STØTTESPILLER: Sajd Christopher Paul i Human Friends Organization (HFO) har vært en viktig støttespiller for Anjum Naz Sandhu som nå er frikjent for blasfemi i Pakistan. I høst var han i Norge for å fortelle om situasjonen for kristne i Pakistan. ARKIVFOTO: Stein Gudvangen, KPK

Frifinnelse for blasfemi gir håp for dødsdømt kristen

/0 Kommentarer/i , /av

I Pakistan har Anjum Naz Sandhu (62) i to år hatt en dødsdom for blasfemi hengende over seg. Denne uken ble han frikjent i høyesterett.

Det er Stefanusalliansen som melder om de gode nyhetene gjennom sin samarbeidspartner i Pakistan Human Friends Organization (HFO).

– Dette er gledelig nytt. Vår advokat klarte å få ham fri. Jeg tror det gir håp også for Asia Bibi som har vært dødsdømt siden 2010, sier Sajid Christopher Paul i HFO.

Det var HFO som skaffet Sandhu advokat og betalte for den. Organisasjonen har også gitt humanitær hjelp til mannens familie.

– Vi er glad for at Sandhu er frikjent. Vi er takknemlige for innsatsen HFO gjør, arbeidet er viktig, men risikabelt. Denne saken viser at det nytter å stå opp for enkeltmennesker som er offer for blasfemilovgivningen i Pakistan, sier konstituert generalsekretær Hilde Skaar Vollebæk i Stefanusalliansen.

Søkte politihjelp – ble arrestert

Den kristne 62-åringen, som har æresdoktorgrad i kjemi og mastergrad i engelsk litteratur, oppsøkte selv politiet for to år siden for å søke vern mot utpressing han ble utsatt for. Ifølge The Friday Times ble to menn arrestert for utpressingen, men også Sandhu ble arrestert da de to mennene hevdet at han hadde gjort seg skyldig i blasfemi.

– Han har undervist i mer enn 30 år og mange fremtredende dommere, embetsmenn, hæroffiserer, leger og ingeniører har vært hans studenter, sa menneskerettighetsaktivisten Napoleon Qayyum til avisen i 2016.

– Han har ingen tilbøyelighet til å diskutere religion.

Ifølge The Friday Times prøvde også politiet å presse penger av Sandhu etter anklagene om blasfemi.

I tillegg til å bli dødsdømt for blasfemi ble Sandhu også dømt til å betale e stor bot.

Ikke trygt

Selv om Sandhu nå er frikjent og vil settes fri denne uka, er han ikke nødvendigvis trygg i Pakistan. Mennesker som blir frikjent for blasfemi, blir ofte truet på livet av ekstremister.

HFO skal skaffe ham og familien et sikkert hus der de kan bo.

– De må bo i et sikkert hus på hemmelig adresse de første månedene, så får vi se hvordan det går, sier Said Christopher Paul til Stefanusalliansen.

Håp for Asia Bibi

Det mest kjente offeret for Pakistans blasfemilovgivning er den kristne fembarnsmoren Asia Bibi, som har vært i fengsel siden 2009 og dødsdømt siden 2010.  

Også Bibi får støtte fra HFO og saken hennes er anket til høyesterett. Den høringen er blitt utsatt flere ganger, men Sajid Christopher Paul ser håp etter Sandhu sin frikjennelse denne uka.

– Denne frikjennelsen er viktig og gledelig, og jeg tror det er håp for Asia Bibi også, sier Sajid Christopher Paul. KPK

Forsiden: På besøk på skolen i Nairobi. Foto: Privat Over: Gudstjeneste i Nairobi. Foto: Privat

En tur med sterke inntrykk

/0 Kommentarer/i , /av

Konfirmanter fra ImF Straume har vært på tur til Kenya, og noen av dem vil gjerne reise tilbake.

− Vi dro ut for å se på prosjekter til North-South Partnership Aid (NSP Aid). Vi besøkte et barnehjem utenfor Mombasa og en skole i slummen i Nairobi og et område utenfor Voi hvor NSP Aid bygger en barnelandsby. Der fikk vi være med på å ta det første spadestikket, forteller barne- og ungdomsarbeider Inge Wilhelm Økland i ImF Midthordland til Sambåndet.

13 konfirmanter var med på turen som varte i ti dager, fra 23. februar til 5. mars. Tre av de som var med, Hans Vilhelm Viksøy, Hanne-Agnethe Holmedal og Laura Kleven, vil gjerne fortelle om hva de har opplevd.

− Vi var på gudstjeneste i en kirke i slummen i Nairobi. Den varte lenge, i fire timer, og alt unntatt talen var på swahili. For vår skyld holdt de gudstjenesten ute på grunn av varmen. Ellers ville de holdt den inne i kirken. Det var mye musikk og dans, forteller Laura.

− Vi sang Velsignelsen for dem, og vi lærte å danse, sier Hanne-Agnethe.

− De serverte også mat. Jeg tror de gjorde det hver dag, og for noen var det det eneste måltidet de fikk, legger Hans Vilhelm til.

Kontraster
De store kontrastene de fikk se, har gjort inntrykk.

− Vi opplevde de store forskjellene, ikke bare mellom Norge og Kenya, men innad i Kenya. Du har noen som er veldig rike, og du har fattige som ikke har noen ting, sier Hans Vilhelm.

