Bergen Kristne Bokhandel hadde driftsinntekter på 2,7 millioner i 2016, som var første hele driftsår. Her fra åpningsdagen 8. oktober 2015. Foto: ImF Media arkiv

Fra helsevesenet til bokhandel

Janne Ferstad skifter jobb. Etter påske blir hun ny daglig leder for Bergen Kristne Bokhandel.

‒ Jeg var klar for en ny jobb. Jeg har jobbet i helsevesenet hele mitt yrkesaktive liv. Det er en spennende utfordring å være daglig leder, og Bergen Kristne Bokhandel er et viktig tilbud med et spennende konsept med bruk av frivillige. Bruk av frivillige tror jeg det vil bli mer av i samfunnet. Og kanskje får jeg brukt andre sider av meg selv, sier Janne Ferstad til sambåndet.no.

Hun overtar etter påske etter Britt Helen Opstad som daglig leder av bokhandelen i 100 % stilling.

JOBBSKIFTE: Janne Ferstad blir ny daglig leder for Bergen Kristne Bokhandel. Foto: Privat

Viktig tilbud
‒ Britt Helen Opstad har gjort en veldig god og uvurderlig jobb med å etablere et nytt tilbud. Det er viktig at et slikt tilbud fins i Bergen by, fortsetter Ferstad som i dag er styremedlem i bokhandelen.

Bergen Kristne Bokhandel hadde ifølge tall fra Brønnøysundregistrene i 2016 driftsinntekter på 2 726 000 kroner i og 115 000 kroner i resultat før skatt. Butikken har i dag cirka 20 frivillige.

Selger bra
‒ I hvilken grad er Bergen Kristne Bokhandel etablert slik at det det står på egne ben økonomisk?

‒ Tallene er relativt stabile, og vi selger bra. Vi kan likevel ikke lene oss tilbake, men må fortsette å jobbe med markedsføring og være aktuelle. I en etableringsfase er det viktig at tilbudet blir kjent og at en har kontakt ut ikke bare mot kristne miljøer, men også ikke-kristne. Og det dreier seg ikke bare om å gjøre kjent at vi fins, men også hvor man kan finne oss.

Møteplass
‒ Hva tenker du om den videre utviklingen for bokhandelen?

‒ Jeg tenker det vil være avgjørende å øke bevisstheten hos kristenfolket om å bruke kristen litteratur og bruke tilbudet, og at det blir en møteplass der man kan ha møter mellom forfatter og leser og der kunder kan møte litteratur på ulike måter, som temadager, høytlesing og boksignering.

Rekruttering
‒ Og hvordan har du tenkt å drive Bergen Kristne Bokhandel videre?

‒ En viktig del av jobben blir å rekruttere og veilede frivillige. De frivillige sitter på ulik kompetanse, og det er viktig at de får brukt den. Jeg vil være helt avhengig av det. Så vil det bli mye arbeid med markedsføring og menigheter. Det vil være naturlig at vi går ut til menigheter og arrangementer, sier Janne Ferstad.

UNGE REISENDE: Mange israelere tar et friår for å reise etter militørtjenesten. Noen kommer til Norge og nå vil Israelsmisjonen tilby dem overnatting hjemme hos kristne verter. ILLUSTRASJONSFOTO: CC Pixabay

Søker husrom til jøder

Den Norske Israelsmisjon ønsker kontakt med kristne familier og enkeltpersoner som kan være vertskap for israelsk ungdom som er på reise.

Hosting Israeli travellers (HIT) er et nettverk som organiserer overnatting hos private personer for israelere. Det unike med HIT er at alle vertene er kristne. Organisasjonen startet først i Australia og New Zealand, og nå prøver de å etablere seg med nettverk i Skandinavia og Europa.

– En messiansk jøde fant ut at det var en god idé å utfordre kristne til å ta imot jøder. Vi ønsker å være deres representanter og kontakter i Norge, sier generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann.

Sammen med HIT vil Den Norske Israelsmisjon starte et norsk nettverk av kristne familier og enkeltpersoner som kan ta imot israelsk ungdom som er på reise, og gjennom gjestfrihet og samtaler vise kristen nestekjærlighet, omsorg og fellesskap.

– Israelere reiser mye. Særlig etter militærtjenesten er det mange som tar et friår og reiser rundt om i verden. Vi ønsker å finne familier eller enkeltpersoner som kan stille et rom eller mer til disposisjon for jøder som er på reise, sier Heitmann.

– Diakonalt mer enn evangeliserende

Heitmann tror vertskapet gjennom å tilby et rom kan knytte en nærkontakt med det jødiske folk.

– Vi ser på dette som en misjonsdiakonal side av vårt arbeid som kan åpne opp for gode samtaler og deling av tro, men primært et diakonalt arbeid, sier han.

Generalsekretæren er opptatt av at verter må utøve sensitivitet overfor de reisende israelerne.

– Det viktigste er å vise at vi bryr oss om det jødiske folk, også når de er på reise. Vi må være vertskap litt på gjestenes premisser, sier Heitmann og legger til:

– Samtidig er vi som misjonsorganisasjon opptatt av at det jødiske folk skal få møte Jesus som Messias, og der det er naturlig, deler vi jo også vårt vitnesbyrd med jøder.

Størst behov i byene

Israelsmisjonens største utfordring i samarbeidet med HIT blir ifølge Heitmann å finne vertsfolk i storbyene.

– Israelere, og særlig ungdom, er ikke primært opptatt av å se naturen. De er opptatt av storbylivet, sier han.

Generalsekretæren innrømmer at Israelsmisjonen gjerne har størst nedslagsfelt i bibelbeltet og ikke i de store byene.

– Vertskapet trenger ikke være familier, men kan også være studenter eller enslige – i alle aldre, sier Heitmann.

Kommer til Norge

Lederen for HIT, Omri Jaakobovich, kommer til Norge i april og skal blant annet være med på en weekend for unge voksne som Israelsmisjonen arrangerer på Bjorliheimen.

Israelske Jaakobovich reiste selv til New Zealand etter militærtjenesten. Der var det en hotellresepsjonist som så at Jaakobovich var jøde og fortalte ham om Jesus, jødenes Messias. Jaakobovich, som ikke hadde hørt om Jesus før, tok imot evangeliet og ble en troende.

– HIT og vi ønsker gjennom nettverket at israelske reisende får et møte med Jesus som Messias, sier assisterende generalsekretær i Israelsmisjonen, Vegard Soltveit, som også deltar på weekenden.

