FORSAMLING: Klepp stasjon bedehus skal nå eies og driftes av den nye forsamlingen, som er dannet med grunnlag i ImFs og NLMs lokallag. FOTO: PRIVAT

Fra forsamlingspreg til forsamling

/0 Kommentarer/i , /av

ImFs og NLMs lokallag på Klepp stasjon bedehus har slått seg sammen til en forsamling.

Den 22. november var det stiftelsesmøte for den nye Bedehusforsamlingen Betania på Klepp stasjon bedehus.

‒ Folk har i lang tid gått på hverandres møter. Og vi har lenge hatt felles formiddagsmøte som har gått på omgang mellom ImF, NLM og bedehusstyret, sier medlem i forsamlingsstyret, Randi Klingsheim Bø.

Prosess
Prosessen mot en ny forsamling har ifølge Klingsheim Bø tatt cirka 1 ½ år hvor representanter for de tre styrene, bedehusstyret, ImF og NLM, har jobbet sammen i en prosjektgruppe.

‒ Vi har hatt flere informasjonsmøter, og folk har blitt mer klar for dette. Til å begynne med var det noe skepsis. Men unge ønsker å ha alt på en plass, sier hun.

‒ Det har modnes frem over tid. Styret for bedehuset har gjennom flere år gitt bedehuset et preg av å være en forsamling, sier leder for prosjektgruppa, Kjetil Muren.

Onsdag var forsamlingsstyret samlet til første møte og valgte da Muren til styreformann for den nye forsamlingen.

Helhetlig
‒ Hvorfor forsamling?

‒ En viktig grunn er at de unge voksne har behov for å høre til i en forsamling i stedet for å skulle gå på enkeltmøter til ulike organisasjoner. Felles forsamling gir også mulighet til å få en mer tydelig ledelse og bedre mulighet for mer helhetlig tenkning om arbeidet. For unge kan det oppleves uoversiktlig å skulle forholde seg til flere organisasjoner på bedehuset, svarer Muren.

Fra 1. januar 2019 er det den nye forsamlingen som vil eie og ha ansvar for drift av bedehuset. Forsamlingen vil melde seg inn i både NLM og ImF.

Prosjektdokument
‒ Vi har laget en prosjektrapport med vedtekter og profildokument om hvordan vi tenker forsamlingen skal være. Bedehusforsamlingen har fått rundt 30 medlemmer så langt. Vi regner med at de fleste av de 40-50 som er medlemmer i bedehuset i dag, blir med videre i den nye forsamlingen, sier Bø.

I vårsemesteret 2019 vil planene og arbeidet til organisasjonene gå som planlagt. Fra høsten 2019 vil dagens styrer bli lagt ned, og det blir bare et forsamlingsstyre.

‒ Det er ennå for tidlig å si hvordan forsamlingen blir i framtiden. Men vi jobber med hva vi skal fortsette med av det arbeidet som allerede drives, og hva vi skal endre på eller begynne med. Vi håper det blir slik at folk kan få oppgaver etter hvilke nådegaver de har, sier Randi Klingsheim Bø. 

– VIKTIG SIGNAL: Generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, meiner brevet fra KD og LNU sender eit viktig politisk signal og vonar det skal hjelpa dei i saker der rektor nektar elevar å driva skulelag på skulen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Vonar fleire rektorar vil tillata skulelag

/0 Kommentarer/i , /av

Laget vonar eit nytt brev frå Kunnskapsdepartementet og LNU vil gjera det enklare for rektorar å seia ja til skulelag på skulen.

Kunnskapsdepartementet (KD) og Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) har signert eit brev til alle kommunane og fylkeskommunane i landet der dei vert oppfordra til å låna og leiga ut rom til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, både i og utanfor skuletida.

– Politiske signal er viktig. Dette er ei tydeleg oppfordring frå Kunnskapsdepartementet som skuleleiarane må ta inn over seg, seier generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, til Kristeleg Pressekontor.

Ei høyring i Stortinget i mai i år viste at barne- og ungdomsorganisasjonar møter ulike utfordringar når dei ynskjer å bruka lokalane til skulen, blant anna økonomi, tidspunkt og føremålet til organisasjonane. Noregs Kristelege Student- og Skuleungdomslag (Laget) er ein av dei som har møtt stengte dører.

– Når vi har saker med rektornekt, der vi føler det er urimelege grunner til å nekta skolelag, har vi no eit ferskt, politisk vedtak å slå i bordet med, seier Kjøde som fortel at Laget for tida har fire pågåande saker der rektor har nekta ungdom å ha skulelag på skulen.

– Men vi opplever òg nokon stadar at rektor snur og tillèt skolelag likevel.

Vil leggja til rette for frivilligheit

Etter eit forslag frå KrF bad Stortinget i juni regjeringa gå i dialog med KS og LNU med sikte på å sikra barne- og ungdomsorganisasjonar tilgjenge til skular og andre offentlege bygningar lokalt.

– Regjeringa vil leggja til rette for frivilligheit. I Jeløya-plattforma understrekar vi at barn og unge skal ha høve til å skapa sin eigen frivilligheit og til å organisera sin eigen kultur, og eg håpar at denne oppfordringa til kommunar og fylkeskommunar vil bidra til det, seier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i ei pressemelding.

Etter god dialog mellom KD, LNU og KS vert brevet sendt no til kommunane i alle landet og fylkeskommunar.

– Frivilligheita skapar store verdiar i kommunar over heile landet. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar er viktige møteplassar. Dei skapar arenaer der barn og ungdom kan oppleva meistring og både røyna og sjølv utøva demokrati. Vi er difor glade for at vi har fått med oss regjeringa på dette samarbeidet, seier styreleiar i LNU Rode Margrete Hegstad i pressemeldinga.

