Turnerer for påske og fellesskap

/0 Kommentarer/i , /av

– Vi håper dette kan bli et årlig arrangement der vi kan samles om det viktige budskapet som påsken bærer med seg. «Tenk om vi kunne få et glimt av det han gjorde for meg!», sier Jostein Myklebust, dirigent i divisi - et av korene som denne helga inviterer til Påskesang.

– Det finnes et hav av julekonserter en kan velge å gå på. Julen er en spesiell høytid for mange, spesielt for oss som tror på evangeliet. Men eangeliet slutter ikke der. Jesus kom til jorden for å dø – og gjennom hans død har vi fått liv! Vi synes dette er vel verdt å stoppe opp ved, og derfor inviteres du til «Påskesang» med divisi, Gospelcompagniet, Marianne Juvik Sæbø og Magnhild Mo, 30. og 31. mars i Bergen (Betlehem) og på Askøy (Tveit kirke)

Det skriver koret divisi i en pressemelding i forbindelse med Påskesang som gjennomføres 29.–31. mars.

De forteller videre at arrangementet «ikke er en konsert, men et fellesskap der vi kan komme sammen og synge til hverandre og minne hverandre på at påsken inneholder mer enn Kvikk Lunsj og appelsiner».

De som tar turen, vil oppleve en variasjon av sanger, med alt fra salmer, viser, gospel og instrumentale innslag, fremført av sangere og musikere, men også allsang der publikum selv deltar.

I tillegg til divisi, som ledes av Jostein Myklebust, deltar også Marianne Juvik Sæbø, prosjektkoret Gospelcompagniet under ledelse av Terje Kleppe, og Magnhild Mo på sin cello. Andre utøvere i bandet er blant andre Magne Thormodsæter og Arne Skorpe Sjøen.

Gospelcompagniet

 

OM ARTISTENE:

  • Marianne Juvik Sæbø

    Marianne Juvik Sæbø har sin utdanning fra Grieg Akademiet og Royal Academy of Music i London. Hennes repertoar spenner seg fra viser, folkemusikk, salmer og gospel til klassiske verk, musikaler og opera. Hun har samarbeidet med Terje Kleppe og Gospelcompagniet ved mange anledninger.

  • Gospelcompagniet er et prosjektkor som ble startet i 1993. De ledes av dirigent, pianist, låtskriver og arrangør Terje Kleppe, som også er musikklærer ved Kongshaug musikkgymnas. Koret består av 22 sangere fra Bergensområdet, og de samles når de skal ha konsert. De har gitt ut to CD-er; «Spirit Come» (1996) og trippel-CD «Salig Blanding» (2016).
  • I bandet har Gospelcompagniet med seg Magnhild Mo på cello. Hun er tidligere divisor og arbeider nå som kantor i Bekkefaret menighet, Stavanger. Magne Thormodsæter spiller kontrabass. Han er leder for Bergen Big Band og ansatt ved Griegakademiet i Bergen. På perkusjon bidrar Arne Skorpe Sjøen, som er lærer ved musikklinja på Bildøy bibelskole.
  • divisi ledes av Jostein Myklebust og har sin tilhørighet til Indremisjonsforbundet og Bildøy bibelskole. Koret består av 32 sangere i alderen 20-55 år, som kommer fra hele landet og samles fem ganger i året til øvings- og konserthelger. Divisi har over 350 konserter og 11 innspillinger bak seg, blant annet «Mot Betlehem» (2010) og «Du er» (2011).

BERGEN: Betlehem er Bergens Indremisjons storstue. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Bergens Indremisjon-styret under lupen

/0 Kommentarer/i , /av

Psykologspesialist Dag Vilsvik og tidligere politimester og statsadvokat Bjørn Hareide evaluerer Betlehemstyrets behandling av saken som førte til at Arne Pareli sa opp i Bergens Indremisjon.

I februarnummeret skrev papirutgaven av Sambåndet kort om oppsigelsen og den forestående evalueringen. Redaksjonen har også omtalt saken i to nyhetsartikler på nyhetsnettstedet sambåndet.no henholdsvis 13. og 30. januar.

Medlemsmail
Det er i en orienteringsmail sendt til alle medlemmer av Bergens Indremisjon 12. mars, det kommer fram at det er psykologspesialist Dag Vilsvik og tidligere politimester og statsadvokat Bjørn Hareide som skal forestå evalueringen. Sambåndet har fått tilgang til medlemsmailen fra kilder utenfor ImF. Bjørn Hareide har ifølge medlemsmailen erfaring fra evaluering av personalsaker i kristne sammenhenger.

– En konklusjon i en evalueringsrapport vil bli gjort kjent for forsamlingen, skriver styret for Bergens Indremisjon (BI).

Evalueringen kommer som et svar på at flere medlemmer på medlemsmøte 17. januar fremmet et ønske om «en ekstern granskning» av styrets behandling av saken som ledet til Arne Pareli Pedersens oppsigelse tidligere i år.

Ekstern kontakt
På medlemsmøtet 17. januar ble det tatt opp i hvilken grad styret har fått ekstern bistand. I medlemsmailen understrekes det at de beslutninger som er tatt i saken, er styrets ansvar. Som sambåndet.no tidligere har meldt, bekrefter styret at «i forbindelse med styrets vurdering i en innledende fase, tok forsamlingsleder bl.a. kontakt med ImF for råd og veiledning.»

