Forsidebilde: Jesusbarnet, Maria og Josef, hyrdene og englene var til stede på konserten. Bildet over: Elevkoret synger julesanger. Alle foto: Brit Rønningen

Bønneprosjekt fyller ti år

/0 Kommentarer/i , /av

Danielsen barneskole Sotra feirer 10-årsjubileum med lapskaus, hotdog, kake og jule- og jubileumskonsert.

FJELL: ‒ Vi er kommet for å bli. Vi betyr noe som kristen skole, og vi betyr noe for nærmiljøet på Sotra, slår rektor Alexander Jensen ved Danielsen barneskole Sotra fast overfor sambåndet.no.

Skolen er 10 år i år og 13. desember feires det.

Status
‒ Det har vært en kjempeinnsats av de ansatte. De har ytt maksimalt – både, ledelsen, lærere og assistenter. En slik skole kommer ikke av seg selv, fortsetter rektor.

Status pr i dag er at Danielsen Sotra har 402 elever totalt på barne- og ungdomstrinnet, 60 ansatte, stor pågang og nesten full kapasitet.

‒ Vi har vokst, og vi trenger å utvikle oss pedagogisk og faglig og som kristen skole, sier Jensen.

Feiring
Feiringen begynner med lapskaus og hotdog som inntas i klasserommene på skolen. Så er det jule- og jubileumskonsert i gymsalen som elever og ansatte står bak. Et kor av alle elevene begynner med en St. Lucia-sang. De fortsetter med julesanger som Det lyser i stille grender og En stjerne skinner i natt. Andreklassingene leser historien Fødselen i Betlehem. Den blir også dramatisert, og vi får se hyrdene på marken, Maria, Josef og Jesusbarnet og englene. Konserten avsluttes med bursdagssangen og frisk dans. Etterpå trekker rektor Jensen frem Martin Ruud, skolens første rektor, på scenen.

Jubileumsfeiring med lapskaus og hotdog.

Drøm
‒ Det var en gang en amerikaner som hadde en drøm, og noen hadde en drøm om en kristen barneskole på Sotra. Det er mye bønn og arbeid som ligger bak. Vi er med på noe stort. I Bibelen står det at det er de minste som er størst, og det er barna, sier Ruud til forsamlingen av elever, foreldre og ansatte.

Han ber om at Ingvild Blom, som har vært assisterende rektor på skolen i ni år, kommer opp, og han overrekker henne et stort «egg».

‒ Det er noe egentlig og ekte med et egg. En kristen skole er en ekte skole, forklarer han overfor sambåndet.no.

Særpreg
‒ Hva vil du si særpreger Danielsen barneskole Sotra?

‒ Skolen har en veldig klar tilknytning til organisasjonene ImF og NLM, noe som er nevnt i grunnlagsdokumentet. Det som særpreger skolen ellers, er misjonsuke, misjonsprosjekt, Israels-uke og bededag. Barneskolen er en videreføring av ungdomsskolen. Og vi har vært opptatt av å ha fast morgensamling med bønn. Det har vært bønnens mennesker som har stått bak skolen, svarer Ruud mens han spiser jubileumskake.

Jule- og jubileumskonserten avsluttes med frisk dans.

Blom er enig.

‒ Danielsen Barneskole Sotra er et bønneprosjekt, sier hun.

Hun ble ansatt et år før skolen startet for å lede en arbeidsgruppe som skulle legge til rette for elevopptak, ansettelser, lærerplaner og skolebøker. Så var hun også prosjektleder for byggingen av skolen som var ferdig i 2012.

Mye jobb
‒ Hvordan har disse 10 årene vært?

‒ Det var mye jobb de første årene. Elevtallet doblet seg nesten hvert år, fra 17 elever første året til 35 neste år og 70 det tredje, og vi måtte ansette flere lærere. Vi måtte skape noe nytt hvert år. Det var spennende å skape noe nytt, forteller Blom.

Men det har også vært problemer underveis, ifølge Ruud.

‒ Problemer har vært av typen godkjenning, bevillinger fra kommunen og med å få kjøpe tomt. Men skolen har fått mer anerkjennelse i lokalsamfunnet, og i dag regner lokalsamfunnet med Danielsen barne- og ungdomsskole på alle måter.

Roy Stamnes er godt fornøyd med Danielsen barneskole Sotra som skole.

Lærere
Roy Stamnes er også på festen, og han har en sønn som går i første klasse på skolen. Han forklarer hvorfor han valgt å la sin sønn gå på skolen.

‒ Sønnen min gikk i Løveparken barnehage. Alle som gikk i hans avdeling, er begynt på Danielsen barneskole, og da var det greit at han også begynte her. Det er også viktig for oss at det er en kristen skole.

‒ Hva slags inntrykk har du av skolen så langt?

‒ Jeg har et veldig bra inntrykk av skolen. Sammenlignet med offentlig skole har den flere lærere pr elev, og det er veldig positivt. Den eldste sønnen min går i 6. klasse på offentlig skole. Der har de to lærer på 26 elever, mens her på Danielsen er det to lærere og en assistent på 13 elever.

Fremtiden
Ingvild Blom er optimistisk med tanke på skolens fremtid.

‒ Fremtiden er veldig lys. Skolen er preget av energi og glede. Vi må finne balansen mellom å være en tydelig kristen skole på den ene siden og å ha rom for det kreative mennesket på den andre siden, slik at elevene får være frie til å være den de er og få være der de er. Vi ønsker å gi dem fremtid og håp, sier hun.

TROSPRAKSIS OG HJERNETRIM: Areopagos-prest Stian Kilde Aarebrot henter støtte fra hjerneforskning når han i sin nye bok skriver om hvordan handling påvirker oss som troende. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Går uforandret fra møter med Jesus

/0 Kommentarer/i , /av

Teolog og forfatter mener kristne har lagt seg til en uvane med å gå uforandret fra møter med Jesus i forkynnelse og bibellesing.

Etter over ti år med eksperimentering i kristne trospraksiser har teolog, prest og leder for nettverket Etter Kristus i Areopagos, Stian Kilde Aarebrot, skrevet boken «Kunsten å forme livet». Boken handler om hvordan gode vaner kan forme både troen og hjernen vår. Sambåndet anmeldte boken i nr. 11/18. 

– Dette er et rop til kirken om at hvis vi skal overleve og bli flere, må vi være en kirke som gjør og inviterer til handling og trospraksis, ikke bare til intellektuell tro, sier Aarebrot til Kristelig Pressekontor.