– Vi oppfordrar til å gjera det enklare for barne- og ungdomsorganisasjonane å finna fram til kva for lokale som er tilgjengeleg og å laga brukarvennlege reservasjonsløysingar, seier Sanner.

Nemner ikkje religiøs aktivitet

Kjøde fortel at dei no vil prøva å sjå om brevet frå KD og LNU kan ha ein effekt der dei opplever at elevar ikkje får lov til å driva skolelag på skulen.

– Her i Oslo har vi til dømes ei sak som vi saman med LNU har anka til Kunnskapsdepartementet og vidare til fylkesmannen. Grunngjevinga frå rektor er at ingen religiøs aktivitet tillatast. Rektor meiner at religiøs aktivitet på skulen fører til auka konfliktnivå. Som ei generell grunngjeving formidlar dette eit veldig negativt syn på religiøs tilhøyrsle, seier han.

Brevet som vert sendt ut, nemner ikkje religiøse aktivitetar spesifikt, men påpekar at praksis må vera ikkje-diskriminerande og at forskjellshandsaming må vera på sakleg grunnlag.

– Sidan bakgrunnen for representantforslaget var våre opplevde rektornekt, kunne eg ha ynskt meg at det stod noko meir konkret om diskriminering av religiøs aktivitet. På den andre sida har den religiøse elevfrivilligheita vore ein så stor del av elevfrivilligheita generelt at når det vert omtalt under eitt, gir det òg den religiøse elevfrivilligheita legitimitet, seier Kjøde.

Forvirring over retningslinjer

HØRING: Laget, her representert ved Daniel Overskott og Tønnes Christian Due-Tønnesen, har vært en pådriver for forslaget om nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og stilte opp på høringen i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Foto: Ragnhild Hasselgård Morland, Laget NKSS

Laget var ein av pådrivarane for forslaget som vart fremja av stortingsrepresentantane Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold frå KrF i vår.

– Det å kunna møtast i friminutta og møta likesinna tyder utruleg mykje, sa feltarbeidar Tønnes Christian Due-Tønnesen i høyringa i mai.

Han viste i innlegget sitt til rapporten til Stålsett-utvalet om det livssynsopne samfunnet.

– Då synest vi det er inkonsekvent å skulla nekta religiøse utrykk på skulen. Med eit livssynsopen samfunn meiner vi at tru og livssyn skal på plass på lik linje med andre element. Når ulike livssyn vert synlege på skulen, vil dette skapa dialog, forståing og mangfald, sa Due-Tønnesen.

Òg Ny Generasjon uttalte seg i høyringa.

– Røynsla vår er at rektor og skuleleiing ofte er forvirra over kva for retningslinjer som gjeld for plassen til organisasjonar i skulen. Rektor opplever krysspress frå elevar, kollegaer og foreldre som skapar lokal spenning og usikkerheit, sa dagleg leiar i Ny Generasjon, David Haddeland. KPK

VIKTIG: – Kunnskap om Bibelen er viktig for å forstå samfunnet vårt, sier Bibelselskapets nye generalsekretær, Paul Erik Wirgenes. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Satt fri fra kirkepolitikken

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Den nye generalsekretæren i Bibelselskapet framstår som en yr kalv om våren. Jeg håper han gleder seg over å ha sluppet ut av den kirkepolitiske båsen.

Lørdag 1. desember tiltrer Paul Erik Wirgenes som generalsekretær for Den Norske Bibelselskap. 59-åringen er teolog, har lang presteerfaring og kommer fra jobben som direktør for Avdeling for menighetsutvikling i Kirkerådet.

Avisen Vårt Land har gitt ham benevnelsen «Den sterke mann», noe som skal beskrive hans store innflytelse i det sentralkirkelige byråkratiet. Han har også en rad styreverv fra misjon, diakoni, forskning og undervisning på sin CV.

Tragikomisk

Selv forbinder jeg Wirgenes mest med hans uttalelse til Dagen 4. juni 2016. I egenskap av å sitte i sekretariatet for Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) lette han etter bibeltekster til ekteskapsliturgien for likekjønnede. Avisen siterer ham indirekte på at «bibeltekstene bød på en utfordring» i dette arbeidet. «Vi har ikke veldig mange ekteskapskonstituerende tekster. De får vi har, handler om mann og kvinne», konstaterte Wirgenes i det som må være årets «underdrivelse» i 2016.  

Det lå et tragikomisk skjær over disse uttalelsene som jeg er usikker på om Wirgenes var klar over

Det hindret ikke NFG i å foreslå bibeltekster, noe du kan lese mer om i denne bloggposten (for øvrig ble 1. Joh 4,7-12 skiftet ut med Kol 3,12b-14 i det endelige vedtaket). Det lå et tragikomisk skjær over disse uttalelsene som jeg er usikker på om Wirgenes var klar over. 

Viktig

I et intervju med Kristelig Pressekontor (KPK) publisert 28. november, kommer Paul Erik Wirgenes nå med sterke utsagn om sitt forhold til Bibelen og om hvilken betydning han mener den har. Her er noen eksempler:

