SPIKERTELT: Her kan man trygt si at campingvogna er "omsluttet" av et byggverk". ILLUSTRASJONSFOTO: Wikimedia Commons

Campingplasser kan slippe nytt avstandskrav

/0 Kommentarer/i /av

Allerede oppførte spikertelt kan bli stående med tre meters avstand dersom campingplassen kan vise til tillatelse fra kommunen.

«Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft», står det i Grunnlovens paragraf 97. sambåndet.no kan i dag bekrefte at det – på bestemte vilkår – også gjelder for det nye avstandskravet på fire meter som ble sendt på høring sist fredag.

Underlig nok står det ingenting om dette i høringsnotatet. Gjennom å ha fått innsyn i en rekke saksdokumenter kunne Sambåndet imidlertid allerede i septembernummeret i fjor opplyse om at dette kunne bli utfallet.

Regjeringen ønsker at de nye reglene skal gjelde fra 1. juli. Da dette ble kjent, uttalte eksempelvis Jørn Anvik ved Stolpestad Camping i Larvik følgende til NRK: «Ingen har tid til å omgjøre plassen på den korte tiden». 

Avklaring

Spørsmålet er altså om de faktisk må det, eller om de nye reglene «bare» skal gjelde for campingenheter som settes opp etter at nye regler er trådt i kraft. 

Da høringsnotatet viste seg ikke å si noe verken fra eller til om konsekvenser for allerede oppførte spikertelt, tok Sambåndet-redaksjonen direkte kontakt med avdelingsdirektøren i Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), som har laget notatet,  Christine Molland Karlsen. Hun svarer først følgende:

– Regelverksendringen får ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at regelverksendringen ikke omfatter campingenheter som allerede er lovlig plassert på campingplasser når endringene trer i kraft. Derimot vil endringene få betydning for nye plasseringer og oppføringer av campingenheter, samt ved omstruktureringer og nyetableringer av campingplasser.

Dette svaret var på mange måter i tråd med det Sambåndet skrev i september i fjor. Svaret ga grunn til å spørre hva som menes med «lovlig plassert». Karlsen svarte følgende:

Tillatelse 

– Høringsforslaget vil ikke få betydning for spikertelt og villavogner med videre som har tillatelse fra kommunen. Endringsforslaget vil heller ikke få betydning for campingvogner/bobiler med tradisjonelt fortelt som i dag står plassert med 3,0 meters avstand. Dersom man av ulike årsaker flytter campingvognen/bobilen, vil man neste gang den skap plasseres, måtte oppfylle kravet til 4,0 meters avstand.

» … som har tillatelse fra kommunen» er altså nå nøkkelen for landets campingplasseiere. Har man søkt og fått tillatelse fra kommunen til å ha spikertelt med tre meters avstand på sin campingplass – og/eller dette er nedfelt i en reguleringsplan for campingplassen – er det altså slett ikke sikkert at man trenger å flytte eksisterende enheter og grave opp vann- og avløpsledninger, slik Jørn Anvik ved Stolpestad Camping så for seg.

Bare i distriktet til Brannvesenet Sør IKS, som indremisjonseide Lyngdal bibelcamp er en del av, ble det i 2013 registrert nesten 1000 faststående campingvogner fordelt på 17 campingplasser. Halvparten av disse hadde spikertelt eller Iso-camp.

Sambåndet får opplyst at man ved Lyngdal Bibelcamp nå går i gang med å undersøke hvilken kontakt man har hatt med Lyngdal kommune i forbindelse med sesongplassene på campingen. Også her står fastliggerne med tre meters avstand. 

Alexis Lundh er ny daglig leder for guttogjente.no. Foto: Brit Rønningen

Alexis Lundh skal lede guttogjente.no

/0 Kommentarer/i , /av

Alexis Lundh er ikke redd for å fremme et klassisk verdisyn på seksualitet og samliv. Nå skal han gjøre det for guttogjente.no.

‒ Det er et fantastisk spennende og veldig viktig arbeid i den tiden vi lever i. Det er viktig å løfte frem et klassisk kristent verdisyn når det gjelder seksualitet og samliv, sier Alexis Lundh.

Han har overtatt som daglig leder i guttogjente.no etter Kristin Rudstaden, som skal over i nye oppgaver i livsvernorganisasjonen Menneskeverd.

Lundh fortsetter som leder for Heltfri.net, som er en del av Tro & Medier, samtidig som han skal lede guttogjente.no. Han ønsker å samkjøre dette arbeidet mer og tror det vil være hensiktsmessig. Heltfri.net har som oppgave å være oppdatert på og spre kunnskap om hvilke individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige skadevirkninger pornografi har.

Erfaring
‒ Det er min erfaring med arbeidet i Heltfri.net som er årsaken til at jeg har fått jobben i guttogjente.no. Dessuten gir det guttogjente.no muligheten til å jobb mer strategisk i måten vi på lengre sikt ønsker å utvide og styrke guttogjente.no på.

Lundh var styreleder i guttogjente.no frem til han ble daglig leder. Ledertreningskonsulent i ImF-Ung, Otto Dyrkolbotn, har overtatt som styreleder.

‒ Guttogjente.no trenger en modig og tydelig leder, og det er jeg, fortsetter Alexis Lundh.

Frimodig
‒ Du er ikke redd for å fronte et klassisk kristent verdisyn på dette området, selv om det ikke er så populært?

‒ Nei, det er noe jeg er frimodig med å fremme. Jeg tro at dette verdisynet er det beste for mennesket og for menneskeheten. Vi bør lokke det frem i samfunnet og i mediene. Det er ikke noe vi skal skamme oss over.