Kunnskapstung

Aarebrot tror kirken har mistet noe av tanken om hvor viktig praktisk handling og vaner er.

– Kirken har ikke mistet alt, men noe. Kirken har vært et barn av sin tid de siste 500 årene med opplysningstid og sterk vekt på kunnskap. Det har ført til at kirken har blitt kunnskapstung og ikke så praksistung.

Ser man på kirkens tidligste historie mener Aarebrot at det var en sterk vekt på det man gjør.

–  Her ser vi at tyngdepunktet ligger mye mer mot praksis enn bare ordets forkynnelse. Ikke som en motsetning, men noe som går hånd i hånd.

Hva skjer nå?

Å øve seg på trospraksis og tilegne seg gode vaner er noe Aarebrot tror er viktig for at troen skal få en faktisk betydning for den kristnes liv.

– Jeg tror vi har fått en uvane i kirken ved at vi kan høre evangeliefortellingene og synes at det er godt, men så bare gå videre. Man går uforandret fra møter med Jesus, for å si det litt brutalt, sier han.

En av de vanene Aarebrot har tillagt seg som han mener har hatt størst effekt, er å alltid spørre seg selv «Hva skjer nå?».

– Det er en vane til å ikke bare gå videre når man har hørt en god tale, lest noe i Bibelen eller snakket sammen om tro, men at man kan klare å tenke videre hva man gjør med det og hvilke konsekvenser det får. Det har blitt en ryggmargsrefleks for meg, sier han.

Misforstått frihet

Aarebrot kommer selv fra en barndom i pinsebevegelsen og pleide som ung å fnyse eller le av dem som leste faste bønner heller enn å be fritt med egne ord.

– Det var liksom ikke genuint eller autentisk hvis man ikke hadde sine egne ord, forteller Aarebrot at han og mange med ham tenkte da.

I bokens forord skriver han at boken kan være et brev til ham selv som 22-åring.

– Jeg var preget av en annen type kristendom da der friheten var høyt aktet og litt misforstått. I dag vil jeg si at frihet først og fremst er noe du kan tilegne deg gjennom noen sunne og gode rammer for livet, sier Aarebrot som nå er 42.

Han tror på å sette visse regler for seg selv og setter nå pris på både tidebønner og andre former for faste ritualer.

– Å for eksempel be salmene, som den kristne kirken har gjort til alle tider, handler litt om å hvile og la andres ord forme deg og troen din.

Bekreftende hjerneforskning

I boken sin peker Aarebrot på nyere hjerneforskning som viser at det man gjør og de vaner man tillegger seg, påvirker hjernen helt konkret.

– For eksempel viser det seg at folk som ber eller mediterer, har mer grå substans i både i prefrontal cortex, der konsentrasjon og viljestyrke sitter, og i den delen av prefrontal cortex som heter fremre cingulum cortex, der empatien sitter. Det handler om å trene seg litt. Nevronene i hjernen responderer på impulser og aktivisering akkurat som resten av kroppen gjør, sier han.

– Hjerneforskningen bekrefter at handlinger former hjernen vår. Dette er noe kirken egentlig til alle tider har visst: Vi blir det vi gjør! Det gjør noe med deg å be, å dele og å ta deg av de fattige og ensomme.

Smittende moral

Areopagos-presten har også trukket en annen lærdom fra hjerneforskningen som han mener underbygger viktigheten av god trospraksis.

– Nevrovitenskapen viser også at vi er rå på å herme og speile hverandre. De synlige handlingene vi utfører, gjør ikke bare noe med oss, men også med de som ser hvem vi er og hva vi gjør, sier han.

Forfatteren mener dette sier noe om hvordan det er mulig å forandre verden litt etter litt.

– Det var slik ørkenfedrene og -mødrene gradvis begynte å forandre kirken igjen med sin bevegelse og det som ble klosterbevegelsen. Det var det de gjorde som påvirket de som så dem.

Stian Kilde Aarebrot mener denne effekten eksisterer på både godt og vondt.

– Forskningen har vist at både god og dårlig moral kan smitte. En handling kan få uante konsekvenser, og vi må ikke undervurdere det. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

VIKTIG: Pengane som kjem inn i julegryta, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens sosiale arbeid lokalt. FOTO: Frelsesarmeen

13000 bad om hjelp til jul

/0 Kommentarer/i , /av

Fem prosent av alle innbyggjarar i Norge over 16 år bur i eit hushald som har vanskeleg eller svært vanskeleg for å få endane til å møtast.

Desember i år er 118. gong Frelsesarmeen set ut julegryta. For mange byr gryta på julestemning, men for andre tyder den naudsynt mat, varme klede − og vørdnad.

– Det norske folk si gåvmilde gjer meg like overvelda kvar jul, seier leiar for Frelsesarmeen i Norge, William Cochrane i ei pressemelding.

– Den posisjonen julegryta har her i Norge, og den enorme tillita og givergleda som her vert vist, er ei støtte og tillit Frelsesarmeen ikkje tek lett på, forsikrar han.

Framleis behov i Norge

Frelsesarmeen fortel at 13 000 personar bad om hjelp til jul i fjor, mange av dei med forsytaransvar for barn. Over 2000 åt i fjor julemiddag hos Frelsesarmeen.

Ifølgje tal frå Statistisk sentralbyrå lever 10,3 prosent av alle barn i eit hushald med vedvarande låginntekt. Ifølgje Frelsesarmeen bur 5 prosent av Noregs folkesetnad over 16 år i eit hushald som har vanskeleg eller svært vanskeleg for å få endene til å møtast.

Pengane som vert gjeve i julegryta, går til det sosiale arbeidet til Frelsesarmeen lokalt. Gåvene kan verta til alt frå hjelp til mat og klede, omsut og pleie, eit meiningsfullt arbeid, eit rusfritt fritidstilbod til eit gudstenestefellesskap.

Pengane som kjem inn i julegryta, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens sosiale arbeid lokalt gjennom heile året, og i 2017 samla det norske folk inn rett over 32 millionar kroner i grytene.

Òg utan kontantar

Tradisjonen tru står julegryta på gatehjørne, kjøpesenter og andre stadar Frelsesarmeen håpar å møta givarane andlet til andlet. I 2017 vart 16 000 dugnadstimar gjennomført for å betena alle dei over 200 grytene, men Frelsesarmeen førebur seg òg på det kontantlause samfunnet.