Forsamlingsleder tok ny kontakt med ImF i oktober 2018. «De kom med noen konkrete råd som ble lagt fram for styret på styreweekenden 19.–20. oktober», opplyser styret.

I ukene framover hadde styret «samtaler med «noen av de evaluerte», og «rådene fra ImF ble tatt med i disse samtalene», skriver styret.

– Styret har i hovedsak fulgt de råd som er gitt fra eksterne, samt delt forsamlingsleders standpunkt i saken. Men styret har brukt mer tid før det er konkludert, og er blitt kritisert for det. Styret har også dels valgt en annen saksbehandling enn det som er foreslått fra ImF og forsamlingsleder. Saken er kjent for mange i forsamlingen, og det er delte oppfatninger om saken. Denne uenigheten har også gjenspeilt seg i styrets behandling av saken, heter det i medlemsmailen.

Det framgår at forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug ble sykmeldt kort tid etter styreweekenden i oktober, og at den videre behandlingen av saken ble gjort av styret.

Støtter
På medlemsmøtet 17. januar ble det bedt om at styret ble underlagt tilsyn fra ImF. Fordi styret har hatt en dialog med ImF underveis, fant styret det unaturlig.

Sambåndet har bedt om en kommentar fra ImF. Administrasjonsleder Helge Kleven sier han har formidlet til styret at ImF støtter at det gjennomføres en ekstern evaluering av styrets håndtering.

– Det er bra at styret har kunnet samle seg om et mandat for en slik evaluering – og orientering til medlemmene. Det er vår bønn at evalueringens konklusjon kan være til hjelp for styret, de involverte for øvrig og forsamlingen i sin helhet i tiden framover, sier Kleven.

Avslutningsvis skriver BI-styret at de i ettertid ser at «saken burde fått sin konklusjon på et tidligere tidspunkt, og at tiden som er gått, har medført ekstra belastninger for de involverte. Styret beklager det.

Det framgår også av medlemsmailen at tenåringsleder Bjørn-Sverre Juliussen har sagt opp stillingen som tenåringsleder fra 31. juli av hensyn til familien.

Denne saken er tidligere publisert i papirutgaven av Sambåndet. 

Fredheim Arena vurderer skoledrift

/0 Kommentarer/i /av

Søknaden er allerede sendt, men det betyr ikke at de allerede er klare for oppstart.

– Vi har søkt med hensyn til at det er søknadsfrist en gang i året, men ingenting er bestemt. Skole er en av mange muligheter som kanskje venter. Ved å søke har vi kjøpt oss noe tid dersom forsamlingen vil at vi gjør dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

280 elever – 14 i hver klasse, 2 klasser på hvert trinn fra 1. til 10. trinn – det er tallet som ligger til grunn for søknaden Fredheim, ImF forsamlingen i Sandnes, leverte til Utdanningsdirektoratet like før jul. Oppstartsdato i søknaden er høsten 2020,

Medlemsgrunnlag
Fredheim Arena skriver i sin søknad at planene allerede er blitt møtt med velvilje fra foreldre som er kjent med planarbeidet. «Stadig flere i … området ser behovet for en verdiforankret kristen skole som rekrutterer bredt i befolkningen», heter det blant annet.

Men dette betyr altså ikke at det står en rektor og ønsker velkommen på skoletrappa allerede i 2020.

– For at dette skal bli en realitet må det være en stemning for dette i forsamlingen, understreker Bjørntvedt.

Torsdag 27. mars inviterer Fredheim Arena til medlemsmøte der tema er «skole?». Ingenting skal vedtas på medlemsmøtet, det er en sondering for «å lodde stemningen». Det er spesielt de som har «barn i skolealder, eller regner med å ha det de neste årene, eller dere som har tanke for eller imot friskole ut fra Fredheim Arena», som inviteres – nettopp fordi det er viktig at en eventuell skolestart er forankret i og ønsket av medlemsmassen. 

Ifølge innkallingen vil «samtalen i dette møte og en undersøkelse blant egne medlemmer, ligge til grunn på årsmøtet 3 april.» Det vil også bli gjennomført videre analyser av elevgrunnlaget før en eventuell oppstart. 

Nytt forsøk
Spørsmålet om skoledrift har også tidligere vært oppe til samtale i Fredheim Arena, uten at en den gang gikk videre med det. Det er heller ikke første gang medlemmene har den nye skolesaken på agendaen. På fjorårets årsmøte ble det orientert om at dette var et mulig scenario ut fra strategiplan frem mot 2025, da som en del av strategigruppa og eiendomskomiteen sitt arbeid.

– Vi startet en prosess i 2015 der vi ønsket å finne svar på hvordan vi kan bruke tomten vår til å svare mest mulig på de behovene vi finner i byen, knyttet til strategiplanen vår. I strategiplanen nevner vi blant annet omsorgssenter, familiesenter, bønnehus, store tiltak mot ensomhet – og skole. Men skole er bare en av mange tanker for fremtiden, sier Bjørntvedt.

Det er altså ikke skoledrift som ligger til grunn for tanker om en evt. utbygging ved Fredheim Arena Konferansesenter, men det kan bli en del av utbyggingen.

