GRENSELAND: Shai Hermesh har levd det meste av livet sitt nær Gaza, og livet i kibbutzen har vorte vanskelegare dei siste åra. Foto: Hjelp Jødene Hjem.

Blir verande trass i rakettregnet frå Gaza

Israelske Shai Hermesh både elskar og hatar livet nær Gaza. På motsett side av grensa har han venner han snakkar jamleg med, men ikkje lenger kan møta.

Den israelske politikaren var frå 1987 til 2002 borgarmeister i ei klynge av kibbutzar og mindre byar i Israel som utgjer Sha’ar Hanegev-regionen tett på Gaza.

Her ligg den hardt prøva byen Sderot som har vore mål for tallause rakettangrep. Heile omlandet risikerer òg å bli skutt på, og tusenvis av rakettar er sendt inn over Israel frå Gaza dei siste åra, fleire hundre berre dei siste dagane i samband med den siste opptrappinga av konflikten mellom Israel og militante grupper som Hamas.

15 sekund

Hermesh har vore gjest hos Hjelp jødene hjem (HJH) denne veka, i samband med årsmøtet til organisasjonen. Hermesh sat i Israels nasjonalforsamling, Knesset, frå 2006 til 2013 for Kadima, Ariel Sharons parti. Han har dei siste dagane snakka om livet i rakettregnet til erklærte Israel-venner og norske utanrikspolitikarar med blanda sympatiar.

I heile det vaksne livet sitt har han budd i kibbutzen Kfar Aza, halvannan kilometer frå Gaza-grensa. Avstanden er så kort at folk i området har 15 sekund på seg til å søka ly når rakettalarmen går. Alarmen kjem ikkje i form av sirener, men som meldingar over høgtalarar. Alle heimar har bombesikre rom, og utandørs er det 150 meter mellom kvart tilfluktsrom, som på kvart busstopp eller på leikeplassar. Fleire tilfluktsrom er finansierte av HJH..

Situasjonen har halde fram sidan 2002. I periodar kan det vera heilt stille, men ingen veit når neste angrepsbølgje startar. Uvissa er der alltid. Den gneg på alle.

Verst for barna

Vi spør Hermesh kva som er vanskelegast med livet i bomberegnet. Han svarer utan å nøla:

– Det er situasjonen til barna. Den er ille. Rakettane kan medføra store materielle og fysiske skadar, sjølv om det ikkje er så mange liv som går tapt på israelsk side. Men skaden barna må bera med seg, er psykisk. Dei er påførte posttraumatiske lidingar, og alle som er 17 år eller yngre, har levd under desse tilhøva heile livet sitt. Dei kjenner ikkje til noko anna, seier han til Kristelig Pressekontor.

Hermesh seier angrepa er retta mot sivile mål, og at Hamas vil ramma menneska.

– Barna våre har fått permanente skadar, for du blir aldri heilt bra etter posttraumatiske stresslidingar. Dei er så redde at dei blir skremde av at nokon bankar på døra, fortel han.

Venner i Gaza

Hermesh seier han har mange palestinske venner.

– I åra etter den første Oslo-avtalen i 1993 arbeidde eg tett saman med palestinarar frå Gaza, seier han og fortel korleis titusenvis dagpendla frå Gaza til Israel for å jobba eller gå på skule.

Han har hatt mange og lange kveldar i samtalar med palestinarar på Gazas lange sjøside eller i kibbutzen han var med på å bygga opp. Men dei tidene er omme, knust av intifada-valden og dei israelske mottiltaka. Hermesh veit ikkje om han tør å håpa på at dei skal bli som før igjen.

– Opplevinga den gongen var at vi hadde eit greitt naboskap. Eg har framleis venner i Gaza, og dei har venner i Israel, seier han.

Hermesh melder om hyppig telefonkontakt framleis, men treffast kan dei ikkje. Det ser han på som trist.

– Dei snakka til og med hebraisk, og i åra sidan vi vart kjente, har mange vorte foreldre og besteforeldre. Også dei ønskjer forandring, seier Hermesh og legg til at palestinarane tente mange gonger meir i Israel før enn dei no gjer. Svært mange har ikkje eingong jobb lenger.

– Dette er heime

– Sidan livet er så vanskeleg, har du nokon gong tenkt at du skulle flytta frå området?

Hermesh ler godt.

– Alle journalistar spør om dette. Men eg har budd i Kfar Aza i 54 år. Her bur familien min, og barna mine er vakse opp her. Alle i kibbutzen kjenner kvarandre, og kjensla av fellesskap er sterk oss imellom. Vi støttar kvarandre. Dette er heime, seier Shai Hermesh og held fram:

– Dessutan, kor skulle vi dra? Til Noreg? Vi har ikkje noko land i nærleiken å dra til, ikkje noko Sverige som næraste nabo, seier mannen som vart fødd i Tel Aviv av ein ukrainsk-jødisk far og ein estisk-jødisk mor. Dei kom til Palestina i mellomkrigstida. Sjølv vart han fødd i 1944 og er eldre enn staten Israel. Det er her han høyrer til, ingen andre stader. KPK

NORDISKE MEDIEDAGER: Overfylt sal i Grieghallen da Christina Pletten intervjuet kontroversielle Steve Bannon. FOTO: PETTER OLSEN

Bannon om Trump og Bibelen

President Donald Trump bygger ikke sin utenrikspolitikk på Bibelen, forsikret hans tidligere sjefstrateg på besøk i Bergen. Det lover ikke godt for den Midtøsten-planen Trump snart skal legge fram.

BERGEN: Steve Bannon gjestet Nordiske mediedager (NMD) torsdag. Foran en mer enn fullsatt Peer Gynt-sal i Grieghallen ble mannen som var sentral i president Trumps valgkamp og en periode etter valget også fungerte som rådgiver i Det hvite hus, intervjuet av Aftenpostens USA-korrespondent, Christina Pletten.

Steve Bannon var også forgrunnsfigur i utviklingen av det høyrepopulistiske nyhetsnettstedet Breitbart News og jobber nå for å fremme Europas høyrepopulistiske partier. Han er kontroversiell nok til at det var demonstranter utenfor Grieghallen mot at han fikk slippe til. 