Ydmykhet
‒ Hvordan skal man gjøre det uten å virke som en mørkemann eller fordømmende?

‒ Det er et godt spørsmål. I møte med folk som tror på noe annet og står for noe annet, skal vi vise ydmykhet og varsomhet. Jesus var forbilledlig i måten han tok opp disse spørsmålene på, for eksempel i møte med kvinnen ved brønnen. Alltid handler det om å presentere en bedre historie om seksualitet som et alternativ til det som blir presentert i mediene og samfunnet som er veldig mørkt og skadelig for oss.

Fremoverlent
‒ Hva vil du som daglig leder i guttogjent.no?

‒ Det er at guttogjente.no kan være med og utruste trygge ledere, og at det er en organisasjon som er mer fremoverlent og tar mer aktivt del i disse spørsmålene i mediene og samfunnet.

Igjen kommer Lundh inn på den gode historien.

‒ Vi må få frem det positive med å leve etter et slikt verdisyn – som trofasthet, stabilitet, trygghet, tillit, sårbarhet.

Fremtiden
‒ Hvordan ser du på fremtiden for guttogjente.no?

‒ Jeg ser lyst på den. Guttogjente.no er en viktig aktør, det er en tverrkirkelig organisasjon, og vi har et godt budskap og en god historie å fortelle om tro og håp.

Der tenker Lundh blant annet på unge som sliter psykisk med komplekser og skam.

‒ Vi kan komme med et fantastisk budskap om nåde og gjenopprettelse, sier Alexis Lundh.

ISRAEL: Galilea og Genesaretsjøen var kjerneområde for Jesus. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Inga respons frå kristen-leiarar på tur til Israel

/0 Kommentarer/i , /av

Ein komité i samarbeid med Plussreiser organiserte undervisningstur til Israel med tilsette i tre kristne organisasjonar som målgruppe. Ingen melde seg på, og turen måtte kansellerast.

– Me er litt undrande til at det blei slik, seier Grethe Monslaup til Sambåndet.

Ho sat i komiteen for turen saman med mannen Kenneth og ekteparet Grethe og Ronny Andvik.

19. november i fjor sende komiteen e-post til «organisasjons- og kretsleiarar» i ImF, NLM og Delk (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn) der dei informerte om formålet med turen.

Røter

– For at kristne leiarar og forkynnarar skal få høve til å tileigne seg kunnskap om dei jødiske røtene til den kristne trua har vi laga ein undervisningstur til Israel den fyrste veka i mai 2019, skriv dei mellom anna i vedlegget som fulgte e-posten.

Teolog Jan Rantrud skulle vera reiseleiar og forkynnar på turen. Rantrud har budd i Israel i ei årrekkje, snakkar hebraisk og er velkjend med dei jødiske røtene til kristendommen. Turen var lagt opp som ei vandring i seks–sju dagar rundt om i Jerusalem og Galilea.

Komiteen bad leiarane om å ta henvendinga opp i aktuelle styrer, oppmode dei tilsette om å reise, gi dei fri og sponse heile eller delar av turprisen på om lag 15.000 kroner.

Ansvar

– Utgangspunkter for oss i komiteen er at det skal vera eit arbeidsgivaransvar i kristne organisasjonar at dei tilsette kjenner dei jødiske røtene til kristendommen. Slik kunnskap vil i sin tur motverka både erstatningsteologi, liberal teologi og antisemittisme, seier Grethe Monslaup til Sambåndet.

Ho peikar på at det å til dømes vera kristen forkynnar er eit låglønsyrke, og difor vona komiteen at organisasjonane ville sponsa tilsette slik at dei fekk råd til å reisa.

Årsmøte

Men respons på e-posten har det altså vore smått med. Grethe Monslaup kan opplysa at kretsstyret i Nordhordland Indremisjon (NHI) hadde bestemt at tilsette som ville reisa, skulle få fri med løn. Monslaup sit sjølv i kretsstyret.

Det høyrer med til historia at dei same fire som sat i komiteen for turen, la fram eit forslag for årsmøtet i NHI i juni i fjor om å setja av 50.000 kroner kvart år «med det formål å sende tilsette og fritidsforkynnarar til Israel». Pengane ville dei ta frå Nybrots- og evangeliseringsfondet. Ein timelang debatt enda med vedtak, med 40 mot 17 stemmer, om å senda saka over til kretsstyret utan realitetshandsaming.

Støttar formålet

Sambåndet har snakka med fem av dei regionale leiarane i ImF som fekk e-posten: Ragnar Ringvoll (ImF Sør), Torgeir Lauvås (ImF Rogaland), Marit Hårklau Ådnanes (Indremisjonssamskipnaden IMS ), Ole Andreas Wastvedt (ImF Midthordland) og Sondre Orrestad (Sogn og Fjordane Indremisjon).

Felles for dei er at dei har problemer med å hugsa e-posten frå november i fjor. Dei viser til at det generelt kjem mykje e-post og mange tilbod om ting å vera med på. Ingen har tatt saka vidare til styret. Leiarane peikar òg på at kretsøkonomien set krav til prioritering. Alle ser likevel verdien som ligg i formålet med turen.

– Eg var sjølv på privatreise i Israel i haustferien. Akkurat dette initiativet trur eg ville vore meir aktuelt for oss om det kom frå ImF sentralt, seier Ole Andreas Wastvedt.

– Eg ser at e-posten kom i ein særs travel periode. Om eg hadde vore merksam på den, ville eg aller først ha høyrt kva dei andre leiarane i krinsane våre tenkte. Antisemittisme er ikkje eit problem eg møter i det lokale arbeidet vårt, seier Marit Hårklau Ådnanes.