– Dette henger naturlig i lag, men spørsmålet vårt er først og fremst hvordan vi kan utnytte eiendommen vår best mulig og hvordan vi kan tjene byen på en god måte.

Danielsen
Skolen som vurderes, planlegges i samarbeid med KF-skolen, Kristen Friskole AS. De driver fra før skole i Stavanger og på Jørpeland og eies av Normisjon i Rogaland og IMI kirken. At Fredheim, som ImF-forsamling søker den veien og ikke mot Danielsen, skyldes først og fremst lokale forhold.

– I den forrige runden var det Danielsen som var inne og informerte. Denne gangen har vi ikke valgt Danielsen bort, men vi fant det mer naturlig å samarbeide med KF, sier Bjørntvedt.

Svein Bjarte Sårheim fra KF skolen i Stavanger vil også være til stede og medvirke under møtet. Danielsen-skolene er likevel ikke ute av bildet for læreplanen som oppgis i søknaden, er den såkalte Danielsen-planen, utarbeidet av Egil Danielsen Stiftelse.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

Andre skoler
KF-skolen er ikke den eneste etablerte skolen som finnes i distriktet. I Stavanger finnes det flere kristne grunnskoler, Jæren har også kristen grunnskole, og i Sandnes er det tre kristne grunnskoler fra før. Sandnes Friskole ble startet i 2004, har 120 elever og drives av to pinsemenigheter. Vatneli er en fådelt skole som drives av Adventistsamfunnet. Den tredje er Tryggheim Forus som ble startet i 1998 av Delk og overtatt av NLM i 2010.

– Dette blir et av spørsmålene som helt sikkert kommer på torsdag. Basert på tilbakemeldingene og responsen i menighet og by må vi jo naturlig nok se på om det er elevgrunnlag nok til å starte opp, sier Bjørntvedt.

I søknaden oppgis Sandnes kommune, som nå er landets 7. største by (77.000 innbyggere pr 2018) og en by i stor vekst, som primærområdet for rekruttering av elever, men også nabokommunene, og da særlig Sola, blir sett på som aktuelle nedslagsfelt. Det blir også pekt på at de nærmeste barneskolene til Fredheim Arena på kort sikt vil «være preget av trangboddhet og for lite plass til å huse den veksten som kommer».

For byen
Men vegen fram er altså lang – til tross for at søknaden er sendt.

– Møtet på torsdag er første møte i en langsiktig prosess, som vil avgjøre om dette er en av veiene vi går videre frem mot 2025. Det viktigste for oss er ikke å starte en skole, men å spørre hvordan vi skal bruke det som er gitt oss til å tjene byen og folkene der på en best mulig måte. Akkurat nå undersøker vi om en grunnskole er et av svarene på dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor / daglig leder i Fredheim Arena.

UTVIDER IGJEN: Våren 2015 var den gamle låven gjort om til nytt internat. Også administrasjonbygg og hovedbygg ble oppgradert. Nå venter nye byggeplaner på KVS Lyngdal. FOTO: arkiv

KVS-Lyngdal trenger mer plass

/0 Kommentarer/i , /av

30 nye elevplasser står klar til høsten. Nå ønsker KVS Lyngdal seg flere klasserom, grupperom og mer internatplass.

− På styremøte 21. mars ble det vedtatt å fortsette med planarbeidet. Og en prosjektgruppe skal jobbe med planene, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal til sambåndet.no.

Den 8. januar meldte sambåndet.no at KVS-Lyngdal har fått godkjenning til å få utvide med ny klasse på studiespesialisering. Det betyr at skolen får 30 ekstra elever til høsten, 60 ekstra høsten 2020 og 90 ekstra høsten 2021.

Behov
− Vi trenger mer fellesareal inne, 4-5 nye klasserom, grupperom og mer internatkapasitet, oppsummerer rektor for å forklare hvorfor skolen har utbyggingsplaner.

− Klarer dere å ta imot 30 ekstra elever til høsten?

− Det skal vi klare.

Tidlig
− Hva skjer videre?

− Foreløpig jobbes det med plantegninger. Prosjektgruppen skal ha møte i april og vil legge frem sine forslag på styremøtet i juni.

Rektoren fremholder at de er tidlig i planprosessen og i en tidlig fase med finansiering og tillatelser, men han regner med at det skal gå i orden.

− Målet er at vi skal være ferdig høsten 2020, sier Ståle Andersen.

Slik så det ut sommeren 2014 da nye internat var under oppføring ved KVS Lyngdal. Foto: Vilhelm Viksøy

Den gamle gymsalen ble i 2015 omgjort til ny administrasjonsfløy. Nå venter nye utbygginger ved KVS. Foto: Vilhelm Viksøy

 

 

LANSERING: Otto Dyrkolbotn er styreleder for rådgivningsnettstedet guttogjente.no. FOTO ImF MEDIA ARKIV

‘- Gi barna verdier før mediene gjør det

/0 Kommentarer/i , /av

Boken «När två blir ett» er nå oversatt til norsk og blir lansert i forbindelse med guttogjente.no sin fagdag i Oslo fredag.

− Dette blir en unik ressurs for alle som jobber med kristen ungdom, sier styreleder Otto Dyrkolbotn i guttogjente.no til sambåndet.no.