− Slummen er i nærheten av sentrum, og ikke langt unna er det flotte, store boliger. De rike og fattige lever nært på hverandre, men de rike er dårlige på å hjelpe Vi bodde de fleste dagene på gjestehus hvor standarden var OK, men ikke topp. De siste dagene bodde vi på et fint hotell. Da ser du kontrastene. Rett utenfor var det folk som sultet, men på hotellet var det buffet som vi kunne forsyne oss fra, sier Hanne-Agnethe.

I den forbindelse nevner de Organisasjonen Heart to Heart som så vidt klarer å få inn nok penger til å gi mat til hundre barn hver dag. Det koster 4 kroner å gi et barn mat for en dag.

− Det er vanskelig å vite at vi ikke kan hjelpe alle, sier Laura.

Hans Vilhelm Viksøy, Inge Wilhelm Økland, Jan Ernest Ntwari og Fillip Heggernes på safari. Foto: Privat

Sterk opplevelse
I programmet hadde de ifølge Økland tatt høyde for de sterke inntrykkene.

− Som en fast del av programmet hadde vi egne kveldssamlinger og gruppesamlinger hver dag hvor vi snakket sammen om dagen og ba sammen. Det var sterke inntrykk og mye å fordøye. Hvordan ungdommene ville reagere på alle inntrykkene, var det jeg var mest spent på i forkant av turen, forteller Økland.

Noe av det sterkeste Hanne-Agnethe opplevde på turen, skjedde i kirken.

− Der var noen barn som ville ta meg vekk derifra, og vi gikk utenfor. De tok i håret mitt. Så kom det en jente som ville ta meg med. Jeg løftet henne opp. Litt senere kom det også en gutt som ville ta meg med. De kalte meg mamma. Det var tøft å se hvor lett de knytter seg til fremmede og se det behovet for kontakt.

Laura nevner en annen sterk opplevelse fra turen.

− Vi skulle kjøpe inn mat som vi skulle gi til barn som ikke går på skole. Utenfor butikken flokket noen barn seg rundt oss. Da vi holdt på å legge maten inn i bilen, kom en vakt og jaget dem vekk. Det var helt forferdelig.

− Det var sterkt å se hvor imøtekommende de var. De ville vise hva de hadde, og de ville vi skulle leke med dem, forteller Hans Vilhelm.

Laura Kleven, Britt-Marie L. Norhaug og Marie Ruud i Voi. Foto: Privat

Takknemlighet
− Hva sitter dere igjen med etter turen?

− Jeg ble oppmerksom på kontrastene. Jeg så at de ble glade for lite. I Norge er vi litt kresne og ikke så takknemlige, svarer Hans Vilhelm.

− Ja, vi kan lære å være mer takknemlige. Og vi kan være med og gi. Det var sterkt å se den gleden de hadde, og hvordan de eldste barna tar vare på de minste. De har ikke mye, men de var takknemlige for det de hadde. Barna er veldig glad for å få gå på skole. Vi så at barn som ikke hadde råd til å gå på skole, sto utenfor skolen og ville inn, sier Laura.

Økland oppsummerer turen for sin del slik:

− Det beste var hele turen samlet, det å få være med ungdommene over litt lengre tid og komme tett sammen og gjøre kjekke ting sammen med dem. Det mest utfordrende var å ta innover seg hvor godt vi har det i Norge, og at vi har mulighet til å hjelpe og hvor lite jeg hjelper. Så kjenner jeg på takknemlighet for alt vi har her i Norge, og det at jeg er blitt enda bedre kjent med 13 ungdommer. Det blir spennende å se fremover hvilke spor turen har satt i dem.

Vil tilbake
− Hva skjer videre?

− Vi skal informere på gudstjenesten til ImF Straume. Så skal vi treffes privat og mimre og dele bilder og snakke om hvor vi er nå, svarer Økland.

Laura vil bli fast giver til NSP Aid.

− Så vil jeg fortelle hva om vi har opplevd, og hvor viktige prosjektene til NSP Aid er, sier hun.

− I min familie har vi bestemt oss for at vi vil få fadderbarn og prøve å få flere givere, sier Hanne-Agnethe.

Noe av det samme sier Hans Vilhelm.

− Jeg vil formidle hva vi har opplevd, for å få folk til å forstå og for å få flere givere og få folk til å be.

Alle tre ungdommene har lyst til å reise tilbake.

SAMARBEID: Fagdagen om skam og sjelesorg på NLA Gimlekollen var fjerde gang skolen samarbeider med Agder og Telemark bispedømme om en fagdag. (f.v.) Maren Ingvaldsen, Berit Okkenhaug, Margunn Serigstad Dahle og Arne Tord Sveinall. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK. ILLUSTRASJONSFOTO FORSIDE: CC Pixabay

‘- Kristne kan vise fram sunn skam

/0 Kommentarer/i , /av

Det kan være sunt å kjenne på moralsk skam, og denne positive siden av skam kommer ikke fram i NRK-serien med samme navn, mener fagfolk.

Både Metoo-bevegelsen og NRK-serien «Skam» har satt begrepene skam og skamfølelse på dagsordenen de siste årene. 8. mars arrangerte studiet Kommunikasjon og livssyn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen fagdagen «De unge og skamfølelsen – hvordan gi hjelp?» i samarbeid med Agder og Telemark bispedømme og Institutt for Sjelesorg, Modum Bad, Avdeling Sør.

