UTBYGGING: Det er området nord-aust for Bibelskulen, sjå dei parkerte bilane, som er på tale. DRONEFOTO: TORMOD VINDENES

ImF vil byggja leilegheiter

ImF-styret seier ja til å setja i gong ein reguleringsprosess med sikte på vidareutvikling av resteigedomen ved Bildøy bibelskule.

– Eigedomen bør vere attraktiv for utbygging av terasseleilegheiter eller liknande som vender mot sør eller aust ut mot fjorden, seier generalsekretær Erik Furnes til Sambåndet.

Av saka til møtet i ImF-styret 11. september går det fram at generalsekretæren ved fleire høve har nemnd desse tankane. Furnes legg ikkje skjul på at det er aukte kostnadar til Sjøholt folkehøgskule som aktualiserer eigedomsutvikling på Søre Bildøy.

15 mål

ImF sit igjen med om lag 15 mål mellom personalbustadane til Bibelskulen og det som vart seld til noverande Øygarden kommune i 2016. I dag vert denne delen av eigedomen berre nytta til parkering, og det når Bibelskulen to–tre gonger i året har større arrangement.

– Så dette er stort sett død kapital, peikar Furnes på.

Til ImF-styret opplyser han òg at rektor ved Bibelskulen er orientert, og at han ikkje har innvendingar mot planane. Rektor Gunnar Ferstad stadfestar dette overfor Sambåndet, og han legg til:

– Me treng likevel å få behova våre for parkering tatt vare på. Her kan det tenkjast ulike kreative og gode løysingar på eigedomen sett under eitt.

Potensial

Odd Inge Austevoll er prosjektleiar for Helgatunlia i Voss.

– Han har sett på karta for vår eigendom på Bildøy og meiner det er stort potensial. Han vil i første omgang vera i kontakt med ressurspersonar i Bergens-området som kan hjelpe oss vidare, opplyser Furnes.

Fem år

Området er i dag regulert til «allmennyttige formål», og det er difor på det reine at det må omregulerast. Ved salet av nokre av personalbustadane tok denne prosessen rundt tre år.

– Sjølv om regjeringa lovar kortare tid for handtering av omregulering, må vi vere budd på at dette vil ta tid, og truleg vil det ta fem år før eit slikt leilegheitskompleks eventuelt kan stå ferdig. Det kan vere gunstig med tanke på at Sotra-sambandet då vil vere ferdig, og det vil vere enno meir attraktivt å bu i området, seier Erik Furnes.

FORNØYD: Landsstyreformann og fungerende leder, Jon Teigen, er fornøyd og klar til å ta fatt på et omfattende arbeid etter det ble klart at Norges Samemisjon ikke fusjonerer med Misjon Sarepta. Her på det ekstraordinære landsmøtet sammen med samisk delegat og tolk Inger Anna Gustad. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Norges Samemisjon forblir egen organisasjon

På et ekstraordinært landsmøte denne helgen ble det klart at den over 130 år gamle organisasjonen ikke fusjonerer med Misjon Sarepta.

– Nå må vi brette opp ermene og begynne å arbeide, sier landsstyreformann og fungerende leder Jon Teigen til Kristelig Pressekontor etter at resultatet er klart.

Avgjørelsen ble tatt med 23 stemmer for å fusjonere og 89 stemmer imot. Fusjon krevde to tredjedels flertall for.

– Det blir ingen enkel oppgave, men vi har stor tro på at det ligger et uforløst potensial i organisasjonen. Det viser dette landsmøtet med så stort engasjement, sier Teigen.

Han viser til det rekordstore oppmøtet med 136 deltakere hvorav 114 var stemmeberettigede delegater. Landsstyrelederen ledet også komiteen «Samemisjonen Veien videre», som ikke ønsket sammenslåing.

IKKE FUSJON: Forslaget om å fusjonere med Misjon Sarepta fikk ikke det nødvendige to tredjedelers flertallet for å bli vedtatt på Norges Samemisjons ekstraordinære landsmøte nær Gardermoen på lørdag. Det ble stemt ved skriftlig valg. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Jon Teigen forteller at mange har engasjert seg etter forslaget om fusjon og nedlegging.

– Vi ser at misjonsfolket slår ring om vår 133 år gamle organisasjon. Vi er vitne til en ny giv, ikke minst i de samiske områdene, sier han.

Strid om struktur

Norges Samemisjon og Misjon Sarepta har samme bekjennelsesgrunnlag og sammenfallende teologisk og åndelig syn. I debatten var det derfor mer strukturelle og økonomiske sider ved en eventuell fusjon som ble diskutert. Motstanderne av fusjonen pekte blant annet på Misjon Sareptas selvsupplerende styre og struktur som mindre demokratisk og fryktet at Samemisjonen ville forsvinne og miste innflytelse i fusjonen.

– Fusjonsavtalen er skrevet på Misjon Sareptas premisser, mente delegat Karin Bjørgsvik Dahlstrøm fra Stavanger krets.

Jonhild Joma, som selv er samisk, fortalte at hun reagerte på at styret i Sarepta kun kan bestå av menn.

– I samiske områder har kvinner en viktig og aktiv rolle. Det er vi kvinner som bærer mye av arbeidet, sa delegaten fra Trøndelag krets.

DEBATT: Selv om det var sterke meninger på begge sider av debatten på det ekstraordinære landsmøtet foregikk den i relativt ordnede former. Leif Petter Grønnmo var en av delegatene fra Finnmark som talte mot fusjon med Sarepta. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Ønsketenkning

Flere av de samiske delegatene utrykte et ønske om at Samemisjonen skulle forbli en egen organisasjon, og de påpekte viktigheten av organisasjonen og forkynnelsen på samisk.

– Går vi sammen med Sarepta, blir Samemisjonen nedlagt for alltid og vi taper mye, sa Leif Petter Grønnmo fra Finnmark krets.

De som kjempet for sammenslåing, mente strategien til Veien videre-komiteen bar preg av ren ønsketenkning.

– Hvorfor skal akkurat Samemisjonen plutselig få vind i seilene? Jeg kunne ikke registrere noen ny giv da jeg var i Finnmark nylig, sa delegat Lars Nessa fra Stavanger krets.

