NYVALGT: Fra venstre: Knut Espeland, Robert Mulelid, Raymond Bjuland, Håvard Måseide, Reidar Bøe (1.vara), Kjartan Urangsæter Åsebø, Lars Stensland og Thor Fremmedgård. FOTO: Kjetil Vatsøy/NLM

ImF-innslag i NLMs hovedstyre

OPPDATERT Forsamlingsleder Lars Stensland i Vea bedehusforsamling, som er tilsluttet både ImF og NLM, er valgt inn i NLMs hovedstyre.

Norsk Luthersk Misjonssambands generalforsamling valgte torsdag fire medlemmer til hovedstyret.

De fire valgte styremedlemmene er:

Håvard Måseide (39), som var nestformann i hovedstyret i sist periode, Raymond Bjuland (53), som har vært 1. vara i sist periode, Lars Stensland (38) og Robert Mulelid (48).

Sistnevnte var i utgangspunktet foreslått som kandidat til varamedlem, men gjennom benkeforslag ble han med i valget til fast plass i hovedstyret, ifølge avisen Dagen.

På spørsmål fra Sambåndet om hvordan det blir å sitte i hovedstyret i NLM når han er forsamlingsleder i en forsamling som er tilsluttet ImF, svarer Stensland:

Jeg er med i en forsamling som er tilknyttet både ImF og NLM og ansatt i NLM, og ser derfor ingen problem med å sitte i hovedstyret i NLM.

‒ Hva tenker du om fusjon mellom ImF og NLM?

Jeg har registrert at noen snakket om det og spådd om det i media. For oss i Vea bedehusforsamling fungerer det veldig bra å være tilsluttet både ImF og NLM, sier Stensland.

I tillegg sitter Knut Espeland, Kjartan Urangsæter Åsebø, Thor Fremmedgård og Reidar Bøe (1.vara) i hovedstyret.

Av de åtte som opprinnelig stilte til valg, var tre kandidater ansatte i NLM. Dette skapte ifølge Dagen reaksjoner på generalforsamlingen, og det ble advart mot å velge slik at flertallet i styret var ansatte.

NLMs generalforsamling valgte til slutt kun én av de ansatte kandidatene inn i hovedstyret.

Hovedstyret konstituerer seg selv. Raymond Bjuland fra Nærbø ble valgt til ny formann. 

FREKHAUG: Helge Skår ble valgt til ny kretsstyreleder i Nordhordland Indremisjon. På bildet over sammen med konstituert kretsleder Odd Sverre Hove (t.h.). FOTO: PETTER OLSEN

Ny kretsformann ser endret landskap

Nyvalgt kretsstyreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon understreker behovet for å være åpen for nye måter å organisere misjonsarbeidet på.

MELAND: – Hele bedehuslandskapet endrer seg, konstaterer Skår overfor Sambåndet.

Som meldt i juninummeret, ble Helge Skår valgt med 68 stemmer på årsmøtet til Nordhordland Indremisjon 2. juni. Ingen stemte imot. På det første styremøtet ble Kåre Gaulen valgt til nestleder for styret.

Helge Skår har lang styreerfaring fra Nordhordland fra før. Han tar over ledelsen av en krets med flere utfordringer, ikke minst med tanke på seks år med forgjeves leting etter permanent kretsleder. Først var forkynner Asle Hetlebakke konstituert i stillingen, og de siste årene har Odd Sverre Hove – nå delt med Ove Fotland – vært midlertidig kretsleder.

– Vi ønsker absolutt en mer stabil løsning. Rekrutteringsbyrået Human har heller ikke fått gjennomslag – selv etter å ha spurt veldig mange, sier Skår.

Den nyvalgte kretslederen påpeker at det finnes et alternativ:

– Kan vi ha en form for daglig leder, for eksempel, tenker han høyt overfor Sambåndet.

– Der det ikke nødvendigvis må være en mann – altså slik som i Indremisjonssamskipnaden med kvinnelig daglig leder uten hyrdeansvar?

– Ja, men det er klart at det er en prosess, og det må luftes. Det er ikke den løsningen vi først og fremst ønsker å gå for, og styret har foreløpig ikke tenkt gjennom det konkret. Men vi må gjøre noe. Det er en del administrative ting som skal fungere.

Er det tenkelig å søke sammen med nabokretser og dele på en kretslederstilling?

– Det er ikke en utenkelig tanke. Men den er heller ikke bearbeidet i styret eller i folket vårt.

– Da snakker vi i så fall om en fusjon?

– Ja, på et eller annet tidspunkt kan det være en løsning. Jeg tenker at vi må være åpne, men vi må lytte veldig til hva misjonsfolket ønsker. Vi ønsker på ingen måte å lage til noe som vi ikke har med oss folket på.

Les også: Snart klart for ImF Hordaland?

Styrelederen trekker fram strukturen i bedehusland.

– Det blir mer og mer forsamlingsbygging, og de små bedehusene faller litt ut. Hele landskapet endrer seg, og en må følge med på en naturlig måte.

Her kommer også organisasjonsstrukturen i indremisjonen inn, påpeker Skår.

