BLÅ KORS: Ivar Kristian Berland (t.v.) og Kenneth Hjortland har vært henholdsvis ansatt og styremedlem i Blå Kors Norge. FOTO: PRIVAT
– To kulturer i Blå Kors
Tidligere styremedlem i Blå Kors Norge opplevde et sterkt press om å være med på et vedtak han senere har angret mye på.
Sambåndets artikkel i nr. 6/24 om Blå Kors Norges uforbeholdne støtte til Pride-budskapet, vakte umiddelbare reaksjoner.
– En lokal kontaktperson ringte meg og sa at hun ble veldig usikker på Blå Kors, forteller tidligere kretssekretær Ivar Kristian Berland.
Blå Kors begynte som foreninger i 1906, og de ble organisert i kretser fra 1909. De første institusjonene – og «centralstyret» i Oslo – kom allerede i 1907. Berland var ansatt i Blå Kors fra 1988 og fram til kretsene ble nedlagt som administrative enheter fra 2001. Han reiser i dag som forkynner til lokale Blå Kors-foreninger. Nylig hadde han møter på Askøy, Bømlo og Åkrehamn.
Ulike kulturer
Berland ble selv rystet av uttalelsene om Pride fra Blå Kors Norge og tok kontakt med daglig leder Tore Vindenes i Blå Kors Bergen. Det viste seg at Vindenes hadde reagert kraftig overfor sentralledelsen allerede i fjor, uten at han følte at han nådde fram.
– Da jeg begynte våren 1988, så jeg to ulike kulturer. Det var krets- og foreningsnivået på den ene siden og institusjonene og deler av sentraladministrasjonen på den andre. Etter at Geir Gundersen sluttet som generalsekretær i 2010, har kirkefløyen fått vokse mer og mer, på bekostning av den lavkirkelige, mener Berland.
Sammenslåing
Fra 1. januar 2009 har Blå Kors vært paraplyorganisasjon på rusfeltet for kristne organisasjoner og trossamfunn. Det skjedde ved at organisasjonen Rusfri (tidligere Kristenfolkets edruskapsråd) fusjonerte med Blå Kors.
Kenneth Foss i ImF var landsstyreleder for Rusfri på tidspunktet for fusjonen og ble valgt inn i landsstyret for Blå Kors Norge. Der satt han til 2011.
– Jeg opplevde en tautrekking mellom «det gamle» og «det nye» Blå Kors. Jeg var med på å ansette Jan Elverum som generalsekretær i 2011. Etter at han sluttet i 2019, skjedde det noe, mener Foss.
Kenneth Hjortland kom inn i landsstyret for Blå Kors i 2014. Han satt i ansettelsesutvalget da Kjetil Haga ble ansatt som generalsekretær i 2019. Hjortland sier han var tydelig på at Blå Kors ikke kunne ansette en toppleder som ikke står inne for det kristne verdigrunnlaget.
Dilemma
Haga ble etter kort tid i stillingen alvorlig syk, og styreleder siden 2016, Trine Stensen, fungerte i hans sted. Før generalforsamlingen (GF) i oktober 2020, på Hjortlands aller siste styremøte, får landsstyret melding om at Haga fratrer. Trine Stensen hadde sagt ja til å overta, under forutsetning av at et samlet landsstyre stilte seg bak.
Hjortland sier at Trine Stensen var en dyktig leder, men det ble et dilemma for ham at Stensen etter hans vurdering ikke hadde noe forhold til kristne organisasjoner eller kristent arbeid.
– Jeg opplevde prosessen i styret som utrolig dårlig og kjente på et betydelig press om ikke å ta dissens. Det samme gjorde nok andre i styret. «Skal jeg lage bråk som det siste jeg gjør», spurte jeg meg selv. At jeg ikke tok dissens, er den beslutningen jeg angrer mest på fra noe styrearbeid jeg har vært med i, sier Hjortland.