Underskudd og dårlig rekruttering

– De siste 20 årene har vi slitt med underskudd og dårlig rekruttering, forteller Nils Borge Teigen, som har ledet komiteen for sammenslåing med Misjon Sarepta.

På det meste, på 1950-tallet, hadde Samemisjonen omlag 2500 foreninger rundt i landet Nå ligger tallet et sted rundt 20.

– Vi tror sammenslåing er det som best vil tjene vårt misjonsarbeid. På kort tid har Sarepta fått mange nye givere og medarbeidere. Vi tror at disse to misjonsorganisasjonene vil dra gode veksler på hverandre, sa Nils Borge Teigen i sitt innlegg.

– STOR UTFORDRING: Nils Borge Teigen, som har ledet komiteen for sammenslåing med Misjon Sarepta, tror Samemisjonen får en stor utfordring når de skal fortsette på egne bein. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Også ønsket om å bevare navnet og tradisjonen ble framhevet i debatten. Nytt fra forrige landsmøte var blant annet at Samemisjonen kunne bruke «Samemisjonen i Sarepta» som navn på arbeidet i nordområdene dersom fusjonen ble en realitet.

– Samemisjonen har en lang og dyp tradisjon i Finnmark og er en viktig del av kulturhistorien, sier Nils Borge Teigen.

– Næring før tæring

Til tross for de siste årenes underskudd er landsstyreformann Jon Teigen overbevist om at Samemisjonen skal greie å få økonomien på rett kjøl igjen.

– Vi har en plan for en bærekraftig økonomi over tre år, og vi tror vi skal få budsjettet i balanse før den tid, sier Teigen og påpeker at økonomi har med styring å gjøre:

– Vi kan ikke fortsette å kjøre på med underskudd. Vi er nødt å tilpasse aktivitetene til inntektene og sette tæring etter næring. Det betyr at vi noen ganger må si nei.

Teigen viser også til at det er gjort grep for å få budsjettet i balanse alt i 2021, og at selv om det fortsatt blir noe underskudd vil det ikke være like stort. KPK

Artikkelen er skrevet av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor

 

NORGES SAMEMISJON

  • Norsk Finnemisjon ble stiftet i 1888 med kontor i Tromsø.
  • I 1910 ble Norsk Luthersk Finnemisjonsforbund stiftet, og det hadde sitt kontor i Stavanger.
  • Disse to slo seg sammen i 1925 og tok da navnet Norges Finnemisjonsselskap.
  • Navnet Norges Samemisjon har vært brukt siden 1966.
  • De siste årene i Norges Samemisjon har vært preget av omstilling og nysatsing.
  • Arbeidet er blitt nedskalert, og det har vært økonomiske utfordringer.

 

SAMMENSLÅINGSPROSESSEN

  • Som følge av dårlig rekruttering og flere år med underskudd har det over tid vært drøftet om man burde slå Samemisjonen sammen med en annen organisasjon.
  • Flere har blitt vurdert, blant andre Indre Sjø og Indremisjonsforbundet. Etter hvert var det i samtalene med Misjon Sarepta at man fant et grunnlag for å gå videre.
  • Ifølge fusjonsavtalen ville Samemisjonen gå inn i Sareptas struktur og organisasjon.
  • Den formelle sammenslåingen skulle skje ved at alle aktiva og passiva tilhørende Norges Samemisjon ble overført til nye Misjon Sarepta. Deretter skulle Norges Samemisjon legges ned som egen organisasjon og juridisk enhet, mens arbeidet skulle videreføres i den sammenslåtte organisasjonen.
  • På årsmøtet i Alta i fjor var det intens og hard debatt mellom de to fløyene som var jevnt fordelt blant deltakerne. Det ble ikke holdt avstemming den gang.

VEKST: Kenneth Foss kan nå invitere til en vanlig lederkonferanse uten restriksjoner. FOTO: Brit Rønningen

Nå kan ImF arrangere lederkonferanse vanlig

Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF ser frem til en lederkonferanse hvor en ikke må forholde seg til enmetersregelen.

Lørdag 25. september ble samfunnet gjenåpnet etter halvannet år med koronarestriksjoner. Det får også betydning for ImFs lederkonferanse i november.

‒ Det betyr to ting, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss til sambåndet.no og utdyper:

‒ Det ene er at vi er ekstremt takknemlig for at enmetersregelen er opphevet, og at vi kan slippe å forholde oss til den på fellesmøter, nettverk og seminarer. Det blir plass til like mange som det ville vært på en vanlig lederkonferanse. Det er en stor lettelse.

Justert
Det andre han nevner, er at ImF har justert fristen for å få rimeligste pris på Lederkonferansen. Den var satt til 1. oktober, men er nå forlenget til 8. oktober kl. 23.59, slik at folk får mer tid på seg. Fra 9. oktober øker prisen fra 1090 kr til 1490 kr. Den endelige påmeldingsfristen er 24. oktober.

 Påmeldte
‒ Hvor mange påmeldte er det på Lederkonferansen?

‒ Det er pr nå 103 påmeldte. Det er litt færre enn på samme dato tidligere år, men i år var vi litt senere ute med nettsiden, så det kan være en forklaring. Vi vet det vil komme en del påmeldinger de neste par ukene. Studentene på Bibelskolen skal være med på konferansen, men de er eksempelvis ennå ikke påmeldt.

Ifølge Foss er det nettverkene «Forsamlingsbygging» og «Mennesker som kommer til tro» som har flest påmeldte. Blant seminarene på fredag er det «Hva er nøkkelen til et sterkt og voksende familiearbeid?» som har flest påmeldte, mens «Kirken utenfor kristenboblen» har flest påmeldte blant lørdagens seminarer.

Risiko
‒ Hva tenker du å arrangere Lederkonferansen som vanlig når koronapandemien ikke er over?

‒ Risikoen er der. Det kan komme smitte, men vi forholder oss til de nasjonale reglene. Så må folk selv ta hensyn når det gjelder klemming og håndhygiene og hosting og nysing, sier Kenneth Foss.

VIDEO: Erik Furnes (t.v.) og Andreas Evensen (t.h.) har nå fullført undervisningsserien om menn og kvinners tjeneste i ImF. Vilhelm Viksøy var moderator. FOTO: PETTER OLSEN

Rom for to syn i ImF på kvinners tjeneste

Det er plass i indremisjonsfamilien for en annen oppfatning i spørsmålet om kvinnelige eldste, enn det ImF sentralt har. Forutsetningen er at man har jobbet grundig med de aktuelle bibeltekstene.