  • Wirgenes ser det som sin fremste oppgave å bidra til at flest mulig har en bibel og at de leser i den: – Jeg tror mange, og flere enn de som tror det selv, er sterkt påvirket av Bibelen uten å tenke gjennom det
  • Bibelselskapets nye generalsekretær ønsker å bidra til at Bibelen får en sterkere stilling i samfunnet, ikke minst i skolen: – Kunnskap om Bibelen er viktig for å forstå samfunnet vårt, og hver generasjon må erobre den bibelske fortellingen og lese i Bibelen selv.
  • Han forteller at han kranglet seg til sin første bibel, som han fikk da han var 12 år. På 1970-tallet ble han tatt av Jesusvekkelsen. Der sto Skriften høyt i kurs, og det var vel ansett å bære med seg en synlig slitt og velbrukt bibel: – Denne bibelopptattheten og bibelkjærligheten som jeg fikk som ganske ung, hadde jeg med meg inn i teologistudiet også.
  • Wirgenes forteller at han har hatt stort utbytte for egen del av å jobbe faglig med tekstene han tidlig ble grepet av. Han har blant annet produsert mange tekstgjennomgåelser i Luthersk Kirketidende, en slags prekenhjelp for prester, mens bokserien Fra søndag til søndag forbereder menige lesere til søndagsgudstjenestens tekster.
  • Som prest har Wirgenes mange ganger vært i kontakt med mennesker i krise. Når katastrofer inntreffer, settes det ofte pris på kirkens innsats, merker han: – Men jeg ser en dobbelthet i offentlighetens forhold til kirken. Dels snakkes det stort om kirkens og kristendommens betydning for våre verdier og for menneskers liv. Samtidig er det en utbredt angst for å ta i religiøse temaer, ofte hos de samme instanser. Vi skal ta også denne berøringsangsten på alvor, men ikke ved å trekke oss tilbake. I stedet skal vi argumentere for hvorfor Bibelen og troen er så viktig.

Jeg gleder meg over disse uttalelsene, ikke minst den siste. Og det er altså i disse utsagnene jeg aner at Paul Erik Wirgenes trekker et lettelsens sukk over å ha blitt befridd fra kirkepolitikken i hans forrige stilling.

Politikk

Kirkerådets saksframlegg om ny ekteskapsliturgi er et godt eksempel. Her vises det først til forarbeidene til den fortsatt gjeldende liturgien fra 2003 om ekteskap mellom mann og kvinne:

  • «De aspekter ved menneskelivet og ekteskapet som hører til på et plan som karakteriseres som i begynnelsen, og som nettopp i denne betydning kan kalles fundamentale, ligger da i gudbilledligheten, kjønnspolariteten, foreningen av mann og kvinne, den mulighet (hverken sikkerhet eller nødvendighet) til videreføring av livet som ligger i dette samlivet, samt velsignelsen fra Gud. Om disse fundamentale perspektivene er den øvrige bibelske overlevering og Jesu undervisning åpenbart helt overens.»

Et fullstendig motstykke til dette finner vi i følgende sitat fra dokumentene som ligger til grunn for liturgien for likekjønnede:

  • «Ekteskapet som rettslig ordning er definert i ekteskapsloven. Den må kirken forholde seg til og akseptere.»

Her har altså politikken fått forrang – uansett hva Bibelen måtte mene om hva som definerer ekteskapet.  

I KPK-intervjuet sies det da også at Paul Erik Wirgenes ser på overgangen til Bibelselskapet «med stor glede». Jeg forutsetter at han nå, også i jobbsammenheng, kjenner seg fri til å lese og holde fram Bibelens ordlyd, i stedet for å måtte se bort fra eller forsøke å gå rundt den. Jeg gleder meg på hans vegne og vil ønske ham lykke til!

Lykkeønskninger fra Marit Bjørgen

/0 Kommentarer/i , /av

Elevene ved KVS-Lyngdal har blitt ønsket lykke til i disse tentamenstider av selveste skidronningen.

På KVS-Lyngdals Facebook-profil er det lagt ut en video hvor lærer Marianne Fredbo står sammen med den abdiserte skidronningen Marit Bjørgen. Bjørgen ønsker elevene lykke til med tentamensperioden, som startet onsdag 28. november.

En telefon til Fredbo avslører at Bjørgen ikke har vært på visitt på den ImF-eide videregående skolen. Men Fredbo har vært på foredrag i Oslo med Bjørgen, et foredrag som hadde form av et intervju, i forbindelse med en svømmeforbundet sin Parasamling (samling for svømmere med funksjonsnedsettelse).

Marit Bjørgen er ambassadør og styremedlem for VI-stiftelsen, en stiftelse for å øke fokuseringen på paraidretten.

‒ Det var bare å benytte anledningen til å få Marit Bjørgen til å komme med en hilsen til elevene, forteller Fredbo.

‒ Hvordan har den videoen blitt mottatt?

‒ Det virker som at folk synes det var gøy. Alle vet hvem Marit Bjørgen er, og hun er et veldig positivt forbilde. Hun er fokusert og bruker sine egenskaper på en god måte.

‒ Hvordan var det å være på foredrag med henne?

‒ Det var veldig interessant å få høre hvordan hun har jobbet for å nå de målene hun har satt seg. Hun har vært veldig målbevisst og reflektert, og hun står for mange gode verdier, sier Marianne Fredbo.

LEDERE: Anne Lene Otterøen og Andreas Evensen leder Awana-satsingen til daglig. Bildet er fra Awana-konferansen i 2018. FOTO: VILHELM VIKSØY

Gleder seg over Awana-aksjon

/0 Kommentarer/i , /av

Ildsjeler håper å ha samlet inn en million kroner til Awana-satsingen innen julen ringes inn.

«100 gir 10.000» er navnet på en gaveaksjon til inntekt for ImFs store satsing for barn og ungdom – trosopplæringsopplegget Awana. Bakgrunnen er at Awana Norge per 31. august hadde et underskudd på en million kroner.

– Kort tid etter oppstart er det gitt løfter for over 200.000 kroner, sier daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung til Sambåndet.

Initiativ.

Foreløpig er det ImF-forkynner Roald Evensen og tidligere styreleder i ImF, Kjell Furnes, som har akslet oppgaven. Arbeidsmetoder er brev, e-post og telefon – og informasjon på møter. Oppgir giveren personnummer, får man skattefradrag.

– Det startet med at min far spurte meg om hvordan det gikk med økonomien til Awana, forteller Andreas Evensen.

Da Roald Evensen hørte om millionunderskuddet i regnskapet, var veien kort til aksjonen «100 gir 10.000» – altså en million kroner til sammen. Underskuddet er oppstått ved at det var budsjettert med at ulike søknader om støtte skulle gi uttelling. Det har man nå innsett at ikke vil skje. Utgiftene består i hovedsak av lønn og trykkekostnader.

