Innlegg

Fra protestene i vår på grensen mellom Gaza og Israel. Kilde: Fars News Agency/Wikimedia Commons

Hamas-ledere saksøkt for krigsforbrytelser

Israelske bønder har saksøkt Hamas-ledere for den internasjonale straffedomstolen i Haag og anklager dem for krigsforbrytelser.

Bakgrunnen for den rettslige anklagen er de mange brannene forårsaket av brennende drager sendt fra Gaza i perioden etter 30. mars.  Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for blant annet krigsforbrytelser (se også faktaboks).

Roma-vedtektene

Domstolen henter sitt mandat fra de såkalte Roma-vedtektene. Anklagen retter seg mot tre navngitte Hamas-ledere. De israelske bøndene mener at disse ledet en terrorkampanje som brøt forbudet i vedtektene mot drap på ikke-stridende, ødeleggelse av sivil eiendom i ulovlig hensikt og bruk av sivile som menneskelige skjold. 

For kort tid siden sto en talsmann for Hamas fram i Dagen og hevdet at steiner og branndrager var fredelige verktøy. De tre Hamas-lederne er jordanske statsborgere, og Jordan er medlem av ICC, noe blant annet Israel ikke er.

Ifølge den israelske avisen The Jerusalem Post er anklagen også signert av 50.000 personer over hele verden. 

10.000 bildekk

Normalt er forbrytelser mot menneskeheten forbundet med massedrap. Men ICC har uttalt at i noen tilfeller kan det å ødelegge eiendom også utgjøre en forbrytelse mot menneskeheten, så som i Mali. Anklageskriftet framholder blant annet at «Hamas transporterte sivile til grensen i den hensikt å brenne 10.000 bildekk og kaste bensinbomber, så vel som åpent å publisere propagandavideoer som forklarte at hensikten med de brennende bildekkene var å skjule bevegelsene til bevæpnede militær , som var blitt beordret til å drepe israelske sivile.»

Anklagen nevner også flere eksempler på at bevæpnede Hamas-krigere brøt seg over grensen – eller forsøkte å gjøre det – og satte fyr på dyrket mark eller forsøkte å angripe sivile israelere. 

«Hykleri»

Shurat Hadin, som har ført klageskriftet i pennen, uttaler at «i mange måneder har israelske bønder måtte utholde tusenvis av tilfeller av ildspåsettelse og raketter fra Gaza, mens verden stilltiende har sett på. Underlig nok har Hamas, samtidig som de har stått bak denne terrorkampanjen, anklaget Israel og IDF for unødvendig maktbruk. Vi forlanger at ICC får en slutt på dette hykleriet og gjennomfører en grundig etterforskning av disse palestinske krigsforbrytelsene. Roma-vedtektene, som palestinerne så kynisk undertegnet, kan ikke tjene som et ensidig skjold for Hamas’ morderiske terrorisme.»

Ifølge Hadin skal Hamas og andre i Gaza ha avfyrt 250 raketter eller granater inn i Israel siden mai, med mål om å treffe sivile. 

MOTSETNING: Hamas og det israelske militæret ser svært ulikt på Israels respons på demonstrasjonene på Gazastripen. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra Dagen 17.08.18

Er steiner og branndrager fredelig?

BAKGRUNN En talsmann for Hamas hevder at det å kaste stein mot israelere og sende branndrager fra Gaza til Israel "blir ansett som fredelige måter å demonstrere på". Hvordan skal vi forholde oss til en slik påstand?

Det er Hamas-talsmann Fawzi Barhoum som kommer med denne erklæringen i et intervju med Dagen fredag. Ser vi på den rent språklige betydningen av «fredelig», gir svaret seg selv. Som adjektiv definerer Bokmålsordboka det som «stille, rolig, fredsommelig». Som adverb betyr det «å leve i fredelig sameksistens». En annen betydning av ordet er «ukrigersk». Så langt må vi derfor kunne besvare spørsmålet med et klart «nei!».

At Hamas-talsmannen likevel kan påstå noe slikt, har med å gjøre at det ikke er språklige forhold som styrer dette. En artikkel fra BBC News publisert 17. mai gir en god innføring. Det første vi må slå fast, er at det er to regelsett å vurdere Gaza-protestene utfra, og at disse gir ulike svar.