– I sin art er ikke dette spørsmålet kirkesplittende, og vi har uttrykt respekt for at bibeltro kristne kan komme fram til en annen oppfatning. Det sier generalsekretær Erik Furnes i den niende og siste episoden i videoserien om menn og kvinners tjeneste i ImF.

Onsdag 22. september ble de åtte første episodene av serien publisert på nettstedet imf.no. Her forklarer og begrunner ImF-ledelsen sitt syn ut fra Bibelen.

Funksjon

– Både menn og kvinner har gave til å lede, men det finnes en funksjon i den kristne forsamling som er forbeholdt egnede menn, og det handler om å tjene forsamlingen i et åndelig lederskap, oppsummerte Erik Furnes i episode 8. Med åndelig lederskap tenker Furnes på det å være eldste eller tilsynsmann, som blant annet har til oppgave å vurdere forkynnelsen i forsamlingen.

ImF-ledelsen valgte å vente en uke med å offentliggjøre den niende episoden, som handler om de praktiske konsekvensene for dem som måtte komme fram til et annet syn på de samme bibeltekstene. Poenget var å legge til rette for egenrefleksjon før den konkluderende episoden.

Uttalelse

Samtidig med den siste episoden offentliggjøres også en uttalelse fra ImFs lære- og tilsynsråd (samme lenke som til videoene), som er oppdragsgiveren for undervisningsserien. Behovet oppsto etter at det i januar 2020 ble kjent at Emblem bedehusforsamling i Ålesund hadde åpnet for kvinnelige eldste.

Lære- og tilsynsrådet tror ikke at 1. Tim 2 eller 1. Kor 14 utelukker kvinner som underviser menn ut fra Bibelen, eller taler offentlig. «Alle troende har et læreansvar, det vi si å formidle hva Guds ord sier. Det utelukker ikke at noen gis myndighet til å utøve et særskilt læreansvar på vegne av forsamlingen», presiserer rådet.

Grundig

Dette særskilte læreansvaret ligger i tjenesten som eldste og tilsynsmenn, og det er denne funksjonen rådet mener at Det nye testamentet lærer oss at det skal kalles egnede menn til.

– Om en forsamling bruker tid til å jobbe seg gjennom dette temaet ved grundig undervisning, medlemsmøter og samtaler, og likevel ender opp med en annen overbevisning og praksis enn det vi her anbefaler, vil en fortsatt kunne regne seg som en del av ImF, heter det i uttalelsen.

Avstand

Lære- og tilsynsrådet påpeker likevel at «ulik praksis i ordningsspørsmål kan skape en viss avstand, selv om Åndens enhet er til stede». Konkret nevner rådet at menn som deler ImFs syn, og som har karakter og tillit til å kunne være eldste, i de aller fleste tilfeller vil definere seg ut av en lokal eldstetjeneste som er åpen for begge kjønn.

«Vi må derfor påpeke at saken vil ha splittende konsekvenser, og vi mener derfor at vårt råd er den mest samlende løsning», uttaler lære- og tilsysrådet.

– Det å innta en annen posisjon i dette spørsmålet, vil altså slite på relasjonene, konstaterer Erik Furnes i den siste episoden.

Håper

– Dersom andre, med samme prosess, lander på en annen nyanse, kan man altså bli værende i ImF, men det blir krevende, oppsummerer moderator og Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy i episode 9.

– Dersom vi ikke kan overbevise kristne om det teologiske fundamentet ved å legge fram en forståelse av bibeltekster, er det håpløst i vår tid å holde fast på en kurs og en linje dersom en lokalt er helt uenig i det. Det er derfor vi legger opp til en refleksjon gjennom disse episodene, og vi håper at folk følger oss også i de praktiske konsekvensene, svarer Furnes.

Samme bibelsyn

– Men hva hvis noen bruker argumentet om at «vi lever i 2021», eller et eller annet årstall senere, spør Viksøy.

– Som vi også sier i uttalelsen fra rådet, forholder vi oss primært til folk som har tilnærmet samme bibelsyn og -forståelse, og som vi kan diskutere med på samme basis, svarer assisterende generalsekretær Andreas Evensen.

Tillit

Hva innebærer det så, forsetter Viksøy, å jobbe skikkelig eller grundig med bibeltekstene?

– Alt er basert på tillit og henger sammen i relasjoner på ulike nivåer i organisasjonen. Dersom man har en slett prosess når det gjelder dette, vil en miste tillit, og relasjonene vil bli svekket. Motsatt – dersom en jobber grundig med det – øker respekten og tilliten til at dette er gjort på en måte som er til beste for forsamlingen og veien videre, framholder Furnes.

– «Skikkelig» handler ikke nødvendigvis om at man lander på samme konklusjon som oss, men at en bruker tid på det i samtale, refleksjon og bønn, legger Andreas Evensen til i episode ni.

INTRO: Generalsekretær Erik Furnes (t.v.) er en av to som underviser i serien, mens Norunn Byrknes, Marit Røykenes Dahle og Gabriel Pollestad fra ImF-styret er bidragsytere. FOTO: SKJERMBILDE

Stillinger

I veiledningsdokumentet fra 2014 er lære- og tilsynsansvaret plassert på bestemte stillinger. Det sies det ikke noe om i episode ni.

– I undervisningen nå legger vi det fram som en utøvende funksjon lokalt og en tilsynstjeneste, sier Andreas Evensen.

– Av respekt for den pågående strukturprosessen i ImF går vi ikke detaljert inn i stillinger, men det dokumentet fra 2014 sier om dette, gjelder fortsatt, legger Erik Furnes til.

Likestilling

Lære- og tilsynsrådet mener den høye graden av likestilling som preger det norske samfunnet, «er grunnleggende positivt».

– Vi ønsker både menn og kvinner i ledelse. Ved at en forsamling har både eldsteråd og styre, kan dette komme til uttrykk. Eldsteråd og styre kan også komme sammen i et forsamlingsråd, sier Erik Furnes.