– Alle enheter er jo selvstyrt. Vi kan ikke pålegge noen å slå seg sammen, for eksempel. Det må være naturlige prosesser, sier han og fortsetter:

– I kretsen vår begynner vi å få en del godt fungerende forsamlinger av en viss størrelse, og jeg tenker at litt av utfordringen med å få folk til å stille i kretsstyret, nok gjerne ligger på at en del ressurspersoner bruker energien sin lokalt og gjør en kjempejobb der. Og det er veldig viktig. Men det er altså ikke tvil om at vi ser en endring.

– Mener du at det på et tidspunkt kan få konsekvenser for kretsleddet – at en må tenke nytt om sin rolle og funksjon som krets?

– Ja, jeg har vært inne på den tanken, i alle fall dersom en kommer inn på det med fusjon. En ser kanskje konturene i bedehusland av at kretsleddet kan oppfattes som litt unødvendig. ImF har en del ressurser, og vi kjører veldig etter deres anbefalinger og bruker deres ressurser så langt det er mulig, sier Helge Skår.

FIKK HJELP: Christian Petersen (forsidebildet) forteller hvordan Barnas Stasjon i Trondheim ble avgjørende for hans relasjon til sønnen. Bildet over: Blå Kors satser enda mer på frivillige, og tilbud som Barnas Stasjon øker i omfang. Her er fra kronprinsparets åpning av Barnas Stasjon i Oslo i mai i fjor. Kronprinsparet ble møtt av varaordfører i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam, styreleder i Blå Kors, Trine Stensen og generalsekretær Jan Elverum, BEGGE FOTO: Markus Plementas, KPK

Blå Kors hjalp nesten 12.000 i fjor

Blå Kors frykter at tap av anbudsrunder vil føre til at færre får hjelp.

Blå Kors er en tverrkirkelig diakonal organisasjon der Indremisjonsforbundet er ett av 21 organisasjonsmedlemmer. I 2017 hadde Blå Kors en omsetning på over en milliard kroner og leverte tjenester til 11 668 enkeltpersoner. Dette er en nedgang fra 2015 da 13 613 personer fikk hjelp gjennom Blå Kors sine tilbud.

Fikk hjelp

Christian Petersen er en av dem som, sammen med sønnen sin, i flere år har benyttet seg av tilbudene på Barnas Hus i Trondheim. Det fortalte han om under åpningen av Barnas Stasjon i Oslo 29. mai i fjor. 

– Først og fremst fikk jeg der en trygghet og en grunnleggende tro på at jeg er verdt noe. Det har gjort det mulig for meg å være sammen med sønnen min og meningsfylt utvikle relasjonen vår, sier Petersen.

Han forteller om en tidligere tilværelse der han kunne sitte livredd på et annet rom og bite seg selv til blods i armen heller enn å gå inn til sønnen som skrek.

– På Barnas Stasjon fikk jeg foreldreveiledning og omsorg, men også ansvar og grenser. I dag er jeg en velfungerende pappa med et sterkt følelsesmessig bånd til sønnen min.

Petersen tror ting ville vært veldig annerledes uten tilbudet fra Blå Kors.

– Hadde det ikke vært for Barnas Stasjon hadde jeg ikke hatt kontakt med sønnen min i dag og trolig ville jeg heller ikke vært i live, sier han.

Anbud

Informasjonssjef Steinar Glimsdal forteller at å miste anbud og virksomheter i perioden, for eksempel ved Blå Kors Rehabiliteringssenter Østråt, har påvirket statistikken, og han tror det vil slå ut negativt for neste toårsmelding også.

– Vi har en fin økning i mindre enheter som Kompasset og Barnas Stasjon, men disse er mindre i volum i form av både ansatte og budsjetter og blir ikke tilsvarende det vi har mistet, sier han.

Omsetningen i Blå Kors har steget med over 24 prosent de siste fire årene. I fjor var økningen på 0,8 prosent.

– Prisen er det viktigste

Å delta i anbudsrunder for det offentlige helsevesenet kan være en traumatisk øvelse ifølge Glimsdal.

– Vi har stor forståelse for at ting må skje i ordnede former i det offentlige, samtidig får det kriseaktige utslag i forhold til vårt arbeid og for tilbudet som blir stående igjen for forskjellige grupper, sier han.

Informasjonssjefen forteller at lang historikk og erfaring innenfor rusfeltet har lite å si i anbudsrundene.

– Det går ganske enøyd på pris. Prisen betyr mye, og det ser vi på hvilke muligheter vi har for å løse for å ikke miste anbud, sier han.

– Vi vil alltid være talsperson for brukerne, både pårørende og pasienter. Vi ser at det kan være ganske alvorlige hull i tjenestetilbudet i enkelte deler av landet, og der vil vi være en pådytter, sier Glimsdal.

Øker antall frivillige

Blå Kors mener det er en stor fordel for det offentlige å benytte seg av ideelle aktører som dem.

– Vi har en kampsak i å passe på at den delen som drives av ideelle ikke blir mindre men heller styrkes, sier Glimsdal.

