DIFFERENSIERING: - Me må til dømes få klarhet i om Krik vil skilja mellom ulike typar leiarar, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF. FOTO: ImF MEDIA

Uroa over Krik, men ventar med konklusjon

/0 Kommentarer/i , /av

Me må snakka saman og få meir informasjon før me kan konkludera om kva følgjer vedtaket i Krik får, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

‘- Signala uroar oss, men me kjem ikkje til å foregripa nokon konklusjon før me har sett oss ned og snakka saman om kva som ligg i vedtaket, seier Erik Furnes til sambåndet.no.

Som meldt tysdag har landsstyret i Kristen idrettskontakt (Krik) gjort vedtak i saka om kva syn organisasjonen skal ha på ekteskapet. I vedtaket heiter det at Krik skal «løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet. Med ein dissens uttaler styret òg dette: Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

Skilje

– Me må gå inn i kva Krik meiner, om det til dømes ligg noko differensiering i desse formuleringane, seier Furnes.

Med det meiner generalsekretæren om kor vidt opninga for ikkje å stilla krav til samlivsform blant leiarar, gjeld absoultt alle utan avgrensing knytta til formidling. Med andre ord korleis Krik definerer det å vera leiar, og om dei vil skilja mellom desse. 

– For fleire av skulanen våre er det to og i einskilde høve også tre organisasjonar som er eigarar, og difor vil eg ikkje gå ut og meine noko på vegner av alle før me får samsnakkast, seier Furnes.

– Og dei skulane ImF eig åleine?

– Eg må snakka med rektorane som det gjeld, om det. Vi kjem til å ta den tida vi treng. Det er ikkje nokon grunn til å forhasta seg og seia noko ein kanskje angrar på etterpå. Vi vil forbehalda oss retten til å bruke den naudsynte tid på saka.

Tilsette

– Vil de òg ta kontakt med Krik?

Ja, det er naturleg, for å få ei klargjering.

– Krik brukar uttrykket «frivillig leder på Krik-leir» i vedtaket, men opplever du likevel at dei definerer leiaromgrepet vidare enn det?

– Det blir spekulasjonar frå mi side. Men eg har lagt merke til den formuleringa. Då kan ein tenkje at i alle fall alle som er tilsette, er forplikta på formuleringa i spelereglane om ekteskapet.

Furnes peikar på at det kan gjerast vurderingar av heilskapen i om ein leiar er eigna.

Løfte opp

– Vedtaket seier at Krik skal «løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet». Samstundes aksepterer ein homofilt samlevande i ei leiarrolle. Korleis kan Krik i praksis løfte fram ekteskapet med dette vedtaket?

– Det må skje ved konkret undervisning, der ein naturleg nok i møte med ungdommar kjem inn på etiske spørsmål av ulik art. Det kan også vera samlingar av typen «grill ein kristen» eller Q and A (spørsmål og svar). Me veit frå eigne samanhengar at samlivsspørsmål veldig fort kjem opp når ungdommar spør kristne leiarar. Då står ein ved eit veikryss når det gjeld kva ein skal svarea. Både den som er ein bevisst kristen og foreldre som sender barna sine på leirar, bør ha ein trygghet med tanke på kva som blir formidla av verdier. Det er heilt opplagt, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

ILLUSTRASJONSBILDE: Skjermbilde fra krik.no. Personene på bildet er ikke knyttet til behandlingen av den konkrete saken.

Krik godtar samlevende homofile leirledere

/0 Kommentarer/i , /av

Landsstyret i Kristen indrettskontakt (Krik) mener ekteskapet er mellom mann og kvinne, men sier ja til at samlevende homofile kan være frivillige ledere på Krik-leir.

Landsstyret i Krik behandlet saken i går, mandag 26. august, men resultatet ble først kjent i dag. Vedtaket lyder slik:

Landsstyret i Krik har etter grundig vurdering av referansegruppens anbefalinger og administrasjonens forslag til forvaltning konkludert med at Krik skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet.

Et nær samlet styre, med én dissens, har også fattet følgende vedtak:

Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

– Ikke en menighet

– Krik er verken en menighet eller et meningsfellesskap, men en kristen grasrotbevegelse på over 15 000 medlemmer som samles rundt idrett og Jesus. Vi skal fortsatt være en tverrkirkelig organisasjon med lav terskel, hvor alle er velkommen og får komme som de er. Lokallagene er fortsatt selvstendige enheter som står fritt til å vedta sine egne vedtekter og eventuelle spilleregler for ledere, heter det i en uttalelse fra styreleder Erlend Haus og generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal etter styremøtet.

Ifølge uttalelsen samler Krik ca. 8000 deltakere og ledere «til idrett, fellesskap og Jesus».

– Krik har enormt dedikerte og dyktige frivillige ledere, som gjør det mulig å skape disse møteplassene gjennom hele året. Våre frivillige bidrar i alle ledd og med alle slags oppgaver, og hver enkelt er like viktige og avgjørende for at vi skal kunne gi ungdommer Krik-minner for livet.

– Tydelig signal

Sambåndet vet at blant andre ImF har vært i kontakt med Krik angående ekteskapsspørsmålet. Til Vårt Land i går, 26. august, sier generalsekretær Erik Furnes dette:

– Vi har gitt et rimelig tydelig signal om at det vil være svært problematisk for videre samarbeid hvis Krik går i samme liberale retning som Den norske kirke har gjort.

En av mulighetene som følger av referansegruppens forslag (se nedenfor), er at Krik beholder et tradisjonelt syn på ekteskapet, uten at dette ekskluderer ledere med andre samlivsformer. Vedtaket som nå er fattet, er i tråd med dette. 

Furnes vil overfor Vårt Land 26. august ikke kategorisk avvise denne løsningen, men mener det kan være forskjell på hvilke lederoppgaver det dreier seg om.

– Toneangivende ledere som står for formidling og forkynnelse, må følge tydelige kriterier. Samtidig kjenner jeg ikke de lokale forholdene og pastorale hensynene i Krik. Det kan være en åpning for å ha ledere i andre funksjoner som ikke deler alle overbevisninger i organisasjonen, sier Furnes.

– Vi ønsker fortsatt et godt samarbeid med alle skoler der Krik har linje, og må selvsagt forholde oss til deres vurdering i etterkant, sier generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal i Krik.

– Ingen endring

Saken startet 14. august i fjor ved at mangeårig Krik-medlem Bjørnar Vetrhus publiserte et innlegg på sin åpne Facebook-profil. Her hevdet han at ledelsen i organisasjonen, med daværende generalsekretær Erling Ekroll i spissen, i stillhet skulle ha endret spillereglene for Krik. Mens det tidligere het at «det er ekteskapet som er Guds gode ordning for samliv,» står det nå at «det er ekteskapet mellom mann og kvinne som er Guds gode ordning for ekteskapet». Vårt Land omtalte saken 15. august, som første avis.

Overfor Dagen 16. august avviste Ekroll at det har skjedd en endring i samlivsveiledningen i Krik etter 1981.

– Organisasjonen har aldri åpnet opp for at homofilt samlevende kan være ledere, understreket han.

Ekroll forklarte at formuleringen «mann og kvinne» var blitt fjernet fra spilleregelen før han ble ansatt som generalsekretær i 2015. Det ble gjort uten å konferere med styret. Etter at Kirkemøtet sa ja til vigsel av homofile i 2016, var det mange som lurte på hva Krik sto for i denne saken. I begynnelsen av 2017 ble formuleringen endret til slik den opprinnelig var. På generalforsamlingen i 2017 ble det stilt spørsmål ved dette, og ifølge Ekroll ble det også gjort rede for.