– Metoo-kampanjen har vært veldig viktig. Utfra sjelesorgsvinkelen og en kirkelig kontekst er det viktig å få skam på dagsorden, sier Arne Tord Sveinall, som er førstelektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og leder av Institutt for Sjelesorg, Modum Bad, Avdeling Sør.

Sveinall ser særlige utfordringer i kirkelig sammenheng når man blander sammen skyld og skam i forbindelse med skriftemål.

– Skriftemål er i utgangspunktet en god foreteelse der man kan bekjenne sin synd og få syndene tilgitt på Guds vegne. Men i det øyeblikket den skambelagte, utfra en misforståelse om skyld, bekjenner sin skam som skyld, kan man idet man formidler en tilgivelse, samtidig bekrefte og øke skammen, sier han.

Tidligere instituttprest ved Institutt for Sjelesorg, Berit Okkenhaug, ga i 2009 ut boken «Når jeg skjuler mitt ansikt» som handler om skam.

– Tradisjonelt har man snakket mye om synd og skyld, men lite om skam. Så har man gjort dem til synonymer, men egentlig har de veldig forskjellige røtter. Skam handler om identitet og verdi, mens skyld handler om ting vi gjør og det er viktig å kunne sjeldne, sier hun.

Den gode skammen

Berit Okkenhaug er opptatt av at vi også må skille mellom den vonde, påførte skamfølelsen og den sunne skammen.

– Skammen som oppstår når vi gjør noe galt, hjelper oss å utvikle empati for andre mennesker. Den sunne, gode skammen gjør at vi intuitivt skjønner hvor den andres grenser går, sier hun.

Skam er noe universelt ifølge forskere, forteller Okkenhaug. Allerede som 1-åringer ser man at mennesker snur seg bort fra sitt eget speilbilde.

Førstelektor og leder for Kommunikasjon og livssyn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, Margunn Serigstad Dahle, har sett på hvordan skam kommer til uttrykk i NRK-serien «Skam».

– Her ser vi en fare for at det som er det positive med skammen, ikke får komme til. «Humor i seg selv fjerner skam», uttaler en av serieskaperne.  «Skam» speiler da også noe av det grenseoverskridende og dette at alt kan lages humor av, som vi ser i populærkulturen ellers. Vi skal ikke føle skam på noe vis, heller ikke den positive som hjelper oss i våre relasjoner og i møte med selvbildet og opplevelsen av identitet, sier hun.

– Som kirke og som voksne i møte med ungdommen kan vi kjenne på det at vi kan være et motstykke og vise at det kan være sunt å kjenne på den moralske skammen, den som gjør at du kan kjenne empati overfor andre. Men ikke den som blir overført og gir den vonde følelsen i magen, sier undervisningsrådgiver i Agder og Telemark bispedømme, Maren Ingvaldsen.

Ikke god nok for Gud

– Kristen tro er noe som favner identiteten din, og hvis noen knytter troen og identiteten sin opp mot skam, er det viktig å ha et språk for det slik at ikke skammen former troen eller eventuelt fravær av tro, sier Ingvaldsen.

Okkenhaug tror det i kirkelig sammenheng er viktig å være oppmerksom på at veldig mange mennesker kan ha en skamfølelse.

– Skamfølelsen kan gjøre at de tenker at de ikke er gode nok for Gud eller passer inn i en kristen sammenheng. Det er viktig å fokusere på evangeliets tilbud om å oppreise mennesket, om å være elsket og tatt imot og høre til i et fellesskap, sier hun.

– Hva kan folk som jobber med ungdom i kristne sammenhenger, gjøre for å hjelpe dem med skamfølelsen?

– De må lytte til hva de sier, skape det rommet som gjør det trygt å fortelle hva de skammer seg over eller synes er vanskelig, og gi dem et godt blikk og en god oppmerksomhet, svarer Okkenhaug.

Nyoppdaget ord

POPULÆR FAGDAG: Fagdagen om skam og sjelesorg trakk folk både blant ansatte i bispedømmet og fra andre kristne sammenhenger. Her svarer (f.v.) Lars Ivar Bratsberg, Solveig Omland, Margunn Serigstad Dahle, Berit Okkenhaug og Arne Tord Sveinall på spørsmål fra salen og fra ordstyrer Lars Dahle (t.h). FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Ifølge Sveinall er skam er et relativt nyoppdaget ord i sjelesørgerisk utfordring.

– Vi er vant til å snakke om skyld, det kan vi alt om, det henger sammen med rettferdiggjørelsen. Skam har å gjøre med at en del mennesker som opplever seg skyldbelagte, egentlig er skamfulle fordi man ikke har sett sin verdi eller er blitt påført skam av andre, sier han og fortsetter:

– Utfra den sjelesørgeriske grunnsetning om at «intet menneskelig skal være oss ukjent», er vi nødt å gripe fatt i hva som er skammen og hva er skylden.

Både Okkenhaug og Sveinall er opptatt av at man ikke må tvinge fram erkjennelsen av skam.

– Ting tar tid. Hvis vi forsøker å presse det fram på en usunn måte, risikerer vi å øke skammen. Sjelesorg har lært noe av psykoterapien som heter timing. Alt til sin tid. Det som teller fremfor alt, er tillit, trygghet og god atmosfære og bli hørt, sier Sveinall.

– Å avsløre at noen for eksempel blir forlegne, kan være med på å øke skammen. Da kan man heller gi et vennlig blikk. Det gode blikket bygger skammen ned, sier Okkenhaug. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

RONG: På Vik bedehus i Øygarden blir det dannet ny forsamling neste år. Foto: www.facebook.com/vikbedehus/

Ny forsamling i Øygarden

/0 Kommentarer/i , /av

Vik bedehusforening har vedtatt å opprette forsamling i 2019.

