Tag Archive for: Hamas

PRESSMIDDEL: Donald Trump står i fare for å bli lurt av Hamas og gjort til terrororganisasjonens nye "gissel". FOTO: Gage Skidmore/Flickr

Slik frykter jeg at Hamas vil forsøke å lure Trump

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR USAs president kan bli Hamas' nye pressmiddel overfor Israel dersom terrororganisasjonen virkelig frigjør de 48 gjenværende israelske gislene.

Fredag kveld 3. oktober kom nyheten om at terrororganisasjonen Hamas hadde gått med på frigjøre gislene de fortsatt holder på Gazastripen (Gaza). Det er antatt at 20 av de 48 fortsatt er i live.

Samme kveld ga jeg på sosiale medier uttrykk for at jeg fryktet at dette var del av en kløktig uttenkt plan om å forsøke å lure Donald Trump og resten av det internasjonale samfunnet.

Gislene er det pressmiddelet terrororganisasjonen har.

Hovedgrunnen til denne bekymringen er at gislene er det pressmiddelet (på engelsk leverage) terrororganisasjonen har for å kunne oppnå noe i forhandlinger og også begrense Israels militære angrep i områder på Gaza der man tror gisler kan oppholde seg.

Tid

Fredsplanen til Trump, som Israel har godtatt, har som første trinn at samtlige gisler skal frigis innen 72 timer etter at en permanent våpenhvile har trådt i kraft og Israel har gjennomført første fase av tilbaketrekningen fra Gaza. Israel skal på sin side sette fri flere enn 2000 palestina-arabiske sikkerhetsfanger.

I uttalelsen fra Hamas fredag kveld het det imidlertid at gislene vil bli frigitt «når de nødvendige forholdene i felten for å gjennomføre utvekslingen, er til stede».

En like sannsynlig tolkning er at terrororganisasjonen forsøker å vinne tid.

I beste fall kan det tolkes som at Hamas mener de trenger mer tid enn tre døgn på å lokalisere gislene. En minst like sannsynlig tolkning er det imidlertid at terrororganisasjonen forsøker å vinne tid.

Naivt?

Før midnatt norsk tid fredag kveld kom den første responsen fra Donald Trump, på hans eget sosiale medium. Den var som jeg fryktet: «Jeg tror de (Hamas, red.anm) er klar for varig fred», skrev presidenten blant annet.

Vil ikke avvæpne

Det store problemet er at Hamas fredag kveld ikke forpliktet seg på de delene av fredsplanen (se lenke over) som handler om terrororganisasjonens avvæpning og overlatelse av styringen til et internasjonalt organ. Dette mener terrororganisasjonen det skal forhandles om, og at de selv skal være med på disse forhandlingene.

Og det synes Trump å ha godtatt. «Vi er allerede i forhandlinger om detaljer som må avklares», skrev han på «Truth Social» fredag kveld.

I samme melding beordret presidenten Israel til «øyeblikkelig å stoppe bombingen av Gaza».

Nytt gissel

Dette var riktignok begrunnet i å kunne «få gislene ut på en trygg måte». Men når vi legger sammen det Hamas sier de har godtatt, med de de ikke har godtatt, er jeg redd for at Trump skal bli fornøyd med situasjonen dersom gislene faktisk blir løslatt.

Jeg redd for at Trump skal bli fornøyd dersom gislene faktisk blir løslatt.

Jeg frykter at den uberegnelige presidenten i ren begeistring da vil flytte presset på å få avsluttet krigen, over fra Hamas til Israel, før terrororganisasjonen er avvæpnet og fratatt makten. Det er da jeg mener at Hamas har klart å gjøre den frie verdens leder til sitt nye gissel og pressmiddel.

Ikke fredspris

Skjer det, vil Hamas kunne bli værende som en «politisk» maktfaktor på Gaza og med mulighet for å bygge seg opp igjen militært.

En slik situasjon vil ikke Donald Trump fortjene noen fredspris for.

I så fall vil to år med krig ikke ha endret maktforholdene på Gazastripen i det hele tatt, og det vil bare være et spørsmål om tid før vi får nye angrep fra terrororganisasjonen Hamas. En slik situasjon vil ikke Donald Trump fortjene noen fredspris for.

Må stå fast

Men presidenten har heldigvis fortsatt muligheten til å gjøre min bekymring til skamme. Jeg tror det krever at han stå fast på at Hamas må oppfylle fredsplanen til punkt og prikke og uten slingringsmonn. Hans egen frist til Hamas for å godta hele planen, går ut midnatt natt til mandag norsk tid.

Man forhandler ikke med terrorister.

FREDSPLAN: President Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu legger fram den oppdaterte fredsplanen for Gazastripen mandag kveld 29. september. FOTO: Joyce N. Boghosian/Det hvite hus/Wikimedia Commons

Strammer grepet om Hamas

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Innen uka er omme må Hamas ha tatt stilling til fredsplanen som president Trump har lagt fram. Endelig ligger presset der det hele tiden har hørt hjemme - på terrororganisasjonen.

Mandag kveld 29. september ble det klart at Israel godtar Trumps 20 punkts fredsplan for Gazastripen (Gaza). Trump har gitt Hamas tre-fire dager på å gjøre det samme, det vil si innen utløpet av denne uka.

Sier terrororganisasjonen «nei» til planen, vil den amerikanske presidenten gi Israel fritt spillerom til å «fullføre jobben» overfor terroristene på den harde måten.

To versjoner

Lørdag 27. september kunne avisen The Times of Israel offentliggjøre en verifisert versjon av planen som lederen av avisens USA-kontor, Jacob Magid, hadde fått tak i.

30. september, i episode 725 av avisens daglige podkast, sammenligner Magid denne versjonen med den som ble offentliggjort av Det hvite hus kvelden før.

Gjennomslag

Jacob Magid vurderer det slik at Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har fått gjennomslag for flere viktige endringer som ytterligere strammer grepet om Hamas. Disse gjennomslagene har trolig skjedd i to lange møter som Netanyahu hadde med Trumps spesialutsending, Steve Witkoff, og presidentens svigersønn, rådgiver Jared Kushner, som har jobbet med planen i kulissene.

Endringene gjelder særlig de sensitive punktene om demilitarisering av Hamas og den israelske tilbaketrekningen fra Gaza.

Krav fra Hamas

Ifølge Magid har det hele tiden vært et krav fra Hamas om at Israel må trekke seg helt ut i bytte mot løslatelse av gislene, som det er 48 igjen av på Gaza. Terrororganisasjonen har uttrykt vilje til å gi fra seg politisk kontroll over Gaza, men ikke til å gi fra seg våpnene sine.

Den oppdaterte avtalen tydeliggjør at terrororganisasjonen lider nederlag på begge disse punktene:

Avvæpning

  • I den første versjonen skulle gjenlevende Hamas-medlemmer få amnesti dersom de forpliktet seg til «fredelig sameksistens». Den oppdaterte planen legger til at de også må ødelegge (decommission) våpnene sine.
  • I den første versjonen het det at det skulle være «full forpliktelse til å ødelegge og stoppe bygging av militær infrastruktur». Nå heter det, mer detaljert, at «all militær-, terror- og offensiv infrastruktur, inkludert tunneler og fasiliteter for våpenproduksjon, vil bli ødelagt og ikke gjenoppbygd».

Tilbaketrekning

  • Når det gjelder den tre-fasede israelske tilbaketrekningen fra Gaza, heter det nå at ISF – den foreslåtte internasjonale stabiliseringsstyrken bestående av arabiske og muslimske land – må nå visse milepæler før Israel trenger å overlevere kontrollen over land på Gaza til denne styrken. I dag kontrollerer Israel om lag 80 prosent av Gaza.
  • De israelske forsvarsstyrkene (IDF) kan forbli i mesteparten av Gaza selv etter den første tilbaketrekkingsfasen, som skal skje i forkant av frigivelsen av alle de gjenværende gislene. IDF vil kunne holde disse posisjonene inntil ISF er klar til å utplassere soldater (deploy) og starte arbeidet med å avvæpne Hamas.
  • I den tredje fasen vil de siste israelske soldatene trekke seg ut fra Gaza, men ifølge den oppdaterte planen skal en buffersone opprettes langs hele Gazastripen. Dette har vært et krav fra Israel for å kunne avverge et nytt 7. oktober-angrep.
  • Israel skal kunne opprettholde sikkerhetskontroll over Gaza i forutsigelig framtid.

Hamas må med andre ord svelge sine største kameler for å unngå å bli utslettet i en fortsatt krig. Endelig settes tommeskruen på.

GISLER:: Bilder fra overvåkningskameraer på Al-Shifa-sykehuset på Gaza skal vise et gissel som dras gjennom gangene 7. oktober 2023. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Hamas vedgår at de bruker sykehus til militære formål

/0 Kommentarer/i , , /av

BAKGRUNN Hamas’ egne dokumenter bekrefter nå det Israel har sagt om at sykehus på Gazastripen blir brukt i terrororganisasjonens krigføring – og at vestlige humanitære organisasjoner er klar over det.