I et forsøk på å finne et syn som begge parter kan leve med, satte landsstyret ned en referansegruppe bestående av yngre og eldre medlemmer og med ulikt ståsted i ekteskapsspørsmålet. Den hadde sitt første møte i august 2018. 28. august 2018 trakk Erling Ekroll seg som generalsekretær. To Krik-medlemmer hadde da fremmet et forslag til generalforsamlingen 8. september om at samlivsform ikke skulle være begrensende for lederverv i organisasjonen. Etter at det ble kjent at Ekroll gikk av, trakk de dette forslaget. De viste også til referansegruppen som var nedsatt.

Bibelskoler

ImF-eide Bildøy bibelskole er en av flere som har egen Krik-linje. Rektor Gunnar Ferstad var til stede som observatør på generalforsamlingen 8. september i fjor. På spørsmål fra Dagen 8. september i fjor om hvilke konsekvenser det skulle få dersom Krik skulle endre spillereglene på punktet om ekteskap, svarte Ferstad følgende:

– Det vil få konsekvenser for oss. Denne saken er viktig for oss og Krik-linjen er viktig for oss. Vi må ta en intern runde på hvordan vi skal håndtere dette på en klok måte som vi kan stå for.

– Er du bekymret?

– Ja, jeg er bekymret. Dette kan fort bli et hus i strid med seg selv og det har Jesus sagt at ikke er lurt.

Også Bibelskolen Fjellhaug, som eies av NLM, har egen Krik-linje. På bedehuset der generalsekretær i NLM, Øyvind Åsland, gikk tidligere, hadde de lag som var dobbelt innmeldt i KRIK og i NLM.

– Det fins en god del samarbeid av denne typen rundt omkring, sa Åsland til Dagen 29. august i fjor.

– Hvilke konsekvenser vil en endring i Kriks spilleregler få for det videre samarbeidet med NLM?

– Det blir umulig. Vi kan ikke ha en Krik-linje på Fjellhaug dersom organisasjonen åpner for at to av samme kjønn kan ha lederstillinger i organisasjonen. Det er de fakto kirkesplittende, slik jeg ser det. Det er utrolig viktig at unge mennesker får en sunn og sann veiledning i disse spørsmålene, sa Åsland til Dagen.

ImF

Også generalsekretær Erik Furnes i ImF var i samme artikkel intervjuet om saken. I likhet med Åsland i NLM ser Furnes på Krik som en viktig og positiv bevegelse. 

– Det som skjer nå vekker en sorg hos oss. Jeg registrerer at det blir tatt initiativ til forbønn for situasjonen i våre sammenhenger. Krik flettes inn i arbeidet vårt mange steder. Jeg kjenner på at det er veldig utfordrende, sier Furnes.

– Hva ber dere om i ImF?

– Vi ber om at Krik skal holde fast på en klassisk, kristen lære knyttet til ekteskap og samliv. Selv om vi vet at det i våre lag er ulike holdninger, er Bibelen veldig tydelig på krav til hvilken livsførsel ledere skal ha.

– Får det konsekvenser for samarbeidet om Krik går vekk fra det klassiske synet på ekteskapet?

– Det tror jeg, men jeg vil ikke foregripe situasjonen. Det kan ikke gå upåaktet hen.

Furnes trakk en parallell til samarbeidet  med Den norske kirke. Selv om det sentralt fattes et vedtak som ImF ikke kan stå inne for, så kan man ha lokalt samarbeid med folk man har tillit til.

Påvirket styrevalg

Selv om saken om spillereglene ikke ble behandlet på generalforsamlingen 8. september i fjor, skrev Vårt Land at striden viste seg i valget av nye medlemmer til sentralstyret i Krik. Fire plasser som fast styremedlem sto til valg, men det var kommet inn tre benkeforslag. En av de foreslåtte var Eivind Holmedahl Hermstad, som var en av forslagsstillerne til avstemningen om endring av spillereglene i Krik, og som altså står på den liberale siden i spilleregeldiskusjonen.

Hermstad ble ikke valgt inn i styret. Kilder Vårt Land hadde snakket med, mener dette tyder på at de med et klassisk syn på ekteskapet hadde flertall i salen.

10. september 2018 meldte Dagen at daværende KrF-rådgiver Emil André Erstad hadde valgt å trekke seg fra Krik-styret midtveis i valgperioden. Erstad forklarte dette med at det ble for krevende tidsmessig å kombinere dette tillitsvervet med jobben. 

Alternative forslag

I juni i år kom referansegruppen med et forslag til revidering av spillereglene for ledere. Ifølge et innlegg på krik.no har referansegruppen sett på hvordan Krik historisk har stått i samlivsspørsmålet. Gruppen vurderte det slik at Krik «har strammet inn sin praksis noe de siste årene». Ifølge innlegget var dette noe som administrasjonen i Krik «i økende grad har fått tilbakemeldinger om at oppleves som inkonsekvent for organisasjonens frivillige». 

Referansegruppa anbefaler at Krik «beholder et klassisk syn på ekteskapet, men finner en mer hensiktsmessig praksis». I  spørsmålet om hvordan Krik skal praktisere sitt ståsted i møte med ledere i KRIK, og samtidig ivareta sine verdier som tydelig og raus, peker gruppa på to alternative veier:

  • Alt. 1: Krik utformer en praksis basert på en forståelse av at lederes samlivssyn er så viktig at det er et inklusjons-/eksklusjons-kriterium for å være leder i Krik.
  • Alt. 2: Krik utformer en praksis basert på en forståelse av at det klassiske samlivssynet løftes opp, men at det ikke i seg selv er et eksklusjonskriterium for å være med som leder i Krik.

Les også: Bibelens «mann og kvinne» ER «hetero» (kommentar).  

Fraråder Fredheim-skole

/0 Kommentarer/i , /av

Sandnes kommune råder Utdanningsdirektoratet til å avvise søknaden fra Fredheim Arena om skoledrift.

28. mars meldte sambåndet.no at ImF-forsamlingen Fredheim Arena hadde sendt søknad om oppstart av en 1–10-skole under navnet KF-skolen med 280 elever som full kapasitet. Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt understreket at skole er «en av mange muligheter som kanskje venter», og at det uansett er opp til forsamlingen å bestemme.

Den formelle prosessen i Utdanningsdirektoratet (Udir) går sin gang, og nå har Sandnes kommune kommet med sin uttalelse. Både rådmannen og flertallet i utvalg for kultur og oppvekst er negative til søknaden. Flertallet var imidlertid knappest mulig. Kristoffer Birkedal (Frp) la fram forslag i møtet om at kommunen skulle stille seg positiv, men dette falt med seks (Frp, H og KrF) mot sju stemmer.

PROGNOSER
I vedtaket pekes det på argumentet fra KF-skolen om at ny skole kan bidra til å avlaste nærliggende skoler. Her viser hovedutvalget til at kommunen planlegger skolekapasitet utfra befolkningsprognoser og ikke baserer seg på at friskoler skal dekke deler av behovet for elevplasser.

«Kommunen ønsker en offentlig grunnskole der elever med ulik bakgrunn og ulike interesser til sammen utgjør et verdifullt mangfold. For mange friskoler kan bidra til at mangfoldet svekkes i kommunes grunnskoler», heter det i vedtaket.

