Ein korsets songar

/0 Kommentarer/i , /av

Hjalmar Hansen meinte sjølv han hadde skrive meir enn 800 songar og dikt. Den som blir hugsa best, vart til då den 16 år gamle sonen hans døydde. I år er det 100 år sidan «Herligste navn som er uttalt på jord» vart skriven.

Frelsesoffiseren Hjalmar Hansen levde frå 1873 til 1952. Han høyrde til pionergenerasjonen i Frelsesarmeen og vart frelsesoffiser i 1891, 18 år gammal. Då var det berre tre år sidan Armeen kom til Noreg. Det var pionertid, vekkingstid og nybrotstid.

Han byrja tidleg å skriva songtekstar, og inspirasjonen til desse kom på ulike måtar. Mot slutten av livet sitt gav han ut ei bok med nokre av desse bakgrunnsforteljingane. I Frelsesarmeen vert han først og fremst hugsa som «ein korsets songar», med tekstar om både Golgata og Getsemane.

Den sterkaste forteljinga er nok den om songen «Herligste navn som er uttalt på jord». Det er truleg òg den av songane hans som huskes best framleis. Den eignar seg betre som solosong enn forsamlingssong, og songen blir brukt mykje i gravferder.

Eldste son

PIONER: Hjalmar Hansen vart soldat i Frelsesarmeen berre tre år etter at organisasjonen etablerte seg i Noreg og skrev etter eiga fråsegn meir enn 800 songar og dikt. FOTO: Frelsesarmeen

Ekteparet Ellen og Hjalmar Hansen hadde fem born. Sonen Wilmar var eldst. Vinteren 1920 vart han sjuk. Det var kanskje ein hjernehinnebetennelse, men det kan òg ha vore ein ondarta svulst på hjernen.

Ein dag måtte legen fortelja foreldra at denne tilstanden var det berre éin utgang på. Då var Wilmar tilsynelatande medvitslaus.

Som far var Hjalmar Hansen opptatt av at sonen skulle få «ein god daud» utan for mykje kamp og med vissa om frelsa. Dette bad han om medan han knelte ved senga til guten og heldt handa hans i si. Så merka han eit trykk i handa – kunne det vera at Wilmar høyrde kva han bad om?

– Kjenner du meg, Wilmar? Trykk handa mi dersom du kjenner meg, sa faren.

Eit trykk i handa stadfesta at det var kontakt.

– Trykk handa mi dersom du høyrde kva legen sa.

Nytt trykk.

– Trykk handa mi så hardt du kan dersom alt er i orden mellom Gud og deg, bad Hjalmar Hansen.

Han fekk eit langvarig trykk som svar.

Samtalar

I dei neste åtte dagane var den sjuke guten i stand til å føra samtalar med foreldra, søsken og med pleiepersonalet. Han bad òg om at nokon måtte komma og synga litt for han. Om kvelden den nest siste dagen las foreldra høgt frå Bibelen for han, og dei las songvers dei visste han var glad i.

Den siste dagen han levde, gjorde legen eit lite inngrep for å gjera dei siste timane lettare for den sjuke. Etter operasjonen sat faren ved senga og bad taust til Gud om at guten hans måtte vakna ein gong til. Då guten slo auga opp, såg faren at blikket hadde vorte matt, og utan at han klarte å forhindra det, byrja han å gråta.

– Ikkje gret, pappa. No går eg til Jesus, sa guten. Så lukka han auga for siste gong.

Dei siste timane låg han berre og døste. Faren sat ved sengekanten, heldt guten i handa og kviskra namnet Jesus inn i øyret hans med jamne mellomrom. «Han svarte på det alltid med eit forsøk på å smila og ein lyd som utan tvil var eit forsøk på å uttala namnet Jesus», skreiv Hjalmar Hansen mange år seinare. Slik sat han heilt til dauden kom, og Wilmar gjekk bort «som når eit lys brenner ned».

«Jesus, Jesus»

Då dødskampen var over, klarte ikkje Hjalmar Hansen å få sova. I staden fann han fram penn og papir og byrja å skriva:

«Herligste navn som er uttalt på jord: Jesus, Jesus.

I det er frelse for hver den som tror: Jesus, Jesus.

Det har meg styrket i prøvelsens dal,
det har meg gledet i festsmykket sal.
Det inn i døden min trøst være skal: Jesus, Jesus».

Songen har fire vers. Det siste er prega av inntrykket frå dei siste timane til sonen:
«Hvisk til meg når jeg i søvn faller hen: Jesus, Jesus!

hvisk det igjen og igjen og igjen: Jesus, Jesus!

Det skal forjage alt ondt og alt stygt,
det skal bort jage all redsel og frykt.
I dette navn skal jeg sovne inn trygt: Jesus, Jesus.»

Melodi

Ida Mathisen, kollega med Hjalmar Hansen og god venn av familien, fekk sjå teksten og skreiv ein melodi til den. Den har vorte sunge inn på plate av mellom anna Olav Werner.

Hjalmar Hansen skreiv mot slutten av livet sitt at det hadde vore ønsket til foreldra at Wilmar skulle vorte frelsesoffiser og vunne menneske for Gud når han vart vaksen. «Sånn vart det ikkje. Men det synest som om mange skal bli vunne gjennom den songen som vart skriven ved dauden hans». KPK

Lytt til Per Øyvind Østrem som synger denne sangen.

