Framtiden i våre hender (FIVH) har de siste tre årene fått flere folkehøgskoler med på et samarbeid om prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden» for å øke engasjementet for bærekraftig utvikling. Over 40 folkehøgskoler har vært med på prosjektet. Rundt halvparten av folkehøgskolene som har deltatt i bærekraftprosjektet, er kristne.

Bærekraft
– I korte trekk går prosjektet ut på å få bærekraftstanken på dagsorden slik at elevenes erfaring setter seg på en bevisstgjørende måte. Aksjonslæring forsøker å finne ut hva som er det aller beste handlingsvalget til enhver tid, sier professor ved Universitetet i Tromsø, Tom Tiller, til KPK. Han har vært vitenskapelig leder for prosjektet.

En av skolene som har vært med på prosjektet de siste tre årene, er Folkehøgskolen Sørlandet, som eies av Normisjon, Indremisjonsforbundet og KFUK/KFUM. Rektor Gunnar Birkeland forteller til KPK at den populære folkehøgskolen ikke var særlig grønn i utgangspunktet, men at de likevel sa ja til å bli med.

– Elevene som kommer nå, har kunnskap om at måten vi lever på i vår del av verden, ikke er bærekraftig. Da kan vi, det året de er hos oss, være med på det laget som faktisk ønsker å gjøre noe, sier han og betegner prosjektet som en gylden mulighet.

Fra høsten 2017 er Folkehøgskolen Sørlandet sammen med 17 andre folkehøgskoler med på prosjektet Klimaklok folkehøgskole i samarbeid med FIVH.

Viktig tema
Ålesund folkehøgskole som eies av Sunnmøre Indremisjon, var med på prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden», men har sagt nei til prosjektet Klimaklok folkehøgskole.

− Vi ønsker ikke å spre oss på for mange prosjekter. Men det er et veldig viktig tema de jobber med. Under prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden» hadde vi opplæring om det fysiske miljøet og hva vi kan gjøre for å bidra til mindre klimaavtrykk, sier rektor Sven Wågen Sæther.

Høgtun folkehøgskole ligger i Torvikbukt i Møre og Romsdal.

Prioritering
Høgtun folkehøgskole eies av Normisjon, Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet. Skolen var, som Ålesund folkehøgskole, med på prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden» og har også valgt å takke nei til å bli med på prosjektet Klimaklok skole.

− Det går på ressurser og prioriteringer, men vi prøver å være en klimaklok skole, sier rektor Bjarte Grøteide og legger til:
− Vi prøver å være flinke på søppelsortering. Og vi vet at et kosthold med veldig mye kjøtt ikke er bra for klimaet. Blant annet derfor har vi minst to middager i uka med fisk og et måltid uten kjøtt eller fisk. Hvert år lager vi en evalueringsrapport. Vi prøver å implementere konkrete tiltak. Det handler om bevisstgjøring om at vi har et ansvar og å prøve å tenke bærekraftig. Så har vi har et veldig bra nærmiljø. På Høgtun trenger vi ikke reise langt for å komme oss ut på flotte turer i fjellet eller på sjøen.

Friluftsskole
En annen folkehøgskole som derimot er med på prosjektet Klimaklok folkehøgskole, er Alta folkehøgskole som eies av Normisjon, Indremisjonsforbundet og Samemisjonen.

− Vi er en friluftsskole, og alle her er opptatt av bærekraft, natur og miljø. Derfor ønsker vi blant annet å tone ned reiseaktiviteten mange folkehøgskoler har til fjerne kontinent og heller fokusere på mulighetene vi har her i nord. Ett av flere prosjekt i høst var da cirka 40 elever og noen av lærerne var på Sørøya og surfet, men også plukket 13 tonn med boss. Dette fikk stor oppmerksomhet lokalt i Finnmark, sier rektor Henning Iversen.