Som følge av nedleggelser etter anbudstap har om lag 100-120 ansatte mistet jobben.

– Vi ønsker å være rigget til å møte de nye utfordringene som anbudsrundene gir. Vi har økt antall frivillige knyttet opp til virksomhetene våre ganske betraktelig den siste toårsperioden, forteller Glimsdal.

Han tror det vil være viktig for framtiden å satse på et godt innslag av frivillige i arbeidet.

– Vi har nå en økende bevissthet på verdien av frivillighet. Ofte som et supplement, men noen ganger også som den eneste måten å drive en aktivitet på. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

FORFØLGELSE: Ifølge advokaten til pinsekirken i Nizhny Novgorod i Russland går denne VM-vertsregionen særlig hardt ut mot kristne ikke-ortodokse forsamlinger. Her er VM-stadion i Nizhny Novgorod. FOTO: Wikimedia/ Bestalex

Kristne protestanter forfølges i russisk VM-by

To afrikanske studenter er dømt til bøter og tvangsutsendelse fra Russland etter at de deltok i en tilbedelsesvideo i sin pinsemenighet.

To afrikanske studenter fra en pinsekirke i VM-vertsregionen Nizhny Novgorod i Russland er bøtelagt og vil bli sendt ut av landet for å ha deltatt i videoer med tilbedelse som ble publisert på det sosiale nettverket VKontakte (VK). Russlands sikkerhetstjeneste FSB initierte sakene. Også studentenes kirke, Jesus Embassy, er blitt bøtelagt flere ganger.

– Anklagene for ulovlig misjonsaktivitet er helt uholdbare, sier pinsekirkens advokat Vladimir Ozolin til Forum 18 News Service, en skandinavisk kristen nyhetsorganisasjon som vektlegger tanke-, samvittighets- og trosfrihet.

Ozolin håper saken kun er et resultat av enkeltpersoners dumhet i sikkerhetstjenesten.

– Ellers undergraver dette kraftig Russlands autoritet på den internasjonale arenaen.

Brutte bånd

De to studentene fikk lov til å bli i landet for å fullføre sine avsluttende eksamener, men måtte forlate Russland innen 30. juni.

– Etter å ha tilbrakt seks år i Russland ville de ha blitt et sammenhengende bånd mellom våre land, skrev pinsebiskopen Konstantin Bendas i avisen Novaya Gazeta.

– Nå er denne tråden brutt, la han til.

Økt press på protestanter

Etter at anti-misjoneringsloven trådde i kraft i juli 2016 har flere protestantiske kirker i Nizhny Novgorod-regionen opplevd en spesielt høy grad av rettsforfølgelse, ifølge tilgjengelige rettsdokumenter. Sammen med innvandringsloven brukes loven for å straffe kirker og deres medlemmer for aktiviteter som å invitere studenter til fester eller legge ut videoer av tilbedelse på sosiale medier.

– Nizhny Novgorod er en viktig region for påtalemyndighetene under anti-misjonerings-paragrafen, sier pinseadvokat Ozolin.

Sjuende-dagers adventist-advokat Vasily Nichik er enig og sier til Forum 18 at Nizhny Novgorod er «blant de fremste når det gjelder forfølgelse mot religiøs frihet».

– Det er vanskelig å forklare hvorfor. I disse tilfellene er det alt ofte avhengig av personene i systemet, sier han. KPK

ULIKE SYN: Konstituert kretsleder Odd Sverre Hove i Nordhordland og kretssekretær Sondre Johannes Orrestad i Sogn og Fjordane ser litt ulikt på virksomheten "mirakelpredikantene" Svein-Magne Pedersen og Tor Roger Edvardsen har hatt på Teletorget. Foto: ImF Media arkiv

Kretsledere uenige om «mirakelpredikantene»

Både Sondre Johannes Orrestad og Odd Sverre Hove er blitt utfordret til å kommentere virksomheten til Svein-Magne Pedersen og Tor Roger Edvardsen. De er ikke helt enige.

Det har stormet rundt Svein-Magne Pedersen og Tor Roger Edvardsen de siste ukene, og det begynte med at VG 16. juni publiserte en stor reportasje om «mirakelpredikantene». Pedersen skal ifølge VG ha tjent 28 millioner kroner på telefonhelbredelse siden 2007. En slik telefonsamtale koster 14 kroner i minuttet.

Kritisk
I Vårt Land 20. juni kommenterer blant andre konstituert kretsleder i Nordhordland Indremisjon, Odd Sverre Hove, virksomheten til Pedersen og Edvardsen, mens kretssekretær i Sogn og Fjordane Indremisjon, Sondre Johannes Orrestad, gjør det samme til NRK Sogn og Fjordane.

Orrestad er kritisk til at Pedersen og Edvardsen tjener penger på å be for folk som er syke, og kretssekretæren refererer til Matt 10,8: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.»

For enkelt
Hove mener at det blir for enkelt å tolke skriftstedet som at evangeliets gave skal være gratis. – Det er klart at Jesus og disiplene hadde driftsutgifter, og at de fikk det de trengte fra menneskene de møtte. Og det er klart uttrykt i Bibelen at ansatte i kristne virksomheter skal motta lønn, sier han til Vårt Land.