Vil tilby opplæring

Heitmann er opptatt av at HITs virksomhet i Norge knyttes opp til Den Norske Israelsmisjon.

– Det kan hende noen av vertsfolkene trenger litt kunnskap om hva det vil si å møte jøder og invitere dem inn i hjemmet sitt, sier han.

Israelsmisjonen har hatt erfaring med norske vertsfamilier før gjennom sitt Bridgebuilder-prosjekt, og Heitmann forteller om mange gode, men også noen dårlige erfaringer.

– Noen kan bli litt overivrige i sin evangelisering, sier han.

Organisasjonen ønsker på sikt å kunne tilby ressurser og opplæring til de som ønsker å være vertskap for israelere i Norge.

– Det viktigste er å være et medmenneske, men i møte med jøder kan du komme inn på spørsmål som både har med teologi og politikk å gjøre. Det er ikke sikkert alle jøder har forståelse for hvordan vi tenker om alle spørsmål, sier Heitmann. KPK

DØDE HJEMME: Den verdenskjente evangelisten Billy Graham døde onsdag i sitt hjem. FOTO: Skjermdump, Youtube/ BGEA

Billy Graham hylles verden over

Den verdenskjente vekkelsespredikanten som blant annet omtales som den viktigste evangelisten siden apostelen Paulus, døde onsdag 21. februar, 99 år gammel.

Amerikanske Billy Graham, som de siste 70 årene har evangelisert i 185 av verdens land, døde i sitt hjem i North-Carolina onsdag 21. februar. Hilsener som hyller den anerkjente evangelisten, strømmer nå inn, skriver det kristelige nettstedet Christian Today.

– Den STORE Billy Graham er død. Det var ingen som ham! Han vil bli savnet av kristne og alle religioner. En veldig spesiell mann, skrev den amerikanske presidenten, Donald Trump.

Billy Grahams sønn, Franklin Graham, som gjestet Oslo i høst, skrev etter hvert denne meldingen på Twitter:

Oversatt: «Min far … ble en gang spurt,» Hvor er himmelen? » Han sa: «Himmelen er hvor Jesus er, og jeg kommer til ham snart!» I morges forlot han denne verden for evig liv i himmelen, forberedt av Herren Jesus Kristus – Verdens Frelser, som han proklamerte i 80 år.»

Både politikere, tidligere presidenter, religiøse ledere og kjendiser hyllet Billy Graham etter at hans død ble kjent. Presidenten for den etiske og religiøse frihetskommisjonen til Southern Baptist Convention, Russel Moore, sammenlignet predikanten med Bibelens apostler.

– Billy Graham var etter min mening den viktigste evangelisten siden apostelen Paulus. Han forkynte Kristus, ikke seg selv, ikke politikk, ikke velstand … han bar uimotståelig personlig integritet, sa han.

Angrepet i Norge

ANGREPET: Dette bildet er av Billy Graham i 1978 like etter han ble angrepet under et møte i Storsalen. FOTO: Torbjjørn Greipsland

Men selv om predikanten var svært godt likt, møtte han også motstand. Da Billy Graham besøkte Norge for andre gang i 1978, ble han angrepet på et møte i Storsalen i Staffeldtsgate i Oslo. En ung kvinne kastet tomater innsatt med væske, på ham. Bjørn Willoch, som satt på podiet bak Graham, sa senere i et intervju med KPK at det var en etsende væske som han selv fikk noe av i håret.

Vaktene fikk holdt kvinnen borte fra å gjøre noe mer alvorlig. Willoch snakket med henne og besøkte henne senere. Han sa hun tilhørte en gruppe kalt 666. Da han var på besøk hos henne, kom flere jenter som var med i samme gruppa inn.

– De hadde en ganske hatsk stemning mot den kristne tro, sa Willoch.

Bjørn Willoch, som hadde en sentral funksjon i arrangementet, sier det var svært mange som prøvde å hindre møtene både ved å prøve å ødelegge det elektriske anlegget og på annen måte. Og samme kvinne som kastet væske på Graham, klatret opp i en mast under hovedarrangementet på Ullevål Stadion.

– Jeg hadde brevkontakt med henne i et par år. Men til slutt kom brevet i retur med påskriften «Hun er død». Jeg antar det er riktig da hun den gang bodde i et hybelhus, og trolig var det administrasjonen der som returnerte brevet, sa Bjørn Willoch.

Sterk motstand

– Motstanden mot møtene med Billy Graham var så sterk at det førte til at opplegget på Ullevål ble betydelig forandret. Mens det er vanlig at de som vil ta imot Jesus som sin frelser kalles fram til plattformen, måtte man denne gang be dem gå bort til gjerdet. Det fungerte ikke særlig bra, men det ble gjort av frykt for at noen skulle gå fram og angripe Billy Graham, sa Bjørn Willoch, som ikke er kjent med at de i andre land møtte en slik motstand.

Han hadde nær kontakt med Billy Graham under besøket og sier han var en meget ydmyk mann, noe som nok har medvirket til at han har fått så god omtale og betydd så mye.      

Elske motstanderne

Om motstanderne sa Billy Graham dette i sin tale i Storsalen:

– Vi må elske de som er våre motstandere. Omslutt dem med kjærlighet!

På en pressekonferanse i forbindelse med besøket sa han dette som svar på et spørsmål om hva han hadde som andre forkynnere ikke har:

– Jeg vet der er visse hemmeligheter. Når jeg siterer Bibelen, tviler jeg aldri på det som står der om korsets betydning, om jomfrufødselen, om Jesu død for våre synder, om nødvendigheten av at menneskene trenger Jesus som frelser, eller at Kristus møter menneskenes behov. Dessuten har jeg medarbeidere som jeg ikke kunne være foruten. Et annet forhold er at den teknologiske utvikling har betydd mye. Uten TV og radio hadde vi ikke kunnet nå så mange.

Les også: Barnebarnet Will Graham om sin farfar.

VISJON: - Hold fortsatt visjonen høyt, er rådet fra Matt Markins til Awana Norge. FOTO: VILHELM VIKSØY

– Stiller de vanskelige spørsmålene

Awanas toppleder er imponert over måten ImF har tatt trosopplæringsopplegget til Norge på, og han har et klart råd for veien videre.

SANDNES: Sambåndet møtte Matt Markins på DNA-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes 3. februar. Vi spurte presidenten og den administrerende direktøren hvilket inntrykk han har av Indremisjonsforbundet (ImF) som partner i Norge for Awana.  