Publisert 12. september 2025 kl. 07.55.

Ifølge internasjonal rett er sykehus og medisinske sentre beskyttede områder som ikke kan brukes i militær hensikt. Den internasjonale Røde Kors-komiteen skriver på sitt nettsted at «når de blir brukt direkte eller indirekte i mlitære operasjoner, og dermed forårsaker skade på fienden, forsvinner begrunnelsen for deres spesifikke beskyttelse».

Gjennom hele den Hamas-startede krigen på Gazastripen har det internasjonale samfunnet stilt seg skeptisk til eller sett bort fra utsagn fra Israel om at terrororganisasjonen, i strid med internasjonal rett, nettopp bruker sykehus på Gazastripen (Gaza) som skjold for sitt lederskap og krigere.

Den holdningen bør det nå bli vanskeligere å opprettholde.

Dokumenter

Onsdag 10. september offentliggjorde det Jerusalem-baserte forskningsinstituttet NGO Monitor innhold i to dokumenter fra Hamas’ regjeringsapparat fra henholdsvis februar og mars 2020. Dokumentene stammer fra det som på engelsk kalles «Gaza Interior Security Mechanism (ISM), som på norsk kan oversettes med «Mekanismen for innenriks sikkerhet på Gaza» eller tilsvarende.

ISM sorterer under Hamas’ Sikkerhetsdepartement og har ansvar for å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet som kan utgjøre en trussel mot «rikets sikkerhet», som vi kunne ha sagt det på norsk.

NGO Monitor har oversatt dokumentene fra arabisk til engelsk. Oversettelsen til norsk i denne artikkelen er gjort av undertegnede. Dokumentene er offentlig tilgjengelige.

NGO-er

Utgangspunktet for dokumentene er det terrororganisasjonen oppfatter som en trussel fra utenlandske ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) som er til stede på helseinstitusjoner på Gaza. Hamas har en egen divisjon som har til oppgave å overvåke eksempelvis FN-organer og påse at de overholder terrororganisasjonens regelverk.

I dokumentene klargjør Sikkerhetsdepartementet at helseinstitusjoner på Gaza ikke er nøytrale steder.

I dokumentene klargjør Sikkerhetsdepartementet at helseinstitusjoner på Gaza ikke er nøytrale steder. Departementet er urolig for at de internasjonale NGO-ene på sykehusene er «fiendtlige parter» som samler etterretningsopplysninger.

Sykehus som samlingssted

Bakgrunnen for frykten er at sykehusene, slik Hamas-departementet altså fremstiller det, «fungerer som steder der de sårede» som «innehar sensitive posisjoner i motstandsbevegelsen (Hamas, min anm.) samler seg i tider med eskalering» (opptrapping av krigshandlinger, min anm.).

Samlingssteder for mange kommandanter i bevegelsen.

Departementet beskriver også medisinske fasiliteter som «samlingssteder for mange kommandanter i bevegelsen» (Hamas, min anm.). Dette er akkurat hva Israel hele tiden har sagt.

Av dokumentene går det også fram at Hamas bevisst er fysisk til stede innenfor sykehusbygninger. Sikkerhetsdepartementet skriver eksempelvis at Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) «har valgt [å operere] i en fløy på innsiden av Al-Shifa-sykehuset som ligger ved siden av [Hamas]-bevegelsens kontorer».

Kommunikasjon

Videre kommer det fram at Hamas opprettholder infrastruktur for sikker kommunikasjon på innsiden av sykehus, inkludert i områder der NGO-er opererer. Sikkerhetsdepartementet uttrykker eksempelvis bekymring for at Helsedepartementet uforvarende har gitt NGO-er tillatelse til å operere uten først å ha konsulterte Hamas’ sikkerhetsapparat.

Sikkerhetsdepartementet skriver at «Leger uten grenser Frankrike valgte det eneste rommet i Abu Yousef El-Najar-sykehuset som har en [sikker] fasttelefonlinje, som tilhører Det positives aktivitet». («Det positive» er et kjent Hamas-begrep for al-Qassam-brigadene, som er Hamas’ væpnede fløy).

Begrensninger

Enda et moment som kan leses ut av dokumentene, er at utenlandske medisinske team bare tillates å oppholde seg i spesifikke og forutbestemte områder i sykehusene. Sikkerhetsdepartementet forlanger at «medisinske delegasjoner ikke skal engasjeres når motstandsledere (Hamas, min anm.) [er til stede» på sykehuset], og regulært personell [fra Hamas] bør varsles».

Når NGO-er gis rom til å arbeide i på Gazas helsefasiliteter, skriver Sikkerhetsdepartementet at «det må være på utsiden av hovedbygningen til klinikken eller sykehuset og langt borte fra [Hamas]-bevegelsens lokasjoner og [bare] etter sikkerhetsklarering». Departementet skriver også at «medisinsk personell [tilhørende Hamas] fra Gaza vil slutte seg til innkommende delegasjoner».

Overvåkning

For ytterligere å kontrollere utenlandske medisinske delegasjoner krever Hamas omfattende forhåndsgodkjenning. NGO-er må «sende en anmodning inkludert CV-er fra legene».

Som en del av oppgaven med å koordinere medisinske NGO-er fra utlandet, framgår det av dokumentene at «Helsedepartementet, i samarbeid med Verdens Helseorganisasjon (WHO), satte sammen et team for [å koordinere med] medisinske delegasjoner som ønsker å besøke Gazastripen».

Og selv når utenlandske medisinske team er godkjent av Hamas, blir de satt under overvåkning ved at «sikkerhetspersonell [fra Hamas] er sammen med helsedelegasjonene når de forflytter seg fra sted til sted».

Som tidligere nevnt ser Sikkerhetsdepartementet på NGO-ene som mulige spioner. Departementet begrunner frykten med at «mye av de tjenestene som ytes (av NGO-ene, min anm.), har et sikkerhetsaspekt ved seg siden de involverer personer som er skadet som resultat av okkupasjonen, i hovedsak medlemmer av motstandsbevegelsen eller aktivister [i Hamas-ledede operasjoner]».

UNDERJORDISK: Kartet viser, ifølge de israelske forsvarsstyrkene, hvordan Al-Shifa-sykehuset ble brukt av Hamas til militære formål. KILDE: IDF/WIKIMEDIA COMMONS

Eksempler

I sin omtale av denne saken påpeker The Jerusalem Post at funnene i dokumentene er konsistente med flere konkrete hendelser:

  • I desember 2023 vedgikk direktøren for Kamal Adwan-sykehuset, Ahmed al-Kahlout, at han hadde sluttet seg til Hamas i 2010 og hatt en sentral posisjon i terrororganisasjonen.
  • I oktober 2024 bekreftet en ambulansesjåfør fra det samme sykehuset at anlegget var blitt brukt i militær hensikt.
  • I januar 2024 avdekket de israelske forsvarsstyrkene (IDF) et 250 meter langt tunnelsystem under Al-Shifa-sykehuset, som militærpersonell beskrev som et kommandosenter for Hamas.
  • I januar i år uttalte IDF at et kommandosenter hadde blitt bygd under Det europeiske sykehuset i Khan Yunis og publiserte dronebilder som viste tunneler under sykehuset.
  • Det jødiske nyhetsbyrået JNC skriver at bilder fra overvåkningskameraer i november 2023 viste Hamas som førte gisler gjennom gangene i Al-Shifa-sykehuset.
  • I august i år fortalte tidligere gissel Ilana Gritzewsky til FNs sikkerhetsråd at hun og andre var blitt holdt fanget i Nasser-sykehuset: – De tok oss inn gjennom den bakre inngangen og førte oss forbi alle de sivile. I sykehuset var det et område som var avstengt og bare ble brukt av Hamas, og med en væpnet vakt.

Kommentarer

JNC (lenken over) ba Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Leger uten grenser om en kommentar til det som kommer fram i dokumentene.

ICRC ble blant annet spurt om hvorvidt komiteen hadde undersøkt anklager om at Hamas utnytter sykehus. En talsmann svarte at komiteen «ikke gjør undersøkelser selv, men tar anklager og bekymringer opp direkte med de relevante partene». Dette skjedde «på en tosidig og konfidensiell måte».

NGO Monitor mener dette ikke var et oppriktig svar «ettersom ICRC i offentlige uttalelser gjentatte ganger fordømmer Israel for å gå etter sykehus, mens de forblir stille om grunnen til at Israel gjør dette, nemlig at Hamas militariserer sykehusene».

Ville ha trukket seg ut

Leger uten grenser (MSF) henviste nyhetsbyrået til nettsiden sin. Her kan man lese at MSF «ikke har direkte informasjon om at krigere fra Hamas bruker sykehus på Gazastripen i militær hensikt». Videre står det at «dersom vi hadde blitt gjort oppmerksom på at det var militære baser og Hamas-krigere i sykehusene der vi arbeider, ville vi ikke ha opprettholdt aktivitet der av åpenbare grunner knyttet til ansvar og sikkerheten til våre team».

MSF arbeider på sykehusene Al-Shifa og Nasser, som er nevnt i dokumentene fra Hamas.