Eigne turar

– Rolla til Israel i frelseshistoria og i politikken er viktig. Vi har snakka litt om ein eigen tur for våre tilsette, slik kretsen òg har gjennomført tidlegare. Då fekk dei tilsette fri med løn og betalte turen sjølv, seier Ragnar Ringvoll.

– For min del var det ikkje aktuelt med ein slik tur i mai. Kretsen har dessutan «ein fot innanfor» ein israelstur i oktober som styreleiaren vår står bak, seier Sondre Orrestad.

– Få av kollegaene mine på kretskontoret har vore i Israel, og me har snakka litt uformelt om å få til ein tur. Eg trur det ville vore lurt om dei i komiteen hadde vore meir i dialog med oss i kretsane om planane for turen, seier Torgeir Lauvås.          

ROM MED UTSIKT: I skråninga nedanfor hovudbygget vil det liggja opptil seks hybelhus med flott utsikt. FOTO: ERIK FURNES

Ja til kjøp av skuletomt

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Ørskog kommunestyre har samrøystes vedteke at ImF får kjøpa tomt til ny folkehøgskule for den symbolske sum av 1 krone. Men ImF blir ikkje skogeigar i same slengen.

Kommunestyret vedtok dette 21. mars. ImF set no som mål at skulestart blir hausten 2020.

Utmark og skog

I eit notat datert 19. mars som ligg ved kommunestyresaka, peikar rådmann Synnøve Vasstrand Synnes på at det er «reist et spørsmål om utmarksteigar/skogeigedommar skal følgje med i salet». I eit brev av 1. mars til Ørskog kommune skriv generalsekretær i ImF og leiar for interimsstyret for skulen, Erik Furnes, fylgjande: «Vi har ikkje oversikt over areala på Ørskogfjellet som var ein del av overdraginga frå fylkeskommunen i 2012, men vi bed om å få vere med på ei vurdering av kva av dette som vil vera interessant som ein del av skulens eigedom».

I notatet til kommunestyret opplyser rådmannen at det aktuelle gards- og bruksnummeret er på i alt 632 dekar fordelt på ni teigar, samt eit fellesareal på 338 dekar «ved Varguaksla». Av dette er 23 dekar fulldyrka jord og 138 dekar produktiv skog. Ørskog kommune hadde skogsdrift på eigedommen i 2015 og tok då ut 1315 kubikkmeter gran til ein verdi av 367.000 kroner. 

Delvis overtaking

I innstillinga til formannskap og kommunestyre legg rådmannen opp til at ImF «får overta heile tomtearealet knytt til bygningsmassen på Lande. Rådmannen skriv vidare: «Når det gjeld utmarksteigar etc. på Ørskogfjellet, er rådmannen meir i tvil. Friluftsaktivitet etc. for folkehøgskulen vil kunne skje utan at Indremisjonsforbundet eig areal her, jfr. allemannsretten. (…) Rådmannen meiner difor det kan vera like hensiktsmessig at kommunen beheld desse. Unntak kan gjelde for selet (seterhus, red.anm.) på Nysætra, om Indremisjonsforbundet har interesse av å overta dette med tanke på sine aktivitetar». 

I notatet av 19. mars til kommunestyret utdjupar rådmannen med at dersom dei nemnde skogteigane og fellesareala skal seljast – altså heile eigedommen – «er dette ei deling av driftseining og må behandlast som delingssak etter jordlova. Då måtte Fylkesmannen ha kome inn i bildet.

Men no heiter det i vedtaket både frå formannskap (14. mars) og kommunestyre at «delar av eigedommen (…) vert fråskilt og overdratt Indremisjonsforbundet (…). Frådelinga skal omfatte tomteareal knytt til bygningsmassen på Lande. Utmarksteigar etc. (…) er ikkje omfatta av overdraginga, med unntak av sel på Nysætra som høyrer til eigedommen».  

Hausten 2020

Ørskog kommune gav ImF frist til 1. mars med å svara på om ein ville ta over eigedomen til tidlegare Ørskog vidaregåande skule for å starta folkehøgskule for hovudsakleg 16-åringar. I eit brev datert nettopp 1. mars, stadfesta generalsekretær i ImF og leiar for interimsstyret for skulen, Erik Furnes, at ImF – på nokre vilkår – vil takka ja.

– Vi vil starta hausten 2020, sannsynlegvis med 40–50 elevar, og så trappe opp dei neste åra. For å ha ei berekraftig drift er målet for skulen 100 elevar, og dette elevtalet vil liggja i den fornya søknaden som må sendast til Kunnskapsdepartementet innan 1. april, melder Furnes i brevet.

I vedtaket frå kommunestyret 21. mars set kommunen frist for oppstart av skulen til hausten 2020. «Dersom det vert godtgjort gode grunnar», kan fristen utsetjast i dialog med ImF. 

Nye hybelhus

Etter tilråding frå Folkehøgskulerådet har interimsstyret sett 40 millionar kroner som maksimal låneramme for skulen. I samråd med ingeniør- og arkitektfirmaet Moldskred AS har styret kome fram til at det då ikkje er mogleg å totalrenovera hovudbygninga, som er frå 1937.

– Gode butilhøve for elevane er aller viktigast. Vi vil bruke dei gode erfaringane som Trøndertun folkehøgskule har hatt med å byggja frittståande hybelhus, informerer Furnes om.

Det er då tale om einebustader i to etasjar med ni soverom, tre bad, to boder og felles stove. Kvar eining vil ha plass til 16 elevar. Med totalt seks slike hus kan skulen husa 96 elevar. Prisen er 2 millionar kroner inklusive moms for kvart hybelhus. Grunnarbeid kjem i tillegg.

