SELVBILDE: I møte med unge ønsker Alexis Lundh å få dem til å reflektere. Foto: Brit Rønningen

Speiler barn og unge

Når Alexis Lundh møter barn og unge, utfordrer han dem gjerne på deres nettbruk.

En gang så Alexis Lundh noen episoder av den amerikanske tv-serien «Modern Family» sammen med sin tenåringssønn. Serien handler om en familie hvor det er dine, mine og våre barn.

‒ Etterpå spurte jeg ham om hva han tenkte om familie og hva som var en god familie for ham, og vi snakket om det. Det som var interessant, var at det han ønsket av en familie, var noe annet enn det bildet av familie som vi får presentert i «Modern Family». Hvorfor liker han serien når den står for andre verdier enn det han selv ønsker å stå for? Gjennom den samtalen fikk jeg være med på å speile min sønn, forteller Lundh til Sambåndet.

Nettbruk
Som leder for Helt fri og Ungdom & Medier i Tro & Medier jobber Lundh med barn og unges nettbruk, og han møter mange unge i jobben. Da han i januar i år holdt foredrag på en temakveld i forsamlingen i Betlehem i Bergen, ble han spurt av Sambåndet om det var noe som overrasket ham i arbeidet med barn og unges nettbruk. Da var svaret at han var overrasket over hvor mange barn og unge som ser på porno.

Knalltøft
‒ Det er knalltøft å være barn og ungdom og få tilsendt nakenbilder eller bli spurt om nudes (engelsk for nakenbilder, red.anm.).

Som en motvekt har Lundh tro på det å utfordre og speile barn og unge, og at det er viktig at unge har trygge voksne rundt seg som tar den oppgaven. I møte med ungdom forsøker han å få dem til å reflektere over hva slags verdier som ligger bak for eksempel å filme og sende nakenbilder.

‒ Vi voksne må hjelpe de unge til å definere grenser, slår Lundh fast.

Nakenbilder
Som eksempel nevner han en ung jente som fortalte ham at hun blir spurt om nakenbilder.

‒ Jeg spurte henne om hun har sendt nakenbilder. «Ja, det har jeg», svarte hun. «Hva føler du når du gjør det», spurte jeg. «Skam. Jeg har egentlig ikke lyst», sa hun. Hun kjente seg uverdig. «Det er under din verdighet å sende nakenbilder», sa jeg og viste henne en alternativ måte å se på seg selv og nakenbilder.

Hore
Et annet eksempel han kommer med, er jenta som gikk rundt og kalte seg hore.

‒ Hun sa: «’Hore’, det er mitt varemerke. Jeg er hore». Jeg utfordret henne og spurte om hun visste hva en hore er og om hun selger sex. Hun solgte ikke sex, og jeg spurte hvorfor hun da kalte seg hore. «Jeg er horete når jeg er frampå, og jeg er ofte frampå», svarte hun. «Så ikke kall deg hore, for du er ikke hore», kunne jeg si, og gi henne hjelp til å se på seg selv på en annen måte.

Gudsbilde
I sine samtaler med unge ønsker Lundh å formidle at de er verdifulle og elsket av Gud.

‒ Barn og unge trenger ubetinget kjærlighet. Vi voksne må modellere kjærligheten. Som far setter jeg føringer for mine barns gudsbilde. Hvilket gudsbilde gir vi våre barn? Er det bildet av en krevende Gud? Eller bildet av en fjern Gud, eller uinteressert Gud, en sviktende Gud eller en urettferdig og dømmende Gud? Jeg ønsker som far å gi mine barn et bilde av Gud som en kjærlighetens Gud, sier Alexis Lundh.

Les også fra tidligere i uken: Barns nettbruk – de foresattes problem.

FORNØYD: Erik Furnes og Cathrine Rane er fornøyd med den nye imf.no. Foto: Brit Rønningen

ImF har fått ny nettside

De som klikker seg inn på Indremisjonsforbundets (ImF) hjemmeside imf.no, vil oppdage at den har skiftet utseende.

‒ Jeg synes det er veldig bra. Det er tiltalende, lyder kommentaren fra generalsekretær Erik Furnes i ImF til organisasjonens nye nettsted (se faktaboks for ordforklaringer). 

På ImFs lederkonferanse i november i fjor ble ImFs nye logo introdusert. Samme dag ble den gamle logoen skiftet ut på nettstedet imf.no. Og tirsdag 27. februar er altså den nye imf.no lansert.

‒ Jeg håper folk liker det. Det er mer rent, oversiktlig og brukervennlig. Det viktigste som er nytt, er at siden er responsiv. Vi har tatt et steg inn i den moderne nettverdenen, sier grafisk formgiver Cathrine Rane i ImF Media om den nye siden hun har vært ansvarlig for å designe.

At siden er «responsiv» innebærer at innholdet tilpasser seg skjermstørrelsen. På gamle imf.no måtte man zoome inn – trekke innholdet til seg – dersom man eksempelvis skulle lese på en liten skjerm på en mobiltelefon (se også faktaboks). 

‒ Hva ellers er nytt i forhold til den gamle imf.no?

‒ Det er stort sett de samme elementene på siden, men det er et nytt grafisk oppsett. Og det er nytt at vi har tatt i bruk slide-effekter, sier Cathrine Rane.

For generalsekretæren i ImF var det særlig to ting som var viktig når imf.no skulle fornyes.

‒ Det var både det at siden skulle fungere på ulike plattformer, og at den skulle ha mer moderne grensesnitt, sier Erik Furnes.

Alexis Lundh har undersøkt verdigrunnlaget for det som vises på nettet og i pornografien. Alle foto: Brit Rønningen

Barns nettbruk – de foresattes problem

Elsk dine barn og snakk identitet inn i dem, så de får vite hvem de er, som en kontrast til det porno forteller. Det er Alexis Lundhs råd til foreldre.

BERGEN: Det er tirsdag 16. januar, og Alexis Lundh som jobber i Tro & Medier hvor han er leder for Helt fri og Ungdom & Medier, er i Betlehem i Bergen for å holde innlegg om hvordan snakke med barn om nettbruk og porno. Barne- og familieleder Marta Lomheim i Betlehem er initiativtaker til denne temakvelden.