MULIGHET: Roald Evensen ser koronakrisen som en mulighet for kristne til å lese Bibelen. FOTO: Vilhelm Viksøy

– Nå har vi sjansen til å pleie vårt gudsliv

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona/Påske) Forkynner Roald Evensen synes den største krisen nå ikke er at kristne ikke kan samles, men at kristne ikke er flinke til å pleie sitt gudsliv på hjemmebane.

For en tid siden fikk sambåndet.no en e-post fra forkynner Roald Evensen i Indremisjonsforbundet hvor han kommer med en utfordring til kristne i koronakrisen.

– Behovet for å komme sammen blir sterkere når vi ikke kan komme sammen og bare kan være hjemme alene eller med familien, begynner Evensen når vi ber ham forklare hvorfor han har sendt den e-posten.

Det normale
– Det normale for mange kristne rundt om i verden er at de har store utfordringer med å komme sammen. Det er farlig eller ulovlig, og mange må skjule for familien at de er kristne. For dem er det normale å være kristen alene. Vi kan ha godt av å kjenne på det samme som de gjør, fortsetter Evensen.

Egen erfaring gjør ham usikker på om kristne i Norge har så stort behov for å komme sammen.

– Utfra praktisk erfaring fra alle mine år som predikant virker det ikke som det å komme sammen er førsteprioritet.

Krisen
– I e-posten skriver du at den største krisen ikke er at vi kristne ikke kan møtes. Hva er den største krisen som du ser det?

– Det er at vi kristne ikke har vært flinke til å pleie vårt gudsliv på hjemmebane. Jeg er ikke overbevist om at alle i våre sammenhenger forholder seg til en åpen bibel hjemme. Jeg tror mange kun pleier sitt gudsliv ved å gå på møter. Krisen er at vi forsømmer å lese Bibelen hjemme. Nå har vi en gyllen anledning til å gjøre det. Da tenker jeg spesielt på muligheten ektepar nå har til å oppdage viktigheten av å lese Guds ord sammen. Kanskje kan dette føre til en åndelig fornyelse i landet vårt.

Hjelpemidler
Evensen oppfordrer samtidig til å møtes på alle andre mulige måter når det ikke går an å møtes fysisk.

– Vi har fantastiske hjelpemidler. Det er mange muligheter til å kommunisere selv om vi ikke kan treffes fysisk. Det ligger mye god forkynnelse på Youtube. Folk trenger ikke å bli sulteforet på Guds ord, sier han.

Påske
– Så må vi ikke glemme givertjenesten selv om alle arrangement er avlyst. Misjonens utgifter er de samme, skynder han seg å legge til.

For egen del er det en ting Evensen synes vil bli merkelig.

– Jeg talte for første gang på påskeleir i 1975 og har siden vært involvert i ulike påskearrangementer. Det er rart for første gang å ikke være med på tradisjonell påskefeiring. Nå kan vi i stedet lese påsketekstene hjemme og reflektere og meditere over tekstene.

PODCAST: Joar Haga (til venstre) og Bård Norheim har besøk av smittevernoverlege Dorthea Hagen Omapå Haukeland Universitetsjukehus i podcasten Akademisk karantene. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Lyden av korona

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) I viruskrisen er det mange som strømmer møter, og Fredheim Arena og NLA Høgskolen har tatt initiativ til å lage podcaster.

– Det er en spesiell situasjon. Folk får ikke komme sammen. Da tenkte vi at vi vil gi folk i menigheten mulighet til å møtes på andre måter, og at det kan være kjekt for menigheten med en podcast hvor de kan høre stemmer fra menigheten som de kjenner, sier pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena til sambåndet.no.

For menigheten
Han er ansvarlig for den nye podcasten iArena. Når sambåndet.no snakker med ham, skal han i gang med å lage den andre episoden. Da den ble publisert på Facebook 3. april, så det slik ut:

https://www.facebook.com/fredheimarena/photos/a.151051071627917/2954312661301730/?type=3&theater

– Jeg vil blant annet ringe til noen av de eldre i menigheten for at de kan fortelle om hvordan de opplever dette og hvordan påsken blir når vi ikke kan samles til gudstjeneste.

I den første episoden er Runar Landro, Trond Thorsen, Astrid Mong Gard og Anne Wenche Hellem gjester, og de snakker om kirken i koronaens tid og besteforeldre som forbilder i tro og bønn.

– Vi snakker om hverdagslige ting og tar opp temaer som er interessante og viktige, forklarer Bjørntvedt.

Fordypning
På NLA Høgskolen har professor Bård Norheim og førsteamanuensis Joar Haga tatt initiativ til podcasten Akademisk karantene.

– Vi ønsker å lage en midlertidig podcast som skal gi rom for å drøfte spørsmål som dukker opp i denne krisen. Det er mange ting som er i spill. Podcasten er en mulighet til fordypning og å tenke lengre i tankene, sier Norheim.

Spørsmål
I skrivende stund har de laget syv episoder. Ifølge Norheim er planen å lage 40. De har hver gang med seg en gjest som får et tydelig spørsmål som de skal reflektere rundt, spørsmål som: Hvor mye frihet er det verdt å gi slipp på for å oppnå mer trygghet? Hvordan ta beslutninger når fremtiden er radikalt usikker? Hva betyr tillit? Hvordan skal du fatte beslutninger når du ikke vet hva som virker?

– Vi har som mål å invitere folk som kan gi faglige og teoretiske innspill, sier Norheim.

Tirsdag 7. april vil de ha med den nestkommanderende ved den estlandske ambassaden i Ukraina. Han vil svare på spørsmålet om hvordan ledere i totalitære stater takler koronakrisen.

