestbredden (Judea og Samaria). Bestefaren hans mistet foreldrene sine tidlig og vokste opp i et tysk barnehjem i Jerusalem.

– Han vokste opp der folk kaller seg palestinere, men han var glad i Israel. Der var fordi han var kristen, og fordi Israel er Guds folk, sa Aweida.

Da han kom hjem til Vennesla etter å ha vært på Gazastripen, fikk han noen reaksjoner.

Kristne motstandere

– Jeg bryr meg ikke om meldinger som kaller meg «barnemorder» og slike ting, men det var mer det at kristne er så imot Israel i denne krigen. Israel klarer seg fint uten dem, men det er mer for deres egen del. Det er kanskje noe de ikke helt har forstått ennå om Gud. De sier de tror på Gud, men tar den siden i krigen som er imot Gud, altså imot Israels folk, konstaterer Aweida.

Han skynder seg å presisere at man ikke trenger å være enig med alt staten Israel gjør av den grunn at Israel er Guds folk.

– Ikke alt Israel gjør er rett i Guds øyne. Men når det kommer en gruppe som Hamas, som sier de vil utslette hele israelsfolket og at landet skal være jødefritt – og noen kristne tar deres side – da går de imot Guds folk. Er det ikke en bedre idé å være på det andre laget, spør Aweida retorisk.

ELIASKIRKEN: Daniel Aweidas far, Shmuel eller Samuel på norsk, er pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Bildet er fra 2015. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Menighet

Etter at familien reiste til Israel i 1997, ble faren pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Sambåndet skrev om menigheten i nr. 07/15, som inneholdt en rekke reportasjer fra Israel. Etter krigsutbruddet 7. oktober i fjor startet menigheten et arbeid som hjelper soldater eller deres familier. Kollekten som ble samlet inn på Frøyland torsdag kveld, går til dette arbeidet.

– Ikke minst går pengene til å hjelpe de over 120.000 flyktningene som finnes i Israel akkurat nå, som måtte flykte enten fra kibbutzene eller byene rundt Gazastgripen eller fra over 40 landsbyer og kibbutzer i Nord-Israel, forklarte Aweida.

Militæret

Daniel vokste opp i et vanlig hjem og har gått på jødisk skole i Haifa. Som halvt araber har han ikke verneplikt i Israel, men det var naturlig for ham å gå inn i militæret sammen med vennene. Han ønsket å beskytte landet sitt og bostedet sitt.

Daniel kom til Norge i 2019 og giftet seg med Vennesla-jenta Charlotte. De har nå to små barn og er aktive i Filadelfia Vennesla. Han gjorde det tidlig klart for kona at han kom til å reise til Israel dersom han ble kalt inn som reservist.

Innkalt

Dan han våknet lørdag morgen 7. oktober i fjor ble han fort klar over hva som var i ferd med å utvikle seg i Israel. På nyhetene så han hvordan antall drepte stadig økte fra det første antallet på 22. Han forsto at han kunne ble innkalt.

– Men uka før klarte jeg å miste telefonen da jeg var på jakt, så jeg hadde ikke det israelske Sim-kortet, forteller Aweida.

Dagen etter fikk faren i Haifa tak i et nytt Sim-kort med samme telefonnummer, og da det ble satt inn i en telefon, kom innkallingen inn. Til sammen ble nesten 300.000 innkalt.

– Da var det bare å lete etter første flyavgang, fortalte Aweida, som reiste allerede mandag 9. oktober.

Familie

De første dagene etter at han kom til Israel, var det fortsatt terrorister i landet. Daniel og andre ble sendt til kibbutzen Zikim i Negev for å ta seg av disse. Deretter reiste de til basen for å øve på det oppdraget de hadde fått på Gazastripen. Etter noen uker startet bakkeinvasjonen.

– Alle lurer på hvordan jeg kunne reise fra kona og døtrene mine. Men alle som var med meg, hadde familie. Om de ikke hadde barn selv, var de sønn av noen. Alle er i samme situasjon. I Israel er det slik at når det blir krig, er det frisøren, advokaten eller legen din som kriger. Så alle de som sier at Israel har interesse av krig, tar feil. Det er vanlige folk som går ut i krig, og det er ikke noe som noen ønsker, påpeker Aweida.

Krigens regler

Han forteller om en episode som gjorde inntrykk på ham. De hadde fått i oppdrag å følge med på en skole drevet av FN-organisasjonen UNRWA. De visste at Hamas brukte den som en base. Men siden IDF også visste at det var sivile der, kunne de bare skyte på folk som hadde våpen eller uniform. Den norsk-israelske soldaten legger til at dersom de står overfor en Hamas-base der de ikke vet om det er sivile til stede, kan området bombes selv om det skulle bli sivile tap.

Les mer: Begår Israel krigsforbrytelser? 

– Men i IDF er det viktigere å prøve å spare sivile liv og heller øke risikoen for soldaters liv, sa Aweida.

Barn som skjold

En dag var Daniel på post sammen med en skarpskytter. De så en mann i uniform inne i skolebygningen, og skarpskytteren skjøt ham gjennom et vindu. To–tre minutter etterpå så de en annen uniformert person med våpen på ryggen. Han hadde med seg tre barn i sju–niårsalderen og satte dem foran vinduet og fjernet personen som hadde blitt skutt.

– Jeg ble ikke overrasket. Det er noe jeg alltid har visst at Hamas bruker sivile som menneskelige skjold. Også når de bruker skolen som en base, bruker de menneskelige skjold. Og dersom de skyter raketter fra boligfelt, og Israel angriper det, kan det selvfølgelig bli sivile dødsfall.

Til slutt klarte Aweida og medsoldatene hans å få ut 200 sivile fra skolen som var blitt holdt som gisler av om lag 20 Hamas-folk. Derfor mener Aweida at krig mot Hamas ikke bare er for Israels del, men også for folket som bor på Gazastripen. Hamas overtok styringen på Gazastripen i 2007.

Støtter

– Folket har lidt hver dag i 19 år. Alle burde være med og støtte en krig som vil utslette Hamas, krigen er ikke mot palestinerne, understreket Aweida.

Samtidig, fortsetter Daniel Aweida, var det flere sivile om sluttet seg til da Hamas-terroristene gikk inn i Israel 7. oktober, og som deltok i de barbariske handlingene. Med andre ord er det ikke alle sivile som er uskyldige.

– På Vestbredden var det over 80 prosent som støttet det som skjedde 7. oktober, og Mahmoud Abbas går ikke til valg på Vestbredden fordi han vet han vil tape for Hamas, framholdt Aweida.

Abbas har sittet på overtid som president for de palestinske selvstyremyndighetene siden 2009.

Opplæring

Daniel Aweida tror palestinaaraberes holdning handler om noe som er «inni folk», som han uttrykker det. En av tingene som påvirker mest, er at palestinerne fra barnehagealder av blir opplært til å hate jødene, og at de får høre at sionistene vil drepe dem.