Oppfølgingssak: Norsk organisasjon nevnes i dokumentene (14.09.25).

Les mer: Ved å velge menypunktet «Israel» på sambåndet.no finner du over 30 artikler som omhandler Israel etter at Hamas gikk til krig 7. oktober 2023.

Les også: Snuoperasjonen på Bygland (11.09.25).

FØR HAMAS: Palestinaarabere på stranden i Gaza i 2006, året før Hamas tok makten. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Oppvokst i Gaza – mener Vesten skader palestinaarabernes sak

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN Den arabiske fredsaktivisten og skribenten Ahmed Fouad Alkhatib mener at «horder av pro-palestinske akademikere og journalister» i Vesten gjør stor skade på saken til hans eget folk.

Ahmed Fouad Alkhatib (35) er født i Saudi-Arabia, men vokste opp i Gaza by i nordre del av Gazastripen (Gaza). Han er leder for prosjektet Realign For Palestine (å justere tankesettet sitt om Palestina) innenfor den amerikanske ikke-statlige tankesmien Atlantic Council. Prosjektet har som mål å utfordre fastlåste synspunkter blant både israelere og palestinaarabere.

I denne bakgrunnsartikkelen kan du lese hva analytikeren mener om Hamas og Gaza-innbyggernes holdning til terrororganisasjonen, hans syn på det palestinaarabiske lederskapet, hva som former innbyggernes tankesett og hans egne tanker om palestinaarabisk statsdannelse. Kanskje du, som jeg, blir overrasket.

Kritiker

Som 17-åring ble Alkhatib i juni 2007 en av de første palestinaaraberne som fikk asyl i USA etter at Hamas tok grep om Gaza, og han er i dag en frittalende kritiker av terrororganisasjonen. Som følge av Hamas’ bestialske angrep på Sør-Israel 7. oktober 2023 har fredsaktivisten mistet flere enn 30 medlemmer av både sin nære og utvidede familie i Gaza.

I siste del av episode 686 (22. august) av podkasten til The Times of Israel tar palestinaarabiske Ahmed Fouad Alkhatib til orde for det han kaller «en gjennomgang (review) av vårt lederskaps feiltakelser og våre kulturelle og utfordringer og problemer og om hvor ting gikk galt». Han tenker særlig på hvordan han mener den israelske tilbaketrekkingen fra Gaza i 2005 ble en tapt mulighet for det palestinaarabiske folket.

Skifte

Analytikeren får spørsmål om at han tror innbyggerne i Gaza er klar for et annet styre enn Hamas. Alkhatib mener å observere en utvikling og et skifte i befolkningen som han ikke har sett tidligere.

Folk ser tyveriene av nødhjelp og den manglende respekten for menneskeliv.

– Og det ikke bare på grunn av konsekvensene av 7. oktober og sløseriet av milliarder av dollar og menneskeliv de 18 årene etter at Hamas tok over, men også på grunn av hvordan Hamas har ført krigen. Folk ser tyveriene av nødhjelp og den manglende respekten for menneskeliv. De ser at Hamas’ tanke om å være integrert i sivilbefolkningen, fører til lidelse og tap av menneskeliv.

Venterom

Alkhatib viser til at to tredjedeler av befolkningen i Gaza har status som flyktninger etter at den israelske staten ble gjenopprettet i 1948. Han mener Hamas er særlig populær blant disse, fordi de av verdenssamfunnet blir behandlet som å være i et venterom, som i skjærsilden.

Hamas innbiller dem at deres idioti om «motstand» på en eller annen måte skal føre fram.

– Tanken er at Gaza teknisk sett ikke er deres hjem, men at FN tar seg av dem. Og Hamas innbiller dem at deres idioti om «motstand» på en eller annen måte skal føre fram, sier Alkhatib.

Annerledes syn på stat

Ifølge tenketanken Atlantic Council står Ahmed Fouad Alkhatib for «en radikalt pragmatisk tilnærmelse til fred og dannelse av en palestinsk stat (statehood)». Vurderingene fredsaktivisten legger fram i podkasten, skiller seg da også markant fra argumentasjonen vi hører fra vestlige politikere.

Alkhatib fremholder at det trengs et alternativ i Gaza som gir løfte om verdighet, opplysning og et bedre liv. Som del av dette må innbyggerne få endret tankesettet sitt til at Gaza faktisk er deres hjem, og at selv om Gaza er «åndelig knyttet til Vestbredden», kommer ikke de to områdene nødvendigvis til å bli knyttet sammen i en enkeltstående enhet.

Restrukturering

Fredsaktivisten mener at det er nødvendig med en «sosial endring (reengeniering) og restrukturering av det palestinske nasjonale prosjektet». Uten en slik indre endring nytter det ikke hvor store økonomiske muligheter palestinaaraberne får.

Er det virkelig realistisk å tenke at Gaza og Vestbredden noen gang skal bli koblet sammen?

Den tidligere Gaza-innbyggeren resonnerer videre ved hjelp av spørsmål som han selv besvarer:

– Hva betyr det å være en innbygger i Gaza? Er det virkelig realistisk å tenke at Gaza og Vestbredden noen gang skal bli koblet sammen?

Alkhatib svarer ved å trekke en geografisk parallell til USA, hvor han altså selv bor: – Det er som med Texas og New York. De er del av USA, men de er to fundamentalt forskjellige stykker land. Er ideen med en sentral regjering i Ramallah som styrer både Gaza og Vestbredden, virkelig realistisk?

Identitet for Gaza

I stedet etterlyser Alkhatib «en unik identitet for Gaza» som kan dra nytte av et økonomisk gjenoppbygd samfunn. Et Gaza som opplever sikkerhet og kvitter seg med avhengigheten av nødhjelp utenfra. Det er dette som trengs for å bryte Hamas’ kalde, islamistiske grep, mener han.

Flertallet av palestinerne vil raskt tilpasse seg og forandre sitt verdensbilde og bilde av konflikten.

– Dersom man kan tilby en troverdig vei til stabilitet, velstand og en følelse av selvbestemmelse, kan jeg love at flertallet av palestinerne raskt vil tilpasse seg og forandre sitt verdensbilde og bilde av konflikten.

Men han understreker at innbyggerne har behov for å se fordelene ved å leve ved siden av Israel. Å vente til alle palestinere aksepterer Israel på en bestemt måte, før man tilbyr dem en slik vei framover, er ikke en god tanke, mener han.

Folket støtter ikke Hamas

Ahmed Fouad Alkhatib tror at det fremdeles finnes mennesker i Gaza som støtter Hamas. Men flertallet av innbyggerne støtter etter hans vurdering ikke terrororganisasjonen og ønsker ikke at Hamas skal styre på Gaza.

– Flertallet støtter ikke denne type «motstandskamp» eller sløseri av menneskeliv og ressurser, erklærer han.

Flertallet støtter ikke denne type «motstandskamp» og sløseri av menneskeliv og ressurser.

Ifølge fredsaktivsten ser også flertallet av innbyggerne på Gaza tilbake på de 20 årene som er gått etter den israelske tilbaketrekkingen, med «veldig stor sorg, tristhet og harme».

– De spør seg: «Hva kunne vi ha gjort annerledes for å utnytte dette som en positiv mulighet?»

På vegne av palestinaaraberne mener han at tilbaketrekkingen var «en tråd som vi kunne ha grepet tak i og gjort noe med».

Vestlig skade

Alkhatib er ikke nådig overfor det han beskriver som «horder av pro-palestinske akademikere og journalister» i Vesten. Han snakker om et «pro-palestinsk industrielt kompleks» bestående av ikke-statlige organisasjoner, pressgrupper og politikere som hevder at de støtter palestinaarabernes sak.

Disse mener generelt at alt er Israels feil.

– De utgjør stor skade ved at de ikke har tatt til seg noe av det vi tidligere har snakket om. Disse mener generelt at alt er Israels feil, Hamas er bare et organisk uttrykk for motstand, at tilbaketrekkingen var en svindel som aldri var ment å fungere, framholder han.

Holdninger

Det vestlige «pro-palestinske industrielle komplekset» vil videre hevde at Israel sørget for at tilbaketrekkingen aldri ville fungere ved øyeblikkelig å innføre en blokade, uten at de nevner Hamas som del av dette bildet. De vil videre påstå at at 7. oktober var uunngåelig, og at palestinaaraberne ikke kunne gjort noe annerledes.

Når slike holdninger blir repetert gang på gang, vil en utmattet og utslitt befolkning på Gaza lytte til dette og legge det til grunn.

– Når slike holdninger blir repetert gang på gang, vil en utmattet og utslitt befolkning på Gaza lytte til dette og legge det til grunn. De blir styrket i denne tankegangen av Hamas fra innsiden og fra verden utenfor. Og folk er et produkt av miljøet de lever i.

Får trusler

Derfor, resonnerer Alkhatib, er det vanskelige for pragmatiske og moderate stemmer som hans egen, å bli hørt.

Han viser til sine profiler på sosiale medier, der han blir angrepet og utskjelt og mottar dødstrusler.