– Vi er glad for å sjå at givargleda synest i julegryta både på Vipps, Facebook-innsamling og andre betalingshøve, seier kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg.

I fleire år har det vore mogleg å gje med SMS – og det var ein sterk auke av delen innsamla pengar digitalt via Vipps i fjor.

 – Vi er oppteke av at det skal vera ei glede å gje – og enkelt. Uansett korleis ein gjev, er det kort veg frå givar til mottakar, seier Smith-Solevåg. KPK

VIL NÅ FLERE: Thomas Vårlid, som er informasjonsleder ved Ansgarskolen og daglig leder i nyopprettede Informasjonskontoret for bibelskolene i Norge, sier at alle bibelskolene har et hjerte for å nå ut slik at flere kan få oppleve et år på bibelskole. FOTO: Privat

Vil at flere skal oppdage bibelskolene

/0 Kommentarer/i , /av

14 bibelskoler har gått sammen om å opprette Informasjonskontor for bibelskolene i Norge for å fremme skoleslaget for potensielle elever.

I flere år har kommunikasjonsleder ved Ansgarskolen, Thomas Vårlid, drømt om å få til et samarbeid med de andre bibelskolene om informasjon og promotering.

– Da jeg begynte å jobbe på Ansgarskolen i 2012, stusset jeg over at bibelskolene ikke samlet seg mer om markedsopplegget. Jeg ønsket et samarbeid for at det skulle oppleves mer ryddig og oversiktlig for potensielle elever, sier Vårlid.

Gjennom skoleslagssamlingen i Kristne friskolers forbund (KFF) ble det i oktober 2017 etablert en prosjektgruppe med representanter fra Ansgarskolen, Fjellhaug bibelskole, Bildøy bibelskole og Bibelskolen i Grimstad.

Nå er Informasjonskontoret for bibelskolene i Norge (IFB) etablert som et samarbeid mellom 14 av Norges 19 godkjente bibelskoler og dekker ifølge Vårlid rundt 95 prosent av bibelskoleelevene i Norge.

– Vi ønsker å synliggjøre skoleslaget bibelskole, sier Vårlid, som er ansatt som daglig leder i en 20 prosent stilling.

Lavere terskel

Vårlid forteller at de har sett at færre velger å gå på bibelskole de siste årene.

– Samtidig er det stadig flere som velger et annerledes år, enten på folkehøgskole eller ut og reise og lignende. Vi tror det er et potensial for å øke andelen som går på bibelskole, sier han.

IFB ønsker å gjøre terskelen for å gå på bibelskole lavere.

– Jeg tror ikke bibelskolene har et dårlig rykte, men vi tror vi er aktuelle for flere enn de som velger bibelskole i dag, sier Vårlid.

– Ikke bare for nerder

– Jeg har sett gjennom mange år hvor mye et år på bibelskole gjør med folk og hvordan det kan være med å trygge troen deres livet ut, sier Vårlid.

Han vil gjerne avlive myten om at bibelskoler kun er for bibelnerder og dem som skal studere videre på teologi.

– Hvert år sier mange av våre elever at det er så mange flere som kunne likt å gå på bibelskole. Mange opplever at det er lettere å si at de går på folkehøgskole enn på bibelskole når de drar hjem til jul, sier Vårlid

Det ønsker han å endre på.

– Har du en kristen tro, eller bare ønsker å lære mer om troen din, er bibelskole absolutt innafor, sier han.

Ønsker studiepoeng

IFB ønsker også å kjempe for at bibelskolene skal gi like mange tilleggspoeng som folkehøgskoler, førstegangstjeneste eller siviltjeneste.

– Vi vil jobbe for at bibelskolene skal få gi to ekstra studiepoeng. Dette ligger til politisk behandling nå etter et forslag fra KrF, sier Vårlid.

Generalsekretær i Kristne friskolers forbund, Jan Erik Sundby, tror det vil være bra for bibelskolene å samarbeide om markedsføring.

– Bibelskolene er en liten aktør i et stort landskap, og at mange skoler som er ulike kan markedsføre seg samlet og nå bedre ut i samfunnet er kjempeflott. Vi ser jo at det fungerer bra for folkehøgskolene for eksempel, sier Sundby.

Han påpeker at KFF fortsatt vil kjempe for bibelskolenes vilkår.

– Vi vil fortsatt jobbe aktivt for de politiske rammebetingelsene for bibelskolene. Når folkehøgskolene gir studiepoeng, føles det jo som en forskjellsbehandling at ikke bibelskolene kan gi det samme, sier Sundby. KPK

– START TIDLIG: Ingeborg Ørjasæter og Amund Gillebo fra forebyggingsavdelingen i Blå Kors tror det er lurt å starte tidlig å snakke med barna om nettbruk, rus, seksualitet og samliv. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Kan ikke skille mellom det åndelige og resten

/0 Kommentarer/i , /av

Rus, seksualitet og nettvett er tema for færre enn halvparten av kirker og organisasjoner som driver med arbeid for aldersgruppen 9 til 13 år.

Livsmestring for barn i alderen 9 til 13 år, også kalt tweens, var tema da Blå Kors inviterte til den nordiske konferansen Skam denne uka.

– Det er viktig at vi som voksne er «først på ballen» og snakker om tema som rus, seksualitet og nettvett i et forebyggingsperspektiv. Hvilke verdier barna tilegner seg som tweens, har mye å si for hvilke valg de tar senere, sier Ingeborg Ørjasæter, som er rådgiver i forebyggingsavdelingen i Blå Kors.

Blå kors er opptatt av at å snakke om disse temaene tidlig kan forebygge skam rundt og avhengighet av rusmidler, pornografi og dataspill.

Ørjasæter tror tweens er en aldersgruppe det er lettere å nå enn de eldre ungdommene.

– Dette er en gruppe som er lydhør og fortsatt er mye hjemme. De blir fortsatt med på det foreldre inviterer til og synes det de voksne sier er interessant, sier hun til Kristelig pressekontor (KPK).

Vil gjøre barna trygge på seg selv

På initiativ fra Blå Kors har Kifo Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning laget en rapport kalt “Bra nok som du er” om formidling til tweens i kirker og kristne organisasjoner, som ble lansert under Skam-konferansen.

– Rapporten viser at det å gjøre barna trygge på seg selv er noe som oppfattes som viktig i tweens-arbeid, sier Kifo-forsker Ann Kristin Gresaker til KPK.