– På skolene lærer de om terrorister som helter. Det er ikke rart at det er så vanskelig å finne ut hvem som ikke er alliert med Hamas. Det gjør krigen enda mer komplisert.

Sivile

Han viser til et eksempel der Israel i februar reddet to israelske gisler i Rafah som ble holdt hos en vanlig familie. Soldatene måtte drepe noen for å få gislene ut.

– Så det er mange spørsmål om hvem som er uskyldig, og det gjør krigen mer komplisert. Men det som er viktig å vite, er at soldater i IDF fra førstegangstjenesten av blir opplært til at det er feil å drepe sivile, og at vi skal gjøre alt for å unngå det.

Israel, fortsetter Aweida, gjør også mye for å spare sivile. Han nevner 79.000 evakueringssamtaler per telefon, 15 millioner innspilte anrop, 7,2 millioner flyers og 13,7 millioner evakueringsmeldinger. Dette gjelder altså før IDF angriper et sted.

Får skyld

– Israel bruker mye penger og tid for å spare sivile. Det er helt motsatt av det vi hører i mediene, og mange har lært seg å være litt skeptisk til det man hører, konstaterer han.

Aweida viser til et eksempel der det ble hevdet at Israel hadde drept over hundre sivile i forbindelse med en nødhjelpstransport på Gazastripen i februar. Men ikke lenger etter kom videoene som beviste at soldatene bare hadde skutt i lufta.

– Det finnes mange eksempler fra tidligere om at jødene alltid fikk skylda. Verden har ikke endret seg så mye. Det er 80 år siden Norge sendte jødene ut. Vi ønsker å tro at vi ikke er der lenger, men dessverre er vi der fortsatt. Hatet er ikke bare det å være uenige med det Israel gjør, men det er antisemittisme. Det hatet som er mot jøder i dag, er åndskamp.

Andre kriger

Aweida mener det som skjer på Gazastripen, blekner sammenlignet med andre kriger, som i Etiopia, Nigeria og Jemen.

– Ingen andre i verden tar så mye hensyn som IDF. Hva gjorde ikke Nato og USA mot IS og andre? Antall uskyldige drepte er lavere i Gaza enn i andre kriger. Men verden bryr seg ikke om det, bare om det som skjer i Gaza. Da må det være fordi Israel er Guds folk, og at verden angriper Gud på den måten.

Soldaten mener at 30 prosent av rakettene som Hamas sender mot Israel, lander på eget folk, men at det er Israel som får skylden for de som blir drept av disse rakettene.

– Dersom Norge og andre land slutter med å rettferdiggjøre det Hamas gjør, vil det også være til fordel for palestinerne. De kommer bare til å måtte lide enda mer hvis israel ikke får lov til å fjerne Hamas.

ARRANGØR: Kåre Vigdel er en av tre privatpersoner som sto bak temamøtet med Daniel Aweida. FOTO: PETTER OLSEN

Tostatsløsning

Kåre Vigdel, en av de tre privatpersonene som sto bak arrangementet på Frøyland, spør hva Daniel Aweida tenker om den såkalte tostatsløsningen. Norsk-israeleren viser til at Israel klarer å stoppe hundrevis av terroraksjoner hvert år fra Vestbredden fordi de har en viss kontroll der og kan gå inn og arrestere folk.

– Med en totstatsløsning kommer Israel til å miste den kontrollen. Og fra Vestbredden kan terrorister komme helt til sjøen og til steder der det bor flest folk. Da blir det som skjedde 7. oktober, ingenting, advarer Aweida.

Han viser til at Hamas og andre gjennom sine logoer viser at de ikke har plass til jøder og Israel. Det handler om «fra elven til havet».

– Det er ikke tvil om hva målet deres er. Det er å ta hele landet og utrydde jødene. Hvis Israel tvinges til en totstatsløsning, blir det katastrofalt. Det er det verste som kan skje både for Israel og palestinerne. Flere og flere israelere som trodde man kunne leve sammen, har endret mening.

Les mer: To stater er ingen løsning.

Folkemord

Vigdel tar også opp anklagene mot Israel om at landet begår folkemord på palestinerne. Ifølge Hamas er over 30.000 drept i krigen.

Aweida påpeker at det samtidig sies at Israel har sluppet nesten 30.000 bomber over Gazastripen.

– Man skulle tro at 30.000 bomber ville ha drept flere enn én hver. I så fall er Israel dårlige til å begå folkemord.

Hvis Israel vil, fortsetter stabssersjanten, kan landet utslette Gaza på en uke.

– Men vi er ikke slik, vi gjør ikke det. Det holder kanskje ikke i en rettssal, men det er utenkelig for oss å skyte noen for moro skyld.

Gislene

Den norsk-israelske soldaten får også spørsmål om hvordan han tror det går med de 133 gjenværende gislene fra Israel.

– Hvis Israel vet noe om gislene, er ikke det noe som kommer ut. Myndighetene holder det hemmelig til de har fått dem ut. De to gislene Israel klarte å redde, hadde de visst om i flere uker, men de måtte samle informasjon først. Vanlige folk vet veldig lite om situasjonen til gislene.

I forrige uke, forteller Aweida, klarte Israel å få informasjon om hvor det ene gisselet kunne ha blitt begravd.

– Så da var det en stor operasjon. Soldatene gravde helt til de fant en av gislene som ble drept i fangenskap. Det var gissel nummer 134.

Netanyahu

Så kommer spørsmålet om hva den unge soldaten tror kommer til å skje med statsminister Benjamin Netanyahu,

– Der kom det, innleder han svaret med et smil og fortsetter:

– Jeg tror ikke han hadde blitt gjenvalgt nå. Det var mange demonstrasjoner før krigen som handlet om justisreformen. Da var jeg usikker på mulighetene hans i et valg. Men med tanke på det som skjedde 7. oktober, må noen ta ansvar når det skjedde på deres vakt, uansett om det er hans feil eller ikke.

Daniel Aweida viser i tillegg til demonstrasjonene i Israel nå om at statsministeren må stille mindre omfattende krav for å få gislene tilbake. Soldaten Gilad Shalit ble tatt som gissel av Hamas i 2006 og var i fangenskap på Gazastripen til han i 2011 ble utvekslet mot 1000 palestinaarabiske fanger.

– Flere av disse har drept igjen. Det kan sette flere liv i fare ved å løslate en terrorist. Hvor sterk du viser deg å være, har noe å si. Det er ikke alltid sunn fornuft fungerer, men det er ofte makt fungerer.

UTGANG: Medarrangør Jon Olav Østhus orienterte om arbeidet til organisasjonen Ebenezer Operation Exodus, som hjelper jøder med å vende hjem til Israel. FOTO: PETTER OLSEN

Scenario

Aweida framholder at hvis det tar lengre tid å få løslatt gislene, kan det være at noen gisler dør. Han ser for seg en situasjon der Israel trekker seg ut av Gaza for at gislene skal komme tilbake, og også løslater noen terrorister.

– Dersom Hamas så fortsetter å sende raketter mot Israel, må Israel gå fullt inn og gjøre slutt på Hamas, mener han.