Vedtektsendring
Også i forbindelse med vedtektsendringen i 2016 (ser mer i tilleggssak under) havnet han i et mindretall i landsstyret. Paradoksalt nok var det Hjortland som ble valgt ut til å legge fram saken på GF.
– Jeg husker at det ble diskutert i landsstyret om dette kunne være første skritt bort fra den kristne identiteten til Blå Kors. Endringen innebar i alle fall en utvanning av verdigrunnlaget. Vedtektene lå til grunn for alle søknader om statsstøtte, og de tidligere formuleringene ble opplevd som en hemsko. Jeg og andre lot oss overtale av det pragmatiske i tenkningen, erkjenner Kenneth Hjortland.
Tidligere Blå Kors-ansatt Ivar Kristian Berland stiller seg uforstående til en tanke om at vedtektene fram til 2016 sto i veien for driftsavtaler med det offentlige.
– Jeg var selv med på å forhandle fram driftsstøtte fra Bergen kommune etter de gamle vedtektene, og Frelsesarmeen vinner anbud med lignende vedtekter, påpeker han.
– Viktig arbeid
Berland holder fram Stiftelsen Åkra Blå Kors, som han nylig besøkte, som et eksempel til etterfølgelse. De har fortsatt formuleringen «Ved Guds og Hans Ords hjelp» i formålsparagrafen sin. – Åkra Blå Kors har mange frivillige som står på, med gode resultater, framholder han.
I 2023 var alkohol utløsende årsak til 450 dødsfall i Norge, det høyeste antall siden 1990-tallet.
– Arbeidet er viktig. Jeg håper medlemsorganisasjonene nå engasjerer seg mer i Blå Kors Norge enn de har gjort, og ikke trekker seg ut, understreker Ivar Kristian Berland.
På vegne av Blå Kors Norge sier kommunikasjons- og markedsdirektør Katrin Solbakken til Sambåndet at de ikke ønsker å ta dialogen videre i pressen.
– Hvis medlemsorganisasjonene ønsker dialog rundt disse temaene, imøtekommer vi en invitasjon til samtaler, legger hun til.
Først publisert i Sambåndet nr. 7/24, som kom ut 30. oktober 2024.
Tilleggssak:
Da Blå Kors ble «rausere»
«Ved Guds og Hans ords hjelp», var det vedtektsfestede mottoet til Blå Kors Norge. Det er byttet ut med slagordet «I sentrum står et menneske».
Bakgrunn: Petter Olsen
I nr. 6/24 skrev Sambåndet at Blå Kors i sommer blandet «regnbuefarger» inn i logoen sin og tydelig kommuniserte Pride-budskapet om «retten til å være den man er og elske den man vil». Blå Kors er organisert som en forening og har 15 organisasjonsmedlemmer, deriblant ImF, NLM Normisjon og Delk (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn).
«Godt forankret»
Overfor Sambåndet forklarte kommunikasjonsdirektør Katrin Solbakken i Blå Kors at Pride-budskapet er «godt forankret i landsstyret». Hun viste blant annet til vedtektsendringer på generalforsamlingen (GF) i 2016 som var ment å «tydeliggjøre at Blå Kors er en diakonal organisasjon … og ikke en misjonsorganisasjon eller et kirkesamfunn».
Solbakken bekreftet at ingen av organisasjonsmedlemmene ble spurt om hva de mente om at paraplyorganisasjonen deres på rusfeltet ønsket «Happy Pride».
På Blå Kors’ nettsted har de 15 organisasjonsmedlemmene blitt omtalt som «eiere». Når Sambåndet gjør kommunikasjonsdirektøren oppmerksom på dette, svarer hun at det er foreldet. Beskrivelsen av organisasjonene som «eiere» er nå tatt bort. Solbakken skriver at en forening er selveiende og ikke har noen eiere. Organisasjonsmedlemmer har imidlertid stemmerett på generalforsamlingen.