Han snakker om boken «När två blir ett» av Olof Edsinger og tre andre forfattere. Den er nå kommet i norsk utgave og skal lanseres hos Bok & Media i Akersgaten i Oslo fredag kveld. Boken har norsk statistikk og norske referanser og kommer sammen med en lederveiledning.

‒ Boken dekker mye av den tematikken guttogjente.no berører, som står for som kropp, seksualitet, kjæresteforhold, samliv og identitet. Den er også en grundig gjennomgang av hva guttogjente.no står for, fortsetter Dyrkolbotn.

På norsk
− Hvorfor kommer denne boken på norsk?

− Mange av medlemsorganisasjonene i guttogjente.no har etterspurt et undervisningsopplegg om ungdom, kropp, sex, forhold og identitet. Nå har vi fått et slikt opplegg, forteller Dyrkolbotn.

Indremisjonsforbundet er medlemsorganisasjon i guttogjente.no.

Verdier
Tidligere på dagen vil guttogjente.no ha sin årlige fagdag. Der vil Espen Ottosen, Ingrid Vatnar Olsen, Olof Edsinger og Jarle Haugland undervise og reflektere over spørsmål som:

  • Hvordan underviser vi om klassisk kristen samlivsetikk?
  • Sex og menneskerettigheter.
  • Er sex et ønske, et behov, en rett? Hvordan preger det vårt menneskesyn og samtalene om seksualitet?

− Fagdagen er for foreldre og alle som jobber med ungdom. Det er viktig at barna får verdier før mediene gir dem det, og der er vi kristne gjerne sent ute. Unge mennesker får undervisning om disse temaene via mediene og på nettet, sier Otto Dyrkolbotn.

Publisert 21.03.19: Alexis Lundh ny daglig leder for guttogjente.no.

SPIKERTELT: Her kan man trygt si at campingvogna er "omsluttet" av et byggverk". ILLUSTRASJONSFOTO: Wikimedia Commons

Campingplasser kan slippe nytt avstandskrav

/0 Kommentarer/i /av

Allerede oppførte spikertelt kan bli stående med tre meters avstand dersom campingplassen kan vise til tillatelse fra kommunen.

«Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft», står det i Grunnlovens paragraf 97. sambåndet.no kan i dag bekrefte at det – på bestemte vilkår – også gjelder for det nye avstandskravet på fire meter som ble sendt på høring sist fredag.

Underlig nok står det ingenting om dette i høringsnotatet. Gjennom å ha fått innsyn i en rekke saksdokumenter kunne Sambåndet imidlertid allerede i septembernummeret i fjor opplyse om at dette kunne bli utfallet.

Regjeringen ønsker at de nye reglene skal gjelde fra 1. juli. Da dette ble kjent, uttalte eksempelvis Jørn Anvik ved Stolpestad Camping i Larvik følgende til NRK: «Ingen har tid til å omgjøre plassen på den korte tiden». 

Avklaring

Spørsmålet er altså om de faktisk må det, eller om de nye reglene «bare» skal gjelde for campingenheter som settes opp etter at nye regler er trådt i kraft. 

Da høringsnotatet viste seg ikke å si noe verken fra eller til om konsekvenser for allerede oppførte spikertelt, tok Sambåndet-redaksjonen direkte kontakt med avdelingsdirektøren i Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), som har laget notatet,  Christine Molland Karlsen. Hun svarer først følgende:

– Regelverksendringen får ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at regelverksendringen ikke omfatter campingenheter som allerede er lovlig plassert på campingplasser når endringene trer i kraft. Derimot vil endringene få betydning for nye plasseringer og oppføringer av campingenheter, samt ved omstruktureringer og nyetableringer av campingplasser.

Dette svaret var på mange måter i tråd med det Sambåndet skrev i september i fjor. Svaret ga grunn til å spørre hva som menes med «lovlig plassert». Karlsen svarte følgende:

Tillatelse 

– Høringsforslaget vil ikke få betydning for spikertelt og villavogner med videre som har tillatelse fra kommunen. Endringsforslaget vil heller ikke få betydning for campingvogner/bobiler med tradisjonelt fortelt som i dag står plassert med 3,0 meters avstand. Dersom man av ulike årsaker flytter campingvognen/bobilen, vil man neste gang den skap plasseres, måtte oppfylle kravet til 4,0 meters avstand.

» … som har tillatelse fra kommunen» er altså nå nøkkelen for landets campingplasseiere. Har man søkt og fått tillatelse fra kommunen til å ha spikertelt med tre meters avstand på sin campingplass – og/eller dette er nedfelt i en reguleringsplan for campingplassen – er det altså slett ikke sikkert at man trenger å flytte eksisterende enheter og grave opp vann- og avløpsledninger, slik Jørn Anvik ved Stolpestad Camping så for seg.

Bare i distriktet til Brannvesenet Sør IKS, som indremisjonseide Lyngdal bibelcamp er en del av, ble det i 2013 registrert nesten 1000 faststående campingvogner fordelt på 17 campingplasser. Halvparten av disse hadde spikertelt eller Iso-camp.

Sambåndet får opplyst at man ved Lyngdal Bibelcamp nå går i gang med å undersøke hvilken kontakt man har hatt med Lyngdal kommune i forbindelse med sesongplassene på campingen. Også her står fastliggerne med tre meters avstand. 

