Rygg ny leder av Skaperkraft

Filip Rygg blir ny daglig leder av Tankesmien Skaperkraft i Norge.  Han overtar etter Hermund Haaland.

Rygg (31) ble kommunikasjonssjef i den kristne tankesmien høsten 2014, og overtar nå det nasjonale lederansvaret. Han vil særlig arbeide med å øke tankesmiens synlighet, skriver Korsets Seier.

– En ære
– Vi er ikke og tar ikke mål av oss å være størst, men vi mener definitivt at en tankesmie som løfter det kristne verdigrunnlaget har det viktigste samfunnsoppdraget. Derfor vil vi frimodig satse videre og gleder oss stort over at vi nå styrker laget med flere viktige ressurser, sier Rygg.

– Jeg har fulgt reisen til Skaperkraft siden 2011 og det har skjedd utrolig mye på disse få årene. Det er en ære å få følge i fotsporene til Hermund Haaland, legger han til.

Retter seg mot Europa
Hermund Haaland skal framover konsentrere seg om satsningen mot Europa. En stabil økonomisk situasjon gir rom for utvidelser.

– Det har vært en fantastisk reise å få lede oppstarten av tankesmien. Takket være nærmere 800 månedlige støttepartnere har vi nå fått en stabil økonomi og vi ser derfor muligheter til å satse videre, sier Haaland.

Utvider staben
Rådgiver Håkon Pettersen, blir nestleder i tankesmien. Helene Fagervik går inn i en 20 prosent stilling som prosjektleder.

For å styrke tankesmiens europeiske satsning, tilsettes Catharina Drejer fra Nederland som trainee i halv stilling.

Også på styrenivå blir det endringer. Robert Erlandsen overtar som styreleder etter Espen Ottosen, som blir leder for et nyopprettet fagråd. KPK

Langt flere vil stemme ved kirkevalget i år

Men de vet ikke hvem valget faller på.

En ny spørreundersøkelse viser at 37 prosent av de spurte medlemmene har tenkt å stemme ved kirkevalget i midten av september.

– Dette er veldig gledelige tall. Det er flott at så mange sier at de ønsker å engasjere seg ved kirkevalget, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet.

Kraftig økning
Det vil i så fall bety en kraftig oppgang i valgdeltakelsen sammenlignet med forrige kirkevalg. I 2011 deltok 13,5 prosent av kirkens medlemmer.

– Dette er veldig gledelige tall. Det er flott at så mange sier at de ønsker å engasjere seg ved kirkevalget, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet.

– Utfordringen for oss som jobber med kirkevalget er selvsagt å informere skikkelig fram mot valgdagen, slik at flest mulig følger opp intensjonen om å stemme, legger hun til.

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat, på oppdrag fra Vårt Land.

Vet ikke hvem de skal stemme på
Ifølge gallupen sier 15 prosent av de spurte medlemmene at de skal stemme, og vet på hvem. Men enda flere, 22 prosent svarer «Ja, jeg skal stemme, men jeg vet ikke hvem jeg skal stemme på», skriver Vårt Land.

– Dette gjør valget utrolig spennende, sier Øivind Benestad i nettverket Levende Folkekirke.

– At så mange ikke vet hva eller hvem de skal stemme på, er et spennende utgangspunkt. Det betyr at vi har viktige uker fremover for å klargjøre hva som står på spill og hvilke alternativer folk har, sier Sturla Stålsett i Åpen Folkekirke.

– Utfordringen for oss som jobber med kirkevalget, er selvsagt å informere skikkelig fram mot valgdagen, slik at flest mulig følger opp intensjonen om å stemme, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet.

Les også leder: Kristenmanns valg (sambåndet.no)

Grunnsteinen lagt ned

Mange var møtt fram då grunnsteinen for Straume forum blei støypt ned søndag.

Det er Brattholmen Indremisjon som står bak forsamlingshuset som er i ferd med å reisa seg på Straume. Søndag etter møtetid inviterte formann Kenneth Foss til grunnsteinsnedleggjing. Det var indremisjonsmannen Oddmund Tveranger som fekk æra av å leggja grunnsteinsskrinet ned i hola. Han har vore tilsett både i administrasjonen i Indremisjonsforbundet (ImF) og på Bildøy bibelskule.