Motto
Brønnøysundregistrene definerer en forenings vedtekter som «lovene og reglene medlemmene har vedtatt å følge». I treårsmeldingen for 2002–2005 gjengis grunnlags- og formålsparagrafene i vedtektene slik de da var formulert. I paragraf 1 sto det blant annet at «Blå Kors Norge er en evangelisk totalavholdsorganisasjon» og «en tverrkirkelig organisasjon som bygger på Bibelen som de kristne kirkers hellige skrift. Blå Kors’ motto er ‘Ved Guds og Hans ords hjelp’».
I paragraf 2 leser vi at formålet blant annet var å «formidle Guds kjærlighet til mennesker». «Blå Kors bygger på at virkelig frigjøring for alle mennesker fås gjennom tro på Jesus Kristus», het det blant annet i paragraf 3.
Endret
Vedtektene til Blå Kors Norge er blitt endret en rekke ganger, sist i 2011, 2014, 2016, 2020 og 2022. På et tidspunkt mellom 2006 og 2016 var uttrykket «evangelisk» i paragraf 1 blitt endret til «felleskristen», og referansen til Bibelen og mottoet «Ved Guds og Hans ords hjelp» var ute.
På GF i 2016 ble det enstemmig vedtatt å endre «felleskristen» til «tverrkirkelig», slik det fremdeles står. I paragraf 2, om Blå Kors’ idé og formål», ble setningen «Blå Kors bygger på at virkelig frigjøring … fås gjennom tro på Jesus Kristus», vedtatt endret mot tre stemmer. «Blå Kors bygger på det kristne menneskesyn som legger vekt på at mennesker er skapt i Guds bilde og har absolutt og ukrenkelig verdi», står det nå. Landsstyret mente, ifølge sak 8 til GF, at den nye formuleringen på en bedre måte «formidlet at Blå Kors er en diakonal organisasjon».
Vedtaksprotokollen gir et visst innblikk i debatten. I ordskiftet om den nevnte endringen av paragraf 2, om tro på Jesus, «kom det et innlegg som gikk på uenighet … uten at det ble fremmet et motforslag … På den andre side ble det opplevd at forslagene til vedtektsendringer viser et rausere Blå Kors, med den mindre spissing som ligger i disse», leser vi i protokollen.
Åndsdimensjon
Igjen kan vi trekke en linje til treårsmeldingen for 2002–2005. I denne perioden har Blå Kors gått «fra organisasjon til diakoni». Daværende landsstyreleder Sigbjørn Kvistad understreker i sin hilsen til GF at endringer må skje «I truskap og respekt for den grunnleggande målsetjing, den kristne idé og identitet som Blå Kors er tufta på. Det som gjer Blå Kors til en ann[er]leis organisasjon.» Kvistad peker også på at «Det har vore jobba mykje i perioden med å synleggjere åndsdimensjonen i Blå Kors.»
Tilbake i endringsvedtaket fra 2016 leser vi at «Det ble presisert at det skal være rom for både ånd sjel og legeme i Blå Kors sitt arbeid – men [det er] samtidig viktig overfor oppdragsgiverne å vise at vi har et faglig fundert arbeid, men med et tillegg som omfatter ånd sjel og legeme».
Oppdrag
Sak 9 på GF i 2016 handlet om strategiplan for 2014–2018. I vedtaket står det en setning som man kan tenke gir bakgrunn for ønsket om «mindre spissing» i vedtektene og vekt på «faglig fundert arbeid»: «Det ble i det videre ordskifte drøftet en del rundt avveiningen mellom skriftlige formuleringer i et planverk sett opp mot det å bli tildelt oppdrag på det offentliges vegne» (min kursivering). Samtidig er generalsekretæren referert på at man skal se på om det er behov for å tydeliggjøre «det åndelige perspektiv» i Blå Kors’ dokumenter.
Spørsmålet er om noen i ledelsen for Blå Kors Norge etter 2016 har sett et slikt behov.
Først publisert i Sambåndet nr. 7/24, som kom ut 30. oktober 2024.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!