Jeg anses som en palestiner som «selger» folket sitt.

– For noen er jeg verre enn Netanyahu, fordi jeg anses som en palestiner som «selger» folket sitt og er verre enn en «sionistisk israelsk jødisk person». Men som mange andre palestinere, gjør jeg dette fordi vi ser den tragedien som vårt palestinske folk opplever.

Nyanser

Derfor gjennomfører han samtaler, særlig med israelere. Han tror det palestinske samfunnet blir misforstått.

Man tegner alle palestinere med samme malingsstrøk.

– Man tegner alle palestinere med samme malingsstrøk uten å forstå nyansene som finnes i vårt folk, framholder Ahmed Fouad Alkhatib.

Under menypunktet «Israel» øverst på sambåndet.no samles nå alle artiklene våre om Israel etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023.

 

SULT: Fra en situasjon med sultenød i Somalia i 1992. KILDE: WIKIPEDIA

Når vi sultefores om Gaza

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Politikeres og organisasjoners ordbruk om det som skjer på Gazastripen, preges av en letthet som det er vanskelig å forholde seg til.

Førstekandidat for KrF i Oslo, Øyvind Håbrekke, er slett ikke den verste i så måte, og partilederen hans har imponert meg. Men i en Facebook-post 25. august som er mer balansert enn de fleste fra politikerhold, synes jeg også Håbrekke preges av en erklærende stil:

«Hamas startet krigen. Israel har rett til å forsvare seg, men nå har vi for lenge siden overtrådt grensen for hvor store lidelser som kan forsvares. Derfor må krigshandlingene stanse, invasjonen av Gaza by og den medfølgende fordrivelsen av lidende mennesker må stanses, nødhjelp må slippes inn, gislene må frigis, og israelere og palestinere må sette seg til forhandlingsbordet» (min uthevelse).

I den siste setningen refererer altså Håbrekke til en rekke store ting som «må» skje. Men det er ting som tilsynelatende skal skje av seg selv – årsaksforhold mangler. KrF-politikeren erklærer hva som må skje, men er i resten av innlegget langt mindre konkret i sin anvisning om hvordan, altså hva som må til for at ønskelisten skal kunne oppfylles. Dermed er førstekandidatens innlegg nokså risikofritt. Mer om det senere.

Hungersnød?

Bakgrunnen for Øyvind Håbrekkes oppdatering på Facebook er at et FN-tilknyttet organ (IPC) fredag 22. august kom med en rapport som erklærer at over 500.000 mennesker i nordre del av Gazastripen (Gaza), inkludert Gaza by, opplever hungersnød i ordets definerte forstand.

KrF-politikeren lenker til en artikkel fra Aftenposten 23. august og refererer fra ingressen: «FN-tilknyttede eksperter slår fast at det er hungersnød i Gaza by.»

Ingen bør benekte at det er mennesker som mangler mat i Gaza.

Ingen bør benekte at det er mennesker som mangler mat i Gaza. Men også her slår lettheten inn. For hungersnød er et ord med store konsekvenser, og derfor finnes det kriterier for offisielt å kunne slå fast at en slik situasjon er inntrådt. Ett av tre kriterier er at minimum to av 10.000 som dør, må dø av matmangel for at hungersnød skal kunne erklæres.

Ikke oppfylt

I en episode av podkasten til The Times of Israel (688) opplyser rettsreporter Jeremy Sharon at det er om lag 940.000 mennesker i nordre sektor av Gaza. For at det skal være hungersnød, må dermed 180-190 dø av matmangel hver dag.

Ingen rapporter tilsier at det er så mange, heller ikke de som er kommet fra Hamas-kontrollerte helsemyndighetene i Gaza.

Andelen mennesker som IPC rapporterer døde som følge av sult, er faktisk 30 ganger lavere enn hva som kreves for å kunne slå fast at det er hungersnød.

Andelen mennesker som er døde av sult, er 30 ganger lavere enn hva som kreves for å kunne slå fast at det er hungersnød.

Tilpasning

Midtøsten-korrespondenten for den danske avisen B.T., Jotam Confino, skriver at FNs forklaring på dette «er groft sagt, at sundhedsministeriet ikke magter opgaven, og at dødsfald som følge af sult, er ‘udokumenterede og underrapporterede’.»

Confino finner det underlig at FN altså ikke tror på de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene når det gjelder vurderinger av hvor mange palestina-arabere som er døde av sult. Derimot fester man gjerne lit til når det samme helsedepartementet, «som det eneste i verden, kan erklære præcis hvor mange mennesker der er dræbt en time efter et luftangreb midt om natten i en krigszone, hvor det kan være ekstremt svært at nå frem til scenen.» Jeg slutter meg til hans undring.

Den danske journalisten og kommentatoren mener dette ikke bare er useriøs databehandling fra FNs side, men at man tilpasser konklusjonen i tråd med slik man ønsker at den skal være.

Hamas

Confino framholder at Israel har sluppet inn over to millioner tonn nødhjelp i Gaza siden 7. oktober 2023, men at Hamas stjeler nødhjelp og også har forsøkt å sabotere arbeidet til den Israel- og USA-støttede Gaza Humanitarian Foundation.

Søker man på «Hamas» i rapporten fra IPC, kommer det ikke opp et eneste treff.

Søker man på «Hamas» i rapporten fra IPC, kommer det imidlertid ikke opp et eneste treff.

Les også: Hvor ble det av all maten som kom inn til Gazastripen? (05.07.25).

Også B.T.-korrespondenten slår fast at det «er sult i visse områder af Gaza», men at det altså ikke er hungersnød i henhold til FNs egne kriterier.

Den rapporten Øyvind Håbrekke legger til grunn for sin Facebook-oppdatering, er det med andre ord gode grunner til å sette noen sentrale spørsmålstegn ved.

Den rapporten Øyvind Håbrekke legger til grunn, er det gode grunner til å sette noen sentrale spørsmålstegn ved.

Det som må skje

Håbrekke refererer en ønskeliste, men spørsmålet er «hva så?» Hva er det politikere generelt oppnår med slike opplistinger – bortsett fra å vise at de har de «riktige» meningene? På hvilken måte fører det saken framover?

Det saken egentlig handler om, er hva som må til for at ønskelisten skal oppfylles.

For det saken egentlig handler om, er hva som må til for at ønskelisten skal oppfylles. Mitt svar er visst alt annet enn selvfølgelig sammenlignet med flertallet av norske politikere: Hamas må settes ut av stand til utgjøre en militær trussel for Israel og sine egne, alle gislene må frigis, og terrorgruppen må ikke lenger kunne styre Gazastripen. Først da er vilkårene til stede for at krigshandlingene kan stanse.

Siste skanse

For alle som vil se, bør det være påfallende at det først var da Israel økte det militære presset i form av planen om å innta Gaza by, terrorgruppen billedlig talt kom kravlende opp fra sine velbehagelige tunneler og ville godta en våpenhvile- og gisselavtale som de i lang tid hadde nektet å akseptere. Hvorfor? Fordi Gaza by utgjør en av terrorgruppens siste skanser.

Den israelske regjeringen har imidlertid nå gått bort fra en slik trinnvis frigivelse av gislene som lå i dette avtaleforslaget.

Press

Ved bokstavelig talt å skyve sivilbefolkningen over og foran seg, har angriperen Hamas lyktes med å lure det internasjonale samfunnet til å legge presset på den angrepne part, Israel. Rapporten fra FN/IPC fungerer på samme måte.

Skal krigshandlingene stanse og politikernes ønskeliste oppfylles, må presset derimot legges over på terroristene som startet krigen. Også en rekke arabiske land krever nå at Hamas må legge ned våpnene og gi fra seg kontrollen på Gaza.

Skal krigshandlingene stanse og politikernes ønskeliste oppfylles, må presset legges over på terroristene som startet krigen.

Fred erklæres ikke – selv om det høres aldri så fint ut – den skapes. En fred på Gazastripen der Hamas er ute av bildet, vil også føre til levelige vilkår for innbyggerne.

DREPT: Yahya Sinwar (til venstre) var Hamas' leder på Gazastripen og en av de mange Hamas-lederne som er drept av de israelske militære styrkene. Her er han sammen med Irans leder, Ali Khamenei, i februar 2012. FOTO: Khamenei.ir/Wikimedia Commons

Hamas-offiser varsler kollaps av sine egne

/0 Kommentarer/i , , /av

BAKGRUNN "Hamas er en idé og kan ikke ødelegges", har vært en rådende oppfatning blant vestlige toppledere. Men skal vi tro en av Hamas' egne, er enden nå nær for terrororganisasjonen.

Tre dager etter det bestialske terrorangrepet mot Sør-Israel 7. oktober 2023, publiserte jeg en kommentar med tittel «Hamas’ dager er talte». Selv om jeg hadde støtte fra en Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Oslo, har jeg i ettertid av og til lurt på om spådommen var i overkant optimistisk.

Å fjerne Hamas fra jordens overflate, både som militær og politisk kraft, har likevel hele tiden vært et av de uttalte målene med Israels respons på terroranslaget.