‒ Vi håper at en forsamlingsdannelse vil kunne føre til at vi kan utvikle bedehusarbeidet videre og på en bedre måte ta vare på både unge, voksne og eldre gjennom hele livet, sier styreleder Andreas Evensen i Vik bedehusforening om vedtaket som ble gjort på foreningens årsmøte i januar.

Utviklingen i Den norske kirke (Dnk) med åpning for vigsel av likekjønnede par, har også spilt inn.

‒ Med tanke på kirkesituasjonen vil det være bra å bygge forsamling, slik at folk har et alternativ, fortsetter Evensen.

Det enkelte medlem av en forsamling står fritt til å være medlem av Dnk dersom en vil det. 

Lederstruktur
Lederstruktur er at annet argument Evensen trekker frem som taler til fordel for forsamling.

‒ Ikke alt løser seg med at vi blir forsamling, men vi vil få en klarer lederstruktur. Nå får vi en delt struktur med et eldsteråd og et bedehusstyre som har ulikt ansvar. Som forsamling vil vi knytte oss til ImF og NLM og være del av et større fellesskap. En forsamling er mer kirke, det blir en enklere og mer oversiktlig struktur og forhåpentligvis enklere å invitere nye til, sier han.

Ifølge vedtaket skal det opprettes en forsamling i 2019, og forsamlingen skal være medlem av Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

‒ En komité jobber på vegne av styret frem mot årsmøtet med å utvikle forslag til lover og vedtekter for den nye forsamlingen. Lovene må endres.

Fullverdig
‒ Hva foregår av aktiviteter på Vik bedehus i dag?

– Vi har storsamlinger og bibeltimer annenhver uke og barne- og ungdomsarbeid. Vi er cirka 70 stykker i snitt på storsamlingene, og der er cirka 20-30 barn der. Det er et bedehus med alle generasjoner.

‒ Vi har som mål å bli en forsamling med et fullverdig tilbud fra vugge til grav. Med en tilknytning til ImF og NLM blir det mer forpliktende, og vi kan hente hjelp og ressurser fra dem. Vi vil i ulik grad fortsette med å ha talere fra ulike organisasjoner og dele kollekten mellom dem.

Et ønske
‒ Hvordan har vedtaket blitt møtt av de som er med på bedehuset?

‒ Det var stort flertall på årsmøtet for at vi skal bli en forsamling. Det har vokst frem som et ønske blant medlemmene, særlig blant de yngre, sier Evensen, som selv er en av dem som ønsker en forsamling.

‒ Hva skjer med arbeidet som foregår i dag?

‒ Alt er ikke avklart innen barne- og ungdomsarbeidet, men trolig vil det meste fortsette som før og være en del av forsamlingens tilbud. Så vil vi ha en prosess sammen med kontaktpersoner for de andre organisasjonene på bedehuset, svarer Andreas Evensen. 

FAR OG SØNN: Menn i alle aldre samlet seg for å høre Alexis Lundh, som arbeider i organisasjonen Tro og medier, og sønnen Ruben (17) snakke sammen om hva lett tilgjengelig pornografi gjør med synet vårt på sex. FOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Gud har satt rammer for seksualitet

/0 Kommentarer/i , /av

17 år gamle Ruben Lundh har erfart at det ikke alltid er like lett å stå fram med et bibelsk syn på seksualitet og samliv.

‘- Men hva står man for om man ikke tør å stå inne for noe som man virkelig bryr seg om, sier Ruben Lundh.

sambåndet.no har den siste tiden publisert to artikler om arbeidet som Alexis Lundh og Tro & Medier driver for å undervise om hvilke konsekvenser pornografi kan ha og hvordan både unge og foreldre kan møte det rådende synet i samfunnet på sex og samliv. Artiklene har tatt utgangspunkt i et seminar Alexis Lundh hadde i Betlehem i Bergen i regi av Bergens Indremisjon.

I forrige uke var Alexis Lundh i Misjonssalen i Ålesund sammen med sønnen Ruben. På «Guttekveld om det å være fri» snakket de om hvordan fedre, menn og ledere kan «modellere de viktigste tingene i livet» og stilte spørsmålet om hvem som «eier definisjonsmakten på kjærlighet». Det handlet også om pornografi og hva dette gjør med oss og verdiene våre.

Kristelig Pressekontor (KPK) var til stede og kan rapporter om at menn i alle aldre samlet seg for å høre Alexis Lundh og sønnen Ruben (17) snakke sammen om hva lett tilgjengelig pornografi gjør med synet vårt på sex.

Tilhørerne besto av fedre, noen sammen sine sønner helt ned i 13-årsalderen, det var unge voksne, godt voksne og eldre menn.

Bibelens seksualitet

Temaet som far og sønn tok opp, handlet blant annet om Barneombudets ferske rapport. Nakenbilder på mobil og uønsket seksuell oppmerksomhet blir stadig vanligere blant ungdom. Rapporten er basert på samtaler med 200 ungdommer i Norge på fire forskjellige steder – og viser at seksuelle krenkelser blir stadig mer vanlig blant norsk ungdom.

– Det er mye mer aktuelt å snakke om dette med barna sine i dag enn tidligere på grunn av tilgjengeligheten. Hva skal vi snakke med barna våre om, og hvordan skal vi videreføre det bibelske perspektivet på seksualitet, spør Alexis.