Eldsteråd

Når det gjelder hvilke oppgaver et eldsteråd skal ha, trekker Furnes og Evensen fram det å føre tilsyn med forsamlingen som gode forstandere. Én konkret oppgave vil være å ha ansvaret for å ansette forsamlingsleder. Eldste skal speide etter behov i forsamlingen og selv leve som tilstedeværende kristne i forsamlingen og modellere noe der.

– Medlemmene av eldsterådet må ha «gras på føtene», som Erik Furnes uttrykker det.

Medieomtale

Etter at de første åtte episodene ble publisert 22. september, har det vært en del omtale av saken i Dagen og Vårt Land. Erik Furnes takket også ja til en invitasjon fra NRK om å diskutere saken på Dagsnytt 18 i samtale med Edmund Rossland fra Fredheim Arena. Rossland er blant dem som har arbeidet for å åpne eldsterådet for begge kjønn. Medieomtalen har til dels vært tilspisset.

– Konklusjonen som nå blir kjent, er trolig langt mindre dramatisk enn det noen har tenkt. Kan ventetiden ha ført til mer polarisering enn nødvendig?

– Etter mange år i denne stolen konstaterer jeg at det ofte er liten respons når vi har jobbet med en sak. Tematikken om menn og kvinners tjeneste er viktig i seg selv og særlig viktig der disse spørsmålene konkret er oppe. Da tenker jeg at det er verdt litt diskusjon i mediene, sier Erik Furnes til sambåndet.no.

Prosess

Furnes peker imidlertid på at det er noe som er enda viktigere:

– Når enkeltmennesker jobber med lærespørsmål ut fra Ordet og gode tolkningsnøkler, og på basis av det kommer til en konklusjon, er prosessen viktigere enn konklusjonen. At konfliktnivået er blitt litt økt i en tid nå viser at det er engasjement og tenkning knyttet til dette. Det er bra, for det er en reell fare for at folk ikke bryr seg, resonnerer Furnes.

Splittelse?

– Er det en reell fare for splittelse i indremisjonsfamilien grunnet denne saken?

– Jeg håper ikke det. Men noen kan bli passivisert og andre aktivert. Uansett hva en velger i dette spørsmålet, vil det ha konsekvenser, påpeker generalsekretær Erik Furnes.

Sambåndet vil komme tilbake til mer om dette temaet i nr. 10/21.

 

FJELLHEIMEN: Orreneset misjonssenter ligg ved enden av Nysætervatnet i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Sunnmøre vil ikkje selja leirplassar

Styret i ImF Sunnmøre sa måndag nei til framlegget om å selja ein eller begge leirplassane som kretsen eig, til fordel for Sjøholt folkehøgskule.

Det opplyser kretsleiar Johan Halsne til sambåndet.no seint måndag kveld.

Det var generalsekretær Erik Furnes i ImF sentralt som kom med framlegg om eit slikt sal på årsmøtet i kretsen 14. september. Bakgrunnen er ein kostnadsauke på nær 22 millionar kronar for rehabilitering og nybygg på Sjøholt. Furnes gjorde framlegg om at overskotet av eit eventuelt sal kunne gå til den nye folkehøgskulen, og at kretsen i staden kunne arrangera leirar og stemne på dei to folkehøgskulane i området.

Ventar

På årsmøtet vart framlegget sendt vidare til styret, som handsama det måndag 27. september. Kretsleiar Johan Halsne opplyser at styret viste til eit vedtak før sommaren.

– Då hadde eit utval vurdert om det ville være tenleg for kretsen å selja ein av leirplassane, i så tilfelle Brusdalsheimen, men styret fann at ein ville venta med eit eventuelt sal til etter at prosessen med å sjå på korleis indremisjonsfamilien skal organisera seg i framtida, er avslutta. Styret kunne ikkje sjå at det var kome til noko som gjorde det naudsynt å endra på dette, seier Halsne.

Alt ligg på bordet

– Vil det seia at framtida til leirstadane ligg på bordet i den pågåande strukturprosessen i ImF?

– Eg meiner at alt må liggja på bordet i ein slik prosess, svarar kretsleiar Johan Halsne i ImF Sunnmøre.

Vedtaket om korleis indremisjonsfamilien skal vera organisert i framtida, skal treffast på ekstraordinær generalforsamling i 2023.

SPØRSMÅL: Konfirmanten må svare på noen spørsmål fra Håkon Garvo. FOTO: Privat

Første konfirmasjon i Finnmark Indremisjon

Mikael Kjelling er den første som blir konfirmert i Finnmark Indremisjon. Barne- og ungdomsleder Håkon Garvo tror det blir flere konfirmasjoner i kretsen.

Den 8. august var en merkedag for Mikael Kjelling, for det var hans konfirmasjonsdag. Men det var også en merkedag for Finnmark Indremisjon, for Mikael Kjelling er den første som er blitt konfirmert i den nordligste kretsen i ImF, og det skjedde i Vestre Jakobselv. Han var den eneste konfirmanten, og barne- og ungdomsleder Håkon Garvo var konfirmantleder.

Konfirmasjonsdagen
‒ Konfirmasjonsdagen var veldig, veldig bra. Vi hadde møte kl. 11 på misjonssenteret som var rettet mot meg og med sang fra familien. I starten av møtet hadde jeg et vitnesbyrd, og jeg ble bedt for og måtte svare på noen spørsmål. Etterpå var det fest. Jeg er veldig glad for at jeg kunne ha konfirmasjonen i menigheten, sier Mikael til sambåndet.no.

Bakgrunnen
‒ Hvorfor valgte du å konfirmere deg i Finnmark Indremisjon?

‒ Jeg er veldig glad i menigheten vår og ønsket å konfirmere meg der. Det var ikke naturlig for meg å konfirmere meg i kirken siden vi ikke går der.

Tidligere daglig leder i Finnmark Indremisjon, Øyvind Kjelling, er far til konfirmanten og utdyper hvorfor de ikke valgte konfirmasjon i kirken:

‒ I kirken er det en ubibelsk dåp. Man spør ikke om de som døper barna sine, er troende. Barn som blir døpt, får dermed ikke opplæring i den kristne troen hjemme. Når det så kommer til konfirmasjon, er problemstillingen følgende: hvorfor konfirmere seg når troen ikke er der? Det er bakgrunnen for at vi og Mikael valgte konfirmasjon i Finnmark Indremisjon.