Spørsmål

– Mitt inntrykk er at lederskapet i ImF stiller virkelig vanskelige spørsmål og virkelig gode spørsmål, og at det har ført til at Erik (Furnes, generalsekretær i ImF, red.anm.) har tatt kontakt med de beste folkene for å få et samarbeid på et slikt nivå i stand, sier Markins og fortsetter:

– Jeg ser på ImF som en tilrettelegger av de beste og vanskeligste samtalene for å takle noen av de største utfordringene dere står foran i dag. Og i sentrum for det er evangeliet og disippelgjøring av barn og familier.

– Har du noen følelse av hvilke spørsmål det er ImF står ovenfor?

– Ett av dem vet jeg er av en praktisk natur: Hvordan får man foreldre til å ta et skritt nærmere barna sine? I en travel og hektisk kultur med en overfylt timeplan, hvordan hjelper vi foreldre til å ha visjonen som gjør at de ser at det å engasjere meg med barnet mitt og dets åndelige utvikling, er en prioritert oppgave? I de årene jeg har vært på denne reisen sammen med Erik og Runar (Landro, pastor på Fredheim, red.anm.) og Anne Lene (Otterøen, daglig leder for Awana Norge, red.anm.), er det et spørsmål jeg ser de har stilt seg gang på gang.

Bevisst

– Hva er ditt inntrykk av måten ImF har tatt imot Awana på, forberedt opplegget og lansert det i Norge?

– Grundig, bevisst, samarbeidsorientert og partner-drevet. Jeg har kjent Runar og Gunnar (Ferstad, rektor på Bildøy bibelskole, red.anm.) siden 2009. Vi begynte å snakke om Awana i 2013 og så å møtes om Awana i 2015. Derfra har det vært sammenhengende forberedelse, læring og trening.

Markins er klar på hva han oppfatter som ImFs motivasjon.

– Det tror jeg er å være bevisst på at Awana kunne være til hjelp med å møte de bekymringer som ImF og deres nettverk av forsamlinger er opptatt av. Når det gjelder samarbeidsbiten, har vi vært i stand til å samarbeide både person til person og med Awana-organisasjonen her i Norge. Det å se på hvordan de samarbeider med hverandre, er faktisk helt nydelig. Det gjør at jeg har lyst til å være tettere på kirken her i Norge for å være en enda bedre venn.

Kritikk

I avisen Vårt Land 30. oktober i fjor kom flere fagpersoner med kritiske merknader til Awanas trosopplæringsopplegg. Menighetsfakultetet (MF) mente enkelte av lærebøkene ga uttrykk for et ubalansert menneskesyn. IKO – kirkelig pedagogisk senter advarte mot det konservative bibelsynet, Søndagsskolen Norge mente materiellet ga for lite rom for undring, og misjonseide NLA Høgskolen var ikke fornøyd med trosforsvarsbiten. Awana Norge var enig i noe av kritikken fra MF og skriver om innholdet i en av lærebøkene.      

– Jeg vil understreke at jeg av språklige årsaker ikke har lest artiklene. Ut fra den begrensede innsikten jeg har, vil jeg utfordre kritikerne til å komme og ta en kopp kaffe med Erik Furnes, ha dialog og samtaler og se opplegget i funksjon, kommenterer Matt Markins og fortsetter:

– Awana er helt på linje med måten Jesus møtte mennesker på. Vi ser han engasjere seg med religiøse ledere, med syndere og med disiplene. Han snakket med mange folk på en gang, han disippelgjorde de 12, og han var mentor for de tre. Også Awana er svært relasjonell.

Visjon og trening

– Hva mener du vil være det viktigste for ImF og de som jobber med Awana, å legge vekt på i fortsettelsen?

– To ting: Hold budskapet og visjonen fremst, slik at når kirker hører om Awana, forstår de hvorfor dette er viktig. Trening og utrusting vil hjelpe ImF med å være bærekraftig. Jo mer Anne Lene kan utvikle nettverk av mennesker som blir trenet, desto flere ledere vil det bli. Om ImF legger vekt på dette i den nærmeste perioden, vil de klare å fortsatt være sunne og vokse samtidig, mener Matt Markins.

MARKERING: 14. mai er det 70 år siden opprettelsen av staten Israel. Her fra Independence Hall i Tel Aviv. Foto: Petter Olsen

Respekterer NLMs nei til å heise israelsk flagg

Norsk luthersk misjonssamband vil markere 70-årsjubileet for den israelske staten med seminar og bønn i stedet for flaggheising.

Deltakere på et bibelkurs på Tonstadli leirsted oppfordret hovedstyret i NLM til å heise det israelske flagget under organisasjonens generalforsamling for å markere Israels 70-årsjubileum som egen stat, men får ikke støtte fra ledelsen i NLM.

– Å heise det israelske flagget kan lett forstås som en politisk markering, skriver generalsekretær Øyvind Åsland og leder for NLM Norge, Kåre Johan Lid, i et leserinnlegg i avisen Dagen.

Seminar
Lederne presiserer at NLM tror at jødene er Guds utvalgte folk, men forklarer at organisasjonen historisk har brukt flagg fra NLMs misjonsland i ulike sammenhenger.

– Det har vært gjort for å markere vårt kall til å nå mennesker i disse landene med evangeliet. Å heise et israelsk flagg blir noe annet da NLM ikke driver arbeid i dette landet, skriver de.

Selv om NLM-ledelsen ikke ønsker å heise flagget eller sende en hilsen til den israelske ambassaden under sin generalforsamling, vil Israel likevel få en plass under arrangementet.

– Vi vil legge til rette for et teologisk seminar om Israel og vårt ansvar for det jødiske folk. Vi vil også gjennomføre bønn for Israel og Midtøsten under GF, skriver Åsland og Lid i sitt leserinnlegg.

Omsorg
– Generalsekretær Øyvind Åsland har gitt et tydelig og godt uttrykk for omsorgen og støtten til det jødiske folk, og NLMs ledelse og styre vurderer selv hvordan dette skal aktualiseres innen egen organisasjon. Det har jeg all respekt for, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet ImF til sambåndet.no.

Ola Tulluan som er tidligere generalsekretær i NLM og var en av de som signerte og ønsket heising av det israelske flagget, har ikke endret mening, men sier til Dagen at han er fornøyd med hovedstyrets behandling av saken.
– Jeg tar uttalelsen fra hovedstyret til etterretning, sier han.