Rapporten ble laget på bakgrunn av rapporten «Vi hjelper dem til å ta egne, gode valg» fra 2015 om kristent ungdomsarbeid på rus- og seksualitetsfeltet.

– I denne rapporten, som omhandlet ungdom i konfirmasjonsalder, ble det av mange respondenter nevnt at man burde undervise barn om rus og seksualitet tidligere. Det er ikke gjort mye forskning på hva som gjøres ovenfor tweens-gruppen før, sier Gresaker som står bak begge rapportene sammen med blant andre Pål Ketil Botvar.

Prosjektet baserer seg på intervjuer med og en spørreundersøkelse blant ledere eller personer som jobber med formidling rettet mot tweens i utvalgte kristne trossamfunn og organisasjoner.

Under halvparten

KIFO-rapporten viser at når det gjelder både rus, seksualitet og gaming er det henholdsvis 63, 57 og 53 prosent som aldri snakker om det.

– Vi synes likevel det er bra at nesten halvparten faktisk tar opp disse temaene så tidlig, men vi håper flere vil følge etter, sier Amund Gillebo, leder for forebyggingsavdelingen i Blå Kors.

Ifølge Gresaker forteller noen av informantene i rapporten at disse temaene sjelden var en del av planen, men først ble tatt opp etter spesifikke hendelser eller at barna selv tok det opp.

– De fleste mente likevel at dette var viktige temaer å ta opp. Kun 5 prosent mente at dette ikke var kirken eller organisasjonens oppgave, sier forskeren.

– Man kan ikke skille mellom den åndelige siden til barna og resten av livet. De kommer inn i menigheten med hele seg, sier Gillebo om hvorfor han mener det også er kirkens oppgave å snakke om disse temaene.

Vil utruste

Skam-konferansen er et samarbeid mellom Blå Kors, Kirkerådet/ Den norske Kirke, KFUK-KFUM, IKO – Kirkelig pedagogisk senter og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep gjennom ROK- nettverket (Rus – oppvekst – kirke).

Blå Kors ønsker gjennom konferansen og andre kurs å utruste dem som jobber med tweens til å ta opp temaene og tilby materiell for å gjøre det enklere.

– Mange sier at det er mangel på kunnskap som gjør at de ikke tar opp disse temaene i tweens-arbeidet. Det gir oss en ekstra motivasjon til å spre denne kunnskapen, sier Ørjasæter.

Hun sier at man må slutte å tenke at det må komme en ekspert for å ta opp disse temaene.

– Alle voksne har nok i seg til å snakke om dette. Det handler om å løfte opp tematikken.

På nettsiden velgselv.no har Blå Kors samlet materiell og filmer som kan hjelpe tweens-ledere å ta opp blant annet grensesetting, gruppepress og livsmestring rundt disse temaene.

– Vi løfter særlig opp samtalen. Det trenger ikke være et stort foredrag. Vi har samtaleopplegg som kan gi deg en kunnskapsbasert refleksjon som gjør det mindre fryktstyrt å skulle ta opp disse temaene, sier Ørjasæter. KPK

TAKKNEMLIG: Sunniva Gylver utrykket stor takknemlighet både til Vårt Land, avisens lesere, familie kollegaer og venner da hun mottok årets Petter Dass-pris i Oslo domkirke. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Petter Dass-prisen til Sunniva Gylver

/0 Kommentarer/i , /av

Sunniva Gylver ble æret med prisen for sitt mangeårige engasjement og sin formidling av kristen tro til Norges befolkning. – Jeg håper vi alle kan la oss inspirere, sier prisvinneren.

Torsdag kveld ble prest Sunniva Gylver tildelt Petter Dass-prisen under Vårt Lands adventskonsert i Oslo domkirke.

– Selv om prisvinneren ofte tar utgangspunkt i sitt eget liv, får hun på en påfallende måte det hun sier til å handle om noe annet enn henne. Det handler om troen på Jesus Kristus, ofte med utgangspunkt i de utfordringene vanlige mennesker opplever i livet sitt. Og hun formidler med en troverdighet og engasjement som gjør at du blir berørt, sier konstituert sjefredaktør i Vårt Land, Alf Gjøsund, som deler ut prisen.

– Jeg er ingen Petter Dass-ekspert, men jeg forbinder ham med det å veve sammen vanlige hverdagsord om arbeid, familie og naturglede med store ord om Gud. Det vil jeg gjerne la meg inspirere av og videreføre på min måte, sier Gylver.

Gylver har vært nominert til Petter Dass-prisen en gang før, i 2013, men den gangen var det Rune Larsen som vant prisen.

– Vi som leder Vårt Land i dag, mener det er på høy tid at prisvinneren får den hyllesten hun fortjener, sier Gjøsund.

– En av de viktigste stemmene
Gjøsund trakk særlig fram viktigheten av at kvinner hever stemmen og blir hørt. Han trakk fram både Petter Dass’ samtidskvinne Dorothé Engelbretsdatter, som et eksempel på en underkjent formidler av evangeliet, og Maria Magdalena som først ikke ble trodd på at hun hadde sett Jesus etter oppstandelsen.

Han roser Gylver for å være en kvinne som tidlig begynte å heve stemmen.

– Hun inntok talerstolen i ung alder, uten å be om unnskyldning. Og hun ble lagt merke til. Raskt ble hun en av de viktigste formidlerne av kristen tro til Norges befolkning. Det er krevende å være kvinne på den offentlige arenaen, særlig i den religiøse sfæren. Gylver er et forbilde og en av dem som har gått foran. Hennes stemme har betydd mye for svært mange, sier Gjøsund.

Programleder, prest og doktorgradsstudent
Gylver arbeider for tiden som sokneprest i Fagerborg kirke. Hun jobber også med en doktorgrad ved MF vitenskapelig høyskole hvor hun også tok sin teologiske utdannelse.

Siden hun var teologistudent har Gylver vært en populær gjest og programleder i ulike programmer både på tv og radio. Hun har skrevet mye i avisene, vært aktiv i dialogarbeid og var den første kvinnen som sto på talerstolen i en norsk moské.

Prisvinneren har også skrevet en rekke bøker, nå sist boken «Tro på tvers», en kombinert andakts- og refleksjonsbok, som hun skrev sammen med muslimen Bushra Isaq.

Har satt kristen tro på dagsorden
Mediehuset Vårt Land deler ut Petter Dass-prisen hvert år. I statuttene heter det at prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

De andre nominerte til årets Petter Dass-pris var samfunnsdebattant Eivor Oftestad og Bok og Media-grunnlegger Hans Petter Foss.