Amputert
‒ Hvordan opplevde dere konfirmasjonstiden?

‒ Vi så for oss at han nok kom til å bli den eneste konfirmanten, men vi hadde også sett for oss at han skulle få anledning til å komme på leir og samlinger i Tromsø og andre steder lenger sør. På grunn av korona ble det ikke noe av. Dermed ble det et amputert opplegg for ham. Han fikk ikke den sosiale biten med andre konfirmanter som også tror. Når det ble som det ble, så ble det fint. Han satte stor pris på opplegget og tiden sammen med Håkon Garvo. De hadde en felles interesse i fotball og hadde gjerne en times opplegg og så en tid hvor de snakket om fotball, sier Kjelling.

Den eneste
Selv synes konfirmanten det var greit å være eneste konfirmant.

‒ Det fungert bra å være alene med Håkon og snakke om troen og lese i Bibelen. Jeg fikk mye oppfølging og hadde møte med ham hver uke. Han lærte meg om Bibelen og hadde andakt, sier Mikael.

VITNESBYRD: Konfirmant Mikael Kjelling kommer med et vitnesbyrd på konfirmasjonsdagen. FOTO: Privat

Han nevner også at han går på en liten skole, og at det bare er fem i klassen hans. To av dem valgte å konfirmere seg i kirken.

‒ Vi bor i ei lita bygd, og på skolen opplever han seg alene med troen sin. På den måten er han fremmedgjort. Vi har lenge snakket med ham om at han etter 10. klasse skal få gå på kristen internatskole for å være sammen med troende på egen alder, sier Øyvind Kjelling.

Opplegg
Håkon Garvo ser både fordeler og ulemper med å undervise bare én konfirmant.

‒ Med en enkelt konfirmant er det enklere å tilpasse opplegget. Hvis det er noe dagsaktuelt som han har lyst til å ta opp, eller noen spørsmål som har vært tatt opp på skolen, så kan vi lettere snakke om det. Hadde det vært flere konfirmanter, ville det vært annerledes, sier han.

‒ Hva slags opplegg brukte du?

‒ Jeg kikket litt på forskjellige opplegg som andre forsamlinger har, og plukket ut det som kunne passe for oss. Så det ble et eget opplegg som jeg tilpasset til konfirmanten. Mikael er godt kjent med den kristne troen, så da kunne man gjøre det annerledes enn om det var en konfirmant som ikke hadde det grunnlaget.

Bekjennelse

‒ Hvordan opplevde du konfirmasjonsdagen?

‒ Det var et veldig fint konfirmasjonsmøte. Siden det er første gang vi har konfirmasjon, kunne vi bestemme selv hvordan vi ville gjøre det. Da ble det et møte hvor bekjennelsen til konfirmanten var det sentrale. Han kom med et sterkt vitnesbyrd, og spørsmålene han fikk, var knyttet til livet med Jesus og bekjennelsen til troen på Ham. Jeg håper og tror at bekjennelsen kan gjøre noe med dem som var med på møtet, både de som tror og de som ikke tror, forteller Garvo.

‒ Vil det bli flere konfirmasjoner i Finnmark Indremisjon?

‒ Ja, det tror jeg, og det er viktig med et godt alternativ til kirkens konfirmasjonsopplegg.

REFLEKSJON: - Det er viktig å tenke gjennom tiden vi lever i, utfra et kristent perspektiv, mener Njål Skrunes i Bergens Indremisjon. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bergens Indremisjon starter kristent seniorakademi

Forsamlingen Betlehem i Bergen vil samle seniorer til fellesskap, opplysning og refleksjon utfra et kristent lys.

‒ Seniorer utgjør en stor gruppe mennesker, og mange har høyere utdannelse og er interessert i å sette seg inn i aktuelle spørsmål. Sammensetningen av seniorer gjenspeiler utdanningsrevolusjonen vi har sett i samfunnet. Det er en viktig gruppe å nå og ha kontakt med, sier Njål Skrunes, som er leder for eldsterådet i Bergens Indremisjon.

Opplysning
Denne gruppen ønsker forsamlingen å nå ved å invitere til kristent seniorakademi.

‒ Ordet «akademi» viser til at det er et arrangement med vekt på opplysning og gjennomtenkning, og vi vil løfte frem aktuelle tema og viktige tradisjoner i et kristent lys, forklarer Skrunes.

Hauge
I høst blir det to arrangement, og begge vil ta for seg Hans Nielsen Hauge. Torsdag 30. september vil professor Ola Grytten snakke om «Hans Nielsen Hauge – gründer og forretningsmann i Bergen», og 4. november vil Per R Sævik snakke om «Kristen forretningsmann i dag – ideal og utfordringer».

‒ Vi skal prøve å ha to samlinger i semesteret. Til våren vil vi kanskje fortsette i Hauge-sporet.

‒ Hvorfor Hans Nielsen Hauge som tema?

‒ I år er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Vi er ikke ferdig med ham. I ImF- sammenheng har en ikke gjort så mye ut av Hauge.

Sambåndet hadde for øvrig Hauge som tema i nr. 06-07/21.

Brytningstid
‒ Hvorfor et kristent seniorakademi i tillegg til det som finnes av senioruniversiteter?

‒ Vi lever i en brytningstid, og mange strømdrag i tiden prøver å få makt over tanken vår. Det er viktig å tenke gjennom tiden vi lever i, utfra et kristent perspektiv. Vi tenker også at et slikt seniorakademi kan være et sted hvor seniorer kan samles og som kan skape fellesskap, sier Njål Skrunes.

UTVIDET: Tom Teien er forlagssjef i Lunde Forlag. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Norsk Bibel fusjonert med Lunde Forlag

Lunde Forlag AS har fått et bibelselskap å forvalte i tillegg til å gi ut kristen litteratur.

‒ Det har lenge bare modnet frem naturlig at Norsk Bibel AS kunne fusjonere og bli en del av Lunde Forlag, sier forlagssjef Tom Teien i Lunde Forlag AS.

I juli ble det en realitet. Norsk Bibel ble en egen avdeling i Lunde Forlag.

‒ Vi er veldig glade for det, og det er viktig for oss. Det å ha en egen bibeloversettelse er noe som vi ønsker å forvalte med ydmykhet, fortsetter Teien.

