ETTERFØLGELSE: Ole Magnus Breivold underviste om Jona i et misjonsperspektiv. FOTO: PETTER OLSEN

Når Bibelen blir livsnær

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Enhver tanke om at det å utlegge Bibelen ved å vise til bilder i teksten, ikke representerer livsnær forkynnelse, bør tas til fange. Om ikke før så i alle fall etter Lederkonferansen 2018.

«Er det konkrete forkynnere/formidlere som har hatt stor betydning for deg?», lød et av spørsmålene fra Erik Furnes til lederne som skulle delta på Misjonsrådet i mai. Visstnok var det ett svar som skilte seg ut med tanke på antall nevnte navn. Jeg skal røpe såpass mye at det var jeg som hadde ført opp 14 forkynnere.

Fellesnevneren for alle disse forkynnerne var at de evnet å utlegge sammenhengende bibeltekster, trekke røde tråder og peke på bilder, særlig i forbindelse med tekster hentet fra Det gamle testamente. Bibelteksten ble på den måten også anvendt og aktualisert for samtiden. Forkynnelsen ble livs- og hverdagsnær.

Vi fikk oppleve hvordan Den hellige ånd brukte bibellæreren fra ImF-eide Bildøy bibelskole til å åpne Jonas bok for oss

Etter mitt syn var undervisningen fra Ole Magnus Breivold under Lederkonferansen 2018 et kroneksempel på dette. Vi fikk oppleve hvordan Den hellige ånd brukte bibellæreren fra ImF-eide Bildøy bibelskole til å åpne Jonas bok for oss på en måte i alle fall jeg aldri har opplevd tidligere. Takk til Gud!

Forkynnelsen

I kommentaren datert 10. november trakk jeg fram et poeng i Breivolds undervisning som «stakk meg i hjertet» (jf. Apg 2,37) – om betydningen av Jona for konservative kristne. Nå vil jeg søke å belyse måten Breivold forkynte på.  

  • For det første leste han – i løpet av de tre bibeltimene – gjennom hele profeten Jonas bok. Vi fikk altså bibelteksten i sammenheng.
  • Dernest pekte han helt konsekvent og systematisk ut bilder i teksten – personene og hendelsene er historiske, og samtidig står de for noe mer enn bare det, noe mer enn seg selv.
  • For det tredje ga han oss noen glimt både fra tiden teksten ble skrevet, noe han blant annet hentet fra profeten Nahum, og fra det hebraiske språket teksten ble skrevet på.
  • For det fjerde pekte han på kontraster i teksten, for eksempel at det var de muligens hedenske sjøfolkene som framsto som gudfryktige når uværet kommer, mens Jona – Herrens profet – tilsynelatende ikke brød seg om at de andre var i fare på grunn av ham. Han lå og sov!
  • For det femte gjorde han oppmerksom på strukturer i teksten, eksempelvis at Jonas bekjennelse (1,9) er plassert i sentrum i et bestemt avsnitt i kap. 1.
  • For det sjette pekte han på hvordan Det nye testamente bekrefter og belyser den gammeltestamentlige historien. 

Jesus stiger fram fra de eldgamle tekstene

Alt dette tar tak hos meg, og særlig bildene når vi får dem utpekt og utlagt på den måten Breivold gjorde det. På samme måten som på kveldsbibelskolen til Betania studentfellesskap, stiger Jesus fram fra de eldgamle tekstene, selv om de ble skrevet hundrevis av år før han sto fram på denne jord som sann Gud og sant menneske.

Bilder

Noen eksempler fra notatene mine:

  • 1,4: «Herren sendte en sterk vind ut over havet». Det kan Gud billedlig talt også gjøre i våre liv som kristne, fordi han i kjærlighet vil få oss til å vende om.
  • 1,5: Sjøfolkene kastet skipslasten på havet for å lette skipet. Men det var ikke nok til å redde dem, noe som kan minne oss om de ulike formene for ofring under den gamle pakt. Våre gode gjerninger stiller ikke stormen og fører ikke til etterfølgelse.
  • 1,12-15: Det var Jonas død som måtte til for å stille stormen, og bare det. Slik peker Jona fram mot det som Jesus gjorde.  
  • 1,16: Dette førte til etterfølgelse. Sjømennene ble «grepet av stor frykt for Herren», som ifølge Breivold er en gammeltestamentlig uttrykksmåte for å komme til tro. De «bar fram offer for Herren», som innebærer at de satte Gud først. De «ga løfter», som betyr at de ville endre seg.
  • 1,12: Jona ofret seg frivillig, slik også Jesus gjorde (jf. Joh 10,18).
  • 1,13: Jona ble drept av hedninger, slik også Jesus ble overgitt til hedningene (jf. Mark 10,33). 
  • 2011-oversettelsen får også fram en annen flott detalj som Breivold trakk fram: «Så løftet de Jona opp og kastet ham i havet» (1,15). Dette peker fram mot Joh 3,14, der Jesus sammenligner seg selv med slangen som Moses «opphøyet» i ørkenen.

Anvendelse

Med dette grunnlaget lagt i den første bibeltimen, gikk Breivold videre med å utlegge Jonas bok i et misjonsperspektiv Det gjorde han i stor grad ved å følge de punktene jeg alt har nevnt, nå også med tillegg av å peke på humoristiske trekk ved teksten (hvordan må det ha sett ut for eventuelle øyenvitner da fisken «spydde Jona opp på det tørre land», som altså nødvendigvis må ha vært et kraftfullt støt på flere meter!).

Han forklarte også hva Jesus mente da han bekreftet historien om Jona ved å snakke om «Jonas tegn». Også her fikk Breivik fram noe flott ved aktiv bruk av selve bibelteksten. I Luk 11 er det Jona som er tegnet, slik også Jesus er det. I Matt 12 er det oppholdet i fiskens buk som er tegnet, og referansen til Jesu død og oppstandelse er tydelig.

– I dag kaller vi Jona-tegnet for evangeliet, sa Breivold. Han påpekte Jesu ord om at «en ond og utro slekt krever tegn» (Matt 12,39) og trakk parallellen til Rom 1,16 om at evangeliet er en Guds kraft og dermed nok til å skape forvandling når det forkynnes.

