Kveldsmøter om synd, sår og bindinger

LYNGDAL: Sambåndet.no får med seg to kveldsmøter den første uken på Lyngdal bibelcamp. Det er pastor Gunnar Ferstad i ImF Straume som er taler.

Han begynner med å fortelle at han på tre kveldsmøter vil snakke om synd, sår og bindinger. På de to første handler det først om synd og så sår.

– Dette er utfordrende, vedgår Ferstad.

Tråder

I 1996 fikk pastoren anbefalt boken «Veivisere» av Magnus Malm. – Vedkommende sa at «denne må du lese!». Det gjorde jeg, og boken gjorde noe med meg. Jeg ble møtt av Guds blikk, og Gud møtte meg på dypet.

Det er bakgrunnen for at han har valgt å snakke om akkurat synd, sår og bindinger.

– Det hindrer oss i å følge og tjene Jesus. Syndens tråder må bekjennes. Sårenes tråder må erkjennes. Bindingenes tråder må slites.

Synd

Den første kvelden er det synden som er tema. Ferstad henviser til Hebr 12, 1: «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.»

– Synden henger lett fast i oss og fanger oss og binder oss med tråder som vi må ha hjelp utenfra for å komme fri fra. Jeg kan bli fanget av syndens tilbøyelighet, av en dragning som våkner i meg, sier Ferstad.

Bekjennelse
Han understreker at synd må bekjennes.

– Jesus vil vi skal være konkret i syndsbekjennelsen. I 1 Joh 1,9 står det om syndsbekjennelse i fellesskap. Bekjent synd er tilgitt synd. Det ligger kraft i bekjennelse.

Skriftemål

En annen form for syndsbekjennelse Ferstad nevner, er det personlige skriftemålet.

– Det er frigjørende, men vi vegrer oss imot skriftemålet, for det rammer synden stolthet. Det gjør vondt, og det er ydmykende.

Gudsbilde
Poenget med skriftemålet, fremholder Ferstad, er at vi skal bli helbredet og tilgitt. Til de som mener at det viktigste er å bekjenne sine synder til Gud, refererer han til noe som den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer skal ha sagt.

– Om det er lettere å gå til Gud og bekjenne synd, enn til en annen synder, hva slags bilde er det da du har av Gud? Gud som er hellig og som ikke tåler synd, sier Ferstad.

Avstand

Pastoren spør de som er på kveldsmøtet, hvorfor det er så viktig med syndsbekjennelse.

– Når det uteblir, skaper det avstand både til Gud og mennesker. Vi mennesker skader og sårer hverandre, svarer han selv.

Tilgivelse
To andre spørsmål han stiller, er: Hvor ofte skal jeg tilgi? Hva hvis jeg ikke tilgir?

– Da blir vi bundet i en felles relasjon som er som et fengsel. Satan vil isolere oss i vår egen synd og isolere oss fra fellesskapet og gleden. Det går en vei fra bekjennelse til tilgivelse og inn i friheten og nåden, svarer Ferstad.

UTEN SKO: Å snakke om sår er sårbart, erkjenner Gunnar Ferstad. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Sår
Neste kveld er det sår som er tema på kveldsmøtet.

– Vi går inn i ting i livet som er ganske krevende, innleder Ferstad.

Pastoren tar av seg skoene for å få frem at dette er sårbart, og at vi derfor må trø varsomt. Han bruker lignelsen om den barmhjertige samaritan for å illustrere hva sår er, hva det gjør med oss, og hva vi kan gjøre med sårene.

Speilbilde

– Sår er noe annet enn synd. Sår er et speilbilde av synd. Vi er ikke bare syndere. Vi er utsatt for andres synder, forklarer Ferstad og utdyper.

– Vi kan ha sår på innsiden, sår på sjelen, som hindrer oss i å følge Jesus, sier han og minner om at ingen kan unngå sår.

Røvere
Som eksempel på sår, nevner han det å ikke bli elsket som barn, at en i stedet for å bli sett, blir oversett, at en opplever omsorgssvikt, og at en har foreldre som mangler evne eller/og vilje til omsorg og til å elske. Et annet eksempel er ordene som sårer.

– En sa til meg en gang: «Jeg skulle heller ha vokst opp på barnehjem enn hjemme. Vi må erkjenne at vi har falt i hendene på røvere.»

Hull i sjelen
Når det gjelder virkningene av å bli såret, trekker Ferstad en parallell til den som falt i hendene på røvere: En blir, akkurat som den mannen, liggende såret.

– Sår som ikke blir renset og ikke forbundet og det å bære på ubehandlede sår, skaper hull i sjelen. Sår hindrer fellesskap. Det er ikke lett å være med noen og be med noen som har såret deg, sier Ferstad.

Behandling

Lignelsen om den barmhjertige samaritan ser han som et eksempel på at sårene krever mange for å bli ivaretatt.

– En såret person krever oppmerksomhet. Det måtte en samaritan, olje, et esel, et herberge, en vert til for å lege sårene. Sår setter grenser for hvor veien kan gå. Med sårene blir vi lettere fristet til å synde, gjøre ting som ikke er så lure. Sår gjør at en senker listen. Mange ekteskap ryker på grunn av sår.

Behandling
Til slutt spør han om hva vi skal gjøre med sårene, og hvor vi skal behandle dem.

– Mine sår er mitt ansvar. Tiden leger ikke sårene. Vi kan benekte dem eller ta dem frem i lyset. Helbredelse starter på vandring til herberget. Samaritanen overlot den sårede til verten. Kanskje må vi også overlate den sårede til noen andre?

Guds kraft

Pastoren sammenligner fellesskapet med et hospital der vi kan få pleie og omsorg, som den sårede som fikk behandling på herberget.

– Der er ingen sår som ligger utenfor Guds kraft til helbredelse. Samaritanen visste hva sår var og hva smerte var. Dypest sett er den barmhjertige samaritan Jesus selv, avslutter Gunnar Ferstad.

Publisert 12. juli: Karen Graaten opplevde seg bunden i synd og skuld, utanforskap og sjølvhat.

Flere reportasjer fra Lyngdal Bibelcamp 2024 får du i Sambåndet nr. 6/24, som kommer ut i august. Er du ikke abonnent, sier du? Da går du glipp av mye! Mesteparten av det vi skriver, er forbeholdt betalende abonnenter. Du kan få din (abonnements)sak i orden her🙂