Norsk Bibel
Bibeloversettelsen Norsk Bibel kom første gang ut i 1988 (NB 88) som en reaksjon på Det Norske Bibelselskapets oversettelse fra 1978. Carl Fredrik Wisløff, Arthur Berg og Thoralf Gilbrant var initiativtagerne til denne oversettelsen. En nynorsk oversettelse kom i 1994, og i 2007 kom NB 88/07, en revisjon av NB 88.

Norsk Bibel er konkordant oversettelse, som vil si at hvert ord i grunnteksten er oversatt med ett begrep på norsk, så langt det er mulig.

Forlaget Norsk Bibel AS ble dannet for å gi ut NB 88, og Lunde Forlag, Filadelfiaforlaget, Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn og Sambåndet Forlag var eiere av forlaget. Lunde Forlag hadde aksjemajoriteten.

Som kjent valgte Sambåndet Forlag AS, som var eid av ImF, i 2018 å fusjonere inn i Lunde Forlag AS. Noen år tidligere hadde Luther Forlag AS, eid av Normisjon, gjort det samme.

Prosess
‒ Hvordan har fusjonsprosessen vært?

‒ Siden vi begynte å jobbe med det, måtte vi forholde oss til de andre eierne og løse dem ut. Det har tatt tid. Etter det har det gått jevnt. Daglig leder Mangor Harestad i Norsk Bibel vil jobbe videre med Norsk Bibel, men nå som ansatt hos oss, sier Teien.

Bredere
‒ Hva betyr denne fusjonen for Lunde Forlag?

‒ Det betyr at vi får et nytt forlag, et bibelselskap, som en ny avdeling hos oss. Vi får en bredere plattform. Det komplementerer det vi har, fra sakprosa, romaner, faglitteratur, barnebøker til oppbyggelseslitteratur. Vi får nå en bibeloversettelse å forvalte inn i forlaget. Det er en litt annen forpliktelse å forholde seg til.

Forpliktelse
‒ Hvordan er det en annen forpliktelse?

‒ Vi produserer nye utgivelser og nye bøker. En bibeloversettelse er statisk. Det er ikke snakk om noe nytt. Teksten er der. Jobben vår blir å nå ut, både til de som er vant til å lese Bibelen og de som ikke er så vant til det. Vi vil markedsføre Norsk Bibel i forskjellige utgaver og innbinding, slik at det er synlig for leserne, sier Tom Teien.

INTRO: Generalsekretær Erik Furnes, til venstre, og ImF-styremedlemmene Norunn Byrknes, Marit Røykenes Dahle og Gabriel Pollestad (styreleder) introduserer hver episode. FOTO: SKJERMBILDE

Løfter fram kvinnen som hjelper

ANALYSE Når vi sammenholder særlig 1. Kor 11 og 14 med 1. Tim 2, framstår det en positiv lære- og autoritetsfunksjon i den kristne forsamlingen. Med grunnlag i skapelsen forbeholder Bibelen denne funksjonen for egnede menn.

Det kan være en måte å oppsummere det teologiske grunnlaget på som nå er i ferd med å legges for ImFs oppdaterte redegjørelse for menn og kvinners tjeneste.

I nummer 8/20 skrev Sambåndet at ImF-ledelsen hadde fått i oppdrag av lære- og tilsynsrådet å lage undervisningsvideoer om dette temaet. Bakgrunnen var at Emblem bedehusforsamling i Ålesund har åpnet for kvinnelige eldste, noe som er i strid med ImFs veiledningsdokument fra 2014.

Ni videoer

Nå er det spilt inn til sammen ni videoer der generalsekretær Erik Furnes og assisterende generalsekretær Andreas Evensen underviser og Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy fungerer som samtaleleder. I juni ble videoene sendt til medlemmene av ImFs misjonsråd. Som kjent kom det der noen reaksjoner på form og presentasjon. Videoene som nå offentliggjøres, har nyinnspilte introer der også tre fra ImF-styret deltar.

De åtte første videoene er nå gjort offentlig tilgjengelig på nettstedet imf.no (under menyvalget Ressurser). Den niende og siste, om de praktiske konsekvensene av dette for ImF, vil bli publisert på imf.no 29. september. Poenget er å legge til rette for drøftelser av den teologiske begrunnelsen og ikke bare konklusjonen.

På et rådsmøte i daværende DVI på begynnelsen av 1980-tallet kom en fram til en felles praksis, selv om det også da var spenninger. Det er denne praksisen som nå utfordres, og dette vil ImF ta på alvor. Målet er å finne ut hvordan veien videre som en felles bevegelse skal være.

Gal 3

I videoene tar Furnes og Evensen for seg de aktuelle bibelversene. I Gal 3,28 – «Her er ikke (…) mann og kvinne» – er det de troendes enhet og like vilkår som er det overordnede temaet, ikke likhet eller funksjon. Nådegavene til både mann og kvinne skal få blomstre, men en kvinne opphører ikke å være kvinne når hun kommer til Jesus.

Efes 5

Efes 5,21–33 ble i liten grad nevnt i veiledningsdokumentet fra 2014, men får nå en hel episode. Andreas Evensen påpeker at kvinne og mann får hver sine formaninger, og hver må ta til seg sitt. Kvinnenes frivillige underordning handler ikke om ulik verdi, men om en funksjon som Gud har satt opp. Mannen som kvinnens hode skal elske sin kone som Kristus elsket. For å si det med Furnes er det «det ultimate tjenerperspektivet som løftes fram».

1.Kor 11 og 14

Bakteppet i 1. Kor 11 (2–16) og 14 (33–38) er når menigheten samles. Kap. 11 handler om kvinner i menigheten, kap. 14 tar opp orden – overfor Gud, ikke kulturen.

I kap. 11,5 står det om kvinner som «ber eller taler profetisk». Profetisk forkynnelse kan sammenlignes med «vanlig» forkynnelse. I kap. 14,34 står det derimot at kvinnene skal «tie i menighetssamlingene». Her handler det om en bestemt form eller funksjon. Konteksten er prøving av profetisk tale. Som Furnes oppsummerer episoden: – Vi heier på både menn og kvinner til å lære og undervise, men noen har et særlig ansvar for å vurdere.