Aktualisering

I tredje og siste bibeltime aktualiserte Breivold Jona ved å trekke en tråd til den siste tidens politiske debatt om KrFs veivalg. Som et sentrumsparti, påpekte Breivold, står KrF overfor partier på henholdsvis venstre og høyre side som tenker ulikt om ulike verdispørsmål. På samme måte kan vår tankegang og Guds være ulik, noe som gjøre det utfordrende å skulle følge Jesus.

Så klart har jeg kanskje aldri hørt dette sentrale begrepet bli utlagt

Som kjent ble Jona sint på Gud da Gud valgte å spare Ninive etter at byens innbyggere hadde vendt om (kap. 3,10 og kap. 4). Tankegangen hans stred altså mot Guds. Dette brukte bibellæreren til å forklare begrepet omvendelse, som han definerte til å være en endring av tankegang og verdier (jf. Rom 12,2). Å følge Jesus, sa Breivold, innebærer å vende oss om fra verdens tankegang og til Guds måte å tenke på. Så klart har jeg kanskje aldri hørt dette sentrale begrepet bli utlagt.

Språk

Hvorfor be Jona så deprimert at han ønsket å dø (4,1 og 8). Her benyttet Breivold seg av språklig kunnskap. Det hebraiske verbet som er utgangspunktet for at Jona «syntes meget ille om», er ra’ra’, som kan bety ondskap. Jonas synets altså at Gud handlet ondt da Ninive ble spart.

I 4,6f vil Gud befri Jona fra profetens onde tanke ved å la ham oppleve kontrasten mellom buskens svalende skygge – som minnet bibellæreren om Edens hage – og solens brennende hete – fortapelsen. Utfra dette satte Breivold søkelyset på den enkelte: Trenger noen til å få endret sitt gudsbilde? Hva sier Jonas innstilling om vårt forhold til våre medmennesker, ikke minst den som vi misliker eller er uenig med? I Ninive, sa Breivold, visste de ikke forskjell på høyre og venstre (4,11). Likevel elsket Gud dem og ville at de skulle blir frelst. Og Gud ville gjøre Jona mer lik Jesus.

– Hvem er vårt personlige Ninive, utfordret Breivold.

Guds ord

Bibellæreren påpekte videre at Jona var velkjent i Guds ord. Anklagen hans mot Gud i 4,2 er svært lik 2. Mos 34,6. Men det virket ikke som om Ordet var en autoritet for ham. En del av omvendelsen, sa Breivold, er å la Bibelen styre vår tro og tanke. Kanskje var Jonas tankegang i tråd med god jødisk teologi, men den var likevel imot Guds tanke. Når vi tror at vi har sett noe i Bibelen, lever vi da ut det vi tror er sant, eller slår vi det fra oss?

Med henvisning til Mark 8,34-38 pekte Breivold også på behovet for å stå opp for og å være tydelig på Bibelens ord i et samfunn som vender seg bort fra den. Han viste til Martin Luthers erklæring for Riksdagen i Worms om at «samvittigheten min er bundet av Guds ord».

– Omvendelsen er Guds verk i oss (jf. Fil 2,13). Det var ikke Jona som tok grep og gjorde det selv, sa Breivold og avsluttet med en bønn: «Omvend meg du, Gud, jeg greier det ikke selv.»

Avleggs?

Noen oppfatter visst denne type bibelundervisning, med sterk vekt på utlegning av selve bibelteksten med dens bilder og «frampek», som gammeldags og lite livsnær. Det blir nok også mindre av den. Men Ole Magnus Breivolds tre bibeltimer er ett av mange eksempler på hvor feil det er. 

En slik holdning frontkolliderer med et Pauli eksempel i Galaterbrevet

Og en slik holdning frontkolliderer da også med et Pauli eksempel i Galaterbrevet. I kap. 4 fra v. 21 viser Paulus til Abrahams sønner med to kvinner, «trellkvinnen» og «den frie kvinnen». «I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er to pakter (…)», utlegger apostelen – ved hjelp av bilder.

I stedet for å betrakte denne måten å forkynne på som avleggs, må etter mitt syn ImF fortsatt utruste mennesker til å legge fram Ordet på denne måten. Ingen står nærmere enn nettopp ImF til å ta det ansvaret.  

BIBELTIME: Ole Magnus Breivold underviser om Jona. FOTO: PETTER OLSEN

Jona for oss konservative

/0 Kommentarer/i , , /av

Igjen fikk vi oppleve det på samme måte som folket på pinsedagen måtte erkjenne etter å ha lyttet til Peters tale: "(...) da de hørte dette, stakk det dem i hjertet".

Det var bibelskolerektor Gunnar Ferstad som innledet forkynnelsesnettverket på Lederkonferansen med dette sitatet fra Apg 2,37. – Forkynnelse er viktig, la Ferstad til.

Da hadde vi nettopp lyttet til en av Ferstads medarbeidere, bibellærer Ole Magnus Breivold, holde den første av sine bibeltimer under Lederkonferansen 2018. Ut fra Jonas bok skal han belyse konferansens hovedtema, «Følg meg».

Breivold påpekte at Jona er en antihelt, han er Bibelens Peer Gynt eller Mr. Bean. Likevel er denne profeten et speil for oss som ønsker å følge Jesus.

De rette ordene

Denne kommentaren skrives idet kvelden har gått over i natt, og jeg skal begrense meg til å trekke fram det i Breivolds tale som stakk mest. Breivold viste til Jonas bekjennelse overfor sjøfolkene når profeten vekkes mens stormen raser: «Jeg er en hebreer, og jeg dyrker Herren, himmelens Gud, han som skapte havet og det tørre land.» (1,9).

Jona, påpekte Breivold, hadde sin bekjennelse i orden. Men problemet var at profeten ikke levde etter Guds vilje. 

Bibellæreren underslo ikke at bekjennelse er viktig (jf. Rom 10,9 og 1. Joh 4,2-3). – Men det handler ikke bare om lære, men om liv, sa Breivold – og viste til Jesu undervisning i Bergprekenen (Matt 7,21-23). 