– Det koster å lansere Awana i Norge. På den andre siden er det verdt å nevne at det er solgt bøker for om lag 800.000 kroner i år. Det er mer enn budsjettert, sier Andreas Evensen.

Satse.

ImF-Ung-lederen håper også på at det skal bli mulig å øke inntektene ut over enn inndekning av underskuddet.

– Det handler om å ha frimodighet til å satse videre de neste årene. ImF gjør dette på vegne av forsamlinger og kretser. Derfor er det også planen at generalsekretær Erik Furnes i ImF og jeg skal skrive et anbefalingsbrev til kretser og forsamlinger med tanke på at det kan tas opp kollekt til Awana, sier Evensen.

ImF vil også gjøre et framstøt for å øke inntektene fra fast givertjeneste (FGS). Gir man til ImF, går det penger også til Awana.

Takknemlig.

Per i dag er det over 70 innmeldte lag i Awana. Disse betaler en kontingent, og Evensen understreker at erfaringene er gode.

– Flere foreldre engasjerer seg, og flere barn og unge kommer med i arbeidet, sier Andreas Evensen.

Daglig leder for Awana Norge, som organisatorisk ligger under ImF, Anne Lene Otterøen, gleder seg over aksjonen.

– Den føyer seg inn i rekken av det jeg opplever som en enorm raushet fra alle kanter i ImF. Jeg er veldig takknemlig, sier hun.

Familen.

Otterøen påpeker at det så langt er brukt mye krefter på bearbeiding og oversettelse av materiell.

– Vi føler oss egentlig klar til å tilby Awana til enda flere, samt at vi har et konsept som vil styrke familiebiten i Awana-opplegget, opplyser Otterøen.

Den daglige lederen er også opptatt av at en bedret økonomi vil kunne skape større forutsigbarhet for de som er ansatt i engasjementstillinger i Awana Norge. For årene 2020 – 2024 har hun skissert et behov for fem ansatte i totalt fire årsverk.

BERGEN: De ansatte i Solgløtt barnehage får ny arbeidsgiver. Foto: Åse Johannessen

NLM overtar Solgløtt barnehage

/0 Kommentarer/i , /av

Bergens Indremisjon Eiendom AS kjøper Ytre Laksevåg bedehus. Barnehagen på huset fortsetter, men med ny driftsansvarlig.

‒ Vi har jobbet lenge med dette, cirka et år, og vi er glad for at det er kommet på plass en avtale, sier styreleder i Bergens Indremisjon, John Økland, til sambåndet.no.

Avtalen han snakker om, gjelder Ytre Laksevåg bedehus og Solgløtt barnehage som holder til der.

Intensjonsavtale
Pr i dag er det Indremisjonsforbundet (ImF) som eier bedehuset og Bergens Indremisjon som drifter barnehagen. Nå er snart en intensjonsavtale mellom ImF og Bergens Indremisjon på plass. Ifølge avtalen skal Bergens Indremisjon kjøpe Ytre Laksevåg bedehus, mens NLM-barnehagene AS skal overta driften av Solgløtt Barnehage.

‒ Bare formalisering av overtakelsen og underskrifter gjenstår, men NLM har sagt ja til å være med på avtalen, forteller Økland.

Finansiering
‒ Vi selger bedehuset i sammenheng med at vi trenger penger til det nye servicebygget på Lyngdal Bibelcamp, sier administrasjonsleder Helge Kleven i ImF.

ImF selger Ytre Laksevåg bedehus for 2 millioner kroner.

‒ I utgangspunktet hadde vi ønsket å få høyere pris. Men vi er tilfreds med å ha fått en slik løsning at driften av barnehagen fortsetter, kommenterer Kleven.

‒ Vi ser positivt på at NLM-barnehagene overtar driften, og vi regner med at det blir bra for oss, og at det blir godt samarbeid mellom Bergens Indremisjon og NLM-barnehagene AS, sier styrer Åse Johannessen i Solgløtt barnehage.

Virksomhetsoverdragelse
Dato for virksomhetsoverdragelse er planlagt til 01.01.2019. Da skal NLM overtar driften av barnehagen og som leietaker, mens Bergens Indremisjon Eiendom formelt overtar som eier og ansvarlig for bygget.

‒ Hva betyr dette for Bergens Indremisjon?

‒ Styret og ansatte er veldig glad og takknemlig for at vi har fått på plass en avtale som viderefører barnehagedriften slik den har vert. I tillegg er NLM-barnehagene AS en stor aktør når det gjelder barnehagedrift, og de har erfaring og kunnskap både til drift og til å videreutvikle barnehagen, sier Økland.

‒ Hva skjer med de ansatte ved Solgløtt barnehage?

‒ De ansatte får fortsette, men med ny arbeidsgiver, svarer styreleder i Bergens Indremisjon, John Økland.

Kjetil Fyllingen

Kjetil Fyllingens podcast Lekendelett.net er på topp på en iTunes-liste. Foto: ImF Media arkiv

Lekende lett på topp

/0 Kommentarer/i , /av

Kjetil Fyllingens podcast Lekendelett.net topper Itunes-liste foran blant annet NRKs Verdibørsen.

‒ Det er hyggelig. Jeg kan få flere potensielle lyttere og mulighet til å nå enda lenger ut. Det er bare morsomt, sier prosjektleder for ImF-Ungs preik.tv, Kjetil Fyllingen, til sambåndet.no.

Han kommenterer at hans podcast Lekendelett.net har havnet på topp på Itunes’ liste over populære programmer innen kategorien religion og spiritualitet. Podcast-en lå på topp torsdag kveld og på morgen fredag. Ved lunsjtider fredag lå den på andre plass. Dermed har den gått forbi podcast-en til NRKs Verdibørsen.