Mister kontroll

Og søndag 6. juli 2025 publiserte britiske BBC en artikkel der en høytstående sikkerhetsoffiser i Hamas uttaler at organisasjonen har mistet kontrollen over om lag 80 prosent av Gazastripen.

I sin omtalte av BBC-artikkelen påpeker The Times of Israel at det israelske militæret (IDF) i slutten av juni uttalte at de kontrollerte om lag 65 prosent av Gazastripen og nærmet seg målet på 75 prosent. Differansen mellom 80 og 65 prosent kan skyldes at den anonyme Hamas-offiseren tar høyde for væpnede grupper som vokser fram som rivaler for Hamas (mer om det senere).

Les mer om Israels strategi de siste ukene: Hvor ble det av all maten som kom inn til Gazastripen? (05.07.25)

Kollaps

Oberstløytnanten ble selv såret den første uka av krigen og har ikke vært i aktiv tjeneste siden. Under løfte om anonymitet delte han flere talebeskjeder med BBC. Den anerkjente britiske kringkastingsorganisasjonen må ha vurdert ham som en pålitelig kilde.

Offiseren hevder at Hamas’ kommando- og kontrollsystem har kollapset på grunn av at de mange israelske flyangrepene har ødelagt ekstremistgruppens ledelse både politisk, militært og hva sikkerhet angår. Konkret oppgir han at om lag 95 prosent av lederskapet er døde, deriblant alle de han vurderer som å ha vært aktive.

Må fortsette

Han mener krigen «logisk sett må fortsette til det er over», og at Israel har alle kort på hånd: «Verden er stille, de arabiske nasjonene er stille, kriminelle gjenger er overalt, og samfunnet kollapser.»

I september i fjor uttalte Israels daværende forsvarsminister at Hamas ikke lenger eksisterte som en militær formasjon, men at de drev med geriljakrig.

Plyndring

Hamas forsøkte å reorganisere seg under den 57 dager lange våpenhvilen fra midten av januar i år, men siden Israel avsluttet våpenhvilen i starten av mars, har det israelske militæret (IDF) gått målrettet etter Hamas- gjenværende kommandostruktur.

Ifølge offiseren har ikke Hamas lenger noen som helst kontroll over sikkerheten på Gazastripen. Folk skal ha plyndret bygningskomplekset som Hamas styrte Gazastripen ut fra, uten at noen grep inn. Det finnes ikke noe lederskap, kommandoapparat eller kommunikasjon. Lønninger er forsinket.

Væpnede grupper

Det som kanskje ikke er fullt så positivt som at Hamas ser ut til å være på full fart mot sin egen undergang, er at bevæpnede grupper knyttet til mektige lokale klaner, fyller tomrommet etter Hamas på Gazastripen.

De væpnede gruppene har tilgang på penger, våpen og mannskap og er for det meste aktive sør på Gazastripen.

Abu Shabab

En av disse seks væpnede gruppene ledes av Yasser Abu Shabab. Ifølge BBC-artikkelen bekreftet Israel i juni at de utstyrte denne gruppen med våpen. Ifølge den anonyme Hamas-offiseren hadde Hamas utlovet en stor dusør for Abu Shabab, fordi de fryktet at han kunne bli en samlende figur for Hamas’ fiender.

I et intervju søndag 6. juli med den arabiskspråklige israelske kringkasteren Makan, bekreftet Abu Shabab for første gang at hans styrker til en viss grad samarbeidet med IDF, og at han ikke ville utelukke borgerkrig mot Hamas.

GAZASTRIPEN: Bildet viser Gaza-innbyggere under våpenhvilen som trådte i kraft i januar 2025. FOTO: Hussein Jaber/WIKIMEDIA COMMONS

Hvor ble det av all maten som kom inn til Gazastripen?

/0 Kommentarer/i , , /av

ANALYSE Feil er blitt gjort, men det finnes ingen logisk grunn til at den politiske eller militære ledelsen i Israel skulle ha noe ønske om å ødelegge for sin egen matvaredistribusjonen på Gazastripen.

Fredag 27. juni brakte den israelske avisen Haaretz en artikkel der offiserer og soldater i den israelske forsvarsstyrken (IDF) hevdet at de var blitt beordret til å skyte mot ubevæpnede flokker av mennesker i nærheten av sentrene for distribusjon av nødhjelp. Dette skulle ha skjedd selv om soldatene ikke var truet.

Stans i nødhjelp

For å forstå situasjonen på Gazastripen de siste ukene, må vi gå tilbake til starten av mars måned. Da stanset den israelske regjeringen innførsel av nødhjelp til Gazastripen. Dette var for å legge press på terrororganisasjonen Hamas, som ikke gikk med på å forlenge den første fasen i våpenhvile- og gisselavtalen med Israel.

Dette førte til sterke beskyldninger om at Israel forårsaket en sultkastatrofe. Lignende advarsler kom fra FN i mars 2024, men i juni samme år vedgikk at FN at dette ikke hadde blitt noe av.

Hvor ble det av maten?

Det som det har vært lite oppmerksomhet omkring, er at mellom 19. januar og 2. mars 2025 ble flere enn 25.000 lastebiler med nødhjelp sluppet inn til Gaza. Bilene hadde med seg 448 tusen tonn med nødhjelp, hvorav 339 tusen tonn var mat. Det er podkasten til avisen The Times of Israel (episode 586) som opplyser dette. Deres kilde er israelske Cogat (Coordination of Government Activities in the Territories).

Beregninger basert på FN-tall, viser at dette, i teorien, skulle være nok mat for seks måneder, altså fram til midten av juli måned. Dersom advarslene om en forestående sultkatastrofe skulle være riktige, er det store spørsmålet altså hvor all denne maten ble av. Stikkordet her er trolig «Hamas».

GHF

I midten av mai skjedde to ting. 18. mai annonserte statsminister Benjamin Netanyahu at han igjen ville tillate innførsel av nødhjelp til Gazastripen. Det skulle skje gjennom en ny organisasjon kalt Gaza Humanitarian Foundation (GHF, «Humanitært forbund for Gaza»). Dette er et israelsk-amerikansk initiativ der IDF har til oppgave å sikre området rundt utdelingssentrene.

Hensikten med GHF er unngå at Hamas fortsatte med å ta kontroll over nødhjelpen som ble distribuert av FN og andre nødhjelpsorganisasjoner. Den israelske regjeringen har hevdet at terrororganisasjonen Hamas har tjent over en milliard dollar ved å stjele nødhjelp for så å selge den til sin egen befolkning og brukt den til å finansiere rekruttering av nye terrorister til sine rekker.

Gideons vogner

Samtidig lanserte IDF en offensiv som ble kalt «Gideons vogner» (Gideon’s Chariot). Målet med var å ta kontroll over og holde om lag 75 prosent av Gazastripen i løpet av to måneder. Det ville utgjøre nesten en dobling av arealet på om lag 40 prosent som IDF allerede kontrollerte. Allerede i slutten av juni uttalte IDF-ledelsen av de var i ferd med å nå dette målet.

Det IDF har ønsket med operasjonen «Gideons vogner», er å ødelegge høyreiste bygninger og infrastruktur som blir brukt av Hamas. Det handler om utplasserte minefeller (booby traps), kommandosentre, våpendepoter, tuneller og rakettutskytningsramper. IDF har anslått at Hamas har bygd 900 kilometer med tunneler på Gazastripen, og fram til slutten av mai hadde bare 25 prosent av disse blitt ødelagt.

Evakuering

Parallelt med dette beordret IDF den palestinske befolkningen om å evakuere sørover på Gazastripen. Tanken har vært at når et område på denne måten er klarert, skulle det etableres distribusjonssentre for nødhjelp, og befolkningen skulle så få flytte tilbake etter at IDF hadde identifisert eventuelle Hamas-terrorister blant dem.

Det første distribusjonssenteret i regi av GHF ble åpnet 26. mai. GHF har hevdet at de har vært i stand til å distribuere over 50 millioner måltider. FN og det internasjonale samfunnet har nektet å samarbeide med dette programmet.

Hevder Hamas dreper sine egne

Så er vi tilbake til avisreportasjen 27. juni der offiserer og soldater hevdet at de var blitt beordret til å skyte mot palestinaarabere som kom til GHF-sentrene for å hente mat. IDF har satt i gang undersøkelser knyttet til disse anklagene. IDF har også vedgått at soldater har åpnet ild i noen tilfeller, i den hensikt å kontrollere folkemengden, men har samtidig sagt at de mener Hamas har overdrevet hvor mange som er blitt drept i matkøene.

Israel-baserte Palestinian Media Watch siterte 26. juni Den palestinske selvstyremyndigheten på at Hamas systematisk dreper innbyggere på Gazastripen som forsøker å skaffe seg mat fra GHF-sentrene, fordi terrororganisasjon mener de «samarbeider» med fienden. Familier fordømmer Hamas for å ha opprettet «dødsskvadroner» som går etter sivile.