Konservative

Breivold påpekte at både ham selv og mange av tilhørerne hans denne fredags formiddagen, regner seg som konservative kristne. Fortellingen om Jona kan, mente Breivold, være en utfordring til nettopp slike som oss. 

– Vi kan ha lett for å tenke at vi står mot forfallet og holder Guds ord høyt, men kan det være med på å gjøre oss blinde for egen lunkenhet, spurte Breivold retorisk. 

Som konservativ kristne kan vi kjenne på en stolthet over det vi er, ja, det kan nesten bli som en sovepute, mente bibellæreren.

Storm

– Jona la seg til å sove i et skip som sakte men sikkert fraktet ham bort fra Herren. Skipet kan symbolisere en synd vi har slått oss til ro med, og som dermed fører oss bort fra Gud, utla Breivold og fortsatte:

– Gud kan, i sin kjærlighet, sende oss en storm for å få oss til å vende om. Det behageligste er å ligge der og sove, slik Jona gjorde, og følge strømmen. Men Gud kaller deg til å vende om. Kallet til å følge Jesus handler om mer enn de rette ordene.

Generalsekretær Erik Furnes understreket det på Medarbeiderdagen for ImF-ansatte torsdag: – Å løfte forkynnelsen er fortsatt bærebjelken og ImFs primære kall.

Nøkler

Hvorfor? Fordi det er forkynnelsen som fører til at troen skapes – ikke forkynnelse av hva som helst, men av og som «Kristi ord» (Rom 10,17).

Tidligere bibelskolelærer og normisjonsgeneral Rolf Kjøde sa det blant annet slik på forkynnelsesnettverket: – Forkynnelse handler om å kommunisere Guds ord på en slik måte at distansen mellom Gud og den som hører, blir tatt bort. Kjøde siterte fra Vidar Kristensens sang:

Og når Ordets nøkler åpner

en lukket hjertegrind,

tar vi et skritt til siden

slik at Jesus slipper inn.

«Ordets nøkler». Da er det nettopp Ordet som det må legges vinn på opplesningen og utleggelsen av, med bønn om at Den hellige ånd åpner en vei. Da skapes det, for igjen å sitere Rolf Kjøde, «møteplasser for Gud i menneskers liv – til livsforvandling».

Også første dag av Lederkonferansen ble en slik møteplass. Forkynnelse er avgjørende – fordi Bibelens Gud er en talende Gud (2. Tim 4,1ff).

BEGAVET: Helge Harila synger vakkert og er teknisk begavet, mener vår anmelder, som likevel skulle ønske koret fikk enda mer plass i konserten. FOTO: PETTER OLSEN

Nye, gamle Divisi

/0 Kommentarer/i , /av

Divisi og Helge Harila inviterte misjonsfolket til konserten "Kveldssang" fredag kveld under Lederkonferansen i Straume Forum. Her skulle de presentere et knippe nye salmer.

Etter en lang dag er det godt gjort å samle nærmere 70 tilhørere.

Det er liten tvil om at Divisi de siste årene har gått gjennom store forandringer. For noen få år siden ga de ut et gospelalbum på norsk, inspirert av afroamerikansk sørstatsgospel. Dette var under ledelse av Anders Berglund.

Røtter

Da Jostein Myklebust kom tilbake for å ta over koret igjen i 2016, var det nok en allmenn forståelse av at de kom til å ta noen steg tilbake mot røttene for koret. Uten at det nødvendigvis er noen steg tilbake i den forstand. Men uttrykksmessig er koret et ganske annet enn for fem år siden, det har også vært en del utskiftninger av kormedlemmer som har ført til en noe bredere alderssammensetning.

Uttrykksmessig er koret et ganske annet enn for fem år siden

Denne konserten var lagt opp som en stillferdig kveldssang-setting. Og deres egne ord var at her skulle vi «finne stillheten».

Konseptet framsto som godt forberedt med note-/sanghefte til publikum slik at de kunne delta med allsang der det ble instruert om det.

Tekstene

Salmene som koret har tatt fatt på, er salmer komponert og fremført av Helge Harila. Tekstforfattere er Marita Bjørke Ådland og Astrid Sætrang Morvik, hvorav førstnevnte var til stede.

Tekstene varierer fra bønnetekster til bibelmeditasjoner og salmer skrevet inn i bestemte livssituasjoner. Tekstene bærer preg av godt håndverk. Det er befriende å høre tekster som tar for seg Bibelen, livets store spørsmål og utfordringer, men som samtidig er jordnære og livsnære. Tekstene «Nikodemus» og «Stille, stille» satt spesielt igjen hos undertegnede.

Ådland kunne fortelle at hun er inspirert av moderne lyrikk, og hun trakk fram forfattere som Ellingsen, Hagerup og Bjerke. Hun ønsker å formidle det samme som Petter Dass, men i en annen språklig drakt.

Melodiene

Helge Harila, som har komponert melodiene og som er solist på prosjektet, har gjort en veldig god jobb med å fange følelsen og nerven i tekstene. Med et slikt materiale er det viktig at teksten får skinne og blir underbygget av musikken. Det har Harila klart på en overbevisende måte.

Sjangeren beveger seg mellom jazz, vise og folkemusikk.

Det som er spesielt her, er at Harila klarer å skrive «nye» salmemelodier

Melodiene er generelt godt skrevet og fremstår som både vakre og interessante. Det som er spesielt her, er at Harila klarer å skrive «nye» salmemelodier. Med det mener jeg at du føler at dette er noe nytt. Noe du ikke har hørt før. Kanskje med unntak av melodien til «Stille, stille», som til tider kan forveksles med «Kven kan seia ut den gleda». Men det gjør ikke melodien mindre vakker av den grunn.

Alle melodiene har nok ikke potensial til å bli en del av den framtidig levende salmeskatten. Dette handler litt om sangbarhet for en forsamling og tonalitet. Samtidig ser jeg det ikke som usannsynlig at noen av disse lever og synges jevnlig om femti år.