FEM FRA FØR
Flertallet peker også på at det finnes fem friskoler i Sandnes kommune fra før. Kommunen vurderer det slik at særlig Tryggheim Forus har et verdigrunnlag som ligger nær det KF-skolen har lagt til grunn. Tryggheim Forus har ifølge kommunen ledig kapasitet i dag.

Også mindretallet viser i sitt forslag til at det allerede er flere skoleaktører i kommunen, men Frp, Høyre og KrF tror likevel at KF-skolen vil «kunne styrke valgfriheten og tilbudet til foreldre og elever i Sandnes og regionen».

OVERKAPASITET
Rådmannen hadde også regnet ut at de fem friskolene til sammen er godkjent for 980 elever på barne- og ungdomstrinnet. Dersom KF-skolen blir etablert, vil tallet øke til over 1260. Til sammenligning hadde friskolene totalt sett ca. 430 elever forrige skoleår. «Når faktisk elevtall på dagens friskoler er litt over 40 prosent av total kapasitet, er det vanskelig å begrunne behovet for flere elevplasser i friskoler», heter det i vedtaket.

SKYSS
Kommunen peker også på at tilgangen til idrettshaller og svømmehaller er begrenset, og at dagens friskoler «benytter seg stort sett av egne gymsaler eller leide lokaler» fra idrettslag eller
andre private aktører. Indirekte sies det altså at KF-skolen må ordne seg med dette uten hjelp fra kommunen. Formuleringen er ytterligere skjerpet i oversendelsesbrevet til Udir. Her skriver
saksbehandleren at «KF-skolen kan (…) ikke regne med å få plass i kommunal idretts- eller svømmehall».

Svein Tore Biland (Ap) brakte i debatten inn et punkt som med de samme sju mot seks stemmene ble tatt inn i uttalelsen. Her vises det til at kommunene må dekke skysskostnader til private skoler. KF-skolen planlegges etablert på et sted med få elever i nærheten og med betydelig avstand til kollektivtransport. «Dette vil kunne medføre urimelig store skysskostnader for kommunen»,
heter det i uttalelsen.

HONNØR
Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena ønsker overfor Sambåndet ikke å kommentere de konkrete punktene i uttalelsen.

– Vi vil gi honnør til politikerne som ønsker å gjøre det beste for sin kommune, og vi lever godt med at det er ulike oppfatninger om friskoler, sier Bjørntvedt.

På et medlemsmøte i høst kan argumenter for og imot skoledrift få komme fram. Ut over det vil Bjørntvedt avvente svaret fra Udir.

– En avgjørelse vil trolig bli tatt av årsmøtet vårt i april neste år, sier Bjørntvedt – som regner med å ha mottatt svaret fra Udir innen den tid.

POPULÆR BIBEL: Så mange ville kjøpe den nye Bibelen på nordsamisk at Bibelselskapet var nødt å sette en grense på én bibel per person under lanseringen slik at alle kunne få. Forsidebilde: Generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen. ALLE FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Satte kvote for at alle skulle få kjøpe ny bibel

/0 Kommentarer/i , /av

Den nye Bibelen på nordsamisk er en helt ny oversettelse og ikke bare en modernisering av språket i den gamle. - Noen vil synes at der en utfordrende, sier generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen.

I denne artikkelen kan du blant annet lese at det er om lag 100 år siden man først begynte å snakke om behovet for en ny oversettelse.

I 2019, som er FNs år for urfolkspråk, har Bibelselskapet lansert en ny oversettelse av hele Bibelen til nordsamisk. Biibbal 2019 ble sluppet på nett på Samefolkets dag 6. februar og i fysisk format helgen 23.-25. august i Kautokeino. 

Så mange ville kjøpe den nye bibelutgaven at Bibelselskapet var nødt å sette en grense på én bibel per person under lanseringen slik at alle kunne få. Resten måtte bestilles og sendes i posten.

– At så mange kommer når vi er her i Kautokeino og feirer bibelutgivelsen, er et uttrykk for at det betyr noe for folk å få en ny bibel på nordsamisk, sier generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen.

Hun forteller at tilbakemeldingene på den nye oversettelsen har vært veldig positive.

– De menighetsansatte er veldig glade for å få en hel bibel i ny oversettelse. Den gamle bibelen er jo fra 1895, og det sier litt om tidsperspektivet og hvor lenge det har gått siden vi har fått bibelen. Det er takknemlighet og glede over å få den på et språk vi snakker i dag, sier Aleksandersen.

Det samiske språket har – som de fleste andre språk – utviklet seg de siste 124 årene, så det er en markant forskjell på den nye og gamle utgaven.

– Skriftspråket i den gamle oversettelsen er så ulikt det man bruker i dag. Jeg og de som er yngre, har ikke lært den måten å skrive på, så det er veldig vanskelig å lese og det gjør det vanskelig å bruke den.

Krevende

Generalsekretæren i Samisk kirkeråd tror likevel det vil ta tid for bibelbrukerne å bli vant til den nye oversettelsen.

– Det er selvfølgelig noen som synes det er utfordrende at man oversetter på nytt og ikke bare omskriver den gamle bibelen. Det er den folk er vant til, og slik setningene skrives der, er man blitt vant til å bruke gjennom 124 år. Det er alltid en spenning der, sier hun.

Aleksandersen sier hun likevel ikke har hørt om menigheter som ikke vil ta i bruk den nye oversettelsen.

– Jeg tror de aller fleste er glad for å få den nye teksten. Jeg håper nyutgivelsen gjør at flere vil lese Bibelen, at å holde den i hånda og bla kan inspirere folk.

Bibelselskapets generalsekretær Paul Erik Wirgenes tror ikke det går an å lansere en bibeltekst der alle personer og grupper kjenner seg igjen i alt.

– Det er krevende. Men stemmene var sammen tydelige nok på at nå var det et faglig godt nok grunnlag til å komme i mål, og det er vi ydmyke og takknemlige for at vi har fått til, sier Wirgenes.

Over 30 års arbeid

– Allerede tidlig på 1900-tallet ble det stilt spørsmål om en ny oversettelse av den nordsamiske bibelen, forteller Wirgenes.

På 70-tallet økte forespørslene betraktelig, og i 1977 ble det holdt et seminar i Kautokeino om ny oversettelse og på midten av 80-tallet ble det gjort vedtak om oppstart. Fra 1992 ble det bevilget penger til prosjektet over statsbudsjettet.

Etter hvert ble det etablert et nordisk samarbeid mellom bibelselskapene i Norge, Finland og Sverige. Utover 90-tallet ble deler av Det nye testamentet (NT) utgitt med jevne mellomrom fram til hele NT ble lansert i 1998.

Bibelselskapet har vært opptatt av at folk som har nordsamisk som sitt morsmål og sin identitet skal ha et sterkt eierskap til og medvirkning i prosjektet.

– Gjennom årlige oversettelsesseminarer søkte man dialogen med den allmenne leser, det allmenne lokale fagmenneske og nysgjerrige, den troende og den tvilende for å få respons på hvordan teksten kjennes i ens sjel, kultur og identitet, forteller Wirgenes.

Forsinkelser

Under arbeidet med å oversette Det gamle testamentet (GT) ble det mange forsinkelser, og Wirgenes forteller om en krevende prosess.

– Etter hvert ble det aktualisert et behov for en gjennomgang av alt med tanke på helhet, konsistens og kvalitet, forteller han.

