Vil se på rammer for ImF-tilhørighet

Det er i siste utgave av Dagen-podkasten Tore og Tarjei dette kommer fram. Episoden ble publisert 2. april.

Podkastvert Tarjei Gilje penser Jarle Haugland inn på den desentraliserte strukturen i indremisjonsfamilien, der alle enheter er juridisk selvstendige.

Overbevise

– Du har faktisk ikke instruksjonsmyndighet over kretsene, du kan ikke befale eller kommandere dem til å gjøre ting, du må overbevise dem. Og det er en ganske annen type lederskap konstaterer Gilje, etter å ha sammenlignet ImF med Misjonssambandet.

– Ja, enhver enhet er selvstendig, og da må man overbevise, engasjere, inspirere. Man må stake ut en kurs og invitere med, samstemmer Haugland og legger til:

Rammeverk

– Så mener jeg nok at – og der må jeg grave litt mer etter hvert etter hva som finnes – som organisasjon må vi ha et slags minste …  – et «dette er det du forplikter deg til ved å tilhøre ImF-familien».

Den påtroppende generalsekretæren utdyper at han for eksempel tenker på forpliktelse når det gjelder teologiske spørsmål.

– Der finnes det sikkert noe, og så kan det godt hende vi kan bli enda tydeligere på hva som er vårt felles rammeverk, altså grenseoppgangen, teologisk og kanskje også strategisk.

Enhet

Haugland understreker at han også tenker en positiv vinkling på dette, så som hva som er ImF-familiens felles oppdrag, hva man ønsker å oppnå sammen.

– Så det er nok en av tingene jeg har lyst til å se om det er mulig å ta litt tak i. I denne selvstendigheten – hvordan samle det til en enhet som går sammen, som bygger hverandre opp, som feirer seirene på tvers av kretser og geografiske områder og så videre.

Unik historie

Den nåværende daglige lederen i Tro & Medier blir også spurt om «hva ImF tilhører norsk kristenhet som ikke blir ivaretatt av andre aktører».

– Hvis jeg ikke kan svare på det, kan vi strengt tatt bare legge ned eller slå oss sammen med andre, innleder Haugland med smil om munnen. Så blir han mer alvorlig:

– Selv om det ikke skulle være veldig avvikende fra Misjonssambandet eller Normisjon – selv om det er noen ulikheter der – er det ikke bare å si at vi kan slå oss sammen. For enhver organisasjon har en unik historie.

Bibelen

Så blir Haugland mer konkret om hva han mener preger ImF:

– Jeg vet ikke om det skiller seg fra de andre, men noe jeg vil si jeg setter dyp pris på, er bibeltroskapen og bibeltilliten. Den tror jeg er helt uvurderlig i vår tid. Og så er det en jesusbegeistring som jeg i alle fall personlig har opplevd; jeg har møtt Jesus og er blitt glad i han, og jeg har opplevd det som en sentral del av den kulturen. Det er ikke nødvendigvis noe unikt som skiller seg fra andre, men det er to usannsynlig viktige verdier eller kjernepunkter å bære videre, understreker Jarle Haugland.

Struktur

Om den desentraliserte strukturen sier den påtroppende generalsekretæren også at «her er det noe unikt i det som man skal respektere og spørre hva som er den gode veien videre». Igjen i sammenligning med den mer toppstyrte strukturen i Misjonssambandet, utdyper Jarle Haugland:

– For meg er det vanskelig å si at det ene eller det andre er bibelsk rett eller feil, og kanskje til og også strategisk klokt eller uklokt. Men det handler om at her er det to ulike organisasjoner og ulik historikk, og så må vi som ImF spørre oss hva som er den best tjenlige organiseringen og strukturen for å utføre den delen av oppdraget vi opplever at vi har.

I podkasten snakker Haugland og Gilje blant annet også om hvordan snuoperasjonen i Tro & Medier «fra vaktbikkje til gartner» også kan ha relevans for ImF. Du finner hele episoden her.