Foruten Kåre Vigdel var Jon Olav Østhus og Bjarte Gudmestad arrangører av temamøtet. David Aweida besøkte også Tryggheim vidaregåande skule og Jærtun lutherske friskule under oppholdet sitt på Jæren.

VÆPNET KONFLIKT: Genevekonvensjonene er en del av krigens folkerett. Bildet viser det originale dokumentet av den første Genèvekonvensjonen, fra 1864. FOTO: KEVIN QUINN/WIKIMEDIA COMMONS

Begår Israel krigsforbrytelser?

/1 Comment/i , /av

ANALYSE Antallet døde mennesker på Gazastripen er ikke det som forteller oss om Israel bryter krigens folkerett.

Denne artikkelen er ikke et forsøk på å si at Israel er perfekt i sin krigføring. Angrepet mandag 1. april som drepte sju nødhjelpsarbeidere – noe Israel har erkjent som en feil og beklaget – er ett eksempel på at Israel ikke er feilfrie.

Dødstall

Men hvordan er det store bildet? I den til nå halvårige forsvarskrigen mot terrororganisasjonen Hamas beskyldes staten Israel for å begå krigsforbrytelser og endog folkemord mot den palestinaarabiske befolkningen. I krigen som Hamas startet 7. oktober i fjor, er det – ifølge Hamas-kontrollerte helsemyndigheter – flere enn 30.000 drepte på Gazastripen. Dette er hjerteskjærende, men det er viktig å legge til at Hamas ikke skiller mellom stridende og ikke-stridende i disse tallene.

Amerikanske David French, som er spaltist i New York Times, høyesterettsadvokat og krigsveteran fra blant annet Irak, er usikker på om vi vil få et nøyaktig tall på forholdet mellom sivile og krigere blant de døde.

– Den dag i dag krangler man om denne fordelingen i slaget om Mosul i 2017, framholder han.

Krigens folkerett

Men er det tragiske dødstallet i seg selv nok til å slå fast at Israel begår krigsforbrytelser? French mener spørsmålet må besvares med «nei».

– Mange ser på ethvert sivilt dødsfall som bevis på krigsforbrytelse, men slik fungerer det ikke, sier han i podkasten The Bulletin fra Christianity Today.

Det finnes nemlig regler som gjelder for hvordan parter skal opptre i krig. Etter disse er det lettest å slå fast at det tvert imot er Hamas som overtrer reglene for væpnet konflikt, uavhengig av at færre israelske liv har gått tapt enn palestinaarabiske.

Rett til og i krig

Krigens folkerett, eller reglene for væpnet konflikt, bygger på to konsepter. Det første er, på latin, «jus ad bellum», som betyr «rett til krig». Det handler om hva som er en juridisk berettigelse for krig. Etter internasjonale traktater har man blant annet ikke rett til å gå til krig i den hensikt å erobre land. Eksempelvis var det russiske angrepet på Ukraina i 2014 og 2022 dermed en krigsforbrytelse i seg selv. Derimot har man en rett til å forsvare seg dersom man angripes.

Det andre konseptet uttrykkes på latin som «jus in bello», som betyr «rett i krig». Det handler om hvordan de stridene partene oppfører seg under krigen eller den væpnede konflikten. Her er det fem prinsipper som gjelder:

  • Militær nødvendighet
  • Ingen onde midler (å være human eller menneskelig)
  • Rettferdig behandling (å opptre med ære)
  • Distinksjon (å skjelne)
  • Proporsjonalitet (forholdsmessighet).

Militær nødvendighet er det mest selvforklarende prinsippet. Man kan bare angripe mål og personer som er nødvendige for å oppnå det militære målet. Trenger man eksempelvis å ødelegge én bro over en elv, kan man ikke ødelegge alle broene.

At man ikke skal bruke onde midler betyr at det ikke er lov å forårsake unødig lidelse. Eksempelvis blir såkalte hulpunkt-kuler ikke brukt av det militære, fordi de forårsaker fryktelige tilleggsskader.

Rettferdig behandling handler om å utvise en grunnleggende gjensidig respekt og rettferdighetstanke, så som å kunne fjerne sårede og døde fra slagmarken og kommunikasjon rundt fangeutveksling.

Distinksjon er kanskje det viktigste konseptet. Alle parter skal skjelne mellom stridende og ikke-stridende og mellom militære og sivile mål. Man må også skille ut seg selv. Det betyr å bære uniform og å bruke merkede fly og kjøretøy slik at motparten vet at man angriper et militært mål. Dersom stridende gjemmer seg mellom sivile eller ikke bærer uniform, bryter man dette prinsippet. Det samme gjelder dersom man ikke bærer våpen åpent.

Misforstås

Prinsippet om proporsjonalitet mener French i stor grad blir misforstått. Prinsippet handler om at du ikke skal bruke mer makt enn det som er nødvendig for å møte den militære trusselen.

Men dersom du blir angrepet fra en bygning, kan du i de fleste tilfeller – avhengig av størrelsen på bygningen og nærværet av sivile – respondere med å ødelegge bygningen. Du trenger ikke å svare med nøyaktig samme våpen som du angripes med. Om du angripes av en rifle, kan du respondere med et rakettvåpen, men likevel ikke noe ut over å møte den aktuelle trusselen.

Noen mener at dersom du har mistet ti soldater og dreper hundre av fienden, er det ikke proporsjonalt. Men det er ikke slik prinsippet skal forstås, fastslår David French. Faktisk vil det være et mål å påføre fienden uproporsjonale tap.

Brudd

Krigens folkerett fungerer ikke dersom det ikke er straff for å bryte den. Dersom motparten ustraffet kan bryte reglene for væpnet konflikt, mens du selv må overholde reglene, blir presset umulig å bære og kan representere en alvorlig trussel.

Måten man forholder seg til at det er en part som ikke følger reglene, er ifølge French å sørge for at den lovstridige parten må bære det juridiske og moralske ansvar for konsekvensene av å ikke følge krigens folkerett.

– Dersom man eksempelvis hører at Israel bombet en bygning, og at det var ni sivile der som ble drept, er manges første tanke at «det er Israels feil» at ni sivile ble drept. Men dersom man kjenner reglene for væpnet konflikt, vil responsen tvert imot være at det er Hamas’ ansvar, sier French.

Målstyring

Unntaket er dersom det kan føres sikre bevis for at Israel så bort fra prosedyrer for å peke ut militære mål eller opptrådte uforsvarlig. Slike prosedyrer er svært viktige med tanke på å avgjøre om en part begår brudd på reglene for væpnet konflikt. Når Hamas har sendt tusenvis av ikke-styrbare rakettvåpen mot sivile områder i Israel, er hver oppskytning en krigsforbrytelse, ifølge French.

– Hver gang man ser opptellingene av drepte på Gazastripen, og det mangler bevis for at Israel har opptrådt uforsvarlig i sin måte å peke ut mål på, er alle disse falne Hamas’ juridiske og moralske ansvar. De startet en angrepskrig mot Israel i strid med krigens folkerett, og de bryter alle fem prinsippene om hvordan man opptrer i en væpnet konflikt, framholder French.