Lav profil
Forkynner Vegard Svensen skrev også under på oppfordringen. Han synes NLM har holdt en for lav profil når det gjelder støtte til Israel, men har forståelse for hovedstyrets beslutning.

– Vi kan ikke legge skjul på at dette er en politisk betent sak, og vi ønsker ikke å politisere denne samlingen verken innad eller utad. I NLM er det ulike syn på hvor sterkt man skal gå ut. Vi skal ikke bidra til splittelse. Derfor støtter jeg avgjørelsen til hovedstyret, sier Svensen til Dagen.

Samtale
På spørsmål fra sambåndet.no om ImF hvordan vil markere 70-årsjubileet for opprettelsen av staten Israel, svarer Erik Furnes:

– For ti år siden hadde ImF en 60-årsmarkering av Israels gjenopprettelse som stat ved vårt sommerstevne, og verken før eller etter registrerte jeg i egne rekker at det var noe kontroversielt – tvert imot. Jeg delte for en tid siden noen tanker i vår ledergruppe om hvordan vi kan gi 70-års milepelen oppmerksomhet, og jeg vil samtale med styret om dette når vi samles i mars. Eventuelle nysgjerrige får smøre seg med tålmodighet.

Illustrasjonsfoto: Offerlammet. Kilde: Wikimedia Commons. Acquired by Henry Walters with the Massarenti Collection, 1902

Straffen lå på ham

KOMMENTAR Jesu stedfortredende strafflidelse går som en blodrød tråd gjennom hele Bibelen.

6. januar viet Vårt Land seks sider til hva som skjedde på korset. Debatten startet da Sambåndet i november 2016 første gang skrev om angrepet på det som også kalles objektiv forsoningslære.

Kritikk

Det siste året har særlig tre personer stått fram i Norge med kritikk av objektiv soning: Hovedpastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem, leder Harald Giesebrecht i Syvendedags Adventistkirkens barne- og ungdomsforening og seniorprofessor Notto Thelle ved teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Dette er et utdrag av et svar til dem i årets februarnummer av Sambåndet.

Lære

Andreassen holder seg til den klassiske forsoningslæren, som legger vekt på at Jesus døde for å beseire ondskap og død og bringe befrielse. Jeg er enig med førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug internasjonale høgskole som i den viktige boken «Kors og frelse», framholder at klassisk og objektiv forsoningslære er to sider av samme sak. Vi står da igjen med den subjektive, liberalteologiske forsoningslæren – om at synd ikke finnes, og at Guds tilgivelse derfor ikke er nødvendig – som ubibelsk. 

N.T. Wright

Erik Andreassen siterer den britiske teologen N.T. Wright på at mange kristne har unnlatt å tolke Jesus ut fra det Bibelen sier om hva Gud gjorde med jødene. Tankerekken «vi har syndet – Jesus døde – vi blir frelst» holder ikke, ifølge Wright. Jeg vil argumentere for at læren om Jesu objektive, stedfortredende lidelse og soning nettopp er grunnlagt på det Guds handlemåte overfor israelsfolket betyr for oss som hedningekristne. (Alle uthevelser i bibelsitater er mine.)

Guds lam

Døperen Johannes plasserer Jesus inn i israelsfolkets historie: «Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1,29, jf. Apg 2,22-23; 4,26f). I 2. Mos 12 leser vi om den siste av plagene Gud førte over Egypt for at farao skulle la det slavebundne israelsfolket forlate landet. Dersom blodet fra påskelammet ble smurt på ytterdørens rammeverk, sparte Gud livet til den førstefødte innenfor.

Vårt lam

Paulus bekrefter sammenhengen mellom Jesus og påskelammet i 1. Kor 5,7: «For vårt påskelam er slaktet, Kristus.» I Luk 24,25-27 sier Jesus til emmausvandrerne: «Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham» (jf. Apg 3,15-18).

Jesus kalles også for «vårt påskelam». I Egypt døde påskelammet i stedet for den førstefødte. Peter bekrefter i apostelens første brev (1,18-20): «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting (…) dere ble kjøpt fri (…), men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent (…), og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende.»

Synd

«Den som synder, skal dø», sier profeten (Esek 18,20a). Paulus samstemmer i Rom 6,23a: «For syndens lønn er døden». For de førstefødte i de israelittiske familiene i Egypt ble dommen eksekvert over det lyteløse og uskyldige lammet. For oss ble dommen eksekvert over den syndfrie Jesus.

Døde

Hebreerbrevet sier det slik om da Jesus ble menneske (2,14-15): «Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen». Vi er ikke frelst fordi Jesus oppfylte loven, men fordi han døde i vårt sted.

Juridisk

Jesaja profeterte slik (kap. 53) om det få vil være uenig om at er Jesus: «Han ble såret for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. (…) Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. (…) Ved trengsel og ved dom ble han revet bort». Språket er juridisk. Peter bekrefter stedfortredelsen i sitt første brev (2,24a): «han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet».

Døperen Johannes

I boken «Gåten Jesus» skriver Notto Thelle at det er «vanskelig å tenke seg at denne (læren om objektiv soning, min anm.) kan amputeres uten at kirken blir skadet og får fantomsmerter.» Thelle peker også på at døperen Johannes utpeker Jesus som «Guds lam». Men så forsøker professoren å argumentere for at verken døperen eller evangelisten hadde soning i tankene. Starten av Jes 40, som døperen knytter seg an til, gjør det til en underlig påstand. Og hva evangelisten angår, skriver Johannes i sitt første brev (1,1b-2) at Jesus Kristus «er en soning for våre synder (…) også for hele verdens» (jf. 3,5).

Ofring

Harald Giesebrecht hevder (i Dagen 30.11.17) at blod ikke var nødvendig for at Gud skulle kunne tilgi, og at «drapet» på dyret ikke var sentralt. Jeg vil henvise Giesebrecht til framstillingen ovenfor om Guds lam og vårt lam. Jeg har også vist til flere skriftsteder som slår fast at Jesu død, som vårt påskelam, var nødvendig. Jesus uttalte om sin forestående korsdød: «For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse (Matt 26,28). Paulus skriver til efeserne (1,7): «I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse etter hans nådes rikdom.»

Jesus

Fordi ofringene i gamle pakt er en skygge (Hebr 10,1), refereres Jesus slik i Hebr 10,8-10: «Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda disse blir båret fram etter loven. Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme blir ofret én gang for alle.»