Det var først mot slutten av intervjuet, da det ble åpnet for spørsmål fra salen, det ble litt temperatur. En av deltakerne stilte følgende spørsmål til Bannon:  

Profetier og bortrykkelse

«Du har understreket at du er stolt over å kalle deg selv en kristen sionist (tilhenger av en jødisk stat i det bibelske Israel, min anm.). Mener du at utenrikspolitikk bør baseres på bibelske profetier, og vet du om dette er noe president Trump, ledende personer i regjeringsapparatet eller deler av den amerikanske kongressen mener? Og bare for å være klar: Tror du det er nødvendig at Israel okkuperer mer land for at bortrykkelsen skal skje?»

Ett mulig bakteppe for spørsmålet er det faktum at flere amerikanske kristne valgte å sammenligne Trump med kong Kyros i Jesajaboken da eiendomsmagnaten ble valgt til president mot alle odds. Taleren og bloggeren Ken Ham var en av disse. Under valgkampen skrev han at selv om han tviler på at Trump vet hva sann kristendom er, tviler han ikke på at Gud gav presidentembetet til Trump. Han begrunnet dette med å vise til Romerne 13,1.

Kyros

I en diskusjon på Hams Facebook-profil dagen etter valget skriver Ham at Gud brukte den hedenske kong Kyros og kalte ham hans salvede, «for å kaste hedningefolk ned for ham, for å løse beltet fra kongers lender, og åpne dører for ham, for at ingen porter skal holdes stengt.»

Kong Kyros av Persia var den som i år 538 f.Kr. gav jødene tillatelse til å vende tilbake til Jerusalem etter eksilet i Babylonia og bygge opp igjen tempelet  og bosette seg i byen (Esra 1,1-4). Da Trump besluttet å flytte den amerikanske ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Israel og dermed anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, ble nok mange styrket i troen på Trump som vår tids kong Kyros.

Avviste

Ikke vet jeg hvilke tanker som gikk gjennom Steve Bannons hode da han fikk spørsmålet. Men noen styrking av kong Kyros-teorien var svaret han ga, uansett ikke egnet til: 

«Jeg kan garantere at president Trump ikke baserer sin utenrikspolitikk på bibelske referanser», erklærte Bannon, med direkte henvisning til flyttingen av ambassaden. «Jeg tror ikke det er noen i regjeringsapparatet som tenker på bortrykkelsen eller bibelske profetier», fortsatte Bannon – og la til at heller ikke ham selv hadde noen mening «om bortrykkelsen eller bibelske profetier».

Evangelikale

Litt tidligere i intervjuet hadde den tidligere sjefstrategen gjorde det klart at «de to største gruppene som gjorde Trump-revolusjonen mulig, var de mest dedikerte NRA-folkene (de som kjemper for retten til å bære våpen, red.anm.) og evangelikale kristne». Bannons erklæring om at Trump ikke tenker på bibelske profetier når han nå snart skal legge fram sin lenge varslede plan for å løse konflikten mellom Israel og palestinaaraberne, kan vanskelig sies å være et frieri til evangelikale velgere. 

Én ting er sikkert: Ingen plan som ikke tar hensyn til at Bibelens Gud har handlet i historien ved å gi landet Israel til hans utvalgte jordiske folk, jødefolket, vil føre fram. Å holde fast i tanken om en tostatsløsning i det bibelske Israel vil bare forlenge dagens situasjon. Palestinaaraberne må få sitt statsborgerskap østenfor det bibelske Israel. 

Les også: Palestinaarabernes land.

Judeokristen 

Steve Bannon kunne imidlertid si noe om Trump-administrasjonens forhold til Israel rent politisk:

– Jeg tror de ser Jerusalem og Israel som en svært viktig partner for den judeokristne Vesten, sa han.

Dette fikk intervjuer Christina Pletten til å spørre om hvordan Bannon definerte «det judeokristne Vesten». I tillegg til å si noe om geografi, og at det handler om en kombinasjon av tro og fornuft, la Bannon til noe som har en klar bibelsk referanse:

– Den juedeokristne Vesten forstår at vi er alle skapt i Guds bilde og etter hans liknelse, og at våre rettigheter ikke kommer fra staten, men fra vårt forhold til Gud. 

Abraham

Pletten røpet bakgrunnen for spørsmålet sitt ved å vise til dagens populære – men sterkt misvisende – tanke om at siden Abraham også var far til han som ble arabernes stamfar, Ismael, må kristendom, jødedom og islam være ganske like.

Bannon gikk ikke inn på de teologiske forskjellene, men påpekte at problemet med islam er den radikale islamismen som baserer seg på underkastelse under sharialov.

Det er en del av islam som ikke kan forenes med Vesten, og det tror jeg også folk i Gulfen og i Egypt vil være enig i, sa han.

Pletten ga seg ikke i sitt stadig mer påfallende – og tidstypiske – forsøk på å tåkelegge de klare forskjellene mellom kristendom og radikal islam:

– Kan radikal kristendom forenes med Vesten?

– «Radikal kristendom» må du hjelpe meg med å definere, for det har jeg ikke sett noe særlig til», svarte Bannon.

På dette punktet fant Christina Pletten det best å gi ordet videre. 

I CANADA: Asia Bibi har kommet seg tryggt ut av Pakistan og til Canada hvor hun har fått asyl. FOTO: Åpne Dører

Asia Bibi ute av Pakistan

Den frikjente kristne kvinna er endeleg i fridom i Canada etter ti år i fengsel og ni år med dødsdom for blasfemi i heimlandet.

Det er Asia Bibis advokat Saif ul-Mulook som stadfestar overfor CNN at ho har kome seg til Canada der barna hennar har venta på henne.

Den kristne tobarnsmora vart skulda for blasfemi i 2009 og dømt til dødsstraff året etter. I oktober i fjor vart kvinna frikjent av pakistansk høgsterett, noko som førte til kraftige opptøyar i Pakistan. Ekstremistane trua både Asia Bibi og høgsterettsdommarane som frikjente henne, på livet.

Etter frikjenninga har Bibi levd under vern på fleire hemmelege adresser i Pakistan før ho no har kome seg ut av landet.

Også pakistanske tenestemenn stadfestar at Asia Bibi har forlate Pakistan.

– Asia Bibi har forlate landet. Ho er ein fri person og reiste etter eigen vilje, seier ei kjelde i Utanriksdepartementet til den pakistanske nettavisa dawn.com.

Glede og lette

Generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen seier at dette er utruleg gode nyheiter.

– Asia Bibi har sete ti år i fengsel og ni år med ein dødsdom hengande over seg. Vi er utruleg glade for at ho no er ute av Pakistan. Det er også ei lette, seier Brown i ein artikkel på heimesidene til organisasjonen.