Akademisk karantene er lagt ut på NLAs hjemmesider og Facebook, mens iArena kan høres på Apple podcast, Andorid podcast og Spotify.

– Vi kommer sannsynligvis til å fortsette med podcasten etter at koronatiltakene er opphevet, men da sjeldnere. Tanken er at det skal komme hver fjortende dag, men vi er helt avhengig av at folk i menigheten har lyst å snakke. Jeg snakker nok allerede og foretrekker å stille spørsmålene denne gangen, sier Andreas Bjørntvedt om Fredheim Arenas koronoa-podcast.  

Høsten 2019 lanserte også ImF sin egen podcast, Lydbåndet, som produseres i samarbeid med redaksjonen i Sambåndet. Følg gjerne Lydbåndet på Facebook, hvor du også finner lenke til epiosene:

https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=136808914527649&id=113483993526808&__xts__[0]=68.ARAu4OHbvAO7Uiftj-0zYJFKZh73hwIxzEwQcyyMAOWkkMajtLjIDRgvVMp-KGQBfHZM66HdK8sJ64nFxhTlCpJgunBicPrKdsNQMPJAyAOGuW2SXoHhiFlrMJpijppbaC0eAXAMEapD9JG-w2qpuf_kWj3LrCc_pSoxAVFSIylBI_fxspUbaXxUxdp67CUqXN15RzoB1kuUVwP5X_FAdVqkm4c25G4OyMGyQ0xqUttSVOT-p_NLDxiNUfaUQzpWkYJaji4DTmE0OkJX7OiD2aYZWuQV2PQX30yw0watwq1VGQw_mjJjdMnwU8Q04J-KlcuD38sseVhcxKmQrOjEeCs&__tn__=-R

 

 

 

 

STENGT: Det var kø utenfor da Bruktbutikken i Straume Forum åpnet dørene i 2016. Nå må brukken holde stengt, sammen med ImF Gjenbruk og Gjenbrukslåven på Sørlandet. FOTO: Brit Rønningen

Stengte gjenbruksbutikker betyr tap for misjonen

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Både ImF Sør sine gjenbruksbutikker og Bruktbutikken på Straume er stengt på ubestemt tid, og med det mister ImF Sør og Straume Forum en viktig inntekt.

– Både ImF Gjenbruk på Vigeland i nye Lindesnes kommune og Gjenbruksloftet på Kvinlog i Kvinesdal kommune holder stengt inntil videre, sier Frank Rott i ImF Gjenbruk.

– Bruktbutikken er stengt på ubestemt tid, sier Atle Våge i Bruktbutikken på Straume i nye Øygarden kommune.

Inntektene fra ImF Gjenbruk går til ImF Sør, noe som utgjør 45-60 000 kr brutto i måneden. I fjor ga begge gjenbruksbutikkene et overskudd på totalt 500.000-600 000 kr.

Stort tap
– Nå begynner høysesongen vår, hvor hytte- og bobilfolket kjører forbi, og mange kommer innom. Så en slik periode med stengte dører gir tydelige tap av inntekt til misjonen. I tillegg vil vi savne kontakten med kunder og frivillige hjelpere og betjening. Våre bruktbutikker er på mange måter en viktig utadrettet kontakt også med dem vi ikke møter på våre bedehus, forteller Rott.

Bruktbutikken på Straume betaler husleie til Straume Forum på cirka 100 000 i måneden, og den gir en inntekt til huset på cirka 1,1 millioner kr. i året.

– Det betyr tapt husleie for Straume Forum. Det er et betydelig tap, sier Våge, som også er styremedlem i Straume Forum AS. 

Krøll
– Hva skjer hvis dette blir langvarig?

– Vi får se hva de statlige hjelpepakkene dekker, og vi har gjeld og må få hjelp fra banken for å få avdragsfrihet. Men det vil ikke dekke tapet, sier Våge og legger til:

– Det blir spennende å se hvor langvarig dette blir. Vi kan ikke gjøre noe med situasjonen. Foreløpig må vi vente og se. Vi har ingen å permittere og ingen kostnader å redusere.

– Vi må bare være tålmodig, men jeg håper vi kan åpne butikken snart. Det er synd at denne situasjonen skaper krøll for misjonen og møtevirksomheten, sier Frank Rott.

 

SPESIELL TID: Jeg håper mange oppdager hvor mye forsamlingen betyr for dem. Samtidig tenker jeg på eldre som sitter mye alene, sier daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden. FOTO: ARKIV

Bekymret for ansatte og leirsteder

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Indremisjonssamskipnaden er en av kretsene som har sett seg nødt til å permittere ansatte. Med avlyste arrangement og tapte inntekter går også leirplassene en utfordrende tid i møte.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) er bekymret for kretsens ansatte og for kretsens økonomi og for fremtiden for kretsens to leirsteder Brandøy og Helgatun.

– Det er en utfordrende tid. Spesielt gjelder dette økonomisk, både for oss, men spesielt for leirplassene. Jeg håper fast givertjeneste blir opprettholdt i tiden vi står i, men det er klart at med avlyste arrangement og møter blir det mindre lagsgaver. Jeg er litt spent på hvordan det nå blir med støtte fra bedrifter til annonser, sier Ådnanes til sambåndet.no.

Status
Status for kretsen er at 11 ansatte i kretsen og på leirstedene vil bli helt eller delvis permittert, de fleste fra mandag 30. mars, andre fra 14. april (se også egen sak om permitteringer). I mai regner Ådnanes med at det vil komme litt flere permitteringer. Kretsens konfirmantundervisning fortsetter på nett, men konfirmasjonsdagen er utsatt til høsten.