Alexis Lundh er ny daglig leder for guttogjente.no. Foto: Brit Rønningen

Alexis Lundh skal lede guttogjente.no

/0 Kommentarer/i , /av

Alexis Lundh er ikke redd for å fremme et klassisk verdisyn på seksualitet og samliv. Nå skal han gjøre det for guttogjente.no.

‒ Det er et fantastisk spennende og veldig viktig arbeid i den tiden vi lever i. Det er viktig å løfte frem et klassisk kristent verdisyn når det gjelder seksualitet og samliv, sier Alexis Lundh.

Han har overtatt som daglig leder i guttogjente.no etter Kristin Rudstaden, som skal over i nye oppgaver i livsvernorganisasjonen Menneskeverd.

Lundh fortsetter som leder for Heltfri.net, som er en del av Tro & Medier, samtidig som han skal lede guttogjente.no. Han ønsker å samkjøre dette arbeidet mer og tror det vil være hensiktsmessig. Heltfri.net har som oppgave å være oppdatert på og spre kunnskap om hvilke individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige skadevirkninger pornografi har.

Erfaring
‒ Det er min erfaring med arbeidet i Heltfri.net som er årsaken til at jeg har fått jobben i guttogjente.no. Dessuten gir det guttogjente.no muligheten til å jobb mer strategisk i måten vi på lengre sikt ønsker å utvide og styrke guttogjente.no på.

Lundh var styreleder i guttogjente.no frem til han ble daglig leder. Ledertreningskonsulent i ImF-Ung, Otto Dyrkolbotn, har overtatt som styreleder.

‒ Guttogjente.no trenger en modig og tydelig leder, og det er jeg, fortsetter Alexis Lundh.

Frimodig
‒ Du er ikke redd for å fronte et klassisk kristent verdisyn på dette området, selv om det ikke er så populært?

‒ Nei, det er noe jeg er frimodig med å fremme. Jeg tro at dette verdisynet er det beste for mennesket og for menneskeheten. Vi bør lokke det frem i samfunnet og i mediene. Det er ikke noe vi skal skamme oss over.

Ydmykhet
‒ Hvordan skal man gjøre det uten å virke som en mørkemann eller fordømmende?

‒ Det er et godt spørsmål. I møte med folk som tror på noe annet og står for noe annet, skal vi vise ydmykhet og varsomhet. Jesus var forbilledlig i måten han tok opp disse spørsmålene på, for eksempel i møte med kvinnen ved brønnen. Alltid handler det om å presentere en bedre historie om seksualitet som et alternativ til det som blir presentert i mediene og samfunnet som er veldig mørkt og skadelig for oss.

Fremoverlent
‒ Hva vil du som daglig leder i guttogjent.no?

‒ Det er at guttogjente.no kan være med og utruste trygge ledere, og at det er en organisasjon som er mer fremoverlent og tar mer aktivt del i disse spørsmålene i mediene og samfunnet.

Igjen kommer Lundh inn på den gode historien.

‒ Vi må få frem det positive med å leve etter et slikt verdisyn – som trofasthet, stabilitet, trygghet, tillit, sårbarhet.

Fremtiden
‒ Hvordan ser du på fremtiden for guttogjente.no?

‒ Jeg ser lyst på den. Guttogjente.no er en viktig aktør, det er en tverrkirkelig organisasjon, og vi har et godt budskap og en god historie å fortelle om tro og håp.

Der tenker Lundh blant annet på unge som sliter psykisk med komplekser og skam.

‒ Vi kan komme med et fantastisk budskap om nåde og gjenopprettelse, sier Alexis Lundh.

ISRAEL: Galilea og Genesaretsjøen var kjerneområde for Jesus. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Inga respons frå kristen-leiarar på tur til Israel

/0 Kommentarer/i , /av

Ein komité i samarbeid med Plussreiser organiserte undervisningstur til Israel med tilsette i tre kristne organisasjonar som målgruppe. Ingen melde seg på, og turen måtte kansellerast.

– Me er litt undrande til at det blei slik, seier Grethe Monslaup til Sambåndet.

Ho sat i komiteen for turen saman med mannen Kenneth og ekteparet Grethe og Ronny Andvik.

19. november i fjor sende komiteen e-post til «organisasjons- og kretsleiarar» i ImF, NLM og Delk (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn) der dei informerte om formålet med turen.

Røter

– For at kristne leiarar og forkynnarar skal få høve til å tileigne seg kunnskap om dei jødiske røtene til den kristne trua har vi laga ein undervisningstur til Israel den fyrste veka i mai 2019, skriv dei mellom anna i vedlegget som fulgte e-posten.

Teolog Jan Rantrud skulle vera reiseleiar og forkynnar på turen. Rantrud har budd i Israel i ei årrekkje, snakkar hebraisk og er velkjend med dei jødiske røtene til kristendommen. Turen var lagt opp som ei vandring i seks–sju dagar rundt om i Jerusalem og Galilea.

Komiteen bad leiarane om å ta henvendinga opp i aktuelle styrer, oppmode dei tilsette om å reise, gi dei fri og sponse heile eller delar av turprisen på om lag 15.000 kroner.

