Karen Sofie Aasmyr om kvalitetene i en sunn menighet. Begge foto: Brit Rønningen

Fellesskap ut fra bibelske prinsipper

/0 Kommentarer/i , /av

Karen Sofie Aasmyr er veileder i naturlig menighetsutvikling. Hun går til Bibelen for å finne hvordan en menighet kan bli sunn.

LYNGDAL: ‒ Naturlig Menighetsutvikling (NaMu) understreker og bekrefter Bibelen. Ikke tro at NaMu er en ny idé. Vi gå tilbake til Bibelen, sier NaMu-veileder Karen Sofie Aasmyr.

Hun har seminar om NaMu på Lyngdal Bibelcamp, og om lag 30 stykker er møtt opp i matsalen på KVS Lyngdal for å lære mer om naturlig menighetsutvikling.

Redskap
‒ Menighet eller forsamling er der kristne kommer sammen. Vi har forskjellig tilnærming til fellesskap. Det er et redskap til å nå nye og bevare de som går der og til å utruste og disippelgjøre dem, sier Aasmyr og går inn på hva som er viktig for et kristent fellesskap.

‒ Det må være en passelig balanse slik at det kommer nye til i fellesskapet og samtidig at ikke alle går ut av det. Noen kan for eksempel tenke at bare nådegavene er på plass, ordner det seg. Vi tenker veldig ulikt om hva som er viktig og hva en skal prioritere og hva en brenner for. Noen fellesskap stagnerer fordi folk brenner for så mange ting, og alt kan være bra. Men hva er viktig?

Guds verk
Aasmyr henviser til Mark 4,26-29, der Guds rike sammenlignes med en mann som sår korn i jorden.

‒ Det er Gud som gir vekst, og det er Guds verk. Vi skal ikke frelse noen, men jobbe med jordsmonnet. Vi kan ikke skape vekst, men vi kan hindre vekst eller vi kan legge til rette for vekst. Noen ganger er det noen små justeringer som må til. Et fellesskap kan trenge noen utenfra for å få til å gjøre noen justeringer.

Her har Aasmyr en advarsel å komme med.

‒ Noen menigheter som har lykkes, kan si: «Gjør som oss, så vil dere lykkes.» Det fungerer gjerne ikke, for menighetene er forskjellige, og folkene er forskjellige.

Undersøkelse
Menigheter og forsamlinger som søker hjelp fra NaMu, deltar i en undersøkelse. Ifølge Aasmyr er 30 personer fra en forsamling nok til en undersøkelse.

‒ De må ha en tjeneste og være med i en gruppe. Det er nok til å gi et bilde av kvalitetene og situasjonen i fellesskapet. NaMu er målrettet og langsiktig arbeid, og jeg tror det er et godt verktøy inn mot våre forsamlinger. Undersøkelsen gir et bilde av dagens situasjon, forteller hun og viser til at noen menigheter har jobbet med NaMu over flere år og tatt flere undersøkelser

‒ Etter tre undersøkelser kunne forsamlingen se vekst i sunnhet og i antall.

Kvalitet
Når det gjelder hvem fra en menighet som blir med i en NaMu-gruppe, fremhever Aasmyr at det er viktig at gruppen har med noen fra styret, men ikke for mange slik at det blir en gruppe for styret.

For å måle kvaliteten på et fellesskap og hvordan det er å være medlem i det, tar NaMu utgangspunkt i lederskap, tjeneste, trosliv, strukturer, gudstjeneste, grupper, evangelisering og relasjoner og hvordan disse faktorene fungerer.

‒ Lederskapet skal være utrustende, tjenesten skal være nådegavebasert, troslivet skal være engasjert, strukturene skal være hensiktsmessige, gudstjenestene skal være inspirerende, gruppene skal være livsnære, evangelisering skal være behovsorientert, og relasjonene skal være varme, ramser Aasmyr opp.

Prioritering
‒ Namu skal være målrettet. Men hva skal en forsamling prioritere å jobbe med hvis den går inn i en prosess med NaMu?

‒ Man skal jobbe med det som er minst utviklet. Ta for eksempel utrustende lederskap. I en forsamling ønsket de å sette pris på de frivillige lederne og laget en fest for dem. Det førte til bevisstgjøring blant lederne på deres rolle som ledere, og senere sendte forsamlingen dem på kurs i utrustende lederskap. I en annen forsamling var det før bibelgrupper som på omgang tok ansvar for møtene. Ingen likte det. Så opprettet de en gruppe som likte å jobbe med det, og møtene er blitt mer inspirerende.

Konflikt
En deltaker på seminaret lurer på hva NaMu eventuelt kan bidra med i forsamlinger der det er konflikt og ulike grupperinger som ønsker å gå i forskjellig retning.