Jo, Giesebrecht, vårt påskelam, Kristus, ble ofret. Og som yppersteprest (Hebr 8) motsvarer Jesus handlingene til ypperstepresten Aron (jf. Hebr 7,27; 9,24; 9,28).            

Rettferdig

Jesu objektive, stedfortredende strafflidelse er vanskelig å forstå. Men dette var nødvendig for at Gud skulle kunne være rettferdig (Rom 3,25-26), og Jesus fikk se resultater av sitt offer (Jes 53,10ff). «Er ei det kjærlighet, da er havbunnen tørr».   

Også publisert i Vårt Lands papirutgave og på verdidebatt.no 17.02.18.

Les også Synspunkt i Dagen om samme tema (16.02.18).

Er du ikke abonnent på Sambåndet og ønsker å lese den fullstendige artikkelen, kan nr. 2/18 kjøpes her

MIRAKEL: Faglig leder i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, mener vekkelsen som skjer i Iran er et mirakel. ARKIVFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Enorm kristen vekking i iranske huskyrkjer

– Det er eit mirakel det som skjer i Iran no, seier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

I den islamske republikken Iran veks kristendomen raskare enn i noko anna land i verda.

Den pågåande politiske krisa og økonomiske utfordringar bringar med seg eit utbreitt sinne mot regimet, ifølgje den amerikanske nettstaden CBN News. Med dette kjem òg ein større skepsis til det islamske presteskapet og islam.

– Gud jobbar i Iran, erklærer Mike Ansari.

Han er president for Heart4Iran Ministries og seier til CBN News at politisk uro skapar unike høve til å dela Kristi kjærleik.

– Mange iranske kristne har vendt seg til oss og spør kva dei skal gjera, seier Ansari.

Han seier at med alle negative nyhende om Iran, er det lett å gå glipp av den store historia om kva som verkeleg skjer i den islamske nasjonen.

– Jesus byggjer kyrkja si, den Heilage Ande forvandlar liv, og evangeliet er på farten.

– Størst kyrkjevekst i verda

Fagleg leier i Åpne Dører i Noreg, Stig Magne Heitmann, stadfestar at det er ei vekking på gang i Iran.

– Det er eit mirakel det som skjer i Iran no. Det er ingen andre land i verda som prosentvis har like stor kyrkjevekst, seier Heitmann til KPK.

Han fortel at vekkinga primært skjer gjennom huskyrkjelydar.

– I tillegg til at mange i Iran vert kristne, ser vi òg at mange iranarar som har flykta frå landet, har kome til tru på Jesus.

Ansari ser at Irans huskirker opplever eksplosiv vekst då mange iranarar forlèt islam for kristendomen.

– Jesus er i live, Han rører seg, Guds Ånd rører seg i Iran, og kyrkja veks verkeleg fort. Vi har aldri sett ein så stor vekst av ei underjordisk kyrkje nokon andre stadar før, seier Ansari.

Les historia til David Kamalirad.

Viktig Satellitt-TV

Mike Ansari. Kilde: Jacques Koolen/Wikimedia Commons

Heart4Iran Ministries skildrar seg som «eit ikkje-politisk partnarskap av multinasjonale organisasjonar», som bringar rundt 86 ulike misjonsorganisasjonar saman med målet om å tena og velsigna folket i Iran.

I 2006 vart mediekanalen deira, Mohabat TV, den første 24- timars kristne farsi satellitt-tv-kanalen til å streame gospel-program til Iran.

– Kristne satellitt-TV-sendingar til Iran har spelt ei viktig rolle i suksessen til den underjordiske huskyrkjebevegelsen. Han trengjer gjennom tryggingssperringar som regjeringa set opp, seier Ansari.

Ei nyleg undersøking Heart4Iran Ministies har gjort, viser at rundt 16 millionar iranarar i løpet av dei siste 12 månadene har sett eit eller fleire av programma deira på satellitt-tv og på mobileiningar.

– Det utgjer rundt 20 prosent av Irans folkesetnad, og det er ei overveldande mengd, seier Ansari.

Draumar og personlege vitnesbyrd

Åpne Dører samarbeider med fleire kristne satellitt-TV-kanalar i Iran, og Heitmann stadfestar at desse, saman med internett, er eit viktig verkemiddel for å spreia evangeliet i landa.

– I tillegg er det to andre faktorar som er viktige i Iran: At Gud openberrar seg direkte til lengtande menneske gjennom draumar og syner, og at nye kristne inviterer med seg vener og deler personlege vitnesbyrd, seier Heitmann.

Den demografien som responderer mest på evangeliet er, ifølgje både Ansari og Heitmann, dei unge frå 18 til 30 år, som er veldig teknisk kompetente.

– Dei er online, dei følgjer verda si popkultur, og dei er veldig kobla på, og dei leitar etter svar. Dei ynskjer å tilhøyra eit større føremål og meining i livet, og dei finn det i Jesus, seier Ansari.

– Iranske styresmakter seier sjølv no at det er i universitetsbyane flest menneske forlèt islam og vert kristne, seier Heitmann

Forfølging

Det er ikkje utan risiko iranske kristne delar vitnesbyrda sine. Å konvertera frå islam til eit anna livssyn er straffbart.

– Det er eit enormt overvakingssystem i Iran som følgjer med og arresterer huskyrkjelydsleiarar ofte. Dei som forlèt islam, risikerer å mista studieplass, jobb eller forfølgjelse på andre måtar, seier Heitmann.

Iran har i mange år vore på topp ti på World Watch List der Open Doors International rangerer land der kristne blir forfølgde. I år er landet på ein 10. plass.

– Realiteten til ein iransk kristen er at dei lever i frykt. Dei kan ikkje gå ut på gata og dela den nye trua si med folk. Dei kan ikkje feira nokon stad som helst offentleg, og dei er stadig i frykt for gjengjelding frå styresmaktene. Det er difor vi vil at folk rundt om i verda skal halda fram å løfta opp den forfølgde kyrkja i Iran, seier Ansari. KPK

Andre nyleg publiserte artiklar:

Makt med ansvar (kommentar)

Med evigheten som målestokk (intervju med Helge Kleven)

Folkehøgskoler vil bli klimakloke.

Ny styreleder i ImF Straume.

Taus om religionsfrihet.

 

VEDTEKTER: Leder for arbeidsgruppa som nå er blitt interimstyre, Eirik Pettersen, orienterer om vedtektene som har skapt strid i sekulær presse. Foto: Petter Olsen

Taus om religionsfrihet

Høyre-politiker og medlem i Time kommunestyre, Andreas Vollsund, kritiserer stiftelsen av bedehusforsamlingen Inn-kyrkja på Lye.