Dermed ble også NT fra 1998 revidert i lys av arbeidet med GT og hele teksten fikk flere gjennomganger. Teksten ble også sendt til unge og voksne respondenter før en utvidet sluttredigering i 2018.

– Historisk sus

VIKTIG FOR FAGMILJØ: Rektor ved Sámi allaskuvla, Laila Susanne Vars, mener det er viktig for fagmiljøet ved høgskolen at lanseringen av Biibbal 2019 ble lagt til Kautokeino. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

I forbindelse med lanseringen av Biibbal 2019 ble det arrangert et to dagers bibelseminar i regi av den samiske høgskolen, Sámi allaskuvla.

– For oss som til daglig jobber med samisk språk og samisk utdanning, er dette en stor begivenhet. Mange av forskerne her forsker nettopp på hvordan samisk språk har utviklet seg både generelt og gjennom bibeloversettelser og religiøse tekster, sier rektor Laila Susanne Vars.

Hun betegner lanseringen som en vitamininnsprøyting for deres fagmiljø.

– Dette er en veldig fin anledning for vårt fagmiljø å vise fram vår forskning og den kunnskapen vi sitter med. Det gir også en god mulighet for samarbeid med Bibelselskapet, Samisk arkiv og menigheten her i Kautokeino.

Vars forteller at bibeloversettelseshistorien også berører henne personlig siden hun er i slekt med Lars Jakobsen Hætta, eller Jáhkoš-Lásse som var hans samiske navn, som var oversetter for bibelen som ble publisert i 1895:

– Det går et historisk sus gjennom rommet når det snakkes om arbeidet som har vært gjort opp gjennom historien av samer i samarbeid med misjonærer, prester og andre språkarbeidere. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

VAL: Asle Hetlebakke, t.v., er formann i valkomiteen med Helge Kleven som sekretær. FOTO: PETTER OLSEN

‘- Det blir eit reelt formannsval

/1 Comment/i , /av

Sitjande nestformann Gabriel Pollestad eller utfordrar Kjell Hauan blir i november valt til ny formann i ImF.

– Me er trygge på at me har funne to gode kandidatar, seier formannen for valkomiteen, Asle Hetlebakke, til Sambåndet.

Valkomiteen er ikkje heilt i mål med alle dei 12 namna dei ønskjer å leggja fram for generalforsamlinga (GF) under Leiarkonferansen 8.–10. november. Men Hetlebakke går no ut med dei to som har sagt seg villige til å stilla som formannskandidatar.

Gabriel Pollestad er altså sitjande nestformann i ImF-styret, tidlegare krinsstyreleiar i ImF Rogaland og dagleg leiar og styreleiar for fleire aksjeselskap. Kjell Hauan har tidlegare vore kretssekretær i dåværande Flekkefjord indremisjonskrets, medieleiar i ImF, då han i ein periode òg var fungerande generalsekretær, og administrasjonsleiar i ImF Sør. Han arbeider i dag som lastebilsjåfør.

Fleire har sagt nei

Noverande ImF-formann, Odd Asbjørn Nybø, kunne ikke attveljast til ImF-styret grunna tidsavgrensinga som ligg i lovane, noko han varsla under Medarbeidardagen i fjor. Styrevalet i 2019 blir dermed òg eit formannsval. Slik var det òg på førre GF, i Ålesund i 2016, då Nybø vart valt med Gabriel Pollestad som den andre kandidaten. Nybø har altså site tre år som formann.

– Dersom sitjande formann gir seg, skal det helst vera to kandidatar til dette vervet. Ganske fort blei det avklart at sitjande nestformann ville stilla, og me vurderte å berre ha han som kandidat, men me ønsker eit reelt val, seier Asle Hetlebakke.

Formannen i valkomiteen kan fortelja at dei òg har vore i kontakt med fleire enn Pollestad og Hauan om vervet som formann, men at det er desse to som har svara ja og som komiteen stiller seg bak.

Erfaring

– Til formannsvervet har me sett etter personar med erfaring frå leiing, både i styre- og yrkessamanheng. Då kom namnet Kjell Hauan på bordet, seier Hetlebakke.

Valkomiteen har ikkje først og fremst lagt vekt på kva utdanning formannskandidatane har.

– Den andelege leiarerfaringa er viktig. Samstundes skal jo òg styreformannen leia det som kan samanliknast med ei bedrift med tilsette. Komiteen trur at me med har to kandidatar som kjenner indremisjonsfamilien både sentralt, på kretsplan og det lokale arbeidet. Dette siste er nesten ein føresetnad for å kunne leia ein organisasjon som ImF, peikar Hetlebakke på.

Kvar sin stil

Komiteen har hatt samtalar med både generalsekretær Erik Furnes og avtroppande formann Odd Asbjørn Nybø om kva dei to toppleiarane i dag tenkjer framover.

– Dei seier at generalsekretær og formann til ei kvar tid må finna sin stil og sin delegering, fortel Hetlebakke.

Krevjande

– Kva trur du vil vera dei mest krevjande oppgåvene som den nye formannen må gå inn dei næraste tre åra?

– Det kan delast inn i internt og eksternt. På grasrota er det nok ei forventing om at styret stakar ut ein endå tydelegare kurs framover. Det er press frå ulike sider om kor store endringar ein vil ha, til dømes dette med forsamlingsbygging. Å sy saman organisasjonen framover vil nok bli ei utfordring, meiner Hetlebakke.

Og eksternt, frå samfunnet elles, blir det ikkje mykje enklare, slik valkomiteformannen vurderer det.

– ImF er ein konservativ organisasjon. Både skulane våre og kretsar og lokale forsamlingar kan fort møta eit endå sterkare press når det til dømes gjeld samlivsetiske problemstillingar. Kva skal ein forkynna? Det kan nok bli tøffare reint generelt å stå på Bibelen. ImF frontar eit syn som samfunnet rundt oss er ueinig i, og der me nå òg har fleirtalet i Den norske kyrkja mot oss, peikar Asle Hetlebakke på.

Sambåndet kjem tilbake med resten av lista til styrevalet når den er klar. 

LEIR: Turleiar Øyvind Vevle og kona Reidun (forsidebilde) midt i flokken han leia. Bildet over: Olaug Saurås frå Åsane, Ingeborg Lomheim frå Hafslo og leirsjef Ove Fotland frå Hordvik nyt utsikten over Osterøy i retning Åsane. Me kom oss nesten på toppen av Bruviknipa (Brøknipa).

Fjellhopping på Osterøy

/0 Kommentarer/i /av

Dei 27 deltakarane på Nordhordland Indremisjon sin fjellvandringsleir på Raknestunet fekk mange flotte opplevingar på Osterøy førre veke, fortel ein av deltakarane, Leikny Strømme Flathus, i denne luftige reportasjen.

OSTERØY: Stemmeseggi tysdag, med bratte lier på begge sider. Rispingen 742 moh på ein regnvåt onsdag (laut snu like før toppen, måtte jo heim til middag!) og 822 meter høge Brøknipa torsdag i nydeleg ver. Dei 27 deltakarane på Nordhordland Indremisjon sin fjellvandringsleir på Raknestunet fekk mange flotte opplevingar på Osterøy førre veke.