‒ Jeg har vært på seminar med Alexis Lundh to ganger, og jeg tenkte at dette er viktig, og at vi måtte få han til en kveld i Betlehem. Han åpner øynene for hva som skjer når det gjelder barns nettbruk, forteller Lomheim til sambåndet.no.

Læringsarena
Ifølge Lundh får barn tilgang til porno når de får mobiltelefon, noe de gjerne får i åtte-niårsalderen.

‒ De får tilgang til porno fordi venner deler bilder, sier Lundh.

For å få frem at møtet med porno starter tidlig, viser han en syvårings søkerhistorikk på nettet. «Ekle bilder» «jenter sine tiser» og «bilder av nakne folk» er blant søkerordene. Som eksempel på hva som foregår i ungdomsmiljøer nevner han grov humor, forespørsel om «send meg nudes», nakenbilder på nett og mobil og saken om en sekstenåring som er dømt for ulovlig filming av kjæresten.

‒ De er i ferd med å flytte grenser. Hvor har de det fra, spør Lundh og peker på porno og på seksualundervisningen.

‒ Porno er en læringsarena, den er visuell, repeterende, den er der hele tiden, og den er belønnende, og belønningen er orgasme. Den kobler hjernen og hjertet, følelsene våre, og er skadelig for barn. Hjerneforskere har funnet at en trettenårings hjerne ikke har forutsetning for å skjønne de langsiktige følgene av at han i dag klikker og ser på porno. Og hva slags seksualundervisning er det vi gir de unge? En ting som synes å gå igjen, er at hvis det bare er godt for meg, og den andre er med på det, så er det greit.

Alexis Lundh med boken «Klikk her, Thomas!» som Helt fri og Ungdom & Medier har gitt ut som en hjelp til foreldre til å snakke med barn og unge om nettbruk og porno.

Stort omfang
‒ Er det noe som har overrasket deg i arbeidet med barn og unges nettbruk og bruk av porno?

‒ Jeg er blitt overrasket over omfanget, hvor mange barn og unge som ser på porno.

‒ Hvorfor tror du det er så utbredt?

‒ Grunnen til det er at ting sprer seg lett med internett. Og seksualitet er spennende. Det handler blant annet om begjær. Vi blir koblet til begjær på ulike områder som pornografi, seksualitet, utforskning og erotikk.

Lundh har også undersøkt verdigrunnlaget for det som vises på nettet og i pornografien og hvilke holdninger og grunnverdier som blir formidlet.

‒ Det er mye som er løgnbasert, og to løgner er ganske utbredt. Den ene løgnen sier at å være uenig betyr å hate, den andre sier at det å være enig betyr å elske. Men man kan selvfølgelig elske dem man er uenig med. Når det gjelder verdier og troen, har vi to valg. Vi kan la verdier påvirke troen, eller vi kan la troen påvirke verdiene.

Identitet
For Lundh er det avgjørende å finne svar på hvem som eier problemet med barn og unges nettbruk og bruk av porno.

‒ Er det skolen? Foreldre? Grunnleggende er det de foresatte som eier problemet. Som voksne står vi midt opp i det, i og med at vi eier problemet, og vi må ta ansvar.

Til foreldre og andre som lurer på hvordan de skal snakke med barn og unge om nettbruk og porno, har Lundhs følgende råd:

‒ Vi snakker om store, dype ting, blant annet identitet. Snakk inn identitet i unge mennesker. Vi kan ikke gjøre nok av det. Begynn med å fortelle barn og unge hvem de er. De er skapt i Guds bilde, men de vet ikke det. I Salme 139 står det «For jeg har skapt ditt indre og vevd deg i din mors liv. Du er skapt på underfullt og skremmende vis.» Kirkens rolle er å legge til rette for det underfulle. Og avgjørende for identitet er nåde. Nåde er en handling, det at du tar en beslutning og vender om for å få beskyttelse og helbredelse. Selv om du faller og svikter igjen, vend om en gang til. For kjærligheten er tålmodig. Bønn og medvandring er andre ting som vi kan gjøre.

Skam
Lundh fortsetter med å ta opp skam i forbindelse med nettbruk og porno.

‒ Skam er noe som skjer i det skjulte. Psykiateren Finn Skårderud har definert skam som møtet med egen uverdighet. Man er uverdig til å leve i frihet. Man er uverdig til å leve åpent. Man er uverdig til å bli elsket. Unge trenger voksenpersoner som de har tillit til og som de kan snakke med om skammen. Det er forskjell på hvordan Gud møter skammen og hvordan verden møter skammen. Den samaritanske kvinnen ved brønnen ble møtt med nåde og løftet opp, og det samme ble kong David. Hva ser Gud i deg? Han ser det underfulle og sterke. Vi er ikke laget for skam. Du er laget for noe større, sier han og legger til:

‒ Jeg har fulgt skamreisen til flere som har fortalt om skammen sin og hvordan de ble fri for skammen når de løftet den frem. Sårbarhet er vårt beste måleinstrument på mot. Det er mot å snakke om egen skam.

Kjærlighet
Som en kontrast til porno trekker Lundh frem kjærlighet.

‒ Vi må ha kjærlighet. Hva er kjærlighet? Barn og unge skjønner dette med kjærlighet. Vi er laget for det. Som voksne modellerer vi ting, som kjærlighet, og er modeller for kjærlighet. Egenskaper ved kjærligheten er blant annet at den er tålmodig. Det kan være godt å høre for mange i dag – når alt skal gå så fort. Jeg vil klamre meg fast til at kjærligheten er tålmodig. Og kjærligheten krenker ikke. Nakenbilder på nett og mobil er en krenkelse av kjærligheten. I porno dreier det seg som om tilfredsstillelse av mitt begjær. Men kjærligheten søker ikke sitt eget.

Symptom
En av deltakerne, Runar Mulelid, kommer med en utfordring til voksne.

‒ Det er påfallende at de som spør etter og sprer nakenbilder, selv ikke synes det er greit om de hadde opplevd at andre hadde gjort det mot dem, og de skammer seg. Men porno er ikke problemet. Porno er et symptom på manglende voksenkontakt, manglende kjærlighet, og at de unge må finne grensene selv. Vi eier problemet. Vi voksne må sette grenser og spørre hva vi vil formidle av nærhet og kjærlighet til barna? Nå er kanskje foreldre flinke til å kjøre barna til aktiviteter, men dårlig til å skape god relasjon til barna.