Vollsund har lest vedtektene til Inn-kyrkja, og han reagerer på at bare menn kan være med i eldsterådet. Han reagerer også på at interimstyret i forsamlingen uttalte til Jærbladet at det rådende bibelsynet i Den norske kirke, hvor man har åpnet for likekjønnet vigsel, har vært vanskelig å forholde seg til.

– Splittelse

Andreas Vollsund representerer Høyre i Time kommunestyre. Foto: Privat

«Eg reagerte sterkt då eg las om det. Dei skaper splitting på Lye. Eg trudde me kunne halda saman sjølv om me er ueinige», sier Vollsund til lokalavisen Jærbladet etter stiftelsesmøtet den 28. januar for den nye forsamlingen Inn-kyrkja i Lye forsamlingshus på Lyefjell i Time kommune. Inn-kyrkja vil melde seg inn i Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk luthersk Misjonssamband (NLM) og Normisjon. 

Videre uttaler Vollsund til Jærbladet: «Skal ein leva ordrett etter Bibelen, må ein også opna for at andre skal leva ordrett etter andre religiøse tekstar. Eg trudde med var komne lengre enn dette.»

Jarle Mong er en av de mest leste bloggerne på Jæren og er selv med i Bedehuskirken på Saron, Bryne. Han skriver blant annet følgende i en fersk bloggpost: «Andreas Vollsund representerer partiet Høyre som i all sin tid har vært et liberalt parti. Partiets grunnverdier stammer fra opplysningstidens filosofer. Locke, Voltaire og Rousseau for å nevne noen var opptatt av menneskets frihet, de snakket om individ og grunnleggende rettigheter. Disse herrene var katalysatorer for ytringsfrihet og religionsfrihet. Partiet Høyre springer ut av denne tradisjonen og har i alle år vært forsvarere av individets overbevisning, valgfrihet og samvittighet. Det er en grunn til at leger i Norge kan reservere seg mot å utføre aborter. Vollsunds tirader er for meg paradoksale. Av alle ting i verden etterlyser Høyre-politikeren takhøyde.»

En menneskerett
Sambåndet ringte Vollsund for å be ham utdype uttalelsene til Jærbladet. Før vi kom så langt i telefonsamtalen at vi fikk stilt spørsmålet, ble vi imidlertid henvist til det han hadde skrevet på Facebook-profilen sin. Der sto det ikke noe om det vi ville spørre ham om, og vi sendte Høyre-politikeren følgende spørsmål i form av en melding på Facebook-profilen hans:

Religionsfrihet er en menneskerett som er nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Artikkel 18 sier: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Lov om likestilling og forbud mot diskriminering gir i enkelte tilfeller trossamfunn lov til å forskjellsbehandle, som i § 9 om «Lovlig forskjellsbehandling»: Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet (…) når den a) har et saklig formål b) er nødvendig for å oppnå formålet og c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.» Hva tenker du om religionsfrihet og lovlig forskjellsbehandling?

Flaut
I sitt svar skriver Høyre-politiker Vollsund at han ikke ønsker å si noe mer enn det han har uttalt i Jærbladet og på Facebook.

På Facebook-profilen skriver han blant annet:

«Eg har sjølv vokst opp på Lye der vi har hatt eit forsamlingshus med stor takhøyde og der alle var velkomne… Ekteskap for homofile har blitt dagens «korstog» for enkelte. Det kan virka som det er viktigare enn alt anna som står i Bibelen. Skal dei følgja Bibelen bokstaveleg er eg spent på korleis den nye Inn-Kyrkja på Lye skal bli dreven. At vesle Lye ikkje skal kunna holda saman er flaut…Eg ønskjer heller eit samfunn der me viser toleranse. Der me kan vera uenige, men allikevel holda saman og vera einige om at me er uenige.»

ÅPNING: ImF Straume tok i bruk Straume forum i septebmer 2016. Her fra åpningsmøtet. I forgrunnen til venstre sitter daværende styreleder, Kenneth Foss. Foto: Petter Olsen

Kamilla Furnes Hauge skal lede ImF Straume

ImF Straumes nye formann ønsker å jobbe for å ansette forsamlingsleder.

NY STYRELEDER: Kamilla Furnes Hauge. Foto: Privat

Kamilla Furnes Hauge er datter av Indremisjonsforbundets generalsekretær, Erik Furnes. Hun er gift og har to døtre.

‒ Jeg tar en bachelor i spesialpedagogikk. Ellers er jeg hjemmeværende, sier hun om seg selv. Men nå skal hun som nyvalgt formann i styret i ImF Straume også bruke tid der.

Til årsmøtet den 11. februar hadde valgkomiteen ikke klart å finne kandidater til formannsvervet i styret for ImF Straume. Forsamlingen vokste som kjent ut av Brattholmen bedehus og er en av de største innen ImF. 

Arbeidskrevende
‒ Det var vanskelig å få folk til å stille som formannskandidat. Folk var villige til å sitte i styret, men de ville ikke ta på seg oppgaven å være formann. Vi snakket med over ti stykker som vi tenkte kunne gjøre en OK jobb. Så på årsmøtet hadde vi en samtale om hva det innebærer å være formann, og om hva vi kan gjøre for at det skal bli mindre arbeidskrevende, sier medlem i valgkomiteen, Kristin Brennhaug, til sambåndet.no.

I løpet av årsmøtet sa Furnes Hauge seg villig til å stille som formann. På forhånd var hun blitt spurt om å være med i styret, men ikke om å stille som formannskandidat. Det siste året har hun vært andre vara i styret.

ImF Straume har et eget hyrderåd. Dette skal fortsatt bestå av menn, utfra det lære- og tilsynsansvaret Bibelen pålegger egnede menn. 

Styre sammen
‒ Det kan bli bra med unge som kommer litt mer utenifra, og som kanskje har lettere for å delegere og å tørre å be om hjelp, sier Brennhaug.

‒ Det ble lagt frem at stillingen som formann er utfordrende. Jeg tok opp om det er mulig å se nærmere på hvordan styret er organisert, og om det kan gjøres annerledes slik at det ikke behøver å bli så mye på formannen. Vi skal styre sammen. Jeg tror ikke det trenger å bli så utfordrende, sier Furnes Hauge.

Forventninger
‒ Hvordan ser du på det å være formann i forsamlingens styre?