SYKEHUS: Ifølge den israelske hæren (IDF) ble 200 terrorister drept og 500 arrestert under operasjonen mot Al-Shifa sykehuset på Gazastripen. Bildet er fra 30. mars i år. FOTO: IDF SPOKEPERSON UNIT/WIKIMEDIA COMMONS

Beskyttede objekter

Men hva med israelske angrep på eksempelvis sykehus, skoler og moskeer? Er ikke det klare brudd på krigens folkerett? French påpeker at Hamas bruker det som kalles «beskyttede objekter», slik som kirker, skoler, moskeer og sykehus, i militær hensikt. Ifølge advokaten og krigsveteranen lagrer terrororganisasjonen våpen i sykehus, plasserer kommandosentre i moskeer og skyter mot israelske mål fra kirker og sykehus.

– Når du bruker et beskyttet sted i militær hensikt, blir stedet et militært mål. Reglene for væpnet konflikt er designet slik at man ikke skal gi fordeler til en part som ikke følger dem, påpeker French.

Sykehus

Dersom Hamas plasserer våpen i sykehus for å beskytte dem fra luftangrep, stilles det fremdeles krav til Israel om skjelning og proporsjonalitet dersom det skal gjennomføres angrep mot sykehuset. Israel må med andre ord føle seg rimelig sikker på at det er våpen i sykehuset for å kunne angripe det.

– Dersom Israel vet at det er én Hamas-kommandør i et sykehus og tusen sivile, vil proporsjonalitet tilsi at man kan gå etter kommandøren, men ikke legge hele bygningen i grus over tusen mennesker. Selv om det ikke fjerner alle krav, gjør det sykehuset til et militært mål, utdyper French.

Dynamikk

Advokaten viser her til egen erfaring som soldat i Irak. Der forsterket betong gjorde det umulig å se fra lufta om det var våpen i en bygning, økte de amerikanske soldatene sin «toleranse for tap av egne liv» ved å gå inn i byer og landsbyer til fots. Det var en måte å følge reglene for væpnet konflikt på.

Advokaten mener det finnes en dynamikk i Hamas’ krigføring. Terrororganisasjonen bruker den død og ødeleggelse som følger av dens egne brudd på krigens folkerett, til å forsøke å plassere Israel i en vanskelig posisjon. – Israel kan unnlate å forsvare seg selv fordi man skaper internasjonale protester som et resultat av sivile dødsfall som egentlig er Hamas’ feil, resonnerer French.

Argumenter

Noen vil argumentere for at israelske bosettere er legitime militære mål, eller at det faktum at Israel har verneplikt gjør at innbyggerne egentlig ikke er sivile. Noen vil også si at marginaliserte folk har en rett til motstand som unntar dem fra reglene for væpnet konflikt. David French avviser dette blankt og mener at de som argumenterer slik, ikke vet hva de snakker om med tanke på krigens folkerett.

Andre hevder at Israel har brutt internasjonal lov gjennom bosettingene på Vestbredden (Judea og Samaria), at Israel har gjort Gazastripen til et friluftsfengsel på grunn av blokaden (som er ment å stoppe innføring av materiell som kan brukes til våpen). Med andre ord at Israel har skapt forholdene som terroristene kan blomstre under. Advokat David French mener disse argumentene er mer rasjonelle, men at de likevel ikke berettiger det Hamas gjør.

Uavhengighetskrig?

For har en palestinaaraber som bor i territoriene (Vestbredden og Gazastripen), rett etter krigens folkerett til å gjøre væpnet mostand eksempelvis for å initiere en uavhengighetskrig? Nei, mener French, som viser til at Gazastripen ikke er okkupert av Israel, og at en økonomisk blokade ikke legitimere en krig. Og selv om palestinaaraberne hadde en slik rett til væpnet motstand, måtte man fremdeles ha fulgt krigens folkerett.

Derimot finnes det andre områder og konflikter der retten til partisan- eller geriljakrig er til stede. Han nevner regionen Donbas i Ukraina som eksempel, der en part – Russland – har brutt krigens folkerett ved å initiere en aggressiv krig.

– Det som gjør Vestbredden forskjellig fra Donbas, er at statusen til Vestbredden aldri er blitt etablert under internasjonal lov. I 1947, da delingsplanen til FN kom, okkuperte Egypt Gazastripen, mens Jordan okkuperte Vestbredden. Det eksisterte heller ikke da noe Palestina, påpeker French.

Situasjonen kompliseres, ifølge advokaten, av den svært dårlige måten de arabiske nasjonene har behandlet palestinaaraberne på. – Men de slipper unna uten en skramme i folkeopinionen, som kun fokuserer på Israel, framholder French.

al-Qaida og IS

Representerer bestialitetene som Hamas utførte 7. oktober, noe nytt? Nei, svarer David French, som mener de kan sammenlignes med handlingene til al-Qaida i 2007 og IS i 2014.

– Det var verdensvid enighet om at IS ikke kunne tillates å kontrollere nordre deler av Irak og nordre Syria. Det som er interessant for meg, er hvorfor noen mennesker har et annet syn på Hamas enn på al-Qaida og IS. Hvorfor holder man Israel til en standard som man ikke gjorde overfor USA, Storbritannia og Frankrike i krigen mot IS, spør French.

Antisemittisme

Den amerikanske advokaten mener deler av forklaringen rett og slett er antisemittisme. – Dersom du behandler Israel ulikt og verre enn du gjør et annet land, er det en indikator på antisemittisme. Og å behandle jøder som et annerledes folk som er underlagt alt fra trusler og skremsler til en konspiratorisk tenkning om at de kontrollerer verden – eller som ikke har retten til å forsvare seg selv – er det antisemittisme, fastslår French.

David French viser til at hensikten med å etablere staten Israel i 1948 var å gi det jødiske folket et hjem. – Men det er ikke et hjem dersom det ikke er trygt. Derfor representerer angrepet fra Hamas en eksistensiell trussel, konstaterer French.

Dersom man regner antallet på 1200 drepte israelere 7. oktober om til amerikanske tall, blir det ca. 40.000 massakrerte på én morgen.

– Dersom vår regjering ikke kunne beskytte oss mot det og avskrekke fra at det skjer igjen, ville vi ha sagt at regjeringen har brutt sin plikt overfor oss, fastslår David French.

Tidligere kommentarer/analyser etter krigsutbruddet 7. oktober 2023:

Arabiske land må åpne grensene (12.02.24)

Samme gamle lekse mens palestinaarabere dør (15.01.24)

To stater er ingen løsning (18.11.23)

Hamas’ dager er talte (10.10.23)

Nå må israelerne samle seg (07.10.23)

GAZASTRIPEN: Det er ikke første gang Rafah rammes av krigshandlinger. Bildet er fra krigen i 2008/2009, da Israel besvarte rakettbeskytning fra Hamas. KILDE: ISM Palesine/Flickr/Wikimedia Commons

Arabiske land må åpne grensene

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Den palestina-arabiske sivilbefolkningen må få flykte ut av Gazastripen, og FN må ta Israel på alvor og hjelpe til. I motsatt fall vil det internasjonale samfunnet ha blod på hendene.