Enig
‒ Jeg er helt enig med Hove i at de som arbeider i kristne sammenhenger, skal ha lønn. Mitt poeng er at vi har en lang tradisjon i Indremisjonsforbundet hvor vi baserer inntektene våre på gaver. Det er de kristne forsamlingene som står for lønn til arbeiderne, sier Orrestad til sambåndet.no.

Tjeneste
‒ Så du mener det er en forskjell på å få lønn for å forkynne og ta penger for å be for folk?

‒ Ja, det er en forskjell. Det er en veldig fin ting å ha forbønn. I tilfellet med Svein Magne Pedersen er det tydelig snakk om en tjeneste for kristne og ikke-kristne der de tar betalt fra de som ønsker forbønn, og i tillegg – ifølge VG – tjener de seg rike på noe som vi er oppfordret om å gi gratis. Det er noe annet enn når en kristen forsamling går sammen om å lønne en diakon eller forkynner. Både når det gjelder Pedersen og Edvardsen, er det vanskelig å definere hva slags driftsutgifter de har. Teletorgtjenestene er derfor i en etisk gråsone, men nå har begge gått inn for å avvikle disse tjenestene, og det hadde de vel ikke gjort dersom det var helt innenfor, sier Orrestad.

Hove har et kort svar når Sambåndet ber ham kommentere at Pedersen og Edvardsen vil avvikle teletorgtjenestene.

‒ Det får de bestemme selv, svarer han.

Ikke forbudt
‒ Hva tenker du om at en i Indremisjonsforbundet tenker ulikt om «mirakelpredikantene» og deres innsamlingsmetoder?

‒ Av de to fokuserte predikantene sokner Edvardsen til trosbevegelsen, mens Pedersen er klassisk pinsevenn. Derfor er det lettere for indremisjonsfolk å sympatisere med Pedersen. Hans syn på helbredelsesbønn står vårt syn en del nærmere, sier Hove og tilføyer:

‒ Når stiftelsen som lønner Svein Magne Pedersen, finansierer virksomheten sin via telertorget, er det normalt en ærlig sak som ikke strider mot Matt 10:8ff, men som tvert imot faller inn under 1. Kor 9:14 – «Den som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet». Teletorg-finansiering av kristen virksomhet er ikke forbudt noe sted i Bibelen.

Les også: Blir evangeliet hindret? (om TV Visjon Norge) 

Alexis Lundh fra Tro & Medier deltok i debatt på TV 2 onsdag formiddag. FOTO: Skjermdump

– Seksualiserer samfunnet med sin ideologi

Tro & Medier kritiserer seksualmoralen til Foreningen Fri, som står bak feiringen av Pride. – De vil presse oss inn i en mal hvor det kun finnes en type god kjærlighet, svarer Fri-leder.

Alexis Lundh fra organisasjonen Tro & Medier møtte lederen for Fri, Ingvild Endestad, til debatt i TV 2 Nyhetskanalen onsdag morgen.

Debatten kom etter at Lundh skrev en kronikk på NRK Ytring der han advarte mot foreningen Fris ideologi. Kronikken er ifølge NRK den mest leste saken på NRK Ytring på lang tid.

– Jeg reiser spørsmål ved ideologien som ligger til grunn for Pride, og om vi skal hylle kjærligheten i den settingen, sier Lundh i starten av debatten.

Han mener mange av dem som støtter Pride, ikke har lest programerklæringen til Fri.

– Hvis vi skal gå inn i kjernen av ideologien til Fri, må man tenke hvilke lange konsekvenser dette får for samfunnet vårt.

– Rører ved grunnkjernen

Lundh mener argumentasjonen fra Fris side blir snudd til at man ønsker å ta fra dem rettigheter.

– Det ønsker vi ikke. Vi ønsker å fremme det gode og ta tak i ideologien. Den må vi tørre å snakke om. Hva er konsekvensen av et kjønnsløst samfunn, spør Lundh.

Han stiller også spørsmål ved hvem som skal definere kjærlighet.

– Kjærlighet er noe av det mest sårbare vi mennesker har. Her kommer rammer og grenser inn og hvordan den skal forvaltes. Når jeg leser programerklæringen til Fri, stiller jeg mange spørsmål om hvordan dette er mulig i deres politikk, sier Lundh.

Han mener Fri rører ved grunnkjernen til samfunnet med tanke på familier, kjærlighet og hvordan landet skal bygges.

– Folk vet best selv

Lederen for Foreningen Fri, Ingvild Endestad, skrev et svar til Lundhs kronikk der hun skriver at det er feil å påstå at en type kjærlighet er bedre enn en annen.

– I bunn og grunn skriver han at det finnes en type kjærlighet, den han har valgt med sin kone og barn, og at det er den gode som alle må ha, sier Endestad.

Hun mener hverken Lundh eller hun selv skal definere kjærligheten alene.

– Det må jo hver enkelt av oss kjenne på. Hvem har vi lyst til å dele livet vårt med, og hva som er våre seksuelle grenser. Det tenker jeg folk selv vet best. Vokser man opp i et samfunn som respekterer og tar imot deg, vil man klare å finne egne grenser, sier Fri-lederen.