Mulig våpenhvile

Her er det altså nyanser til anklagene om at dødsfall i matkøer utelukkende skyldes israelske IDF. Og som jeg innledet med, hvorfor skulle Israel ha noe ønske om å ødelegge den matvaredistribusjonen de selv satte opp, også under sterkt press fra det internasjonale samfunnet?

Mandag 7. juli (rettet 07.07. kl. 16.10) skal Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, igjen besøke USAs president, Donald Trump. Samtaler om en midlertidig våpenhvile av 60 dagers varighet og løslatelse av de 50 gjenværende gislene, hvorav 20 av dem fremdeles i live, er på dagsordenen. Det er alltid mye som står på spill i Midtøsten, og de nærmeste dagene er ikke noe unntak.

GISSEL: Gilad Shalits mor og bror, Aviva and Yoel Shalit, på en solidaritetskonsert i 2010 for soldaten som var i fangenskap hos Hamas i mer enn fem år. FOTO: Itzik Edri/Wikimedia Commons

Det største dilemmaet

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN I Israel har en vanskelig samtale begynt når uskyldige gisler nå settes fri i bytte mot dømte terrorister og drapsmenn i et langt større antall.

Den jødiske filosofen Maimonides (1138–1204) har hatt stor innflytelse over jødisk tankesett. «Det finnes ingen større mitzva (bud, red.anm.) enn å forløse fanger», skrev han. Bakgrunnen for budet om fanger er en bestemt tolkning av profetordet i Jer 15,2.  

Da Hamas angrep Israel og tok 250 gisler med seg tilbake til Gazastripen 7. oktober 2023, fastsatte Israel blant annet som mål for forsvarskrigen at alle gislene skulle returneres, og at terrororganisasjonen Hamas skulle ødelegges. Dersom det andre ikke medførte det første, var det klart at det ville måtte tas vanskelige avgjørelser. 

Avtale 

Det er dette som nå skjer i og med gissel- og våpenhvileavtalen som ble inngått i januar. Selv om Hamas ble kraftig svekket gjennom 2024, var de fremdeles i stand til å holde på 98 gisler (94 av dem fra 7. oktober 2023), hvorav om lag 60 var antatt å være i live. Hamas visste at det var en uakseptabel situasjon for Israel. Da terroristene kravlet fram fra sine tunneler og ikledte seg uniformene sine etter at våpenhvilen trådte i kraft, kunne de derfor erklære den eneste form for «seier» de hadde mulighet til å oppnå. 

Hamas skjemmes ikke over å inngå en avtale som devaluerer palestina-arabiske liv.

Mens Hamas har vist at de ikke bryr seg det minste om menneskeliv, palestina-arabiske inkludert, vet terroristene at Israel har et helt annet menneskesyn. Det forsøker Hamas å utnytte til fulle. Derfor skjemmes de ikke over å inngå en avtale som devaluerer palestina-arabiske liv.

I våpenhvilens første fase skal 33 gisler frigis. Forholdet er 30 palestina-arabiske fanger hvor hvert sivilt gissel og 50 for hvert kvinnelig gissel som er soldat. 

Shalit 

I en episode av podkasten til Times of Israel (24. januar) snakker avisens senioranalytiker, Haviv Rettig Gur, med podkastvert Amanda Borschel-Dan om dette dilemmaet.

Historien med gisseltaking mellom Hamas og Israel går tilbake til 9. oktober 1994.

Historien med gisseltaking mellom Hamas og Israel går tilbake til 9. oktober 1994, da den israelske soldaten Nachshon Washsman ble kidnappet. Hamas krevde å få frigitt sin grunnlegger og åndelige leder, Ahmad Yassin, og 200 andre fanger.

Washsman ble drept av gisseltakerne under en mislykket israelsk redningsoperasjon. Dette førte til at det ble opprettet en egen eliteenhet i Israel for å håndtere gisselsituasjoner. 

Den mest kjente gisselavtalen kom i 2011. Etter å ha vært 1934 dager – mer enn fem år – i fangenskap ble soldaten Gilad Shalit, også med fransk statsborgerskap, byttet mot 1027 (!) palestina-arabiske fanger.  Det skjedde etter en massiv kampanje, nasjonalt og internasjonalt, som ble lansert av soldatens foreldre.  

Drapsmenn 

280 av de 1027 løslatte var livstidsdømte terrorister og drapsmenn. Blant dem var Yahya Sinwar, som 17 år senere var Hamas’ politiske leder på Gazastripen og hjernen bak det bestialske angrepet på Sør-Israel 7. oktober 2023. Han fikk hjelp av en annen blant de løslatte, Ali Qadhi, som ble drept bare dager etter 7. oktober.

Zacharia Najib ledet kidnappingen av tidligere nevnte Nachshon Washsman i 1994. Han dukker opp igjen, som Hamas-kriger, i den israelske militæroperasjonen mot Shifa-sykehuset i mars i fjor, hvor han blir drept i kamphandlingene etter altså å ha vært innblandet i tre gisseltakinger.  

Og det slutter ikke med det. Nasser Yatiya ble løslatt mens han sonet 29 livstidsdommer for sin deltakelse i bombingen av Park Hotel i 2002. Mahmoud Qawasmeh slapp fri i 2011 for så å involvere seg i kidnappingen og drapene på tre israelske tenåringer tre år senere. Ziad Awad, som også ble løslatt i Shalit-avtalen, ble arrestert på nytt for å ha drept en politimann i april 2014. Ahmad Najjar ledet Hamas-gruppen som skjøt og drepte Malachy Rosenfeld (OK) i 2015. 

Svakt punkt 

Kidnappingen av Gilad Shalit 25. juni 2006 var Hamas’ første tunneloperasjon fra Gazastripen, og terrororganisasjonen «tok lærdom» av hvilket press som ble lagt på den israelske regjeringen. Terroristene lærte at Israels svake punkt er gisler, og at de kan «få mye igjen», svært mye, for å ta gisler. Og desto lengre de klarer å holde på dem, jo mer vil de oppnå.

Terroristene lærte at Israels svake punkt er gisler.

I begynnelsen av krigen var det om lag 1800 palestina-arabiske fanger i israelske fengsler. Nå er tallet om lag 10.000, deriblant svært mange Hamas-krigere.  

Dette betyr, resonnerer Haviv Rettig Gur, at Hamas vil ønske å kunne opprettholde trusselen om gisseltaking, med et langsiktig mål om at jødene en gang vil forlate landet Israel. Dette til tross for den logiske bristen som ligger i at det jødiske folk ikke har noe annet sted å reise til.   

Verdi 

På denne bakgrunn stiller senioranalytikeren det svært sensitive spørsmålet om hvorvidt denne «kalkulasjonen» om gisler må endres i det israelske samfunnet og blant fienden. Enda en gang vil israelske familier oppleve at menn som drepte deres familiemedlemmer, blir satt fri, og som svært sannsynlig vil begå nye terrorhandlinger i framtiden.  

Enda en gang vil israelske familier oppleve at menn som drepte deres familiemedlemmer, blir satt fri.

– Vi er nødt til å senke verdien fienden får av gisseltaking. Jeg sier noe radikalt, fryktelig og anti-israelsk nå, men kanskje måten å senke gislers verdi for fienden på, er å senke gislers verdi for oss, framholder Rettig Gur. 

Strategi 

Senioranalytikeren påpeker at det er fienden som har påført israelerne dette grusomme dilemmaet. Haviv Rettig Gur anbefaler en trefoldig strategi fra myndighetenes side:

  • De må gjøre alt for å forhindre kidnappinger.
  • Fienden – og deres støttespillere – må påføres maksimale kostnader om kidnappinger skjer.
  • Man må slutte å slippe ut store mengder med massemordere i bytte mot gisler. 

Bare israelerne selv kan ta stilling til dette grufulle dilemmaet.

Men å eventuelt skulle etterlate gisler vil skjære dypt inn i hjertet på det israelske samfunnet – og bryte med den største mitzva. Bare israelerne selv kan ta stilling til dette grufulle dilemmaet.    

Først publisert i Sambåndet nr. 2/25, som kom ut 19. februar.

FN-DOMSTOL: Sakene for Den internasjonale domstolen (ICJ) foregår i sesjonssalen i Fredspalasset i Haag i Nederland. Bildet er fra 2006. FOTO: Petrus Silesius/Wikimedia Commons

Den politiske krigen mot Israel

/0 Kommentarer/i , /av

To internasjonale domstoler etterforsker den israelske staten og israelske ledere. I kulissene lurer en politisk kampanje med lang forhistorie.

I desember 1948 vedtok De forente nasjoner (FN) Menneskerettighetserklæringen og Folkemordskonvensjonen. Begge erklæringene ble skrevet i skyggen av holocaust og var ment å sikre at grusomhetene som ble begått av Nazi-Tyskland og dets allierte, aldri skulle gjentas.   

Pensjonert professor i statsvitenskap ved det Bar-Ilan universitetet i Israel, Gerald M. Steinberg, mener imidlertid at disse idealistiske tekstene og institusjonene som ble skapt for å sette dem ut i livet, har utviklet seg til å bli antisemittiske våpen.  