– Truleg vil vi byggja tre einingar til første elevkull, og vi vil koma med snarleg byggjemelding innanfor noverande områdeplan, varslar Furnes.

Symbolsk sum

På prioriteringslista for hovudbygget står mellom anna skifte av tak i tilbygget frå 1987. Det er òg eit mål å få gjort noko med utearealet kring hovudbygget med tanke på ulike aktivitetar.

Når det gjeld vilkår for overtaking, gjer ImF det klart at det berre er aktuelt å betala «ein symbolsk sum». Dette var òg tilfelle då Ørskog kommune sjølv fekk ta over anlegget frå Møre og Romsdal fylkeskommune i 2012. Erik Furnes peikar i tillegg på at ein er avhengig av rask handsaming av byggesaka for hybelhusa.

Om kommunestyret gjer positivt vedtak i saka 21. mars, er neste trinn finansiering og planarbeid. Her tar ImF eit atterhald:

– Skulle vi i planperioden fram mot 1. juli støyta på uforutsette hindringar som gjer det uaktuelt å realisera prosjektet, må vi ha høve til å annulera kjøpsavtalen, strekar Erik Furnes under. 

OPPUSSING: Peisestuen på Bildøy Bibelskole fornyes. Foto: Brit Rønningen

Bibelskolen kler seg opp

/0 Kommentarer/i , /av

Det er stor dugnadsinnsats på Bildøy Bibelskole for tiden. Peisestuen og hallen ved resepsjonen pusses opp.

FJELL: ‒ Vi har hatt et tjuetalls pensjonister som har malt på dugnad. De har utført en jobb som tilsvarer cirka 30 prosent stilling. I tillegg har også skolens ansatte bidratt med malingsarbeid, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole til sambåndet.no.

Dugnad
Det er hallen ved resepsjonsområdet og peisestuen som skal fornyes. Rommene skal få nytt inventar, men først skal det males i både hallen og peisestuen og legges nytt gulv i peisestuen. Peisen er fjernet og skal erstattes med en litt mindre peis. Alt arbeidet skal gjøres på dugnad. Vaktmester Andreas Turøy ved Bildøy Bibelskole er prosjektleder.

Trivsel
‒ For oss handler det om bedre miljø og trivsel, som påvirker læring. Og det handler om at vi er avhengig av annen virksomhet når studentene ikke er her, som utleie til bryllup og selskap. Vi tror vi nå vil bli mer attraktiv på utleiemarkedet, sier Ferstad.

På interiørsiden er det Måndalen Trevare i Romsdal som er samarbeidspartner. Nå venter skolen på bestillingen av nytt inventar som har 6-8 ukers leveringsfrist. Rektor regner med at oppussingen av hall og peisestue vil være ferdig i midten av eller i slutten av mai.

Felles prosjekt
Prosjektet er kostnadsberegnet til 775 000 kr. Til nå har skolen fått inn 80 000 kr. Skolen har startet en aksjon på Facebook, «Interiørstafetten», og sendt brev til alle lokale forsamlinger og foreninger. Ferstad håper på positiv respons. En lokalforsamling har allerede reagert på henvendelsen og gitt 25 000 kr.

‒ Bildøy Bibelskole er ImFs eneste bibelskole. Du kan si at det er vårt felles prosjekt og vår felles bibelskole, framholder Gunnar Ferstad.

AVSTAND: Regjeringen vil ha fire meters avstand mellom campingenhter med eller uten "spikertelt", mot dagens tre meter. FOTO: ImF Media arkiv

Vil ha fire meters avstand fra 1. juli

/0 Kommentarer/i , /av

Regjeringen overkjører sikkerhetsinnvending og sender nå forslag om fire meters avstand mellom campingenheter ut på høring.

Mange campingplasser har operert med tre meters avstand mellom campingenhetene. Nå må dette økes til fire meter. Som Sambåndet meldte i februarnummeret, ville Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ha hele åtte meters avstand mellom campingenheter som har såkalte «spikertelt». Dette har næringen selv ment ville bety slutten for svært mange campingplasser.

Felles avstandskrav

I høringsbrevet som ble lagt ut på nettsiden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) like før lunsjtid fredag, foreslås det i stedet et felles avstandskrav på fire meter, med eller uten «spikertelt». Som Sambåndet skrev i februarnummeret, mente DSB at dette ikke ville være tilrådelig. I høringsnotatet er det imidlertid KMD og deres underliggende organ, Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), som får sin vilje gjennom.

Høringsfristen er satt til 3. mai, og regjeringen vil innføre de nye reglene allerede fra 1. juli i år. 

Bare for nye plasser?

Det er ett viktig moment som høringsnotatet, etter det sambåndet.no kan se, ikke avklarer, og det er hvorvidt de foreslåtte regelendringene vil bli gitt tilbakevirkende kraft – altså om de vil gjelde på eksisterende campingplasser som oppfyller dagens krav til tre meters avstand. I septembernummeret i fjor brakte Sambåndet nyheten om at det slett ikke var sikkert.  «Generelt slår nye byggeregler inn når det skjer et byggetiltak», sa fungerende avdelingsdirektør Frode Grindahl i DIBK.

Sambåndet.no forsøkte fredag å få svar på dette både hos KMD og DIBK, men vi ble bare henvist til høringsnotatet, som altså er taust om dette svært sentrale spørsmålet.

Avklaringer

Høringsnotatet avklarer ellers at en «campingenhet» skal omfatte «campingvogn, bobil, villavogn, husvogn, telt, fortelt, spikertelt, alle typer terrasser, levegger og andre byggverk». Dette er en utvidelse av begrepet sammenlignet med i dag, der verken spikertelt eller terrasser «flatt på mark» er omfattet.