– Det er viktig at dette ikke blir et tabu-tema for fedre å ta opp med sønnene sine, svarer Ruben bekreftende på farens spørsmål.

– Tøft å skille seg ut

Ruben takker faren for at han hele veien har vært et godt forbilde for ham i oppveksten. Det har vært vanlig i familien å prate åpent og ærlig ut om ting. For ham er det naturlig å stå inne for det bibelske synet på seksualitet og samliv.

– Det å være ungdom i dag er vanskelig. Alle sønner bør ha en slik far. Det har betydd utrolig mye for meg at han har valgt å bruke mye tid på meg i oppveksten, sier Ruben.

– Hvordan er det å skille seg så tydelig ut blant ungdom der seksuell selvskryt og krenkelser er vanlig?

– Man møter mye motstand og føler seg ofte alene. 

Han tror også det er lettere å være et godt forbilde for andre dersom man står tydelig for det selv. Han har også en kjæreste, og de to er enige om at sex tilhører ekteskapet.

– Jeg tenker at Gud har satt sine rammer for en grunn, sier Ruben.

– Hvordan er det å stå på scenen sammen sin far og snakke om pornografi?

– Det er veldig kult. Det er et såpass viktig tema at det gjør jeg gjerne, sier Ruben.

Pornoens konsekvenser

Posisjonen om å snakke sant om pornografiens virkninger og konsekvenser, er ledig i Norge, mener Alexis Lundh. Det er en posisjon han ønsker å ta. I forrige uke var han også på Greveskogen videregående skole i Vestfold for å snakke om temaet som ren kunnskapsformidling.

– Jeg har en forventning om at tematikken vi bygger mye kompetanse om, vil bli etterspurt da vi som samfunn har store utfordringer knyttet til bevisst mediebruk og seksualitet.

Han mener den nye rapporten om seksuelle krenkelser blant ungdom viser at unge etterspør tydelige grenser, rammer og voksne som tør å prate om dette.

– Jeg skulle gjerne sett flere ledere og voksne som tar et større ansvar ovenfor den kommende generasjonen, sier han.

Ruben er enig med faren sin om dette.

– Mange barn lærer ikke om hva som er greit og ikke greit å si. Det starter gjerne med språkbruken, og man kaller hverandre for stygge ting allerede i 3. og 4. klasse, sier Ruben.

Tok med seg sønnen

Blant de fremmøtte denne fredagskvelden var Morten Reindal som kom med sin 13-år gamle sønn Mathias Reindal.

– Jeg var litt usikker på om Mathias var for ung for denne settingen, men nå syntes jeg overhodet ikke det. Undersøkelsen fra Barneombudet viser jo at det starter kanskje enda tidligere, sier Morten Reindal.

Han mener ungdom i dag blir bombardert med så mye lett tilgjengelig pornografi sammenlignet med hva som var tilfellet da han var ung.

– Det finnes i dag lite god og sann undervisning i skolene. Når det kommer ting som dette, så syntes jeg det er viktig at Mathias får høre noen som står for et annet synspunkt, sier Morten Reindal.

Mathias selv syntes det var flott at faren inviterte ham med på denne guttekvelden.

– Jeg syntes dette var spennende. Jeg kjenner meg igjen i mye av det som ble sagt her, sier Mathias. KPK

AUKSJON: Maleriet av Ida Husveg pryder nå et nyoppusset soverom hos Marit og Odd Asbjørn Nybø. Foto: Brit Rønningen

Formann fikk tilslag

/0 Kommentarer/i , /av

Det var Odd Asbjørn Nybø som hadde høyeste bud på maleriet som ble auksjonert bort til inntekt for ImF.

Auksjonen på maleriet laget av kunstneren Ida Husveg, og som var til inntekt for Indremisjonsforbundet (ImF), ble en dragkamp mellom to ImF-profiler.

Det var forkynner Roald Evensen i ImF sin idé, og han startet auksjonen med å gi et bud på 3400 kroner. Ved fristens utløp for budgivning fredag 2. februar kl. 23.59 var det kommet inn ett bud til. Det var fra Marit og Odd Asbjørn Nybø, sistnevnte formann i ImF-styret. De bød 4000 kroner og fikk dermed tilslaget på bildet.

Det er et bilde av høye fjell med noen hus nede i bildet og som går i blått. Maleriet er 63 cm høyt og 23 cm bredt.

‒ Vi så bilde av bildet på nettet og syntes det var et flott bilde med fine farger. Vi pusser opp et soverom, og der er det blå farger. Der passer bildet inn, sier Odd Asbjørn Nybø til Sambåndet.

Ønsket å høyne prisen

Det er ikke eneste grunnen til at han la inn bud:

‒ Vi hadde også en tanke om å få opp prisen.

Nybø hadde helst sett at det kom flere bud.

‒ Jeg synes det var for lite med to.

‒ Og hvordan er det å ha vunnet auksjonen?

‒ Det er helt greit at vi fikk bildet. Det skal bli kjekt å få på veggen, sier Odd Asbjørn Nybø.

EVANGELISERER TIL JØDER: Forfatter, misjonær og messiansk jøde, Avi Snyder, utfordrer myter blant kristne om at en ikke trenger å evangelisere for jøder. Nå oversettes boken hans til norsk av Lunde forlag og Den Norske Israelsmisjon. FOTO: DNI

Utfordrar mytar om misjon for jødar

/0 Kommentarer/i , /av

– Det viktigaste av alt er at jødane får læra Jesus å kjenna, seier generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann.