‒ Vi har et spennende år fremover. Jeg har store forventninger til hva Gud vil gjøre i forsamlingen. Så har jeg gode folk i styret å arbeide sammen med. Det er hele forsamlingen som skal gjøre arbeidet, ikke bare styret. Alle må være med og bidra.

Forsamlingsleder
‒ Hva vil du prioritere som formann i styret?

‒ Jeg vil jobbe for å ansette en forsamlingsleder. Forsamlingen har uttrykt et ønske om ansette noen. Så er det diskusjon om det skal være en administrativ eller åndelig stilling. Personlig foretrekker jeg en åndelig stilling. Styret har det administrative ansvaret. Det vil vise seg hvor mye arbeid det er. Mange ønsker seg en åndelig leder som kan vise vei. Men det administrative må selvfølgelig være på plass.

 Nå ut
Furnes Hauge ønsker også å prioritere barne- og ungdomsarbeidet.

‒ Særlig ønsker jeg at vi skal fokusere mer på ungdomsarbeidet. Vi har satset på Awana, og jeg vil at vi skal satse enda mer på det, sier Kamilla Furnes Hauge og legger til:

‒ Jeg drømmer om åndelig fornyelse og vekkelse i forsamlingen og utover, og at ImF Straume kan være med på å nå ut. Det er jo det det handler om. Jeg tror på en Gud som kan gjøre store ting.

TAR ANSVAR: Folkehøgskolen Sørlandet vil utruste elevene med bevissthet om bærekraft. Her rydder elever opp på dugnad etter storflommen i fjor høst. FOTO: Folkehøgskolen Sørlandet

Folkehøgskoler vil bli klimakloke

Flere av Indremisjonsforbundets folkehøgskoler er med på et prosjekt sammen med andre folkehøgskoler for å lære både seg selv og elever samfunnsansvar.

Framtiden i våre hender (FIVH) har de siste tre årene fått flere folkehøgskoler med på et samarbeid om prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden» for å øke engasjementet for bærekraftig utvikling. Over 40 folkehøgskoler har vært med på prosjektet. Rundt halvparten av folkehøgskolene som har deltatt i bærekraftprosjektet, er kristne.

Bærekraft
– I korte trekk går prosjektet ut på å få bærekraftstanken på dagsorden slik at elevenes erfaring setter seg på en bevisstgjørende måte. Aksjonslæring forsøker å finne ut hva som er det aller beste handlingsvalget til enhver tid, sier professor ved Universitetet i Tromsø, Tom Tiller, til KPK. Han har vært vitenskapelig leder for prosjektet.

En av skolene som har vært med på prosjektet de siste tre årene, er Folkehøgskolen Sørlandet, som eies av Normisjon, Indremisjonsforbundet og KFUK/KFUM. Rektor Gunnar Birkeland forteller til KPK at den populære folkehøgskolen ikke var særlig grønn i utgangspunktet, men at de likevel sa ja til å bli med.

– Elevene som kommer nå, har kunnskap om at måten vi lever på i vår del av verden, ikke er bærekraftig. Da kan vi, det året de er hos oss, være med på det laget som faktisk ønsker å gjøre noe, sier han og betegner prosjektet som en gylden mulighet.

Fra høsten 2017 er Folkehøgskolen Sørlandet sammen med 17 andre folkehøgskoler med på prosjektet Klimaklok folkehøgskole i samarbeid med FIVH.

Viktig tema
Ålesund folkehøgskole som eies av Sunnmøre Indremisjon, var med på prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden», men har sagt nei til prosjektet Klimaklok folkehøgskole.

− Vi ønsker ikke å spre oss på for mange prosjekter. Men det er et veldig viktig tema de jobber med. Under prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden» hadde vi opplæring om det fysiske miljøet og hva vi kan gjøre for å bidra til mindre klimaavtrykk, sier rektor Sven Wågen Sæther.

Høgtun folkehøgskole ligger i Torvikbukt i Møre og Romsdal.

Prioritering
Høgtun folkehøgskole eies av Normisjon, Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet. Skolen var, som Ålesund folkehøgskole, med på prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden» og har også valgt å takke nei til å bli med på prosjektet Klimaklok skole.

− Det går på ressurser og prioriteringer, men vi prøver å være en klimaklok skole, sier rektor Bjarte Grøteide og legger til:
− Vi prøver å være flinke på søppelsortering. Og vi vet at et kosthold med veldig mye kjøtt ikke er bra for klimaet. Blant annet derfor har vi minst to middager i uka med fisk og et måltid uten kjøtt eller fisk. Hvert år lager vi en evalueringsrapport. Vi prøver å implementere konkrete tiltak. Det handler om bevisstgjøring om at vi har et ansvar og å prøve å tenke bærekraftig. Så har vi har et veldig bra nærmiljø. På Høgtun trenger vi ikke reise langt for å komme oss ut på flotte turer i fjellet eller på sjøen.

Friluftsskole
En annen folkehøgskole som derimot er med på prosjektet Klimaklok folkehøgskole, er Alta folkehøgskole som eies av Normisjon, Indremisjonsforbundet og Samemisjonen.

− Vi er en friluftsskole, og alle her er opptatt av bærekraft, natur og miljø. Derfor ønsker vi blant annet å tone ned reiseaktiviteten mange folkehøgskoler har til fjerne kontinent og heller fokusere på mulighetene vi har her i nord. Ett av flere prosjekt i høst var da cirka 40 elever og noen av lærerne var på Sørøya og surfet, men også plukket 13 tonn med boss. Dette fikk stor oppmerksomhet lokalt i Finnmark, sier rektor Henning Iversen.

Lærer Anved Kvammen forteller mer om hva skolen gjør konkret som en del av prosjektet:

− Vi har fellesfag og seminarer som tar opp miljøsaker som er relevant og miljønært. Det er et stort utstyrspress, så vi har en bruktbutikk hvor elevene kan selge og kjøpe friluftsutstyr og klær. Og vi prøver å lage og reparere ting. En klasse driver med sykling, og vi har kjøpt inn sykler som de kan leie. Vi legger også vekt på ikke å kaste mat, og har bl.a. en kjøttfri dag i uka.

Fremtiden
Også Nordhordland folkehøgskole som eies av Nordhordland Indremisjon, er Klimaklok folkehøgskole.

− Når vi driver folkehøgskole, er det viktig å fokusere på bærekraft, for det har å gjøre med fremtiden som de unge skal vokse opp i og skal overta, og videre at vi viser vei og at hver enkelt kan gjøre en forskjell, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen.