Stefanusalliansen har arbeida saman med personar og organisasjonar i Pakistan som har hjelpt Asia Bibi i fleire år.

– Saka har opptatt oss så lenge. Vi er glad for at Pakistans høgsterett stod opp for viktige rettsprinsipp og frifant henne, trass i hardt press. Vi er også glad for at Pakistans styresmakter har tatt vare på sikkerheita hennar i landet og no late henne dra, seier Brown.

Fryktar represaliar mot kristne

Generalsekretæren håper nyheita om utreisa ikkje skaper nye opptøyar.

– Det er for tidleg å seia kva konsekvensane blir for pakistanske kristne. Vi får håpa at stemninga har roa seg, og at Bibis utreise ikkje fører til represaliar mot kristne, seier Ed Brown.

Bibis advokat Saif ul-Mulook meiner protestane og dødstruslane etter Bibis frifinning ikkje er representativt for haldninga til fleirtalet av Pakistans befolkning, men har utspringet sitt i ei lita gruppe ekstremistar.

– Dei er små, men svært høglydte og valdelege. Dei kallar seg muslimar, men eg vil ikkje seia at dei er det, sa han til Kristeleg Pressekontor då han gjesta Noreg i februar. KPK

69 GRADER NORD: I løpet av høsten flytter Ingvald André Kårbø fra Tromsø til Øygarden for å bli ny radio- og tv-pastor i P7 Kristen Riksradio. FOTO: PRIVAT

P7 får ny radio- og tv-pastor

Ingvald André Kårbø (34) blir ny radio- og tv-pastor i P7 Kristen Riksradio.

Kårbø er i dag rektor på Fjellheim Bibelskole i Tromsø. Han tiltrer stillingen i P7 1. januar 2020. Johnn Hardang, som har stillingen i dag, vil fortsette fram til slutten av 2020. Han fyller 67 år 25. desember. Dermed sikres en god overgangsperiode.

– Jeg skal ikke fylle Hardangs sko, det er hans oppgave. Min jobb blir å fylle mine egne, sier Ingvald André Kårbø til sambåndet.no.

Synonymt

I en pressemelding fra P7 blir det gjort et poeng av at P7 for mange har vært synonymt med Johnn Hardang. Så har da også Hardang hatt en sentral rolle i mediebedriften på Straume vest for Bergen helt siden 2005.

– Johnn Hardang har lang fartstid, og det er med ydmykhet jeg går inn i stillingen. Men heldigvis skal jeg få være Ingvald, sier Kårbø.

Forkynnelse

Kårbø varslet i desember 2018 styret for Fjellheim Bibelskole at han ønsket å fratre rektorstillingen fra og med august 2019. Han har jobbet ved den NLM-eide skolen siden august 2010, først som lærer og fra høsten 2015 som konstituert rektor. Han tiltrådte lederjobben fast fra august 2017.

– Grunnen til at jeg sa opp som rektor, var ønske om å bruke mer tid til forkynnelse og undervisning. Det har blitt en reorientering for meg at det er andre ting enn administrasjon jeg skal bruke tid på, sier Kårbø.

Han ble tipset om stillingen i P7 og søkte på jobben.

Luksusproblem

– Vi hadde svært mange søkere til stillingen og fikk på mange måter et luksusproblem ved at vi måtte velge blant flere svært godt kvalifiserte kandidater, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

Hjortland beskriver Kårbø som «en ettertraktet forkynner og bibellærer». 34-åringen har mastergrad i teologi fra Fjellheim internasjonale høgskole og også ledelsesutdanning fra Universitetet i Tromsø på CV-en.

– Det er stor glede i P7 over at en så solid teolog kommer inn og styrker staben, sier Hjortland.

Bibeltillit

Ingvald André Kårbø er glad for å ha fått jobben.

– Det blir et arbeid som gir mulighet for undervisning og veiledning ut fra Guds ord, å dele noe som kan bli noen til hjelp. P7 er en spennende plattform for dette, sier Kårbø.

Selv om han altså ikke tenker at han skal fylle Johnn Hardangs sko, tror ikke Kårbø at de to er veldig ulike teologisk sett.

– Jeg har lyttet til Hardang og setter pris på hans undervisning og bibelutlegning. Jeg ønsker å være en som får ha min tillit og trygghet i det Jesus har gjort for meg, og i at Ordet er sant og til å stole på. Jeg er opptatt av bibeltillit og det å ha et evangelisk siktemål, sier den kommende radio- og tv-pastoren.

Hjem

Ingvald André Kårbø er oppvokst i Øygarden, som snart blir felles kommune med Fjell der P7 holder til. For ham blir det dermed å flytte hjem, noe han ser fram til. Kona, Camilla, kommer fra Luleå i Nord-Sverige.

– I oppveksten gikk jeg både i bedehuset og i kirken. Etter hvert fant jeg mitt hjem i Misjonssambandet, sier han.

Podcast

Ingvald André Kårbø nevner podcast når sambåndet.no spør om hans erfaring med radio og tv. Daglig leder Kenneth Hjortland er ikke bekymret over begrenset erfaring i så måte.

– Med ansettelsen av Kårbø har P7 rustet seg godt for et generasjonsskifte, uttaler Kenneth Hjortland.

RESULTAT: På den andre Raknestunkvelden ble undersøkelsen lagt frem. Foto: Sindre Kvalheim

Stor støtte til nytt Raknestunet

80 prosent av dem som svarte i en undersøkelse, vil at Nordhordland Indremisjon skal forsøke å realisere et nybygg for Raknestunet.

Reultatet av undersøkelsen ble lagt fram på Raknestunkvelden 25. april.

‒ Det var en veldig kjekk kveld med nærmere 70 fremmøtte, sier medlem i prosjektgruppa for utbygging av Raknestunet, Jogeir Romarheim.

Den var andre gang den planlagte utbyggingen av leirstedet Raknestunet på Raknes i Osterøy kommune var tema.

Formål
‒ Formålet med kvelden var å samtale om utbyggingsalternativene og tydeliggjøre innholdet i prosjektgruppens anbefaling. Det er viktig at folk forstår at det er en anbefaling som åpner opp for et nybygg, men som samtidig håndterer muligheten for at det ender med en rehabilitering. Det avhenger blant annet av innsamlingsbeløp, forteller Romarheim

den første Raknestunkvelden 24. februar la prosjektgruppa frem to forslag til utbygging; deres egen anbefaling, som er et nybygg til 53 millioner kroner, og en rehabilitering til 34 millioner kroner.