Pensjonert forkynnar Leif Nesheim frå Knarvik har lenge vore primus motor for dei årvisse fjellvandringsleirane. Mange av deltakarane kjem att år etter år, men no tek fleire til å verte gamle. Men sjølv om gjennomsnittsalderen på deltakarane etter kvart har vorte noko «pensjonistisk», held farten seg bra oppe på turane. Det sørga turleiar Øyvind Vevle for, lokal kjentmann frå Lonevåg. Dei gamle er enno eldst!

Dårlege kne

HJELLVIK SINE: Trolsk stemning i regnværet for gruppa som kjekk kortaste turen med bibeltimehaldar Audun Hjellvik.

For dei som streva mest med form og kne leia bibeltimehaldar Audun Hjellvik ei mindre gruppa kvar dag på litt kortare turar i spanande Osterøy-natur. Men då vart det gjerne litt meir skogstur enn fjelltur. Sjølv om også dei fann kjekke turmål med god utsikt.

Siste dagen danna me faktisk ei tredje gruppe, for oss som nesten held farten, men med opning for å gje oss før målet var nådd, om form og klokke skulle tilsei det. Så her vart dagane verkeleg tilpassa alle som var med. Vi hadde endåtil med eit par heimesitjarar som også hadde fine dagar, med sine eigne småturar og bilturar.

Foredrag

LEIARANE: F.v leirsjef Ove Fotland, bibeltimehaldar Audun Hjellvik, predikant og drivkraft Leiv Nesheim, dagleg leiar på Raknestunet Solbjørg Angelskår Mortensen og turleiar og kjentmann Øyvind Vevle frå Lonevåg.

Om kveldane var det sosial samling med ulike spanande foredrag om lokalt næringsliv og historie.

Pensjonert lærar Norvald Vedå synte bilete og snakka om sandfarten på Osterfjorden, medan pensjonert NLA-mann Audun Mosevoll fortalde om lokale utvandrarar til Amerika og om første emissæren i Nordhordland, Johan Haldorsen. Turleiar Øyvind Vevle held foredrag om Osterøy meir generelt.

Song og vitnemål høyrde også med, samt nydeleg ferskt bakverk kvar kveld. Strålande opplegg som alle verka sette pris på!

For unge med

Kva leirstad leiren har hatt som base, har variert. Ein har vore både i Eksingedalen, på Hardangervidda, i Modalen og fleire andre stader tidlegare. Neste år er staden enno ikkje avgjort.

Siste kvelden vart framtida for leiren diskutert. Fleire ynskte nye og yngre deltakarar velkomen – for dette er eit opplegg som passar for alle som er glad i fjellet. Ein litt bekymra, godt vaksen deltakar ville gjerne ha leiren slik han var – «ein leir som passar for oss». Og ja – me er mange som trur at leiren vil vera ei stor oppleving både for unge og eldre, både for nye og erfarne deltakarar – nett slik han er. Til neste år òg.

BEITE: Mange fine opplevingar på tur. Her møter me beist på beite.

30 ÅR: Omsetjarar frå norsk, finsk og svensk side av grensa har jobba med den nye nordsamiske Bibelen i 30 år. Her er Ole Henrik Magga og Berit Frøydis Svineng Johnsen under arbeidet med godkjenninga av Biibbal 2019. FOTO: Bibelselskapet

Feirar ny bibel tre dagar til ende

/0 Kommentarer/i , /av

Ny nordsamisk omsetjing av Bibelen får ringverknadar for alle delar av den samiske kulturen.

Den nye nordsamiske omsetjinga av Bibelen blir lansert offisielt med brask og bram i Kautokeino komande helg. Arbeidet med omsetjinga har tatt 30 år, og no i 2019, som er Unescos internasjonale år for urfolkspråk, lanserer bibelselskapa i Noreg, Sverige og Finland Biibbal 2019.  (Unesco er FNs organisasjon for utdanning, vitskap, kultur og kommunikasjon.)

I ei pressemelding fortel Bibelselskapet at ei ny bibelomsetjing har ringverknader til alle delar av den samiske kulturen, ikkje berre den kyrkjelege. Mellom anna gjeld dette normering av det nordsamiske skriftspråket.

– Teamet av omsetjarar har vore samansette av personar frå norsk, finsk og svensk side av grensa – og dei har funne fram til ei felles rettskriving og språkstil som omfattar heile det nordsamiske språkområdet, skriv dei.

Etterlengta omsetjing

Den førre nordsamiske bibelomsetjinga er frå 1895. Språket går heilt tilbake til 1870-talet og var ikkje lenger enkelt å forstå. Derfor er den nye omsetjinga svært etterlengta.

– Det førre skriftspråket er det mange som ikkje beherskar lenger. Det er òg nokon stadar i den bibelen som er uforståelege for mange, dei har måtta ty til andre språk for å forstå innhaldet i setningar. Dette er no vorte retta opp. Difor er ikkje den nye omsetjinga berre ei rein omsetjing, men språket er òg modernisert så det er forståeleg for oss som lever i dag, sa leiar for Samisk kyrkjeråd, Sara Ellen Anne Eira, til Kristeleg Pressekontor då omsetjinga var godkjend.

Bibelselskapet trur den nye omsetjinga kan få ei spesiell tyding for samiskspråklige kyrkjegjengarar.

– Bibelen følgjer menneska ved dei store overgangane til livet, som dåp, konfirmasjon, bryllaup og gravferd. Språket som møter oss ved dei store hendingane i livet, får ei spesiell tyding og går inn i kultur og samfunn, skriv dei.

Bibelseminar og feiring

I samarbeid med Samisk høgskule (Sámi allaskuvla) feirar bibelselskapa bibellanseringa helga 23.-25. august med ei rekke seminar og anna program.

– I eit av seminara blir det òg presentert bibelomsetjing og språkarbeid til fleire av dei samiske språka: sørsamisk, lulesamisk, enaresamisk og skoltesamisk, skriv Det norske bibelselskapet, som har invitert presse frå heile det samiske området til lanseringa.

I tillegg til ulike seminar om bibellesing, språk og lingvistikk vil programmet bestå av tekstlesing, song, musikk, foredrag og festgudsteneste. KPK

REKORD: KVS-Lyngdal har aldri hatt så mange elever som denne høsten. Ikke alle har fått plass på internatet. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Sprengfulle ImF-skoler

/0 Kommentarer/i , /av

KVS-Lyngdal og Bildøy Bibelskole må "ut på bygda" for å få plass til alle elevene, og KVS-Bygland passerte 60 elever - med erfaringsbasert håp om flere.

‘- 343 elever har begynt, og det er det høyeste elevtallet vi har hatt, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal på vei hjem etter at første skoledag er over.

– 94 studenter har startet skoleåret, avbryter rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole et møte for å fortelle sambåndet.no.

– Elevtallet hos oss landet på 61, melder rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland, som det også i år var knyttet aller mest spenning til.

Lyngdal

Vi begynner med KVS-Lyngdal. Rektor Ståle Andersen er godt fornøyd med 342 elever, som er om lag 30 flere enn forrige skoleår. En viktig årsak er den nye klassen i studiespesialisering som skolen fikk godkjent – etter at Kunnskapsdepartementet overprøvde Utdanningsdirektoratet.

– Denne klassen ble helt full, konstaterer Andersen, som legger til at det også er fullt på idrett.

Så er det noen færre elever på IKT Service enn forrige skoleår, og det samme er tilfelle på naturbruk.

– At det er nedgang på IKT Service kan ha sammenheng med at det er på vei ut hos oss, sier Andersen.