Endestad mener det skadelige med seksualisering av samfunnet er at mennesker ikke får en trygg og god seksualitet.

– Hver gang jeg forteller at jeg er homofil, får jeg spørsmål om hvordan jeg har sex. På denne måten er det flere representanter som er mot Pride som seksualiserer min kjærlighet og identitet, sier hun.

– Løser opp normene

Lundh mener at ideologien til Fri løser opp normene i samfunnet og seksualiserer det.

– Det norske samfunnet, som skal være mangfoldig der man har respekt og toleranse for hverandre, må ha noen grunnsteiner å stå på uten å totalt løse opp normene.

Lundh medgir at det finnes mange vonde historier der ute og sier det er svært vanskelig å ytre noe i denne settingen.

– Noe av det fremste sårbare mennesker trenger å høre, er at de er verdifulle og elsket. Vi ønsker å formidle at Jesus er en magnet for dem som er utstøtte, sier han.

Han mener kristne har noe å jobbe med i måten man formidler dette.

Provosert

Endestad sier hun blir provosert når Lundh i sin kronikk snakker om mangfold og kjærlighet.

– Du sier du ikke vil røre ved rettighetene våre når det i realiteten er det du vil. Du vil ikke leve i et samfunn der folk tror eller lever annerledes enn deg. Du vil presse alle andre inn i en mal som du og din organisasjon har tenkt er riktig, sier hun til Lundh i debatten.

Fri-lederen minner om forfølgelsen homofile opplever i mange land, og nazistene som marsjerte mot det de kaller homolobbyen. Hun mener Lundh beveger seg i farlig farvann når han karakteriserer Fri som en lobby med en totalitær ideologi.

– Realiteten er at dette er mennesker som prøver å stå opp for sine rettigheter og prøver å få til et samfunn der alle kan leve side om side, ikke på samme måte, men på like trygge og gode villkår, sier hun. KPK

VISJON: ‒ Vi må ikkje stå stille, for samfunnet utviklar seg, seier dagleg leiar Kjetil Sigerseth i Naturlig menighetsutvikling. Her på Misjonsrådet til ImF i 2017. FOTO: PETTER OLSEN

‘- Bør kunne rettleia om forsamling

Indremisjonsforbundets generalsekretær Erik Furnes ønskjer at kvar krets i ImF har ein Namu-rettleiar.

Naturlig menighetsutvikling (Namu) har 20-årsjubileum i år. Det vart markert med ein konferanse i Oslo 28. mai i samarbeid med Norges Kristne Råd.

‒ Vi vil bruke jubileet som ein moglegheit til å sjå 20 år fram i tid og dei utfordringane som forsamlinga vil møte når den vil nå menneske med evangeliet, seier dagleg leiar Kjetil Sigerseth i Namu til Sambåndet.

Partnar
ImF er ein av partnarane i Namu-samarbeidet, og fleire ImF-medarbeidarar tek Namus vegleiarutdanning.

‒ Med det gir vi signal om at vi ser dette som eit tenleg verktøy for korleis ein kan avdekke sterke og svake sider ved forsamlingsarbeidet, samt korleis ein kan arbeide målbevisst med dei største utfordringane, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

‒ Stemmer det at du har som ambisjon ein vegleiar i kvar krets i ImF?

Ja, eg meiner det vil vere ei styrke for alle kretsar å ha kompetanse på å rettleie forsamlingar i sitt nærområde. Det treng ikkje vere krinsleiar, men nokon som har erfaring og interesse for forsamlingsarbeid.

Leiarutvikling
‒ Korfor bruke Namu sitt opplegg for å få den kompetansen?

Der er fleire alternativ vi kan nytte i å styrke leiarutvikling i arbeidet, og kva som er tenleg, må ein vurdere i kvart enkelt tilfelle. På feltet utrustande leiarskap har Namu mykje å tilføre, og vi ser dette som svært viktig for å styrke det som har vore røtene i indremisjonsarbeidet, nemleg fri utfolding av nådegåver og det allmenne prestedømme.

‒ Korleis ser du på behovet for forsamlingsutvikling?

Svaret på det får vi dersom vi ser på dei kvalitetane som Namu fokuserer på, som utrustande leiarskap, nådegåvebasert teneste, hensiktsmessige strukturar, engasjert trusliv, inspirerande gudsteneste, livsnære grupper, behovsorientert evangelisering og varme relasjonar. Eg vil tru dei aller fleste vil ønskje at dette pregar den forsamlinga vi sjølve går i. Vi treng hjelp til å sjå kva den reelle tilstanden er, og hjelp til å bevege oss mot eit mål der dei truande kan vekse og modnast til å vere menneskefiskarar for Gud.

Sunne forsamlingar
Dagleg leiar Marit Hårklau Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden er ein av medarbeidarane i ImF som tek Namus vegleiarutdanning.