Fortjener mer

Harila har en flott stemmeprakt som han har forvaltet og konservert på en god måte. Han synger vakkert og er teknisk begavet. Harila fortjener en større scene og mer publisitet enn han har fått til nå, for han har noe å komme med.

Harila fortjener en større scene og mer publisitet

En slik stillferdig konsert hadde også fortjent et bedre rom med bedre lyd. Rommet ble litt lite og «dødt», og man hadde fått med seg flere detaljer og mer helhet dersom det hadde vært et annet rom eller dersom det ikke var akustisk.

Koret

Koret fremstår som alltid solid og godt. Alderssammensetningen og en del nye tilskudd gjør noe med samklangen, men Divisi gjør seg absolutt ikke bort denne gangen heller. Jeg skulle ønske de fikk enda mer plass i konserten, og at de fikk utfolde seg noe mer. For musikaliteten og overskuddet er på plass, men av og til må man slippe dem fri. Myklebust som dirigent er opptatt av formidling, noe man kan se tydelige spor av. Formidling er det absolutt viktigste for både solister og kor. Jeg tror de har et stort uforløst potensial rent musikalsk, for her er det mange dyktige sangere, men det betyr ikke at nivået ikke er veldig høyt. Det sier mer om hvor de kan være på vei.

Musikaliteten og overskuddet er på plass, men av og til må man slippe dem fri

Det framstår rent, stødig og vakkert. Dette er absolutt en framføring koret kan være bekjent av.

Musikerne

Musikerne de har med seg denne gangen, er fra øverste hylle. De møttes for første gang bare timer før konserten. Det skulle man virkelig ikke tro, for samspillet vitnet om mange års samarbeid.

Hans Petter Tangen er en kjent pianist for mange, men som også fortjener langt mer oppmerksomhet. For det han leverer, er strålende musikalsk. Han viser at han behersker flere sjangere, og han er både følsom og spiller med overskudd.

Frøydis Grorud er en velsignelse til et hvert ensemble. En av de fremste saksofonistene og fløytistene her til lands, men også godt utenfor landets grenser. Hennes vare og følsomme sound, blandet med periodevis kraft og improvisasjon, får hårene på kroppen til å reise seg. Her er det bare å lukke øynene og nyte.

Grorud blåser taket av på en særdeles smakfull måte

Mot slutten av konserten hadde hun er «interludium» der hun fikk spille to salmer i jazz/gospel-stil med impro-preg. Det var «Jeg vil gi deg i herre min lovsang» og «Nærmere deg min Gud». Uten å ta noe vekk fra resten av konserten eller prestasjonene denne kvelden for øvrig, så blåser Grorud taket av på en særdeles smakfull måte. Intet annet enn imponerende. Når man til og med får misjonsfolket til å knipse taktfast i gospelrytmer, da har man oppnådd noe ikke alle får til.

På sengekanten

I sin helhet fremstår konserten som vakker og stemningsfull. Man må nok være i humør til å senke skuldrene og ta en pause fra alt for å kunne få fullt utbytte av den, men Divisi, Myklebust, Harila og musikerne gjør dette til en fin kveld for de fremmøtte.

Etter denne konserten skulle jeg gjerne bare veltet i seng og ikke kjørt hjem igjen. Så en slik konsert med denne gjengen på sengekanten hadde vært ideelt.

Nye, gamle Divisi ser ut til å trives godt i salmelandskapet, og jeg tror vi kan glede oss til flere prosjekter fra alle de involverte framover.

SAMSPILT: Pianist Hans Petter Tangen, helt til venstre, imponerte Sambåndets anmelder. FOTO: PETTER OLSEN

STRAUME: Kenneth Foss er klar til å ta imot folk på Lederkonferansen. Foto: Brit Rønningen

Lederkonferansen i gang

/0 Kommentarer/i , /av

En rolig og spent Kenneth Foss er klar til å ta imot et halvt tusen mennesker på ImFs Lederkonferanse 2018.

Dagen før Lederkonferansen viser en opptelling at det er 491 påmeldte, nokså nøyaktig 100 flere påmeldte i forhold til fjorårets Lederkonferanse. Torsdagen var om lag 70 ansatte samlet til Medarbeiderdag på Bildøy Bibelskole med kveldsmøte i Straume Forum. Fredag morgen strømmet de frivillige lederne inn til registrering og bibeltime i Straume Forum. Deretter følger nettverk og seminarer. 

‒ Det var utrolig inspirerende at så mange meldte seg på i fjor, og det er enda mer inspirerende at enda flere har meldt seg på i år. Det må bety at folk i fjor var fornøyd og har snakket varmt om konferansen, sier arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss.

Han tror den gode påmeldingen til Lederkonferansen handler om godt program, og at folk som var der i fjor, har vært gode ambassadører.

Mye jobb
‒ Hvordan er det dagen før det bryter løs?

‒ Det har vært mye jobb med konferansen, særlig de siste ukene. Men jeg føler at vi har kontrollen. Vi har talerne klare og har orden på romfordelingen for nettverkene og seminarene, matservering og skyss med shuttlebuss, forteller Foss og legger til:

‒ Jeg har roen, og den er større enn spenningen og frykten. Nå er det mest glede og forventning til å komme i gang med konferansen.

Forventninger
‒ Hva slags forventninger har du til konferansen?

‒ Det er at de som kommer, får hjelp og inspirasjon til å utvikle det lokale bedehusarbeidet. Vi har ikke lykkes hvis det bare blir en god konferanse. Vi ønsker det skal skje noe i det lokale arbeidet. Målet er ikke bare gode dager, men at disse dagene kan være med og utvikle det lokale arbeidet slik at vi sammen i enda større grad kan nå nye mennesker, sier Foss.

Han har allerede datoene for neste Lederkonferanse klar – 8.-10. november 2019.

Sunnmøre Indremisjon skal kjøpe butikkdriften Johan R. Sunde AS. Foto: ImF Media arkiv

Delt om kjøp av fargehandel

/0 Kommentarer/i , /av

Sunnmøre Indremisjon har vedtatt å selge Ålesund bedehus og kjøpe butikken Johan R. Sunde AS.