Leirplasser
På Brandøy er de i avslutningen av en stor oppussing som har kostet penger.

– Avlyste arrangement i lang tid framover er derfor ikke ideelt. Men misjonsfolket stiller opp. I en nystartet innsamlingsaksjon er halvparten av målet nådd om å få inn kr 500.000 i vår, forteller Ådnanes.

– Vi har to rom igjen å pusse opp, og det vil vi fullføre, men dugnadshelgen i begynnelsen av mai vil antagelig bli avlyst, sier daglig leder på Brandøy, Andreas Christensen Våge.

I Helgatunlia var de inne i en avgjørende fase med salg av leiligheter i travleste skisesong.

– Når skitrekket er midlertidig stoppet, er det klart det får konsekvenser for salg. Prosjektgruppen jobber med alternative og kreative løsninger for hvordan utviklingen kan se ut.

Pluss og minus
Kretslederen ser både pluss og minus med den nye situasjonen.

– Vi får nå et stopp i bakken og har mer stillhet og tid til å tenke. Det er utfordrende i et samfunn som er veldig aktivitetsfokusert. Jeg håper mange oppdager hvor mye forsamlingen betyr for dem. Samtidig tenker jeg på eldre som sitter mye alene.

Et pluss som Ådnanes ser med situasjonen, er at man kan møtes på nettet.

– Det er flere måter vi kan være sammen på, men jeg vil ikke hive meg på alt som er av muligheter på nettet. Jeg vil bruke tid med familien og være stille med Gud og ikke være på skjerm hele dagen, sier Marit H. Ådnanes.

PÅSKEGUDSTJENESTER: ImF Straume og P7 skal lage påskegudstjenester på nett. Bildet er fra ImF Straumes første nettgudstjeneste, 29. mars. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Påskemøter på nett fra Straume

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) ImFs påskemøter er avlyst. I stedet arrangerer ImF Straume og P7 nettgudstjenester i påsken.

Sist søndag, 29. mars, strømmet forsamlingen ImF Straume sin første gudstjeneste. Det skjedde via forsamlingens Facebook-profil.

– Det gikk strålende, og tilbakemeldingene etterpå har vært at «dette var godt å være med på», sier leder i ImF Straume, Atle Våge.

Ifølge tallene fra Facebook var over to tusen innom gudstjenesten, og man må være innom minimum tre minutter for å bli registrert.

Overrasket
– Jeg er positivt overrasket. Det har gitt mersmak, og jeg tenker at dette er noe vi skal fortsette med så lenge koronatiltakene fortsetter og kanskje senere også, sier Våge.

I første omgang skal forsamlingen i samarbeid med den kristne radiokanalen P7, lage nettgudstjenester til påske.

– Det blir en erstatning for påskemøtene som ImF skulle hatt og som nå er avlyst. Vi ønsker å ha et tilbud som kan ivareta våre medlemmer i denne tiden, forteller Våge.

Talere
– Hvordan blir opplegget på disse gudstjenestene?

– Det blir som en vanlig gudstjeneste, men litt kortere, med møteledelse, solosang, fellessang og tale.

Gudstjenestene vil gå som livesending på ImF Straumes Facebookside kl. 11.00 alle dager i påsken. Palmesøndag taler Kenneth Hjortland, skjærtorsdag er det tale ved Johnn Hardang, langfredag taler Gunnar Ferstad, 1. påskedag er det Erik Furnes som taler, og 2. påskedag er det Ingvald Kårbø som har ansvar for forkynnelsen.

KRETSLEDERNE Ole-Jørgen Storsæter (stående til venstre) og Sondre Orrestad, som her holder innlegg på generalforsamlingen i 2019, har måttet ta vanskelige avgjørelser i det siste. Det samme gjelder kretslederene Johan Halsne (sittende fra venstre) og Torgeir Lauvås, samt generalsekretær Erik Furnes. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Permitterer 6 av 10 ansatte

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Sju av ti kretser i indremisjonsfamilien har samlet sett permittert 61,5 prosent av sine 34 årsverk. 11 av 12 leirsteder i kretsenes eie har permittert 69,5 prosent av 26,5 årsverk.

Bakgrunnen er alle de avlysningene av arrangement og møter som smittefaren fra koronaviruset fører med seg. Dette fører også til forventet fall i inntektene. De fleste av permitteringene trådte i kraft fra 1. april.

10 kretser og 12 leirsteder

Indremisjonsforbundet har ti tilsluttede kretser, medregnet Bergens Indremisjon (BI). I skrivende stund har alle kretser permittert bortsett fra nevnte BI (som har 3,9 årsverk), ImF Midthordland (har 2,0 årsverk) og Sogn og Fjordane Indremisjon (har 1,0 årsverk). Disse tre kretsene er dermed holdt utenfor det samlende antall årsverk som «permitteringsprosenten» er regnet ut fra.

Når det gjelder de til sammen 12 leirstedene, er det Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter i Vadsø (0,5 årsverk) som ikke har permittert – og som dermed er holdt utenfor regnestykket. To leirsteder, Repparfjord i Finnmark og Visthus i Møre og Romsdal, har ingen fast ansatte og er holdt utenfor regnestykket. Både for kretser og leirsteder er eventuelle timeansatte også holdt utenfor tallene.