ICC

21. november 2024 utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) arrestordre på Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, tidligere israelsk forsvarsminister Yoav Gallant og Hamas’ militære leder, Mohammed Diab Ibrahim Al-Masri. Sistnevnte er bekreftet drept i Israels forsvarskrig mot Hamas.

Sjefanklager Karim Khan ba om arrestordren 20. mai i fjor. Anklagen mot de tre lyder på forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser på Gazastripen, i krigen som terrororganisasjonen Hamas startet 7. oktober 2023. 

ICJ

29. desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag for påstått brudd på folkemordskonvensjonen. 26. januar 2024 kom ICJ med en kjennelse der dommerne ikke tok stillingen til om folkemord er begått i krigen på Gazastripen, men mente at det var nødvendig med midlertidige tiltak for å beskytte rettighetene etter konvensjonen. Israel avviser at det er grunnlag for noen av anklagene i de to domstolene.

ICJ er domstolen til FN og ble etablert i 1945. De 15 dommere velges av FNs hovedforsamling og Sikkerhetsrådet. Gerald M. Steinberg påpeker i The Jerusalem Post (02.02.24) at ICJ ikke er en domstol i vanlig forstand. Han hevder også at ICJ mangler grunnleggende politisk legitimitet. Professoren viser til at Israel bare har én stemme i FNs hovedforsamling, mens den islamske blokken har 55. Ifølge Steinberg er dommerne ofte «politisk utnevnte» med manglende kunnskaper om det de skal uttale seg om. 

Kampanje 

ICC (etablert i 2002) har hatt en prosess gående mot Israel helt siden 2014, da De palestinske selvstyremyndighetene fikk støtte i FNs hovedforsamling for å kalle seg en stat. Daværende sjefanklager Fatou Bensouda åpnet formell etterforskning av Israel for påståtte krigsforbrytelser i 2021.  

Gerald M. Steinberg er også leder for NGO Monitor, et forskningsinstitutt som følger med på hvordan ikke-statlige (NGO), frivillige organisasjoner opptrer i forbindelse med konflikten mellom Israel og araberne. Noen beskriver ham derfor som en aktivist. Steinberg mener prosessen mot Israel i ICC er kulminasjonen av en politisk kampanje som har en lang forhistorie.   

Det startet på 1960-tallet da USA og Israel fordømte Sovjetunionen i FN for undertrykkelse av tre millioner jøder. Sovjetunionen slo tilbake med angrep rettet mot sionisme (tanken om en jødisk stat). Sammen med Den arabiske liga fikk Sovjetunionen i 1975 vedtatt resolusjon 3379 i FNs hovedforsamling. Den erklærte at «sionisme er rasisme». Resolusjonen ble trukket tilbake i 1991, men Steinberg påpeker at prosessen med å demonisere Israel nå var i gang. 

Kamp-plan 

I august/september 2001 innkalte FNs menneskerettighetskommisjon (nå FNs menneskerettighetsråd) til «FNs verdenskonferanse mot rasisme, rasistisk diskriminering, fremmedfrykt og relatert intoleranse» i Durban i Sør-Afrika. Et eget forum under konferansen besto av flere enn 1500 ikke-statlige organisasjoner (NGO-er).  

NGO-ene, med Amnesty International og Human Rights Watch i spissen, utarbeidet det Gerald M. Steinberg beskriver som en «kamp-plan», for den politiske krigen som skulle følge. Teksten fra NGO-forumet (avsnitt 164) merket Israel med ord som «rasistisk apartheid-stat» som var skyldig i «folkemord». NGO-ene krevde slutt på det man beskrev som «rasistiske forbrytelser» mot palestinaarabere, og organisasjonene støttet opprettelsen av et internasjonalt tribunal for krigsforbrytelser som israelske innbyggere skulle stilles fram for.  

Politisk krig  

Uten å nevne palestinaarabisk terror sluttet NGO-representantene opp om «en politikk for komplett og fullstendig isolasjon av Israel som en apartheidstat», «pålegg om obligatoriske og omfattende sanksjoner og boikott (embargo) og «fullstendig opphør av alle bånd mellom alle stater og Israel». Erklæringen fra NGO-forumet på FN-konferansen fordømte også «de stater som støtter, hjelper og medvirker den israelske apartheid-staten og dens utøvelse av rasistiske forbrytelser mot menneskeheten, inkludert etnisk rensing og folkemord». 

Lyder det kjent? Konferansen banet ifølge Steinberg vei for det professoren kaller Durban-strategien. Ikke-statlige organisasjoner satte i gang en politisk krig mot Israel med våpen hentet fra retorikken rundt menneskerettigheter og internasjonal lov. Krigen blir gjennomført via FN, mediene, kirker og universiteter.  

Professoren viser til at ikke-statlige organisasjoner ofte presenterer seg selv som uselviske aktører som arbeider til felles beste. Rapporter som kommer fra NGO-er som Amnesty International, er derfor beskyttet av en «glorie-effekt» som gjør at de blir tatt for god fisk uten spørsmål av journalister, diplomater, akademikere og andre. Disse godtroende personene blir dermed medvirkere til NGO-agendaen om å ta Israel, mener Steinberg.  

Skjevhet 

Ser vi virkelig spor av dette? 18. juni 2024 sendte Dagsrevyen på NRK1 et intervju med «spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten», nordmannen Tor Wennesland. Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal gjør, prisverdig nok, oppmerksom på at Israel i 2023 ble fordømt og kritisert 15 ganger av FNs hovedforsamling, noe som er mer enn dobbelt så mange som resten av verden til sammen (sju ganger).  

– Jeg synes det reflekterer en klar skjevhet i måten FN håndterer konflikter på internasjonalt, kommenterer Wennesland. På spørsmål om han «erkjenner at det er en ubalanse i måten Israel blir behandlet på i FN-systemet», svarer diplomaten følgende: «Ja, jeg sier at intensiteten er helt annerledes i forhold til Israel enn veldig mange andre land med svært skarpe konflikter.»

Intervjuet klippes før Tor Wennesland eventuelt får spørsmål om hva som kan være grunnen til denne skjevheten og intensiteten relatert til Israel. Jeg tror Gerald M. Steinberg har brakt oss nærmere en forklaring på det.

Først publisert i Sambåndet nr. 8/24, som kom ut 18. desember 2024.    

SKAL FRIGIS: Tegning av Hamas' bortføring av Bibas-familien 7. oktober 2023. Ariel, Yarden, Kfir og Shiri Silberman Bibas står på lista over gislene som skal frigis i første fase. Kilde: גזרתי מפוסט בפייסבוק, פניתי לצייר שאישר את העלאת התמונה/uri inks/Wikimedia Commons

Har Trump sviktet Israel?

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Vi kan bare håpe på at det finnes hittil ukjente detaljer som gjør at påtroppende president Donald Trump ikke har presset fram en avtale som er svært dårlig både for Israel og for den palestina-arabiske sivilbefolkningen.

Fredag ettermiddag godtok det israelske sikkerhetskabinettet (en mindre gruppe innen regjeringen) gissel- og våpenhvileavtalen for Gazastripen. Avstemningen i hele regjeringen ventes å skje før sabbaten inntrer fredag kveld, Det er ventet at våpenhvilen og frigivning av de første gislene, skjer fra søndag kl. 12.15 lokal tid.

Så langt vi kjenner til, bygger avtalen på det rammeverket som avtroppende president Joe Biden presenterte for verden 31. mai i fjor (datert 27. mai). Teksten som ble anbefalt av forhandlerne på begge sider 16. januar, supplerer avtalen fra mai.

Svakhet: flere faser

Det som umiddelbart er den største svakheten med avtalen, er at den legger opp til å frigi gislene i to faser. I første fase, som varer i 42 dager, skal terrororganisasjonen Hamas frigi 33 av de 98 gjenværende gislene, altså om lag en tredjedel (fire av gislene er fra før 7. oktober 2023).

Gruppen på 33 består av tre kategorier: kvinner (sivile og militære); barn under 19 år som ikke er soldater; og eldre (mer enn 50 år), syke og sårede sivile. Tallet 33 gjelder uavhengig av om de som er i denne gruppen, er levende eller døde.

Menneskesyn

Et av tilleggene i den nye avtaleteksten spesifiserer hvor mange palestina-arabiske fanger som Israel skal sette fri i bytte mot gislene:

  • For ni syke og sårede av de 33 skal 110 livstidsdømte frigis.
  • Israel skal løslate 1000 fra Gazastripen som ble internert (innestengt) 8. oktober 2023, men som ikke deltok i massakrene dagen før.
  • For hvert mannlige gissel over 50 år av de 33, skal det settes fri tre ganger så mange palestina-arabiske livstidsdømte og 27 ganger så mange med andre straffedommer.

Hamas devaluerer med andre ord verdien av sine egne undersåtter opp mot israelere. Det samsvarer godt med det menneskesynet man kjenner fra den kanten. Ifølge den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp har Israel lagt ned veto mot frigivelse av 72, kanskje så mange som 100, navngitte personer som Hamas har ønsket å få ut.