Den messianske jøden Avi Snyder tek med utgangspunkt i Bibelen eit oppgjer med haldningar om at kristne ikkje skal evangelisera til jødar. Oppgjeret kjem i boka «Jews Don’t Need Jesus… and Other Misconceptions» («Jødar treng ikkje Jesus – og andre mistydingar»).

– Desse haldningane finst òg blant enkelte norske kristne, seier generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann.

Snyders bok, som ut frå eit kristent perspektiv tek opp ulike innvendingar mot misjon overfor jødar, vert no omsett til norsk gjennom eit samarbeid mellom Lunde forlag og Den Norske Israelsmisjon.

– Det er mange kristne som seier at vi ikkje skal driva misjon overfor jødar, og det finst ulike grunngjevingar for det. Snyder tek fram døme som han sjølv har møtt som misjonær og leiar for Jews for Jesus i Europa, fortel Heitmann.

Bibelsk perspektiv

Snyder sin innfallsvinkel er, ifølgje Heitmann, at alle typar argument mot misjon må tilbakevisast ut frå eit bibelsk og nytestamentleg perspektiv.

– Viss Jesus ikkje er jødane sine Messias, kan han heller ikkje vera verda sin frelser, difor er det viktig at òg jødane får vita kven Jesus er, seier Heitmann.

Han fortel at Snyder i boka si prøver å argumentera mot alle dei som er skeptiske og avvisande til misjon eller vil nedprioritera det.

– Vi tenkjer dette er ei bok som vi gjerne vil lansera i Noreg, sjølv om ikkje alle argumenta er like framståande her. Det er eit sterkt engasjement for Israel i mange kristne samanhengar, men ikkje eit like sterkt engasjement for å dela Jesus med det jødiske folk, seier Heitmann.

Han trur boka vil engasjera folk i deira tilhøve til det jødiske folk og hjelpa til å forstå Det nye testamentet òg frå eit jødisk perspektiv.

Vert med på NLM si generalforsamling

Den norske omsetjinga skal etter planen vera ferdig til sommaren då Avi Snyder vitjar Noreg og Israelsmisjonens sommarstemne.

– Vi veit ikkje enno kva den norske tittelen på boka vil verta, seier Heitmann.

Boka vil blant anna òg vera tilgjengeleg på generalforsamlinga til Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Det har vore diskusjonar i NLM i det siste andsynes tilhøvet organisasjonen har til Israel. Ei gruppe ønskte at Israel sitt flagg skulle heisast på generalforsamlinga. Dette vart avvist av leiinga.

– Diskusjonen i Misjonssambandet føyer seg inn i desse problemstillingane. Eg har vore i møte med dei og kjem til å ha eit seminar der om desse spørsmåla. Avi Snyder vil òg verta med på generalforsamlinga ein dag, seier Heitmann.

Israelsmisjonen kjem òg til å laga ein studieplan og nokre filmklipp som kan brukast saman med boka.

Omstridt

Historia den europeiske kyrkja med handsaming av jødar, særleg under 2. verdskrig, vert ofte brukt som argument for å ikkje evangelisera for jødar, fortel Heitmann.

– Dette har eg òg høyrt i norsk samanheng, at særleg etter Holocaust er det viktigaste for oss å visa kristen kjærleik og støtte jødane, ikkje å forkynna evangeliet og splitta dei i religionen og trua deira, seier generalsekretæren.

Sjølv meiner han at den kristne trua i utgangspunktet er jødisk, og at ein Jesus-truande jøde er like mykje jødisk som ein i rabbinsk tradisjon. Dette er ikkje ei vanleg haldning blant rabbinske jødar.

– Frå rabbinsk side vert sagt det at «misjon er holocaust med andre middel og er å øydeleggja oss som folk», men Avi Snyder er sjølv jøde, og han følar seg ikkje øydelagt. Tvert imot har han gjenoppdaga ein jødisk identitet i trua på Jesus, seier Rolf Gunnar Heitmann. KPK

Rettferdig kjærlighet

/0 Kommentarer/i , , , /av

En gud som vi forsto i ett og alt, ville ha befunnet seg på vårt eget nivå, Lykkeligvis er det ikke en slik Gud vi har, og dermed har vi også bruk for ham, skriver Sambåndet på lederplass.

«Det eldgamle budskapet er på vei ut av kristen forkynnelse», innleder Vårt Land en seks siders «Hovedsak» med i lørdagsavisa 6. januar. Det er Jesu død på korset som bærer av vår straff og soner av vår synd, journalistene har i tanken.

Mot slutten av fjoråret ble det tydelig at det som hadde startet i utlandet blant såkalte postmoderne teologer, har fått rom også blant norske forkynnere. Pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen, erfarer at man i dag må lete lenger i evangelikale miljøer for å finne det han kaller «skremselsforkynnelse». Han synes det er «mye bra med at man har sluttet å fremstille Gud som sint og med behov for å straffe.»