Tallene for hver enkelt krets inkluderer – enkelt sagt – alle utenom leirstedsansatte, som har fått egen kategori. Tilknyttede forsamlinger og ansatte der, er ikke med i tallene nå.

ImF Sør

ImF Sør har da totalt 6,5 årsverk i kretsen og har permittert 5,3 (81,5 prosent) av disse. På leirstedet Audnastrand er det 2 årsverk hvorav 1,8 (90 prosent) er permittert. Kvinatun har 1,2 årsverk, hvorav 0,9 (75 prosent) er permittert. Inkludert leirstedene har kretsen 14 ansatte.

– De som er igjen på kretskontoret driver stort sett med administrativt arbeid for å holde hjulene i gang, sier kretsleder Ragnar Ringvoll, som selv nå har redusert sin stilling til 50 prosent.

17.mars sendte kretsstyret ut et brev til alle lag og foreninger for å informere om situasjonen som koronaviruset har skapt. Her går det blant annet fram at all møtevirksomhet er avlyst fram til og med 20. april. Årsmøtet som skulle ha vært på KVS Lyngdal 18. april, er utsatt på ubestemt tid. Leirstedene er stengt fram til 20. april.

Permitteringsvarselet til de ansatte gikk ut 16. mars.

– De har håndtert dette på en beundringsverdig måte, sier Ragnar Ringvoll.

ImF Rogaland

ImF Rogaland har 4,7 årsverk i kretsen og har permittert 3,2 (68 prosent) av disse. Tre ansatte deler på de gjenværende 1,5 årsverkene. På leirstedet Ognatun er det 3,7 årsverk, hvorav 3,2 (86,5 prosent) nå er permittert. Leirer og møter, inkludert årsmøtet som skulle vært 18. april, er avlyst.

– Kretsstyret hadde møte på tirsdag 24. mars. De ønsker at vi skal prøve å få til noen videosnutter der vi kan dele vitnesbyrd og informasjon og oppfordre til å gi, forteller kretsleder Torgeir Lauvås.

IMS

Indremisjonssamskipnaden (IMS) har 5,6 årsverk i kretsen og permitterer 3,6 (64 prosent).

– Fra mai av blir det mest sannsynlig ytterligere permittering, sier kretsleder Marit Hårklau Ådnanes.

På leirstedet Brandøy er det 2,2 årsverk, hvorav 1,7 (77 prosent) er permittert. Fjellpensjonatet Helgatun har 4,8 årsverk, hvorav 2,8 (58 prosent) er permittert.

Mer om IMS: Bekymret for ansatte og leirsteder.

ImF Midthordland

I ImF Midthordland er det foreløpig ingen på kretskontoret som er permittering. I og med at ungdomslederstillingen står ubesatt, er det bare 2 årsverk i kretsen. På leirstedet Fjell-ly er det også 2 årsverk, hvorav 1,6 (80 prosent) er permittert.

– Permitteringer på kretskontoret kan også bli aktuelt. Vi ser på økonomien og hvor mye bortfall av arbeidsoppgaver det blir som følge av avlyste arrangement. Foreløpig jobber vi med ting som vi ikke får tid til ellers. Det blir spennende å se om koronasituasjonen vil føre til økning eller reduksjon i gavene. Det kan slå begge veier, resonnerer kretsleder Ole Andreas Wastvedt.

Nordhordland Indremisjon

I Nordhordland Indremisjon trådte permitteringene i kraft allerede 19. mars. Kretsen har 7,15 årsverk fordelt på 13 ansatte, hvorav 2,75 (38,5 prosent) er permittert. Kretsleder Ole-Jørgen Storsæter beskriver det som første runde med permittering, og at varigheten av permitteringene er 20 virkedager.

Foreløpig er det blant de Storsæter definerer som «utegående», som er permittert.

– På kretsstyremøtet mandag 30. mars ble den ene forkynneren hentet inn igjen i arbeid i deler av stillingen for å jobbe med videomøter. For en som har stillingen sin delt mellom forkynnelse og diakoni, er diakonibiten økt, sier Storsæter.

Om situasjonen blir langvarig, kan det ifølge kretslederen også bli aktuelt å permittere i administrasjonen.

Leirplassen Raknestunet har 1,3 årsverk, hvorav kun 0,2 (15 prosent) er permittert i skrivende stund.

– Grunnen til det er at kommunen tok kontakt med oss med tanke på å ha leirplassen som et beredskapssted for innlosjering. Men nå har vi fått beskjed om at de har funnet en annen løsning, så da blir det nok ytterligere permittering, sier Ole-Jørgen Storsæter.

Sogn og Fjordane Indremisjon

På kretskontoret i Sogndal er det bare 1 årsverk, og det er besatt av kretssekretær Sondre Orrestad.

– Det blir i alle fall ikke permittering i april, men vi må vurdere om vi skal gå til delvis permittering fra og med mai, sier Orrestad.

På leirstedet Lyngmo, som kretsen eier sammen med NLM, er det 4,05 årsverk, hvorav 3,05 (75 prosent) er permittert.

ImF Sunnmøre

På kretskontoret i Ålesund er det 5 årsverk, hvorav 3,6 (72 prosent) er permittert. På leirstedet Orreneset er det 2 årsverk som nå er nede i 1 (50 prosent). Brusdalsheimen har 1,7 årsverk hvorav 1,6 (94 prosent) er permittert.

– Vi er nødt til å ha igjen noe administrativ ressurs, men alt som ikke er MÅ-oppgaver, blir det ikke tatt tak i nå. Det har vært full forståelse fra de ansattes side, sier kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre.