Undersøkelse
Som neste steg i prosessen har prosjektgruppa gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge givergleden. Resultatet ble lagt frem på den andre Raknestunkvelden. Undersøkelsen viser at 80% av de som svarte, ville forsøke å revitalisere Raknestunet med et nybygg.

Undersøkelsen analyserte også meningen til de som er faste givere i Nordhordland Indremisjon (NHI) i dag. 80 prosent av de som deltok, og som også oppgir at de er faste givere i NHI i dag, svarte at de går inn for alternativet med nybygg.

‒ Så prosjektgruppa har god støtte for sin anbefaling om å forsøke å realisere et nybygg, sier Romarheim.

Han opplyser til sambåndet.no at det var 200 personer som svarte på undersøkelsen som ble distribuert på nettet via Facebook og epost. Han er usikker på hvor stort dette utvalget er i forhold til hvor mange som er aktivt med i Nordhordland Indremisjon.

Undersøkelsen viser også et potensial for finansiering. Blant de som svarte, var det et potensial på 12 ½ millioner kroner i kombinasjon engangsgaver og faste givere over 25 år.’

Trappetrinnmodell
‒ Det er et stykke igjen til 53 millioner kroner?

‒ Det er det, men dette er også en trappetrinnmodell der innsamlet beløp vil bli brukt til oppussing av Raknestunet hvis vi ikke klarer å samle inn til nybygg, forklarer Romarheim.

Trappetrinnmodellen består av tre trinn, der det første er nybygg hvis man klarer å få finansiering. Trinn to består av stor rehabilitering for innsamlet beløp, og trinn tre er mindre rehabilitering for innsamlet beløp.

Engasjement
‒ Hva vil du si til dem som er redd for at en stor satsing på Raknestunet vil gå utover inntektene til kretsen?

‒ Raknestunet er en leirplass som har gitt gode opplevelser til mange tusen barn og unge. Håpet er at Raknestunprosjektet kan skape engasjement og giverglede hos mennesker som ikke er fast giver hos NHI i dag. På den måten kan Raknestunprosjektet skape meirverdi for hele NHI. For eksempel kan vi lese fra undersøkelsen at 30 prosent av de 12 ½ millioner kronene kom fra folk som ikke er givere i dag. Så et innsamlet beløp til Raknestunet trenger ikke å gå ut over inntektene til kretsen.

Mye mer
Dersom det blir vedtatt på årsmøte i juni 2019 å sette i gang prosjektet, kan det bli et spennende år for Raknestunet. Som en integrert del av prosjektet starter prosjektgruppa Raknestunåret med en innsamlingsaksjon fra august 2019 til juni 2020.

‒ I løpet av Raknestunåret vil vi jobbe for å understøtte arbeidet for Raknestunet og for å få flere voksne til å reise til Raknestunet slik at flere kan få eierskap til plassen og prosjektet. Og vi ønsker å bruke Raknestunet som fellesprosjekt i misjonsarbeidet i Nordhordland Indremisjon for å skape engasjement for hele kretsen, sier Jogeir Romarheim og legger til:

‒ Raknestunet er mye mer enn bygget. Det er drift av leirplassen, og det er Nordhordland Indremisjon, kretsen. Alle i prosjektgruppa vil at Raknestunet og Nordhordland Indremisjon skal lykkes som organisasjon.

OSTERØY: Slik ser man for seg at et nybygg for Raknestunet kan se ut. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

NORDHORDLAND: Andreas Evensen, daglig leder i ImF-Ung (frontbilde), var blant foredragsholderne under Levande, som Karen Sofie Aasmyr i Nordhordland Indremisjon sto i spissen for. FOTO: PRIVAT

Lederkonferansen inspirerer

Både Indremisjonssamskipnaden og Nordhordland Indremisjon har begynt å arrangere egne lederkonferanser.

‒ Det var et ønske om å samle oss, både ledere og folk som er i tjeneste. Det er viktig i seg selv at vi treffes. Men vi ønsket selvsagt også søkelys på viktige temaer som skulle inspirere videre i tjenesten og skape refleksjon rundt arbeidet en står i. Derfor har vi kalt det tjeneste- og lederkonferanse, sier daglig leder Marit Hårklau Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) til Sambåndet.

Kraft
Våren 2017, under strategiprosessen IMS arbeidet med, bestemte kretsstyret at IMS ville ha en lederkonferanse. Samme høst arrangerte Indremisjonsforbundet sin første lederkonferanse, og denne gav IMS inspirasjon til arbeidet med egen konferanse. Den 29. september i fjor holdt IMS sin første Kraft – tjeneste- og lederkonferanse på Leirvik bedehus.

– For at flest mulig skulle komme, har vi valgt éndagssamling. På grunn av ressurser og at ikke så mange helger skulle bli bundet opp, har vi dessuten valgt å legge konferansen til høstmøtehelga. Fra høsten 2019 av får hele helga navnet Kraft, sier Ådnanes.

‒ Vi ønsker at folk skal få med seg både ImFs lederkonferanse og Kraft, selv om det er ikke helt ideelt å ha det på høsten et par måneder før Lederkonferansen. Men det kan også bli vinn-vinn. I høst reiste flere på begge konferansene. Den ene kan føre til at en ønsker seg mer, og vi reklamerte for ImF sin lederkonferanse under Kraft. Da vi valgte tidspunkt, var det dessuten snakk om at ImF sin lederkonferanse nummer to skulle være våren 2019, framholder Marit Hårklau Ådnanes.

Levande
Nordhordland Indremisjon er en annen av ImFs kretser som har begynt med egen lederkonferanse. På Nordhordland folkehøgskole 16. februar i år arrangerte de for første gang Levande, en konferanse for alle som er engasjert i bedehusarbeid.

‒ Bakgrunnen for at vi arrangerer Levande, er tofoldig. Vi hadde lyst til å gjøre noe for å inspirere fellesskapene, både lag og bedehus, og gi dem påfyll i den tjenesten de står i. Så må vi være så ærlig å si at vi så at IMS arrangerte Kraft, og vi tenkte at noe sånt skulle vi også hatt, sier forkynner og forsamlingskonsulent Karen Sofie Aasmyr i Nordhordland Indremisjon.

Smakebit
Hun kontaktet Ådnanes som kunne rapportere at Kraft var vellykket.