Lærer Anved Kvammen forteller mer om hva skolen gjør konkret som en del av prosjektet:

− Vi har fellesfag og seminarer som tar opp miljøsaker som er relevant og miljønært. Det er et stort utstyrspress, så vi har en bruktbutikk hvor elevene kan selge og kjøpe friluftsutstyr og klær. Og vi prøver å lage og reparere ting. En klasse driver med sykling, og vi har kjøpt inn sykler som de kan leie. Vi legger også vekt på ikke å kaste mat, og har bl.a. en kjøttfri dag i uka.

Fremtiden
Også Nordhordland folkehøgskole som eies av Nordhordland Indremisjon, er Klimaklok folkehøgskole.

− Når vi driver folkehøgskole, er det viktig å fokusere på bærekraft, for det har å gjøre med fremtiden som de unge skal vokse opp i og skal overta, og videre at vi viser vei og at hver enkelt kan gjøre en forskjell, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen.

− Hva gjøre dere?

− Vi ser på deler av driften, og det gjelder for både personalet og elever. Det dreier seg blant annet om å unngå å kaste mat. På linjer og felles temadager har vi blant annet om fysisk miljø, sparing av strøm, søppelsortering. Vi oppfordrer også til sykling og har et eget sykkelverksted. Vi prøver å kaste minst mulig. Vi oppfordrer folk til å ikke kjøpe så mye.

Reising
− Dere og mange andre folkehøgskoler har miljøskadelige flyreiser til utlandet som en del av opplegget. Hvordan går det sammen med å være klimaklok?

− Det er blitt mer og mer reisevirksomhet fordi ungdommene ønsker å reise. Hos oss har alle klassene en utenlandstur. I tillegg har vi en fellestur til Israel. Det er veldig mye positivt å hente i å reise. Det er viktig å fylle turene med positivt innhold, slik at det blir et møte med andre kulturer og at elevene får se at der er mennesker som lever på en annen måte. Vi er opptatt av å skape solidaritet og engasjement for andre. Derfor støtter vi et prosjekt for Strømme Stiftelsen. Vi ønsker å øke forståelsen for andre som lever annerledes og kulturutveksling, sier Wiig Andersen.

Noe av det samme sier Sven Wågen Sæther på Ålesund folkehøgskole:

− Vi mener våre reiser er god miljøpolitikk, for det er reiser som har danning, læring og kulturutveksling som mål. Det handler om å være i en annen kultur over litt tid, hente så mye læring som mulig og bli kjent med lokale folk og forhold og få relasjoner. De reisene som er verst, er de som ikke har noe særlig mål, som for eksempel korte shoppingturer til europeiske storbyer. Samtidig kan vi nok godt være kritiske til omfanget av reisingen, er hans kommentar til reisevirksomheten.

CO2-avtrykk

ALTA: Med sitt nye navn ønsker folkehøgskolen i Alta å kommunisere bedre hvor de ligger i tillegg til å synliggjøre det arktiske villmarksprogrammet sitt. Foto: Alta folkehøgskole.

Henning Iversen på Alta folkehøgskole påpeker at de reiser mindre enn andre folkehøgskoler.

− Vi har et halvt års kurs til Alaska og en fotolinje som reiser til USA. Samtidig er det noe med å være attraktiv for de unge. De liker å reise. Vi har noen lange turer som varer lenge. Andre har flere lengre turer som varer kortere. Ifølge Framtiden i våre hender er det ikke reisen som er problemet, men det daglige forbruket.

− Når det gjelder reiser, kan elevene hos oss velge bare en utenlandstur. Andre skoler velger å tilby to utenlandsturer. Vi mener at å tilby en utenlandsreise i tillegg til alle kortere turer er med på å gi et godt folkehøgskoletilbud. Vi ønsker å bevisstgjøre ungdommene på at når vi reiser, setter vi CO2-avtrykk – jo lengre vi reiser og jo flere reiser vi har – jo større CO2-avtrykk, sier Bjarte Grøteide ved Høgtun folkehøgskole.