– Alle de tre nominerte ville vært verdige vinnere av prisen, sier Alf Gjøsund.

Prisen ble første gang delt ut i 1995, og årets prisutdeling var dermed den 23. i rekken. I fjor ble prisen delt ut til Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr og året før der til VG-journalist Ruth Gjævert. KPK

UNGE SLIT: – Det er vanskeleg for unge å snakke om trua si, seier Mari Tesdal Hinze, assisterande rektor ved Rønningen folkehøgskule i Oslo. Foto: Stein Gudvangen, KPK

‘- 68-er-foreldre gjer det vanskeleg å snakke om tru

/0 Kommentarer/i , /av

Det er vanskeleg for etnisk norsk ungdom i dag å snakka om tru, observerer skuleleiar og generalsekretær.

Mari Tesdal Hinze har vore Tensing-leiar i mange år. 33-åringen er no assisterande rektor ved Rønningen folkehøgskule i Oslo der ho dagleg snakkar med ungdom. 

 Snakkar lite om tru

  – Det er ein tendens og ein observasjon eg har gjort gjennom fleire år medan eg var tilsett i Tensing Norway og jobba med inspirasjonsteam for dei, at det er vanskeleg for unge å snakke om trua si. Nokre av problemstillingane går på korleis ein skal snakke om tru, seier Hinze og held fram:

Litt privat

– Det med tru er for mange litt privat, og det har alltid vore noko stigmatiserande å vere kristen. Somme har kjent at dei er blitt pusha eller konfrontert fordi dei er kristne. Og det er ikkje så lett å finne arenaer der ei kan dele trua si opent med andre, seier Mari Tesdal Hinze.

  Ho fortel at mange kjenner dei må argumentere overfor andre i staden for berre å fortelle om kva dei trur på.

  – Dei kan bli spurde om dei står inne for det eine og det andre bibelverset, seier ho og tek til orde for at samtaler om trua ikkje treng å vere så teoretiske eller teologiske.

  På Rønningen folkehøgskule er dei tydelege på at dei ynskjer å opne for samtaler om tru, og skuleleiinga legg ikkje skjul på kva skulen står for og kva verdisett skulen har.

  – Samstundes skal vi har stor respekt for at ikkje alle elevane våre har ei tru eller er komne dit at dei kallar seg kristne, seier ho og strekar under at skulen er oppteken av at alle skal kjenne at dei kan ta del i det som går føre seg på skulen.

  – Ser de at elevar snakkar meir ope om trua gjennom dette?

  – Det er det ikkje så lett å måle, men i årets gjeng er det mange som er meir opne enn vi har sett før, medan andre ikkje er så opptekne av trua. Men vi ser verdien i samtalene som går føre seg om dette, seier ho.

Muslimar ei gåve

Generalsekretær Øystein Magelssen i Norges KFUK-KFUM, som eig Rønningen folkehøgskule, har sett den same tendensen som Hinze, og han peiker på at ungdomar ser ut til å mangle eit språk for å uttrykke trua si.

  – Men dette er litt tosidig. Vi ser til dømes at i einskilde delar av landet, der dei har fleirkulturelle nærmiljø, har dei ein truspraksis som handlar om å vere meir tydelege om religiøse verdiar og haldningar. Der er det mindre tabulagt å snakke om trua enn det er andre stader.

  – Kjem det av eit muslimsk nærvær på desse stadene?

  – Ja, det er ikkje minst takka vere muslimske foreiningar. Muslimane er mindre forlegne når det gjeld trua si enn vi er. Sånn sett er dei ei gåve som gjer det lettare å skape større rom for at vi er heile menneske som også har åndelige behov. Eg ser i ein del byar at gudstru ikkje er så tabu lenger, seier Magelssen.

Skuldar på 68-arane

Men han ser òg at det er vanskelegare for etnisk norsk ungdom som har vakse opp i ein sekularisert kultur, å snakke om kristen tru. Her peiker Magelssen på ein foreldregenerasjon som har oppretta eit såkalla nøytralitetsideal.

  – Kan vi legge skulda på 68-arane her?

  – Ja, det kan vi godt, sjølv om ungdomar no ofte ikkje er så forlegne som mange har vore ei tid. Eg vil seie at det meir dreier seg om at dei manglar eit språk for trua. For mange er det ganske framandt å skulle snakke om kva dei trur på, meiner han.

Generalsekretæren meiner det viktigaste er å arbeide for å etablere trygge og opne fellesskap lokalt der det finst plass til heile menneske, der dei møter forkynning og kan snakke om tru og verdiar.

  – Vi må gi unge ei oppleving av dette som noko udramatisk, som noko naturleg. Det vil føre til at folk blir mindre forlegne og hjelpa på språkfattigdomen. Folk må få ei oppleving av at det ikkje krevst at dei har ei stor forståing eller er særleg fromme, seier Magelssen som også tek til orde for å drive med det han kallar «praktiske ting» som å korse seg og å tenne lys i ei kyrkje.

«Bryt lydmuren»

Det er 50 år sidan Tensing-bevegelsen vart starta i Noreg. Det kristne kortilbodet har dyrka fram mangfaldige kjende songarar og hjulpe mange til tru. Men i 2018 er det mange unge som slit med å snakke om kva dei trur på.

Bryt lydmuren er eit ferskt prosjekt frå Norges KFUK-KFUM som skal hjelpe ungdomar til eit større frimot til å snakke om gudstrua si.

  – Vi ynskjer ved bruk av filmar og tilhøyrande samtaleopplegg å gi eit nytt bidrag til kyrkja sitt arbeid for å reise opp unge menneske til å leve i tru livet igjennom og å sette ord på det, som det står i presentasjonen.

  Opplegget er meint til bruk i undervisning på leirar, i Tensing-grupper, i konfirmantundervisning og liknande og er retta mot ungdom i alderen 15 til 18 år, men både eldre og yngre ungdomar kan ha stor nytte av det, meiner dei i KFUK-KFUM. Målet er i alle fall at det skal oppstå meiningsfulle samtaler når filmane er viste.

  – Det er sterkt å sjå når unge folk står og fortel kva dei trur på. Vi har freista å fokusere på dette i trusopplæringa, men vi har ikkje alltid fått det til fordi så mange manglar eit tydeleg språk for trua si. Nokre har kanskje snakka med vener om dette, men mange gjer ikkje det eingong. Så vi må utfordre litt til å snakke om dette, til å dele i grupper og ulike fellesskap slik at opplevinga blir trygg, seier Mari Tesdal Hinze.