‒ En annen grunn til at vi arrangerer Levande, er at vi synes ImFs lederkonferanse er veldig, veldig bra, og at det er viktig å få flere til å reise på den. Vi ser at det ikke er mange fra Nordhordland Indremisjon som reiser til Lederkonferansen. Så vi tenkte at hvis kretsen arrangerer en konferanse, kan de få en smakebit her av hva Lederkonferansen er, og kanskje vil flere herfra da reise på Lederkonferansen, sier Aasmyr.

Suksess
‒ Hva er inntrykket av første utgave av Levande?

Vi er veldig fornøyde. Vi tenker at det er en suksess. Det ble tatt opp tema som mange følte var aktuelle og inspirerende. Og vi har fått mange positive kommentarer på Facebook. Folk opplevde at det var aktuelt inn mot tjenesten de står i, sier Karen Sofie Aasmyr – og legger til:

‒ Vi er opptatt av å finne tjenlige måter å bidra til inspirasjon, og vi ønsker å bidra til levende fellesskap. Derav Levande som navnet på konferansen. 

RAPPORT: Styret for Bergens Indremisjon har nå informert forsamlingen om den varslede evalueringsrapporten. FOTO: ImF Media akriv

BI-styret får sterk kritikk

Styret for Bergens Indremisjon (BI) fastslår at de burde handlet raskt i saken som førte til at forsamlingsleder 2 sa opp stillingen sin.

Sambåndet meldte i marsnummeret at psykologspesialist Dag Vilsvik og tidligere politimester og statsadvokat Bjørn Hareide hadde fått i oppdrag å evaluere styrets behandling av bakgrunnen for at forsamlingsleder 2, Arne Pareli Pedersen, leverte sin oppsigelse i januar.

– En konklusjon i en evalueringsrapport vil bli gjort kjent for forsamlingen, lovet styret i en medlemsmail datert 12. mars.

Rapporten ble levert til styret før påske og ble behandlet i styremøtet 23. april. Nå har styret, det vil si de som satt fra april 2018 til april 2019 – kommet med sin vurdering i en medlemsmail datert 29. april. 

Kritikk

I mailen skriver styret at de har fått «kraftig kritikk» fra de to som har evaluert saksbehandlingen. Styret gjengir noen hovedpunkter fra evalueringsrapporten.

De viser til et styremøte 22. mai 2018 og fastslår at styret umiddelbart etter dette «skulle ha satt formelle vilkår for at forsamlingsleder 2 kunne fortsette i stillingen og håndtert saken i forhold til vilkårene». Videre at «andre fikk i stor grad legge premisser for saken, styret skulle tatt større kontroll».    

Sju måneder etter det omtalte styremøtet gjorde forsamlingsleder 2 kjent fra talerstolen i Betlehem at han skulle slutte i jobben.

ImF

Et av punktene i styrets egenvurdering av rapporten handler om Indremisjonsforbundet (ImF). Ifølge medlemsmail fra styret datert 12. mars, ble ImF rådspurt av forsamlingsleder 1 i BI, Glenn Nord-Varhaug, på et tidlig tidspunkt av saksforløpet. «Det ble tatt en kontakt tidlig, men vi så ikke substansen i saken», ble generalsekretær Erik Furnes i ImF sitert på i Dagen 18. januar i år (lenke krever innlogging).

I medlemsmailen 12. mars opplyste styret at Nord-Varhaug tok ny kontakt med ImF i oktober 2018. «De kom med noen konkrete råd som ble lagt fram for styret på styre-weekenden 19.-20. okt. Forsamlingsleder ble kort tid etter sykemeldt og den videre behandling av saken skjedde av styret», framgår det av medlemsmailen 12. mars. 

Sa opp

10. april ble det gjennom ny medlemsmail kjent at forsamlingsleder 1 hadde sagt opp stillingen sin i BI, med virkning fra 1. september. Han er delvis sykmeldt fram til 5. mai.

I et brev som var vedlagt medlemsmailen og undertegnet av både Glenn Nord-Varhaug og daværende styreleder John Økland, framgikk det at særlig det siste halve året hadde vært krevende for Nord-Varhaug. Dette fordi Nord-Varhaug «i perioder har vært uenig med flertallet i styret i håndtering av en konkret utfordring i forsamlingen. Dette, sammen med langvarig slitasje, har resultert i lengre tids sykmelding», står det i brevet.   

12. mars opplyste styret også at det på medlemsmøtet 17. januar ble «bedt om at styret ble underlagt tilsyn fra ImF. Som det fremgår i denne eposten, har styret hatt en dialog med ImF underveis. Vi tenker derfor ikke det er naturlig at ImF skal vurdere styrets håndtering av denne saken», skrev styret. 

Læring

I medlemsmailen av 29. april oppsummerer BI-styret følgende fra det evalueringsrapporten sier om involveringen fra ImF: «Rådene fra Indremisjonsforbundet er ikke tilfredsstillende håndtert av styret i Bergens Indremisjon. Styret har ikke gitt Indremisjonsforbundet den plassen de fortjener som rådgiver. Styret har referert til ImF i større grad enn rådene er blitt fulgt.»

Styret opplyser også at de to som har evaluert dem, anbefaler et styreseminar «for fremtidig læring på konkrete punkter», nærmere bestemt «konkret om det saken dreier seg om, forholdet mellom daglig leder og styret og arbeidsgivers lojalitet, forpliktelser og rettigheter» og det å «kvalitetssikre årlige samtaler med medarbeiderne».

Beklager

Avslutningsvis skriver styret:

«Styret ble varslet om saken på styremøtet 22.05.18. Styret burde tatt tak i saken da og handlet, noe vi ikke gjorde. Vi ser at om vi hadde satt formelle vilkår på dette tidspunktet i saken, kunne saken vært løst på et tidligere tidspunkt. Styret ser i tillegg at vi burde tatt større kontroll over saken. Styret beklager den belastning og smerte som styrets behandling av saken har vært for de som er berørt av saken og for forsamlingen.»

På årsmøtet i Bergens Indremisjon 25. april ga styret en muntlig presentasjon av innholdet i det som senere ble sendt ut som medlemsmail.

Overfor sambåndet.no 30. januar mente daværende styreleder John Økland at evalueringen som skulle komme, kunne føre noe godt med seg:

– Det er godt både med tanke på styret og forsamlingen å gjøre dette. Det vil kunne være med på å skape mer ro.