‒ Da må en først jobbe med konflikten og kanskje få hjelp utenfra. Konflikt påvirker sunnheten og relasjonene i forsamlingen, og det blir vanskelig å få vekst, svarer Karen Sofie Aasmyr.

Fredrik Ree holder bibeltime på Ungdomscampen. Alle foto: Brit Rønningen

En interaktiv bibeltime

/0 Kommentarer/i , /av

Når Fredrik Ree skal holde bibeltime på Ungdomscampen, foretrekker han at ungdommene deltar.

Klokken nærmer seg 12.00 og man kan finne ungdommene på Lyngdal Bibelcamp inne i hallen på KVS Lyngdal. Det er tid for bibeltime på Ungdomscampen og Fredrik Ree som har ansvaret for bibeltimene, er klar. Han har valgt Møter med Jesus som tema. I dag vil han snakke om hvordan Jesus møter to personer, nemlig synagogeforstanderen Jairus og kvinnen som hadde hatt blødning i tolv år, som det står om i Mark 5, 22-43.

Møter
‒ Hva ser dere her? Hva foregår i denne teksten, spør Ree etter at han har lest teksten.

Han foretrekker å gjøre det interaktivt når han skal ha bibeltime, for han vil gjerne at de unge skal lære noe, og da må de være aktive.

– Jesus var ute på sjøen og går på den andre siden. Der møter han synagogeforstanderen som har en syk datter. Så kommer kvinnen, og hun rører ved Jesus, sier en.

– Folkemengden lo da Jesus sa at datteren ikke er død, men at hun sover, svarer en annen.

‒ Det er to historier her. Jairus løper til Jesus for at han skal komme og legge hendene på datteren slik at hun kan bli helbredet. Kvinnen kommer og forstyrrer hans agenda. Hva gjør Jesus, spør Ree.

Hvorfor
‒ Hun falt ned for Jesus, kommer det fra en.

‒ Ja, hun falt ned for Jesus og fortalte hele sannheten. Jesus lytter til hennes historie. Hvorfor var kvinnen der? Og hvorfor tok Jesus seg tid til henne når Jairus ventet på ham, undrer Ree.

Det kommer flere forslag fra ungdommene.

‒ Men det er én ting dere ikke observerte, og det er det som skjedde under samtalen med kvinnen. De kommer med beskjed om at Jairus’ datter er død. Hvorfor sier han at datteren sover? Og andre hvorfor-spørsmål: Hvorfor lar han Jairus gå i uvisshet om datterens skjebne? Hvorfor legger han seg på kne for Jesus, vil Ree vite.

Etter bibeltimen er det samtale i grupper.

Uren
Spørsmålene blir hengende i luften før han går nærmere inn på kvinnen.

‒ Det står at kvinnen hadde gått til mange leger, det betyr at hun hadde gått til heksedoktorer. I Det gamle testamentet er kvinner med blødninger urene. Hvis man tok på noen som var uren, ble man selv uren. Jødene var nøye med renhetsforskriftene. At kvinnen har hatt blødninger i tolv år betyr at hun ikke har blitt berørt på tolv år. Vi trenger å bli berørt for å leve. Jesus setter seg med henne. Hvorfor skjelver hun?

Ree svarer selv:

‒ Hun vet konsekvensene av å berøre Jesus. Alle i folkemengden risikerte å bli urene på grunn av henne, og hun kunne bli strengt straffet.

Timing
Så vender han tilbake til spørsmålet hvorfor Jesus sier at Jairus’ datter sover.

‒ Jesus vil vise at det er han som har makt over døden. Det skjer en vekst hos Jairus fra han ber til han får bønnesvar. Han venter på Jesus, og det gjør at han får tillit til Gud, sier Ree og konkluderer:

‒ Når vi ikke får bønnesvar, lurer vi på: Hva holder du på med, Gud? Hvorfor svarer du ikke? Vår timing er ikke alltid som Jesus sin, og hvis vi prøve å presse vår timing over på Jesus, vil vi slite med å føle oss elsket av Jesus. Av og til er det bra at Gud ikke gir oss de svarene vi vil ha.

Bibeltimen er over, og ungdommene deler seg inn i grupper for å samtale om den.

Et av divisi-konsertens høydepunkt: Greater av Samuel Ljungblahd. Alle foto: Brit Rønningen

Konsert og forkynnelse i ett

/0 Kommentarer/i , /av

Det står gospelkonsert med divisi på programmet, og det betyr konsertforkynnelse, en oppfordring til å tro.