DIBK presiserer at alle typer telt nå skal omfattes, enten det er laget i teltduk, aluminium, glassfiber, plast med mer. Både isolerte og uisolerte regnes med. Det skal etter forslaget heller ikke bety noe lenger hvorvidt teltet eller byggverket er enket å demontere eller flytte. Det skal heller ikke avgjørende om «innretningene» er midlertidige eller permanente.

Også alle typer terrasser og plattinger inngår som en del av campingenheten, uavhengig av areal og høyde over bakken. Det samme gjelder for rekkverk, levegger og lignende.

Areal og høyde

Forutsetningen for en minimumsavstand på fire meter i stedet for åtte, er at innretningene i en campingenhet ikke kan legge beslag på mer enn totalt 75 kvadratmeter. Det er også en forutsetning at campingenhetene «ikke på noe punkt» kan være høyere enn 3,5 meter. Dette skal måles som største høyde fra bakken, ikke fra gjennomsnittlig terrengnivå.

Beregningen av fire meters avstand mellom enheter skal ta utgangspunkt i «det aller ytterste punktet» på campingenheten. Eksempler er det ytterste punktet på en terrasse eller gassflasker montert på utsiden av en campingvogn eller bobil.

Brannsikkerhet

DIBK vedgår i høringsnotatet at en avstand på åtte meter, slik DSB ville ha, vil kunne gi om lag seks minutter lengre antenningstid og rømningstid enn en avstand på fire meter. Samtidig viser de til at heller ikke åtte meter vi være tilstrekkelig ved ugunstig vindretning. En økning av avstanden fra tre til fire meter vil gi en til to minutter økt rømningstid.    

Det hører med til historien at kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og samfunssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde ga intervju om saken til NRK før pressemelding og høringsbrev var gjort offentlig tilgjengelig.     

OS: Hagavik bedehus er solgt til Glass & Tre. Foto: Hagavik Indremisjonsforening

Investor kjøper Hagavik bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Hagavik Indremisjonsforening har solgt bedehuset sitt.

‒ Det er vemodig at det er solgt. Men tiden var der for salg. Vi fikk en bra salgssum, sier leder i Hagavik Indremisjonsforening, Oddvar Torget, til sambåndet.no.

Nå er Hagavik bedehus solgt for 500 000 kr. til investor Rolf Lunde som driver firmaet Glass & Tre. Til nettavisen midtsiden.no sier Lunde at det foreløpig ikke er tatt stilling til hva som blir fremtidig bruk, og at Glass & Tre AS vil trø varsomt frem og vurderer flere alternative bruksområder – som alt fra ombygging til bosted til forsamlingslokale, eller annen publikumsrettet aktivitet. Glass & Tre AS vil ikke selv til å ta eiendommen i bruk.

Vedlikehold
Bedehuset ble bygd i 1925. På slutten av 70-tallet kom det ny vei som tok deler av tomten, og som gjør at det ligger vanskelig til med tanke på vei og parkering. Torget opplyser at huset er godt vedlikeholdt, men at det trenger oppussing. Det er ikke innlagt vann, men vann fra brønn, og det må gjøres noe med rør, vann og avløp og søkes om godkjenning av innkjørsel til bedehuset.

Nedlagt
‒ Hvorfor selger dere bedehuset?

‒ Arbeidet har blitt nedlagt. På sist årsmøte i september 2018 ble det vedtatt at vi skulle prøve å selge det. En god del av medlemmene er passert 70 år, og i Os kommune er det tett mellom bedehusene. Søfteland, Betania og Neset bedehus ligger fem til femten minutters kjøring fra Hagavik bedehus. Fra 2008 har vi hatt samarbeid med Betania bedehus og Norsk Luthersk Misjonssamband om faste søndagsmøter på Betania bedehus. Det er en medvirkende årsak til at vi har solgt bedehuset, sier Torget.

Bruk
Det er fire-fem år siden det var offentlige møter på Hagavik bedehus, og da var det juletrefest. Det har vært barneklubb og søndagsskole frem til våren 2017. Siden da har det vært bønne- og samtalemøter. Bedehuset var sist brukt 14. februar i år.

‒ Det har vært mye brukt opp igjennom siden det ble bygd, forteller Torget.

‒ Hva tenker du om at Rolf Lunde har kjøpt det?

Vi er glad for at det er han som har kjøpt det, og at han har sagt at han vil ta vare på huset og holde det ved like, sier Oddvar Torget.

KRITISK: – Den medisinske forbedringen transhumanistene går inn for, består ikke i noe annet enn at man fjerner de svake og bare lar de sterke få utvikle seg videre, mener Fred Andersen som har skrevet bok om menneskeverdet. Foto: Privat.

Ser abortdiskusjon i sammenheng med Darwin

/0 Kommentarer/i , /av

Som lege henviste Fred Andersen aldri en kvinne til abort hvis ikke livet hennes var i fare.

Fred Andersen er krigsbarn, født i 1943. Han vokste opp i Steigen i Nordland, et område preget av fiske og fangst. Forfedrene i flere ledd hadde egen fiskebåt.

Abort

Gudstroen har alltid vært en del av hans liv og går som en rød tråd gjennom den nye boka hans, med tittelen Hva er et menneske verdt? – Evolusjon og rasebiologi i et historisk perspektiv.

Allerede som medisinerstudent markerte han seg som sterk motstander av provosert abort.

– Som lege har jeg vært opptatt av de svakestes kår, sier han og viser til den senere tids debatt omkring abortloven, både etter KrFs regjeringsinntreden og etter biskopenes abortuttalelse.