‒ Møtet forløp veldig rolig og saklig. Temperaturen var ikke høy, og det var en god tone, sier kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon til sambåndet.no om det ekstraordinære kretsårsmøtet tirsdag 6. november.

Som tidligere meldt på sambåndet.no var det to saker som var oppe, nemlig salg av Ålesund bedehus og kjøp av Johan R. Sunde AS, en jernvare- og fargehandel. Årsmøtet har nå vedtatt å gi styret fullmakt til å selge Ålesund bedehus og overta Johan R. Sunde AS.

Avstemming
‒ Det var bare innlegg som støttet salg av bedehuset, mens det var nesten likelig fordelt mellom innlegg som var for og mot kjøpet av butikken, sier Halsne.

Avstemmingen viste at av de 69 utsendingene var det to som stemte mot salg av bedehuset, og åtte som stemte mot kjøp av Johan R. Sunde AS.

Spennende
‒ Saken om Johan R. Sunde er en spennende sak der ingen vet så altfor mye om hvordan dette vil se ut om fem-seks år. Men vi er trygge på at vi har gjort et klokt valg om å takke ja til dette gode tilbudet vi har fått om å overta drifta av denne virksomheten, forteller styreleder i ImF Sunnmøre, Oddbjørn Brunstad, til radiosunnmore.no.

Han nevner også at det ble stilt kritiske spørsmål og uttrykt usikkerhet overfor hva en slik overtakelse vil kreve av Sunnmøre Indremisjon, og om det vil ta oppmerksomhet vekk fra misjonsvirksomheten som kretsen skal drive.

Tradisjon
‒ Det er spesielt at misjonen skal drive jernvare- og fargehandel, men Sunnmøre Indremisjon har god tradisjon for å engasjere seg i forskjellig typer forretningsvirksomhet. Og dette skal generere inntekter til misjonen, sier Halsne.

Kretslederen viser til at kretsen tidligere har drevet kafé og bokhandel, og at den i dag driver både brukthandel, begravelsesbyrå, barnehage og reiseselskap (Plussreiser).

Neste steg
‒ Når det gjelder salget av Ålesund bedehus, vil neste steg være å starte forhandlinger med Ungdom i Oppdrag, bekrefter Halsne.

Organisasjonen har vært leietaker i huset siden 2015 og har gitt uttrykk for at de er interessert i å overta huset.

Aksjeselskapet ImF Sunnmøre Holding AS er under dannelse og blir den nye juridiske eieren av Johan R. Sunde AS. Den første oppgaven for styret i ImF Sunnmøre Holding AS blir nå å sluttføre forhandlingene og ansette daglig leder.

KURS: Torgeir Skrunes er en av dem som skal undervise på nytt bibelkurs i regi av ImF i februar neste år. Her på talerstolen i Betania, Laksevåg. Foto: Brit Rønningen

Bibel og fellesskap blir bibelkurs

/0 Kommentarer/i , /av

ImF lanserer nytt konsept som erstatning for Bibel og fellesskap 55 +.

Etter at Bibel og fellesskap 55 + (Bof) i år ble besluttet avlyst grunnet for få deltakere, har en komité vurdert hva som skal skje videre med dette arrangementet. Resultatet er at Bof nå erstattes av et bibelkurs som for 2019 er lagt til 19.–22. februar på Bildøy Bibelskole.

– Vi begynner litt ut på dagen tirsdag og avslutter ca. kl. 15 fredag. Da går det an å kombinere kurset med en helg i Bergen, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF.

Det er Gunnar Ferstad, Aud Karin Kjølvik Ringvoll og Torgeir Skrunes som skal undervise første gangen.

– Vi legger opp til fem undervisningstimer hver dag, med egne samlinger på kveldstid, sier Foss.

Kenneth Foss understreker at kurset er åpent for alle.

– Vi har tro på konseptet. Blir det en suksess, er vi ikke fremmed for å kjøre et bibelkurs i høstsemesteret også, sier han.

Kursdeltakerne kan innlosjeres på internatrom ettersom bibelskolestudentene er på reise den aktuelle uka. Mer detaljert program og informasjon om påmelding kommer senere.

Det har vært innbrudd og tyveri på Frænabu. Foto: ImF Media arkiv

Innbrudd og tyveri på Frænabu

/0 Kommentarer/i , /av

En frekk tyv har forsynt seg med safen og gevinster til kretslotteriet på kretskontoret til Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI).

Det skjer tidlig på morgenen onsdag 17. oktober. Hans Ivar Guddal, leder for ImF-Ung Nordmøre og Romsdal, er på vei til jobb på kretskontoret på Frænabu misjonssenter i Fræna kommune.

− Han ser en bil utenfor kretskontoret. Litt senere ser han en mann gå ut av kretskontoret. Denne karen får plutselig dårlig tid og kjører av gårde. Inne på kontoret merker Hans Ivar fort at her har det vært noen på ferde, forteller kretsleder Ole Christian Martinsen i NRI til sambåndet.no.

Anmeldt
Det viste seg at tyven hadde tatt safen og åtte gevinster til kretslotteriet, blant annet Ipad, legosett og gavekort på Coop.

− Det pleier ikke å ligge mye penger i safen, bare vekslepenger. Men denne gangen lå det litt mer, noen tusenlapper, sier Martinsen.

NRI har anmeldt saken til politiet som nå etterforsker saken som grovt tyveri.

− Vi har ikke tatt noen, men vi jobber med saken, sier politibetjent Stig Lindstad ved Eide og Fræna lensmannskontor.

Ekstraarbeid
− Å oppleve slikt er veldig kjedelig og gir oss mye ekstraarbeid. Men vi er takknemlig for at det gikk bra med Hans Ivar. Alt i alt er det det viktigste. Hadde han kommet ti eller fem minutter tidligere, ville han ha kommet mens fyren var inne på kontoret. Det er ikke godt å si hva som da ville skjedd, påpeker Martinsen.

Julemessa
− Hva skjer med gevinstene og kretslotteriet på julemessa nå?

− Vi er godt forsikret, og vi har kjøpt nye gevinster. Heldigvis var halvparten av gevinstene sponset, og de var oppbevart et annet sted. Julemessen går som planlagt, og det gleder vi oss til, sier Ole Christian Martinsen.