Forsvar
En annen deltaker, Bjørn Heradstveit, er på temakvelden blant annet fordi det er en litt ukjent verden for ham.

‒ Vi prøver å følge med utviklingen og hva som skjer.  Det er viktig med gode verdier, og det er viktig å kunne snakke om ting. Men dette er vanskelig å snakke om, for det skjer i det skjult, sier Heradstveit.

Lundh viser reklamefilmen for Forsvaret som slutter med teksten «For alt vi har og alt vi er.»

‒ Forsvarets jobb er å forsvare grensene. Hva er verdt å ta vare på og forsvare, spør Lundh og svarer:

‒ Kjærligheten og nåden. Der kan du kan komme med ting andre har gjort mot deg, ting du har gjort mot deg selv og ting du har gjort mot andre. Ungdom som har gått over egne grenser, trenger å få mulighet til å bekjenne og få tilgivelse og nåde. Søk det som bygger opp, i stedet for det som bryter ned. Jeg ønsker å se en ung generasjon som tar grep om livet sitt, som lever i frihet.

Bergen Kristne Bokhandel hadde driftsinntekter på 2,7 millioner i 2016, som var første hele driftsår. Her fra åpningsdagen 8. oktober 2015. Foto: ImF Media arkiv

Fra helsevesenet til bokhandel

Janne Ferstad skifter jobb. Etter påske blir hun ny daglig leder for Bergen Kristne Bokhandel.

‒ Jeg var klar for en ny jobb. Jeg har jobbet i helsevesenet hele mitt yrkesaktive liv. Det er en spennende utfordring å være daglig leder, og Bergen Kristne Bokhandel er et viktig tilbud med et spennende konsept med bruk av frivillige. Bruk av frivillige tror jeg det vil bli mer av i samfunnet. Og kanskje får jeg brukt andre sider av meg selv, sier Janne Ferstad til sambåndet.no.

Hun overtar etter påske etter Britt Helen Opstad som daglig leder av bokhandelen i 100 % stilling.

JOBBSKIFTE: Janne Ferstad blir ny daglig leder for Bergen Kristne Bokhandel. Foto: Privat

Viktig tilbud
‒ Britt Helen Opstad har gjort en veldig god og uvurderlig jobb med å etablere et nytt tilbud. Det er viktig at et slikt tilbud fins i Bergen by, fortsetter Ferstad som i dag er styremedlem i bokhandelen.

Bergen Kristne Bokhandel hadde ifølge tall fra Brønnøysundregistrene i 2016 driftsinntekter på 2 726 000 kroner i og 115 000 kroner i resultat før skatt. Butikken har i dag cirka 20 frivillige.

Selger bra
‒ I hvilken grad er Bergen Kristne Bokhandel etablert slik at det det står på egne ben økonomisk?

‒ Tallene er relativt stabile, og vi selger bra. Vi kan likevel ikke lene oss tilbake, men må fortsette å jobbe med markedsføring og være aktuelle. I en etableringsfase er det viktig at tilbudet blir kjent og at en har kontakt ut ikke bare mot kristne miljøer, men også ikke-kristne. Og det dreier seg ikke bare om å gjøre kjent at vi fins, men også hvor man kan finne oss.

Møteplass
‒ Hva tenker du om den videre utviklingen for bokhandelen?

‒ Jeg tenker det vil være avgjørende å øke bevisstheten hos kristenfolket om å bruke kristen litteratur og bruke tilbudet, og at det blir en møteplass der man kan ha møter mellom forfatter og leser og der kunder kan møte litteratur på ulike måter, som temadager, høytlesing og boksignering.

Rekruttering
‒ Og hvordan har du tenkt å drive Bergen Kristne Bokhandel videre?

‒ En viktig del av jobben blir å rekruttere og veilede frivillige. De frivillige sitter på ulik kompetanse, og det er viktig at de får brukt den. Jeg vil være helt avhengig av det. Så vil det bli mye arbeid med markedsføring og menigheter. Det vil være naturlig at vi går ut til menigheter og arrangementer, sier Janne Ferstad.

UNGE REISENDE: Mange israelere tar et friår for å reise etter militørtjenesten. Noen kommer til Norge og nå vil Israelsmisjonen tilby dem overnatting hjemme hos kristne verter. ILLUSTRASJONSFOTO: CC Pixabay

Søker husrom til jøder

Den Norske Israelsmisjon ønsker kontakt med kristne familier og enkeltpersoner som kan være vertskap for israelsk ungdom som er på reise.

Hosting Israeli travellers (HIT) er et nettverk som organiserer overnatting hos private personer for israelere. Det unike med HIT er at alle vertene er kristne. Organisasjonen startet først i Australia og New Zealand, og nå prøver de å etablere seg med nettverk i Skandinavia og Europa.

– En messiansk jøde fant ut at det var en god idé å utfordre kristne til å ta imot jøder. Vi ønsker å være deres representanter og kontakter i Norge, sier generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann.

Sammen med HIT vil Den Norske Israelsmisjon starte et norsk nettverk av kristne familier og enkeltpersoner som kan ta imot israelsk ungdom som er på reise, og gjennom gjestfrihet og samtaler vise kristen nestekjærlighet, omsorg og fellesskap.

– Israelere reiser mye. Særlig etter militærtjenesten er det mange som tar et friår og reiser rundt om i verden. Vi ønsker å finne familier eller enkeltpersoner som kan stille et rom eller mer til disposisjon for jøder som er på reise, sier Heitmann.

– Diakonalt mer enn evangeliserende

Heitmann tror vertskapet gjennom å tilby et rom kan knytte en nærkontakt med det jødiske folk.

– Vi ser på dette som en misjonsdiakonal side av vårt arbeid som kan åpne opp for gode samtaler og deling av tro, men primært et diakonalt arbeid, sier han.

Generalsekretæren er opptatt av at verter må utøve sensitivitet overfor de reisende israelerne.