Ansvar

– Utgangspunkter for oss i komiteen er at det skal vera eit arbeidsgivaransvar i kristne organisasjonar at dei tilsette kjenner dei jødiske røtene til kristendommen. Slik kunnskap vil i sin tur motverka både erstatningsteologi, liberal teologi og antisemittisme, seier Grethe Monslaup til Sambåndet.

Ho peikar på at det å til dømes vera kristen forkynnar er eit låglønsyrke, og difor vona komiteen at organisasjonane ville sponsa tilsette slik at dei fekk råd til å reisa.

Årsmøte

Men respons på e-posten har det altså vore smått med. Grethe Monslaup kan opplysa at kretsstyret i Nordhordland Indremisjon (NHI) hadde bestemt at tilsette som ville reisa, skulle få fri med løn. Monslaup sit sjølv i kretsstyret.

Det høyrer med til historia at dei same fire som sat i komiteen for turen, la fram eit forslag for årsmøtet i NHI i juni i fjor om å setja av 50.000 kroner kvart år «med det formål å sende tilsette og fritidsforkynnarar til Israel». Pengane ville dei ta frå Nybrots- og evangeliseringsfondet. Ein timelang debatt enda med vedtak, med 40 mot 17 stemmer, om å senda saka over til kretsstyret utan realitetshandsaming.

Støttar formålet

Sambåndet har snakka med fem av dei regionale leiarane i ImF som fekk e-posten: Ragnar Ringvoll (ImF Sør), Torgeir Lauvås (ImF Rogaland), Marit Hårklau Ådnanes (Indremisjonssamskipnaden IMS ), Ole Andreas Wastvedt (ImF Midthordland) og Sondre Orrestad (Sogn og Fjordane Indremisjon).

Felles for dei er at dei har problemer med å hugsa e-posten frå november i fjor. Dei viser til at det generelt kjem mykje e-post og mange tilbod om ting å vera med på. Ingen har tatt saka vidare til styret. Leiarane peikar òg på at kretsøkonomien set krav til prioritering. Alle ser likevel verdien som ligg i formålet med turen.

– Eg var sjølv på privatreise i Israel i haustferien. Akkurat dette initiativet trur eg ville vore meir aktuelt for oss om det kom frå ImF sentralt, seier Ole Andreas Wastvedt.

– Eg ser at e-posten kom i ein særs travel periode. Om eg hadde vore merksam på den, ville eg aller først ha høyrt kva dei andre leiarane i krinsane våre tenkte. Antisemittisme er ikkje eit problem eg møter i det lokale arbeidet vårt, seier Marit Hårklau Ådnanes.

Eigne turar

– Rolla til Israel i frelseshistoria og i politikken er viktig. Vi har snakka litt om ein eigen tur for våre tilsette, slik kretsen òg har gjennomført tidlegare. Då fekk dei tilsette fri med løn og betalte turen sjølv, seier Ragnar Ringvoll.

– For min del var det ikkje aktuelt med ein slik tur i mai. Kretsen har dessutan «ein fot innanfor» ein israelstur i oktober som styreleiaren vår står bak, seier Sondre Orrestad.

– Få av kollegaene mine på kretskontoret har vore i Israel, og me har snakka litt uformelt om å få til ein tur. Eg trur det ville vore lurt om dei i komiteen hadde vore meir i dialog med oss i kretsane om planane for turen, seier Torgeir Lauvås.          

ROM MED UTSIKT: I skråninga nedanfor hovudbygget vil det liggja opptil seks hybelhus med flott utsikt. FOTO: ERIK FURNES

Ja til kjøp av skuletomt

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Ørskog kommunestyre har samrøystes vedteke at ImF får kjøpa tomt til ny folkehøgskule for den symbolske sum av 1 krone. Men ImF blir ikkje skogeigar i same slengen.

Kommunestyret vedtok dette 21. mars. ImF set no som mål at skulestart blir hausten 2020.

Utmark og skog

I eit notat datert 19. mars som ligg ved kommunestyresaka, peikar rådmann Synnøve Vasstrand Synnes på at det er «reist et spørsmål om utmarksteigar/skogeigedommar skal følgje med i salet». I eit brev av 1. mars til Ørskog kommune skriv generalsekretær i ImF og leiar for interimsstyret for skulen, Erik Furnes, fylgjande: «Vi har ikkje oversikt over areala på Ørskogfjellet som var ein del av overdraginga frå fylkeskommunen i 2012, men vi bed om å få vere med på ei vurdering av kva av dette som vil vera interessant som ein del av skulens eigedom».

I notatet til kommunestyret opplyser rådmannen at det aktuelle gards- og bruksnummeret er på i alt 632 dekar fordelt på ni teigar, samt eit fellesareal på 338 dekar «ved Varguaksla». Av dette er 23 dekar fulldyrka jord og 138 dekar produktiv skog. Ørskog kommune hadde skogsdrift på eigedommen i 2015 og tok då ut 1315 kubikkmeter gran til ein verdi av 367.000 kroner. 