LYNGDAL: ‒ Musikk er følelsenes språk og vi prøver å gjøre alt for å manipulere dere. Vær i det øyeblikket som er tiltenkt deg, sier dirigent Jostein Myklebust i divisi til de cirka 100 tilhørerne som er kommet for å få med seg den første konserten på Lyngdal Bibelcamp den første fredagen i juli.

Det er lovet at dette skal være en gospelkonsert, men den begynner med jazz, med Heaven av Duke Ellington. Divisi synger med en klang som gir en lengsel etter himmelen. Kan man kalle det gospeljazz? I all fall har både jazz og gospel sine røtter fra negro spirituals.

Frihet
Den neste sangen Freedom, også av Duke Ellington, blir et av konsertens høydepunkter. Koret og musikerne begynner drømmende, lyder som en tørst, som så blir til et rop om frihet. Til slutt høres det ut som de griper friheten, tar den som sin, ja, friheten er også din og min.

Med This the Lord’s Doing av Tore Aas kommer divisi med påstander om Gud. Han er hyrden, lyset, den himmelske fredsfyrsten og den første og den siste og derfor jeg ikke å frykte. Koret ikke bare synger dette, de proklamerer det, som for å slå fast at det er sant, og tilhørerne blir utfordret til å tro at det de synger er sant. Dette blir understreket sterkt av trommis Andreas Skorpe Sjøen i avslutningen.

Dansefoten
‒ Vi ønsker å beskrive Gud ikke med ord, men med musikk. Kor blir gjerne sett på som sosialiseringstiltak. Vi ser på det som verktøy for forkynnelse, og vi er korforkynnere, sier Myklebust.

Neste sang ut, Reign av Kurt Carr, får det til å rykke i dansefoten, men tilhørerne som eventuelt kjenner det rykker, gir ikke etter, men blir sittende rolig på stolen sin. Og det er jo i grunnen synd, for divisis fremføring og energi formelig ber om at folk rører på seg, selv det ikke blir gjort eksplisitt.

Greater
‒ Tenk for et kor det vil være i himmelen. Jeg tror der er mye uforløst lovsang i våre sammenhenger, kommenterer Myklebust etterpå.

Et nytt høydepunkt kommer med Samuel Ljungblahds Greater. Soliststemmen er fyldig og behersker et drivende tempo og koret jubler ut at det finnes ingen som er større enn Gud. Det er vanskelig å sitte i ro, for med sitt spill jubler også musikerne.

Provoserende
Som avslutning på konserten kommer divisi med en anmodning om å smile og takke. Smile av Kirk Franklin er en munter og provoserende sang. Koret synger med letthet og det passer til budskapets letthet. Rådet er å smile selv om solen ikke skinner, det er mørkt inni deg og du er såret. Kan jeg likevel få et smil fra deg? Vel kan man tro og oppleve at Gud er der også på dårlige og triste dager, men kan man ikke få lov til å se trist ut, når det er det man er? Skal man presses til å smile, når man gråter inni seg? En teologisk diskusjon trenger seg på.

Takk
Til slutt er det In everything give thanks av Geron Davis. Med forførende lyd og forrykende tempo vil divisi og musikerne at folk skal takke Gud under alle forhold, selv når alt går galt. En mektig og fresende finale på en konsert med variert repertoar og musikere og et divisi og som holder god kvalitet og har stor energi. Og man må slå fast at dirigenten har sine ord i behold; divisi er korforkynnere.

Marius Hjortland og barna i aksjon på et kveldsmøte på Lyngdal Bibelcamp. Begge foto: Brit Rønningen

Kidzlederen

/0 Kommentarer/i , /av

For Marius Hjortland er Kidz Camp på Lyngdal Bibelcamp et av årets høydepunkter.

LYNGDAL: Han har kommet ut av tellingen, Marius Hjortland, når det gjelder hvor mange ganger han har vært leder på Kidz Camp.

− Det er syvende året jeg jobber i Kidz Camp, men før det var jeg med som frivillig, sier han etter å ha sjekket opp i det.

Engasjert
Sambåndet treffer ham nettopp den første uken på Lyngdal Bibelcamp, og der er han travelt opptatt med å gi barna på campen et godt opphold. Man kan se ham stå fremme ved scenen i møtehallen og lede kidza i sang og bevegelser når det er deres tur til å synge på møtene.

Men Marius har ikke bare vært engasjert i Kidz Camp på Lyngdal Bibelcamp. Han har spilt i lovsangsteamet på Ungdomscampen og styrt videokanonen i noen år mens han var med på Bibelcampen som deltaker.

Energi
− Hvorfor er du leder på Kidz Camp år etter år?