Itunes er i denne sammenheng en digital multimediespiller for Apple-produkter. 

Kriterier
‒ Jeg vet ikke helt hva som skal til for å komme på topp på listen, men det virker som en kombinasjon av flere kriterier, som antall lyttere, nedlastinger, klikk, kommentarer og stjernevurderinger, forklarer Fyllingen.

‒ Så det betyr ikke nødvendigvis at jeg har flere lyttere enn Verdibørsen, skynder han seg å legge til.

Lett
‒ Hva slags podcast er Lekendelett.net?

‒ Jeg har lagt ut intervjuer med folk og andakter. Jeg gjør dette for å vise hvor lekende lett det er for kristne å nå ut, og hvor lett det er å lage en podcast. Hvis man har en mikrofon og har noe å si, så er det bare å gå i gang.

Noe av grunnen til at Lekendelett.net kom på topp, forklarer Fyllingen slik:

‒ Torsdag sparket jeg janteloven midt i baken og brukte Facebook for å få lyttere.

Anbefales
I arbeidet med podcasten har Fyllingen sendt innslag til forkynner Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon for vurdering og tilbakemelding.

‒ Det er veldig flott at han har tid og overskudd til å jobbe med denne podcast-en. Jeg har hørt på deler av den. Det jeg har hørt, har vært kort, greit og lettfattelig. Den er absolutt verdt å anbefale. Det er en liten input og en vitamininnsprøytning som tar 3-4 minutter å høre på, sier Halås.

Fyllingen har en oppfordring til alle bibelkyndige misjonsfolk.

‒ Det sitter masse folk med masse kunnskap. Man tenker gjerne at det er på talerstolen eller på bedehuset man forkynner, men man kan i tillegg legge talene ut på podcast og på den måten nå flere, sier Kjetil Fyllingen.

GJESTER: Øverst fra venstre: Johanne Leinebø og Astrid Klungland. Nederst fra venstre: Ragnhild Pettersen, Berit Nesseth Otterlei, Arild Ove Halås og Randi Fagerhol Lauvås. FOTO: PRIVAT (montasje: Sambåndet)

Lyser opp mørketiden

/0 Kommentarer/i , /av

I løpet av ni kvelder i desember vil ni bedehus på Sunnmøre få besøk av gjester og sangere/musikere gjennom konseptet «Stjernedryss i advent».

‘- En stjerne har den egenskapen at den avgir lys. Budskapet som skal formidles av de som er invitert med på dette opplegget, skal være en stjerne, sier Johan Halsen til sambåndet.no. Kretslederen i Sunnmøre Indremisjon er den som står bak konseptet.

Byttet navn

«Stjernedryss i advent», som i år brukes som navn for andre gang, het tidligere «Bedehusets julekalender». Johan Halsne har reist rundt med dette i over ti år i Rogaland og på Sunnmøre.

– Det forrige navnet kommuniserte ikke så godt. Vi har også et ønske om at det skal nå lengre ut enn tradisjonelle bedehusmøter, framholder Halsne.   

Hver kveld består av sang- og musikkrefter sammen med en eller flere gjester som deler sin historie. Dette er personer som har en spesiell jobb eller har opplevd ting i livet som er verdt å dele med andre.

Gjestene

Så er det da også sterke historier som kommer til å bli fortalt disse kveldene (se også faktaboks).

  • Aslaug Klungland vil snakke om tilgivelse. Bakgrunnen er spesiell. Hun var gift med politiførstebetjent Arne Sigve Klungland, som ble skutt og drept under Nokas-ranet i Stavanger 5. april 2004. Sønnen Kjetil har tidligere fortalt sin historie – også med hovedvekt på tilgivelse – i Sambåndet.
  • Per Sævik er skipsreder og tidligere stortingsrepresentant for KrF. Han har i ni år arrangert seminar om Hans Nielsen Hauge og er invitert for å snakke om haugianisme i 2018 og hvordan man kan unngå å bli styrt av penger.
  • Ragnhild Pettersen var misjonærbarn som ble mobbet på skolen og søkte seg inn i et stoffmiljø. Hun ar skrevet bok om sine opplevelser. Hun er for øvrig gift med Arvid Pettersen, som er en av sangerne under «Stjernedryss i advent».
  • Oddgeir Bruaset er mest kjent som programleder for NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Han har også skrevet bøker om juletreet og bakgrunnen for julesanger, og det er dette siste han er invitert for å snakke om. Han kobles med sangerne Synnøve og Vegard Voldsund.
  • Johanne Leinebø har bakgrunn som misjonær på Madagaskar. Hun fikk en sykdom som gjør at hun i dag er nesten blind. Leinebø er invitert for å snakke om misjon utenfor Norges grenser.
  • Randi Fagerhol Lauvås og Arild Ove Halås er gift og ansatt i Sunnmøre Indremisjon. De har begge hatt ektefelle som er død etter lang tids sykdom. De er invitert for å snakke om dette samt det å ta vare på seg selv i en slik situasjon, og hvordan det er å gifte seg igjen i godt voksen alder.
  • Berit Nesseth Otterlei fra Langevåg er utdannet helsesøster med videreutdanning innen veiledning. Hun fikk et barn med en alvorlig sykdom (Prader Willis). Hun står bak bloggen Unik mamma og er invitert for å snakke om hvordan det er å få et annerledes barn. 

– Når det gjelder Otterleis historie, kommer vi til å komme innom den pågående debatten om abortloven, bekrefter Johan Halsne.

SANG OG MUSIKK: Arvid Pettersen, t.v., Arne Pareli, Marit Stokken Berland og Irene K. Alnes. FOTO: PRIVAT/ImF MEDIA ARKIV (montasje: Sambåndet)

Ifølge pressemelding fra Sunnmøre Indremisjon blir det hver kveld også lynutlodning og en kaffikopp med noko attåt. Det blir også salg av bøker/DVD og mulighet å gi en julegave til Sunnmøre Indremisjon. Johan Halsne blir med på alle samlingene og er møteleder.