Selv har Andersen aldri henvist en kvinne til abort med mindre hennes liv har vært i fare, noe han i 1978 ble innklaget til helsemyndighetene for.

– Det menneskelige, inkludert fosteret, står helt sentralt for meg, forklarer han.

Evolusjonsteorien

Andersen framholder viktigheten av at evolusjonsteorien og dens konsekvenser debatteres på nytt i lys av ny vitenskapelig kunnskap. 

– Darwins teorier kan ikke forklare hvordan livet ble til eller har utviklet seg, sier han.

Legen og forskeren kalkulerer med å bli kraftig motsagt. I boka si gjennomgår han Darwins studier og argumentasjon og viser også til grunnleggende kritikk som er framført mot Darwin, for eksempel av biologen Michael K. Skinner. Kritikken er blitt avfeid og etter Andersens mening tiet i hjel, mens Skinner ble stemplet som «kreasjonist».

Andersen mener mange akademikere ikke våger å kritisere gjeldende vitenskapsteorier innen biologi og evolusjon før de blir pensjonister, slik han selv nå er blitt: – Når karrieren er over, kan man komme med dette. Men som yngre akademiker må man være forsiktig, mener 76-åringen.

Andersen var i 38 år lege i Steigen i Nordland, kommunen der han ble født og vokste opp. Boen hans, utgitt på Ventura forlag, favner vidt, men har en både personlig og lokal forankring.

Humanismens historie

– Utgangspunktet mitt var å skrive om humanismens historie i et kristent perspektiv, sier Andersen

Han spenner opp et stort lerret helt fra jødedommens røtter, antikken og romertiden, gjennom middelalder, renessanse og opplysningstid, til 1800-tallets vitenskap og filosofi-retninger fram til i dag. Han konsentrerer seg særlig om konsekvensene av tankegodset fra opplysningstiden og 1800-tallets vitenskapsmenn og tenkere.

  – Opplysningstiden bygde opp en individualisme som på mange måter brøt med det spirituelle og fjernet seg fra gudstroen og kirken i Vesten, noe som kulminerte med Friedrich Nietzsche, sier Andersen til Kristelig Pressekontor.

Darwin

Han dveler ganske mye ved Herbert Spencer, sosialdarwinismen og tankene om den sterkestes rett, men også ved Charles Darwin og hans utviklingslære. Han setter konsekvensene av Darwins teorier i en større sammenheng. En av dem er familiær.

Mens de fleste har hørt om Charles Darwin, hans reise til Galápagosøyene og verket Artenes opprinnelse fra 1859, har de færreste hørt mye om hans slektstre. Darwins farfar, legen Erasmus Darwin, hadde mange av de samme tankene som barnebarnet fremmet om livets opprinnelse.

Erasmus Darwin hadde et barnebarn til, dattersønnen Francis Galton, som er kalt eugenikkens far. Han befattet seg med rase- og arvehygiene. Charles Darwin omtaler ofte fetterens elitistiske teorier i sitt forfatterskap, og Galtons doktriner slo igjennom over hele Vesten, også i Norge, som i steriliseringsloven av 1934 og datidens behandling av minoriteter som samer og tatere. Steriliseringsloven hadde blant annet til hensikt å begrense antallet «degenererte mennesker».

– Darwin er en del av en hel klan, og dette er totalt underkommunisert, mener Andersen.

Han tegner et bilde av et 1800-tall der vitenskap og filosofi går sammen og avskaffer Gud ved å erklære ham død, med alvorlige konsekvenser for humanismen og menneskesynet.

Rasebiologi

Fra 2005 til 2009 foretok Andersen et omfattende doktorgradsarbeid om aldersdemens i Nord-Norge. Han skrev sin avhandling på Árran lulesamiske senter i Tysfjord, hvor han ble oppmerksom på Alette Schreiners doktoravhandling i fysisk antropologi som beskriver hvordan den lulesamiske befolkningen ble gjenstand for forskning på 1930-tallet.

– Det foregikk rasebiologisk forskning som særlig handlet om kraniemåling og ansiktsvinklene. Dette var svært urovekkende, og jeg ønsket å undersøke hensikten med og hypotesen bak forskningen, sier Andersen.

Han tok turen til London for å grave mer. I et arkiv der oppdaget han en forbindelse mellom Charles Darwins sønn, Leonard, og eugenisk forskning i Norge. Leonard Darwin, var opptatt av eugenikk «inntil det religiøse» og hadde nær kontakt med den profilerte norske rasehygienikeren Jon Alfred Mjøen.

Professor Kristian Emil Schreiner var sentral i forskningsmiljøet og forsket sammen med sin kone Alette på samer i Nord-Salten. Andersen omtaler blant annet hvordan samiske gravplasser ble plyndret i rasebiologiens navn og skjelettmateriale plassert ved Universitetet i Oslo.

Transhumanisme

I boka Andersen beskriver også transhumanismen, en ideologi som vil påskynde evolusjonen og forbedre mennesket gjennom neuro-, bio- og nanoteknikk. Dette ser han som en av de sterkeste truslene mot menneskeverdet.

Han mener transhumanismen er sterkt knyttet til tanker fra moralfilosofen Peter Singer, en av vår tids fremste eksponenter for aktiv dødshjelp. Han ser en forbindelseslinje mellom transhumanismen og Galtons eugenikk. Selv om transhumanistene ikke kobler sine tanker til Galton eller Singer, vil Andersen advare.

   – Vi står nå der at politiske ungdomsorganisasjoner ønsker selvbestemt abort helt fram til slutten av svangerskapet, også etter uke 24 da fosteret er levedyktig utenfor livmoren. Disse framtidsutsiktene er det viktig å ha klart for seg, sier Fred Andersen.