Felles for dem som tar avstand fra Jesu stedfortredende strafflidelse, synes å være at de har problemer med å forstå en slik handlemåte fra Gud. «At Gud konfronterer mennesker med deres synd og kaller dem til oppgjør og omvendelse er ikke det minste problematisk. Men spørsmålet man bør stille seg, er om stedfortredende korsdød er en god måte å gjøre dette på», uttaler MF-teolog Asle Eikrem. Legger man til grunn det kristne har gjort siden oldkirken, setter altså Eikrem seg til doms over Gud. Adventistpastor Harald Giesebrecht har – i samme ånd – stilt seg spørsmålet «tror Gud på Jesus?» og har skrevet boken «Ærlig talt, Gud».

Sambåndet tar i februarnummeret opp tråden fra senhøsten 2016. Vi tar mål av oss til å svare på noen av de påstandene som er kommet fram det siste året, ved å påvise at Jesu lidelse og død på korset i vårt sted går som en blodrød tråd gjennom hele Bibelen. Derfor har da også store evangelikale nettverk gjort det som også kalles objektiv forsoningslære, til forutsetning for medlemskap.

Nødvendigheten av å være rettferdig, for dermed selv å kunne rettferdiggjøre andre, forklarer den treenige Guds handlemåte.

Det er nødvendigheten av å være rettferdig, for dermed selv å kunne rettferdiggjøre andre, som forklarer den treenige Guds handlemåte. At Jesus, som den andre personen i guddommen, frivillig påtok seg gjøre opp for synden i vårt sted, oppfatter vi først og fremst som uttrykk for grenseløs kjærlighet.

Også vi synes det er vanskelig å fatte hvorfor det «behaget» Gud å «knuse» Jesus, slik profeten Jesaja forutså. Men Gud har åpenbart sin vilje gjennom Jesus og Bibelen. En gud som vi forsto i ett og alt, ville ha befunnet seg på vårt eget nivå, og en slik gud kunne vi både ha diskutert med og skaltet og valtet med læren til. Men lykkeligvis er det ikke en slik Gud vi har, og dermed har vi også bruk for ham.         

GASS: Politi og brannvesen i aksjon i Vikakroken onsdag denne uka. Til høyre daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser. Foto: Radio Sunnmøre

Til sykehus etter gassinntrengning

/0 Kommentarer/i , /av

Siden torsdag har lokalene til Sunnmøre Indremisjon, Radio Sunnmøre og Plussreiser i Ålesund vært stengt på grunn av gasslekkasje.

Som følge av strømbrudd onsdag 28. februar denne uka kom det karbongass inn i lokalene hvor blant andre Sunnmøre Indremisjon, Radio Sunnmøre og Plussreiser holder til i Vikakroken i Ålesund. Sunnmørsposten på nett melder at to personer måtte på sykehus etter å ha pustet inn gassen, og at tre høyspentledninger ble ødelagt.

Stengt

Brannvesenet stengte av området, og derfor har kontorene til Sunnmøre Indremisjon, Radio Sunnmøre og Plussreiser holdt stengt siden torsdag.  

Sambåndet.no får opplyst at de to som ble sendt til sykehus, er ansatt i Plussreiser. De lå i ett døgn med oksygentilførsel. Ytterligere fire ansatte i Plussreiser ble sendt til legevakt, men fikk reise hjem. Plussreiser holder til i andre etasje i bygget. 

− Vi har fått klarert at mandag morgen kan vi gå inn i studio igjen, forteller daglig leder i Radio Sunnmøre, Gunnhild Aksnes Kristiansen til sambåndet.no.

Radioen sender

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser er på reise i det sambåndet.no ringer fredag ettermiddag, og hun henviser til Sunnmøre Indremisjons hjemmeside og Radio Sunnmøres facebookside.

En periode kom det ingen sendinger fra Radio Sunnmøre.

− Nå sender vi igjen. Vi sender ferdigproduserte kjøreplaner. Maskinene går, men vi får ikke sende fra studio, sier Aksnes Kristiansen.

KJEM: President Donald J. Trump og visepresident Mike Pence er venta til Billy Grahams gravferd. FOTO: Gage Skidmore, Wikimedia Commons

Trump einaste president i Billy Grahams gravferd

/0 Kommentarer/i , /av

Gravferdsseremonien til den berømte predikanten føregår på same måte som hans evangelisering starta – under eit stort kvitt telt.

President Donald Trump og visepresident Mike Pence vil vera til stades på Billy Grahams gravferd kl. 18 i kveld norsk tid. Dei tidlegare amerikanske presidentane Barack Obama, Bill Clinton, Jimmy Carter, George H. W. Bush og sonen hans, George W. Bush, var òg venta å delta, men kjem likevel ikkje, melder amerikanske nettaviser.

Avbod

Den regionale TV-stasjonen Wyff 4, tilknytta NBC, melder at tidlegare president Bill Clinton var i Billy Grahams barndomsheim i Charlotte i Nord-Carolina tysdag for å visa si respekt. Tidlegare president George W. Bush og kona Laura Bush gjorde det same dagen før.

Lokalavisa Citizen Times kan fortelja at tidlegare president  Barack Obama ikkje har høve til å delta i gravferda. Tidlegare president George H. W. Bush og kona Barbara har meldt at dei ikkje har høve til å reise til Charlotte for å delta. Ein representant for tidlegare president Jimmy Carter sa tysdag at Carter «seier seg lei for» at han ikkje har høve til å vera til stades.     

Teltduk

Ifølgje CBN News vil Billy Graham «enda slik han starta» – under eit stort kvitt telt føre tusenvis av menneske. I 1949 vart Grahams forkynning først nasjonalt kjent då han heldt eit «korstog» i Los Angeles under eit stort kvitt telt, òg kjend som ein «lerretskatedral».