– Det viktigste er å vise at vi bryr oss om det jødiske folk, også når de er på reise. Vi må være vertskap litt på gjestenes premisser, sier Heitmann og legger til:

– Samtidig er vi som misjonsorganisasjon opptatt av at det jødiske folk skal få møte Jesus som Messias, og der det er naturlig, deler vi jo også vårt vitnesbyrd med jøder.

Størst behov i byene

Israelsmisjonens største utfordring i samarbeidet med HIT blir ifølge Heitmann å finne vertsfolk i storbyene.

– Israelere, og særlig ungdom, er ikke primært opptatt av å se naturen. De er opptatt av storbylivet, sier han.

Generalsekretæren innrømmer at Israelsmisjonen gjerne har størst nedslagsfelt i bibelbeltet og ikke i de store byene.

– Vertskapet trenger ikke være familier, men kan også være studenter eller enslige – i alle aldre, sier Heitmann.

Kommer til Norge

Lederen for HIT, Omri Jaakobovich, kommer til Norge i april og skal blant annet være med på en weekend for unge voksne som Israelsmisjonen arrangerer på Bjorliheimen.

Israelske Jaakobovich reiste selv til New Zealand etter militærtjenesten. Der var det en hotellresepsjonist som så at Jaakobovich var jøde og fortalte ham om Jesus, jødenes Messias. Jaakobovich, som ikke hadde hørt om Jesus før, tok imot evangeliet og ble en troende.

– HIT og vi ønsker gjennom nettverket at israelske reisende får et møte med Jesus som Messias, sier assisterende generalsekretær i Israelsmisjonen, Vegard Soltveit, som også deltar på weekenden.

Vil tilby opplæring

Heitmann er opptatt av at HITs virksomhet i Norge knyttes opp til Den Norske Israelsmisjon.

– Det kan hende noen av vertsfolkene trenger litt kunnskap om hva det vil si å møte jøder og invitere dem inn i hjemmet sitt, sier han.

Israelsmisjonen har hatt erfaring med norske vertsfamilier før gjennom sitt Bridgebuilder-prosjekt, og Heitmann forteller om mange gode, men også noen dårlige erfaringer.

– Noen kan bli litt overivrige i sin evangelisering, sier han.

Organisasjonen ønsker på sikt å kunne tilby ressurser og opplæring til de som ønsker å være vertskap for israelere i Norge.

– Det viktigste er å være et medmenneske, men i møte med jøder kan du komme inn på spørsmål som både har med teologi og politikk å gjøre. Det er ikke sikkert alle jøder har forståelse for hvordan vi tenker om alle spørsmål, sier Heitmann. KPK

DØDE HJEMME: Den verdenskjente evangelisten Billy Graham døde onsdag i sitt hjem. FOTO: Skjermdump, Youtube/ BGEA

Billy Graham hylles verden over

Den verdenskjente vekkelsespredikanten som blant annet omtales som den viktigste evangelisten siden apostelen Paulus, døde onsdag 21. februar, 99 år gammel.

Amerikanske Billy Graham, som de siste 70 årene har evangelisert i 185 av verdens land, døde i sitt hjem i North-Carolina onsdag 21. februar. Hilsener som hyller den anerkjente evangelisten, strømmer nå inn, skriver det kristelige nettstedet Christian Today.

– Den STORE Billy Graham er død. Det var ingen som ham! Han vil bli savnet av kristne og alle religioner. En veldig spesiell mann, skrev den amerikanske presidenten, Donald Trump.

Billy Grahams sønn, Franklin Graham, som gjestet Oslo i høst, skrev etter hvert denne meldingen på Twitter:

Oversatt: «Min far … ble en gang spurt,» Hvor er himmelen? » Han sa: «Himmelen er hvor Jesus er, og jeg kommer til ham snart!» I morges forlot han denne verden for evig liv i himmelen, forberedt av Herren Jesus Kristus – Verdens Frelser, som han proklamerte i 80 år.»

Både politikere, tidligere presidenter, religiøse ledere og kjendiser hyllet Billy Graham etter at hans død ble kjent. Presidenten for den etiske og religiøse frihetskommisjonen til Southern Baptist Convention, Russel Moore, sammenlignet predikanten med Bibelens apostler.

– Billy Graham var etter min mening den viktigste evangelisten siden apostelen Paulus. Han forkynte Kristus, ikke seg selv, ikke politikk, ikke velstand … han bar uimotståelig personlig integritet, sa han.

Angrepet i Norge

ANGREPET: Dette bildet er av Billy Graham i 1978 like etter han ble angrepet under et møte i Storsalen. FOTO: Torbjjørn Greipsland

Men selv om predikanten var svært godt likt, møtte han også motstand. Da Billy Graham besøkte Norge for andre gang i 1978, ble han angrepet på et møte i Storsalen i Staffeldtsgate i Oslo. En ung kvinne kastet tomater innsatt med væske, på ham. Bjørn Willoch, som satt på podiet bak Graham, sa senere i et intervju med KPK at det var en etsende væske som han selv fikk noe av i håret.

Vaktene fikk holdt kvinnen borte fra å gjøre noe mer alvorlig. Willoch snakket med henne og besøkte henne senere. Han sa hun tilhørte en gruppe kalt 666. Da han var på besøk hos henne, kom flere jenter som var med i samme gruppa inn.

– De hadde en ganske hatsk stemning mot den kristne tro, sa Willoch.

Bjørn Willoch, som hadde en sentral funksjon i arrangementet, sier det var svært mange som prøvde å hindre møtene både ved å prøve å ødelegge det elektriske anlegget og på annen måte. Og samme kvinne som kastet væske på Graham, klatret opp i en mast under hovedarrangementet på Ullevål Stadion.

– Jeg hadde brevkontakt med henne i et par år. Men til slutt kom brevet i retur med påskriften «Hun er død». Jeg antar det er riktig da hun den gang bodde i et hybelhus, og trolig var det administrasjonen der som returnerte brevet, sa Bjørn Willoch.

Sterk motstand

– Motstanden mot møtene med Billy Graham var så sterk at det førte til at opplegget på Ullevål ble betydelig forandret. Mens det er vanlig at de som vil ta imot Jesus som sin frelser kalles fram til plattformen, måtte man denne gang be dem gå bort til gjerdet. Det fungerte ikke særlig bra, men det ble gjort av frykt for at noen skulle gå fram og angripe Billy Graham, sa Bjørn Willoch, som ikke er kjent med at de i andre land møtte en slik motstand.