ORIGINALT: Teksten på veggen bak meg har alltid vore her, seier Svein Helge B. Torsteinsbø. FOTO: PETTER OLSEN

Bedehus i hovud og hjarta

/0 Kommentarer/i , /av

Sjølv om Svein Helge B. Torsteinsbø har stått i spissen for arbeidet med å gjera Fosen bedehus om til museum, meiner han ikkje at tida for bedehusrørsla er over.

KARMØY: – Gudsordet er levande, seier 23-åringen frå Kopervik.

På Fosen aust for Kopervik står Fosen bedehus, eller Norsk bedehusmuseum som no er namnet. Svein Helge B. Torsteinsbø stig opp på den originale talarstolen og byrjar på kortversjonen av den 114-årige historia til bedehuset.

2300 kr.

– I 1904 er det nokre som blir samde om at dei ikkje lenger vil ha bryet med å reisa inn til Avaldsnes til gudsteneste. I staden ville dei byggja bedehus, seier Torsteinsbø.

Fosen bedehus vart reist til ein samla kostnad av 2300 kroner, alt finansiert ved gåver til bygget frå folk i fire skulekrinsar. På 1960-talet tok Frelsesarmeen over bygget, og huset var ein periode ein utpost av Kopervik korps. På 1970-talet vert det gitt tilbake til bedehusverksemd og drive vidare fram til 1993. Då døyr den siste formannen i styret. Det sit då ei dame igjen – Kristine Fosen. Ho var nabo og tok vare på bygget ved hjelp av eigne ressursar fram til ho døydde i 2016.

Ville riva.

KLAR TALE: Eit pauli ord ved inngangen. FOTO: PETTER OLSEN

– Det blir bestemt at bygget skal gå over til bygdelaget, men dei søkjer om å få riva det. Rogaland fylkeskommune svarer nei, for slik som området her ser ut, har det vore sidan 1904. Difor meinte fylkeskommunen at dette er eit unikt kulturhistorisk område, fortel Torsteinsbø.

Det er då han sjølv kjem inn i bildet ved at Karmøy kommune vende seg til Vest-Karmøy yngre lokalhistoriske foreining med spørsmål om dei ville ta over bygget.

– Det valde me å svara ja til, og me gjorde bygget om til museum. Det er denne foreininga som eig gjenstandane, medan Norsk bedehusmuseum eig bygget. Sjølv om bygget skulle gå under på eit eller anna vis, er den historiske verdien til gjenstandane sikra, seier 23-åringen.

Vil skifta tak.

Siste oppussinga på huset vart gjort i 1970. Då var det sett inn nokre små vindauge øvst på veggen for at ikkje talaren lenger skulle få billys rett i ansiktet gjennom vindauga.

– Me valde å bruka om lag 200.000 kr på å skifta vindauga tilbake til dei originale, med støtte frå både fylke og kommune. Samstundes vart bygget påkosta 70.000 kr utvendig. Desse pengane stod me for sjølv gjennom inntekter frå sal av juleheftet «Jul på Karmøy». Neste prosjekt blir å skifta tak, men det blir nok ikkje før om nokre år. Då skal me få tilbake teglsteinspanner, seier Torsteinsbø.

Då Vest-Karmøy yngre lokalhistoriske foreining tok over bygget, stod det igjen ein talarstol, nokre grøne stolar, fem benker og to orgel.

– Elles har me tilført alt ein no ser i bygget. Pianoet kjem til dømes frå ein bedehusfamile i Veavågen. Skrifta på veggen – «Se der Guds lam – se det menneske» – har alltid stått her, seier Torsteinsbø.

Ståstad.

FORMAL: Inga tvil om prioriteringane. FOTO: PETTER OLSEN

Kva har så bedehusrørsla og bedehus i seg sjølv å seia for museumsentusiasten?

– For meg personleg betyr det stort sett det meste. Jeg studerer til mastergrad i bedehushistorie ved Universitetet i Stavanger og trivst ganske godt med det. På same tid er bedehuset òg plassen der eg har funne min heim, det er der eg høyrer heime, seier Torsteinsbø.

23-åringen reiser som frivillig forkynnar for Misjonsselskapet og er dermed rundt på fleire bedehus.

– Eg har funne min teologiske ståstad på bedehuset. Ofte høyrer me at bedehuskristendom er mørkemannskristendom med ein hang til å døma, men eg meiner bedehuset er noko heilt anna enn det. Det er ein stad der folk er varme. Eg har aldri møtt ein kald skulder på eit bedehus. Eg har møtt varme personlegdomar som verkeleg brenn for å forkynna Jesus.

Sentralisering.

– Men du har gjort bedehuset her til eit museum. Kva tenkjer du om bedehusrørsla framover?

– Grunnen til at me har dette bedehusmuseet, er ikkje at bedehuskulturen svinn bort. Me ser at når bedehusa oppgraderer og fornyer seg, er det mykje som blir kasta som ikkje burde ha blitt kasta. Difor oppretta me eit museum. Samstundes ser ein tendensar til at mindre bedehus vert lagde ned. Men sjølv om ein får færre bedehus, trur eg folk søkjer saman om dei større bedehusa. Det me opplever no, er berre ei sentralisering. Det er ikkje det at gudsordet går tilbake. Gudsordet er levande – i mange bygder. Men folk søkjer saman i større flokkar og eit tettare fellesskap. Dette er ikkje ei nedlegging av bedehuskulturen, seier Svein Helge B. Torsteinsbø.

Sjølve utstillinga kan du lesa meir om på sambåndet.no ved juletider. 

Sjå dokumentar på NRK nett-tv: «Jesus lever på Karmøy«

PROSESS: – Vi offentliggjør dette for å informere og legge til rette for samtaler, sier pastor Thomas Rake, til høyre, i Bedehuskirken. FOTO: BEDEHUSKIRKEN

Bedehuskirken vil utvide

/0 Kommentarer/i , /av

Den ImF-tilknyttede forsamlingen Bedehuskirken på Bryne ser for seg å utvide staben med nær 60 prosent.

– Dette er betydelig, vedgår ledelsen i et dokument kalt «Scenario 2021». Dokumentet ligger offentlig tilgjengelig på forsamlingens nettsted, bedehuskirken.no.

Slutter.