AVTALE: Deltakarane på Sendt 2014 forplikta seg på å planta 400 nye forsamlingar innan 2025. ImF tok ansvar for 20 av desse. FOTO: ImF Media arkiv

Fond for fleire fellesskap

/0 Kommentarer/i , /av

ImF sentralt vil gi økonomisk støtte til folk som vil starta nye indremisjonsforsamlinger og -fellesskap. ImF-styret oppmodar kretsar og lokalforeingingar til å gjera det same.

Konkret skal dette skje ved at ImF-styret i møte 21.–23. september starta prosessen med å gjera Evangeliseringsfondet om til eit plantingsfond.

 – Samanlikna med kor mykje til dømes Salt og Hillsong – begge med røter i pinserørsla – satsar på å planta forsamlingar, må me tenkja radikalt nytt, seier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) til Sambåndet.

20 fellesskap.

På Sendt-konferansen i 2014 forplikta 15 organisasjonar og kyrkjesamfunn seg til saman å starta 400 nye kristne fellesskap innan 2025. ImF-samanhengen tok på seg å planta 20 av desse. Sendt Norge er organisert som ei foreining og er ei vidareføring av det som tidlegare vart kalla Dawn. Sendt skal bidra til forsamlingsplanting, og ImF er ein del av dette nettverket.

– Under årsmøtet til Sendt Norge 1. juni kom det ei klar utfordring til medlemsorganisasjonane om at ein i løpet av 2018 bør etablera eit plantingsfond for å få fart på plantinga av nye forsamlingar i Norge, opplyser Furnes.

Furnes meiner det òg må vurderast å kunne bruka pengar frå eit slikt fond til å gi økonomisk støtte til personar og grupper innan ImF som vil ta opplæring i plantingsarbeid (M4).

Tre millionar.

Det er pinserørsla og Misjonskyrkja (tidl. Misjonsforbundet) som har lukkast best med planting, og i begge desse samanhengane er det etablert plantingsfond.

– Salt gjev like mykje stønad som dei lokale plantarane er villig til å satsa sjølv, og så vert stønaden trappa gradvis ned over ein periode på tre år, utdjupar Furnes.

Evangeliseringsfondet i ImF utgjer tre millionar kroner. Slik fondet har fungert, kan ein søkja om stønad frå den avkastninga som fondet gir. For 2017 vil det seina knappe 30.000 kroner, og 13.200 kroner var fordelt til dei aktuelle prosjekta.

– Skal me få effekt av eit plantingsfond, monnar det lite berre å kunne bruke avkastinga, seier Furnes.

ImF-styret var samd med generalsekretæren. I vedtaket frå styremøtet heiter det mellom anna at «Styret ønskjer å bidra meir for at det skal plantast fleire nye forsamlingar og felleskap i Norge (…), og vi er villige til å ta av sjølve fondet for å få fortgang i plantingsarbeidet».

Oppmoding.

Erfaringa frå eksisterande plantefond er at fondet får tilbake det som er gitt, når forsamlinga er etablert, og dermed minkar ikkje fondet over tid. Erik Furnes peikar på at andre delar av ImF-familien – einskilde krinsar, lokalforeiningar og forsamlingar – har større reservar enn sentraleininga på Straume.

– Med vår organisasjonsstruktur kan me ikkje gjera anna enn å gå føre med eit godt eksempel, seier Furnes. 

ImF-styret fylgjer opp dette i vedtaket ved å utfordra «ressurssterke einingar» i ImF til å gjera det same som ImF sentralt no har starta på.

Neste skritt, slik ImF-styret òg har gjort vedtak om, er å laga retningsliner for det nye fondet. Framlegg til slike vil styret handsama i slutten av november. 

Sambåndet kjem tilbake med meir stoff om dette i nr. 11/18.

FRIKJEND: Etter 8 år i fengsel er kristne Asia Bibi frikjend for blasfemiskuldingane og vert sett fri. Foto: Åpne Dører

Asia Bibi frikjend, skal ut av Pakistan

/0 Kommentarer/i , /av

Fembarnsmora Asia Bibi, som var dømd for blasfemi i Pakistan, har fått dødsdomen oppheva, og planar er lagt for eit trygt liv utanfor heimlandet.

Samstundes som frigjevinga skaper glede, er det stor uro for valdelege reaksjonar mot kristne og andre religiøse minoritetar i Pakistan. Det er alt demonstrasjonar i fleire byar i landet.

Frikjend

Pakistansk høgsterett starta handsaminga av Bibi si ankesak i byrjinga av oktober. Over tre veker seinare er det klart at ho er sett fri.

Den norske organisasjonen Stefanusalliansen melder at pakistansk høgsterett frikjende Asia Bibi onsdag morgon pakistansk tid. Dei byggjer på det den pakistanske avisa dawn.com skriv, men også andre kjelder organisasjonen har i landet. Med dette er anken frå 2015 over dødsdomen mot Asia Bibi, godteken.

Asia Bibi har allereie snakka med pressa om det som har skjedd. Ifylgje telegrambyrået AFP er ho svært glad for resultatet.

– Eg kan ikkje tru det eg høyrer. Kan eg sleppe ut no? Vil dei verkeleg sleppe meg ut? Eg veit ikkje kva eg skal seie. Eg er berre så glad.

Skjerpa tryggleik

Opphevinga av domane i lågare rettsinstansar gjer at Bibi no slepp ut etter åtte år under vanskelege tilhøve i fengsel. Desse åra har mellom anna gått sterkt ut over helsa hennar.

Paradoksalt nok er situasjonen likevel at ho er meir utrygg utanfor fengselsmurane, for i det pakistanske samfunnet er det mange som er ute etter å ta saka i eigne hender og som vil drepe både henne og familien hennar.

Bibi-saka er inga småsak i det pakistanske samfunnet. Då det vart kjent tysdag kveld at høgsterett ville kome med si avgjerd onsdag, vart det sett inn strenge tryggingstiltak i hovudstaden Islamabad. Tryggleiken kring sentrale institusjonar, mellom dei høgsterettsbygninga, vart sterkt skjerpa.