Han hadde nær kontakt med Billy Graham under besøket og sier han var en meget ydmyk mann, noe som nok har medvirket til at han har fått så god omtale og betydd så mye.      

Elske motstanderne

Om motstanderne sa Billy Graham dette i sin tale i Storsalen:

– Vi må elske de som er våre motstandere. Omslutt dem med kjærlighet!

På en pressekonferanse i forbindelse med besøket sa han dette som svar på et spørsmål om hva han hadde som andre forkynnere ikke har:

– Jeg vet der er visse hemmeligheter. Når jeg siterer Bibelen, tviler jeg aldri på det som står der om korsets betydning, om jomfrufødselen, om Jesu død for våre synder, om nødvendigheten av at menneskene trenger Jesus som frelser, eller at Kristus møter menneskenes behov. Dessuten har jeg medarbeidere som jeg ikke kunne være foruten. Et annet forhold er at den teknologiske utvikling har betydd mye. Uten TV og radio hadde vi ikke kunnet nå så mange.

Les også: Barnebarnet Will Graham om sin farfar.

VISJON: - Hold fortsatt visjonen høyt, er rådet fra Matt Markins til Awana Norge. FOTO: VILHELM VIKSØY

– Stiller de vanskelige spørsmålene

Awanas toppleder er imponert over måten ImF har tatt trosopplæringsopplegget til Norge på, og han har et klart råd for veien videre.

SANDNES: Sambåndet møtte Matt Markins på DNA-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes 3. februar. Vi spurte presidenten og den administrerende direktøren hvilket inntrykk han har av Indremisjonsforbundet (ImF) som partner i Norge for Awana.  

Spørsmål

– Mitt inntrykk er at lederskapet i ImF stiller virkelig vanskelige spørsmål og virkelig gode spørsmål, og at det har ført til at Erik (Furnes, generalsekretær i ImF, red.anm.) har tatt kontakt med de beste folkene for å få et samarbeid på et slikt nivå i stand, sier Markins og fortsetter:

– Jeg ser på ImF som en tilrettelegger av de beste og vanskeligste samtalene for å takle noen av de største utfordringene dere står foran i dag. Og i sentrum for det er evangeliet og disippelgjøring av barn og familier.

– Har du noen følelse av hvilke spørsmål det er ImF står ovenfor?

– Ett av dem vet jeg er av en praktisk natur: Hvordan får man foreldre til å ta et skritt nærmere barna sine? I en travel og hektisk kultur med en overfylt timeplan, hvordan hjelper vi foreldre til å ha visjonen som gjør at de ser at det å engasjere meg med barnet mitt og dets åndelige utvikling, er en prioritert oppgave? I de årene jeg har vært på denne reisen sammen med Erik og Runar (Landro, pastor på Fredheim, red.anm.) og Anne Lene (Otterøen, daglig leder for Awana Norge, red.anm.), er det et spørsmål jeg ser de har stilt seg gang på gang.

Bevisst

– Hva er ditt inntrykk av måten ImF har tatt imot Awana på, forberedt opplegget og lansert det i Norge?

– Grundig, bevisst, samarbeidsorientert og partner-drevet. Jeg har kjent Runar og Gunnar (Ferstad, rektor på Bildøy bibelskole, red.anm.) siden 2009. Vi begynte å snakke om Awana i 2013 og så å møtes om Awana i 2015. Derfra har det vært sammenhengende forberedelse, læring og trening.

Markins er klar på hva han oppfatter som ImFs motivasjon.

– Det tror jeg er å være bevisst på at Awana kunne være til hjelp med å møte de bekymringer som ImF og deres nettverk av forsamlinger er opptatt av. Når det gjelder samarbeidsbiten, har vi vært i stand til å samarbeide både person til person og med Awana-organisasjonen her i Norge. Det å se på hvordan de samarbeider med hverandre, er faktisk helt nydelig. Det gjør at jeg har lyst til å være tettere på kirken her i Norge for å være en enda bedre venn.

Kritikk

I avisen Vårt Land 30. oktober i fjor kom flere fagpersoner med kritiske merknader til Awanas trosopplæringsopplegg. Menighetsfakultetet (MF) mente enkelte av lærebøkene ga uttrykk for et ubalansert menneskesyn. IKO – kirkelig pedagogisk senter advarte mot det konservative bibelsynet, Søndagsskolen Norge mente materiellet ga for lite rom for undring, og misjonseide NLA Høgskolen var ikke fornøyd med trosforsvarsbiten. Awana Norge var enig i noe av kritikken fra MF og skriver om innholdet i en av lærebøkene.      

– Jeg vil understreke at jeg av språklige årsaker ikke har lest artiklene. Ut fra den begrensede innsikten jeg har, vil jeg utfordre kritikerne til å komme og ta en kopp kaffe med Erik Furnes, ha dialog og samtaler og se opplegget i funksjon, kommenterer Matt Markins og fortsetter:

– Awana er helt på linje med måten Jesus møtte mennesker på. Vi ser han engasjere seg med religiøse ledere, med syndere og med disiplene. Han snakket med mange folk på en gang, han disippelgjorde de 12, og han var mentor for de tre. Også Awana er svært relasjonell.

Visjon og trening

– Hva mener du vil være det viktigste for ImF og de som jobber med Awana, å legge vekt på i fortsettelsen?

– To ting: Hold budskapet og visjonen fremst, slik at når kirker hører om Awana, forstår de hvorfor dette er viktig. Trening og utrusting vil hjelpe ImF med å være bærekraftig. Jo mer Anne Lene kan utvikle nettverk av mennesker som blir trenet, desto flere ledere vil det bli. Om ImF legger vekt på dette i den nærmeste perioden, vil de klare å fortsatt være sunne og vokse samtidig, mener Matt Markins.

MARKERING: 14. mai er det 70 år siden opprettelsen av staten Israel. Her fra Independence Hall i Tel Aviv. Foto: Petter Olsen

Respekterer NLMs nei til å heise israelsk flagg

Norsk luthersk misjonssamband vil markere 70-årsjubileet for den israelske staten med seminar og bønn i stedet for flaggheising.