Bassel Matar, en internt fordrevet i Rafah helt sør på Gazastripen, sa det slik i en reportasje på NRK Dagsrevyen lørdag 10. februar: «Folk er i villrede nå. Det fins ingen trygge steder lenger, og ingen vet hva fremtiden vil bringe. Kan folk vende tilbake til hjemmene sine? Kan de dra til andre områder? Vil grensene åpnes slik at de kan komme seg ut av Gaza?»

Matar treffer spikeren  på hodet med det siste spørsmålet sitt. For mens Israel utkjemper sin nødvendige forsvarskrig mot terrororganisasjonen Hamas, lider den palestina-arabiske sivilbefolkningen. Verken de arabiske landene i nærheten av Gazastripen, eller andre land for den del, vil ta imot dem. Tvert i mot skjerper Egypt, som styrte Gazastripen fram til 1967, grensen.

Hjerteløs politikk

Millioner av mennesker har flyktet ut av Ukraina og til andre land som følge av Russlands fullskala invasjon. Ingen har snakket om «deportasjon» eller «etnisk rensing» av den grunn. Men på Gazastripen overstyrer politikk hensynet til menneskeliv.

På Gazastripen overstyrer politikk hensynet til menneskeliv.

«Det er klart at livsbetingelsene blir så vanskelige at etter hvert kan folk begynne å flytte på egen hånd, og da er det jo ikke lenger nødvendigvis et palestinsk område», har Norges utenriksminister, Espen Barth Eide (Ap), fått seg til å si. Det er altså bedre at palestina-arabere dør på politisk rett sted, enn at de får leve et annet sted.

Kartet er fra 2009. KILDE: Lencer/Wikimedia Commons

Tidligere Dagen-redaktør Odd Sverre Hove påpeker på sin Facebook-profil at Israel i fire måneder har bedt sivilbefolkningen om å søke tilflukt i den humanitære sikkerhetssonen ved kystbyen Al Mawasi, rett vest for Khan Younis (se kart). Men 1,1 millioner har i stedet samlet seg i Hamas-bastionen Rafah. Det passer mye bedre for de feige terroristene å ha dem der, som menneskelige skjold.

Det passer mye bedre for de feige terroristene å ha dem der, som menneskelige skjold.

Evakuering

Sist fredag ga statsminister Benjamin Netanyahu militærledelsen beskjed om å legge fram en plan for evakuering av sivilbefolkningen og ødeleggelse av Hamas-bataljonene som befinner seg i Rafah. Det fordrer en bakkeinvasjon av byen, og Israel ønsker å evakuere sivilbefolkningen før dette skjer.

I forrige uke sa Netanyahu også at krigen kan være vunnet og over i løpet av noen måneder.

Mandag 12. februar ba en talsperson for israelske myndigheter FN om hjelp til å evakuere sivile fra området. «Vi oppfordrer FN til å samarbeide. Ikke si at det ikke kan gjøres. Samarbeid med oss for å finne en måte, sa Eylon Levi.

Nå er det på tide at arabiske land i nærområdene og verden for øvrig, lytter.

Grensene

Men FN har sagt nei før. Allerede 13. oktober la Etterretningsdepartementet i Israel fram et dokument om hvordan sivilbefolkningen kunne evakueres til teltbyer i egyptiske Sinai, et forslag som har likheter med et utspill fra den egyptiske presidenten i 2014. Men det israelske initiativet ble blankt avvist og møtt med fordømmelse av vestlige land. Igjen: I Midtøsten er politikk og semantikk viktigere for det internasjonale samfunnet enn menneskeliv.

Nå er det på tide at arabiske land i nærområdene og verden for øvrig, lytter til spørsmålet fra Bassel Matar fra innsiden av Gazastripen: Vil grensene åpnes slik at vi kan komme oss ut?

OSLO: Markeringen fant sted på Eidsvolls plass foran Stortinget. Bildet er tatt to uker tidligere. FOTO: PETTER OLSEN

Markerte mot «global bølge av antisemittisme»

/0 Kommentarer/i , /av

Kirker og kristne organisasjoner gjennomførte 3. februar en solidaritetsmarkering utenfor Stortinget med det jødiske folk og Israel. "Som kristne opplever vi et særlig ansvar for å stå opp for vårt jødiske søskenfolk," heter det i en fellesuttalelse som blant andre ImF står bak.

Publisert lørdag 03. februar 2024 kl. 10.00.

Markeringen fant sted på Eidsvolls plass, som regnes som en av landets viktigste arenaer for folks ytringsfrihet og engasjement. Ifølge Stortingets nettsted gjennomføres det årlig over 700 politiske, religiøse eller humanitære markeringer her.

Den Norske Israelsmisjon (DNI) og Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) står som arrangører av markeringen.

Bekymring

– De siste månedene har vi hatt mange gripende samtaler med norske jøder, og deres historier har vært tankevekkende. De deler en felles bekymring: «Hvem står egentlig opp for oss?», skriver DNI på sin hjemmeside.

Den direkte bakgrunnen for markeringen er det som skjedde lørdag 7. oktober i fjor, da Israel ble angrepet av terrorister. Hendelsen beskrives som den største massakren av jøder siden Holocaust.

«Global bølge av antisemittisme»

– I kjølvannet av massakren har verden blitt vitne til en global bølge av antisemittisme. Som kirke står vi sammen med det jødiske folk. 3. februar inviterer derfor en rekke kirker og kristne organisasjoner til markering for å vise at det skal være trygt å være jøde. Disse organisasjonene og kirkesamfunnene vil også komme med en fellesuttalelse 3. februar, skriver DNI videre.

Her er uttalelsen i sin helhet:

«Fellesuttalelse til støtte og omsorg for det jødiske folk

 

Vi er rystet over angrepet på Israel 7. oktober, og det er med stor sorg at vi er vitne til den pågående krigen og den globale økningen i antisemittisme og hat mot jøder. Som kristne opplever vi et særlig ansvar for å stå opp for vårt jødiske søskenfolk, ikke minst fordi kirkens historie er fylt med antijødiske holdninger og hendelser. Vi kan ikke være tause i møte med denne virkeligheten.

  1. Vi tror at ethvert menneske, uavhengig av etnisitet og religion, er skapt i Guds bilde og har et unikt og ukrenkelig menneskeverd. Dette gjelder alle mennesker, også̊ i Israel og på̊ Gaza. Lidelsene som har rammet sivilbefolkningen, er fryktelige og angår oss alle.

 

  1. Vi finner det uakseptabelt at jøder som er bosatt i Norge, opplever økt trakassering og frykt. Vi må̊ aldri glemme den urett som kirken og kristne har påført jøder gjennom nærmere 2000 år. Gjennom vår historie har det jødiske folk blitt forfulgt, fordrevet og blitt forsøkt utslettet. I dag er vi igjen vitner til at antisemittismen gir seg til kjenne.