ANARKI: – Den radikale kjønnsideologien omdefinerer ekteskapet, oppløser betydningen av kjønn og frarøver barn retten sin egen mor eller far. Da ligger veien åpen for samlivsanarkiet, så det er mye som står på spill, sier Øivind Benestad. Bildet er fra ImFs lederkonferanse i 2018. FOTO: ImF MEDIA

‘- Mange tør ikke snakke om klassisk ekteskap

Kjønn, seksualitet og likekjønnet ekteskap er blitt tabu for mange kristne, mener Øivind Benestad som starter undervisningsnettsted for menigheter og utfordrer ledere.

Han mener det kun er snakk om tid før også konservative kristne miljøer får uro i rekkene fordi presset for å åpne for ekteskap mellom to av samme kjønn, er så stort. Benestad er daglig leder for stiftelsen Mor Far Barn som akkurat har opprettet nettstedet samlivsbanken.no, med ferdige undervisningsopplegg for kristne forsamlingsledere.

 – Må bryte tausheten

Benestad vil motvirke en del vanlige oppfatninger om kjønn og samliv, som at «alle kjønnsuttrykk, alle kjønnsidentiteter og alle seksuelle orienteringer [er] helt sidestilte», enten stikkordet er heterofili, homofili, bifili (å tiltrekkes av begge kjønn, red.anm.), polygami (flere ektefeller samtidig, red.anm.), panfili (tiltrekning uavhengig av kjønnsidentitet, red.anm.) eller transseksualitet (at man oppfatter seg å være et annet kjønn enn man er født som, red.anm.).

– Alt vurderes som like naturlig, normalt og etisk høyverdig, poengteres det på nettsiden.

Dette vil Øivind Benestad utfordre. Han karakteriserer Samlivsbanken som en fornyelse og vitalisering av arbeidet han har viet det meste av sin tid til de senere årene. Nå serverer han ferdige undervisningsopplegg som kan benyttes i styremøter og eldsteråd, i bibelgrupper og temamøter og i samtaler med tenåringer og andre.

– Vi må bryte den urovekkende tausheten om kjønn, seksualitet og samliv i kristne sammenhenger, sier Benestad til Kristelig Pressekontor.

Han ser at mange viker unna for slike samtaler.

– Folk er redde for spenninger og konflikter. Det er blitt et slags tabuemne å snakke om ekteskapet som Guds skaperordning for én mann og én kvinne. Kristne ser at de fleste i samfunnet mener at to av samme kjønn skal kunne gifte seg. Vi ser en bevegelse i samme retning i konservative kristne forsamlinger, sier han.

Lederen for Mor Far Barn forklarer det blant annet med «et konstant mediepress».

– Hvis vi som har det klassiske synet, ikke underviser og forklarer hvorfor vi tror som vi gjør, vil flere og flere kristne tilpasse seg flertallets syn. Mange vil tenke at «Siden Stortinget, Kirkemøtet og kulturen åpner for samkjønnet ekteskap, bør vi kanskje gjøre det samme».

– Taperstrategi

Benestad opplever mange kristne som konfliktsky.

– Dette er en sak som får fram uenighet. Mange vil heller holde det litt i det skjulte, men det er en taperstrategi. Det er en svikt i kristne menigheter at dette ikke blir tatt på alvor, og at vi ikke hjelper unge med å begrunne kristen samlivsetikk på en grundig og troverdig måte. Konsekvensene er store. Jo lenger kristne ledere sitter tause og passive, jo vanskeligere vil det bli å håndtere konflikter som trolig kommer. Flere og flere er blitt klar over dette, men vet ikke hvordan de skal takle det. Her kan den nye nettsiden bli matnyttig for mange, sier han.

Ressursbank

Han har de siste månedene jobbet intenst med innholdet på den nye nettsiden og håper den blir en viktig ressursbank angående seksualitet, kjønn, ekteskap, barn og familie.

Siden inneholder rundt 80 Powerpoint-bilder med lederveiledning til hvert bilde.

– Vi presenterer forslag til ulike moduler. Det er full fleksibilitet, så her kan brukerne plukke det de vil ha, klippe og lime og bruke materiellet som de ønsker, bare de ikke endrer hovedbudskapet, sier Benestad som ikke er redd for misbruk.

– Jeg er mer redd for at materiellet ikke skal bli brukt, sier han.

Dekker behov

Sist høst holdt han seminarer og temakvelder 30 steder i landet.

– Etter møtene er det ofte noen som spør om de kan få Powerpoint-presentasjonen min. Fram til nå har det ikke vært noe sted å laste det ned fra, men nå gjør vi altså materiellet tilgjengelig for alle, sier Benestad.

Kjetil Viland er fellesskapsutvikler i Normisjon og har en pastoral funksjon i to fellesskap på Agder, i Iveland og i Evje. Han har prøvekjørt materiellet og mener Samlivsbanken dekker et behov hos ledere som eventuelt måtte brukt mye tid på å lage noe tilsvarende.

– Mange menighetsmedlemmer mangler kunnskap om hva vigselsaken i Den norske kirke faktisk handler om, og de ser ikke hvilken ideologi vedtaket åpner for. Det Benestad har laget i alle år, er så pedagogisk lagt opp, så jeg tror nettsiden blir et veldig godt verktøy, sier Viland.

– Har hastverk

Benestad mener tiden er knapp hvis konservative miljøer skal forhindre en utvikling som ligner på den som Den norske kirke har hatt.

– Vi har hastverk, for det er mye som nå skjer rundt denne tematikken i forsamlingene. Derfor må lokale ledere bryte tausheten og snakke om disse tingene. Om fem eller ti år kan det være for sent. Presset mot det klassiske ekteskapssynet går ikke over av seg selv. Man kan ikke tenke at det er tilstrekkelig å stå fast på det man har ment før. Hvis ikke medlemmene i forsamlingene får hjelp til å forstå hvorfor denne saken er så viktig, vil det trolig komme splittelser i mange kristne sammenhenger, mener Mor Far Barn-lederen.

Vi har nå en ung generasjon som ikke vet om noe annet enn at ekteskap mellom to av samme kjønn er like naturlig som ekteskap mellom mann og kvinne, påpeker Benestad.