Sang og musikk

Arvid Pettersen med team, Arne Pareli, Marit og Irene, Synnøve og Vegard Voldsund vil stå for sangen og musikken på årets samlinger.

I år er det Årseth bedehus (Ellingsøy), Blindheim bedehus, Emblem Bedehus, Ulsteinvik bedehus, Godøy bedehus, Langevåg bedehus, Brattvåg bedehus, Sylte bedehus (Valldal) og Valderøy bedehus som får besøk.

Det hører med til historien at første nestleder i KrF, stortingsrepresentant Olaug Bollestad, også hadde sagt ja til å være gjest. Hun trakk seg imidlertid på grunn av endrede møtedatoer for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.  

ANLEGG: Bygningene på Sjøholt huset tidligere Ørskog vidaregåande skule. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Likevel penger til Ørskog

/0 Kommentarer/i , /av

Som resultat av budsjettforhandlingene på Stortinget får ImF 750.000 kroner i 2019 til arbeid med planlegging og godkjenning av Ørskog folkehøgskole.

Som sambåndet.no meldte 7. oktober, hadde Solberg-regjeringen ikke satt av penger i sitt budsjettforslag til folkehøgskole for 16-åringer, lokalisert til Sjøholt i Ørskog kommune på Sunnmøre. Det lå dermed an til at planene ble lagt bort etter at seks fornyelser av den opprinnelige søknaden fra 2012, ikke hadde gitt resultat. 

Sent tirsdag kveld tikket det imidlertid inn en e-post fra parlamentarisk nestleder i KrFs stortingsgruppe, Hans Fredrik Grøvan, om at budsjettforhandlingene mellom KrF og regjeringen blant annet hadde resultert i en første bevilgning til Ørskog.

– Overraskende og gledelig, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF i en umiddelbar kommentar. 

Han vil orientere ImF-styret om saken på møtet lørdag 24. november. 

Vil selge

sambåndet.no har kontaktet eieren av det som tidligere var Ørskog vidaregåande skule, Ørskog kommune.

-Ørskog kommune har gjort vedtak om at anlegget skal selges, men at vi skulle avvente hva ImF eventuelt kunne få i statsbudsjettet til skoleplanene. Det sier ordfører Knut Helge Harstad (H).

Vedtaket ordføreren viser til, lyder ordrett slik:

«Ørskog kommunestyre vedtek at tidlegare Ørskog vidaregåande skule skal seljast etter annonsering på den opne marknaden. Salen omfattar bygningsmassen og ei høveleg tomt knytt til denne.  Atterhald gjeld dersom det hausten 2018 vert avklara som aktuelt å etablere folkehøgskule på eigedommen. Dersom fleire aktuelle kjøparar melder seg, skal eigedomen seljast til høgstbydande.»

Ordføreren opplyser at det var skoledrift i anlegget siste skoleår, det vil si fram til sommeren 2018, i påvente av at en ny skole i kommunen skulle stå ferdig til bruk. Før det igjen sto bygningene ubrukt i noen år.

Svakheter

Harstad legger ikke skjul på at anlegget har svakheter, eksempelvis i form av vannlekkasjer.

-Det er ikke aktuelt for kommunen å gjøre noe med bygningene før et salg. Vi selger til noen som vet hva de kjøper, sier Harstad.

Ordføreren opplyser at det er flere interessenter til anlegget.

-ImF kommer først, men dersom det ikke er aktuelt, er vi klar til å annonsere bygningene for salg på det åpne markedet, sier Knut Helge Harstad.

«Særleg gunstig»

I brev av 29.03.12 som er del av den offentlig tilgjengelige søknaden, skriver daværende ordfører Thorbjørn Fylling og rådmann Anders P. Grotle blant annet følgende:

«Ørskog kommune ønskjer å vere med å legge til rette for etablering av folkehøgskule for 16-åringar i Ørskog kommune. Kommunens bidrag vil kunne arte seg på fleire måtar». En av disse er å «avhende eller stille til disposisjon mesteparten av eigedomen, med bygningar, til Indremisjonsforbundet (…). Avhendinga eller disposisjonen vil skje på særleg gunstige økonomiske vilkår». Kommunen vil også, eventuelt i samarbeid med fylkeskommunen, «vurdere å stille økonomisk garanti (…) for bygningstiltak knytt til etablering av folkehøgskule, dersom det er mogleg innanfor lovas rammer».  

Av søknaden framgår det at ombygging av hovedbygget er beregnet til å koste 17 millioner kroner.

Usikkerhet

Da ImF-styret i møte 10. mars i år vedtok å fornye søknaden «ein siste gong», ble generalsekretær Erik Furnes bedt om å videreformidle en viss usikkerhet om «den tekniske og bygningsmessige beskaffenhet» når det gjelder de aktuelle bygningene. I det offentlig tilgjengelige oversendelsesbrevet til Utdanningsdirektoratet skriver Furnes videre:

«Vi regner likevel med at Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet sin vurdering går på søknadens skolefaglige sider, og at vi etter eventuell godkjenning sammen med myndighetene må foreta en ny vurdering om det er hensiktsmessig å benytte lokalene som er beskrevet i søknaden.»

Generalsekretæren gjør også oppmerksom på at «siden 2012 har ImF også gått inn prosjekter på andre felt, så våre økonomiske forutsetninger har nødvendigvis forandret seg». 

Visjon

Før årets fornyelse av søknaden var Furnes blant andre i kontakt med rektorene for de tre misjonseide folkehøgskolene i Møre og Romsdal, nærmere bestemt Ålesund, Molde og Høgtun. De sa seg villige til å være «faddere» for den nye skolen.