Stefanusalliansen melder at det ekstreme islamske partiet Tehreek-i-Labbaik Pakistan 13. oktober kom med trugsmål om å paralysere landet dersom Asia Bibi var frikjend. Dei har óg truga dommarane i saka på livet.

På grunn av situasjonen i landet har Asia Bibis familie vore ute av Pakistan ei god stund. Det er grunn til å tru at mannen hennar, dei fem borna og mora endeleg får treffe kvarandre ein stad utanfor Pakistan om kort tid. Det blir no jobba med å få henne ut av landet.

Sjå video frå Christians in Pakistan. 

– Sanninga sigra

Asia Bibi vart skulda for blasfemi etter ein diskusjon med nokre muslimske kvinner om eit glas vatn ved ein vasspost. Etter å ha blitt klaga for blasfemi vart ho i 2010 dømd til døden.

At ho no, etter ein svært lang prosess, endeleg er fri, kan ho nesten ikkje tru sjølv, og mellom dei mange som har kjempa for henne på ulike måtar, er det stor glede.

– Dette er godt nytt. Sanninga har sigra. Bøner er blitt høyrde, og eit mirakel har funne stad. Vi takkar Gud. Rettferda sigra, seier ein glad Sajid Christopher Paul som leier organisasjonen Human Friends Organization (HFO), Stefanusalliansen sin partnarorganisasjon i Pakistan.

Sajid seier seg uroleg for tryggleiken for pakistanske kristne. Ekstreme islamistiske parti har kravd at Asia Bibi må bli hengd og også truga støttespelarane hennar og dommarane i saka.

– Det trengst mykje forbønn for Asia Bibi og for tryggleiken kring dei kristne i Pakistan, seier Paul.

Også generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen seier seg uroleg.

– Eg er glad for dommen og for at Asia Bibi no er sett fri. Samstundes er eg uroa over kva som kan skje i etterkant. Vi ser allereie at det er demonstrasjonar, og det er frykt for at dei skal utvikle seg slik at det blir retta vald mot kristne. Styresmaktene har også sendt ut meldingar om at religiøse minoritetar må bli beskytta, og kyrkjeleiarar er blitt oppmoda om å be sine tilhengjarar om å halde seg heime desse dagane, seier Brown til KPK. KPK

stein@kpk.no

INGEN RESERVASJON: Den svenske riksdagspolitikeren Rasmus Ling (nr 2 f.v.) fra Miljöpartiet mener det ikke er behov for reservasjonsrett for helsearbeidere da de som er motstandere av abort kan velge seg andre yrker. Parlamentsmedlem i Finland for Kristendemokratene, Peter Östman (t.v), er ikke enig og ønsker seg en norsk modell for Finland. Heidi Nordby Lunde (H) og forsker Morten Magelssen er fornøyd med den norske reservasjonsretten. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Helsepersonell skal ikke slippe abort

/0 Kommentarer/i , /av

Mens en svensk riksdagspolitiker blankt avviser reservasjonsrett for eksempelvis jordmødre mot å delta ved abort, skulle en finsk parlamentariker ønske at det ble innført reservasjonsrett i hans hjemland.

I Norge har helsepersonell på sykehus rett til å reservere seg mot deltagelse i abortinngrep. Slik er det ikke Sverige og Finland.

I en utredning gjort i 2016 kom et samvittighetsutvalg i Norge fram til at man burde godta samvittighetsfrihet i arbeidslivet derom tre kriterier blir oppfylt:

  • En dyp og viktig samvittighetsoverbevisning
  • At det ikke blir inngripende for rettighetene til tredjepart, som for eksempel pasienter
  • At det er gjennomførbart rent praktisk.

Høyres Heidi Nordby Lunde mener reservasjonsretten kun fungerer dersom mange nok er villige til å utføre de oppgavene noen reserverer seg for. 

– Dersom vi åpnet opp for en praksis der det nærmest er selvbestemt abort opp til uke 18 eller 24, slik vi ser i Sverige og Finland, tror jeg flere ville reservert seg av andre etiske grunner enn religion, sier Nordby Lunde.

Hun tror norsk abortlovgivning slik den fremstår i dag, også er med på å ivareta samvittighetsfriheten.

– Det er en god abortlovgivning som gjør at flertallet av helsepersonell kan forholde seg til det på en ryddig måte, sier hun.

Ulikt i Norden

Nordby Lunde deltok tirsdag morgen på en frokostdebatt om samvittighetsfrihet arrangert av tre kristne tankesmier: Norske Skaperkraft, svenske Claphaminstitutet og finske Kompassi.

Med i debatten var også to parlamentarikere fra henholdsvis Finland og Sverige: Peter Östman, parlamentsmedlem i Finland for Kristendemokratene, og Rasmus Ling, representant i Riksdagen for Miljöpartiet og medlem i justiskomiteen.

Hverken i Sverige eller i Finland kan helsepersonell reservere seg mot å delta i abortinngrep, og Rasmus Ling mener det er slik det skal være:

– Det er ingen som tvinges til å velge disse yrkene. Hvis man ikke vil utføre abort, kan man heller ikke ha disse jobbene. Helsevesenet skal først og fremst være til for pasientene, ikke for dem som jobber der, sier han og legger til at det generelt er bred oppslutning om abortretten i Sverige.

Peter Östman mener Lings holdning er lite tolerant overfor dem som har et annet syn på abort.

– Jeg håper at vi i Finland kan lære av den norske utredningen, og fremfor alt håper jeg at vi kan være tolerante i begge retninger. Når vi vil slå ring rundt samvittighetsfrihet, ytringsfrihet og tankefrihet, burde det også finnes rom for mennesker som har avvikende syn i spesifikke spørsmål uten at man skal begrense dem bort fra yrkeslivet, sier Östman.

Moralsk integritet

Forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Morten Magelssen, deltok også i frokostdebatten på Kulturhuset i Oslo.

Magelssen er enig med Nordby Lunde i at debatten om samvittighetsfrihet ville vært hardere dersom abortloven hadde vært mer liberal.