Deltakere på et bibelkurs på Tonstadli leirsted oppfordret hovedstyret i NLM til å heise det israelske flagget under organisasjonens generalforsamling for å markere Israels 70-årsjubileum som egen stat, men får ikke støtte fra ledelsen i NLM.

– Å heise det israelske flagget kan lett forstås som en politisk markering, skriver generalsekretær Øyvind Åsland og leder for NLM Norge, Kåre Johan Lid, i et leserinnlegg i avisen Dagen.

Seminar
Lederne presiserer at NLM tror at jødene er Guds utvalgte folk, men forklarer at organisasjonen historisk har brukt flagg fra NLMs misjonsland i ulike sammenhenger.

– Det har vært gjort for å markere vårt kall til å nå mennesker i disse landene med evangeliet. Å heise et israelsk flagg blir noe annet da NLM ikke driver arbeid i dette landet, skriver de.

Selv om NLM-ledelsen ikke ønsker å heise flagget eller sende en hilsen til den israelske ambassaden under sin generalforsamling, vil Israel likevel få en plass under arrangementet.

– Vi vil legge til rette for et teologisk seminar om Israel og vårt ansvar for det jødiske folk. Vi vil også gjennomføre bønn for Israel og Midtøsten under GF, skriver Åsland og Lid i sitt leserinnlegg.

Omsorg
– Generalsekretær Øyvind Åsland har gitt et tydelig og godt uttrykk for omsorgen og støtten til det jødiske folk, og NLMs ledelse og styre vurderer selv hvordan dette skal aktualiseres innen egen organisasjon. Det har jeg all respekt for, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet ImF til sambåndet.no.

Ola Tulluan som er tidligere generalsekretær i NLM og var en av de som signerte og ønsket heising av det israelske flagget, har ikke endret mening, men sier til Dagen at han er fornøyd med hovedstyrets behandling av saken.
– Jeg tar uttalelsen fra hovedstyret til etterretning, sier han.

Lav profil
Forkynner Vegard Svensen skrev også under på oppfordringen. Han synes NLM har holdt en for lav profil når det gjelder støtte til Israel, men har forståelse for hovedstyrets beslutning.

– Vi kan ikke legge skjul på at dette er en politisk betent sak, og vi ønsker ikke å politisere denne samlingen verken innad eller utad. I NLM er det ulike syn på hvor sterkt man skal gå ut. Vi skal ikke bidra til splittelse. Derfor støtter jeg avgjørelsen til hovedstyret, sier Svensen til Dagen.

Samtale
På spørsmål fra sambåndet.no om ImF hvordan vil markere 70-årsjubileet for opprettelsen av staten Israel, svarer Erik Furnes:

– For ti år siden hadde ImF en 60-årsmarkering av Israels gjenopprettelse som stat ved vårt sommerstevne, og verken før eller etter registrerte jeg i egne rekker at det var noe kontroversielt – tvert imot. Jeg delte for en tid siden noen tanker i vår ledergruppe om hvordan vi kan gi 70-års milepelen oppmerksomhet, og jeg vil samtale med styret om dette når vi samles i mars. Eventuelle nysgjerrige får smøre seg med tålmodighet.

Illustrasjonsfoto: Offerlammet. Kilde: Wikimedia Commons. Acquired by Henry Walters with the Massarenti Collection, 1902

Straffen lå på ham

KOMMENTAR Jesu stedfortredende strafflidelse går som en blodrød tråd gjennom hele Bibelen.

6. januar viet Vårt Land seks sider til hva som skjedde på korset. Debatten startet da Sambåndet i november 2016 første gang skrev om angrepet på det som også kalles objektiv forsoningslære.

Kritikk

Det siste året har særlig tre personer stått fram i Norge med kritikk av objektiv soning: Hovedpastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem, leder Harald Giesebrecht i Syvendedags Adventistkirkens barne- og ungdomsforening og seniorprofessor Notto Thelle ved teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Dette er et utdrag av et svar til dem i årets februarnummer av Sambåndet.

Lære

Andreassen holder seg til den klassiske forsoningslæren, som legger vekt på at Jesus døde for å beseire ondskap og død og bringe befrielse. Jeg er enig med førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug internasjonale høgskole som i den viktige boken «Kors og frelse», framholder at klassisk og objektiv forsoningslære er to sider av samme sak. Vi står da igjen med den subjektive, liberalteologiske forsoningslæren – om at synd ikke finnes, og at Guds tilgivelse derfor ikke er nødvendig – som ubibelsk. 

N.T. Wright

Erik Andreassen siterer den britiske teologen N.T. Wright på at mange kristne har unnlatt å tolke Jesus ut fra det Bibelen sier om hva Gud gjorde med jødene. Tankerekken «vi har syndet – Jesus døde – vi blir frelst» holder ikke, ifølge Wright. Jeg vil argumentere for at læren om Jesu objektive, stedfortredende lidelse og soning nettopp er grunnlagt på det Guds handlemåte overfor israelsfolket betyr for oss som hedningekristne. (Alle uthevelser i bibelsitater er mine.)

Guds lam

Døperen Johannes plasserer Jesus inn i israelsfolkets historie: «Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1,29, jf. Apg 2,22-23; 4,26f). I 2. Mos 12 leser vi om den siste av plagene Gud førte over Egypt for at farao skulle la det slavebundne israelsfolket forlate landet. Dersom blodet fra påskelammet ble smurt på ytterdørens rammeverk, sparte Gud livet til den førstefødte innenfor.

Vårt lam

Paulus bekrefter sammenhengen mellom Jesus og påskelammet i 1. Kor 5,7: «For vårt påskelam er slaktet, Kristus.» I Luk 24,25-27 sier Jesus til emmausvandrerne: «Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham» (jf. Apg 3,15-18).

Jesus kalles også for «vårt påskelam». I Egypt døde påskelammet i stedet for den førstefødte. Peter bekrefter i apostelens første brev (1,18-20): «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting (…) dere ble kjøpt fri (…), men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent (…), og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende.»

Synd

«Den som synder, skal dø», sier profeten (Esek 18,20a). Paulus samstemmer i Rom 6,23a: «For syndens lønn er døden». For de førstefødte i de israelittiske familiene i Egypt ble dommen eksekvert over det lyteløse og uskyldige lammet. For oss ble dommen eksekvert over den syndfrie Jesus.