– Hvis ikke både unge og eldre får opplæring i bibelsk samlivsetikk og kjennskap til alle de gode argumentene som finnes, vil de tilpasse seg den radikale kjønnsideologien. Den omdefinerer ekteskapet, oppløser betydningen av kjønn og frarøver barn retten sin egen mor eller far. Dersom kristne ledere og menigheter ikke ruster opp undervisningen og skoleringen på området, svikter de. Da ligger veien åpen for samlivsanarkiet også i kristne sammenhenger. Det er mye som står på spill. Det er hovedgrunnen til at vi har åpnet samlivsbanken.no, sier Øivind Benestad. KPK

 

 

 

NØGD REKTOR: Rektor ved NLA Høgskolen, Erik Waaler, trur nøgde studentar og fokus på at den enkelte skal bli sett er nokre av grunnane til økte søkjartal på teologistudiane. ARKIVFOTO: Brit Rønningen, ImF Media

NLA doblar søkjartal frå i fjor på teologi

Teologistudiar ved NLA Høgskolen har totalt ein auke på 63 prosent førsteprioritetssøkarar til sine bachelor-program, viser tal frå Samordna opptak.

I ei pressemelding beskriv NLA Høgskolen utviklinga som ein svært positiv trend.

– Dette er skikkeleg gøy! Vi gler oss til å ta imot ein stor gjeng motiverte teologistudentar, og vi skal jobba knallhardt for å gi dei eit relevant og interessant studium, seier Bård Eirik Hallesby Norheim, som er avdelingsleiar for teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen.

NLA Høgskolen tilbyr tre ulike bachelor-studiar i teologi på studiestadene sine i Bergen og Oslo. Tala frå Samordna opptak viser meir enn ein dobling av førsteprioritetssøkarane til desse samanlikna med i fjor. Dette viser ifølgje NLA òg ei betydeleg forskyving frå årsstudiar til bachelor-studiane.

Målretta utvikling
– Vi står midt i ei spennande brytningstid, der både kyrkja og plassen til religionen i samfunnet er i endring. Vi har jobba målretta med utvikling av teologistudiane våre for å møta denne endringa, seier Norheim.

Han synest derfor det er ekstra gledeleg å få ei såpass markant auke av førsteprioritetssøkarar.

– No er det berre å «bretta opp ermane» og fortsetja det langsiktige arbeidet med rekruttering, men først og fremst å utdanna menneske som kan formidla og fortolka tru på ein truverdig måte, seier han.

Høgskule i vekst
NLA Høgskolen er ein kristen, privat høgskule med avdelingar i Bergen, Kristiansand og Oslo. Dei siste fire åra er den totale mengda søkarar nesten dobla. Årets søkartal viser at høgskulen held fram med å veksa.

Rektor Erik Waaler trur at studentar vel NLA Høgskolen fordi fleire har fått kjennskap til studietilboda, og at høgskulen får gode skotsmål frå tidlegare studentar.

– Vi har mange studiar der det er tette relasjonar mellom lærarar og studentar, og vi legg vekt på at den enkelte skal bli sett. Vi har ei grunnhaldning til at vårt menneskesyn skal prega alle studieplanar og undervisninga ved høgskulen vår, seier Waaler.

Ifølgje pressemeldinga viser journalistutdanninga ved NLA Mediehøgskolen i Kristiansand òg ein svært positiv trend av førsteprioritetssøkarar i år samanlikna med i fjor, og i Oslo har lærarutdanninga og utdanninga i økonomi- og administrasjon òg auka mykje. KPK

TAKK: Helsebyråd Rebekka Ljosland (forsidebildet) takker Omsorgssenteret Bergens Indremisjon for at de tør å være en annerledes institusjon. Bilde over: Styrer Dag Henning Reksten til venstre og styreleder Svein Ludvigsen i Omsorgssenteret Bergens Indremisjon takker helsebyråden med blomster for godt samarbeid med Bergen kommune. Alle foto: Brit Rønningen

Omsorgssenteret Bergens Indremisjon er åpnet

Bergens Indremisjons aldershjem er pusset opp, har skiftet navn og er blitt et omsorgssenter.

BERGEN: ‒ Det er en stor dag i dag, for det er åpning av Omsorgssenteret Bergens Indremisjon, sier styrer Dag Henning Reksten og ønsker velkommen til spesielt inviterte gjester, som representanter fra Bergens Indremisjon og styret der, Bergen kommune, firmaene som har stått for ombyggingen, arbeiderne som jobbet fysisk med ombyggingen, ansatte og to beboere fra institusjonen til åpningen onsdag denne uka.

Samarbeid
Både Reksten og styreleder i Omsorgssenteret Bergens Indremisjon, Svein Ludvigsen, fremhever at de har hatt et godt samarbeid med Bergen kommune med tanke på ombyggingen. For et år siden skrev sambåndet.no om ombyggingen av Bergens Indremisjons aldershjem fra aldershjem til omsorgssenter for å kunne følge nye nasjonale krav i eldreomsorgen. Ombyggingen har også ført til navneendring, noe som Reksten strevde litt med tidligere på dagen, ifølge Ludvigsen, da han på telefonen sa «Bergens Indremisjons aldershjem» i stedet for «Omsorgssenteret Bergens Indremisjon».

‒ Så vi har en jobb å gjøre, sier Ludvigsen til latter fra salen før han fortsetter:

NAUSTROMMET: Her viser styrer Dag Henning Reksten frem naustrommet til helsebyråd Rebekka Ljosland

Ombygging
‒ I 2014 begynte vi å tenke på ombygging, og den 7. mai 2014 hadde vi møte på Bergen rådhus med tanke på hva som skulle skje videre med institusjonen for at den skulle tilpasses nasjonale føringer for eldreomsorgen. Forslaget vi landet på, ble noe midt mellom aldershjem og sykehjem, det skulle bygges om til omsorgssenter. Den 20. juni undertegnet vi en avtale med Bergen kommune.

Under prosessen skulle det ikke bare bygges om, men også flyttes på beboere.

‒ Det har vært strevsomt, men spør du beboerne, så tror jeg de synes det har vært spennende. Det er mange kjekke folk som har vært med i arbeidet med ombyggingen, forteller Ludvigsen.

Takk
Byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland (KrF), er spesielt invitert for å gjøre åpningen av det nye omsorgssenteret offisiell. Det skal vise seg å bli noe av det siste hun gjør som byråd. Torsdag 25. april blir det klart at hun går av som helsebyråd og blir samhandlingssjef på Haraldsplass Diakonale sykehus fra sommeren av.

‒ Jeg vil takke dere for at dere tør å være annerledes, og at dere følger verdiene dere har tro på, og det handler om å se den enkelte beboer. Vi har valgt å tro på dere, for vi ønsker ulike aktører og flere alternativer i eldreomsorgen, sier Ljosland.