Halsne vurderer det slik at gaveinntektene til kretsen vil falle sterkt når det ikke avholdes møter der det samles inn kollekt. Han er også usikker på hva som skjer med inntektene fra frivillige gaver med skattefradrag (FGS).

Nordmøre og Romsdal Indremisjon

På kretskontoret til Møre og Romsdal Indremisjon er det 2,75 årsverk, hvorav 0,75 (27 prosent) er permittert fra 1. april. På leirstedet Frænabu er det 1,6 årsverk, hvorav 0,6 foreløpig (37,5 prosent) er permittert.

– Hustadvika kommune har tatt kontakt med tanke på å bruke leirplassen som beredskapssted, og vi har gitt dem et pristilbud, sier kretsleder Ole Christian Martinsen.

Finnmark Indremisjon

I Finnmark er det 2,30 årsverk tilknyttet kretsen, og 1,8 årsverk (78 prosent) er permittert. – Vi har ingen digital møteaktivitet, men henviser til tilbud fra andre kretser, sier kretsleder Paul Tore Garvo.

På Vestre Jakobselv camping og misjonssenter i Vadsø er det, som tidligere nevnt, 0,5 årsverk og ingen permittering.

ImF sentralt

For ImF sentralt er ikke konsekvensene av koronaviruset så umiddelbare som for kretser og leirsteder ettersom virksomheten ikke er så mye styrt av arrangement. Personalleder Camilla Kårbø opplyser til sambåndet.no at fire av åtte forkynnere til nå er permittert. Det samme gjelder én ansatt på hovedkontoret i Straume Forum (i 40 prosent av stillingen). I tillegg er det til nå varslet permittering for fire andre ansatte i ImF sentralt (avdelingen Awana Norge inkludert) i hele eller deler av deres stillinger. Disse trer i kraft i andre halvdel av april. Permitteringene skal vurderes på nytt etter 20 dager.

HØYTID: Fra fredag 3. til tirsdag 7. april blir det påskefestival på nett.

Ungdommer får påskefestival på nett

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Ungdommer både i Indremisjonssamskipnaden og andre kretser i ImF kan fra fredag kveld av samles digitalt for å markere påskehøytiden.

Ungdomsarbeider Eirik Stensland i Indremisjonssamskipnaden (IMS) er opptatt med å forberede digital påskefestival for ungdommer fra 8. klasse til 3. klasse i videregående skole. Han regner med at 40-50 ungdommer vil komme innom påskefestivalen.

– Vi gjør mye av dette på videochat slik at man kan se alle ansiktene. Det skal være litt stort, og vi er forberedt på at det kan bli litt kaos, sier Stensland til sambåndet.no.

Sammen
Han er ikke redd for kaos, for han ser gjerne at ungdommer fra andre kretser blir med.

– Hvis ungdommene i andre kretser vil stikke innom, kan de det. De finner alt de trenger på facebooksiden IMS Ung, sier han.

Påskefestivalen er fra fredag 3. til tirsdag 7. april. Fredag–mandag blir det kveldssamling kl. 20.00 på Zoom.

– Der er poenget at man kan snakke sammen, og vi skal også ha leker, som henteleken, forteller Stensland.

Lørdag-tirsdag vil det være bibeltime på Facebook kl. 12.00 med samtale etterpå.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Det er to sider ved dette. Det ene er det sosiale, at det kan være kjekt for ungdommene å treffes på denne måten. Det andre er at det er viktig å gi dem et Guds ord.

Onsdagsmøte
Indremisjonssamskipnaden arrangerer ikke bare digital påskefestival. Kretsen har i tillegg begynt med onsdagsmøte på Facebook. Det første møtet var onsdag 25. mars og der deltok Stensland sammen med daglig leder Marit H. Ådnanes og Ung-leder Johannes Olsen.

– Vi har tenkt at folk i kretsen kan få en mulighet til å samles og kan se at det skjer noe. Og de kan få komme med litt kommentarer i løpet av sendingene, sier Olsen.

– Hvordan er det å jobbe på denne måten?

– Jeg synes det er kjekt å prøve nye ting. Men jeg foretrekker å møte folk ansikt til ansikt.

I Olsens forsamling ImF Fitjar samles de til ulike videomøter i løpet av uka der de deler ting og ber sammen.

– Det er veldig kjekt, og det er en måte å ta vare på hverandre, sier Johannes Olsen.

SERVICESENTER: Slik kan studentenes servicesenter og kapell bli seende ut. BEGGE ILLUSTRASJONER: Diakonhjemmet

NLA leier seg inn i nybygg i Oslo

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen i Oslo har vokst seg ut av Staffeldtsgatekvartalet og skal nå leie lokaler i et nytt bygg som Diakonhjemmet skal reise på Vinderen.

Kl. 09.20, sist oppdatert 13.25: — En lokalisering på Diakonhjemmet sitt område vil gi NLA en fremtidsrettet og fleksibel campus med mulighet for vekst, uttaler rektor Egil Morland i en pressemelding fra NLA Høgskolen torsdag formiddag.

Av tre aktuelle alternative lokasjoner var det løsningen på Vinderen ved Diakonhjemmet som fremsto som det beste valget for NLA Høgskolen. Det ble vedtatt i ekstraordinært styremøte 31. mars.

— Vi gleder oss til å få nye gode lokaler, i bærekraftige, energiøkonomiske og miljøriktige løsninger, sier rektor Morland.