Døde

Hebreerbrevet sier det slik om da Jesus ble menneske (2,14-15): «Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen». Vi er ikke frelst fordi Jesus oppfylte loven, men fordi han døde i vårt sted.

Juridisk

Jesaja profeterte slik (kap. 53) om det få vil være uenig om at er Jesus: «Han ble såret for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. (…) Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. (…) Ved trengsel og ved dom ble han revet bort». Språket er juridisk. Peter bekrefter stedfortredelsen i sitt første brev (2,24a): «han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet».

Døperen Johannes

I boken «Gåten Jesus» skriver Notto Thelle at det er «vanskelig å tenke seg at denne (læren om objektiv soning, min anm.) kan amputeres uten at kirken blir skadet og får fantomsmerter.» Thelle peker også på at døperen Johannes utpeker Jesus som «Guds lam». Men så forsøker professoren å argumentere for at verken døperen eller evangelisten hadde soning i tankene. Starten av Jes 40, som døperen knytter seg an til, gjør det til en underlig påstand. Og hva evangelisten angår, skriver Johannes i sitt første brev (1,1b-2) at Jesus Kristus «er en soning for våre synder (…) også for hele verdens» (jf. 3,5).

Ofring

Harald Giesebrecht hevder (i Dagen 30.11.17) at blod ikke var nødvendig for at Gud skulle kunne tilgi, og at «drapet» på dyret ikke var sentralt. Jeg vil henvise Giesebrecht til framstillingen ovenfor om Guds lam og vårt lam. Jeg har også vist til flere skriftsteder som slår fast at Jesu død, som vårt påskelam, var nødvendig. Jesus uttalte om sin forestående korsdød: «For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse (Matt 26,28). Paulus skriver til efeserne (1,7): «I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse etter hans nådes rikdom.»

Jesus

Fordi ofringene i gamle pakt er en skygge (Hebr 10,1), refereres Jesus slik i Hebr 10,8-10: «Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme blir ofret én gang for alle.»

Jo, Giesebrecht, vårt påskelam, Kristus, ble ofret. Og som yppersteprest (Hebr 8) motsvarer Jesus handlingene til ypperstepresten Aron (jf. Hebr 7,27; 9,24; 9,28).            

Rettferdig

Jesu objektive, stedfortredende strafflidelse er vanskelig å forstå. Men dette var nødvendig for at Gud skulle kunne være rettferdig (Rom 3,25-26), og Jesus fikk se resultater av sitt offer (Jes 53,10ff). «Er ei det kjærlighet, da er havbunnen tørr».   

Også publisert i Vårt Lands papirutgave og på verdidebatt.no 17.02.18.

Les også Synspunkt i Dagen om samme tema (16.02.18).

Er du ikke abonnent på Sambåndet og ønsker å lese den fullstendige artikkelen, kan nr. 2/18 kjøpes her

MIRAKEL: Faglig leder i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, mener vekkelsen som skjer i Iran er et mirakel. ARKIVFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Enorm kristen vekking i iranske huskyrkjer

– Det er eit mirakel det som skjer i Iran no, seier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

I den islamske republikken Iran veks kristendomen raskare enn i noko anna land i verda.

Den pågåande politiske krisa og økonomiske utfordringar bringar med seg eit utbreitt sinne mot regimet, ifølgje den amerikanske nettstaden CBN News. Med dette kjem òg ein større skepsis til det islamske presteskapet og islam.

– Gud jobbar i Iran, erklærer Mike Ansari.

Han er president for Heart4Iran Ministries og seier til CBN News at politisk uro skapar unike høve til å dela Kristi kjærleik.

– Mange iranske kristne har vendt seg til oss og spør kva dei skal gjera, seier Ansari.

Han seier at med alle negative nyhende om Iran, er det lett å gå glipp av den store historia om kva som verkeleg skjer i den islamske nasjonen.

– Jesus byggjer kyrkja si, den Heilage Ande forvandlar liv, og evangeliet er på farten.

– Størst kyrkjevekst i verda

Fagleg leier i Åpne Dører i Noreg, Stig Magne Heitmann, stadfestar at det er ei vekking på gang i Iran.

– Det er eit mirakel det som skjer i Iran no. Det er ingen andre land i verda som prosentvis har like stor kyrkjevekst, seier Heitmann til KPK.

Han fortel at vekkinga primært skjer gjennom huskyrkjelydar.

– I tillegg til at mange i Iran vert kristne, ser vi òg at mange iranarar som har flykta frå landet, har kome til tru på Jesus.

Ansari ser at Irans huskirker opplever eksplosiv vekst då mange iranarar forlèt islam for kristendomen.

– Jesus er i live, Han rører seg, Guds Ånd rører seg i Iran, og kyrkja veks verkeleg fort. Vi har aldri sett ein så stor vekst av ei underjordisk kyrkje nokon andre stadar før, seier Ansari.

Les historia til David Kamalirad.

Viktig Satellitt-TV

Mike Ansari. Kilde: Jacques Koolen/Wikimedia Commons

Heart4Iran Ministries skildrar seg som «eit ikkje-politisk partnarskap av multinasjonale organisasjonar», som bringar rundt 86 ulike misjonsorganisasjonar saman med målet om å tena og velsigna folket i Iran.

I 2006 vart mediekanalen deira, Mohabat TV, den første 24- timars kristne farsi satellitt-tv-kanalen til å streame gospel-program til Iran.

– Kristne satellitt-TV-sendingar til Iran har spelt ei viktig rolle i suksessen til den underjordiske huskyrkjebevegelsen. Han trengjer gjennom tryggingssperringar som regjeringa set opp, seier Ansari.

Ei nyleg undersøking Heart4Iran Ministies har gjort, viser at rundt 16 millionar iranarar i løpet av dei siste 12 månadene har sett eit eller fleire av programma deira på satellitt-tv og på mobileiningar.

– Det utgjer rundt 20 prosent av Irans folkesetnad, og det er ei overveldande mengd, seier Ansari.

Draumar og personlege vitnesbyrd

Åpne Dører samarbeider med fleire kristne satellitt-TV-kanalar i Iran, og Heitmann stadfestar at desse, saman med internett, er eit viktig verkemiddel for å spreia evangeliet i landa.