Omvisning
Etter åpningen står det omvisning på huset på programmet. I bakgården midt i bygget er det bygd om med nytt betongdekke i alle fire etasjene, og på toppen er det kommet en ny stue med glasstak og bilde fra Sandviken i Bergen på den veggen. I en etasje ned i bakgården har de laget til et naustrom hvor det er bilde av en båt på sjøen veggen, og nedenfor bildet er det planker langs veggen som gir assosiasjoner til en brygge.

‒ Disse rommene er vi mest stolte av, sier Reksten.

KAKE: Kake hører med til åpningen av Omsorgssenteret Bergens Indremisjon.

På et av de nye kjøkkenene har flere beboere samlet seg.

‒ Er dere fornøyd med fargene, spør Ljosland.

‒ Vi har ikke tenkt så mye på det, svarer en av beboerne.

Omvisningen avsluttes i en av stuene hvor det venter kake og kaffe.

Viktig institusjon
‒ Dette er en veldig viktig diakonal institusjon for Bergens Indremisjon. Det har det vært i mange år, og det skal det fortsette å være i mange år fremover. Ombyggingen innbyr til at folk kan ha det greit her, og at vi kan fortsette å drive institusjonen fremover, sier forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon

Det har bodd 23 beboere under byggeperioden. Det blir 35 beboere når det er ferdig.

Sykepleiefaglig leder Brit Helen Yndestad innrømmer at det har vært krevende å jobbe på institusjonen under ombyggingen.

‒ Men vi kommer til å savne arbeiderne når de er ferdige, sier hun.

Fortsatt gjenstår noe arbeid, men Yndestad regner med at ombyggingen og oppussingen vil være ferdig til sommeren.

UFERDIG: – Vi er klar over at det fortsatt er noen brukermessige mangler, så gi oss gjerne en melding hvis du oppdager noe som ikke virker eller bør endres, sier administrasjonsleder Helge Kleven i ImF. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

ImF gir deg «min side»

Nå kan du både opprette og endre gaveavtaler fra sofakroken.

Denne vinteren har ImFs administrasjon og kontoravdeling vært fordypet i tall, kolonner, skjemafelt og databasekrøll. Årsaken er overgang til ny leverandør av giver- og medlemsregister. Det krever både konsentrasjon og tålmodighet. Men gir også muligheter.

– Det har vært et krevende arbeid, men nå nærmer vi oss et ferdig resultat, sier Helge Kleven, administrasjonsleder i ImF.

Det nye systemet som er levert av Xledger, får i tillegg til gårsdagens sortering av tall og folk, nye funksjoner som skal gjøre hverdagen for ImF-eren enklere.

– Vi får nå en «min side» der hver enkelt kan logge inn og se hvilke giveravtaler som er registrert, og selv gjøre endringer og tilpassinger i disse. Alt er ikke på plass, men vi anser det ferdig nok til at vi ønsker å ta det i bruk, sier Kleven.

Registrering.

For å bli bruker, går du som kunde til «imf.no» og velger «min side» i toppmenyer. Da havner du på en påloggingsside. Her fyller du inn navn, epost og mobiltelefon. En verifiseringskode blir deretter sendt til mobil eller epost – og vips, så er du i gang. I neste bilde fyller du inn litt flere personalia og velger også om du ønsker å reservere deg mot epost, sms, telefon eller brev.

– Dette er en del av de nye GDPR-reglene der du som kunde i større grad skal ha kontroll med kommunikasjonen. Dette er et av punktene vi trenger å se litt mer på for det vil være naturlig å kunne differensiere kontakten, for eksempel å ønske brev fra en enhet, men ikke fra en annen. Slik det er nå, er det litt for generelt, sier Helge Kleven.

Manuelle klikk.

Men ikke alle kundene opplever «vips, der var vi i gang». De som er registrert i ImF sin database – som vil gjelde de fleste som ser behovet for å logge inn på «min side», men som ikke ligger registrert med epost – eller er registrert med en annen epost enn den man bruker ved pålogging, vil møte et «vente-bilde» som sier at registrering er til behandling.

– Det handler om å unngå at noen ender opp med to oppføringer i databasen. I stedet for å lage en dublett, krever systemet en manuell godkjenning for å samordne registeropplysningene. Per nå har vi ikke funnet annen måte å gjøre dette på, sier Kleven.

Gaveroversikt.

Vel inne på «min side», vil man så finne en oversikt over både abonnement, gaveavtaler og prosjekt man er med og støtter. Noen finner også en oversikt over medlemskap, litt avhengig av om den lokale enheten en er tilknyttet, har tatt systemet i bruk.

Det man også må være obs på, er at både Sambåndet og kretsblader står oppført under gaveavtaler.

– Det er tekniske årsaker til dette på grunn av de frivillige abonnementene. Her kan det komme en endring, sier Kleven.

Kretsbladene står som gaveavtale fordi en ikke har fakturert ut et betalingspliktig abonnement, men heller har sendt gavegiro med bladene.

– Alt dette er ting vi ser på for å forbedre, men vi har valgt å lansere for å kunne bruke det som fungerer godt, sier Kleven.

Lett å endre.

Og det som nå er mulig, fra sofakroken, er for eksempel å endre eksisterende giveravtaler.

– Da velger man den aktuelle avtalen og endrer beløpet. Dermed er det gjort. Hvis dette er en avtalegiro og summen blir økt, er det også viktig å sjekke at trekkgrensen den enkelte har satt i sin egen bank, er høy nok, understreker Kleven.

Det er også mulig å tegne nye avtaler. Da trenger man bank-id eller bank-id for mobil for hånden.

– Dermed kan man tegne avtale uten å måtte signere fysisk på et papirark som sendes inn, sier Kleven.

Foreløpig er oversikten over aktuelle gave-prosjekt noe uoversiktlig.

– Vi jobber med dette også, men dersom man vet hva prosjektet man skal støtte, heter, så er det greit å finne ut av.

– Vi er klar over at det fortsatt er noen brukermessige mangler, så gi oss gjerne en melding hvis du oppdager noe som ikke virker eller bør endres. Men samtidig er vi veldig klar for å ta i bruk en «min side» slik at våre givere skal få en enklere og mer fleksibel hverdag. Derfor velger vi å rulle dette ut allerede nå i håp om at mange velger å gjøre positive endringer i sine giveravtaler, sier Helge Kleven.