Skal leie

Overfor sambåndet.no utdyper Egil Morland at det er Diakonhjemmet som skal stå for utbyggingen og være eier av bygget. Diakonhjemmet skal også bygge for Vid vitenskapelige høgskole på det samme området, og det kan bli snakk om felles bruk av lokaler. Morland bekrefter at NLA kun skal betale leie i bygget, ikke stå for investeringskostnader.

– I alle de tre alternativene var det snakk om leie, selv om også andre modeller har vært diskutert, sier Morland.

Sambåndet vet at et alternativ som ble vurdert fram til senhøsten i fjor, var å leie hos Normisjon. 

Korona-effekt

Størrelsen på lokalene som NLA skal disponere på Vinderen, har vært anslått til 12000-13.000 kvadratmeter.

– Men situasjonen som har oppstått rundt koronaviruset med blant annet digital undervisning, gjør at vi tenker på en mulig nedskalering. Det er viktig å få en fleksibilitet, også i forbindelse med finansieringen. Fleksibilitet er en buffer mot dårlige tider, sier Morland.

Full fart i Bergen

Rektoren erkjenner at NLA Høgskolen står overfor «formidable» investeringer. I Bergen skal høgskolen som kjent flytte inn i de tidligere lokalene til NRK. Arbeidene her har måttet vente en tid på grunn av utbyggingen av Bybanen.

– Men nå kan vi sette full fart på dette og regner med å flytte inn i 2023 i Bergen og 2024 i Oslo, sier Morland.

– Og i mellomtiden skal dere være der dere er, både i Bergen og Oslo? 

– Ja, men i Staffeldtsgate i Oslo er det planer om både utvidelser av leiearealet og oppgraderinger av lokalene, opplyser Morland. 

GLAD: Ingunn Moser er forstander og administrerende direktør ved Diakonhjemmet.

Fornøyd
Det neste halvåret skal Diakonhjemmet og NLA Høgskolen inn i det som kalles en samspillsfase med tanke på utformingen av bygget. I pressemeldingen fra NLA Høgskolen beskrives beliggenheten på Vinderen som landlig, men sentrumsnær, og det vil være gode omgivelser for studenter og ansatte med torg og park rett utenfor døren, i tillegg til T-bane og gode kollektivløsninger. Området vil ifølge rektor inneholde studentboliger, og det legges til rette for treningstilbud, forretninger og ulike bespisnings- og serveringssteder.

Ansatte i Oslo er også fornøyd med valget som er gjort.

— Nyheten ble mottatt med stor glede i fagmiljøet, forteller en fornøyd avdelingsleder for lærerutdanning, Jørgen Sjaastad.

NLA Høgskolen har over flere år vokst seg ut av Staffeldtsgatekvartalet. Bygget ved Diakonhjemmet skal stå ferdig i 2024, og høgskolen vil i mellomtiden leie egnede undervisningslokaler i nærheten av dagens campus for å kunne tilby studentene gode og egnede undervisningsfasiliteter.

Hage

— Løsningen kombinerer flere hensyn på en god måte, sier fungerende styreleder ved NLA Høgskolen, Magne Supphellen

De nye lokalene vil inngå i utviklingsprosjektet Diakonhjemmet hage.

– Vi gleder oss over valget av Diakonhjemmet som lokasjon for NLA i Oslo. Dette vil være med og legge grunnlaget for utviklingen av et sterkt campus- og innovasjonsområde knyttet til helse, omsorg og velferd. Når NLA også blir en del av dette miljøet, får vi styrket den pedagogiske dimensjonen. Det ligger mange spennende muligheter her, uttaler Ingunn Moser, forstander og adm.direktør ved Diakonhjemmet, i en oppdatert pressemelding fra NLA.

— Løsningen med Diakonhjemmet gir en god kombinasjon av attraktiv lokalisering, miljøvennlige bygg og stor fleksibilitet, økonomisk og operativt, sier fungerende styreleder ved NLA Høgskolen professor ved NHH, Magne Supphellen.

Han legger til at det siste blir viktig i tiden som kommer, for det er endringer på gang i høyere utdanning, både i rekrutteringsgrunnlaget og i forventningene til utdanningsinstitusjonene.

NLA fastholder ekteskapssyn

/0 Kommentarer/i , /av

NLAs verdidokument holder fortsatt fram ekteskapet mellom mann og kvinne.

Kl. 10.20, oppdatert kl. 11.10: «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i, forstått som bærende norm i samlivsetikken.» Slik heter det i det reviderte verdidokumentet til misjonseide NLA Høgskolen.

I det tidligere verdidokumentet, fra 2008, var formuleringen slik: «Ekteskapet er rammen for det seksuelle samliv mellom mann og kvinne. Guds ord viser oss at det livslange ekteskap er den ordning som Gud har innstiftet. Seksuelt samliv utenom det monogame ekteskap mellom kvinne og mann er i strid med Bibelens ord.»

Det nye verdidokumentet ble vedtatt på ekstraordinært styremøte 31. mars.

Godt mottatt

STÅR FOR: — Det nye dokumentet gir et godt bilde av hva vi ønsker å stå for som høgskole, sier rektor Egil Morland.

– Vi har hentet fram spor fra vedtektene og myntet dem ut videre. Dokumentet ble godt mottatt på et stort møte med avdelingslederne i går, sier rektor Egil Morland til sambåndet.no.

Verdidokumentet har vært diskutert i flere styremøter. Det har også vært debattert i mediene i forbindelse med at NLA Høgskolen i fjor høst leide ut lokaler til et seminar som kritikerne hevdet handlet om konverteringsterapi.