1.Tim 2

To episoder er viet 1. Tim 2. Temaet er, ifølge 3,14–15, «hvordan en bør ferdes i Guds hus». Konteksten i v. 8–15 er fare for vranglære. I v. 11–12 er det lite som taler for at budskapet er avgrenset i tid og geografi.

Ordet «stillhet» i v.11 betyr ikke «stum», men «fredelig», «uten å forstyrre» (jf. 1.Tim 2,2; 1. Pet 3,4; Luk 23,56). Underordning som også nevnes i v. 11, sømmer seg når man skal ta imot lære.

Lærefunksjon

Hvilken lære er det snakk om i v. 12? Furnes og Evensen mener det er tvilsomt at det handler om å lære vrangt, for det brukes det andre ord om (jf. 1. Tim 1,3; Tit 1,11). «Bestemme over mannen» (2011)/ «mannens herre» (1988/07) er et uttrykk på gresk som bare brukes i dette verset. Sammen med «lærer» uttrykker det noe positivt.

I sum kan vi si at det i dette avsnittet omtales en positiv, tjenende lærefunksjon som henger sammen med en positiv og tjenende autoritetsfunksjon. Det handler om prøving av profetisk tale.

Det handler om prøving av profetisk tale

Hva kan «den ene rollen for autoritativ undervisning» være? I 1.Tim 3,2 står det at en tilsynsmann/eldste må være i stand til å undervise. Bare i forbindelse med diakoner/menighetstjenere nevnes det kvinner (3,11). Rom 16,1 omtaler Føbe som diakon, så det er ingen tvil om at kvinner kan være diakoner, fastslår Furnes.

I 1.Tim 5,17 brukes uttrykket «forstandere» om eldste. Det handler om undervisning og utøvelse av myndighet gitt av forsamlingen. Ut fra 1. Tim 2,12 er det eneste som kvinnen forbys, det å være tilsynsmann/eldste. Dette passer med det vi leser i Apg, mener Furnes og Evensen.

INNSPILLING: Erik Furnes (t.v.) og Andreas Evensen underviser, mens Vilhelm Viksøy (i midten) er samtaleleder. Bildet er fra innspillingen av siste episode. FOTO: PETTER OLSEN

Hvorfor?

Begrunnelsen kommer i 1. Tim 2,13: «For Adam ble skapt først, deretter Eva.» Det er vanskelig å si at dette er tidsavgrenset. Når Paulus snakker om likekjønnet samliv i Rom 1, viser han til skapelsen. I Matt 19 begrunner Jesus samlivsetikken med samme referanse.

Dette har ikke med syndefallet å gjøre. Mann og kvinne ble skapt likeverdige og i samme stilling. Samtidig er det ulikheter mellom kjønnene fra begynnelsen av, og i Rom 5,18 virker det som det er Adam som må ta ansvar for syndefallet.

Tjenende funksjon

Funksjonen som tilsynsmann/eldste – begrepene brukes synonymt – står altså fram, en tjenende funksjon som hjelper andre til å stå i deres tjeneste.

– Jeg er ikke så redd om det skulle bli diskusjon om embete knyttet til dette, sier Andreas Evensen.

Hva med kravlisten (3,2–7) til tilsynsmenn/eldste, spør moderator Viksøy.

– Det sier noe om karakter hos en far. Man bør ikke presse gjennom eldstetjeneste for enhver pris, men bruke tid på å lete etter personene. Det handler om egnede menn, understreker Furnes. Evensen legger til at det å undervise andre (v.2) er det eneste som skiller seg fra karaktertrekk alle vil ønske å ha.

Medhjelp

I siste episode før den konkluderende går Furnes mer inn på skapelsen (jf. 1. Tim 2,13). I 1. Mos 2,18 leser vi at Gud ville gjøre Adam «en medhjelp som er hans like». Det hebraiske ordet som her brukes om kvinnen, er «ezer» – hjelper. Dette uttrykket brukes også om Gud, som vår og Israels hjelper.

Når det gjelder mann og kvinne, handler det om komplementær styrke. – Kvinnen hjelper mannen til utføre tjenesten, hun gjør den ikke for ham. Det handler om holdninger, ikke om arbeidsfordeling. Vi trenger hverandre som mann og kvinne i ekteskap, sier Andreas Evensen.

– Både menn og kvinner har gave til å lede, men det finnes en funksjon i den kristne forsamling som er forbeholdt egnede menn, og det handler om å tjene forsamlingen i et åndelig lederskap, oppsummerer Erik Furnes.

NLA refser Nokut-rapport

NLA Høgskolen mener at innstillingen fra komiteen som vil ta fra skolen akkrediteringen, er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag.

sambåndet.no skrev 20. august at en komité nedsatt av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

«Urimelig»

I sin uttalelse til innstillingen går nå NLA Høgskolen kraftig i rette med komiteen. Rektor mener at komiteens innstilling kan innebære usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling av NLA Høgskolen.

– Det er helt urimelig at innstillingen fra en sakkyndig komité, som bygger på vage og udokumenterte påstander hva gjelder akademisk frihet, skal bli stående, skriver rektor Sigbjørn Sødal blant annet.

Uakseptabelt

Akkreditering handler om retten til å opprette nye studium, for NLAs del på bachelor-nivå. Høgskolen har hatt slik akkreditering siden 2006.

Innstillingen fra komiteen konkluderer med at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav i lov og forskrift. Mest oppmerksomhet er rettet mot at komiteen mener NLA ikke gir studenter og ansatte nok akademisk frihet. For det andre handler det om den livsynsbaserte høgskolens verdigrunnlag.

– Komiteens resonnementer og konklusjoner knyttet til akademisk frihet og verdigrunnlag er vanskelige å forholde seg til og kan vanskelig aksepteres, skriver rektor Sigbjørn Sødal.

«Sviktende grunnlag»

På dette punktet har NLA Høgskolen benyttet seg av to jurister fra Ernst & Young (EY), som har skrevet et 33 siders dokument. Rektor begrunner omfanget med at «innstillingen (fra Nokut-komiteen, red.anm.) gjennomgående er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag». Juristene har derfor «foretatt en grundig juridisk gjennomgang av hver enkelt anførsel».