 

  1. I vårt samfunn trenger vi å ta et fornyet oppgjør med antisemittiske holdninger, fordommer og likegyldighet til hvordan jøder omtales i vår kultur. I 2012 reagerte Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) på de sterke antiisraelske holdningene i det norske samfunnet. Dette kommer også frem i omtalen av konflikten mellom Israel og Hamas i 2023.

 

  1. Antisemittisme er et viktig element i krigen mellom Israel og Hamas. Hamas sine uttalelser om at de ønsker å gjenta 7. oktober igjen og igjen til Israel ikke eksisterer lengre, viser Hamas sitt grunnleggende antisemittiske tankegods, slik det også̊ kommer til uttrykk i deres chartre fra 1988 og 2017. Vi tar sterkt avstand fra slike uttalelser. Det antisemittiske elementet i krigen og konflikten mellom Israel og Hamas, kan ikke overses og må ikke glemmes.

 

  1. Vårt fokus på tiltagende antisemittisme betyr ikke at vi glemmer eller overser lidelsen til befolkningen i Gaza og palestinernes kår. Men Hamas sin massakre og angrep mot Israel går hånd i hånd med deres terrorregime overfor egen befolkning. Palestinerne behøver også støtte og hjelp for en bedre og trygg fremtid.

 

  1. Vårt samfunn har et ansvar for å avdekke og bekjempe antisemittisme. Flere rapporter har pekt på at det i vårt norske samfunn finnes antisemittiske holdninger som kommer til uttrykk i omtalen av Israel- og Palestinakonflikten. Vi savner at denne problematikken kommer tydelig frem i norsk mediedekning, og oppfordrer norske redaksjoner til i større grad å løfte frem jødiske og israelske erfaringer og perspektiver.

 

  • Vi oppfordrer til bønn om fred for alle berørte parter i Israel, i Gaza, på Vestbredden og i Midtøsten for øvrig.
  • Vi oppfordrer til engasjement og støttemarkeringer.
  • Vi oppfordrer alle til å avstå fra å demonisere meningsmotstandere, men heller å snakke sammen om det vanskelige med de ulike perspektivene vi bærer.
  • Vi oppfordrer alle til å vise at det skal være trygt å være jøde i vårt land.»

Disse står bak uttalelsen:

  • Pinsebevegelsen
  • Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
  • Frikirken
  • Misjonssambandet
  • Indremisjonsforbundet
  • Ungdom i Oppdrag
  • Normisjon
  • Misjonskirken
  • Den nordisk-katolske kirke
  • Den Norske Israelsmisjon
  • Kvinner i Nettverk
  • Jesuskvinner
  • Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem
  • Ordet og Israel
  • Daniel Sæbjørnsen
  • Mgr. Bernt Eidsvig Can.Reg. (biskop i Oslo katolske bispedømme)
  • Mgr. Erik Varden OCSO (biskop av Trondheim katolske stift og apostolisk administrator av Tromsø katolske stift)
  • Ole Christian Kvarme (biskop emeritus i Den norske kirke)

HAMAS: Osama Hamdan fotografert i Libanon i 2009. FOTO: Sebastian Baryli/WIKIMEDIA COMMONS

To stater er ingen løsning

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Hvem er det egentlig som vil ha en tostatsløsning mellom Israel og palestinaaraberne? I alle fall ikke Hamas.

75 år etter at staten Israel ble gjenopprettet snakker Norge og mange andre land fortsatt om to stater som løsning på konflikten i Midtøsten. Palestinaarabernes stat er i hovedsak tenkt å bestå av området som kalles Vestbredden – vest for Jordaneleven – og Gazastripen.

Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, anklages for å ødelegge for dette på grunn av de jødiske bosettingene i det som historisk er de jødiske kjerneområdene Judea og Samaria. Dette til tross for at bosettingene ligger i det området (C) som etter Oslo-avtalen skulle være under israelsk kontroll.

Intervju

På Dagsrevyen på NRK1 torsdag 16. november kunne vi lytte til et intervju med terrorbevegelsen Hamas’ internasjonale talsmann, Osama Hamdan, som også er medlem av politbyrået til den islamistiske bevegelsen. Intervjuer var NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal. Jeg vil gi Wolasmal ros for at han uredd stilte kritiske spørsmål og flere ganger avslørte Hamas-toppen som en løgner.

Jeg vil gi Wolasmal ros for at han stilte kritiske spørsmål og flere ganger avslørte Hamas-toppen som en løgner.

Mye kunne vært sagt om det som kom fram, men den kanskje mest interessante delen kommer på slutten. Her er de transkriberte utgavene (se lenken over) som NRK har publisert av intervjuet, ufullstendige.

Charter

– Ifølge Israel vil Hamas fjerne Israel fra verdenskartet. Mener dere fremdeles det, spør Yama Wolasmal.

Osama Hamdan innleder svaret med å si at israelere prøver å fjerne palestinaaraberne, og at Israel sier at palestinaaraberne ønsker å fjerne dem.

Wolasmal viser så til Hamas’ charter eller program. Hamdan slutter seg til NRK-journalistens ordbruk om at Hamas i det reviderte programmet fra 2017 tar til orde for å «dismantle» – plukke fra hverandre – den israelske staten. Hamdan mener dette er noe annet enn å utslette Israel.

Det som ikke blir nevnt, er at også det reviderte Hamas-charteret definerer Palestina geografisk på en måte som gjør at det ikke er plass til Israel (fra Jordanelven i øst til Middelhavet i vest).

Én stat

Hamdan gjør det i NRK-intervjuet klart at det kun er én stat, en palestinsk, Hamas er villig til å anerkjenne: «Én palestinsk stat for palestinere. Alle kan bo der, enten som utledninger eller som innbyggere. Men de må vite at det er Palestina, en palestinsk uavhengig, suveren stat, sier Hamdan.

NRK-journalisten blir enda mer konkret:

– Så dere er ikke villig til å dele landet med jødene, i en tostatsløsning?

– Vi er villige til å ha vårt eget land og bygge vår egen stat. Alle som vil respektere og leve under kontroll av palestinsk lov … hvorfor ikke, svarer Hamdan i en setning han ikke fullfører.

– Så ikke noe Israel?

– Det har aldri vært og vil aldri være noe Israel, lyder det avslørende svaret fra Osama Hamdan.

Avvist tilbud

Hamas vil altså ikke akseptere en tostatsløsning i det området bevegelsen beskriver som Palestina. Den andre delen av det splittede palestinaarabiske lederskapet, PLO/Fatah-partiet med president på overtid Mahmoud Abbas i spissen, har flere ganger avvist tilbud fra Israel om tilnærmet full tilbaketrekking fra «Vestbredden».

Det tyder på at Fatah og Hamas i alle fall er enige om dette – det finnes bare plass til én stat «mellom elven og havet», og den skal være palestinaarabisk.

Fortsatt arbeid for to stater i det historiske Israel er etter mitt syn nytteløst.