Menneskerettigheter

Fawzi Barhoum siteres i Dagen på at «vi er interessert i å holde disse demonstrasjonene fredelige. Men uansett om det kastes stein eller sendes branndrager over til Israel, så er dette verktøy som blir brukt over hele verden og som blir ansett som fredelige måter å demonstrere på.» Utgangspunktet for Hamas – og for menneskerettighetsgrupper som har kritisert Israels respons – er at Israel har brukt for mye makt mot demonstrantene. De mener de israelske soldatene må holde seg innenfor et regelsett som gjelder for håndhevere av lov og orden, som politifolk. Internasjonale menneskerettighetslover sier da at dødelig bruk av skytevåpen bare er lovlig dersom det er uunngåelig for å berge liv.

En talsmann for FNs høykommissær for menneskerettigheter har i tråd med dette uttalt at «et forsøk på å nærme seg, krysse eller skade gjerdet mellom Gaza og Israel ikke utgjør en trussel for liv eller alvorlig skade og derfor ikke er tilstrekkelig grunn for bruk av skarp ammunisjon. Det samme er tilfelle med steiner og molotovcoctailer (flasker med brennbart stoff og lunte brukt som håndgranat, red.anm.) som blir kastet fra avstand mot godt beskyttede sikkerhetsstyrker bak forsvarsposisjoner.»

Væpnet konflikt

Den israelske regjeringen legger derimot et annet regelsett til grunn for sine vurderinger av maktbruk i forbindelse med Gaza-protestene. Israel mener at demonstrasjonene langs grensen er «del av den væpnede konflikten mellom terroristorganisasjonen Hamas og Israel». Dermed må maktbruken – inkludert bruk av skytevåpen med skarpe skudd – vurderes innenfor lov om væpnet konflikt og ikke lov om internasjonale menneskerettigheter.

I tråd med den vurderingen har internasjonal talsmann for Det israelske forsvaret (IDF), løytnant Jonathan Conricus, uttalt at soldatene har opptrådt «i tråd med standard operative prosedyrer (…). Vi tyr bare til skarpe skudd når det er absolutt nødvendig, og når det er en klar trussel mot infrastruktur eller israelske soldater. Dersom en slik trussel oppstår, bruker vi snikskyttere som avfyrer skudd under spesifikk og klar veiledning fra offiserer». Det israelske militæret har også sagt at de har drept folk som har prøvd å plante bomber ved gjerdet i den hensikt å bryte gjennom det.

Overfor Dagen påpeker Conricus at Hamas selv har uttalt at 50 av de 62 på palestinaarabisk side som døde 14. mai, tilhørte dem. Han mener det beviser at det er snakk om terrorhandlinger. Hamas-talsmann Barhoum mener derimot at alle de døde må regnes som sivile, uansett om de var medlem av Hamas eller ikke.

Bekrefter

IDF kan argumentere med at de kun gikk etter personer som tok direkte del i fiendtlighetene ved bruk av våpen eller eksplosiver

Professor i internasjonal lov ved Universitetet i Essex, Noam Lubell, bekrefter overfor BBC forskjellen på menneskerettighetslov og lov om væpnet konflikt. Sistnevnte har regler som under visse omstendigheter tillater bruk av dødelige våpen mot enkeltindivider, inkludert stridende i krig og sivilister som tar direkte del i fiendtligheter. Loven tillater ikke å åpne ild mot sivile dersom de bare demonstrerer. Lubell bekrefter at dersom IDF opererte under lov om væpnet konflikt, kan de argumentere med at de kun gikk etter personer som tok direkte del i fiendtlighetene ved bruk av våpen eller eksplosiver. Professoren legger til at det likevel vil være behov for å undersøke hvordan det å ta direkte del i fiendtligheter har blitt tolket. Dersom det ble definert som å komme nær sikkerhetsgjerdet, synes det å være en for bred definisjon til å tillate dødelige våpen.

Dersom væpnede grupper på palestinaarabisk side bruker sivile folkemengder som dekning, kan det utgjøre et brudd fra deres side på internasjonal lov. Noam Lubell legger til at det også er et spørsmål om det israelske militæret kunne ha gjort mer på forhånd for å minimere dødelig maktbruk – forutsett at demonstrasjonene ikke kom som en overraskelse.

Konklusjon

Så hvordan svarer vi på spørsmålet i starten? Dersom man velger menneskerettighetslovgivningen som styrende for Gaza-demonstrasjonene, vil man kunne svare «ja» til at stein og drager er fredelige – i alle fall i den forstand at de kan være lovlige. Dersom man – som den israelske regjeringen har gjort – tar lov om væpnet konflikt som utgangspunkt, kan vurderingen fort bli annerledes.

Gjennomgangen viser at det sentrale spørsmålet er hvilken maktbruk som er lovlig i en situasjon som den vi har sett på grensen mellom Gaza og Israel. Svaret på det er avhengig av hvilket lovmessig utgangspunkt man tar – og hvordan man forholder seg til det valgte lovverket.