– I tillegg er det to andre faktorar som er viktige i Iran: At Gud openberrar seg direkte til lengtande menneske gjennom draumar og syner, og at nye kristne inviterer med seg vener og deler personlege vitnesbyrd, seier Heitmann.

Den demografien som responderer mest på evangeliet er, ifølgje både Ansari og Heitmann, dei unge frå 18 til 30 år, som er veldig teknisk kompetente.

– Dei er online, dei følgjer verda si popkultur, og dei er veldig kobla på, og dei leitar etter svar. Dei ynskjer å tilhøyra eit større føremål og meining i livet, og dei finn det i Jesus, seier Ansari.

– Iranske styresmakter seier sjølv no at det er i universitetsbyane flest menneske forlèt islam og vert kristne, seier Heitmann

Forfølging

Det er ikkje utan risiko iranske kristne delar vitnesbyrda sine. Å konvertera frå islam til eit anna livssyn er straffbart.

– Det er eit enormt overvakingssystem i Iran som følgjer med og arresterer huskyrkjelydsleiarar ofte. Dei som forlèt islam, risikerer å mista studieplass, jobb eller forfølgjelse på andre måtar, seier Heitmann.

Iran har i mange år vore på topp ti på World Watch List der Open Doors International rangerer land der kristne blir forfølgde. I år er landet på ein 10. plass.

– Realiteten til ein iransk kristen er at dei lever i frykt. Dei kan ikkje gå ut på gata og dela den nye trua si med folk. Dei kan ikkje feira nokon stad som helst offentleg, og dei er stadig i frykt for gjengjelding frå styresmaktene. Det er difor vi vil at folk rundt om i verda skal halda fram å løfta opp den forfølgde kyrkja i Iran, seier Ansari. KPK

Andre nyleg publiserte artiklar:

Makt med ansvar (kommentar)

Med evigheten som målestokk (intervju med Helge Kleven)

Folkehøgskoler vil bli klimakloke.

Ny styreleder i ImF Straume.

Taus om religionsfrihet.

 

VEDTEKTER: Leder for arbeidsgruppa som nå er blitt interimstyre, Eirik Pettersen, orienterer om vedtektene som har skapt strid i sekulær presse. Foto: Petter Olsen

Taus om religionsfrihet

Høyre-politiker og medlem i Time kommunestyre, Andreas Vollsund, kritiserer stiftelsen av bedehusforsamlingen Inn-kyrkja på Lye.

Vollsund har lest vedtektene til Inn-kyrkja, og han reagerer på at bare menn kan være med i eldsterådet. Han reagerer også på at interimstyret i forsamlingen uttalte til Jærbladet at det rådende bibelsynet i Den norske kirke, hvor man har åpnet for likekjønnet vigsel, har vært vanskelig å forholde seg til.

– Splittelse

Andreas Vollsund representerer Høyre i Time kommunestyre. Foto: Privat

«Eg reagerte sterkt då eg las om det. Dei skaper splitting på Lye. Eg trudde me kunne halda saman sjølv om me er ueinige», sier Vollsund til lokalavisen Jærbladet etter stiftelsesmøtet den 28. januar for den nye forsamlingen Inn-kyrkja i Lye forsamlingshus på Lyefjell i Time kommune. Inn-kyrkja vil melde seg inn i Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk luthersk Misjonssamband (NLM) og Normisjon. 

Videre uttaler Vollsund til Jærbladet: «Skal ein leva ordrett etter Bibelen, må ein også opna for at andre skal leva ordrett etter andre religiøse tekstar. Eg trudde med var komne lengre enn dette.»

Jarle Mong er en av de mest leste bloggerne på Jæren og er selv med i Bedehuskirken på Saron, Bryne. Han skriver blant annet følgende i en fersk bloggpost: «Andreas Vollsund representerer partiet Høyre som i all sin tid har vært et liberalt parti. Partiets grunnverdier stammer fra opplysningstidens filosofer. Locke, Voltaire og Rousseau for å nevne noen var opptatt av menneskets frihet, de snakket om individ og grunnleggende rettigheter. Disse herrene var katalysatorer for ytringsfrihet og religionsfrihet. Partiet Høyre springer ut av denne tradisjonen og har i alle år vært forsvarere av individets overbevisning, valgfrihet og samvittighet. Det er en grunn til at leger i Norge kan reservere seg mot å utføre aborter. Vollsunds tirader er for meg paradoksale. Av alle ting i verden etterlyser Høyre-politikeren takhøyde.»

En menneskerett
Sambåndet ringte Vollsund for å be ham utdype uttalelsene til Jærbladet. Før vi kom så langt i telefonsamtalen at vi fikk stilt spørsmålet, ble vi imidlertid henvist til det han hadde skrevet på Facebook-profilen sin. Der sto det ikke noe om det vi ville spørre ham om, og vi sendte Høyre-politikeren følgende spørsmål i form av en melding på Facebook-profilen hans:

Religionsfrihet er en menneskerett som er nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Artikkel 18 sier: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Lov om likestilling og forbud mot diskriminering gir i enkelte tilfeller trossamfunn lov til å forskjellsbehandle, som i § 9 om «Lovlig forskjellsbehandling»: Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet (…) når den a) har et saklig formål b) er nødvendig for å oppnå formålet og c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.» Hva tenker du om religionsfrihet og lovlig forskjellsbehandling?

Flaut
I sitt svar skriver Høyre-politiker Vollsund at han ikke ønsker å si noe mer enn det han har uttalt i Jærbladet og på Facebook.

På Facebook-profilen skriver han blant annet:

«Eg har sjølv vokst opp på Lye der vi har hatt eit forsamlingshus med stor takhøyde og der alle var velkomne… Ekteskap for homofile har blitt dagens «korstog» for enkelte. Det kan virka som det er viktigare enn alt anna som står i Bibelen. Skal dei følgja Bibelen bokstaveleg er eg spent på korleis den nye Inn-Kyrkja på Lye skal bli dreven. At vesle Lye ikkje skal kunna holda saman er flaut…Eg ønskjer heller eit samfunn der me viser toleranse. Der me kan vera uenige, men allikevel holda saman og vera einige om at me er uenige.»