Forfatteren mener transhumanistene går langt i å ville sortere mennesker:

– Den medisinske forbedringen de går inn for, består ikke i noe annet enn at man fjerner de svake og at bare de sterke vil få utvikle seg videre. Også Darwin skrev om at det å ta vare på de svake, degenererer menneskeheten. Den senere tids abortdiskusjon går rett inn i dette. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

TRU PÅ RADIO: Anne Birgitte Lillebø Bøe har trua på at kristen radio kan treffa menneske som ikkje kjenner Jesus frå før. Nyleg tok ho over som dagleg leiar og ansvarlig redaktør i pTro. FOTO: pTro

Ny leiar i pTro radio

/0 Kommentarer/i , /av

Anne Birgitte Lillebø Bøe (46) tok 1. mars over som dagleg leiar og ansvarleg redaktør i den kristne lokalradioen pTro i Hordaland, Rogaland og Agder.

Anne Birgitte Lillebø Bøe har jobba som journalist i ptro, tidlegare Radio Sørvest, i underkant av eitt år. No tek ho over som dagleg leiar for ein kristen radiokanal som etter fusjon med fleire systerradioar dekker Hordaland, Rogaland og Agder, under namnet pTro, melder kanalen i ei pressemelding.

Det var styret i pTro som utfordra Anne Birgitte til å søkja leiarstillinga då det vart klårt at tidlegare dagleg leiar Ivar Eiken skulle gå over i ein forkynnarstilling i eigarorganisasjonen til pTro, Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

– Eg vart litt sjokkert då eg fekk spørsmålet. Det var ein prosess i tanke- og bønneliv, fortel Lillebø Bøe i pressemeldinga.

Gjennom bibelvers ho fekk, andakter ho høyrde og mykje heiing frå sidelinja gjennom folk ho nemnde det for, fann ho likevel roa og trua til å seia ja.

– No kan eg nesten våga å tenkja at det var Guds plan, seier ho.

Ivrar for radiomisjon

Gjennom ei samanslåing av Radio Gnisten i Bergen, Radio Sørvest i Stavanger og Gimlekollen Radio i Kristiansand vart pTro oppretta i fjor. Med åtte tilsette og over 14 000 vekentlege lyttarar er pTro ein relativt sett stor radio i kristen samanheng. Hovudvekta er på intervju, forkynning og variert, kristen musikk.

– Eg ivrar for radiomisjon og synest dette er veldig meiningsfylt og gjevande å vera med på. Som leiar trur eg at eg har evne til å inspirera og engasjera. Og så får eg læra mykje etter kvart. Eg har gode medarbeidarar å spørja, seier den nye radioleiaren.

Bratt læringskurve

For Lillebø Bøe, som kjem frå læraryrket, har læringskurva vore bratt.

– Akkurat det med å formidla har eg drive med før, så snakking på lufta var greitt. Men det tekniske har teke lite tid. I starten følte eg at eg måtte byrja læringsprosessen på nytt etter kvar helg. Men det har kome seg!

Som nybegynnar i faget oppdaga ho òg at radio kan ta tid.

– Eg var forundra over kor lang tid det tek å redigera eit innslag. Eg trur ikkje folk anar kor mykje arbeid som ligg bak eit intervju!

Tilbakemeldingar Lillebø Bøe har fått, viser at menneske som av ulike grunner ikkje ynskjer å gå på bedehuset eller i forsamling, likevel gjerne lyttar til kristen radio. Ho trur òg at radio kan treffa menneske som ikkje kjenner trua frå før.

– pTro er òg for dei som ikkje kjenner Jesus, men som kanskje lyttar i bilen, til dømes. Eg vert heilt rørt berre av å tenkja på det medan eg står i studio. Det er ei utfordring for oss. KPK

Stipend for å fremme kristen tro i mediene

/0 Kommentarer/i , /av

Tro & Medias mediestipend er i år utvidet med to nye kategorier.

– Det overordnede her er at vi som kristne må være mer proaktive (å handle på forhånd for å hindre at noe uønsket skal skje, red.anm.) i å prege mediebildet. Vi må ikke bare reagere når det er noen programmer vi synes er dårlig eller ikke bra, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier.

For å være proaktiv deler organisasjonen årlig ut et mediestipend.

– Stipendene skal bidra til å realisere viktige og gode prosjekter. Det er strategiske stipend for å prege medieinnholdet, fortsetter Haugland.

Nytt av året er at Mediestipendet får to nye kategorier, produksjonsstipend og Melt-stipend i tillegg til forskningsstipend. Søknadsfristen for forskningsstipendet og produksjonsstipendet er 31. mars og 1. september for Melt-stipendet.

Flinke folk
– Vi opplever at der er mange flinke folk i kristen-Norge med gode ideer, men produksjon er dyrt. Mediekanaler finansierer i beste fall bare deler av produksjonen. Vi vil være på banen og være med og finansiere nye produksjoner, ikke minst der evangeliet og den kristne tro blir forkynt. Her kan mange søke. Vi er åpen for dem som kan bidra til å utvikle ideer. Vi ønsker mer produksjon som fremmer den kristne troen, forteller Haugland.

Produksjonsstipendet dreier seg produksjon for TV, radio, avis eller nett.

Melt
Melt-stipendet er på 50 000 kr og blir avgjort i en konkurranse på Mediekonferansen Melt. Det er en åpen kategori der man kan presentere en søknad om stipend til forskning, produksjon, gravejournalistikk, utstyr, reiser eller annet. En jury plukker ut tre kandidater som får muligheten til å presentere sin idé på fem minutter under Melt, som i år arrangeres 26. oktober. 