− Den grunnleggende motivasjonen min er en brann for at barna skal få bli kjent med Jesus. Jeg tror at jeg er kalt til å være leder på Kidz Camp, og det gjør at jeg får glede og energi av å være med barna. Kidz Camp er et av høydepunktene i løpet av året.

Men det er ikke den eneste grunnen.

− Jeg merker at jeg vokser som kristen både på grunn av lederansvaret og møtene på Bibelcampen. Så får jeg konkrete tilbakemeldinger på at Gud jobber med meg.

Takknemlig
− Hva slags tilbakemeldinger får du?

− Jeg ser det på barna, og foreldrene forteller meg og viser meg at de er takknemlige for at jeg er leder for barna deres. Mange ganger er jeg blitt invitert på middag i en campingvogn av takknemlige og glade foreldre.

Marius skal også være Kidzleder de to siste ukene på Bibelcampen.

− Jeg har vært deltaker på Kidz Camp, og det var spesielt å begynne å jobbe som leder sammen med sine tidligere ledere og det er også spesielt å jobbe som leder sammen med folk som jeg tidligere har vært leder for, forteller Marius.

Anbefaler
Han vil anbefale å prøve ut å være leder på Kidz Camp.

− Det er en nyttig opplevelse å ha med seg, spesielt hvis man skal bli lærer. Og det er mangel på mannlige ledere, sier Marius Hjortland som til høsten skal begynne på siste året på lærerutdanningen i musikk og IKT.

RYFYLKE: Bernt Jarl Berge er kontaktperson for ImF på Tau bedehus. Foto: Privat

Danner forsamling på Tau bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

På Tau har ImF og NLM vedtatt å danne forsamling som skal etableres i august.

− I flere år har det gått mot forsamling. NLM har hatt søndagsmøter annen hver søndag, og det er mye samarbeid. Mange steder går man fra forening til forsamling, og spesielt de unge ønsker forsamling, forteller kontaktperson for ImF på Tau bedehus, Bernt Jarl Berge, til sambåndet.no.

Avtale
Nå går det også mot forsamling på Tau bedehus. NLM og ImF jobber med en samarbeidsavtale og har vedtatt at det skal dannes forsamling. Den nye forsamlingen starter opp helgen 17.-19. august. Forsamlingen vil bli tilknyttet NLM og ImF. Navnet på den nye forsamlingen er klart, Tau misjonsforsamling.

Berge opplyser at NLM er store på Tau, mens ImF er små.

− Men ImF har hatt møtevirksomhet i mange år, sier Berge.

 Levende
− Hvorfor vil dere danne forsamling?

− Vi vil ha et tilbud til nye generasjoner og en forsamling for alle generasjoner. Det er viktig for at arbeidet ikke dør ut, men holdes levende. Vi ønsker å videreføre misjonsoppdraget. Hvis vi ikke har et godt hjemmearbeid, vil det gå ut over arbeidet ute.

− Hva vil skje med alt arbeidet som foregår på bedehus etter at dere har blitt en forsamling?

− Det er et rikt barne- og ungdomsarbeid på bedehuset, og det vil fortsette, men veien videre er ikke klar. Jeg håper vi kan bli tydeligere og legge enda mer vekt på misjon og på misjon i nærområdet. Vi vil være en forsamling i nærområdet, sier Bernt Jarl Berge. 

Forsidebilde: Fotballturneringen er i gang. Bilde over: Full action under volleyballturneringen. Alle foto: Brit Rønningen

Action på Ungdomscampen

/0 Kommentarer/i , /av

Ungdommene på Lyngdal Bibelcamp trenger ikke å kjede seg. Det sørger actiondag med volleyball- og fotballturnering for.

LYNGDAL: En gjeng ungdommer har samlet seg på volleyballbanen på KVS Lyngdal. Flere kommer til. De er med på Ungdomscampen på Lyngdal Bibelcamp og venter på action og på at volleyball- og fotballturneringen skal begynne. Høyttalere er rigget til og på et bord jobber noen med å gjøre klar en pc. Noen etternøler kommer slengende. Omsider kan turneringen begynne. Aktivitetsleder Christian Løkhammer orienterer først om reglene.

Barbeint
− I fotballturneringen er det første mann til tre mål på fem minutter. I volleyball er det første mann til 21 poeng, forklarer han.

Så leser han opp lagene. Cirka 60 ungdommer har meldt seg på turneringen og de blir delt opp i 12 lag. Ikke alle ungdommene har skotøy som passer like godt til å spille turnering i og noen går barbeint.

− For å gjøre det rettferdig, må alle spille barbeint, sier Christian.

Etter hvert kommer også målene til fotballturneringen på plass på plenen ved siden av volleyballbanen.