Hamas devaluerer med andre ord verdien av sine egne undersåtter opp mot israelere.

Pårørende til gisler som ikke er med i fase én, frykter at det aldri vil komme lenger enn til fase én, fordi våpenhvilen kan bli brutt av den ene eller andre siden. Ifølge redaktør David Horovitz i avisen The Times of Israel skal Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, ha sagt til pårørende at forhandlerne ikke var i stand til å oppnå en avtale der alle gislene ble frigitt samtidig.

Fase to og tre

Senest 16 dager inn i fase én skal forhandlingene om fase to, som også er på 42 dager, starte. Da skal det tre i kraft en permanent våpenhvile før de resterende 65 av de israelske gislene – alle mannlige – skal frigis. Ifølge sikkerhetsanalytiker for den israelske avisen Haaretz, Amos Harel, er kanskje færre enn halvparten av disse i live. De skal byttes mot et større antall palestina-arabiske straffedømte. Israelske styrker skal starte uttrekkingen fra Gazastripen.

I tredje fase, på nye 42 dager, skal implementeringen av en plan for gjenoppbygging av Gazastripen i løpet av tre–fem år, igangsettes. Grensene skal også åpnes for folk og for varer.

Svakhet to: grensekontroll

Avtalen fra 16. januar har flere detaljer om hvordan den israelske tilbaketrekkingen skal skje. Philadelphi-korridoren er den viktige buffersonen mellom Gazastripen og Egypt. Etter at det siste av de 33 første gislene er løslatt, på dag 42 i fase én, skal israelske styrker starte tilbaketrekkingen fra korridoren, og fullføre den innen dag 50 (altså inn i fase to). Analytiker Amos Harel, påpeker at Israel også skal forlate Netzarim-korridoren, som deler Gazastripen i to sør for Gaza by.

For bare måneder siden var Netanyahu klar på at han aldri ville oppgi disse to korridorene, av sikkerhetshensyn. I tillegg er det et spørsmål om hva som skjer med sikkerhetssonen som Israel har snakket om på innsiden av Gazastripen. Vil israelske styrker kunne hindre noen fra å ta seg inn i en slik sone?

Press fra Trump

Det er grunn til å tro at påtroppende president Donald Trump har lagt sterkt press på Israel her for å få en avtale i havn. Ifølge Harel kan det rett og slett handle om en påtroppende president som øyner en nobels fredspris i det fjerne.

Det er grunn til å tro at påtroppende president Donald Trump har lagt sterkt press på Israel her for å få en avtale i havn.

Jonathan Conricus var tidligere pressetalsmann for den israelske hæren (IDF), men er nå ansatt i en amerikansk tankesmie (FDD). Han mener at det eneste positive med avtalen så langt vi kjenner den nå, er at 33 gisler trolig vil bli frigitt.

Men det israelske målet om å fullstendig knuse Hamas militært og politisk, er ikke oppnådd. Terrororganisasjonen vil fortsatt holde sin egen befolkning som gisler og opprettholde sitt mål om å ødelegge Israel. De gjenlevende Hamas- terroristene kan nå krype ut av sine tempererte tunneler og snakke om «seier».  Ettersom Israel skal trekke seg ut fra grensen mot Egypt, er faren også til stede for at de kan begynne en gjenoppbygging av sin militære kapasitet gjennom våpenimport.

Noe i ermet?

Conricus trøster seg imidlertid med at statsminister Benjamin Netanyahu ikke er naiv. Reserveoffiseren håper dermed at Netanyahu har fått løfter fra Donald Trump som vi ennå ikke vet noe om. Det kan handle om framtidige planer mot Iran, som er Israels egentlige hovedfiende, og det kan også handle om en normaliseringsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia. Det kan også være at Trumf har lovet Netanyahu helhjertet amerikansk støtte dersom Hamas bryter avtalen, slik at terrororganisasjonen kan slås helt ut.

Det ville ikke ha blitt noen våpenhvileavtale dersom Israel ikke hadde hatt den militære framgangen de har hatt siden mai i fjor.

Det som likevel synes klart, er at det ikke ville ha blitt noen våpenhvileavtale dersom Israel ikke hadde hatt den militære framgangen de har hatt siden mai i fjor. Både Hamas på Gazastripen og Hizbollah i Libanon er sterkt svekket, og Assad-regimet i Syria er falt. Av 30.000–35.000 trenede Hamas-terrorister i Al-Qassam-brigadene 7. oktober 2023, skal det være 9000–10.000 tilbake. Ettersom disse er håndlangere for Iran, er også Israels hovedfiende svekket.

PÅ GRENSEN: Israel skal det siste døgnet ha bistått med å slå tilbake et angrep på en FN-stilling på Golan-høydene. Bildet er fra 2015. FOTO: PETTER OLSEN

Syria: Israels fiender har skutt seg selv i foten

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Hamas-angrepet 7. oktober i fjor startet en prosess som i realiteten har svekket Israels fiender. Assad-regimets fall i Syria er hittil siste ledd i den prosessen.

Publisert søndag 08. desember 2024 kl. 12.49.

Søndag morgen våknet vi opp til nyheten om at det undertrykkende regimet til Bashar al-Assad er falt, og at presidenten har forlatt Syria. Søndag formiddag hevder noen rapporter at flyet med presidenten skal ha krasjet, og at Assad muligens er omkommet.

Spørsmålet som raskt melder seg, er hva dette betyr for staten Israel og dens innbyggere, ikke minst Golan-høydene på grensen mellom Israel og Syria. Mer om det senere.

Iran

Regimets fall etter 24 år er et slag i ansiktet på Israels hovedfiende, Iran, og dets allierte, som allerede sterkt svekkede Hizbollah. Meir Javedanfar, som underviser om iransk politikk på et universitet i Israel, skriver på X at styrtingen av Assad har gledet det iranske folket fordi opprørernes seier har ydmyket det upopulære Khamenei-regimet ved at det nå framstår svakt. Et spørsmål er nå hva Yemen foretar seg med tanke på houthiene, som også har vært blant Irans nyttige idioter.

Det meldes at Irans ambassade i Damaskus er stormet av innbyggere, og at Irak ha evakuert sin ambassade.

Russland

Assads fall er også et tap for Putins Russland. Sammen med Iran støttet Russland regimet i Damaskus da opprøret begynte i 2011. Russlands marine- og flybase i det nordvestre Syria kan nå komme i spill. Dermed er maktovertakelsen også en slags seier for USA. Søndag formiddag kommer det imidlertid meldinger om at opprørerne har angrepet en kurdiskkontrollert by i nordre Syria. Kurdiske styrker i Syria er støttet av USA. Søndag meldes det at amerikanske styrker vil bli værende i østre del av Syria.

Den regionale vinneren er Tyrkia, som har støttet opprørerne. Spørsmålet er hvilken rolle Tyrkias president Erdogan vil spille framover for eventuelt å få til en fredelig maktovertakelse i Syrias hovedstad, Damaskus. Assads fall vil også kunne føre til at millioner av flyktninger kan vende hjem fra Libanon, Jordan og Tyrkia. Flere enn seks millioner har vært flyktninger i forbindelse med borgerkrigen i Syria.

Israel

Paul Salem bor i Libanon og er visepresident i Middle East Institute. Hans vurdering i en tråd på X, er at Israel nå vil konsentrere seg om å sikre grensen mot Syria og så avvente hvilket lederskap som nå står fram i Syria.

Etter Yom Kippur-krigen i 197r ble det, året etter, forhandlet fram en demilitarisert sone mellom Israel og Syria på Golanhøydene. Søndag morgen ble det rapportert at den israelske hæren (IDF) hadde plassert ut infanteritropper langs den såkalte Alpha-linjen i denne sonen. IDF formidlet advarsler til opprørerne i Syria om ikke å krysse denne linjen. IDFs nordkommando har også styrket forsvaret av Golanhøydene for å motstå en eventuell inntrengning i Israel fra øst.

Ifølge den israelske avisen Ynet har det israelske luftvåpenet gjennomført angrep i Syria for å ødelegge avanserte våpensystemer og produksjonsfasiliteter som ellers kunne ha falt i opprørernes hender.

FN

For fire dager siden vedtok FN en resolusjon med krav om at Israel skulle gi fra seg Golan-høydene til Syria. Dette framstår nå som enda mer paradoksalt og svekker FNs troverdighet i regionen ytterligere. Ifølge rapporter har IDF i løpet av det siste døgnet bistått med å slå tilbake et angrep fra opprørene på en FN-posisjon nord på Golan-høydene.

Hamas’ Iran-støttede angrep på Israel 7. oktober i fjor kan nå ende opp med at Israels hovedfiender blir varig og kraftig svekket. Så får vi også håpe at opprørernes seier vil være til gode for folket i Syria. Et hovedspørsmål det gjenstår å få svar på, er hvilket forhold det nye regimet vil ha til Israel. Selv om den nye regjeringen vil være anti-Iran, antas det at den vil ha islamistiske elementer.