Jordan

Ingenting tyder på at Israel kan akseptere en slik løsning. Fortsatt arbeid for to stater i det historiske Israel er etter mitt syn nytteløst. Som jeg har skrevet før, fikk palestinaaraberne i praksis en stat da Jordan ble opprettet fra 1923 av. Palestinaarabere som flyktet eller frivillig dro fra Israel, «Vestbredden» inkludert, mellom 1947 og -49, fikk jordansk statsborgerskap og utgjør sammen med sine etterkommere allerede en betydelig del av befolkningen.

Når Hamas’ mulighet til å utgjøre en fortsatt militær trussel mot Israel er eliminert, er det på tide at det internasjonale samfunnet innser realitetene som 75 år med status quo har vist. Milliardene som årlig har strømmet inn til de selvstyrte palestinaarabiske områdene på Vestbredden og Gazastripen, bør heller brukes til å skape en framtid for palestinaaraberne i det arabiske landet Jordan. Som det gjeldende programmet til Hamas slår fast, er palestinaaraberne nettopp det – arabiske.

REAGERER: Demonstrasjon til støtte for Israel i Berlin 8. oktober. FOTO: Leonhard Lenz/Wikimedia Commons

Hamas’ dager er talte

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Da bevæpnede terrorister fra Hamas tok seg inn i det sørlige Israel lørdag, underskrev de terrororganisasjonens dødsdom.

Publisert tirsdag 10. oktober 2023 kl. 10.12.

Det som skjedde langs grensen mellom Israel og Gazastripen lørdag morgen, bærer alle tegn på terror og folkerettsbrudd. Bevæpnede Hamas-terrorister slaktet vilkårlig ned forsvarsløse sivile og tok et hundretall israelere med seg tilbake som gisler.

Det som kunne se ut som en «seier» for Hamas, markerte imidlertid samtidig starten på slutten for organisasjonens eget styre på Gazastripen. Førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, er klar på at det vil bli en konsekvens av angrepet.

– Dette er langt på vei slutten på Hamas-styret i Gaza. Jeg trodde at Hamas var interessert i å styre i Gaza i lengre tid, så jeg er overrasket, sa Tuastad til TV2-nyhetene søndag kveld.

Holocaust

Gislene i Gaza slår inn i et traume som går tilbake til holocaust, da det jødiske folket opplevede å bli ofre for et utryddelsesforsøk som et stykke på vei lyktes. Gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 skulle blant annet være en garanti for at dette aldri kunne skje igjen. Det er dette traumet Hamas nå har utfordret, om enn i langt mindre skala. Staten Israel kan simpelthen ikke tillate at noe slikt skjer med israelske innbyggere.

Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Mandag kunne vi da også høre en talsperson fra det israelske Forsvaret love at de vil eliminere Hamas’ mulighet til å utføre terror- og krigshandlinger og også sette organisasjonen ut av stand til å styre. Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Bakkestyrker

Dag Henrik Tuastad  tror det vil bli vanskelig å få frigitt gislene i Gaza uten at israelske bakkestyrker går inn på Gazastripen. En slik operasjon vil ta ukesvis.

Selv om forskeren er overrasket, tror han at Hamas har satt seg i en slik situasjon med åpne øyne. Til NTB sier Tuastad at Hamas trolig forsøker å tvinge fram et svar fra Israel som består av mer enn å bombe bygninger.

– For hva oppnår Israel egentlig ved å bombe Gaza fra lufta og ramme skrekkslagne sivile? De rammer ikke Hamas sine bunkre på det viset, uttaler Tuastad.

Sivilbefolkningen

Det har han rett i. Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas. Debattleder i Vårt Land, Dana Wanounou, skriver i en kommentarartikkel at israelske analyser de senere årene har konkludert med at større aksjoner fra Gaza og Hamas ikke er sannsynlig, nettopp fordi det vil ha for store omkostninger for befolkningen på Gazastripen. Derfor har det israelske forsvaret over tid trappet ned kontrollen ved Gaza og flyttet oppmerksomhet over til Vestbredden, skriver Wanounou mandag.

Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas.

Dersom dette er riktig, framstår det i mine øyne underlig. For Hamas har gang på gang vist at de ikke bryr seg det minste om sin egen sivilbefolkning, annet enn å bruke den som menneskelige skjold for sitt krigsmaskineri. En slik unnfallenhet vil den israelske regjeringen måtte svare for i ettertid.

Med mindre Hamas løslater gislene betingelsesløst, er en israelsk bakkeinvasjon i Gaza uunngåelig. Det vil føre til tap av israelske soldater og ytterligere lidelser for sivilbefolkningen i Gaza. Hamas og deres sammensvorne både i og utenfor Gaza, bærer det fulle ansvaret for dette.

Guds ord til hans jordiske folk, jødene, her formidlet via profeten Amos (9,15), står fast: «Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.»

Hør intervju med Sambåndet-redaktøren på P7 Kristen riksradio tirsdag 10. oktober.

Fra protestene i vår på grensen mellom Gaza og Israel. Kilde: Fars News Agency/Wikimedia Commons

Hamas-ledere saksøkt for krigsforbrytelser

/0 Kommentarer/i , /av

Israelske bønder har saksøkt Hamas-ledere for den internasjonale straffedomstolen i Haag og anklager dem for krigsforbrytelser.

Bakgrunnen for den rettslige anklagen er de mange brannene forårsaket av brennende drager sendt fra Gaza i perioden etter 30. mars.  Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for blant annet krigsforbrytelser (se også faktaboks).

Roma-vedtektene

Domstolen henter sitt mandat fra de såkalte Roma-vedtektene. Anklagen retter seg mot tre navngitte Hamas-ledere. De israelske bøndene mener at disse ledet en terrorkampanje som brøt forbudet i vedtektene mot drap på ikke-stridende, ødeleggelse av sivil eiendom i ulovlig hensikt og bruk av sivile som menneskelige skjold. 

For kort tid siden sto en talsmann for Hamas fram i Dagen og hevdet at steiner og branndrager var fredelige verktøy. De tre Hamas-lederne er jordanske statsborgere, og Jordan er medlem av ICC, noe blant annet Israel ikke er.

Ifølge den israelske avisen The Jerusalem Post er anklagen også signert av 50.000 personer over hele verden. 

10.000 bildekk

Normalt er forbrytelser mot menneskeheten forbundet med massedrap. Men ICC har uttalt at i noen tilfeller kan det å ødelegge eiendom også utgjøre en forbrytelse mot menneskeheten, så som i Mali. Anklageskriftet framholder blant annet at «Hamas transporterte sivile til grensen i den hensikt å brenne 10.000 bildekk og kaste bensinbomber, så vel som åpent å publisere propagandavideoer som forklarte at hensikten med de brennende bildekkene var å skjule bevegelsene til bevæpnede militær , som var blitt beordret til å drepe israelske sivile.»

Anklagen nevner også flere eksempler på at bevæpnede Hamas-krigere brøt seg over grensen – eller forsøkte å gjøre det – og satte fyr på dyrket mark eller forsøkte å angripe sivile israelere. 