— Det nye dokumentet gir et godt bilde av hva vi ønsker å stå for som høgskole. Vi har over tid sett et behov for revisjon av vårt verdidokument, og vi ønsket derfor å presentere vår egenart på en tydelig måte, uttaler rektor Egil Morland i en pressemelding fra NLA Høgskolen torsdag formiddag.

Vedtekter

Dokumentet har fått navnet «Grunnlag og formål – en utdypning av NLA Høgskolens vedtekter».

— Det nye dokumentet er kortfattet og presist, både når det gjelder innhold og språk, mener rektor.

Dokumentet løfter ifølge pressemeldingen frem det enkelte menneske sin uendelige verdi og oppfordrer til engasjement for svake. Viktigheten av høy bevissthet om yrkes- og forskningsetikk trekkes frem, og det å være gode forbilder i møte med andre. Dokumentet omtaler den enkeltes forvalteransvar som et nøkkelbegrep, noe som gir føringer på alle livsområder, som f.eks. i samtidens klimautfordringer. I lys av forvalteransvaret er ekteskapet, familiens situasjon og barn og unges oppvekstkår også et samfunnsanliggende. NLA vil holde frem foreldrenes ansvar for, og rett og plikt til, å oppdra sine barn og gi dem omsorg. Dokumentet løfter frem forpliktelse, trofasthet, respekt, tilgivelse og tillit som sentrale verdier i alle menneskelige relasjoner.

Ansatte ved høgskolen forventes å stille seg lojale til innholdet i dokumentet.

— Vi ville ha et dokument som viser hva vi står for. Det opplever vi at «Grunnlag og formål» gjør, avslutter Egil Morland i pressemeldingen.

Det tidligere verdidokumentet til høgskolen ble vedtatt i 2008 og bærer preg av at det har gått gjennom ulike revisjoner. Det har derfor vært behov for en helhetlig revisjon, både av språklige og aktuelle grunner, heter det i pressemeldingen.

Basis

I det tidligere dokumentet sto det slik: «Vår evangelisk-lutherske bekjennelse forutsetter at Skriften er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider, og har autoritet der den klart binder vår samvittig­het som normerende norm i spørsmål som gjelder tro og liv. Derfor ønsker vi at de ansatte i undervisning og i omgang med studentene, i holdning og omtale, viser respekt for dette.»

I den nye teksten er formuleringene noe annerledes. Under overskriften «Basis» står det først slik: «Kristen tro bekjenner at Bibelen er gitt oss av Gud og formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider. I den evangelisk-lutherske tradisjonen NLA Høgskolen står i, regnes Bibelen som bindende norm for kristen tro, lære og liv.»

Under overskriften «Formål» kommer så dette – avsluttende – avsnittet: «Ansatte ved NLA Høgskolen vil på dette grunnlaget arbeide i et fellesskap hvor de i konstruktivt samvirke realiserer høgskolens formål, i lojalitet mot høgskolens grunnlag.»  

DIREKTESENDING: Møtene på GF 2016 i Ålesund blir digital møteuke. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

GF 2016 som digital møteuke

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Koronaviruset hindrer kristne i å samles, men nå vil ImF gi folk den store fellesskapsfølelsen ved å invitere til møteuke på nett.

– Vi ønsker å gi folk den store fellesskapsfølelsen som man får på store arrangement. Møteengasjementet i ImF er gjerne privat, og det er flott med alt lokalt initiativ til å møtes digitalt. Men store arrangementer har gjerne vært arrangert av ImF sentralt, sier journalist og informasjonsmedarbeider Vilhelm Viksøy i ImF.

«Nettbølge»
Gudstjenester, møter, andakter og bibelgrupper på nett. Kreativiteten er stor flere steder når all kristen aktivitet er stengt for å hindre spredning av koronaviruset. Nå har også ImF kastet seg på «nettbølgen», og det er et stort arrangement det er snakk om, som Viksøy er inne på. I kveld, onsdag, kl. 19.30 begynner det første møtet i en serie som utgjør en møteuke som blir sendt på samme tidspunkt hver kveld på Facebook-profilene til ImF og Sambåndet.

Kvalitet
– Vi har liggende lett tilgjengelig gode opptak av høy kvalitet fra generalforsamlingen (GF) 2016 i Ålesund, og i ImF Media tenkte vi at dette kan vi legge ut som en møteuke, forteller Viksøy.

Det betyr at det blir digital møteuke med kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre, som talte på åpningsmøtet, forkynner Marie Lode Hornnes i ImF Sør, bibelskolelærer Anne Furnes, Europaleder i Laget, Tor Erling Fagermoen, som var talere på kveldsmøtene og generalsekretær Erik Furnes i ImF som talte på storsamlingen på søndag på GF 2016.

Livesending
– Det er livesending, og det vil si at man ikke kan se det i ettertid, men man kan strømme det. Det handler om rettigheter til sang og musikk. ImF har ingen rettighetsavtale med Tono. Derfor kan vi ikke la det ligge ute, forklarer Viksøy.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Vi håper det kan være et supplement til alt det andre som nå finnes av møter på nett. Det er en forkynnelse som fremdeles er aktuell. Tittelen på GF 2016 var «Innta landet». Det har dobbelt betydning i disse dager. Selv om det er andre ting som inntar landet nå, er det fortsatt slik at vi har land å innta, resonnerer Vilhelm Viksøy.

På helligdagene i påskeuka er det planen å sende bibeltimene med Runar Landro fra GF i 2016.