− Lag 1 og 2 går på fotballbanen og lag 7 og 8 går på volleyballbane 1 og lag 5 og 6 går på volleyballbane 2. Er dere klar, spør Christian før han tar nedtelling. Og så er kampen er i gang.

Rakel Naomi Thorstvedt, Emilie Olivia Nordhaug og Marius Foss liker seg godt på Ungdomscampen.

Stemning
Rakel Naomi Thorstvedt står og venter på at hennes lag skal få spille, mens Emilie Olivia Nordhaug bare ser på.

− Jeg skal ikke delta på turneringen, for da blir jeg støl i kroppen, sier hun spøkefullt til sambåndet.no.

Hun har vært mange ganger på Ungdomscampen.

− Jeg trives her og det er kjempegod stemning og fine folk.

Rakel Naomi har også vært på Ungdomscampen flere ganger.

− Vi er en gjeng fra Tremor kirken som reiser sammen. Det er fint å være her, sier hun.

Vokst opp
Marius Foss er ferdig med en volleyballturnering som laget hans vant, og nå venter han på å få spille igjen. Han er nærmest vokst opp med Lyngdal Bibelcamp.

− Jeg hadde ikke vært her hvis det ikke hadde vært for Bibelcampen. Mamma og pappa traff hverandre her, forteller han.

Fredrik Ree sitter og venter på at laget hans skal spille.

Bibeltimeholder på Ungdomscampen, Fredrik Ree, deltar også på turneringen.

− Tema for bibeltimene er «Møter med Jesus», og jeg snakker om hvordan Jesus møter ulike mennesker i Bibelen. Det er interaktiv undervisning der deltagerne ikke bare hører på meg, men der vi leser og tolker bibelteksten sammen. Jeg ønsker å lære ungdom å lese Bibelen på egen hånd, sier Fredrik.

Sommerjobb
Aktivitetsleder Christian er med på Ungdomscampen på sjette året.

− Det er veldig kjekt og gøy på Ungdomscampen, og jeg liker mottoet for Bibelcampen: «Ferie gir hvile – Guds ord gir kraft», forteller han.

Så da han trengte en sommerjobb og han så at Ungdomscampen søkte etter aktivitetsleder, søkte han og fikk jobben.

Resultatet av turneringen blir at lag 10, som er Christians lag, vinner volleyballturneringen, mens lag 9 vinner fotballturneringen.

− Det var en vellykket turnering. Folk synes alltid det er gøy med turneringer nå man er på leir, oppsummerer Christian.

− Som aktivitetsleder prøver en å finne aktiviteter som en tror alle vil like, legger han til.

Camilla Kårbø blir den nye personallederen i ImF. Foto: Privat

Ny personalleder i ImF

/0 Kommentarer/i , /av

Camilla Kårbø (27) skal vikariere for personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll når hun går ut i et års permisjon fra 1. august.

‒ Jeg er veldig motivert for å gå inn i disse arbeidsoppgavene. Jeg får jobbe med personalledelse i en kristen organisasjon og det er interessante, utfordrende og givende arbeidsoppgaver, sier Camilla Kårbø om den nye jobben som vikarierende personalleder i ImF.

Flytter
Hun kommer fra Luleå i Nord-Sverige, er gift med Ingvald André Kårbø og har utdanning i sosiologi med fokus på personalledelse og arbeidsliv. For tiden bor familien i Tromsø der han er avtroppende rektor ved Fjellheim Bibelskole og hun jobber i bank. Sambåndet.no meldte 7. mai 2019 at P7 Kristen Riksradio har ansatt Ingvald André Kårbø som radio- og tv-pastor.

‒ Det skal også bli fint å flytte nærmere familien vår og etablere seg med hus og hage. Vi skal bo i Blomvågen i Øygarden, forteller Kårbø.

Engasjert
‒ Hun kunne lett identifisere seg med organisasjonen og oppdraget vårt. Så har hun spennende og verdifull kompetanse inn mot personalområdet. Jeg tror vi har fått en person som kan jobbe nært med mennesker og samtidig jobbe systematisk og med rutinene for personalområdet. Hun er en engasjert og omgjengelig person, og det er viktig, sier administrasjonsleder Helge Kleven i ImF til sambåndet.no.

‒ Vi er også glad for å ha fått en kvinne og et ungt blikk i ledergruppen. Hun er heller ikke vokst opp med ImF, og det kan være bra å få et blikk utenfra, legger Kleven til.

Viktig
Den nye personallederen har de siste årene hatt sin forsamlingstilhørighet i NLM, men ser frem imot å bli bedre kjent ImFs arbeid.

‒ Hva vil være viktig for deg som personalleder?