Eg såg behov for eit verktøy me kan bruka for å utvikla forsamlingane. Eg kom over Naturlig menighetsutvikling og syntes dette var eit handterleg verktøy som fungerer over tid og er bygd på bibelske universelle prinsipp, seier Hårklau Ådnanes.

‒ Korleis vurderer du opplegget med tanke på behova når det gjeld forsamlingsutvikling?

Det er viktig å vita kva Namu er og kva det ikkje er. Målet til Namu er «fleire sunne forsamlingar». Namu er eit godt verktøy til nettopp dette. Det handlar om bevisstgjering og å ta vekk hindringar for vekst. Vegleiarutdanninga hjelper meg til å stilla rette spørsmål inn i prosessen og å sjå etter samanhengar med meir. Om nokon til dømes vil gå i prosess for å bli ei sjølvstendig forsamling, er dette ein annan prosess, der det trengs noko anna enn Namu.

Til velsigning
Når Furnes får same spørsmål, svarer han med korleis han gjerne startar sin presentasjon av Namu.

Eg startar gjerne ved å vise eit bilde av ein hammar. Ein hammar er eit verktøy som ein kan bruke til å bygge noko fint, men du kan også bruke den til noko destruktivt. Alt avheng av den personen som held verktøyet i si hand. Namu er også eit verktøy, og brukt på ein god måte er eg overbevist om at det vil vere til velsigning for samanhengen vår.

Ein overgang
‒ Kva opplever du som dei største utfordringane og moglegheitene når det gjeld forsamlingsutvikling?

Ofte ser vi at det er på områda leiarskap, strukturar og nådegåver at våre forsamlingar skårar lavt, og det har gjerne konsekvensar for andre område, svarar Furnes og påpeiker at ImF i mange år har levd i overgangen mellom møteveke-strategien og forsamlingsstrategien, og at ImF derfor har ei utfordring på dei områda.

Vi skal framleis vere Ordets folk, der forkynninga skal vere berebjelken i det vi held på med, men vi må arbeide med fellesskapa våre. Eg opplever mykje entusiasme i dei forsamlingane som vil arbeide med dette, og oppslutninga om Leiarkonferansen er eit signal om det same. Det er løfterikt, strekar Furnes under.

Samansett
Kjetil Sigerseth opplever situasjonen når det gjeld forsamlings- og kyrkjelydsvekst, som samansett.

Situasjonen er dessverre slik at mange forsamlingar blir lagt ned eller er i ferd med å bli lagt ned på grunn av at dei ikkje får ny tilvekst. Men der er også mange som opplever vekst, og nye blir danna. Å vere forsamling i dag betyr å være motkultur. Avstanden mellom forsamlinga og samfunnet kan bli stor, seier den daglege leiaren i Naturlig menighetsutvikling.

Les òg: Forsamling vil bli bedre (debatt i kommentarfeltet)

ØKONOMI PÅ GF: Både NLM og Normisjon vil ta opp en presset økonomi, med gaveinntekter som ikke holder tritt med utviklingen i utgifter, på sine generalforsamlinger i sommer. Her er fra NLMs forrige generalforsamling i 2015. ARKIVFOTO: KPK

Fra gaver i pluss til gaver i minus

For både Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband har en økning i gaveinntektene for noen få år siden blitt avløst av nedgang kort tid etter.

Blant de store misjonsorganisasjonene er det Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Normisjon som har generalforsamlinger i sommer, henholdsvis 3.8. juli og 10.–15. juli. Hos begge organisasjonene viser tall i treårsmeldingen at gaveinntektene har sunket det siste året. Dette fører sammen med andre faktorer til en presset økonomisk situasjon.

– Vi må være offensive og virkelig satse videre på å øke gaveinntektene, sier generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland i Normisjon.

Normisjon har etablert en kompetansegruppe med ressurspersoner knyttet til økonomi og eiendom for å kvalitetssikre arbeidet med å legge fram et realistisk budsjett.

Generalsekretæren forklarer at innsamlingsaksjonen til Kristelig Gymnasium i 2016 er hovedgrunnen til nedgangen i 2017.

– Hvis vi ser sammenhengende over flere år, har de ordinære gaveinntektene faktisk steget de siste tre årene. Men vi er skuffet over at de lå flatt mellom 2016 og 2017, og vi jobber hardt med tiltak for å snu dette, sier hun.

Ser alvorlig på fallende gaveinntekter

De første fem årene av tiåret, fra 2010 til 2015 hadde NLM en økning i gaveinntekter, men de siste to årene har de falt.

– Dette tar vi veldig alvorlig og jobber aktivt. Vi tenker at glade givere kommer av budskapet en hører og misjonsinformasjonen som en får, sier generalsekretæren i NLM, Øyvind Åsland.

NLM-generalen medgir at det vil være svært alvorlig for organisasjonen hvis trenden fortsetter, men han er likevel håpefull for framtiden.

– Vi ser at stadig flere unge tegner fast giveravtale, og vi har stor tro på at vi skal snu nedgangen til oppgang igjen i år, sier han.

Prioriterer unådde

I tillegg til presset økonomi med fallende gaveinntekter er det særlig én ting til begge organisasjonene har til felles: Et ønske om at misjonen i størst mulig grad skal konsentreres om unådde folkegrupper.