– Etter orientering i styret må planen videre være å samle disse rektorene, sier Furnes til sambåndet.no.

Generalsekretæren oppfatter beløpet på 750.000 som normalt i en første bevilgning.

– Visjonen for skolen lever, og vi valgte å fornye søknaden enda en gang på bakgrunn av lokal tilslutning, påpeker Erik Furnes.

VIL ENGASJERE UNGE: Himalpartner ønsker gjennom Giving Tuesday å engasjere flere unge givere. – Når ungdom starter en innsamlingsaksjon, er de helt rå, sier informasjons- og innsamlingsleder i Himalpartner, Line Konstali. Arkivfoto: KPK

Nyttar kjøpefest til å nå nye givarar

/0 Kommentarer/i , /av

Du har garantert høyrd om Black Friday, men kanskje ikkje så mye om Giving Tuesday? Det kan endra seg i åra som kjem.

På Black Friday denne veka lokkar butikkar og kjøpesentera deg med ekstra gode tilbod så dei skal tena godt på at du brukar pengar på deg sjølv. Giving Tuesday er svaret frå eit nettverk av frivillige organisasjonar som jaktar givarar som vil tenkja like mykje på andre.

Nytt i Norge

I fjor var det første gong norske frivillige organisasjonar var med på Giving Tuesday, eit internasjonalt fenomen som har vakse mykje sidan starten i New York for sju år sidan. Blant dei 11 organisasjonane som deltok då, var Det Norske Misjonsselskap og Kirkens Nødhjelp.

I år er tre kristne organisasjonar til med på Giving Tuesday: Himalpartner, Misjonsalliansen og Normisjon. Datoen er 27. november – ikkje heilt tilfeldig fire dagar etter Black Friday.

Vil nå ungdom

Dei kristenorganisasjonane som er nye i år, vil både nå ut til og nytta seg av ungdomen, både gjennom arrangement og sosiale medier.

– Vi håpar at det vi vil gjera denne dagen, vil appellera til dei yngre givarane, primært unge vaksne som samlar seg på arrangement ulike stadar i landet, seier Line Konstali som er informasjons- og innsamlingsleder i Himalpartner.

Dei vil ha ulike såkalla events (arrangement) for å samla ungdom og vaksne om hovudtemaet sitt, mental helse. Dette har vist seg å slå godt an blant dei yngre. 

– Kva har de igjen for å verta med på Giving Tuesday?

– Vi tenkjer at vi må melda oss på der kor dei unge er. Vi kan ikkje berre tenkja tradisjonelt og gå i gamle spor, men må treffa dei yngre og engasjera dei. Då er Giving Tuesday eit perfekt høve til å nå fleire enn dei som kjenner organisasjonen vår frå før, meiner Konstali.

Røynsla er dessutan at viss ein først når ungdomen, når ein òg generasjonane før dei.

Dette er analysen blant anna etter ein svært vellukka innsamling på misjonseigde Framnes vidaregåande skule i fjor der elevane samla inn over ein million kroner til eit av Himalpartners prosjekt. 

– Heilt rå

Dei yngre har kanskje ikkje mest pengar, men dei kjenner mange som har meir enn dei.

– I fundraising fungerer dei eldre som givarar og dei yngre som innsamlarar. Ungdomen kontaktar foreldre, onklar og tantar og får dei til å gje. Dei er ein vanvitig ressurs.

– Framnes-kampanjen sist skuleår viser kva for gode kreftar ungdom kan setja i gang når vi berre ser det beste i dei. Når ungdom startar ein innsamlingsaksjon, er dei heilt rå, seier Konstali begeistra.

Ho meiner ungdomar har andre måtar å tenkja på, samla seg på, engasjera seg på og knytta til seg andre ungdomar på. Og så inspirerer dei foreldra og besteforeldre til å gje. Dei eldre har pengane og givargleda, ungdomane har engasjementet.

– Spennande

Òg Normisjon ser etter nye måtar å skaffa støtte på.

– Vi ynskjer å byggja opp ulike konsept og gjera dei kjent både blant dei givarane vi allereie har, og generelt i Norge, seier medie- og marknadssjef Ole Martin Rudstaden.

Han rosar Innsamlingsrådet for innsatsen deira og for at Normisjon får høve til å bruka det han kallar «eit spennande høve til å nå nye givargrupper». Middelet er ein allianse med ungdom som produserer filmar for videokanalen Youtube.

– Når vi jobbar saman med Youtubarar, når vi unge menneske på annan måte enn før, seier han.

Nepal

Dei er midt i prosessen med å plukka ut kven som skal verta med dei til Nepal der prosjektet er bygging og drift av eit sjukehus i Okhaldunga, like sør for Mount Everest. Han trur dette diakonale prosjektet har appell til menneske uavhengig av tru.

– Vi gøymer ikkje vekk at vi er ein kristen misjonsorganisasjon, og dei som vil, kan hengja seg på det vi gjer. Vi gler oss veldig til å vera med på dette og ser høve ut over det som skjer på akkurat denne dagen, 27. november, seier Rudstaden.

Han ser òg for seg at Giving Tuesday skal verta mykje meir kjent i åra som kjem. På den store givardagen i år vert det uansett stor merksemd på Youtube om eit sjukehus i åsane opp mot Himalaya. KPK

stein@kpk.no

KRINSSTYRET: Ole-Jørgen Storsæter, til venstre, vart takka av på årsmøtet til Nordhordland Indremisjon i sommar etter tre periodar i krinsstyret. FOTO: PETTER OLSEN

Nordhordland får fast krinsleiar

/0 Kommentarer/i , /av

UTVIDA MED INTERVJU Etter seks år med mellombelse løysingar er det no klart at Ole-Jørgen Storsæter blir ny krinsleiar i Nordhordland Indremisjon.