‒ Personalansvar er viktig og jeg ønsker å hjelpe, støtte og inspirere de ansatte og frivillige i organisasjonen. Det blir min oppgave å tilrettelegge for at de har forutsetningene som trengs for å gjøre arbeidet de har ansvar for, sier Camilla Kårbø.

 

HÅP: Kari Fure snakket om håp på ImFs kvinnefest Alle foto: Brit Rønningen

Troen gir håp når livet rakner

/0 Kommentarer/i , /av

På sine reiser i Midtøsten har Kari Fure truffet mange forfulgte kristne som lever i en håpløs situasjon, men som likevel har håp. Det har det blitt bøker av.

FJELL: Redaktør Kari Fure i Dagen er taler på Indremisjonsforbundets kvinnefest på Bildøy Bibelskole. Temaet er «Håp når livet rakner», og redaktøren tar utgangspunkt i den siste boken sin, Krigens døtre, som er basert på kvinners historier fra Syria og Irak. Fure begynner med Khalidas historie.

‒ Khalida måtte flykte fra et godt hjem i Irak og bo i flyktningleir. Det oppleves som et fremskritt for henne da hun og familien kan flytte inn i en containervogn. Den er glovarm om sommeren og iskald om vinteren. De har fem barn, og det er trangt. Hun har arbeidet hardt for å gjøre containeren til et hjem og har åpnet butikk i leiren og har litt etter litt fått nok penger til at datteren kunne gifte seg.

Står på
Khalida er et eksempel på en kvinne som ikke gir opp, men står på og gjør det meste ut av en situasjon som objektivt sett virker ganske håpløs. Hun har et håp midt opp i det hele. Men det er ikke alle som klarer å holde motet oppe.

‒ Noen av flyktningene vendte tilbake til hjemstedene sine etter at IS ble slått tilbake i en militær offensiv i 2017. Men det var ikke optimisme blant folk. De var oppgitt over å se alle ødeleggelsene. Selv kirkene var ramponert, forteller Fure og spør:

‒ Hvordan kan verden se så forskjellig ut alt etter om man har håp eller ikke? Livet i flyktningleir kan man holde ut midlertidig, men om det blir permanent, kan det bli uutholdelig. Hvordan finne håp i en håpløs situasjon?

Frankl
Hun svarer med å henvise til Victor Frankl, en professor i psykiatri og nevrologi som overlevde tre år i nazistenes konsentrasjonsleir. Han skriver i boken Man’s search for meaning om hvordan det er mulig for et menneske å finne mening selv i de forferdeligste livssituasjoner.

‒ Det er viktig å finne mening, selv i en vanskelig situasjon. I konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig var det livsviktig å bevare håpet. Det er farlig å miste det. En som har et hvorfor i livet, en hensikt, kan klare å takle alle hvordan, sier Fure, med henvisning til Frankl.

Fordel
Hun har reist mye i Midtøsten, særlig i Irak, Libanon, Jordan og Tyrkia hvor hun har møtt flyktninger. Hennes forrige bok Flukten fra Syra og Irak fra 2015 er basert på intervjuer med flyktninger, kirkeledere, politikere og hjelpearbeidere. I fjor reiste hun to ganger til Syria med Bibelselskapet.

‒ Det var fantastisk å reise med dem, for de har god kontakt med kirken i landet og kjenner mange, forteller Fure som ikke er i tvil om fordelen hun har som kvinnelig journalist i Midtøsten.

‒ Jeg får en tilgang til kvinnenes arenaer, som frisørsalonger og kvinnemøter i kirkene, som ikke mannlige journalister ville fått.

Troen
På slutten av intervjuene med kvinnene i Krigens døtre satt hun ofte måpende igjen og måtte spørre dem hvordan de finner krefter til å holde ut.

‒ Troen gir håp, svarte de. Det kristne håpet er fantastisk. Hvordan gir den kristne troen håp? Troen gir håp fordi den sier at livet slutter ikke her. Vi har en himmel over livet. Vi forkynner gjerne for lite om himmelen og håpet, men det kristne håpet er basert på faktiske hendelser, Jesu død og oppstandelse og forventning om Guds rike. Kristus er oppfyllelsen av håpet. Selv for Jesus var håpet om himmelen det som gjorde at han holdt ut.

Håp
Fure opplevde at kristne i Syria og Irak var trygge på at de tjener en herre som vet hva de går gjennom, og hun mener de med sitt aktive håp viser at Karl Marx ikke hadde rett når han sa at religion er opium for folket.

‒ Kristen tro er ikke passiviserende. Kjærligheten får oss til å gå ut. Vi kan ikke sitte stille. Håpet ligger i oppstandelsen og himmelen og i en Gud som lider med oss. I Rom 8 står det at ingen ting kan skilles oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Samtidig vil Kari Fure komme med en advarsel.