Bakgrunnen er at det i januar i år ble klart at en av de tre pastorene kom til å slutte ved årsskiftet 2018/-19. Forsamlingens lederteam bestemte seg da for å bruke tid på å «beskrive et ønsket bilde av fremtiden» som del av prosessen med å ansette ny pastor.

Da lederteamet var på bønneretreat høsten 2017, opplevde de ifølge dokumentet «at Gud sa at vi må ‘rigge’ oss for mer». Det er dette som nå gjenspeiler seg i det man ønsker skal være en realitet sommeren 2021. En spørreundersøkelse som i juni 2018 ble gjennomført blant medlemmene, har også påvirket denne prosessen.

Staben leier i dag kontorlokale utenom bedehuset Saron. Ledelsen ønsker snarest mulig å kunne flytte kontorplassene til Saron og betale leie til bedehuset. Dette er spilt inn som et ønske til driftsstyret for Saron.

Ungdom.

Scenarioet består ellers av fem punkter. For det første ønsker man å opprette en halv stilling som skal ha ansvar for familie og ungdom. Konkret gjelder det aldersgruppen 0 til 18 år samt å legge til rette for læringsfellesskap for foreldre. I dag bruker Bedehuskirken 70 prosent stilling på ungdomsarbeid. Ledelsen vil utvide til 100 prosent.

– Dette ønsker vi å finansiere ved å øke inntektene fra FGS (frivillige gaver med skattefradrag), varsles det i dokumentet.

Den nevnte spørreundersøkelsen viste at nettopp en ekstra ungdomsleder og en som kan istandsette foreldre til å ha en disippelkultur i familien, var det som ble rangert høyest av medlemmene – og som man også var villig til å bidra med mer i gaver for å oppnå.

Ledertrening.

Ungdomsarbeidet GN (Gode nyheter) har en stor utfordring med at ledere forsvinner etter fullført videregående skole. I et nytt tilbud som har fått navnet Kairos (gresk for det rette tidspunkt, red.anm.), er målet å trene og utruste ledere fra eget ungdomsarbeid til fremtidig tjeneste både i Bedehuskirken og andre steder. Opplegget skal vare et skoleår og inkluderer to måneder i misjon i utlandet og praksis i GN gjennom hele året. Dette skal finansieres gjennom skolepenger og mulige sponsorinntekter.

Magnar Helland er allerede ansatt som ny pastor i 60 prosent fra 1. januar 2019. Blir Kairos en realitet, skal han i tillegg ha overordnet ansvar for Kairos i 20 prosent stilling. Ungdomsleder Susanne Fasseland skal ha 30 prosent stilling som driftsansvarlig, også det i tillegg til dagens ansettelse i 70 prosent.

Evangelist.

For det tredje ønsker lederteamet å ansette en evangelist i halv stilling. Vedkommende skal jobbe «på gata» og samtidig bidra til at hele forsamlingen blir i stand til «å dele evangeliet og lede mennesker til tro».

To av pastorene er allerede med i en prosjektgruppe i forbindelse med at Blå Kors har etablert seg i Time kommune. Forsamlingsledelsen mener det kan bli «en plattform for muligheter til diakonalt arbeid». Man ser ennå ikke klart hvordan dette vil påvirke ressursbruken i staben.

Utvikling.

For det femte antar man at arbeidet i Futurum, der Bedehuskirken arbeider sammen med bedehus som ønsker å utvikle seg, kommer til å fortsette, og at dette også vil kreve ressurser. Planen er å starte en ny syklus høsten 2019 med kanskje så mange som 10–15 bedehus. ImF har denne høsten finansiert 50 prosent av Thomas Rakes pastorstilling med tanke på dette arbeidet.

Ut fra disse punktene har lederteamet konkretisert en økning i antall årsverk på 1,8, fra 3,1 til 4,9 årsverk.  Det er en økning på 58 prosent.

– Vi har offentliggjort en kortversjon av dette arbeidet for å legge til rette for samtaler. Mange faktorer spiller inn for om dette skal bli en realitet eller ikke. Vi ønsker å bevege oss i retning av at mest mulig av det som beskrives, skal bli en virkelighet, sier pastor Thomas Rake i Bedehuskirken til Sambåndet.

Redaksjonen gjør for ordens skyld oppmerksom på at Petter Olsen er menig medlem av Bedehuskirken.

FORSAMLING: Klepp stasjon bedehus skal nå eies og driftes av den nye forsamlingen, som er dannet med grunnlag i ImFs og NLMs lokallag. FOTO: PRIVAT

Fra forsamlingspreg til forsamling

/0 Kommentarer/i , /av

ImFs og NLMs lokallag på Klepp stasjon bedehus har slått seg sammen til en forsamling.

Den 22. november var det stiftelsesmøte for den nye Bedehusforsamlingen Betania på Klepp stasjon bedehus.

‒ Folk har i lang tid gått på hverandres møter. Og vi har lenge hatt felles formiddagsmøte som har gått på omgang mellom ImF, NLM og bedehusstyret, sier medlem i forsamlingsstyret, Randi Klingsheim Bø.

Prosess
Prosessen mot en ny forsamling har ifølge Klingsheim Bø tatt cirka 1 ½ år hvor representanter for de tre styrene, bedehusstyret, ImF og NLM, har jobbet sammen i en prosjektgruppe.

‒ Vi har hatt flere informasjonsmøter, og folk har blitt mer klar for dette. Til å begynne med var det noe skepsis. Men unge ønsker å ha alt på en plass, sier hun.

‒ Det har modnes frem over tid. Styret for bedehuset har gjennom flere år gitt bedehuset et preg av å være en forsamling, sier leder for prosjektgruppa, Kjetil Muren.

Onsdag var forsamlingsstyret samlet til første møte og valgte da Muren til styreformann for den nye forsamlingen.

Helhetlig
‒ Hvorfor forsamling?

‒ En viktig grunn er at de unge voksne har behov for å høre til i en forsamling i stedet for å skulle gå på enkeltmøter til ulike organisasjoner. Felles forsamling gir også mulighet til å få en mer tydelig ledelse og bedre mulighet for mer helhetlig tenkning om arbeidet. For unge kan det oppleves uoversiktlig å skulle forholde seg til flere organisasjoner på bedehuset, svarer Muren.

Fra 1. januar 2019 er det den nye forsamlingen som vil eie og ha ansvar for drift av bedehuset. Forsamlingen vil melde seg inn i både NLM og ImF.