Delvis overtaking

I innstillinga til formannskap og kommunestyre legg rådmannen opp til at ImF «får overta heile tomtearealet knytt til bygningsmassen på Lande. Rådmannen skriv vidare: «Når det gjeld utmarksteigar etc. på Ørskogfjellet, er rådmannen meir i tvil. Friluftsaktivitet etc. for folkehøgskulen vil kunne skje utan at Indremisjonsforbundet eig areal her, jfr. allemannsretten. (…) Rådmannen meiner difor det kan vera like hensiktsmessig at kommunen beheld desse. Unntak kan gjelde for selet (seterhus, red.anm.) på Nysætra, om Indremisjonsforbundet har interesse av å overta dette med tanke på sine aktivitetar». 

I notatet av 19. mars til kommunestyret utdjupar rådmannen med at dersom dei nemnde skogteigane og fellesareala skal seljast – altså heile eigedommen – «er dette ei deling av driftseining og må behandlast som delingssak etter jordlova. Då måtte Fylkesmannen ha kome inn i bildet.

Men no heiter det i vedtaket både frå formannskap (14. mars) og kommunestyre at «delar av eigedommen (…) vert fråskilt og overdratt Indremisjonsforbundet (…). Frådelinga skal omfatte tomteareal knytt til bygningsmassen på Lande. Utmarksteigar etc. (…) er ikkje omfatta av overdraginga, med unntak av sel på Nysætra som høyrer til eigedommen».  

Hausten 2020

Ørskog kommune gav ImF frist til 1. mars med å svara på om ein ville ta over eigedomen til tidlegare Ørskog vidaregåande skule for å starta folkehøgskule for hovudsakleg 16-åringar. I eit brev datert nettopp 1. mars, stadfesta generalsekretær i ImF og leiar for interimsstyret for skulen, Erik Furnes, at ImF – på nokre vilkår – vil takka ja.

– Vi vil starta hausten 2020, sannsynlegvis med 40–50 elevar, og så trappe opp dei neste åra. For å ha ei berekraftig drift er målet for skulen 100 elevar, og dette elevtalet vil liggja i den fornya søknaden som må sendast til Kunnskapsdepartementet innan 1. april, melder Furnes i brevet.

I vedtaket frå kommunestyret 21. mars set kommunen frist for oppstart av skulen til hausten 2020. «Dersom det vert godtgjort gode grunnar», kan fristen utsetjast i dialog med ImF. 

Nye hybelhus

Etter tilråding frå Folkehøgskulerådet har interimsstyret sett 40 millionar kroner som maksimal låneramme for skulen. I samråd med ingeniør- og arkitektfirmaet Moldskred AS har styret kome fram til at det då ikkje er mogleg å totalrenovera hovudbygninga, som er frå 1937.

– Gode butilhøve for elevane er aller viktigast. Vi vil bruke dei gode erfaringane som Trøndertun folkehøgskule har hatt med å byggja frittståande hybelhus, informerer Furnes om.

Det er då tale om einebustader i to etasjar med ni soverom, tre bad, to boder og felles stove. Kvar eining vil ha plass til 16 elevar. Med totalt seks slike hus kan skulen husa 96 elevar. Prisen er 2 millionar kroner inklusive moms for kvart hybelhus. Grunnarbeid kjem i tillegg.

– Truleg vil vi byggja tre einingar til første elevkull, og vi vil koma med snarleg byggjemelding innanfor noverande områdeplan, varslar Furnes.

Symbolsk sum

På prioriteringslista for hovudbygget står mellom anna skifte av tak i tilbygget frå 1987. Det er òg eit mål å få gjort noko med utearealet kring hovudbygget med tanke på ulike aktivitetar.

Når det gjeld vilkår for overtaking, gjer ImF det klart at det berre er aktuelt å betala «ein symbolsk sum». Dette var òg tilfelle då Ørskog kommune sjølv fekk ta over anlegget frå Møre og Romsdal fylkeskommune i 2012. Erik Furnes peikar i tillegg på at ein er avhengig av rask handsaming av byggesaka for hybelhusa.

Om kommunestyret gjer positivt vedtak i saka 21. mars, er neste trinn finansiering og planarbeid. Her tar ImF eit atterhald:

– Skulle vi i planperioden fram mot 1. juli støyta på uforutsette hindringar som gjer det uaktuelt å realisera prosjektet, må vi ha høve til å annulera kjøpsavtalen, strekar Erik Furnes under. 

OPPUSSING: Peisestuen på Bildøy Bibelskole fornyes. Foto: Brit Rønningen

Bibelskolen kler seg opp

/0 Kommentarer/i , /av

Det er stor dugnadsinnsats på Bildøy Bibelskole for tiden. Peisestuen og hallen ved resepsjonen pusses opp.

FJELL: ‒ Vi har hatt et tjuetalls pensjonister som har malt på dugnad. De har utført en jobb som tilsvarer cirka 30 prosent stilling. I tillegg har også skolens ansatte bidratt med malingsarbeid, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole til sambåndet.no.

Dugnad
Det er hallen ved resepsjonsområdet og peisestuen som skal fornyes. Rommene skal få nytt inventar, men først skal det males i både hallen og peisestuen og legges nytt gulv i peisestuen. Peisen er fjernet og skal erstattes med en litt mindre peis. Alt arbeidet skal gjøres på dugnad. Vaktmester Andreas Turøy ved Bildøy Bibelskole er prosjektleder.