Storsæter startar i stillinga 1. januar neste år. Han er 28 år, er gift og har tre barn og er i dag tilsett som tømrar hos Byggmester Lars Svendsen AS i øykommunen Fedje i Nordhordland, der han òg bur saman med familien. 

Sidan Glenn Nord-Varhaug slutta som krinsleiar i Nordhordland Indremisjon frå og med 1. januar 2014, har fleire vore konstituert i stillinga. Den siste tida har Odd Sverre Hove og Ove Fotland delt på ansvaret.

Ole-Jørgen Storsæter er godt kjent med arbeidet i krinsen etter å ha site tre periodar i krinsstyret. Han gjekk ut av styret på årsmøtet i juni år.

Innhaldsrik stilling

-Veldig spanande og utfordrande. Denne stillinga inneheld så mange ulike ting, er den første kommentaren frå Ole-Jørgen Storsæter når sambåndet.no får han på tråden.

Dermed er 28-åringen midt inne i det som har vore nemnd som eit mogleg problem med nettopp stillinga som krinsleiar – at den har eit innhald som kan vera vanskeleg å foreina i ein person, til dømes det å både vera aministrator og andeleg leiar og forkynnar.

-At ein person kan gjera alt dette til hundre i stil, er urealistisk. Eg lyt knyta til meg folk eg kan støtta seg til, både i staben og mellom frivillige, seier Storsæter og held fram:

-Det blir ein læringsprosess der eg får kvila i at eg er betre på noko enn på noko anna.

Styremedlem

Ole-Jørgen Storsæter har site i krinsstyret i heile den perioden Nordhordland Indremisjon har jakta ny krinsleiar etter Glenn Nord-Varhaug.

-Tanken har nok slått meg i desse åra at dette kunne vera noko for meg, men eg har likevel vore roleg for at eg ikkje har vore inne i biletet. Jeg har hatt rolla som styremedlem, seier Storsæter.

Han stadfestar at han vart kontakta av Human på ettersommaren i år. Før det hadde han fått nokre uformelle førespurnadar, men ikkje frå offisielt hald.

-Det er vel eigentleg først no både eg og familien verkeleg har tenkt over det og tatt det seriøst, seier Storsæter.

Han vedgår at det ligg «mykje bøn og tenking» bak avgjerda, og samtalar med folk han har tillit til.

-Det måtte modnast fram, og eg trur ikkje eg kan peika på ein enkelt ting som vart avgjerande for at eg takka ja til tilbodet, seier Storsæter.

Pendlar

Familien på fem, der borna er seks, fire og eitt år gamle, bur i dag på Fedje, om lag fire mil og ei ferje frå krinskontoret på Frekhaug, ei reisetid på mellom ein og halvannan time kvar veg.

-Me blir buande her, og eg satsar på at me finn ein god rytme, seier Storsæter.

Den påtroppande krinsleiaren ser mange spanande ting å ta tak i.

-Utfordringange står i kø, som økonomi, Raknestunet, og det at heile bedehusstrukturen er i endring. Det er ei utvikling på bedehuset i retning forsamlingar, samstundes som ein framleis har foreiningsstrukturen mange stader, konstaterer Storsæter.

Krinsen si rolle

Trenden med fleire forsamlingar helsar han velkomen.

-Det er heilt naturleg når ein ser på utviklinga i Den norske kyrkja. Men så må me heller ikkje gløyma at ikke alle stader har dei same ressursane. Det store fleirtalet av bedehusflokkar i krinsen har til dømes ikkje økonomi til å tilsetja ein forsamlingsleiar, påpeikar Storsæter.

Storsæter er trygg på at krinsen framleis har ei rolle i bedehusland.

-Sjølv om ein har forsamlingar som driv seg sjølv, er dei ikkje seg sjølv nok. Det er viktig med ein overbygning der ein kan ha fellesskap med fleire. Men for krinsen er det ein ny måte å jobba på, seier Storsæter.

Endring

Ole-Jørgen Storsæter har fagbrev som tømrar og har i tillegg tatt nokre høgskulefag. Som T2-student ved Bildøy Bibelskole var han eittåring i krinsen han no skal leia. Han har òg vore fritidsforkynnar i krinsen og sivilarbeidar i Laget.

-Eg kjenner krinsen ganske godt og har vore på mange av bedehusa. Likevel vil det vera mange nye å bli kjende med, seier Storsæter.

Den 28-årige trebarnsfaren er klar over at livet vil endra seg frå januar av. No er han åtte timar på jobb og syklar heim kvar ettermiddag.

-Kvardagen blir ein heilt annan og med ein annan rytme, konstaterer Ole-Jørgen Storsæter – på troppande krinsleiar i Nordhordland Indremisjon.   

Eit kuriøst poeng er at Storsæter blir den tredje nye krinsleiaren på kort tid med førenamn Ole. Frå før er Ole Andreas Wastvedt og Ole Christian Martinsen tilsett som krinsleiar i høvesvis ImF Midthordland og Nordmøre og Romsdal Indremisjon. 

Glad

Konstituert krinsleiar Ove Fotland i Nordhordland Indremisjon stadfestar at rekrutteringsbyrået Human har vore involvert i tilsetjinga. Dei har mellom anna kontakta personar etter tips frå krinsleiinga. 

– Dette har vore ein prosess der ting har modnast fram over tid. Eg er glad for at Ole-Jørgen Storsæter no har takka ja til tilbodet om fast og full stilling som krinsleiar, seier Fotland til sambåndet.no. 

Stillinga som krinsleiar vil vera ein kombinasjon av administrative oppgåver og det å vera ute blant folk som forkynnar. 

– Det var god stemning på krinskontoret på Frekhaug då tilsetjinga vart kjend, seier Ove Fotland.

Fotland seier at Odd Sverre Hove og han sjølv står i stillinga ut året, og at dei òg kjem til å ta eit ansvar for nyttårsmøtet 5. og 6. januar, i samråd med den nye krinsleiaren.