– En mulig grunn til at abortstriden er blitt så krass i USA, er at de har en veldig liberal abortpraksis, sier forskeren.

For knyttet til abort

Magelssen tror flere ville vært positive til reservasjonsrett dersom det ikke var abort som satte samvittighetsfrihet på dagsorden.

– Det har vært en ulykke for samvittighetsfriheten at det var abort som ble prøvesteinen i Norge. Da ble det slik at synet på abort også formet synet på samvittighetsfrihet. Dersom det hadde vært aktiv dødshjelp som var den første saken som satte reservasjonsrett på dagsordenen, hadde det nok vært mye større sympati for reservasjonsrett, mener han.

Nordby Lunde tror også at flere ville vært enig i det prinsipielle i samvittighetsfrihet dersom det ikke var knyttet så sterkt til abortsaken.

– Jeg synes ikke den debatten er så svart-hvitt som veldig mange vil ha den til. Vi har funnet gode løsninger på det her i Norge, som da vi fjernet henvisningsplikten til fastlegene. Man har prøvd å ivareta dette på en god måte.

Forsker Morten Magelssen satt i Samvittighetsutvalget i 2016 og innledet debatten med en presentasjon av rapporten (NOU 2016:13).

– I tillegg til en egenverdi har samvittighetsfrihet en instrumentell verdi. Samfunnet trenger borgere med moralsk integritet, og det er også bra for profesjonen, sier Magelssen.

Forskeren mener generelt at det skal være opp til den enkelte arbeidsgiver å imøtekomme reservasjonsønsker i arbeidslivet.

– Unntaket er når det handler om liv og død. Her mener jeg det er riktig med en lovfesting, sier Magelssen. KPK

redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ingunn@kpk.no

SOLIDARITET: Fakkeltoga for forfølgde engasjerar mange menneske. Her er frå markeringa i Oslo i 2017. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

– Millionar av barn lid under trosforfølging

/0 Kommentarer/i , /av

Det får store konsekvensar for barn når kristne vert forfølgt. Dette kjem i søkelyset når det blir arrangert fakkeltog for den lidande kyrkja i haust.

Ifølgje organisasjonane Stefanusalliansen og Åpne Dører lever 83 prosent av folkesetnaden i verda i land der tru- og livssynsfridomen er sterkt eller særs sterkt avgrensa.

– Ein stor del av desse – mange millionar – er barn og unge. Dei forstår ikkje alltid kvifor dei vert utestengt, mobba og forfølgt, seier informasjonsleiar i Åpne Dører, Linda Askeland.

Ho har sjølv vore i Egypt og har sett korleis kristne minoritetsbarn vert handsama der og korleis dei får eit avgrensa tilgjenge til ressursar.

– I eit klasserom med 60 elevar vart kristne barn plassert heilt bakarst og vert mobba både av lærarar og medelever. Mange går ut av femte klasse utan å kunna lesa eller skriva, fortel Askeland.

Barn frå livssynsminoriteter rundt om i verda risikerer òg at foreldre vert fengsla eller drepe for trua si, og mange av dei vert tvinga på flukt.

Auka oppslutning om fakkeltog

Kvart år i november arrangerer Åpne Dører og Stefanusalliansen fakkeltog i fleire norske byar for forfølgde. Askeland fortel at oppslutninga rundt fakkeltoga aukar jamt for kvart år.

– I Bergen var det over 600 med i toget i 2017, mengda har auka for kvart år. Òg i mindre byar som Ålesund møter folk opp. Det har vore meir enn 450 i fakkeltog der, seier ho.

I år er to nye byar med på å arrangera fakkeltog for forfølgde: Lakselv i nord og Arendal i sør. Til saman vert det arrangert fakkeltog 11 stadar over heile landet frå 29. oktober til 9. desember.

Fakkeltoga set særleg søkelys på kristne, som er den største gruppa av livssynsminoriteter som vert forfølgt, men løftar òg fram menneskerettar og trusfridom generelt.

– Bibelen utfordrar oss tydeleg på å reisa oss mot all urett: for dei som vert undertrykt og halde nede. Det er absolutt bibelsk belegg for å gå i fakkeltog for alle barn og unge som vert forfølgt for trua si, seier Askeland.

Politisk påverknad

POLITISK: Stefanusalliansen og Åpne Dører ynskjer óg å påvirka politikarar gjennom fakkeltoga. Her er utanriksministar Ine Marie Eriksen Søreide saman med Kjell Ingolf Ropstad og Knut Arild Hareide under fjorårets fakkeltog i Oslo. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

Kvart år i samband med fakkeltoget i Oslo vert det levert eit opprop til sentrale politikarar i Utanriksdepartementet. Åpne Dører trur engasjementet påverkar.

– Vi trur jo at det har ein påverknad. I fjor vart det til dømes løyvd fleire millionar meir til arbeid for trusfridom, seier Askeland.

Ho viser til då regjeringa i 2017 dobla bistanden til religiøse minoritetar frå 20 til 40 millionar kroner.

– Få grupper er meir sårbare i krig og konflikt enn religiøse minoritetar. Dei vert utsett for grove overgrep i fleire land. Lista er lang: Isils overgrep mot yazidiane i Irak, presset mot kristne minoritetar i Midtausten, angreip mot kristne og shiaer i Pakistan, uttalte dåverande utanriksminister Børge Brende i ei pressemelding den gongen.

I offentlege rom

Askeland trur det gjer noko med folk å fysisk gå i fakkeltog framfor å berre sitja på eit møte.

– Det handlar om å vera til stades i det offentlege rom og gå i solidaritet med dei forfølgde barna. Å setja beina sine midt i byen og løfta ein fakkel i mørket, gjer noko med oss, seier ho.

Det er lokale komitear som arrangerer fakkeltoga i dei ulike byane.

Stefanusalliansen og Åpne Dører oppfordrar òg kyrkjelydar til å markera sundag for forfølgde på ein av gudstenestene i november.

– Vi tilbyr ressursar til markeringane inkludert opplegg for barn i sundagsskulen. Nytt av året er ein liten teiknefilm som forklarer kva forfølging er for dei minste, seier Linda Askeland. KPK

ingunn@kpk.no