– Har dere plass til alle elevene som ønsket å bo på internatet?

– Vi måtte faktisk leie et hus utenom for dette skoleåret. Vi ser på løsninger for det fram mot neste skoleår, sier Ståle Andersen. 

Bildøy

Det viser seg at også Bildøy bibelskole måtte ut av internatbygningen for å få plass til alle 94 studentene som møtte fram til skolestart i helgen.

– Vi har leid en kjellerleilighet til noen av T2-studentene, forteller rektor Gunnar Ferstad.

Som sambåndet.no kunne melde 31. juli, hadde hele 96 studenter takket ja til plass ved Bibelskolen i høst. Før åpningshelgen hadde to av disse, som skulle gått i Krik-klassen meldt fra at de ikke kom likevel.

– 94 studenter betyr at alle som hadde sagt de skulle komme, møtte fram, sier Ferstad, som med dette kan glede seg over en vekst på nesten 50 prosent sammenlignet med forrige skoleår.

Skolen har nå startet innkjøringsdagene. 

– Det skal bli spennende å bli kjent med studentene. Nå har vi hatt det første møtet med dem, og det virker veldig lovende, sier rektoren.

Før han vender tilbake til møtet sitt, kan Ferstad også si litt om fordelingen rent kjønnsmessig:

– Det er mange gutter. 38 av 68 på førsteåret er gutter, sier Gunnar Ferstad.

Bygland

I Setesdal har rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland gått nøye gjennom tallene for oppstarten i helgen. To streker er foreløpig satt under tallet 61 – 38 gutter og 23 jenter.

– En flott gjeng, konstaterer han.

KVS-Bygland hadde dette skoleåret et mål om 63 elever og hadde lenge et håp om 65. 

– Vi håper fortsatt på 65 elever. De siste årene har det vært tradisjon for at noen dukker opp i løpet av de første ukene etter oppstart, sier Røykenes.

Et elevtall på 60 har lenge vært nevnt som et minimum for at skoleøkonomien skal bære seg. Røykenes opplyser at det i forkant av dette skoleåret også er gjort konkrete tiltak for å styrke økonomien.

– Ansatte fikk tilbud om å gå noe ned i lønn, og mange valgte å være med på det. Lønnsregulering er også utsatt til 1. januar. Så har det vært noen frivillige stillingsreduksjoner. På den andre siden har vi fått mer fra fylkeskommunen til spesialundervisning, opplyser rektor Steffen Røykenes.

SAMMEN: Ugresset klinte mellom hvetekornene. FOTO: FREEBIBLEIMAGES/NAZARETH VILLAGE

Når Ordet får dømme

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Biskop Atle Sommerfeldt må lære seg forskjellen på å bli støtt og å bli utstøtt.

I forbindelse med sin bannbulle mot forkynner Alv Magnus, har biskop Atle Sommerfeldt klargjort at han fastholder fortapelsens mulighet. Så vet vi det.

Problemet hans med Magnus’ tale er imidlertid at den tidligere UIO-lederen – ifølge Sommerfeldt – dømmer to grupper til fortapelse: de som har «konkrete oppfatninger i enkeltspørsmål», og de som «har transseksuell eller homofil legning» (Vårt Land 17. august). I debatten om talen som blusset opp igjen i uka som gikk, har det vært lite rom for å analysere det Alv Magnus konkret sa i den kontroversielle delen av talen han holdt i Tomb kirke 17. februar. La oss gjøre et forsøk på det.

Såmannen

Det er i Matt 13,34-43 vi finner de aktuelle bibelordene. Prekenteksten var egentlig versene 24-30, om ugresset og hveten, men Magnus hadde avtalt på forhånd at han også kunne ta med Jesu etterfølgende forklaring av lignelsen.

På disiplene spørsmål gjør Jesus det i dette avsnittet klart at «det gode kornet er rikets barn», mens «ugresset er den ondes barn» (v.38). Fra v. 40b til 42a sier Jesus at «ved enden på denne tidsalder» skal «Menneskesønnen sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. Og de skal kaste dem i ildovnen.»

Det er for det første verdt å understreke at det er Jesus som sier dette. Mens det var mange som hørte på da Jesus fortalte selve lignelsen (v. 24-30), var det bare disiplene som var til stede da forklaringen ble gitt (se v.36).

Ugresset – anstøt

LIGNER: Hveten t.v. og ugresset klinte. FOTO: FREEBIBLEIMAGES/NAZARETH VILLAGE

Magnus trekker en linje mellom ugresset og «den ondes barn» og

1. «alt som volder anstøt» og

2. «de som lever i lovløshet».

«Hva og hvem er dette», spør han.

1. «Alt som volder anstøt». Ut fra betydningen av det greske ordet skandala, som på norsk er oversatt med «volder anstøt», utlegger Magnus at dette er «de eller det som vil lede mennesker bort fra Gud og hans vilje». Så langt jeg kan se, er dette en uomstridt forklaring blant bibelfortolkere.

Så aktualiserer Magnus dette ved å peke på de som «sier at vi må slutte å kalle samboforhold som synd», som «oppmuntrer unge til å eksperimentere med sex» og «som sier at du selv må definere hvilket kjønn du er». Videre «dem som legger til rette for å bekrefte og velsigne en livsstil på tvers av Guds uttalte vilje». Av sammenhengen framgår det at dette siste handler om likekjønnet ekteskap.

De volder anstøt, og det er noe annet enn bare å ha en oppfatning

Biskopen hevder at Magnus her «dømmer de som har konkrete oppfatninger». Men sitatene overfor viser at de Magnus peker på, går lenger. Det er snakk om aktive handlinger, om mennesker som fremmer oppfatningene aktivt overfor andre. De volder med andre ord anstøt, og det er noe annet enn bare å ha en oppfatning.

Tankene går til et annet ord fra Jesus, i Matt 18,6: «Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp.» Jeg kan ikke se det annerledes enn Magnus, og dette er svært alvorlige handlinger.

Ugresset – lovløshet

2. «De som lever i lovløshet». Her viser Magnus bl.a. til 1. Kor 6. I v. 9 sier Paulus at «de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike». Apostelen nevner i samme vers «menn som øver utukt med menn» som ett av flere eksempler på å gjøre urett. I v. 11 slår Paulus fast at «slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt hellighet, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds ånd.»

Igjen kan jeg ikke annet enn å følge Magnus: Det fantes noen i menigheten i Korint som hadde ligget under for laster som ville ha ført til at de ikke fikk arve Guds rike. Men disse hadde de omvendt seg fra – tenkt annerledes om – og var, for å sitere Bibelen Ressurs, «åndelig sett renset av Gud», «utskilt som Guds folk» og «erklært rettferdig av Gud på grunn av Kristi frelsesverk på korset».

Bibelen beskriver dette som synd

Når det gjelder aktualiseringen her, framgår det av talen at Magnus særlig tenker på mennesker som lever i homoseksuelle forhold. Bibelen beskriver dette som synd, som det må skje en omvendelse fra og bes om tilgivelse for. «Malen» for dette finnes blant annet i 1. Kor 6, som altså Magnus siterte fra. Det forandrer ikke på saken at Sommerfeldt og andre tier om dette eller søker å bortforklare det.