«Hykleri»

Shurat Hadin, som har ført klageskriftet i pennen, uttaler at «i mange måneder har israelske bønder måtte utholde tusenvis av tilfeller av ildspåsettelse og raketter fra Gaza, mens verden stilltiende har sett på. Underlig nok har Hamas, samtidig som de har stått bak denne terrorkampanjen, anklaget Israel og IDF for unødvendig maktbruk. Vi forlanger at ICC får en slutt på dette hykleriet og gjennomfører en grundig etterforskning av disse palestinske krigsforbrytelsene. Roma-vedtektene, som palestinerne så kynisk undertegnet, kan ikke tjene som et ensidig skjold for Hamas’ morderiske terrorisme.»

Ifølge Hadin skal Hamas og andre i Gaza ha avfyrt 250 raketter eller granater inn i Israel siden mai, med mål om å treffe sivile. 

MOTSETNING: Hamas og det israelske militæret ser svært ulikt på Israels respons på demonstrasjonene på Gazastripen. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra Dagen 17.08.18

Er steiner og branndrager fredelig?

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN En talsmann for Hamas hevder at det å kaste stein mot israelere og sende branndrager fra Gaza til Israel "blir ansett som fredelige måter å demonstrere på". Hvordan skal vi forholde oss til en slik påstand?

Det er Hamas-talsmann Fawzi Barhoum som kommer med denne erklæringen i et intervju med Dagen fredag. Ser vi på den rent språklige betydningen av «fredelig», gir svaret seg selv. Som adjektiv definerer Bokmålsordboka det som «stille, rolig, fredsommelig». Som adverb betyr det «å leve i fredelig sameksistens». En annen betydning av ordet er «ukrigersk». Så langt må vi derfor kunne besvare spørsmålet med et klart «nei!».

At Hamas-talsmannen likevel kan påstå noe slikt, har med å gjøre at det ikke er språklige forhold som styrer dette. En artikkel fra BBC News publisert 17. mai gir en god innføring. Det første vi må slå fast, er at det er to regelsett å vurdere Gaza-protestene utfra, og at disse gir ulike svar.

Menneskerettigheter

Fawzi Barhoum siteres i Dagen på at «vi er interessert i å holde disse demonstrasjonene fredelige. Men uansett om det kastes stein eller sendes branndrager over til Israel, så er dette verktøy som blir brukt over hele verden og som blir ansett som fredelige måter å demonstrere på.» Utgangspunktet for Hamas – og for menneskerettighetsgrupper som har kritisert Israels respons – er at Israel har brukt for mye makt mot demonstrantene. De mener de israelske soldatene må holde seg innenfor et regelsett som gjelder for håndhevere av lov og orden, som politifolk. Internasjonale menneskerettighetslover sier da at dødelig bruk av skytevåpen bare er lovlig dersom det er uunngåelig for å berge liv.

En talsmann for FNs høykommissær for menneskerettigheter har i tråd med dette uttalt at «et forsøk på å nærme seg, krysse eller skade gjerdet mellom Gaza og Israel ikke utgjør en trussel for liv eller alvorlig skade og derfor ikke er tilstrekkelig grunn for bruk av skarp ammunisjon. Det samme er tilfelle med steiner og molotovcoctailer (flasker med brennbart stoff og lunte brukt som håndgranat, red.anm.) som blir kastet fra avstand mot godt beskyttede sikkerhetsstyrker bak forsvarsposisjoner.»

Væpnet konflikt

Den israelske regjeringen legger derimot et annet regelsett til grunn for sine vurderinger av maktbruk i forbindelse med Gaza-protestene. Israel mener at demonstrasjonene langs grensen er «del av den væpnede konflikten mellom terroristorganisasjonen Hamas og Israel». Dermed må maktbruken – inkludert bruk av skytevåpen med skarpe skudd – vurderes innenfor lov om væpnet konflikt og ikke lov om internasjonale menneskerettigheter.

I tråd med den vurderingen har internasjonal talsmann for Det israelske forsvaret (IDF), løytnant Jonathan Conricus, uttalt at soldatene har opptrådt «i tråd med standard operative prosedyrer (…). Vi tyr bare til skarpe skudd når det er absolutt nødvendig, og når det er en klar trussel mot infrastruktur eller israelske soldater. Dersom en slik trussel oppstår, bruker vi snikskyttere som avfyrer skudd under spesifikk og klar veiledning fra offiserer». Det israelske militæret har også sagt at de har drept folk som har prøvd å plante bomber ved gjerdet i den hensikt å bryte gjennom det.

Overfor Dagen påpeker Conricus at Hamas selv har uttalt at 50 av de 62 på palestinaarabisk side som døde 14. mai, tilhørte dem. Han mener det beviser at det er snakk om terrorhandlinger. Hamas-talsmann Barhoum mener derimot at alle de døde må regnes som sivile, uansett om de var medlem av Hamas eller ikke.

Bekrefter

IDF kan argumentere med at de kun gikk etter personer som tok direkte del i fiendtlighetene ved bruk av våpen eller eksplosiver

Professor i internasjonal lov ved Universitetet i Essex, Noam Lubell, bekrefter overfor BBC forskjellen på menneskerettighetslov og lov om væpnet konflikt. Sistnevnte har regler som under visse omstendigheter tillater bruk av dødelige våpen mot enkeltindivider, inkludert stridende i krig og sivilister som tar direkte del i fiendtligheter. Loven tillater ikke å åpne ild mot sivile dersom de bare demonstrerer. Lubell bekrefter at dersom IDF opererte under lov om væpnet konflikt, kan de argumentere med at de kun gikk etter personer som tok direkte del i fiendtlighetene ved bruk av våpen eller eksplosiver. Professoren legger til at det likevel vil være behov for å undersøke hvordan det å ta direkte del i fiendtligheter har blitt tolket. Dersom det ble definert som å komme nær sikkerhetsgjerdet, synes det å være en for bred definisjon til å tillate dødelige våpen.

Dersom væpnede grupper på palestinaarabisk side bruker sivile folkemengder som dekning, kan det utgjøre et brudd fra deres side på internasjonal lov. Noam Lubell legger til at det også er et spørsmål om det israelske militæret kunne ha gjort mer på forhånd for å minimere dødelig maktbruk – forutsett at demonstrasjonene ikke kom som en overraskelse.

Konklusjon

Så hvordan svarer vi på spørsmålet i starten? Dersom man velger menneskerettighetslovgivningen som styrende for Gaza-demonstrasjonene, vil man kunne svare «ja» til at stein og drager er fredelige – i alle fall i den forstand at de kan være lovlige. Dersom man – som den israelske regjeringen har gjort – tar lov om væpnet konflikt som utgangspunkt, kan vurderingen fort bli annerledes.

Gjennomgangen viser at det sentrale spørsmålet er hvilken maktbruk som er lovlig i en situasjon som den vi har sett på grensen mellom Gaza og Israel. Svaret på det er avhengig av hvilket lovmessig utgangspunkt man tar – og hvordan man forholder seg til det valgte lovverket.