imf.no 80 - Sambåndet

ImF «stenges ned»

12. mars 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Vilhelm Viksøy

(Korona) Stadig flere forsamlinger avlyser sine planlagte møter og arrangement. Fredheim stengte sine åpne arrangement allerede onsdag og forbereder seg, på linje med flere andre, på styrket huskirke-liv.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

En av de første forsamlingene som stengte ned aktivitet, var Fredheim Arena i Sandnes. Tidlig onsdag ettermiddag annonserte de på sine Facebook-sider at alle offentlige arrangement tok pause, i første omgang til 22. mars.

– Vi har snakket om det noen dager og det har vært interne samtaler om styrken på tiltakene. Stemningen på kontoret på tirsdag beveget seg likevel helt klart i retning av å ta en «timeout» og reflektere gjennom hva vi gjør nå i solidaritet med de menneskene som er i en særlig risikogruppe knyttet til dette viruset, sier pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i en epost til sambåndet.no torsdag morgen.

Noe av begrunnelsen for nedstengningen, baserer seg på Fredheim Arena sin sammensetning og størrelse.

– Vi vet vi har barn fra 14 skoler og sikkert minst like mange barnehager representert i vårt fellesskap. Vi risikerer dermed å bli en gigantisk hub for smitte, og det opplever vi som usolidarisk som kirke, når samfunnet ber alle ta ansvar. I ettertid er vi glade for at vi tok de valgene vi gjorde, for allerede senere på ettermiddagen opprettet Sandnes kommune meldeplikt på arrangement på størrelse 50+.

Nedstengningen vil berøre alle åpne offentlige arrangement, inkludert en planlagt konfirmant-tur, ca. 45 konfirmanter og mer enn 20 ledere skulle ha reist til London torsdag kveld.

– I går stengte vi ned, i dag jobber vi med hvordan det ser ut å være kirke uten noen form for større samlinger fremover. Hvordan kommuniserer vi, hvordan holder vi kontakten, hvordan underviser vi noe felles, på hvilken plattformer, og ikke minst, hvordan kan vi løfte opp sentraliteten til huskirkene og småfellesskapene i tiden fremover. Dette er noe vi ikke har vært flinke nok til å løfte opp frem til nå. Vi forbereder oss på å være kirke uten offentlige åpne arrangement til og med sommeren, for det er noe vi regner for et svært sannsynlig scenario, sier Andreas Bjørntvedt.

I løpet av onsdagen og utover torsdagen har stadig flere arrangement og samlinger blitt avlyst i takt med resten av landet. For mange skjedde det før den kollektive myndighets-innstrammingen med blant annet stenging av skoler og kulturarrangement, inntraff.

Bedehuskirken på Bryne velger også å bruke muligheten til å være kirke i det nære.

– Vi sier av og til at «gullet» til Bedehuskirken er huskirkene, og med dagens situasjon er disse små fellesskapene nettopp det. Situasjonen krever at vi må avlyse større offentlige samlinger, men vi kan fortsatt være kirke slik vi tror kirke uttrykkes best, skriver Bedehuskirken på sin nettside.

Kirken understreker at de ønsker å være en kirke som vektlegger ansvarlighet og håp. Derfor ønsker de å vise ansvarlighet ved å følge helseminister Høie sitt «budskap om at `hele samfunnet må delta i dugnaden mot coronaviruset´. Dette kan hindre smittespredning og sørge for at alvorlig syke får nødvendig helsehjelp».

– Samtidig med å være en ansvarlig kirke, er vi i denne tiden også bærere av håp. Det finnes mennesker både i våre fellesskap, i våre nabolag, omgangskrets og i vår by som er bekymret og kanskje litt redde. Det er selvsagt lov! Det verste vi kan gjøre med slike følelser er å isolere oss. Vi tror derfor det er viktig å samles i huskirkene våre både for å dele bekymringer, be sammen og for å løfte frem håpet. Når vi samles må vi selvsagt være ansvarlige og følge helsemyndighetenes anbefalinger, skriver Bedehuskirken.

Se faktaboks for oversikt over noen av tiltakene som er iverksatt.

LES OGSÅ: – Følg råd fra myndighetene, er ImFs råd

HEDRET: Marianne Timenes Norum ved KVS Lyngdal vant hedersprisen som årets entreprenørskapslærer på Agder. FOTO: PRIVAT

Prisbelønnet lærer fra KVS Lyngdal

10. mars 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Brit Rønningen

KVS Lyngdal fikk flere priser på Fylkesmesterskap for Ungdomsbedrifter. I tillegg ble skolens lærer Marianne Timenes Norum hedret med prisen for årets entreprenørskapslærer på Agder.

– Det er veldig gøy å vinne, sier lærer Marianne Timenes Norum ved KVS Lyngdal til sambåndet.no før hun skynder seg å legge til:

– Det er hele skolen som vinner – ledelsen, kontorpersonalet, lærere og elever. Det er stor velvilje fra skolens side. Den tilrettelegger for dette, og vi heier hverandre frem. Vi gjør hverandre gode.

Hederspris
I forbindelse med Fylkesmesterskap for Ungdomsbedrifter torsdag 5. mars vant hun hedersprisen som årets entreprenørskapslærer i Agder. Ungt Entreprenørskap Agder er arrangør av messa og konkurransen, og Ungt Entreprenørskap er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

– Hvordan blir man årets entreprenørskapslærer?

– Det er elever i ungdomsgruppene som nominerer, og lærer og andre ansatte på skolen kan også nominere.

Begrunnelse
I begrunnelsen for at Timenes Norum fikk prisen heter det at hun «har lang erfaring med Ungdomsbedrift som metode og sentral del av undervisningen. Med vilje til å jobbe hardt, alltid presis og nøye, systematisk og målrettet, har hun vært og er en viktig bidragsyter til forankring av arbeid med entreprenørskap og Ungdomsbedrifter ved skolen. Hun er brennende engasjert og sulten på forbedringer, både kollegialt og i sitt arbeid med elever.

Tidligere elever omtaler Marianne som; … fargerik i sin adferd, voldsomt støttende og motiverende, med ønske om at alle skal utvikle seg fra «der de er» – tydelig på at det viktigste med entreprenørskapsfaget er hvordan læringsutbyttet kan anvendes i fremtiden og arbeidslivet.»

OMSVERMET: Lærer Marianne Timenes Norum ved KVS Lyngdal med sine elever vant flere priser på Fylkesmesterskap for Ungdomsbedrifter. Foto: Privat

Meritter
KVS Lyngdal fikk ikke bare årets entreprenørskapslærer. På mesterskapet deltok 100 bedrifter, og 10 av disse var fra KVS Lyngdal. Ungdomsbedriftene konkurrerte i 16 kategorier, og bedriftene fra KVS Lyngdal vant fem 1. plasser, seks 2. plasser og tre 3. plasser. Bare for en måned siden vant skolen alle prisene på salgsmesse for Ungdomsbedrifter for skolene i Lindesnes- og Listerregionene i Mandal. Tidligere har KVS Lyngdal også hatt elever som har gått videre til Norgesmesterskapet for Ungdomsbedrifter.

Grundig
– Hvorfor gjør KVS Lyngdal det så bra i entreprenørskap?