– Alle kan søke. De som søker, må presenterer ideen på en måte som juryen og deltagerne på konferansen vil ha tro på, fremholder Haugland.

Det er stemmer fra både publikum og en jury som avgjør hvem som fortjener å vinne.

Forskning
Når det gjelder forskningsstipendet, ser Haugland at det er mange ulike arenaer innen mediene det kan forskes på, som barn og medier, livsynsformidling, pornografiens virkning og den kristne troens plass i mediebildet.

– God forskning kan bidra til å sette agendaen i mediene. Søkere bør primært være tilknyttet en akademisk institusjon, enten som forsker eller student.

Økonomi
Utover de 50 000 kr til Melt-stipend har Tro & Medier 150 000 kr å dele ut som vil bli fordelt mellom forskningsstipendet og produksjonsstipendet avhengig av hvilke søknader som kommer inn.

– Vi ønsker å utfordre mennesker til å bidra økonomisk til at stipendet økes. Det er strategisk viktig å løfte stipendet, sier Jarle Haugland.

FOLKSAMT: Søndagsskulen i Stavanger er Noregs eldste søndagsskule. Deira utflukter til leirstaden Folkvang var populære i mellomkrigstida. FOTO: ukjent/ Søndagsskolen Rogaland krets.

Den eldste søndagsskulen i landet jubilerer

/0 Kommentarer/i , /av

For 175 år sidan vart den første søndagsskulen i Noreg formelt stifta i Stavanger. I dag tyr ein til kreative løysingar når fleire kyrkjelydar i byen legg ned søndagsskulane sine.

10. mars 1844, som det året var fastelavnssøndag, vart den første søndagsskulen i Stavanger og Noreg formelt stifta. Dette skal feirast på søndag med både gratis jubileumskonsert og utgjeving av jubileumsboka «Fotspor», som tek for seg historia frå 1844 og fram til i dag.

– I starten fekk gutane og jentene undervising kvar for seg, og vi kan òg sjå at søndagsskulen dreiv ei solid leiartrening, fortel søndagsskulekonsulent i Rogaland, Helga Fykse.

Den første søndagsskulen vart starta av Svend Svendsen etter inspirasjon frå England. Svendsen var med i vekkingsrøyrsla kalla Brødrevennene, og søndagsskulen heldt til i lokala deira. Saman med haugianarane hadde brødrevennene, ifølgje Stavanger Aftenblad, stor innverknad i det arbeidet som la grunnlaget for misjonsbyen Stavanger.

– Dette var ressurssterke menneske som stod sentralt i handelsstanden. Dei var òg involvert då den første misjonssamskipnaden i landet vart danna i Stavanger i 1826 og då NMS vart starta i 1842, fortel Fykse.

Norsk Søndagsskuleforbund, som no heiter Søndagsskulen Noreg, vart først etablert i 1889 .

Kreative løysingar

FLANELLOGRAF: Søndagsskuleleiarar i Rogaland gir framleis bibelfortellingane liv via flanellografen. Barna følger nøye med. FOTO: Sørnes kyrkjelyd/Søndagsskolen Norge.

Fykse fortel at det enno skjer veldig mykje bra og spennande arbeid i søndagsskulane i Stavanger.

– Samstundes merkar vi i byane at ein del søndagsskular faktisk vert lagt ned i kyrkjelydane. Det er trist. Her skjer det nok ein prioritering i ressursbruk i trusopplæringa, men det er trist at eit kontinuerleg tiltak som borna kan gå på jamleg, ikkje vert tatt med, seier ho.

Søndagsskulekonsulenten trur søndagsskular kan gjera det meir attraktivt for barnefamiliar å gå på gudstenestene.

– Når det ikkje er tilrettelagt for ungane, ynskjer dei naturleg nok ikkje å gå, noko som kan gjera at barnefamiliane held seg borte, seier Fykse.

Ho legg til at det likevel skjer mykje kreativt for å gje borna eit søndagsskuletilbod.

– Ein arrangerer søndagsskule på andre dagar og i ulike lokale for å leggja til rette for eit slikt tilbod. I tillegg til tradisjonelle søndagsskulegrupper har vi mellom anna kor, tårnagentgrupper, aktivitetsgrupper og tweensgrupper knytt til Søndagsskulen Noreg her, seier Fykse.

Nedskrive historie

Jubileumsboka «Fotspor», som er ført i pennen av Ole Jone Eide, omhandlar oppstartinga av den første søndagsskulen og vidare stiftinga av Stavanger Søndagsskoleforening, og boka gjev innblikk i livet til sentrale personar og kva for ei tyding dei hadde for søndagsskulen. Boka belyser tema som fredagsmøter, gode hjelparar, likestilling, krigen og ikkje minst utfluktsstaden Folkvang og korleis minna herfrå har sett spor.

– Det vart etter kvart fleire søndagsskular i byen, og i 1867 vart Stavanger Søndagsskoleforening etablert. Då den vart nedlagd i 2015, kom ønsket om å samla historia, og no lanserer vi boka i samband med jubileet, fortel Fykse.

Ho fortel at søndagsskuleforeiningane i fleire byar etter kvart vart nedlagd då det vart meir naturleg å berre organisera seg under kretsane i Søndagsskulen Noreg.

– Men det var alltid eit tett samarbeid mellom Stavanger Søndagsskoleforening og kretsen.

Jubileumsfeiringa vil skje på Stavanger revyscene som òg har ei forhistorie som det tradisjonsrike bedehuset Betania. KPK

KREATIVT: Dei eldste barna i Gausel kyrkjelyd saman med leiar Bjørn Bakkane utformar bibelhistorier i leire. FOTO: Ole Jone Eide/Søndagsskolen Norge