Trivsel
‒ For oss handler det om bedre miljø og trivsel, som påvirker læring. Og det handler om at vi er avhengig av annen virksomhet når studentene ikke er her, som utleie til bryllup og selskap. Vi tror vi nå vil bli mer attraktiv på utleiemarkedet, sier Ferstad.

På interiørsiden er det Måndalen Trevare i Romsdal som er samarbeidspartner. Nå venter skolen på bestillingen av nytt inventar som har 6-8 ukers leveringsfrist. Rektor regner med at oppussingen av hall og peisestue vil være ferdig i midten av eller i slutten av mai.

Felles prosjekt
Prosjektet er kostnadsberegnet til 775 000 kr. Til nå har skolen fått inn 80 000 kr. Skolen har startet en aksjon på Facebook, «Interiørstafetten», og sendt brev til alle lokale forsamlinger og foreninger. Ferstad håper på positiv respons. En lokalforsamling har allerede reagert på henvendelsen og gitt 25 000 kr.

‒ Bildøy Bibelskole er ImFs eneste bibelskole. Du kan si at det er vårt felles prosjekt og vår felles bibelskole, framholder Gunnar Ferstad.

AVSTAND: Regjeringen vil ha fire meters avstand mellom campingenhter med eller uten "spikertelt", mot dagens tre meter. FOTO: ImF Media arkiv

Vil ha fire meters avstand fra 1. juli

/0 Kommentarer/i , /av

Regjeringen overkjører sikkerhetsinnvending og sender nå forslag om fire meters avstand mellom campingenheter ut på høring.

Mange campingplasser har operert med tre meters avstand mellom campingenhetene. Nå må dette økes til fire meter. Som Sambåndet meldte i februarnummeret, ville Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ha hele åtte meters avstand mellom campingenheter som har såkalte «spikertelt». Dette har næringen selv ment ville bety slutten for svært mange campingplasser.

Felles avstandskrav

I høringsbrevet som ble lagt ut på nettsiden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) like før lunsjtid fredag, foreslås det i stedet et felles avstandskrav på fire meter, med eller uten «spikertelt». Som Sambåndet skrev i februarnummeret, mente DSB at dette ikke ville være tilrådelig. I høringsnotatet er det imidlertid KMD og deres underliggende organ, Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), som får sin vilje gjennom.

Høringsfristen er satt til 3. mai, og regjeringen vil innføre de nye reglene allerede fra 1. juli i år. 

Bare for nye plasser?

Det er ett viktig moment som høringsnotatet, etter det sambåndet.no kan se, ikke avklarer, og det er hvorvidt de foreslåtte regelendringene vil bli gitt tilbakevirkende kraft – altså om de vil gjelde på eksisterende campingplasser som oppfyller dagens krav til tre meters avstand. I septembernummeret i fjor brakte Sambåndet nyheten om at det slett ikke var sikkert.  «Generelt slår nye byggeregler inn når det skjer et byggetiltak», sa fungerende avdelingsdirektør Frode Grindahl i DIBK.

Sambåndet.no forsøkte fredag å få svar på dette både hos KMD og DIBK, men vi ble bare henvist til høringsnotatet, som altså er taust om dette svært sentrale spørsmålet.

Avklaringer

Høringsnotatet avklarer ellers at en «campingenhet» skal omfatte «campingvogn, bobil, villavogn, husvogn, telt, fortelt, spikertelt, alle typer terrasser, levegger og andre byggverk». Dette er en utvidelse av begrepet sammenlignet med i dag, der verken spikertelt eller terrasser «flatt på mark» er omfattet.

DIBK presiserer at alle typer telt nå skal omfattes, enten det er laget i teltduk, aluminium, glassfiber, plast med mer. Både isolerte og uisolerte regnes med. Det skal etter forslaget heller ikke bety noe lenger hvorvidt teltet eller byggverket er enket å demontere eller flytte. Det skal heller ikke avgjørende om «innretningene» er midlertidige eller permanente.

Også alle typer terrasser og plattinger inngår som en del av campingenheten, uavhengig av areal og høyde over bakken. Det samme gjelder for rekkverk, levegger og lignende.

Areal og høyde

Forutsetningen for en minimumsavstand på fire meter i stedet for åtte, er at innretningene i en campingenhet ikke kan legge beslag på mer enn totalt 75 kvadratmeter. Det er også en forutsetning at campingenhetene «ikke på noe punkt» kan være høyere enn 3,5 meter. Dette skal måles som største høyde fra bakken, ikke fra gjennomsnittlig terrengnivå.

Beregningen av fire meters avstand mellom enheter skal ta utgangspunkt i «det aller ytterste punktet» på campingenheten. Eksempler er det ytterste punktet på en terrasse eller gassflasker montert på utsiden av en campingvogn eller bobil.

Brannsikkerhet

DIBK vedgår i høringsnotatet at en avstand på åtte meter, slik DSB ville ha, vil kunne gi om lag seks minutter lengre antenningstid og rømningstid enn en avstand på fire meter. Samtidig viser de til at heller ikke åtte meter vi være tilstrekkelig ved ugunstig vindretning. En økning av avstanden fra tre til fire meter vil gi en til to minutter økt rømningstid.    

Det hører med til historien at kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og samfunssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde ga intervju om saken til NRK før pressemelding og høringsbrev var gjort offentlig tilgjengelig.