– Vi tallfestet et mål i 2009 om at 60 prosent av vårt arbeid skule rettes mot de minst nådde innen 2020. Vi er nesten oppe i 60 prosent nå, forteller Åsland.

Både NLM og Normisjon ser på evangelisering for unådde som en del av sitt opprinnelige oppdrag.

– Arbeid blant unådde er en del av Normisjons DNA. Dette brenner vi for og har kompetanse på, sier Langmoen Kvelland.

Begge generalsekretærene forteller at organisasjonene trapper ned arbeid i land der det allerede finnes store kristne kirker.

Seksuelle krenkelser

NLMs treårsmelding har et eget punkt om seksuelle krenkelser, der det kommer fram at organisasjonen har håndtert over 30 saker i perioden med en klar tendens at sakene som meldes, er fra nyere tid.

– Det er viktig for oss å ta dette opp på generalforsamlingen og være åpen om det, fordi det tidligere har vært noe en ikke har villet erkjenne. Det har vært forsøkt skjult og feid under teppet. Vi vil vise at vi har en helt annen holdning til det nå, sier Åsland.

Han legger til at dette var noe organisasjonen startet med lenge før #Metoo-kampanjen.

– Vi har gode retningslinjer for hvordan slike saker håndteres. Vi vil det skal være trygt i våre fellesskap, og at seksuelle overgrep og grenseoverskridende adferd ikke skal skje. Jeg tror at å snakke om det og være åpne er den eneste måten å begrense det på.

Ikke tema på Normisjons GF

I sakspapirer og treårsmeldingen til Normisjon står det ingenting om seksuelle krenkelser. Langmoen Kvelland sier dette ikke betyr at temaet ikke arbeides med i organisasjonen.

– I treårsmeldingen rapporterer vi på målene i handlingsplanen, men den nevner ikke alle de viktige temaene vi jobber med. Vi har de siste 20 årene hatt et sterkt søkelys på seksuelle krenkelser og forebygging og håndtering av det, sier hun.

Generalsekretæren forteller at dette er et kontinuerlig arbeid i organisasjonen som de ikke nevner spesielt i treårsmeldingen. Det vil heller ikke bli tatt opp som eget tema på generalforsamlingen.

– Men det er satt opp som et eget tema for det nye landsstyret med en gang de kommer i gang til høsten, sier Anne Birgitta Langmoen Kvelland. KPK

BERGEN: Danielsen videregående skole er i rute. FOTO: PETTER OLSEN

Stabile elevtall for ImF-skoler

Ledelsen ved de misjonseide videregående skolene er fornøyd med antall søkere som har sagt ja til elevplass til høsten.

Ved KVS-Bygland har 65 søkere har takket ja til elevplass og betalt innmeldingspenger. I år har skolen hatt 44 elever.

− Det er en fin økning, og det er veldig gledelig og positivt. Hvis vi klarer å holde det tallet til høsten, ser det bra ut, sier rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

Han forklarer økningen med at de starter med vg3 Naturbruk.

− Vi har fått ni elever til den nye linjen. Det er egne elever som har gått to år hos oss, sier han.

Rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal melder om 320 søkere som har sagt ja til skoleplass. Skolen har hatt cirka 310 elever i år.

− Vi er godt fornøyd med det tallet. Det er helt som vi har budsjettert med, sier Andersen.

KVS-Lyngdal har søkt om utvidelse på studiespesialisering, men har fått avslag.

− Vi har klaget på avslaget og venter nå på svar på klagen, forteller Andersen.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) ser ut til å få omtrent samme antall elever til neste år som i år.

− Cirka 250 søkere har sagt ja til elevplass. I år har vi hatt 252 elever. Det er veldig stabilt, og vi er godt fornøyd med det. Vi har noen få ledige plasser på 1. klasse. Det er mindre kull, noe vi merker på ungdomsskolen, sier fungerende rektor Jostein Moldsvor ved Framnes kvgs.

På Danielsen vgs er det totalt 315 søkere som har sagt ja til elevplass. På 1. klasse er det en økning på 30 elever sammenlignet med i fjor.

‒ Det ser bra ut for oss, sier studieinspektør Dag Mathiassen.

EKTEPAR: Jorunn og Aksel Ingvard Johannessen begynner som lederteam på Helgatun. Foto: Privat

Helgatun får lederteam

Med to nye ansettelser på Helgatun ser daglig leder Marit Hårklau Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) lyst på situasjonen for leirstedet og fjellpensjonatet.

Etter sommeren vil ekteparet Jorunn og Aksel Ingvard Johannessen begynne som lederteam på Helgatun sammen med daglig leder Sylvi Røssland Sørfonn.
‒ Det er veldig bra at vi har fått et lederteam på plass, og nå har vi en bra bemanning, sier Ådnanes til sambåndet.no.

Rullering
Aksel Ingvard Johannessen har tidligere vært ansatt i ImF som forkynner og jobbet i en liten stilling i Indremisjonssamskipnaden. Nå er han miljøarbeider ved Laurhammer bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere. Jorunn Johannessen jobber på XL-bygg.

Ekteparet vil jobbe i til sammen 1,5 stilling og vil ha en rulleringsordning der de er en del dager på, for så å ha tilsvarende fri. I perioden de er på jobb, vil de bo på Helgatun, og når de har friperiode, vil de bo på hjemme på Moster.

Klar
‒ Tidligere har vi tenkt på og snakket om å jobbe på Helgatun. Med det samme jeg ble spurt, tenkte jeg at «dette vil jeg». Jorunn var ikke like klar. Hun var mer skeptisk, men nå er hun enda mer giret enn det jeg er. Vi er klar for Helgatun, sier Aksel Ingvard Johannessen.

‒ Hva vil være viktig for dere som lederteam?

‒ Det viktigste er å ha et godt forhold til de som jobber der, og skape trivsel og ta seg av gjestene på en god måte.

Krevende
‒ Det er krevende å drive både leirsted og fjellpensjonat, og det er ikke en ni til fire-jobb. Men vi har hatt en utfordring med å finne en permanent ordning når det gjelder stillingen som daglig leder, men vi har lært underveis. Nestleder Helge Røyksund, som sluttet til påske, har jobbet i to år og har blant annet sett på rutiner, organisering og bemanning, forteller Ådnanes.

Utfordringen med å finne en stabil ordning for stillingen som daglig leder, har Sambåndet fulgt over flere år. 

Johannessen synes kombinasjonen av leirsted og fjellpensjonat er god.

‒ Vi kommer i nær kontakt med alle slags folk, både kristne og ikke-kristne. Vi kan drive misjon på beste måte. Vi kan nå ut med evangeliet og i tillegg drive fjellpensjonat og tjene penger. Det er utrolig spennende.

Utbygging
Det er planer om utbygging av Helgatun, og et forslag som styret jobber ut fra, er en utbygging med inntil seks leilighetsbygg med totalt sytti leiligheter. Eiendomsselskapet Helgatun Utvikling AS skal stå for utbyggingen. Sambåndet satte søkelys på disse planene i juninummeret i fjor.

Storsatsingen vi planlegger på Helgatun, vil generere inntekter til Helgatun. Vi har bare 27 rom på Helgatun, og vi trenger flere. De to siste somrene har det vært kjempetravelt, med mye besøk, forteller Marit Hårklau Ådnanes.

Potensial
Ifølge årsmeldingen var det en økning på 1258 overnattinger, fra 8 971 overnattinger i 2016 til 10 229 overnattinger i 2017. Grupper med kinesiske turister utgjorde den største økningen.

Aksel Ingvard Johannessen ser lyst på fremtiden for Helgatun:

‒ Potensialet er veldig stort. Stedet har en stor kontaktflate, og det er en voldsomt stor hytteutbygging i området, sier han og kommer med noen ideer.

‒ Vi kan ha basar og samlinger på Helgatun som er åpne for alle, lavterskeltilbud med sang og forkynnelse, og vi kan samle folk i slike sammenhenger når det er anledning.

Fra 1. januar 2019 blir Johan Halsne kretsleder i ImF Sunnmøre. Her fra årsmøtet i 2017 med sunnmørsalpene i bakgrunnen. FOTO: PETTER OLSEN

Sunnmøre Indremisjon skifter navn

Indremisjonsforbundets krets på Sunnmøre vil ha sterkere tilknytning til ImF og går over til å bli ImF Sunnmøre.

Det kan skape større forståelse av hvilken sammenheng vi er en del av, og det kan bidra til sterkere tilhørighet, sier kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon, som det fremdeles heter, til sambåndet.no.

Sunnmøre ImF skifter formelt navn til ImF Sunnmøre fra og med 1. januar 2019. Også Midthordland Indremisjon har nylig skiftet navn etter samme modell og heter nå ImF Midthordland. 

Prosess
Navnendringen ble vedtatt på Sunnmøre Indremisjons årsmøte den 8.-10. juni.

Da Det Vestlandske Indremisjonsforbund ble Indremisjonsforbundet, startet det en prosess i flere av kretsene i organisasjonen hvor de spurte seg om de skulle skifte eller beholde navnet sitt. Kretsen i Rogaland var den første som skiftet navn – til ImF Rogaland, forklarer Halsne den historiske bakgrunnen for navneendringen.

Identitet
Men for han er ikke det viktigste å skifte navn.

Det viktigste er at en i navnet får frem forholdet mellom kretsen og ImF. Sunnmøre Indremisjon har ikke ImF i navnet, og det kan være vanskelig å se at vi er en del av en større sammenheng, særlig for de som står utenfor. Det dreier seg om identitet og tilknytning. Med det nye navnet ImF Sunnmøre er det enklere å forstå sammenhengen mellom krets og sentralleddet.

Logo
Hvorfor navneendring nå?

‒ ImF har fått ny felles logo, og da mente vi det var riktig tidspunkt å ta det opp.

Hvilke reaksjoner har dere fått på navneendringen?

På årsmøtet var det ingen som stemte mot forslaget og ingen som kom med innvendinger, sier Johan Halsne.