Prosjektdokument
‒ Vi har laget en prosjektrapport med vedtekter og profildokument om hvordan vi tenker forsamlingen skal være. Bedehusforsamlingen har fått rundt 30 medlemmer så langt. Vi regner med at de fleste av de 40-50 som er medlemmer i bedehuset i dag, blir med videre i den nye forsamlingen, sier Bø.

I vårsemesteret 2019 vil planene og arbeidet til organisasjonene gå som planlagt. Fra høsten 2019 vil dagens styrer bli lagt ned, og det blir bare et forsamlingsstyre.

‒ Det er ennå for tidlig å si hvordan forsamlingen blir i framtiden. Men vi jobber med hva vi skal fortsette med av det arbeidet som allerede drives, og hva vi skal endre på eller begynne med. Vi håper det blir slik at folk kan få oppgaver etter hvilke nådegaver de har, sier Randi Klingsheim Bø. 

– VIKTIG SIGNAL: Generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, meiner brevet fra KD og LNU sender eit viktig politisk signal og vonar det skal hjelpa dei i saker der rektor nektar elevar å driva skulelag på skulen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Vonar fleire rektorar vil tillata skulelag

/0 Kommentarer/i , /av

Laget vonar eit nytt brev frå Kunnskapsdepartementet og LNU vil gjera det enklare for rektorar å seia ja til skulelag på skulen.

Kunnskapsdepartementet (KD) og Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) har signert eit brev til alle kommunane og fylkeskommunane i landet der dei vert oppfordra til å låna og leiga ut rom til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, både i og utanfor skuletida.

– Politiske signal er viktig. Dette er ei tydeleg oppfordring frå Kunnskapsdepartementet som skuleleiarane må ta inn over seg, seier generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, til Kristeleg Pressekontor.

Ei høyring i Stortinget i mai i år viste at barne- og ungdomsorganisasjonar møter ulike utfordringar når dei ynskjer å bruka lokalane til skulen, blant anna økonomi, tidspunkt og føremålet til organisasjonane. Noregs Kristelege Student- og Skuleungdomslag (Laget) er ein av dei som har møtt stengte dører.

– Når vi har saker med rektornekt, der vi føler det er urimelege grunner til å nekta skolelag, har vi no eit ferskt, politisk vedtak å slå i bordet med, seier Kjøde som fortel at Laget for tida har fire pågåande saker der rektor har nekta ungdom å ha skulelag på skulen.

– Men vi opplever òg nokon stadar at rektor snur og tillèt skolelag likevel.

Vil leggja til rette for frivilligheit

Etter eit forslag frå KrF bad Stortinget i juni regjeringa gå i dialog med KS og LNU med sikte på å sikra barne- og ungdomsorganisasjonar tilgjenge til skular og andre offentlege bygningar lokalt.

– Regjeringa vil leggja til rette for frivilligheit. I Jeløya-plattforma understrekar vi at barn og unge skal ha høve til å skapa sin eigen frivilligheit og til å organisera sin eigen kultur, og eg håpar at denne oppfordringa til kommunar og fylkeskommunar vil bidra til det, seier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i ei pressemelding.

Etter god dialog mellom KD, LNU og KS vert brevet sendt no til kommunane i alle landet og fylkeskommunar.

– Frivilligheita skapar store verdiar i kommunar over heile landet. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar er viktige møteplassar. Dei skapar arenaer der barn og ungdom kan oppleva meistring og både røyna og sjølv utøva demokrati. Vi er difor glade for at vi har fått med oss regjeringa på dette samarbeidet, seier styreleiar i LNU Rode Margrete Hegstad i pressemeldinga.

– Vi oppfordrar til å gjera det enklare for barne- og ungdomsorganisasjonane å finna fram til kva for lokale som er tilgjengeleg og å laga brukarvennlege reservasjonsløysingar, seier Sanner.

Nemner ikkje religiøs aktivitet

Kjøde fortel at dei no vil prøva å sjå om brevet frå KD og LNU kan ha ein effekt der dei opplever at elevar ikkje får lov til å driva skolelag på skulen.

– Her i Oslo har vi til dømes ei sak som vi saman med LNU har anka til Kunnskapsdepartementet og vidare til fylkesmannen. Grunngjevinga frå rektor er at ingen religiøs aktivitet tillatast. Rektor meiner at religiøs aktivitet på skulen fører til auka konfliktnivå. Som ei generell grunngjeving formidlar dette eit veldig negativt syn på religiøs tilhøyrsle, seier han.

Brevet som vert sendt ut, nemner ikkje religiøse aktivitetar spesifikt, men påpekar at praksis må vera ikkje-diskriminerande og at forskjellshandsaming må vera på sakleg grunnlag.

– Sidan bakgrunnen for representantforslaget var våre opplevde rektornekt, kunne eg ha ynskt meg at det stod noko meir konkret om diskriminering av religiøs aktivitet. På den andre sida har den religiøse elevfrivilligheita vore ein så stor del av elevfrivilligheita generelt at når det vert omtalt under eitt, gir det òg den religiøse elevfrivilligheita legitimitet, seier Kjøde.

Forvirring over retningslinjer

HØRING: Laget, her representert ved Daniel Overskott og Tønnes Christian Due-Tønnesen, har vært en pådriver for forslaget om nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og stilte opp på høringen i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Foto: Ragnhild Hasselgård Morland, Laget NKSS

Laget var ein av pådrivarane for forslaget som vart fremja av stortingsrepresentantane Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold frå KrF i vår.

– Det å kunna møtast i friminutta og møta likesinna tyder utruleg mykje, sa feltarbeidar Tønnes Christian Due-Tønnesen i høyringa i mai.

Han viste i innlegget sitt til rapporten til Stålsett-utvalet om det livssynsopne samfunnet.

– Då synest vi det er inkonsekvent å skulla nekta religiøse utrykk på skulen. Med eit livssynsopen samfunn meiner vi at tru og livssyn skal på plass på lik linje med andre element. Når ulike livssyn vert synlege på skulen, vil dette skapa dialog, forståing og mangfald, sa Due-Tønnesen.

Òg Ny Generasjon uttalte seg i høyringa.

– Røynsla vår er at rektor og skuleleiing ofte er forvirra over kva for retningslinjer som gjeld for plassen til organisasjonar i skulen. Rektor opplever krysspress frå elevar, kollegaer og foreldre som skapar lokal spenning og usikkerheit, sa dagleg leiar i Ny Generasjon, David Haddeland. KPK