– Det er nok grundig arbeid og det at vi stiller krav til elevene. Så det er et godt samarbeid med næringslivet og mentorer. Elevene er veldig selvgående og de synes det er gøy å legge mye arbeid i dette for å få det til. Alle er fornøyde med faget, for de lærer noe de får bruk for senere i livet. Det er et praktisk fag, de spiller ulike roller i bedriftene og de tar ansvar. Det lærer de mye av. Som arbeidstaker senere får de bruk for det de lærer her. I tillegg lærer å tenke nytt, og det trenger vi i arbeidslivet.

– Hva betyr det å vinne disse prisene?

– Det betyr mye. Det gir stor oppmerksomhet om skolen og entreprenørskap og det gir inspirasjon når en ser at det en gjør, gir resultater, sier Marianne Timenes Norum.

PREST: Morten Torsvik ser tilbake på nesten 20 år ved Bildøy bibelskole. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Når en prest ser tilbake

6. mars 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

1.januar 2020 byttet Morten Torsvik ut tjenesten som bibellærer på Bildøy Bibelskole med prestestilling i Fjell. Formelt sett søker Torsvik ett års permisjon, men hensikten er klar. – Jeg ønsker å være prest, sier han.

– Det var det jeg utdannet meg til for lenge siden, og jeg tror jeg har hatt godt av denne pausen fra presteyrket disse årene.

Den nå tiltrådte soknepresten reflekterer rundt tiden på Bildøy og spør seg selv om disse årene på en spesiell måte har forberedt ham til noe nytt.

– Kanskje var en viktig hensikt med årene på Bildøy å bli rustet til en ny runde? Jeg vet ikke, sier han litt spørrende og ettertenksomt.

På spørsmål om hva som har vært betydningsfullt og meningsfylt med tiden på skolen, trekker han frem særlig to verdier. – Privilegiet ved bibellærerrollen og fellesskapet ved skolen.

Privilegium å få være bibellærer

Torsvik er tydelig på at han har satt utrolig stor pris på rollen som bibellærer.

– Det å se forvandlingen som skjer med studentene i løpet av et skoleår, er helt utrolig herlig, sier han på sin umiskjennelige bergensdialekt.

55-åringen beskriver studentene som kommer til skolen. Noen er litt ubevisste, andre litt overfladiske og uten helt å ha oversikt over hva troen på Jesus går ut på.

– Men så skjer det noe, sier han med et lunt smil og fortsetter: – Det vekkes en interesse, noe i budskapet tar tak, det skaper nysgjerrighet. Gradvis endres tanker, holdninger – en får følge dem inn i livet gjennom samtaler, inn i problemstillinger, til oppgjør med det ene eller andre – og inn til en disippelgjøring hvor Guds mål og mening med livet blir det mest sentrale spørsmålet.

Torsvik er ikke i tvil om at dette er Ordets gjerning i et menneskeliv: – Gang etter gang ser en hvordan budskapet er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det skjer noe der vi samles rundt det. Det er også utrolig godt å få være med på.

Gjennom sin lange tjeneste ved skolen har Morten Torsvik stadig utvidet og utviklet sin faglige kompetanse. I tillegg til selve bibelundervisningen sentrert rundt NT har han med årene fått det tyngste ansvaret for seksual- og samlivsundervisningen. Sex & samliv på timeplanen med Morten skårer hvert år høyt når studentene evaluerer skoleåret.

«Du vet hvor du har han», har det blitt sagt om Morten, og dette kommer også frem når det undervises og veiledes. Med tydelighet og faglig tyngde har Torsvik også de senere år hatt hovedansvaret for undervisningen i etikk. Gjennom disse fagfeltene har han vært med på å forme tanker og holdninger hos flere hundre Bildøystudenter på 2000-tallet.

Bærefellesskap og takknemlighet
Den andre verdien den avtroppende bibellæreren trekker frem når han ser seg tilbake, handler om styrken i kollegafellesskapet. Selv bruker han ordet bærefellesskap.

– Jeg har vært en del av et bærefellesskap.

Torsvik er ærlig på at han kom til skolen litt sliten og trett etter noen år som prest. Møtet med kolleger og miljøet på skolen var ikke bare et yte-fellesskap, slik han var vant til der han kom fra, men det ble et fellesskap der en også kunne bare få være.

– Jeg har satt utrolig pris på å kunne være til stede i bønn og delesamlinger uten å skulle være den som bar hele ansvaret for det – å bare kunne sitte og høre, ta del uten et ord, i det som andre ba og det som andre sa. Det var nærmest noe uvirkelig. Fantastisk godt, legger han til.

Han nevner spesielt morgensamlingene i bønn der han som oftest har satt seg litt tilbaketrukket, men med en hensikt.

– Jeg suger det jeg kan av fellesskapet før jeg selv skal i ilden fremfor studentene i løpet av dagen.

Kraft til å fungere

Når han ser tilbake på årene ved skolen, er dette noe av det han vil savne aller mest. Torsvik er også tydelig på at det han omtaler som bærefellesskap, også har vært viktig i ulike livsfaser.

– I løpet av 18–19 år skjer det mye i livet, og selv har jeg blant annet opplevd å miste to nære familiemedlemmer. Dette er vonde erfaringer med ulik sorg. I disse periodene har det vært utrolig godt å være i skolefellesskapet – å bli bedt for og det å kunne være her i min svakhet, båret oppe av felleskapet. Jeg har hatt stor hjelp og nytte av fellesskapet og det har gitt meg kraft til å fungere selv når livet har vært vanskelig.

Nå har han vridd rundt nøkkelen til kontoret på Bildøy for å gå videre inn i en ny tjeneste. Før han avsluttet en dag like oppunder jul, hilste han kolleger med følgende ord:

– Når jeg nå forlater dere, er det ikke som en skuffet og nedbrutt mann, men jeg forlater dere med en takknemlighet for disse årene. Jeg vil si som studentene ofte sier om våren: «det har vært de 18 beste årene i mitt liv».

Før han stakk, som han selv så naturlig sa det, løftet han hendene og lyste velsignelsen over en gjeng kolleger som skal fortsette å virkeliggjøre det han har vært med på de siste 18–19 årene; formidle Bibel og Jesus i rammen av et fellesskap som bærer hverandre.

Først publisert på bibelskolesidene i Sambåndet nr. 1/20. Forfatter av artikkelen er skolens rektor, Gunnar Ferstad.

VIKTIG: – Rekruttering av gode ledere til bedehusvirksomheter er kanskje viktigere nå enn noen gang, sier Odd Arild Sævik i Human. FOTO: PRIVAT

Etterlyst: forsamlingsleder

5. mars 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Brit Rønningen

Flere forsamlinger i ImF strever med å finne forsamlingsleder. Rekrutterer Odd Arild Sævik råder forsamlingene til å være tydelige på hva slags person de søker etter.

Bergens Indremisjon er en av forsamlingene i ImF som søker etter forsamlingsleder/pastor, noe de har gjort siden Glenn Nord-Varhaug sa opp stillingen i april 2019. De lyste ut stillingen før jul.

– Det har vært lite respons. Ingen har tatt kontakt med oss om stillingen, og ingen har søkt på stillingen. Vi jobber fortsatt med å kontakte folk og bruke nettverket vårt. Vi har noen navn som vi vil kontakte, opplyser styreleder Øystein Bydall til Sambåndet.

Vanskelig
På sensommeren 2019 hadde også ImF Straume en utlysning med søknadsfrist 1. september hvor de søkte forsamlingsleder/-arbeider i 60% stilling. De har hatt kontakt med folk som har vært interessert i å gå inn som forsamlingsarbeider, men ikke som forsamlingsleder.

– Vi fikk ikke tak i den vi ville. Derfor har vi lagt det på is, sier styreleder Atle Våge.

Han tror det er vanskeligere å få tak i folk til i en deltidsstilling.

– Men det er det vi har økonomi til, sier Våge.

På bedehuset Salem på Moster søker de etter forsamlingsleder i 100 % stilling. Da søknadsfristen gikk ut 7. januar, var det én søker til stillingen. Nå er de i samtaler med denne personen om stillingen.

– Jeg var ikke overrasket over at det var liten interesse, for det er en spesiell tjeneste. Det er vanskelig å få noen til å gå inn i en slik stilling, sier leder Arne Johan Borgemyr.

Ensom jobb
– Jobben som pastor/forsamlingsleder oppleves i seg selv som krevende og utfordrende, og det er en ensom jobb. I kristne organisasjoner er vi ikke kjent for gode og ordnede lønns- og arbeidsforhold. Så spiller det indre livet i forsamlingen inn, altså om det er attraktivt eller ikke å arbeide der. Det oppgir forsamlingskonsulent Runar Landro i ImF som en forklaring på hvorfor det kan være vanskelig å rekruttere til slike stillinger.

Nytt
Managing Partner i rekrutteringsselskapet Human, Odd Arild Sævik, peker på omorganiseringen som skjer rundt om i bedehusland.

– En pastoral ledelsesmodell er ganske nytt i lavkirkelige bedehus og organisasjoner. Man har heller ikke drevet særlig med utdanning og opplæring av mennesker til denne typen rolle, så de fleste som blir pastor på et bedehus i dag, har trolig aldri vært det før og kanskje heller ikke blitt spesielt utrustet til det, sier Sævik og føyer til:

– Paradoksalt nok er rekruttering av gode ledere til bedehusvirksomheter kanskje viktigere nå enn noen gang, i og med de store og historiske endringene som mange bedehus står i: Å blant annet gå fra et tradisjonelt bedehus til en mer fullverdig menighet er en stor endringsprosess som krever godt lederskap.

Krav
– Hva vil du si om kravene og forventingene til forsamlingsleder/pastor?

– Jeg opplever kravene ofte som enten for lite konkrete eller for omfattende, og kanskje optimistiske. Ingen av oss kan være alt for alle, heller ikke en pastor. Å tenke over hvilken lederprofil man ønsker seg er derfor veldig viktig! Skal en pastor være en leder som skal være visjonær og utviklingsorientert, eller skal pastoren være en samlende leder som får alle med? Er strategiske evner eller diakonale evner viktigst?

Sævik tror det vil være hensiktsmessig for kristne organisasjoner og menigheter å arbeide mer med – og ha en klar tanke om – nettopp hva en pastor skal gjøre og være god på. Runar Landro er enig.

– Først og fremst skal en leder tjene og lede, aldri herske. En leder skal arbeide for å finne frem gullet i forsamlingen og samtidig våge å lede og vise retning. Den enkeltes nådegaver skal også være med og bestemme hva den enkelte kan gjøre, sier Landro.

Han henviser til 1. Tim 3 hvor det står om kravene til en tilsynsmann.

– En kan forvente at en leder har en personlig karakter som tåler den posisjonen å være leder.

Han må ha orden i eget liv og være troverdig. Så er det et minimumskrav til teologi og vilje til å lære om ledelse i kristne forsamlinger.

Plan
For at det skal bli lettere å rekruttere ledere, tror Landro det er viktig at ImF som organisasjon får en bevisst plan for hvordan man kan utdanne og utruste til denne type stillinger, og at hver forsamling har ansvar for å rekruttere internt i egen forsamling.

– Vi som er pastorer og ledere, kan bli mer bevisst på å bruke tid på å utvikle talenter lokalt, og de som leter etter ledere, må våge å tenke team. Da blir en ikke så alene i stillingen, sier Runar Landro.

Lederkonferansen 2018 har inspirert pastor Olav Vindenes til å be mer. Her er han sammen med datteren Miriam, kona Mai-Britt, Claudia Rød og Rigmor Økland. Alle foto: Brit Rønningen

Lederkonferansen førte til mer bønn i forsamlingen

4. mars 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Brit Rønningen

Et seminar om bønn på Lederkonferansen i 2018 har fått Inri-kyrkja til å bruke mer tid på bønn. Pastor Olav Vindenes merker at menigheten er blitt mer åpen.

ØYGARDEN: Ideelt sett skulle Sambåndet vært på en morgenbønn i Inri-kyrkja og sett hvordan det foregår, men klokken 06.00 om morgenen er litt vel tidlig. I stedet har pastor Olav Vindenes samlet kona Mai-Britt, datteren Miriam og Claudia Rød og Rigmor Økland i menighetens lokaler i Rong Senter i Øygarden klokken 17.30 den siste tirsdagen i november 2019, for å snakke med Sambåndet.

Seminar
Det handler om nettopp bønn og det som har skjedd i menigheten det siste året. Det begynte på Lederkonferanse til Indremisjonsforbundet i 2018. Da var Olav Vindenes og noen flere fra menigheten var på seminar med Carl-Erik Sahlberg. Temaet var bønn og hva det har betydd for Sahlberg og hans menighet.

‒ Det som tok tak i meg, var det han fortalte om at de fikk besøk av en evangelist fra Sør-Korea som sa at «Her ber dere for lite.» Og det var kirken i Stockholm hvor de ba mest. Han ble fornærmet, men måtte bite i det sure eplet. Så spurte han om det skjedde noe etter at de begynte å bruke mer tid på bønn. Ikke så veldig lang tid etterpå opplevde de at rusavhengig ble rusfri, det kom flere til kirken, og flere ble frelst, forteller Olav Vindenes.

Men det som særlig gjorde inntrykk, var at Sahlberg fortalte at han reiser mye rundt og holder seminarer og foredrag, men han opplever at det er veldig få som tar etter og praktiserer det de hører. Det var en stor sorg for ham.

Inspirasjon
‒ Det ble startskuddet. Vi tok det tilbake til Inri-kyrkja og snakket om det og ble enig om at vi må ta det på alvor.

Konkret betydde det at de i januar i fjor hadde en bønne- og fasteuke. Da den var over, begynte menigheten med morgenbønn klokken 06.00–07.00 hver ukedag, mandag–fredag. Siden høsten 2015 har menigheten hatt bønnemøte hver torsdag klokken 19.00–21.00.

‒ Det er en kamp å stå så tidlig opp, men vi har tatt dette valget. Dette er det viktigste. Man er trøtt, ja, men det er ikke tungt. Jeg blir heller veldig inspirert når jeg begynner dagen med bønn, sier Mai-Britt Vindenes.

Det samme kjenner hennes mann på.

‒ Det gir inspirasjon. Jeg gleder meg til å gå på bønnemøte for å lovsynge, be og proklamere Guds ord. Jeg kjenner at det er en kraft som bærer resten av dagen, sier han.

‒ Det er godt å kunne legge sine bekymringer på over Gud, skyter Mai-Britt inn.

Her ligger programmet for morgenbønnen og bønnemøtet torsdagkveld.

Program
De har et program for morgenbønnen og bønnemøtet torsdag kveld. Mandag ber de for Inri-kyrkja, tirsdag for Øygarden område for område, onsdag for Norge, torsdag for verden og fredag for Israel, muslimer, konvertitter og nye kristne landsmenn. Torsdag kveld har også sitt program, og da ber de særlig for Øygarden og Fjell, menigheten, naboer og verdenssituasjonen. De har også en lang liste med navn på mennesker de ber for. Programmene ligger fremme i en brevkurv på et bord ved scenen. På bordet er det også en kurv med lapper med bibelvers på. Bønnemøtene begynner med at en trekker en lapp og leser bibelverset som står der.

A-mennesker
‒ Dette har gjort flere av oss til A-mennesker, konstaterer Olav.

Han og Mai-Britt deler på å ha ansvar for bønnemøtene. Hun tar mandag, onsdag og fredag, mens han tar tirsdag og torsdag og torsdag kveld. Det har hendt et par ganger at pastoren har vært alene på morgenbønnen, men det kan være opp til syv stykker som kommer. Miriam slipper å gå på morgenbønn og kan sove lenger om morgen.

‒ Det er greit, synes hun.

Reist opp
Claudia Rød er en av dem som går ganske fast på morgenbønnen, og hun har opplevd å få et nytt liv, som hun kaller det.

‒ Jeg har blitt reist opp og har fått ekstra kjærlighet. I 2016 ble jeg frisk fra et hull på en hjerteklaff, og nå kan jeg trene, noe jeg ikke kunne før. Når jeg starter dagen med bønn, blir det lett å gå på jobb etterpå. Jeg har fått mer glede og fred og lengter etter Guds ord, forteller Claudia.

Liste
Rigmor Økland ble sykemeldt da hun var 30 år og har vært uføretrygdet i 34 år. Hun ramser opp en liste over det som har skjedd med henne etter at hun begynte å gå til forbønn i Inri-kyrkja.

‒ Jeg ramlet i gymmen da jeg var 13 år og skadet ryggen og har vært mye syk og har gått mye til forbønn. Jeg hadde fire operasjoner, men ble ikke bra. I 2018 opplevde jeg at når jeg gikk til forbønn, skjedde det noe med ryggen. Jeg ble helt frisk i ryggen, sier Rigmor.

Hun har også hatt trøbbel med hoftene, særlig den venstre, og hadde time hos ortoped og tok CT-undersøkelse. «Du er myk. Hvorfor er du kommet hit? Bildet viser at du har fått flunkende nye hofter», fikk hun høre fra legen.

‒ Jeg hadde gått til forbønn og var blitt smertefri, fortsetter Rigmor.

Grønn stær, vondt i halebenet og problem med stemmebåndet er andre helseplager hun har blitt frisk av etter å ha gått til forbønn.

Pastor Olav Vindenes i INRI-Kyrkja har opplevd at flere har blitt frelst og helbredet etter at de begynte med morgenbønn.

Helbredet
‒ Jeg har det bedre enn jeg har hatt det på over 30 år. Før var det mye jeg ikke klarte å gjøre, blant annet klarte jeg ikke å skifte på sengen. Nå kan jeg det. Jeg er i mye mer bevegelse, forteller Rigmor og viser frem en klokke med skritteller som dokumentasjon.

‒ Den var innstilt på 5000 skritt, for jeg kom nesten aldri opp i det. I dag har jeg gått 6240 skritt, sjekker hun.

Som oftest viser skritteller 12000-13000 skritt pr dag.

Etter den listen har Claudia behov for å supplere.

‒ Jeg hadde mye luft i magen på grunn av bakterier og gikk til forbønn for det. Da jeg senere gikk til gastroskopi, var ikke bakteriene der lenger, forteller hun og legger til.

‒ Jeg ble født på ny og samtidig helbredet.

Åpenhet
‒ Hvilke erfaringer har dere som menighet gjort etter at dere begynte med faste bønnemøter?

‒ Etter at vi begynte å be hver torsdag kveld har vi opplevd at flere har tatt imot Jesus og blitt frelst, og flere har blitt helbredet. Det er åpenhet for nådegavene og for å søke forbønn, sier Olav.

‒ Jeg merker forskjell i menigheten når det gjelder åpenhet. Folk våger å komme til forbønn. Det er en større forventing til at noe kan skje. Og folk kommer med vitnesbyrd, og det er med og åpner opp, sier Mai-Britt.

‒ Vi har enda ikke sett det store gjennombruddet, men Guds ord holder oss oppe. Vi vet at bønn er nøkkelen til at Guds rike skal gå frem. I 1. Tim 2,1 står at vi fremfor alle skal ting be for alle mennesker og hele verdenssituasjonen, for Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Å be er Guds måte å nå inn til mennesker. Det nytter å be. Når vi ber, arbeider Gud! Bønn åpner opp for Gud, fortsetter Olav.

Han henviser til et nytt bibelvers, 2. Krøn 7,13-14, hvor det står at hvis folket ydmyker seg, ber, søker Gud og vender om fra sine onde veier, vil Gud høre folkets bønner og tilgi deres synder og lege landet.

‒ Jo mer vi søker Gud, desto mindre tid får vi til å gjøre ting som Gud ikke har behag i, slår Olav Vindenes fast.

FORTSETTER: Gunnar Ferstad orienterte mandag om at han likevel ikke slutter som rektor ved Bildøy bibelskole. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Gunnar Ferstad fortsetter som rektor

2. mars 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

Det blir likevel ikke skifte av toppleder ved Bildøy bibelskole.

I lunsjpausen mandag informerte Gunnar Ferstad selv personalet ved Bildøy bibelskole om at han fortsetter som rektor ved den ImF-eide skolen.

– Stemningen var veldig god. Dette er en skikkelig gladnyhet for oss, sier tillitsvalgt for de pedagogisk ansatte på Bildøy, Trond Tyssøy, til sambåndet.no i en umiddelbar kommentar.

Jobbet med rekruttering

5. september 2019 kom nyheten om at Ferstad hadde orientert bibelskolestyret om at han ønsket avløsning som rektor etter fem å i stillingen. Styreleder Edvard Thormodsæter understreket at det ikke lå noen dramatikk bak Ferstads beslutning. Ferstad hadde et ønske om å gå inn i en mer tilbaketrukket rolle ved bibelskolen.

Styret har etter dette jobbet med å rekruttere ny rektor, slik Sambåndet også har skrevet om. Arbeidet har skjedd både gjennom annonsering og ved direkte oppsøkende kontakt med en del kandidater.

– Tiden ikke inne

På styremøtet i begynnelsen av februar i år konkluderte styret med at det var tid for å innledede en dialog med Ferstad, med mål om å få ham med videre.

– Vi har hatt dialog med flere kandidater, men vi opplever at tiden ikke var inne for et rektorskifte. Vi er glade for at dialogen med Gunnar har ført frem til at han vil fortsette som rektor, sier styreleder Edvard Thormodsæter til sambåndet.no.

Styrelederen opplyser at Ferstad fikk mulighet til å tenke på både å stå videre i stillingen på midlertidig og langsiktig basis, og at Ferstad da valgte å gå inn i samtaler om å fortsette som fast i rektorstillingen.

Var åpen

– Jeg var åpen for å innlede en dialog, og vi har hatt en god dialog om en del spørsmål rundt innholdet i stillingen. Styret har vært orientert om momentene i samtalene, sier Gunnar Ferstad.

Styreleder Edvard Thormodsæter legger til at Ferstad fortsatt skal ha det fulle ansvaret som følger med rektorstillingen.

– Jeg har motivasjon for å fortsette, og jeg er klar for å fortsette, sier Gunnar Ferstad.

Kontinuitet

For de ansatte var dette altså en god nyhet mandag formiddag.

– Det er godt å få landet dette, og godt at det ble Gunnar fortsatt, sier tillitsvalgt Trond Tyssøy.

– Kan du si noe om hvorfor dette er en god nyhet?

– For min egen del vil jeg da si at det har med kontinuitet å gjøre, og så er Gunnar godt likt på skolen, framholder Trond Tyssøy.

Visste du at ImF har egen podcast? Lytt til nyeste episode av Lydbåndet.

FREDHEIM: Bedehus og konferansesenter. Er det i ferd med å bli en umulig kombinasjon? FOTO: PETTER OLSEN

Illusjonen om det livssynsnøytrale

29. februar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Meninger /av Petter Olsen

KOMMENTAR Fredheim Arena ønsker å være til beste for byen. Et leserbrev antyder at det beste er om byen ikke har noe med Fredheim Arena å gjøre.

Det er onsdag 24. februar 2016. I Fredheim Arena i Sandnes legger forsamlingen fram sin strategiplan for de ti neste årene. De setter seg som mål å bety noe både for byen, landet og nasjonene – foruten å være et hjem for forsamlingens egne medlemmer.

Når det gjelder byen, vil de at eiendommen i Årsvollveien skal utvikles og brukes til beste for de stadig flere innbyggerne i Sandnes. Hjertebanken, som både formidler hjelpebehov og hjelpere, og som ble etablert i 2012, skal videreutvikles og berøre enda flere mennesker.

Leserbrev

Vi skrur fire år fram. Onsdag 26. februar 2020 publiserer Stavanger Aftenblad et debattinnlegg på nettstedet aftenbladet.no. De to skribentene, som foregir å representere «flere foresatte» til elever ved nye Bogafjell ungdomsskole, reagerer på at Sandnes kommune har leid Fredheim Arena som lokale for et foreldremøte i mars.

Hvorfor? Jeg siterer to avsnitt fra avisinnlegget:

«Fredheim Arena er en menighet knyttet til Indremisjonsforbundet, som har en konservativ kristen profil. Selv om dette lokalet har flyttbare kristne symboler, er de aller fleste i Sandnes klar over at Fredheim er en kristen menighet. Vi mener at bruken av et kristent møtested er problematisk med tanke på at den offentlige skolen har et ansvar for å inkludere alle.

Valget av Fredheim Arena som møtelokale i skoleregi har også økonomiske konsekvenser. Leieprisen er på 15.400 kr, og det er en kjent sak at dette lokalet leies til ulike arrangement i kommunal regi. Dette betyr at Sandnes kommune i praksis støtter Fredheim, og dermed også Indremisjonsforbundets religiøse arbeid, med betydelige summer hvert år.»

For byen

De to skribentene kjenner kanskje ikke til Fredheim Arenas organisering med forsamling og utleiedel adskilt. De vet kanskje ikke noe om forsamlingens ønske om å være til beste for byen. Det er for øvrig et ønske som stikker såpass dypt at da Sandnes kommune – og også Utdanningsdirektoratet – vendte tommelen ned for Fredheim Arenas planer om å etablere friskole på eiendommen, valgte forsamlingsledelsen å akseptere det i stedet for å anke. For, som daglig leder Andreas Bjørntvedt uttrykte det, når kommunen er imot, er det kanskje ikke skole som er den beste måten å utvikle eiendommen på – for byen.

Uansett hvor mye eller lite leserbrevskribentene visste om dette, var det tydeligvis irrelevant for dem. For Fredheim Arena er jo tilknyttet Indremisjonsforbundet (ImF), og ImF holder seg med en klassisk kristen samlivsetikk som for få tiår siden var allemannseie. Slike sammenhenger er det urimelig at Sandnes kommune «støtter» økonomisk.

Boikott

Det var vel bare et spørsmål om tid før slike boikottoppfordringer også rammet indremisjonsfamilien. I januar gjorde Studentparlamentet ved Universitetet i Agder vedtak om at det burde bli slutt på å leie lokaler i Q42, pinsemenigheten Filadelfias nybygg i Kristiansand.

Det var bare et spørsmål om tid før boikottoppfordringer også rammet indremisjonsfamilien

– I tillegg til at studenter kan føle seg fremmede i lokalene til Filadelfia, bidrar UiA gjennom å leie lokalene til å finansiere driften av Q42. Dermed støtter universitetet også Filadelfia og det menigheten står for økonomisk, uttlalte leder i Studentorganisasjonen i Agder (STA), Benedicte Nordlie til Fædrelandsvennen.

Også datert januar er styrevedtaket til Norges Håndballforbund om ikke å legge arrangementer til Oslofjord Arena. Styrets begrunnelse er at eierskapet til anlegget er koblet til Brunstad Christian Church («Smiths venner»), og at «det synet arenaens eier har på blant annet homofili, skaper problemer for flere av våre spillere og medlemmer». (I parentes bemerket ser Håndballforbundet derimot ingen grunn til å boikotte VM i Egypt neste år, der homofile – ifølge Aftenposten – blir «jaktet på, drapstruet, arrestert og fengslet».)

«Nøytral»

Gjennomgående trekk ved utspillene er for det første et påstått behov for bare å bruke «livssynsnøytrale» lokaler, og en påstand om at lokaler med eiere som ikke har bekjent seg til den nye og radikale kjønns- og samlivsideologien, ikke er inkluderende.

Man skal lete lenge etter den forjettede livssynsnøytraliteten

For det første skal man lete lenge etter den forjettede livssynsnøytraliteten. Alle har et syn på livet, religiøst eller ikke. Selv om man hevder at man ikke tror på noe, er intetheten blitt ens livssyn eller religion. Det er ikke det minste mer nøytralt enn å være muslim eller kristen. Og å forsøke å fremstille troen på intetheten som nøytral eller påvirke andre til å tenke på samme måte, er prinsipielt sett livssynsforkynnelse på lik linje med den som skjer fra talerstoler i moskeer eller bedehus. Og hva med de mange julekonsertene i landets folkekirkebygg, der det klassiske synet på ekteskapet er ett av to (motstridende!) aksepterte «syn»? Julekonsert-boikott neste – eller bør man ikke i det minste sjekke ekteskapsholdningen til den stedlige prestestand før man våger seg inn?

Inkluderende

Så er det påstanden om at bygg der et kristent eller religiøst livssyn til vanlig forkynnes, ikke er inkluderende. Den er forunderlig. Bygningene er ikke bare reist for å oppbygge forsamlingen selv på dens høyhellige tro, for å sitere Judas’ brev. Eierne av bygget har hatt et brennende ønske om å tilby andre det man oppfatter som det beste man selv har mottatt. Er ikke dette nettopp inkluderende? Og ville ikke den motsatte holdningen blitt stemplet som ekskluderende – og det med rette?

Så er det jo faktisk slik at når bygningene leies ut, ofte i regi av en organisatorisk enhet adskilt fra forsamlingen, så følger det ingen andakt med på kjøpet. Er man virkelig så usikker på seg selv at man ikke kan sette foten innenfor de fire veggene? Vil man i alle fall ikke da få det svært travelt med å undersøke eierskap og vedtekter til ethvert bygg man entrer døren til?

Støtte

Dernest oppfattes det altså slik at det å leie seg inn i et bygg er å «støtte» huseieren. Hva med å tenke at det er betaling for en mottatt tjeneste – som tak over hodet og en stol å sitte på? Og om man først skal trekke inn det huseieren står for, det være seg ja eller nei til EU, ja eller nei til høyere fartsgrenser, ja eller nei til olje- og gassutvinning – eller ja eller nei til klassisk samlivsetikk; ønsker vi ikke å leve i et fritt, demokratisk land der meninger får brytes i åpenhet uten at noen tyr til vold eller oppfordrer til boikott av den grunn?

Det ut til at man ønsker seg inn i et ensrettet, totalitært samfunn der flertallet opplever seg å være de eneste opplyste og de eneste som er tolerante

Dessverre framstår det likevel klarere og klarere at det er liten vilje (eller evne?!) i vår samtid til å tenke prinsipielt. I stedet ser det ut til at man ønsker seg inn i et ensrettet, totalitært samfunn der flertallet opplever seg å være de eneste opplyste og de eneste som er tolerante – og der man også holder seg med sin egen og enegyldige oppfatning av hva det betyr å være tolerant.

Betale selv

Faktisk tror jeg det er mye som tyder på at når vi som kristne framover skal reise våre forsamlingsbygg, bør vi ikke regne inn utleie som en nødvendig del av finansieringen. Og vil vi ha et kristent arbeid i Norge framover – til beste både for oss selv og andre – tror jeg vi som kristenfolk må være forberedt på å betale for det selv.

Selv om dette ikke utelukkende er negativt, håper jeg at jeg tar feil. Hva som skjer med det tillyste foreldremøtet i Fredheim Arena i mars vil være en av mange indikatorer.

Så langt er det samla inn 16,2 millionar kr til Raknesprosjektet. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Mykje pengar på kort tid til Raknestunet

28. februar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Brit Rønningen

Raknestunkveldar på bedehusa i kretsen og innsamlingsaksjon kor det er samla inn 16 millionar kroner, er foreløpig status for Raknestunprosjektet.

‒ Vi har brukt mye ressursar. Både prosjektgruppa, krinsstyret, tilsette og andre frivillige har vært representert på alle Raknestunkveldene, seier krinsleiar Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

Engasjement
I januar og februar har kretsen hatt Raknestunkvelder på forskjellige bedehus.

‒ Her har folk samlast frå bygdene for å høyre og samtale om Raknestunet og utbyggingsprosjektet. På kveldane har det vore mykje engasjement og positivitet, og det har kome mange gode innspel, korreksjonar og gode idéar både til Raknestunet og til innsamlinga, fortel Storsæter.

Vedtak

4. mai 2019 rapporterte Sambåndet om ei undersøking som viste at 80 prosent av dei som svarte, vil at Nordhordland Indremisjon skal prøve å realisere eit nybygg for Raknestunet. På fjorårets årsmøte vedtok Nordhordland Indremisjon å gå for prosjektgruppas dyraste anbefaling for utbygging av kretsens leirstad, Raknestunet, som inneber eit nybygg til 53 millionar kroner. Det andre alternativet er ei rehabilitering til 34 millionar kr.

Prosjektgruppa har lagt opp til ein trappetrinnmodell der innsamla beløp vil bli brukt til oppussing av Raknestunet om ein ikkje klarer å samle inn til nybygg.

Resultat
I august i fjor starta prosjektgruppa ein innsamlingsaksjon som skal vare fram til juni 2020.

Storsæter opplyser at dei til no har samla inn om lag 16,2 millionar kr. Av desse er 10 millionar vedtatt av årsmøtet, tatt av fond, 1,4 millionar er faste givaravtaler over 10 år, medan resten er innsamla eingongsgåver, eller lova gåver.

‒ Kva synest du om resultatet av innsamlinga så langt?

‒ Eg synest det er kjempebra. Det er sjeldan vi klarer å samle inn såpass mykje pengar på så kort tid.

Aksjonar
Elles har kretsen og prosjektgruppa laga ei nettside, mittraknestunet.com, og hatt aksjonar på Facebook kor folk kan kjøpe lodd til båtlotteriet som går til prosjektet, og gåvekort.

‒ Vi jobbar også inn mot bedrifter for å finne sponsorar. Så skal krinsstyret og prosjektgruppa arbeide vidare med å konkretisere prosjektet. Til kretsens årsmøte skal prosjektgruppa legge fram ein plan, og så skal årsmøtet bestemme kva alternativ ein går for, seier Ole-Jørgen Storsæter.

Også publisert fredag: Ny episode av podcasten Lydbåndet frå ImF og Sambåndet. Tema er ImF-økonomien og Awana DNA-konferansen

FRISKOLEPIONÉR: Ingrid Kvam Steinshamn skal ha permisjon for å jobbe som prosjekt- og skoleutvikler i Egill Danielsen Stiftelse. Foto: Ragnhild V. Espelund (Radio Sunnmøre).

Friskolepionér skal utvikle Danielsen-skoler

26. februar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Brit Rønningen

Ingrid Kvam Steinshamn tar permisjon fra stillingen som rektor ved Møre Barne- og Ungdomsskole Skodje for å bistå Danielsen-skolene.

‒ Når jeg først skulle vurdere å gjøre noe annet, så er det skoleutvikling og muligheten til å bistå friskolene som engasjerer meg, sier Ingrid Kvam Steinshamn til Sambåndet.

Slik forklarer hun hvorfor hun går ut i to års permisjon som rektor ved Møre Barne- og Ungdomsskule Skodje for å bli prosjekt- og skoleutvikler i Egill Danielsen Stiftelse (EDS).

‒ Denne stillingen som jeg har fått tilbud om her, har oppgaver jeg kjenner godt til og som jeg opplever som meningsfulle og spennende. Det var rett og slett et tilbud som var vanskelig å takke nei til, fortsetter Kvam Steinshamn.

Bistand
Som prosjekt- og skoleutvikler skal hun bistå skolene i ulike utviklingsprosjekt og driftsspørsmål som involverer eier og i deres arbeid med evaluering av egen virksomhet, administrative oppgaver knyttet til EDS sine satsinger og prosjekter, prosjektledelse for nye skoler, herunder skolen på Voss, og profileringsarbeid for Danielsen-skolene.

Kvam Steinshamn er gift og mor til tre barn, og hun har lærerutdanning (allmennlærer) fra NLA Høgskolen og master i pedagogisk ledelse. Møre Barne- og Ungdomsskole har hun ledet siden starten, og hun kjenner godt til Egill Danielsen Stiftelse. I oppstartsårene til Danielsen Ungdomsskule Osterøy var hun lærer og inspektør og hun jobbet som prosjektleder for Danielsen Ungdomsskule Frekhaug.

Samarbeid
‒ Hva vil du som skoleutvikler?

‒ Jeg vil bistå skolene med utviklingsprosjekt, driftsspørsmål og evaluering av egen virksomhet. Sammen med dyktige skoleledere på de åtte Danielsen-skolene, og sammen med et sterkt stiftelses-team, ønsker jeg at vi kan få fortsette med å bygge gode kristne friskoler på Vestlandet. Danielsen-skolene har et velfortjent godt rykte og har holdt dette reelt over mange tiår. Dette er en ferskvare som vi sammen kan få til med dyktige lærere som brenner for elevens læring og samtidig vil og kan formidle troen gjennom skolehverdagen.

‒ Hva vil du legge vekt på som skoleutvikler?

‒ Å samarbeide godt med teamet i EDS, og ikke minst med skolelederne og lederteamene på den enkelte skole. Det er en stor styrke for en skoleledelse å få stå sammen med andre, både i tøffe tak og i de store seirene.

Godt rykte
‒ Hvordan vurderer du situasjonen på Danielsen-skolene med tanke på skoleutvikling?

‒ Jeg ser på det som et godt tegn, og en god situasjonsbeskrivelse, at Danielsen-skolene utvider med stadig flere skoler, samtidig som de kan ta godt vare på de som er etablert. Ryktet om kvaliteten på Danielsen-skolene har nådd vossingen, og dette er et viktig poeng i debatten lokalt om hva en vil med en ny friskole på Voss.

Pendling
Siden de fleste Danielsen-skolene er i Bergensområdet og lenger sør, vil den nye jobben innebære en del pendling til Bergen for Kvam Steinshamn.

‒ Det er noe som er krevende, men også mulig for familien vår å gjennomføre. I tillegg har jeg størsteparten av min familie i Bergen og vil da få en unik mulighet til å få se dem mer enn jeg har gjort de siste sju årene vi har bodd på Sunnmøre. Det ser jeg veldig fram til.

Vanskelig
‒ Hvordan blir det å ta permisjon fra jobben som rektor ved Møre Barne- og Ungdomsskule Skodje?

‒ Det blir nok noe av det vanskeligste jeg har gjort i min yrkeskarriere. Det var krevende å reise fra Danielsen Ungdomsskule Osterøy i sin tid, og det er en skole som fremdeles har en ekstra plass i hjertet mitt. Jeg er overbevist om at det vil bli minst like krevende å ikke leve i rektorhverdagen på Møre Skodje, for det er virkelig en fantastisk flott plass å være, sier Ingrid Kvam Steinshamn.

SJOKKERT: – Eg registrerer at det er nokre som kallar seg kristne, som ikkje er gode på å skille mellom terror utført i islam sitt navn og muslimar generelt. Der har vi ei stor utfordring, seier Stig Magne Heitmann. Foto: Privat.

– Leiarar må forkynne mot netthets frå kristne

25. februar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

Stig Magne Heitmann i Åpne Dører er djupt bekymra over kristne som han meiner spreier hets og rykte på nett. – Det gjer vondt å lese, seier han.

– Eg vert sjokkert og frykteleg lei meg av kva nokre kristne skriv. Mange tek så mykje lettare på å slenge ut grove karakteristikkar på nettet enn andlet til andlet, seier Stig Magne Heitmann til Kristelig Pressekontor.

Som tidligare fagleg leiar og no seniorrådgivar i trusfridomsorganisasjonen Åpne Dører deler han ofte innhald om forfylgde kristne og islam på Facebook-sida si. Nokre av kommentarane opplever han som så usaklege at dei er eit problem som han meiner kyrkjelydar lyt ta tak i.

– Kristen forkynning og undervising må vere aktuell. Det blir ofte personangrep i staden for debatt om det som er saka. Derfor må kristne leiarar terpe på dette med å omtale kvarandre på ein respektfull og god måte, sier Heitmann.

– Vondt å lese

Ifylgje Åpne Dører-rådgjevaren er det ofte kommentarar til innhald som handler om statsministeren eller om islam, som kjem ut av kontroll.

– Det kan vere nokre som deler eit innlegg eg har posta på ein seriøs måte, og så er det nokre vener som skriv så stygge karakteristikkar om einskildpersonar at det gjer vondt å lese. Det går ikkje på politikken, men på personen, påpeiker han og legg til:

– Eg registrerer at det er somme som kallar seg kristne, som ikkje er gode på å skilje mellom terror utført i islam sitt namn og muslimar generelt. Der har vi ei stor utfordring.

– Ekstreme omtaler

Heitmann får støtte av tidligare KrF-byråd Filip Rygg som no er leiar for Stiftinga Skaperkraft. Hans erfaring er at det i tillegg til islam, særlig er norsk presse, barnevern og klima som får det til å koke over for einskilde kristne.

– Eg er nok litt frustrert for tida, for eg tykkjer eg les konspirasjonsteoriar som er så ettertrykkeleg motbeviste at du lett kunne ha avslørt dei med eit enkelt Google-søk. Somme trur at alt som ikkje går deira veg, er ondskap og skuldast eit hemmeleg samarbeid, og kristne er ikkje noko betre på dette enn andre, sjølv om vi burde vere det, seier Rygg.

Han fortel om pastorar som har skulda barnevernet for å forfylgje kristne foreldre og hemmelege avtaler om å selgje Noreg til utlandet.

– Eg har lese ekstremt grusomme omtaler av statsministeren vår frå menneske som eg set svært høgt. Det har overraska meg kva kristne deler på internett, held den tidligare KrF-byråden i Bergen fram.

– Er ikkje det å kritisere «det politisk korrekte» i eit sekulært samfunn, ein del av det å vere lys og salt i verda?

– Å spreie rykte og hets har ikkje noko med å vere lys og salt å gjere, seier Rygg og held fram. – Eg er freista til å seie at vi som kristne har eit ekstra ansvar for å kjempe mot konspirasjonsteoriar, fordi sanninga er det vi trur på. Ikkje den relative sanninga, men den absolutte sanninga.

Utfordrer kristenleiarar

– Har kristne leiarar svikta på dette området?

– Nei, eg likar heller å gjere ansvaret personleg. Dette handlar kun om oss sjølv og kva ansvar vi har som einskildmenneske. Det er fint viss vi snakkar om det i kyrkjelydane, men det er ikkje der ansvaret kan ligge.

Oppskrifta hans er heller å kvalitetssjekke innhold og invitere meiningsmotstandarar heim på kaffi.

– Då ser ein gjerne at den andre ikkje er så farleg likevel, seier han til KPK.

Stig Magne Heitmann ber derimot kyrkjelydane og organisasjonane om å ta meir ansvar.

– Eg trur kristne leiarar er merksame på det og opptekne av å lyfte det fram i forkynning og samtaler, men kanskje vi må bli endå tydelegare på at alle menneske er skapt i Guds bilete, også dei du les om på nettet og som du ikkje er einig med, seier Heitmann og utdjuper:

– Vi kan ikkje berre lyfte fram dei store fanesakene. Vi må lære å utvise Åndens frukt i alt vi gjer. Då tenkjer eg fyrst og fremst på kjærleiken. Vi må, også i ord, behandle andre slik vi vil at dei skal behandle oss.

VIKTIG: – Det er vårt ansvar som kristne leiarar å seie tydelig ifrå om netthets, seier generalsekretær Erhard Hermansen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Vårt ansvar

Otten over kristne som spreier netthets og rykte, er stor også i Norges Kristne Råd. Generalsekretær Erhard Hermansen meiner problemet berre har auka i omfang.

– Eg vil seie at kristne leiarar til ein viss grad har vore med å løfte dette problemet fram, men omfanget er blitt større. Derfor blir det også viktig snakke endå meir om det framover.

Dialoggrupper, temasamlingar og forkynning er eksempel på korleis Hermansen meiner kristne leiarar kan leggje til rette for samtaler om dette vanskelege temaet.

– Det er vårt ansvar som kristne leiarar å seie tydeleg ifrå om måtar det ikkje er akseptabelt å omtale kvarandre på, og å vere med å lyfte opp korleis vi kan ha gode debattar.

– Korleis lyt kristne leiarar reagere når dei ser andre kristne gå over streken i kommentarfelta?

– Snakk med dei. Eg trur ingen ville uttalt seg på same måte om dei sat andlet til andlet med personane dei omtaler, men bak tastaturet er det oftare fritt fram, seier Erhard Hermansen som ber alle kristne ta meir ansvar for god debattkultur på nett. KPK

NEDGANG: Langt færre går på bibelskule denne vinteren enn forrige skuleår, truleg på grunn av ei ny forskrift i vaksenopplæringslova. Foto: Ansgarskolen.

Bibelskular vil konkurrere med folkehøgskular

24. februar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

Norske bibelskular fekk generelt mange færre søkjarar i 2019 enn året før. No vil dei konkurrere med folkehøgskulane for å auke elevtalet.

Ved informasjonskontoret for norske bibelskular trur dei den kraftige nedgangen i talet på bibelskuleelevar i fjor er mellombels. Samtidig blæs det opp til konkurranse om søkjarane.

– Framover blir det viktig å differensiere oss og vise skilnaden på bibelskular og kristne folkehøgskular, seier Thomas Vårlid.

Han leier informasjonskontoret og er kommunikasjons- og rekrutteringsleiar ved Ansgarskolen i Kristiansand. I tillegg til høgskuleutdanning har Ansgarskolen òg ein bibelskule.

– Vi trur bibelskular er mykje meir aktuelle for mange fleire enn for dei som sjølv tenkjer at det er aktuelt for dei, seier Vårlid til Kristelig Pressekontor.

Kraftig nedgang

Det er i dag 20 bibelskular som er offentleg godkjende og får tilskot etter vaksenopplæringslova. Til saman har desse skulane 877 elevar dette skuleåret. Førre skuleår hadde dei 981 elevar. Kvar fjerde av desse var frå utlandet. Nedgangen på 104 elevar vert omtalt som «kraftig» av Kristne Friskolers Forbund (KFF), som organiserer bibelskulane.

– Vi hadde nok frykta at nedgangen skulle bli endå større. I praksis har nokre bibelskular fått fleire norske elevar ved at ein har fått færre med internasjonal bakgrunn, seier Thomas Vårlid.

– Nedgangen kjem truleg av dei nye avgrensingane når det gjeld den delen av elevane som kan takast inn frå andre land, seier generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF.

Reduksjonen Sundby viser til, kjem av endringar i forskriftene i vaksenopplæringslova. Dei tredde i kraft for utdanningsåret 2019/2020. Bakgrunnen var at ein del bibelskular har hatt ein svært høg del utanlandske elevar frå land utanfor EU. Ein kan tru at mange av dei har gått på bibelskule for å få forlenga opphald i Noreg. Etter den nye forskrifta kan maksimalt 10 prosent av elevane til bibelskulane kome frå land utanfor EU.

Nedbemanner

Ved Filadelfia Bibelskole i Oslo har dagleg leiar Ruben Færøy Knudsen tatt fram sparekniven som fylgje av at talet på utanlandske elevar må ned.

– For bibelskulen har dette store konsekvensar, seier Knudsen.

Dette studieåret mista han ein av to internasjonale klassar. I tillegg må skulen redusere talet på utanlandske elevar for å kome ned på 10 prosent til hausten. Nyleg fekk bibelskulen avslag på søknaden sin om dispensasjon frå det nye regelverket.

– Viss det ikkje skjer noko i den norske marknaden, må vi skjere ned talet på tilsette og kutte driftskostnadane. Den prosessen har allereie byrja, seier Knudsen til KPK.

Optimistisk

Thomas Vårlid er likevel optimistisk både på Filadelfia og andre bibelskular sine vegner.

– Folk ser nok at dette er ei endring som er komen for å bli, og eg trur bibelskulane har ei kjempeframtid viss vi greier å gjere oss sjølve aktuelle. I staden for nedskjeringer satsar vi på å få ti prosent vekst av norske elevar, seier han.

Vårlid har fleire grep på lur for å snu nedgongen. Eitt av dei er å jobbe for at bibelskuleåret skal gje to studiepoeng, på line med eit folkehøgskuleår. Han trur òg bibelskulane har mykje å hente på å tilpasse seg den norske marknaden i større grad. Derfor er kristne folkehøgskuleelevar ei målgruppe i rekrutteringsarbeidet.

– På ein del kristne folkehøgskular er det veldig få kristne. Bibelskulane har ei meir misjonerande vektlegging og ei inspirerande bibelundervisning, i tillegg til det gode sosiale miljøet. Dét må vi snakke opp no, seier Vårlid.

Han lover tettare samarbeid med kristne organisasjonar og festivalar for å sikre eit bibelskuletilbod som ein kan oppleve som relevant for potensielle elevar.

Mange Fjellhaug-elevar

Medan søkninga til bibelskulane generelt gjekk mykje ned i 2019, har einskiilde skular ein klar auke. Ved Bibelskolen Fjellhaug i Oslo, eigd av Norsk Luthersk Misjonssamband, starta det rekordmange elevar hausten 2018, medan det var ein liten nedgang dette skuleåret. Her vert det undervist på norsk, og dei har denne vinteren ingen elevar med ikkje-nordiske bakgrunn. I inntaksreglementet blir det stilt krav til norsk språkforståing. Bildøy bibelskule, eigd av ImF, hadde nesten 50 prosent auke frå 2018 til 2019.

– Vi har ikkje hatt veldig mange internasjonale studentar korkje før eller no, så for oss har forskriftsendringane hatt lite å bety, seier Fjellhaug-rektor Jørn Martinsen.

Løyndomen bak suksessen vil han ikkje seie noko sikkert om.

– Den direkte årsaka til det høge elevtalet er det vanskeleg å setje fingeren på. Men vi driv eit aktivt rekrutteringsarbeid, seier han. KPK