– Familien hans og team-medlemmar meinte det ville vera passande å òg utføra gravferdsseremonien hans under eit telt som ei påminning om korleis hans offentlege evangelisering starta, seier talsmann for familien, Mark DeMoss.

Han annonserte førre veke at gravferdsseremonien til den store predikanten vil verta halden fredag 2. mars i eit lerretstelt sett opp i nærleiken av The Billy Graham Library i Charlotte, North Carolina.

Likvake

Gravferdsseremonien vil vera privat og vil omfatta familiemedlemmar, vener og samfunnsleiarar som vart rørt av Grahams misjon, med totalt rundt 2300 menneske som deltek på den 90-minutt lange seremonien.

Billy Graham døydde i heimen sin i Nord-Caroilina onsdag 21. februar. Grahams kiste vart laurdag flytta frå gravleggingsbyrået. Måndag og tysdag denne veka låg Graham på likvake i heimen til Graham-familien, der folk kan koma for å visa sin respekt.

På Grahams førespurnad vart kista hans handlaga av innsette ved Angola fengsel i Louisiana i 2006 .

Vekt på evangeliet

Graham sjølv snakka regelmessig om døden og godkjende planlegging og detaljar om gravferdsarrangementa sine år før døden sin og sørgde for at søkelyset ikkje vil vera på han, men på evangeliet, skriv CBN.

Franklin Graham, som var i Oslo i haust, vil halda minnetalen, og Billy Grahams andre barn vil halda korte innlegg for å heidra faren sin.

Graham vert gravlagd ved Billy Graham-biblioteket ved sida av kona si Ruth, som døydde i 2007. Ein kan følgja gravferda direkte på denne nettadressen. Senda startar kl. 16 norsk tid fredag ettermiddag.

Les òg bloggpost på www.imf.no: Arven etter Amerikas pastor.

AWANA: Jarle Skullerud var en av innlederne på DNA-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes. FOTO: VILHELM VIKSØY

Ser ImF inn i ny frikirke

/0 Kommentarer/i , /av

Synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken mener dagens mange lutherske kirkesamfunn ikke er det rette på lengre sikt.

SANDNES: Jarle Skullerud leder Den evangelisk lutherske frikirke – eller bare Frikirken – i Norge. Han var en av innlederne på DNA-konferansen i Fredheim Arena 3. februar. Slik Sambåndet skrev i januarnummeret, har Frikirken engasjert seg i trosopplæringsopplegget fra Awana som ImF har tatt til Norge.

Tenke radikalt.

– Jeg er glad for at ImF og Fribu (Frikirkens barne- og ungdomsorganisasjon red.anm.) leder oss tilbake til en ny tid for kirken, tilbake til hjemmene, sa Skullerud.

Synodelederen viste til Luthers ønske om at Bibelen skulle være en åpen bok i hver husstand.

– I dag vokser barna opp i en slags førkristen tid. La oss tenke radikalt om hjemme våre, la oss be sammen der og feire nattverd. La oss gi troen videre. Samfunn former barna, og vi må skape gode fellesskap for den oppvoksende generasjon, understreket Skullerud.

Frikirkens engasjement ga seg også utslag i at daglig leder for Fribu, Håvard Haugland, var konferansevert sammen med sin kollega i ImF-Ung, Andreas Evensen.

Viktig og nyttig.

Sambåndet spurte Jarle Skullerud hvor tungt han oppfatter at Frikirken har gått inn i Awana.

– Vi er tydelig inne fordi barne- og ungdomsorganisasjonen vår har valgt å satse på det. Vi opplever at Awana er et viktig og nyttig redskap for oss til å både nå barna og hjemmene i tiden framover, svarer Skullerud.

Som Sambåndet skrev i desembernummeret, har tidligere Normisjonsgeneral Rolf Kjøde oppfordret til dannelse av en ny og større luthersk frikirke i Norge. Da denne artikkelen ble publisert digitalt, utløste det en omfattende og grundig debatt i kommentarfeltet.

Tettere.

– Ser du det at Frikirken har gått inn i et opplegg som ImF har tatt til Norge, inn i en slik sammenheng?

– Jeg har sagt at jeg tror at Norge ikke trenger mange små lutherske kirker, og at vi på luthersk side i Norge i dag må tenke tettere samarbeid. Jeg tror først og fremst at i de nærmeste årene vil det handle om denne type samarbeid, der vi finner sammen om ulike prosjekter, ulike ting vi ønsker å satse på, og der vi kan lære av hverandre. Så vil framtiden vise, men jeg tror at Norge trenger noe annet enn 15-20 små lutherske kirker i tiden framover, sier Skullerud og utdyper:

– Jeg tenker på at det allerede i dagens situasjon er det registrert ca. 15 lutherske kirkesamfunn i Norge, inkludert ImFs trossamfunn. Jeg tror Norge ikke trenger alle de mange små, men at det kanskje hadde vært bra med et par litt større lutherske kirker i stedet, eller et nettverk av kirker. Man tenker jo litt annerledes i vår tid enn de mer faste kirkesamfunnsgrensene.

– Og du har tenkt høyt om at den frikirken du leder i dag, muligens kan bli en del av noe større?

– Ja, jeg tenker at vi, som alle andre lutherske kirker, bør tenke om vi skal gå inn i noe større og eventuelt legge ned noe av vårt eget, bekrefter synodeleder Jarle Skullerud.