− Hva gjøre dere?

− Vi ser på deler av driften, og det gjelder for både personalet og elever. Det dreier seg blant annet om å unngå å kaste mat. På linjer og felles temadager har vi blant annet om fysisk miljø, sparing av strøm, søppelsortering. Vi oppfordrer også til sykling og har et eget sykkelverksted. Vi prøver å kaste minst mulig. Vi oppfordrer folk til å ikke kjøpe så mye.

Reising
− Dere og mange andre folkehøgskoler har miljøskadelige flyreiser til utlandet som en del av opplegget. Hvordan går det sammen med å være klimaklok?

− Det er blitt mer og mer reisevirksomhet fordi ungdommene ønsker å reise. Hos oss har alle klassene en utenlandstur. I tillegg har vi en fellestur til Israel. Det er veldig mye positivt å hente i å reise. Det er viktig å fylle turene med positivt innhold, slik at det blir et møte med andre kulturer og at elevene får se at der er mennesker som lever på en annen måte. Vi er opptatt av å skape solidaritet og engasjement for andre. Derfor støtter vi et prosjekt for Strømme Stiftelsen. Vi ønsker å øke forståelsen for andre som lever annerledes og kulturutveksling, sier Wiig Andersen.

Noe av det samme sier Sven Wågen Sæther på Ålesund folkehøgskole:

− Vi mener våre reiser er god miljøpolitikk, for det er reiser som har danning, læring og kulturutveksling som mål. Det handler om å være i en annen kultur over litt tid, hente så mye læring som mulig og bli kjent med lokale folk og forhold og få relasjoner. De reisene som er verst, er de som ikke har noe særlig mål, som for eksempel korte shoppingturer til europeiske storbyer. Samtidig kan vi nok godt være kritiske til omfanget av reisingen, er hans kommentar til reisevirksomheten.

CO2-avtrykk

ALTA: Med sitt nye navn ønsker folkehøgskolen i Alta å kommunisere bedre hvor de ligger i tillegg til å synliggjøre det arktiske villmarksprogrammet sitt. Foto: Alta folkehøgskole.

Henning Iversen på Alta folkehøgskole påpeker at de reiser mindre enn andre folkehøgskoler.

− Vi har et halvt års kurs til Alaska og en fotolinje som reiser til USA. Samtidig er det noe med å være attraktiv for de unge. De liker å reise. Vi har noen lange turer som varer lenge. Andre har flere lengre turer som varer kortere. Ifølge Framtiden i våre hender er det ikke reisen som er problemet, men det daglige forbruket.

− Når det gjelder reiser, kan elevene hos oss velge bare en utenlandstur. Andre skoler velger å tilby to utenlandsturer. Vi mener at å tilby en utenlandsreise i tillegg til alle kortere turer er med på å gi et godt folkehøgskoletilbud. Vi ønsker å bevisstgjøre ungdommene på at når vi reiser, setter vi CO2-avtrykk – jo lengre vi reiser og jo flere reiser vi har – jo større CO2-avtrykk, sier Bjarte Grøteide ved Høgtun folkehøgskole.

‘- Med evigheten som målestokk

Helge Kleven går fra å være vikar til fast ansatt i Indremisjonsforbundet (ImF).

Anja Ulveseth Heggen har som kjent sagt opp stillingen som administrasjonsleder i ImF. Helge Kleven som siden 1. april 2017 har vikariert for Ulveseth Heggen, er blitt fast ansatt som ny administrasjonsleder.

− Jeg har kjent en stund på at jeg har behov for nye arbeidsoppgaver, selv om det i mitt tidligere arbeid i Barnevernet har vært meningsfylt å jobbe for sårbare barn og familier, svarer Kleven på spørsmål om hvorfor han vil fortsette som administrasjonsleder i ImF.

Sosionom
Han er utdannet sosionom og har jobbet 19 år i barneverntjenesten i ulike roller. Han er oppvokst i Molde og med ImF på Molde Bedehus, og han har gått på Bildøy bibelskole. I tillegg har Kleven også jobbet i indremisjonen, som barne- og ungdomsarbeider på Flekkefjord Bedehus, ungdomssekretær i ImF Rogaland og forsamlingsarbeider på Nesttun Bedehus. For åtte år siden flyttet han til Brattholmen på Sotra, og han har vært aktiv i Brattholmen Indremisjon. I dag sitter han i styret for ImF Straume.

Betenkeligheter
− Betenkeligheten med å skifte jobb fra Barnevernet til ImF har vært at det å jobbe i ImF kan bli en boble, og at jeg får mindre kontakt med personer utenfor sammenhengen. Det er viktig at vi som kristne har en bred kontaktflate med ikke-kristne. Men vikarperioden har hjulpet meg til å se tjenesten som administrasjonsleder i en større sammenheng, fortsetter Kleven.

Krevende fase
− Hvordan har det vært å vikariere som administrasjonsleder?

− Det har vært kjekt og inspirerende å komme inn i ImF. Ikke minst Lederkonferansen har hjulpet meg til å se jobben i en større sammenheng. Ellers har det vært en spennende og krevende fase å komme inn i. Blant annet har ImF fått en ekstern leverandør til å utføre regnskapstjenester. Jeg har vært et bindeledd mellom organisasjonen og Knif Regnskap. Det har vært en fase hvor organisasjonen må lage nye rutiner. Samtidig har vi hatt en omlegging av IT.

Kleven konkluderer med at det har vært mye nytt å sette seg inn i.

− Det har vært en ekstra utfordring, men jeg synes det har gått greit, sier han.

Nedbemanning
− Hva vil være viktig for deg som administrasjonsleder?

− Organisasjonen er i en nedbemanningsprosess. Det gjør meg ydmyk og skjerpet, og det er viktig at ressursene blir brukt mest mulig i tråd med organisasjonens visjoner og mål. Jeg vil gjøre mitt for at administrasjonen jobber effektivt for å fremme visjoner og mål. En konkret utfordring er at vi ikke lenger skal ha IT-leder. Det gir oss noen nye utfordringer på IT-området, men jeg tror vi skal finne gode løsninger på dette, sier Helge Kleven og legger til:

− Jeg er takknemlig for å jobbe i ImF, en sammenheng som har evigheten som målestokk. Jeg har jobbet med sårbare mennesker i Barnevernet. Nå jobber jeg i en sammenheng som både tar på alvor at vi alle er hjelpetrengende og som samtidig peker på den fullkomne hjelperen.