– På bakgrunn av denne gjennomgangen kan vi ikke se at det framkommer opplysninger som støtter komiteens konklusjon om at NLA ikke lenger oppfyller de juridiske kravene for å opprettholde sin akkreditering som høyskole, oppsummerer Sigbjørn Sødal. De to juristene ber rett og slett styret i Nokut om å «se bort fra» innstillingen fra komiteen.

«Underlig»

Når komiteen fra Nokut mener at NLA ikke oppfyller kravene til akademisk frihet, legger komiteen avgjørende vekt på at høgskolen ikke fulgte opp interne høringsinnspill. Rektor viser til at NLA har eksistert i over 50 år. Han «finner det underlig» at høgskolen da i hovedsak bedømmes på det korte tidsrommet fra august 2020 til februar 2021, da komiteen gjennomførte digitale intervjuer med ansatte.

– I det samme tidsrommet har høgskolen hatt en pandemi å håndtere, påpeker Sødal.

IKKE BLID: Rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen refser i sterke ordelag innstillingen fra Nokut. Bildet er tatt ved en annen anledning. FOTO: NLA Høgskolen

«Tilfeldig og vilkårlig»

Rektor viser videre til formuleringen i innstillingen om at komiteen baserer seg på hva den «er kjent med» om akademisk frihet ved høgskolen.

– Det er altså ingen systematisk informasjonsinnhenting, men nærmest et tilfeldig og vilkårlig beslutningsgrunnlag som ligger til grunn for påstanden om at NLA Høgskolen ikke fremmer og verner akademisk frihet, framholder Sødal.

«Ikke omtalt»

Rektor mener vilkårligheten illustreres ved at ett av de konkrete tiltakene som høgskolen har satt i verk, og som komiteen er gjort kjent med, ikke er omtalt i den over 60 sider lange innstilligen fra komiteen. Han påpeker at komiteen etterlyste en grenseoppgang fra høgskolen når det gjelder utformingen av verdigrunnlag.

– Det er nettopp denne grenseoppgangen som er tema for den betenkningen som ble sendt inn i mai, påpeker Sødal.

«Merkverdig»

Rektor viser også til et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet om at bortfall av akkreditering er det mest inngripende virkemiddelet Nokut har. Ifølge rundskrivet bør Nokut vurdere å ta i bruk «mindre inngripende virkemidler» først.

– NLA Høgskolen finner det merkverdig at Nokut i dette tilfellet umiddelbart har gått til det mest inngripende tiltak, skriver Sødal.

Han påpeker at NLA heller ikke har fått innsyn i de bekymringsmeldingene som Nokut «over lengre tid» skal ha registrert, om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet.

Over loven?

Det å frata en institusjon en tildelt akkreditering kan utelukkende gjøres i medhold av lov, skriver rektor videre.

– Dersom sakkyndig komité støtter seg på en forestilling om at deres tolkning følger av et høyere udefinerbart prinsipp som står over loven, vil dette være et brudd på legalitetsprinsippet og på forbudet mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling, framholder Sødal.

Brudd

Juristene som NLA har brukt, mener at den sakkyndige komiteen ikke har overholdt forvaltningslovens regler om saksbehandling. Dette handler om måten komiteen har vurdert om høgskolen overholder universitets- og høyskoleloven på.

– Vurderingen er gjort uten rettslig kvalitetssikring av vurderinger og konklusjoner. Dermed brytes grunnleggende forvaltningsmessige og alminnelige rettsprinsipper, mener Sødal.

«Kritisk for NLA»

Avslutningsvis viser rektor til at regjeringen vil endre loven slik at akkreditering blir et vilkår for statsstøtte.

– Det er kritisk for NLA Høgskolen. Ut fra dette er det helt urimelig at innstillingen fra sakkyndig komite blir stående, konkluderer rektor Sigbjørn Sødal.

Styret for Nokut skal behandle komiteens innstilling i løpet av høsten.

TOPPER: - Turen var var hard, lang, vond, gjørmete, våt og fin, oppsummerer Hans Ivar Leithaug Guddal. FOTO: PRIVAT og wikimedia/Erik den yngre/

Føtter på fjell

Hans Ivar Guddal ville samle inn penger til Nordmøre og Romsdal Indremisjon og valgte å gå "Molde 7 topper". Resultatet ble 6000 misjonskroner.

«Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud …», utbryter Jesaja (52,7). Lørdag 11. september var det «Molde 7 topper», et sti-/fjelløp som går på Moldes tak. En av deltagerne var den tidligere unglederen i ImF-Ung Nordmøre og Romsdal, Hans Ivar Leithaug Guddal.

For ham var det imidlertid ikke bare en fjelltur. Han brukte anledningen til å samle inn penger til Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI), via et vippsnummer på kretsens Facebook-side.

‒ Det er alltid mange måter å samle inn penger på, men det er artig å gjøre noe nytt, sier Guddal.

Resultat

Og gledesbud ble det, i dette tilfellet til kretskontoret i første omgang.

‒ Det kom inn cirka 6000 kr. Det er kanskje ikke så mye, men med tanke på at dette ble bestemt dagen før, så synes jeg at det er bra. Som vi sier: «Alle monner drar.» I 2019 gjorde jeg det samme. Da kom det inn 20 000 kroner, forteller Guddal.

Idé
Hvor kom ideen fra til å bruke dette arrangementet til å samle inn penger?

‒ Vi satt vel på kontoret en dag og snakket om hvordan en kan få flere til å støtte det vi holder på med. Da datt vel bare ideen ned i hodet tenker jeg, svarer Guddal.

18 kilometer

På www.molde7topper.no står det at løpet har start og mål ved Romsdalsmuseet, er 18 km langt, har en samlet stigning på 1400 høydemeter og går over toppene Tusenårsvarden (Moldeheia), Skolmelia, Såta, Frænavarden, Audunshø, Togeheia og Varden.

‒ Jeg brukte fryktelig lang tid – men jeg fullførte, forteller Guddal

Hvordan var toppturen?

‒ Den var hard, lang, vond, gjørmete, våt og fin.

Vil du anbefale en slik måte å samle inn penger på til andre?

‒ Så absolutt. Men alle bør trene litt før de begynner med dette. Jeg trente ingenting på forhånd, sier Hans Ivar Leithaug Guddal.