‒ Vi må ikke glorifisere lidelsen, sier redaktøren og legge til:

‒ Men midt i det forferdelige kan man oppleve Guds nærvær, og det er løgn at Gud ikke ser, ikke hører. Bønn er et uttrykk for håp.

Reportasjen fra kvinnefesten ble først publisert i Sambåndets juninummer.

ANSATT: Lars Johan Klokk er ansatt som prosjektleder/rektor for den nye Ørskog folkehøgskole . Foto: Privat

Blir prosjektleder for ny folkehøgskole

/0 Kommentarer/i , /av

Lars Johan Klokk er ansatt som prosjektleder for Ørskog folkehøgskole, og skolen er kommet enda et skritt nærmere realisering.

– Jeg ble spurt om å gå inn i dette, og jeg opplever at dette skal jeg gjøre, sier Lars Johan Klokk.

ImF har ansatt han som prosjektleder/rektor for nye Ørskog folkehøgskole i Ørskog kommune på Sunnmøre. For tiden er han inspektør ved Ålesund folkehøgskole, og han har søkt om tre års permisjon for å gå inn i den nye stillingen.

Godkjent
Det var i november i fjor at sambåndet.no meldte at ImF som resultat av budsjettforhandlingene på Stortinget, får 750.000 kroner i 2019 til arbeid med planlegging og godkjenning av Ørskog folkehøgskole. Siden 2012 har ImF søkt om godkjenning av en folkehøgskole for 16-åringer, lokalisert til Sjøholt i Ørskog kommune, en søknad som har blitt fornyet seks ganger før den endelig nådde opp i fjor.

Tilbud
– Det er en stor etterspørsel etter et tilbud til denne gruppen ungdommer som er skolelei og usikker på veien videre, eller trenger en pause før de søker på videregående. Dette skal være et år de skal mestre, sier Klokk.

– Hva skjer videre?

– Vi har engasjert firmaet Moldskred til prosjektering, og de har tegnet et internatbygg. Skolebygget med klasserom er klart, men utstyr og alt det andre skal på plass. I tillegg må vi ha på plass kjøkken, matsal, peisestue, kontor og arbeidsrom til pedagogisk personale. Alt skal være ferdig høsten 2020. Det er også viktig å få på plass personell i god tid før skolestart.

Veiledning
– Kan du si noe om opplegget på den nye folkehøgskolen?

– Det vil linjer som du finner på andre folkehøgskoler, som multisport og friluftsliv, og det vil bli tilbud om mer rådgivning og veiledning enn det som er vanlig, sier Lars Johan Klokk.

Den 1. november vil Klokk begynne å jobbe for fullt som prosjektleder. Frem til det vil han jobbe som prosjektleder ved siden av jobben ved Ålesund folkehøgskole.

Ole Andreas Wastvedt er både kretsleder og Ung-leder i ImF Midthordland. Foto: Brit Rønningen

Leder både kretsen og ungdomsarbeidet

/0 Kommentarer/i , /av

Økonomi og en oppsigelse er årsaken til at Ole Andreas Wastvedt er kretslederen som midlertidig også er Ung-leder.

I 2018 hadde ImF Midthordland et underskudd på 900 000 kr. Senere fikk kretsen en oppsigelse fra Ung-leder Karianne Hatlevik, og kretsen har foreløpig kuttet den stillingen for å redusere underskuddet.

‒ Det er bakgrunnen for at jeg midlertidig, i hvert fall ut året, er Ung-leder i ImF Midthordland, sier kretsleder Ole Andreas Wastvedt til sambåndet.no.

Overgangsperiode
Han opplever at det går bra å kombinere stillingene som kretsleder og Ung-leder.

‒ Målet at arbeidet i kretsen og barne- og ungdomsarbeidet blir ivaretatt på best mulig måte etter de ressursene vi har. Jeg føler at vi klarer det. I lengden kan vi ikke ha en situasjon hvor jeg er både kretsleder og Ung-leder. Men i en overgangsperiode er det greit.

Wastvedt opplyser videre at målet er at kutt og nedprioriteringer ikke skal gå utover barne- og ungdomsarbeidet.

‒ Men det viktigste i dette arbeidet er ikke kretsen, men de lokale lederne. ImF Midthordlands hovedsatsing er på lag og forsamlinger, og det er der barne- og ungdomsarbeidet skjer.

Konsekvenser
‒ Hvilke konsekvenser har det for kretsen og for kretsens barne- og ungdomsarbeid at det er kuttet i en stilling og at kretslederen også er Ung-leder?