Skille ut

ILLUSTRASJONSFOTO: FREEBIBLEIMAGES/NAZARETH VILLAGE

Så står det i v. 41 og 42 i teksten om englene som skal «sanke ut av hans rike» de to gruppene vi har nevnt ovenfor, «og de skal kaste dem i ildovnen». Dette er det lite hyggelig å lese, og det er ingen tvil om at man kan bli støtt av det. Men igjen må vi minne hverandre om at det er menighetens Herre som sier dette, Han som vi tror på. 

Magnus understreker at teksten sier at disse to gruppene finnes i «hans rike» (Jesu rike), som han her utlegger som å befinne seg i den kristne forsamling. De er altså ikke utstøtt av mennesker, men de skal en gang «sankes ut» av Guds engler. «De tar ikke feil!», fastslår Magnus.

Det Alv Magnus gjør, er å utlegge teksten bibelsk

Han aktualiserer her med å vise til at vi som innbyggere i et land, må rette oss etter lover og regler. Slik er det også med Guds rike, eller «Jesu program», som Magnus kaller det her. 

Det Alv Magnus gjør, er å utlegge teksten bibelsk. Ved å trekke inn andre skriftsteder lar han Bibelen forklare seg selv. Sommerfeldt burde vite at dette er et viktig reformatorisk prinsipp.

Djevelen

Ett vers til må vi kommentere. Om ugresset sier Jesus (v. 39) at «fienden som sådde det, er djevelen». Bakgrunnen finner vi i det første tekstavsnittet. En mann, Jesus, sådde godt korn, Ordet, i åkeren sin. Men mens gårdsfolkene sov, «kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort (v. 24-25).

Ja, den onde er en realitet, og han ønsker, som Magnus sa, å hindre ordet i å slå rot i oss og gjøre sin gjerning i oss og med oss.

For, som Jesus sa om folket i hans samtid (v.13ff), «de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke». Det er dessverre også en aktuell beskrivelse av vår tid, ikke minst i Norge, der ordet har vært forkynt i hundrevis av år. 

Appell

Så avslutter Alv Magnus med en appell til hver enkelt om hva teksten har talt. Han spør om teksten har vist at «vi enten har representert en fristelse for andre til fall, eller at vi har levet etter eget forgodtbefinnende og gjort vår egen vilje til øverste autoritet i livet». Jeg har kursivert «vi» og «vår». For i motsetning til det Sommerfeldt hevder, tar Magnus seg selv med i ransakelsen, akkurat slik David gjør (Sal 139,23). Om teksten har overbevist om at så er tilfelle, «har vi muligheten til å vende om! Her og nå!», proklamerer Alv Magnus.

Forkynneren tar seg selv med i ransakelsen

Nærlesingen av talen har overbevist meg at Alv Magnus lar Jesu ord dømme, slik Jesus selv sier om «den som forkaster meg» (Joh 12,44ff): «Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag» (min kursivering).

Jesu anstøt

Helt fra Jesus startet sin offentlige jordiske virksomhet var det dette han var opptatt av: «Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» (Mark 1,13; Matt 4,17). I Joh 6, kort tid etter å ha mettet fem tusen og gått på vannet, holder Jesus en tale der han – ut fra Bibelen – forklarer hvem han er. Dette likte jødene dårlig – de følte seg nok støtt (!) fordi Jesus sammenlignet seg selv med manna-underet i ørkenen. Resultatet ble at «mange av disiplene hans som hørte dette, sa da: Dette er harde ord! Hvem kan høre dem?» «Tar dere anstøt av dette?», repliserer Jesus – underforstått: det vil komme enda mer krevende ord! 

Jesu ord støter, Sommerfeldt, og det må også forkynnelsen gjøre. Men som Jesus også sier i den samme «harde» talen i Joh 6: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.»

«… den som kommer til meg». Det anstøtet kommer heller ikke du unna i din forkynnelse, biskop Atle Sommerfeldt. Ellers er du på ville veier. 

Også publisert i Dagen og på dagensdebatt.no 21.08. og i Vårt Land (forkortet i papirutgaven 21.08.) og verdidebatt.no 18.08.

LIKESTILLING: Ny forskning viser at både kristne og muslimske minoritetsungdom i større grad aksepterer ulike kjønnsroller i religiøs sammenheng enn hjemme og i offentligheten ellers. Illustrasjionsbildet er fra en migrantmenighet på Holmlia i Oslo. Personene på bildet er ikke knyttet til forskningen. FOTO: Stein Gudvangen, KPK

Muslimar ivrar meir for leiarverv enn kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Muslimske og kristne minoritetsungdommar godtar at leiinga i religiøs samanheng er mannsdominert, sjølv om dei forventar likestilling heime og i offentlegheita elles.

Det viser funn som doktorgradsstipendiat Ronald Mayora Synnes har gjort i samband med si phd-avhandling (filosofisk doktorgrad, red.anm.) «Ungdom i migrantmenigheter. En studie av forhandlingar om religion, etnisitet og kjønn» ved Universitetet i Agder.

– I forsamlingane eg har undersøkt, ser ikkje ungdommane på det som eit problem at det er mennene som er leiarar, medan kvinnene lagar mat og passar barn. Denne komplementariteten (som utfyller kvarandre, red.anm.) i kyrkjene opplevast som positiv, seier Synnes til Kristelig Pressekontor.

Forskaren jobbar som høgskulelektor ved NLA Mediehøgskolen. Han opplever at ungdommane ofte grunngir aksepten sin teologisk.

– Dette gjeld særleg når det er snakk om imamar og prestar. Blant muslimane var det høg aksept for at imamen skal vera ein mann, medan blant dei kristne innvandrarungdommane var det meir ambivalent (kjenslevart, red.anm.)  og større spenning på dette punktet, seier Synnes.

Men han understrekar at denne aksepten ikkje strekker seg ut over veggane til forsamlinga.

– Heime blir det forventa at mennene hjelper til med til dømes huslige oppgåver, og at desse blir likt fordelte. Her er argumenta praktiske omsyn og dei samfunnsøkonomiske tilhøva i Noreg, seier han.

Skaper likevel endring

Sjølv om ungdommane aksepterer ulike kjønnsroller i forsamlingane, pressar dei likevel fram endringar der når det gjeld kjønn og forventningar, forklarer Synnes.

– Ungdommane ønskjer mindre kjønnsdeling, og vi ser at ungdomsaktivitetane i moskeane og kyrkjene skil seg frå dei voksnes på dette punktet, seier han.

Han viser til at feiringa av Eid etter fastemånaden Ramadan i mange moskear no føregår samla.

– I dei fleste muslimske land feirar kvinnene og mennene kvar for seg, men i Noreg ønskjer ungdommane å feira med heile familien, slik norsk julefeiring føregår, og dette fører til tilpassing.

Synnes fortel at særleg dei unge prestane og imamane kjem i ein slags forhandlingsposisjon mellom dei unge og foreldregenerasjonen.

– Foreldra kjem gjerne med tradisjonane sine som dei vil fortsetja med, medan dei unge påpeikar at dette er kultur og ikkje nødvendigvis ein del av religionen. Diskusjonane føregår, og sjølv om dei ikkje får gjennomslag for alt, blir forsamlingane tilpassa etter kvart.

DOKTORGRAD:: Ronald Mayora Synnes, som jobber som høgskolelektor ved NLA Mediehøgskolen, disputerte 25. juni for ph.d.-graden med avhandlingen «Ungdom i migrantmenigheter. En studie av forhandlinger om religion, etnisitet og kjønn» tirsdag 25. juni 2019 ved Universitetet i Agder. FOTO: Privat

– Ikkje berre negativt

Ein kartlegging NRK har gjort, viser at 70 prosent av norske moskear ikkje har nokon kvinner i styra sine. Blant kristne trussamfunn utanfor Den norske kyrkja var 15 prosent utan kvinner i styret.