Sambåndet.no har det frå gode kjelder at det låg eit strøkent eksemplar av Sambåndet nr. 10 for 2014 i skrinet. På to av sidene i dette nummeret gjer generalsekretæør Erik Furnes og administrasjonsleiar Anja U. Heggen i ImF greie for dei misjonsstrategiske grunnane for at ImF-administrasjonen skal flytta frå Søre Bildøy og inn i Straume forum.

Atle Våge, grunnstein, Straume forum. Foto: Anne May Snekkevik

Styreformann i Straume Forum, Atle Våge, ved grunnsteinen i nybygget. Foto: Anne May Snekkevik

Brattholmen Indremisjon har vakse ut av Brattholmen bedehus og har alt i fleire månadar hatt søndagsmøta i bibelskulehallen. Det var etter møte i fullsett hall søndag at ein stor flokk samlast til ein enkel seremoni og bedehuskaffi under tak i kjellaren i nybygget. Medan altså Oddmund Tveranger la ned grunnsteinen, stod ein korrekt antrukken (bortsett frå hjelmen) byggegeneral Atle Våge for støypinga. Fleire born, som representantar for den oppveksande slekta, fekk leggja på ei skei med mørtel kvar.

Straume forum opplyser på sin Facebook-profil at arbeidet med taktekking startar denne veka, og at ein i neste veke reknar med å starta dugnadsarbeid.

Sambåndet på papir og nett har følgd den omfattande prosessen med Straume forum. Sjå mellom anna lenkene til denne artikkelen.

Den smertefulle friheten

Ytringer i Vesten kan føre til at kristne i den sørlige verden blir drept. Hva betyr det for praktiseringen av ytringsfriheten?

Nettleder_PetterFredag formiddag kunne vi lytte til sjefredaktør Gerard Biard i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo på arrangementet Arendalsuka. Temaet var satt til «Ytringens pris», og talen kan i sin helhet leses her (lenke til Aftenposten åpnes i eget vindu). Få kan med større legitimitet snakke om dette enn ham. Biard mistet flere kolleger da islamister 7. januar i år gikk til angrep på redaksjonslokalet og drepte 12 mennesker. (Biard var på et møte i London da det skjedde.)

Som redaktør for Sambåndet er eg enig i mye av det Biard sa. Men ett punkt skulle jeg gjerne ha fått ham til å utdype. Vi tar med et sitat fra talen: «Det er sant at i vår tid med internett, Facebook og Twitter, ja, globaliseringen av informasjon, kan det som sies i Arendal, høres i Mazâr-e Charîf. Må man som journalist eller karikaturtegner alltid tenke på at våre tekster og tegninger kan sjokkere noen et eller annet sted i verden? I så fall blir det veldig vanskelig med meningsjournalistikk. Da må man ikke skrive at dødsstraff er en barbarisk handling uverdig i et demokrati, for det sjokkerer millioner av amerikanere, japanere og indere som er for dødsstraff i sine land. Man må heller ikke skrive at multinasjonale selskaper suger blodet ut av fattige mennesker, for det krenker styremedlemmene. Eller skrive at finansverdenens svindlere ruinerer hele land, for det er et angrep på tusen av traderes verdighet. Og for all del ikke skrive at Putin er en kaldblodig drapsmann, for det vil få hans mor til å gråte. Hvis man skulle ta hensyn til alle mennesker på planeten før man tok frem blyant eller penn, blir det ikke mye igjen i avisene – bortsett fra værmeldingen… Det er det som er målet.» (Mine uthevelser.) Sitat slutt.

Gerard BiardSpørsmålet sjefredaktøren (skjermbilde til høyre) her stiller – om de mulige konsekvensene av at vi i Vesten benytter oss av det som for oss er en selvsagt rettighet til å ytre oss – er det som volder meg mest hodebry når det gjelder ytringsfriheten. Det er lett å forsvare ytringsfrihetens ulike uttrykk i argumentasjon med mennesker som tross alt handler innenfor rammen av demokrati og rettsstat. Noe helt annet er det når mennesker som synes å ha kvittet seg med menneskelige trekk, så som eksempelvis terroristene i IS og andre islamistgrupper – og som ikke er begrenset av demokratiske og rettsstatlige prinsipper – bruker vår utøvelse av ytringsfriheten til å hevne seg på kristne som lever som minoriteter i muslimske land.

20. januar i år refererte Vårt Land eksempelvis byråmeldinger om at 10 mennesker var drept og 173 såret i det vestafrikanske landet Niger som reaksjon på karikaturtegninger av profeten Muhammed i Charlie Hebdo. Den lokale regiondirektøren for Strømmestifelsen, Zakariya Abdou, kunne opplyse om brenning av kirker og kristnes boliger. Ifølge ham er kristne i Niger og i Vesten i manges øyne  det samme, selv om kirken i Niger verken støtter religiøse krenkelser eller har angrepepet muslimer.

Øyvind Aadland er generalsekretær i Strømmestiftelsen. I samme avisartikkel bekrefter han at mange i sør, og særlig muslimer, betrakter Vesten som kollektivt kristne. Generalsekretæren mener karikaturer i norske medier må vurderes opp mot Vær varsom-plakaten. I pkt. 4.3 heter det at mediene skal vise respekt for «menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn». Aadland, som tidligere har vært lærer ved Mediehøgskolen Gimlekollen, mener det er et dilemma når det oppstår en konflikt mellom den legale retten til ytringsfrihet og den etiske vurdering om å vise respekt. Han mener vi i Vesten må være klar over at krenkende ytringer i Vesten kan føre til at kristne blir krenket i andre land.

– Vi skal ikke underslå religionskritikk, men det er ikke ensbetydende med krenkende, blasfemiske ytringer, sier Aadland.

Så langt artikkelen i Vårt Land. Det er her jeg mener Gerard Biard ikke fører resonnementet sitt langt nok. Det vil alltid være feigt, umenneskelig og totalt forkastelig å møte tunge, penn og tegneblokk med skarpladde våpen, og det må bekjempes med alle lovlige midler. Forstå meg rett; utfra islamisters og andre ekstemes forstokkede tankegang kan det oppstilles en slags logikk i at de som ytrer seg, rammes av feige og totalt uakseptable angrep. Men en annen ting er når ytringene rammer minoriteter i andre land som – utfra den samme ekstreme, forstokkede og uakseptable tankegang – identifiseres med ytringene og kan miste sitt liv på grunn av dem. Det er stilt overfor slike realiteter det blir vanskelig for meg, og jeg registrerer at heller ikke Biard har noen løsning.

Gerard Biard har helt rett i oppsummeringen sin i sitatet ovenfor – at de ekstreme har som mål å få bort alt som kan provosere dem, fra offentligheten. Et slik tankegang må menneskeheten som sådan aldri akseptere. Men det er altså ikke motstand fra styremedlemmer i multinasjonale selskaper eller finansmeglere kristne minoriteter i den sørlige verden står ovenfor.

Som jeg skrev i Synspunkt-artikkelen min i januar, vil jeg gå langt i å forsvare retten til å ytre – også ting jeg er uenig i og som smerter meg og den sammenhengen jeg står i. Men det ligger i navnet at ansvarlige redaktører nettopp bærer ansvaret for hva som kommer til uttrykk i våre egne publikasjoner. Da mener jeg at en krenkelse ikke ukritisk skal publiseres for krenkelsens egen skyld; en krenkelse har med andre ikke nødvendigvis egenverdi nok i seg selv til å forsvares utfra ytringsfriheten. Dermed er jeg kanskje ikke en «ytringsfrihetsfundamentalist». Finnes det en aktverdig grunn for å publisere ytringen, for eksempel at det noen vil oppfatte som en krenkelse, faktisk er berettiget kritikk, stiller det seg annerledes. Men det er altså langt mer skremmende mottakere av ytringene enn «Putins mor» som kan stå klar til å reagere, og det på en helt annen måte enn bare å bli «sjokkert», for igjen å vise til sitatet fra Biard.

Vi skal ikke gi etter for de ekstreme ved å slutte med å ytre oss. Da har vi tapt og de vunnet. Men verden er i økende grad slik at redaktører også må ta ytringens egenverdi og hvordan den kan bli mottatt og reagert på, med i vurderingen. Og presseetikken (4.3) forplikter oss til det.

Les også: Synspunkt: Er jeg Charlie?

 

Bildøy Bibelskole på Helgatun

Endrer Bildøy-hverdagen

– Vi prøver å ta på alvor at studentene våre har stort spenn i sin bibelkunnskap, sier rektor Gunnar Ferstad.

Problemstillingen er ikke ny, og den har vært diskutert også tidligere. Den har også vært prøvd ut til en viss grad i valgfagstilbudet ved skolen. Men fra høsten 2015 gjør Bildøy bibelskole et forsøk på differensiert bibel-undervisning for alle. Fagene vil være de samme, men i GT- og NT-fagene vil studentene kunne velge ulike undervisningsløp.

– Krevende
– Vi har snakket om det før, men ikke gjort noe med det. Dette året har vi folkene som gjør at det vil være naturlig å gjøre et forsøk. Men dette er ikke hugget i stein, så dersom det ikke fungerer, har vi gode muligheter til å endre tilbake, sier Ferstad, som innrømmer at det er krevende å kommunisere tanken uten at det oppfattes som ulike nivå og A- og B-lag.

– Det er krevende å gjøre dette på en god måte, for vi ønsker ikke å skape et skille i studentflokken vår. Samtidig må vi ta på alvor av det er stor variasjon i både bibelkunnskap og motivasjon blant de studentene vi får. Med omleggingen vil vi prøve å nå alle på en bedre måte, sier Gunnar Ferstad.

Ulike løp
Hvordan dette vil se ut med tanke på kapittel og vers, er for tidlig å si. Der gjenstår en del planleggingsarbeid sammen med bibellærerne.

– Hovedtanken er at vi ønsker å ha muligheten til å gå dypere og grundigere med noen, og å gå saktere og gi oss bedre tid med andre. Her blir det vår jobb å presentere de ulike løpene på en god måte og hjelpe studentene til å ta valget, sier Gunnar Ferstad, som understreker at dette ikke bare handler om kunnskapsnivå, men også om motivasjonen for å studere.

– Og så vil vi ikke ha vanntette skott. Her må vi justere og tilpasse undervegs, og det vil være helt ok å endre klasse dersom man finner ut at man har valgt «feil».

Lørdag 15. august er det åpningsfest på Bildøy.

– Et overveldende bønnesvar

– Hele meg er veldig takknemlig og ydmyk, sier en glad Marit Andresen Røen.

Lørdag 8. august inviterte evangelisten til jubelkonsert for Helgatun, og konserten , som hun selv omtalte som et trosprosjekt, gikk over all forventning.

– Vi hadde fått meldinger fra svært mange som på grunn av ferie, bryllup, skolestart og andre hendelser ikke hadde mulighet til å komme. Derfor var det ekstra
spennende å se hvor mange som ville dukke opp, forteller hun.

FULLT HUS
Overraskelsen ble derfor stor da de så køene utenfor den gamle kinoen på Voss. Lokalet som tar 450 mennesker, var til slutt overfylt.

– Det var rett og slett overveldende.

Selve jubileumskonserten omtaler Marit som en «fantastisk opplevelse», og på «åpent hus» på Helgatun etterpå var det mer enn 150 til stede.

– Dette har bare vært en fantastisk reise, og det kjennes veldig godt å ha gjort det, sier Marit og ramser opp på navn på familiemedlemmer og andre gode venner som har hjulpet til.

– For dette hadde jeg aldri greid alene. Det er andre som skal ha takk sammen med meg.

Det som kanskje gledet Marit aller mest, var å høre de positive kommentarene fra folk som til vanlig ikke går i kristen sammenheng.

– Hvis det finnes en himmel, må dette være en forsmak på den, fortalte en av dem etterpå. Da er det godt å vite at vi fikk lov å fortelle under konserten hvem som er Vegen, sier Marit.

HELGATUN-GAVE
Et av målene med konserten var også å samle inn penger til Helgatun. Et foreløpig og nøkternt tall viser over 100.000 inn på konto, men det inkluderer ikke alle som har gitt melding om gaver.

– Jeg vet ikke hvor mye det blir til slutt, jeg er bare glad for alle som har støttet Helgatun på denne måten, sier Marit Andresen Røen.

LES OGSÅ Karl Johan Hallaråker sin konsertanmeldelse: – Jublande jubelkonsert

n-jubelkonsert-voss-2

Jublande jubel-konsert

KONSERTMELDING: av Karl Johan Hallaråker

Det er ikkje kvar dag eg skriv konsertmelding. Men unntaket stadfestar hovudregelen. Laurdag 8. august var det nemleg ei heilt spesiell samling i den gamle kinoen på Voss. Fem hundre menneske i ulik alder frå nærast svenskegrensa til havgapet i vest fylte kinosalen til jubileumskonsert med Marit Andresen Røen, mannen Knut Inge Røen, deira to ungdommar, andre familiemedlemmer av dei to, Nancy Karine Sangolt, Nordstrandbrødrene og – ikkje minst – Marit sitt barnekor frå Samnanger med tilskudd frå Helgatun, vidare Turid Bakke Braut og samansett band leia av Vidar Sangolt.

I vel to og ein halv time inklusiv pause fekk vi variert song og musikk frå tradisjonelle bedehussongar til gospel og klassisk musikk som forsamlinga med høglytt applaus sette stor pris på. Somme skulle nok ønskt at fleire songar var på norsk, men med den gode kvaliteten blei slikt lett tilgjeve.

Det er uråd å trekka fram alle aktørane. Dei hadde alle høg kvalitet. Men eg kan ikkje la vera å nemna Marit og Knut Inge sine to ungdommar, Linn Borgny og Benjamin Andreas. Deira songkvalitet og formidlingsevner rørte fleire tørrpinnar enn meg. Håpar at leiarar i kristen-norge oppdagar og løfter fram desse flotte ungdommane.

Konserten var markeringa av Marit Andresen Røen si sekstiårsfeiring og førti år som evangelist og leir- og barnekorleiar, samt Knut Inges femti år som songar. Inntektene gjekk til eit av hennar hjartebarn, Helgatun i Myrkdalen. Etter konserten var alle velkomne til denne oasen i fjellheimen der ein varta opp med betasuppe og eit bugnande kake- og dessertbord. Mange fann vegen dit. Helsingstalane kom som perler på ei snor. M.a. flott helsing frå Indremisjonssamskipnaden sin dyktige dagleg leiar, Marit Hårklau Ådnanes.

For underteikna var det både naturleg og stort å få oppleva denne laurdagen. Som nyvald formann i Indremisjonssamskipnaden i 1975 var det ei av dei første oppgåvene å få samtala med og tilsetja pinsejenta frå Ørje i vårt indremisjonsarbeid. At ho var utrusta med natur- og nådegåver ut over dei fleste, oppdaga vi snart. Intelligent, klok, trufast og lojal har ho opptrådt frå før-ste dag. Dei som har fulgt henne gjennom desse førti åra, kan stadfesta at ho er ei stor Guds gåve til misjonsfolket, barn og unge i Sunnhordland, Hardanger og Vossebygdene.

Mange takkar Gud for Marit!

Konsertkvelden blei avslutta med Knut Inge si flotte formidling av Den hellige stad, og i kjent Marit stil med fellessongen O Store Gud og siste kor: Da bryter lovsang i fra sjelen ut: Takk, Store Gud, Takk, Store Gud.

Vi som fekk vera med, kan berre takka og ønskja Guds rike velsigning over familien Andresen Røens vidare teneste i Guds rike.

LES MEIR får konserten: – Det var et overveldende bønnesvar

Misjonshistorie på NRK

En tredelt dokumentar på NRK gir et unikt innblikk i Frikirkens misjonsarbeid i Kina.

Dokumentaren «Med Jesus i Kina» sendes på NRK i august. Programmene gir et unikt innblikk i Frikirkens misjonsarbeid i Kina.

Det er tidligere misjonssekretær i Frikirkens misjonsarbeid, Johan Tidemann Johansen, som har formidlet opptakene.

Tre deler

Dokumentaren består av tre halvtimes programmer, det første ble sendt på NRK allerede 11. august (lenke til nett-tv på nrk.no), men kommer i reprise senere i måneden.

Første del handler om misjonens historie og den kinesiske kirkes sterke stilling i dag. Det andre handler om Johan Tidemann Johansens barndom i Ankang.

Første fargefilm

Det tredje programmet viser en unik fargefilm som daværende styreformann i Frikirkens Ytremisjon, Carl Mortensen, tok opp under et besøk i Ankang i 1947.

– Filmen er den første fargefilmen som ble tatt opp i denne delen av Kina, sier Tidemann Johansen til Budbæreren. Han kommenterer selv opptakene underveis.

Se også: Film fra hedningeland

Det var tidligere NRK-profil Kalle Fürst, som også har jobbet 20 år i Kina, som fattet interesse for misjonsmaterialet. Opprinnelig var planen å få sendt de kinesiske programmene på NRK.

– Kalle Fürst ble med meg til Kina fordi riks-TV i Kina også hadde fattet interesse for filmene og ville lage tre programmer – om min oppvekst i Ankang og min tilbakevending til Kina fra 1983, og det siste programmet viser Mortensens film, som jeg fikk kommentere på kinesisk, sier Tidemann Johansen.

Egne dokumentarer

Fürst forteller til Budbæreren at de først tenkte å få sendt de kinesiske programmene på NRK, men at disse ble «veldig kinesiske», med lokalfokus. Dermed endte det heller med at han laget to dokumentarer for NRK og fikk restaurert filmen fra 1947.

Del to sendes på NRK1 tirsdag 18. august klokken 22.30, og den siste delen vises på NRK2 18. august klokken 23.15. Programmene sendes også i reprise senere i august. KPK

 

Sender misjonærer til Tyrkia

En familie fra Vestlandet reiser som teltmakere til Tyrkia for Kristen Muslimmisjon.

Kristen Muslimmisjon (KMM) feiret sist helg sitt 75-årsjubileum.

En familie fra Vestlandet ble sendt ut som teltmakere til Tyrkia, i samarbeid med både Kristen Muslimmisjon og People International.

– Det er ganske sjeldent vi sender ut nye misjonærer. Forrige gang var til Senegal i 2010. Før den tid må vi tilbake til 1995, sier generalsekretær Tore Arnegard.

– En utfordring

Kristen Muslimmisjon har i dag arbeid i fire land: India, Indonesia, Israel og Senegal. Tyrkia blir det femte landet.

Totalt har de sendt ut ti misjonærer siden 1985, de fleste på opphold mellom to og fem år. Generalsekretæren sier det er en utfordring for organisasjonen å få tak i misjonærer som ønsker å reise til muslimske land.

– Det kan nok oppleves som farlig å jobbe i muslimske land. Det er et tøft område å være misjonær i, men jeg mener det også en av de viktigste, sier han.

Merker sekulariseringen

I sitt strategiforedrag under rådsmøtet understreket generalsekretæren nødvendigheten av å konsentrere seg om det arbeidet de allerede er i gang med.

– Utfordringene er større på mange felt enn organisasjonen har misjonsvenner og økonomi til å makte. Derfor mener jeg at en først må konsentrere seg om feltene der vi allerede driver arbeidet vårt, sier han.

Overfor KPK utdyper han:

– Det er en helt ny tid, og det er ikke lenger like lett å sende ut misjonærer som det for eksempel var på 50- og 60-tallet. Sekularisering av Norge merkes også i misjonsorganisasjonene, sier Arnegard.

Derfor lar generalsekretæren seg imponere over familien fra Vestlandet.

– Vi ber stadig om nye arbeidere, og denne familien forlater hus og veletablerte jobber og tar med seg barna ut i misjonens tjeneste, sier han.

Familien ønsker å være anonyme av sikkerhetsmessige årsaker, og har heller ikke ønsket å uttale seg til KPK.

Tilbakeblikk

Under feiringen av 75-årsjubileet holdt også tidligere generalsekretær Eivind Flå en prolog, med et historisk tilbakeblikk på årene fra 1940 og fram til i dag.

Arnegard gleder seg også over at årets rådsmøte fant sted på Valderøy. Stedet har historisk betydning for organisasjonen.

– Her fikk Alf Andersen stå i en historisk vekkelse i 1958. I boken som ble utgitt i forbindelse med KMM sitt 50-årsjubileum skriver han at det var tidenes største vekkelse i organisasjonen, forteller Arnegard. KPK

NRK-besøk ga Nepal-kollekt

Finnøy Normisjon i Rogaland øynet muligheten til å samle inn penger til jordskjelv-rammede i Nepal da NRKs sommerbåt la til kai i kommunen.

Flere hundre frivillige og et hav av fremmøtte sørget for folkefest på Finnøy da NRKs sommerbåt ankom Judaberg i Finnøy 29. juli.

Sammen med resten av Finnøysamfunnet lagde de til en fest med salg av lokal og tradisjonsrik mat, og med aktiviteter og loddsalg – alt i rammen av NRK Sommerbåten sitt besøk.

Samlet inn 450.000

Det var initiativtaker Magnar Emil Eggebø som hadde lagt tanken frem for ordfører i Finnøy kommune, Gro Skartveit. Hun syntes det var en fin ide og gav tøylene til Finnøy Normisjon.

– Vi ønsker å presentere Finnøy og alt øya har å by på og samtidig sette fokus på Nepal. Derfor står vi klare på kaia i Judaberg når NRK-båten kommer og holder på med aktiviteter utover dagen til inntekt for Nepal, uttalte Eggebø i forkant av hendelsen på Normisjons nettsider.

Festen resulterte i hele 450.000 kroner til sykehuset i Okhaldhunga, som er reist av blant annet innsamlede midler fra Normisjons givere i Norge, opplyser organisasjonen. KPK

 

– Verdidokumentet ein føresetnad for kristne skular

Friskulelova seier at skular som er godkjende på religiøst grunnlag, må synleggjere livssynsprofilen sin i grunndokumenta sine, og at dette skal atterspeglast i undervisinga.

Kristne Friskolers Forbund (KFF) meiner det vil få store konsekvensar for kristne skular og organisasjonar om ein ikkje lenger kan styre sitt eige verdigrunnlag.

– Dersom det ikkje lenger skal vere rom for den teologisk aksepterte forståinga av ekteskapet fordi norsk lov har ei endra innretning, vil det i praksis seie at det ikkje er plass for dei fleste livssynssamfunn i det norske samfunnet, meiner generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF.

Den siste tida har Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) verdidokument skapt furore i fleire medium. Som tilsette ved skulane til organisasjonen må lærarane vere lojale mot dokumentet, som blant anna seier nei til ekteskap mellom likekjønna, abort og skilsmisse. Også KVS Lyngdal, som er eigd av Indremisjonsforbundet (ImF), har fått merksemd for dette.

Verdidokumentet får fleire politikarar til å rase.

– Ubrukeleg

Til Fædrelandsvennen seier Trond H. Blattmann (Ap) at han synest det er ubrukeleg at skulane i det heile teke har eit sånt dokument, og at det bør kastast. Partikollega Freddy de Ruiter stiller spørsmål ved om det i det heile teke er lovleg.

– Dersom det viser seg at denne praksisen er lovleg så må vi politikarar ta affære å sørgje for at det blir ulovleg, seier stortingspolitikaren til Agderposten.

Friskulelova seier derimot at skular som er godkjende på religiøst grunnlag, må synleggjere livssynsprofilen sin i grunndokumenta sine, og at dette skal atterspeglast i undervisinga.

– Det er ein føresetnad for denne typen skular. Desse dokumenta blei godkjent ved etablering av skulen, eller når det blir gjort betydelege endringar. Eg forventar at når ein har ei seriøs og heilskapleg tilnærming til det så ser ein også at dette må liggje til grunn, seier Jan-Erik Sundby.

Ikkje opp til politikarane

Han liker ikkje tanken på at politikarar skal gå inn og påverke verdidokumenta til institusjonane, eller ikkje lenger vil gi fritak frå delar av lovverket.

– Eg kan vanskeleg sjå at ei slik overstyring kan sameinast med grunnleggjande trusfridom, seier Sundby.

Han meiner det norske demokratiet må vareta retten til å vere annleis, og at det neppe kan vere opp til politikarar å avgjere kva eit kristent verdigrunnlag skal innebere.

Sundby ønskjer ikkje å spekulere for mykje, men seier at det vil vere dramatisk dersom institusjonar blir pressa til å gjere endringar i verdidokumentet.

– Dersom det ikkje skal vere rom for formuleringar i verdidokument som i dette tilfellet, vil eg oppfatte som tydeleg brot med grunnleggjande demokratiske fridomar som ikkje berre vil ramme skular, men også trussamfunn.

Vidare meiner han at enkelte politikarar er litt for raske på avtrekkjaren.

– Eg konstaterer at det nærmar seg valet til hausten. Dette er litt i tråd med diskusjonane som har vore tidlegare. Når det er noko ein ikkje liker så skal det stoppast, seier han.

– Spørsmål om toleranse

Emil Andre ErstadKrFU-leiar Emil André Erstad (bildet) meiner dette dreier seg om krevjande spørsmål, men at mykje koker ned til toleranse.

– Dersom vi skal kunne snakke om toleranse som ein verdi i samfunnet vårt, så må vi også tolerere annleistenkjande. Dei skal kunne drive skular og meine ting som avvik frå normalen i samfunnet, også ut frå den religiøse overtydinga si, seier han.

Erstad har lite tru på at politikarar vil gå inn og krevje endringar i verdidokument. Til det blir den prinsipielle argumentasjonen i debatten for svak.

– Dette handlar om religionsfridomen og retten til å meine ting som ikkje er like populært i alle delar av samfunnet. Vi må tole folk som går i ei anna retning, seier han.

– Eg forventar at NLM og andre eigarar held seg innanfor læreplanmål og norsk lov. så lenge dei gjer det blir det autoritært å krevje noko anna frå skulane. Eg synest det er merkeleg med politikarar som snakkar høgt om toleranse, og med ein gong somme meiner noko anna enn dei sjølv så skal det hindrast, legg han til.

Diskrimineringsombodet skeptisk

Ifølgje Utdanningslova skal alle former for diskriminering motarbeidast. Samtidig kan trus- og livssynssamfunn fritakast frå delar av likestillings- og diskrimineringslova i Noreg.

Sunniva ØrstavikLikestillings- og diskrimineringsombod Sunniva Ørstavik (bildet) har lenge vore kritisk til NLM sitt verdidokument. I 2006 peikte ho på at det var problematisk sett i lys av både diskrimineringsforbodet i arbeidsmiljølova og i diskrimineringslova.

– Denne saka ligg i skjeringspunktet mellom retten til ikkje å bli diskriminert på grunn av seksuell orientering, og retten til religionsfridom og organisasjonsfridom. Religions- og organisasjonsfridomen blir teke vare på gjennom at det i visse tilfelle er lov å leggje vekt på homofil samlivsform, skriv ho i ein e-post til KPK

Ombodet understrekar at desse fridomane likevel ikkje er absolutte.

– Det kan ikkje stillast krav overfor tilsett som går lenger enn det som er nødvendig for å fremje det religiøse føremålet til organisasjonen, seier ho.

«Misjonerande journalistar»

NLA Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand er ein av skulane som må ta omsyn til verdidokumentet. Det har ført til fleire oppslag og kronikkar i regionavisa Fædrelandsvennen.

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum fekk spørsmålet om den kristne profilen  til skulen kunne føre til at dei utdanna «misjonerande journalistar».

Det får fyrstelektor Kåre Melhus ved NLA Mediehøgskolen til å reagere. I ein kronikk skriv han:

«Verdidokumentet har vært tilgjengelig på hjemmesidene våre i 10 år. Fædrelandsvennen har også ved flere anledninger skaffet blest omkring dokumentet, uten at vi til nå har kunnet registrere noen form for kvalitetsforringelse på studenter og stab. (…) Midt i agurktiden og idétørken har Fædrelandsvennen varmet opp en ti år gammel sak, uten å komme med nye momenter».

– Upresis kritikk

Informasjonsleiar i NLM, Espen Ottosen, meiner fleire av kritikarane har vore upresise i forsøka sine på å skildre NLM sin praksis.

– Det har vore framstilt som at dei tilsette må skrive under på verdidokumentet. Det er feil, det blir signert ein arbeidskontrakt kor verdidokumentet er nemnt. Vi har heller aldri sagt at absolutt alle tilsette på alle skulane våre må vere einige i alt som står i verdidokumentet, seier han.

Ottosen er overraska over at saka har dukka opp i media no.

– Dette er eit verdidokument vi har hatt lenge, og vi meiner jo det er ganske opplagt at ein kristen skule ønskjer å ha kristne lærarar, som vil støtte opp om kristen formidling, tru og tanke, seier han. KPK