‒ Det merkes at det blir kuttet i en stilling. Jeg har jobbet en god del overtid i hektiske perioder, men kan ta det ut i avspasering når det er roligere. Vi kan også effektivisere arbeidet. Styrken med at jeg både er kretsleder og Ung-leder er at jeg får full innsikt i hva som skjer i barne- og ungdomsarbeidet, sier Wastvedt.

Han fremholder at han ikke står alene. Kretsen har hatt to barne- og ungdomsarbeidere i til sammen 60% stilling i vinter. Til høsten blir dette redusert til en 40% stilling, men de får i tillegg inn en T2-student fra Bildøy Bibelskole.

‒ Barne- og ungdomsrådet har også et ansvar, og vi har mange gode frivillige medarbeidere med oss, sier Wastvedt.

Misjonsfolket
‒ Hvor mange prosent jobber du som kretsleder og hvor mange prosent som Ung-leder?

‒ Det er vanskelig å svare på. Jeg tar arbeidsoppgavene fortløpende. Alt som blir meldt av behov, blir tatt tak i. Her skulle jeg ønske at lagene var mer frempå og tok mer kontakt.

På sikt ønsker Wastvedt en Ung-leder i full stilling.

‒ Da kan jeg få anledning til å være mer ute blant misjonsfolket og se hva som skjer i kretsen, sier Wastvedt og poengterer at en Ung-lederstilling er et spørsmål om budsjett og økonomi.

‒ Vi må være ærlige med misjonsfolket som finansierer og driver misjonsarbeidet. Vi kommer ikke lenger enn misjonsfolket vil, sier Ole Andreas Wastvedt.

PROGRAM: Nettsiden til Lederkonferansen 2019 er klar. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra leder-konferanse.no

Lederkonferanse med flere endringer

/0 Kommentarer/i , /av

Nettsiden til Indremisjonsforbundets Lederkonferanse er publisert, og folk kan melde seg på konferansen og GF.

‒ Vi har gjort noen endringer i forhold til de to tidligere lederkonferansene, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til sambåndet.no.

Lederkonferansen er 8.-10. november, og nettsiden, leder-konferanse.no, og programmet er nå klart.

Måltider
‒ Det er bare å melde seg på, oppfordrer Foss.

Han opplyser at det – som tidligere – blir nettverk og seminarer, men det blir litt mindre tid til nettverk og mer tid til måltidene.

‒ Vi fikk tilbakemelding på at det var litt lite tid til måltidene og til å prate med folk. Det har vi tatt hensyn til.

Futurum
Det er også noen endringer i nettverkene. Det tidligere lovsang-nettverket er byttet ut med et ekstra Futurum-nettverk, som vil være første samling for lokale arbeidere som er med i en tre år lang prosess som ImF-tilknyttede Bedehuskirken er vertskap for. Nettverket er en ledet prosess for å se vekst på ulike områder av det lokale arbeidet.

Unge
‒ Vi har i år et nettverk for unge ledere. Det er kjekt om styrene og forsamlingene kan ta med unge ledere på Lederkonferansen og la dem samles i et eget nettverk, sier Foss.

Et annet nytt nettverk er for smågrupper og vil bli ledet av Nils Jøssang, pastor i Sogndal Indremisjonsforsamling.

GF
‒ Nytt er også at ImFs generalforsamling (GF) er lagt inn i Lederkonferansen. Folk må velge mellom seminarer eller GF. Det er satt av 2 ½ time til GF fredag og lørdag som går parallelt med seminar, fire på fredag og fire på lørdag. Jeg vil oppfordre alle til å være med på GF. Der vil det foregå viktige diskusjoner om ImFs fremtid, forteller Foss.

Foruten samtale om hva ImF skal være i framtiden, vil det på GF bli lagt fram årsmelding og regnskap til godkjenning, og det skal velges nytt styre.

Talere
Andreas Norli fra Ungdom i Oppdrag vil tale på kveldsmøtet lørdag og gudstjenesten søndag, i tillegg til å ha seminar om «Når Gud er taus». Ellers blir det talere fra ImF. Generalsekretær Erik Furnes og pastor Runar Landro i Fredheim Arena vil ha bibeltimene, mens Jorunn S. Djupvik vil tale på kveldsmøtet fredag.

Vekst

‒ Tema for årets Lederkonferanse er vekst. Hvorfor har dere valgt å ha det som tema?

Det er fordi vi ønsker vekst i arbeidet, og det er bibelsk å snakke om vekst. Konkret går det på at lag, foreninger og forsamlinger skal vokse, og at vi ønsker å se nye ting bli startet. Spørsmålet som blir tatt opp, er hvordan vi skal få vekst, sier Kenneth Foss.