Synnes meiner det er mange positive sider som slike undersøkingar ikkje fangar opp.

– Tala fangar ikkje opp det som skjer inne i forsamlingane. Der føregår det tallause diskusjonar, og forsamlingane er på gli i mange spørsmål. Men slike ting tar tid, seier han.

Han meiner òg at tala får eit meir positivt uttrykk dersom ein ikkje samanliknar med Den norske kyrkja, men heller med opphavslandet til trussamfunna.

– I mange muslimske land er kvinner i styret heilt utenkjeleg. Slik sett er det at 30 prosent av styra i Noreg har kvinner, ganske bra. Også i frikyrkjeleg samanheng, både i Noreg og utlandet, er det ikkje ukjent at berre menn har høve til å sitja i styret.

Muslimske trussamfunn i Noreg har litt over 166 000 medlemmer, ifølgje SSB, medan kristne trussamfunn utanfor Den norske kyrkja har nærare 350 000 medlemmer.

Meir leiarvilje hos muslimane

Når det gjaldt vilje til og ønske om å ta på seg leiarverv, fann Synnes ein markant skilnad mellom muslimane og dei kristne minoritetsungdommane.

– I dei kristne forsamlingane eg besøkte, var verken gutane eller jentene opptatt av å vera leiarar. Mange gav utrykk for at dei syntest det verka keisamt, og forsamlingane verka heller ikkje særleg interessert i at dei unge skulle ta over ein dag, fortel forskaren.

Mange av desse kyrkjene fungerer ikkje berre som gudshus, men òg som kulturhus der migrantane kjenner seg heime.

– Ungdommane som er oppvaksne i Noreg, har ikkje det same behovet og kjem heller med kritikk om at det er keisamt, seier Synnes.

I moskeane fann han derimot ei heilt anna haldning.

– I dei muslimske forsamlingane er det ein klar plan om at dei unge skal ta over, og ungdommen blir integrert meir i arbeidet der. Ungdommane her er interesserte i leiarverv og kan tenka seg å bli leiarar etter kvart, fortel Ronald Mayora Synnes.

Han utdjupar at dette gjeld ungdommar av begge kjønn.

– Alle av dei muslimske kvinnelege informantane mine sa at dei var interesserte i leiarverv i forsamlingane sine. Nokon av dei var allereie aktive som ungdomsleiarar. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

EIERSKAP: Tor Helge Brandsæter er som misjonær opptatt av at lokalbefolkningen selv får eierskap til prosjektet og metodene. Kirken ønsker å bli et læringssenter der nabobønder kan opplæres og inspireres. BEGGE FOTO: Marit Mjølsneset/NMS

Når unådde med «Guds jordbruk»

/0 Kommentarer/i /av

NMS-misjonær Tor Helge Brandsæter hjelpte ei thailandsk kyrkje å satsa på berekraftig jordbruk. Det skaper ei interesse som gjer det lettare å nå inn òg med evangeliet.

– I afrikanske land kallast regenerativt jordbruk ofte for «God´s farming», fordi ein bruker dei naturlege prosessane til skaparverket i staden for kunstgjødsel, fortel NMS-misjonær og bonde Tor Helge Brandsæter.

Då ei kyrkje i Nord-Thailand bad NMS om hjelp, etter to år utan avlingar på eit jordområde gitt dei i gåve, starta han ei jakt etter metodar som kunne forbetra den betongharde, dårlege jorda.

Klimavennleg

Etter kvart kom han over den klimavennlige metoden kalla regenerativt jordbruk. Den rettar opp igjen organisk liv i jorda gjennom å tilbakeføra ein stor del organisk materiale til jorda, minimera jordhandsaming, tilføra kompost og auka biologisk mangfald.

– Erfaringa frå åra i Thailand gjorde at eg endra syn på landbruk òg i Noreg, seier misjonæren og bonden.

No bruker han dei same metodane på den økologiske garden sin i Hvittingfoss og ivrar for at fleire i norsk landbruk skal få auga opp for regenerativt jordbruk.

Gir inntekt og diakoni

For kyrkja i Nan-provinsen i Nord-Thailand har metodane frå regenerativt jordbruk ført til at dei no får avlingar dei kan selje fleire gonger i året.

– No får dei utnytta jordlappen sin, kan gi mat til folk som treng det, og skaffar òg inntekter til kyrkja gjennom sal, fortel Brandsæter.

Brandsæter fortel at landbruksarbeidet til kyrkja òg har vore med på å skapa kommunikasjon og bryta barrierar for lokalbefolkninga som ofte har ei sterk åndetru.

– Mange i dette området er bunden av lokale heksedoktorar som avgjer over nesten alt i liva og arbeidet til folk, seier han.

Jordbruksarealet til kyrkja ligg i nærleiken av ein gammal gravplass og vart derfor av heksedoktorar og lokalbefolkning sett på som ein stad for gjenferd.

– Når kyrkja no har dyrka opp området, og vist at det går bra, blir folk nysgjerrige og dette gir god grobotn for å bruka diakonien til å kommunisera og nå unådde grupper, fortel NMS-misjonæren.

For å få god gjødsel til åkeren har kyrkja òg skaffa seg griser og lært seg nye metodar for å betra utnytta lokale ressursar som grisefôr. Visjonen til kyrkja er at dei skal vera eit læringssenter der nabobønder kan lærast opp og blir inspirert.

– Ein grisebonde i nærleiken lærte til dømes å fermentera (få til å gjæra, red.anm.) bananplanter til næringsrikt grisefôr og har fått auka produksjonen sin betrakteleg, seier misjonæren.

GRØDE: Der kirken ikke fikk noe til å gro i to år høster de nå flere salgbare avlinger i året takket være metodene fra regenerativt jordbruk. FOTO: Tor Helge Brandsæter/NMS

Eigarskap og resultat

Brandsæter fortel at ein i misjons- og bistandsfeltet helst må legga fram ting på ein måte som gjer at lokalbefolkninga føler dei sjølv har vore med og funne på metodane.

– Det som tar mest tid, er å få folk til å ha tru på det sjølv og føla eigarskap til prosessane. Eg trur det var ein fordel at eg på den tida budde i Bangkok og berre kom på besøk til kyrkja i Nan-provinsen. Det gav dei rom for å tenkja sjølv utan at eg gjekk oppi dei, seier han.

Allereie første sesongen gav dei nye metodane resultat.

– Vi så positive endringar gjennom å bygga opp jordsmonnet som igjen gir større avlingar.

Karbonlagring

Regenerativt jordbruk kan òg bidra til at mykje meir karbon blir lagra i jorda, noko som dermed bidrar til mindre CO2 i atmosfæren.

– I Noreg blir det brukt mykje pengar på å utvikla karbonfangst og lagring, men vi kan bli flinkare til å bruka potensialet som ligg i samspelet mellom planter og mikrobane i jorda. Dei gjer jo jobben gratis og mykje meir energieffektivt, seier Brandsæter.

I tillegg til å bidra til eit betre klima, fører større mengder karbon i jorda til auka avlingar og betre motstand mot flaum og tørka. Dette gjer metodane ettertrakta for bønder som kan brødfø fleire og få ei sikrare inntekt. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen