Jubelkonsert for Helgatun

/0 Kommentarer/i /av

– Det er en takk til Gud, en glede over Helgatun, og det skjer nå fordi det er jubileum, sier Marit Andresen Røen.

Og det er flere grunner til jubileumskonsert dette året. Snart runder den energifulle evangelisten 60 år. Det skjer samme år som hennes mann, Knut Inge Røen, markerer 50 år som sanger og artist. Og som om ikke det var nok, i år er det 40 år siden Marit første «tjeneste» i Indremisjonssamskipnaden – og første stoppested var som leirleder på Brandøy store deler av sommeren 1975.

MINNELSE
Men det var likevel ikke Brandøy som skulle få fokus i jubileums-konserten.

– Jeg gjør det samme som da jeg var 50, jeg ønsker å bruke bursdagen min til ære for Gud. Den gang opplevde jeg å bli minnet om å gi gaven til Helgatun, sier Marit, og forteller at det i ettertid viste seg at bursdagsgaven var akkurat det beløpet Helgatun trengte av ekstrapenger akkurat da. Derfor ba hun til Jesus om ledelse også da det nærmet seg 60-årsdag.

– Men jeg kom ikke lenger enn til Helgatun denne gangen heller, sier Marit og ler godt.

Det er hun for så vidt ikke uenig med Gud om.

– Jeg har et stort hjerte for Helgatun. Det ligger midt i ski-eldoradoet i Myrkdalen og er en fantastisk misjonsmark både om vinteren og sommeren. Her får både unge og eldre høre om Jesus året rundt.

MANGE ARTISTER
Dermed begynte jubileumsballen å rulle. Lørdag 8. august er den gamle kinosalen på Voss med plass til 450 gjester, reservert. Vidar Sangolt fra Gloria er hentet inn for å ta seg av lyd og lys, husband er på plass og gjestelisten som skal stå på scenen, begynner å ta form. Den ene jubilanten, Knut Inge Røen, er naturlig nok en av dem. Det er også jubilantenes barn, Linn Borgny og Benjamin, som sammen med foreldrene nylig fikk Samnanger kommunes kulturpris. I tillegg deltar også brødrene Nordstrand, samt en rekke andre musikere og sangere.

Marit Andresen Røen skal selv også delta litt – som kordirigent. Via jungeltelegrafen ønsker hun å samle et kor av masse tidligere og nåværende leir- og korbarn.

– Dette blir helt sikkert det minst proffe innslaget,men du verden så moro. Vi kommer til å synge to sanger; «vi er på Helgatun, ja vi er på leir», og «Jeg blir så glad når jeg ser deg». Den første hører jo med på en slik Helgatun-fest, og den andre starter vi alle øvelsene i Samnanger barnekor med, sier hun.

TROSPROSJEKT
Hvor mange som kommer, aner hun ikke. Mange har sagt de ønsker komme, men hun vet også om mange som er opptatt med blant annet bryllup og ferier. Jubilanten kjenner også at det er en viss spenning knyttet til å invitere til konsert på denne måten.

– Det er et trosprosjekt! Men det jeg alltid er redd for er at det skal bli feil fokus. Det er jo Jesus jeg har så inderlig lyst skal stå i fokus en slik dag også, sier Marit. Hun har likevel valgt å gjøre det, både for å få lov til å gi ære til Jesus, men også for å hjelpe Helgatun til å være en misjonsbase i framtiden.

– Og dette er det jeg ønsker meg til bursdagen; at Helgatun skal få masse, masse penger! Derfor har vi også valgt å gi muligheten til at folk kan gi en gave i
tillegg til inngangspengene. Og det er det jo fritt fram for de som ikke har mulighet til å komme, å gjøre også, sier Marit.

– For det er jo det man blir mest velsignet av, å gi videre til Guds sak og velsigne andre mennesker, sier hun.

MYE UGJORT
Og de som nå tenkte at Marit med dette har tenkt å gi seg, må tenke en gang til.

– Mannge oppgaver venter etter det. Jeg kjenner på at jeg har masse ugjort i livet ennå, og kunne håpe at dette bare var begynnelsen, sier jubilanten og ler godt.

– Og så håper jeg noen av de som leser får lyst til å komme og at mange er med og ber om at jubelkonserten blir nettopp det – en jubelkonsert for Jesus og Helgatun

Fattige familier får ferietilbud

/1 Comment/i /av

I dag samler ImF Rogaland familier som ikke selv har råd til å reise på ferie, til leir på Ognatun. Leiren er blant tiltakene som fikk støtte fra Evangeliseringsfondet.

Kretsleder Torgeir Lauvås er godt fornøyd med at nysatsingen ferieleir på Ognatun for fattige innvandrerfamilier er blant prosjektene som har fått støtte fra Indremisjonsforbundets Evangeliseringsfond i 2015. Ferieleiren som går av stabelen 6.-9. august, har fått 40 000 kroner fra fondet.

− Støtten er med på å gi oss mulighet til å lage en flott leir, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Samarbeid med KIA
I flere år har Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i Rogaland hatt leir for innvandrere på forskjellige leirsteder.

– Vi har lyst til å bidra med ressurser inn mot flerkulturelle mennesker. ImF Rogaland har derfor inngått samarbeid med KIA. Vi skaffer en del ledere og er med og planlegger leiren, forteller Lauvås.

Det er første gang leiren er på Ognatun, og den er fullbooket med 83 deltakere fra 11 nasjoner. Fra før har samarbeidet handlet om julefeiring for innvandrere på Ognatun. Der har KIA kommet med rådgivning og kompetanse.

En nysatsing
− Hvorfor søkte dere om støtte fra Evangeliseringsfondet?

− For å få penger til å stille med ansatte på denne leiren og finansiere et arrangement for gjester som ikke kan betale for seg. Denne samarbeidsleiren er en nysatsing for oss ImF Rogaland, en satsing der vi vil gå inn med egne ressurser. Å møte de som har det vanskelig økonomisk og sosialt, er et viktig arbeid vi vil være med på. Det handler om fattige barnefamilier. Noen innvandrerfamilier har ikke råd til å reise, mens de fleste familier i Norge har råd til fine ferier til Danmark, Syden eller rundt om i verden.

Totalt 19 ledere er med på leiren.

− Hva betyr støtten fra evangeliseringsfondet for dette prosjektet?

− Det viser at dette er en satsing som ImF vil støtte opp om og vil være med på laget og heie frem, og det gjør at vi kan arrangere en flott leir. Vi skal ikke være sparsommelige. Nå har vi muligheter økonomisk, og vi har ressurser til å bruke ansatte i planlegging og gjennomføring. Uten pengene fra Evangeliseringsfondet hadde det vært mer begrenset hva vi kunne gjort, men satsingen hadde blitt gjennomført uansett, sier Lauvås.

Viktig arbeid
Prosjektet har ikke bare fått penger fra Evangeliseringsfondet. Både Bedehuskirken på Bryne og Barne- og familiedirektoratet har gått inn og støttet prosjektet.

− At vi har fått statlig tilskudd er vi stolte og takknemlige for, og det er som en velsignelse. Vi ser at dette er viktig arbeid, slår Lauvås fast.

Programmet for leiren er klart.

− Det blir bibelsamlinger, god mat og ulike aktiviteter. Sang, musikk og kulturelle innslag fra mange land vil også følge med, røper Torgeir Lauvås.

UL fortsetter på Randaberg

/0 Kommentarer/i /av

– Vi ønsker å fortsette her også neste år, sier festivalsjef og prosjektleder Christina Sjaastad. Tema for festivalen i 2016 er "fest".

Årets UL på Randaberg var første året siden 2007 at festivalen ble arrangert andre steder enn i Kongeparken, Ålgård. I forkant av fjorårets UL var deltakerne invitert med på en avstemming om framtidens UL. Planen var å vurdere endringer i 2016-18, men da nye eiere av Kongeparken amfi sa opp alle sine leieavtaler i fjor, måtte ungdomsfestivalen finne nye lokaler allerede denne sommeren.

Valget ble Randaberg Arena – stedet der NLM arrangerte sin generalforsamling uker i forvegen.

– Vi fikk mye gratis og god drahjelp av arbeidet som var gjort før GF, sier festivalsjef og prosjektleder Christina Sjaastad.

MINDRE INTIMT
Nå er hun og resten av styringsgruppa så fornøyd med arrangementet, at de ønsker å fortsette minst et år til.

­– Det har gått over all forventning, sier hun og innrømmer at det var spennende å innta nye lokaler når UL de siste årene har «vært rotfestet i Kongeparken».

– Den største utfordringen er at det er stort inne i arenaen og dermed mister vi noe av det intime vi har hatt i Kongeparken. Med det er nyere, tettere og langt mindre vått, sier hun.

– Dessuten er alt mye mer samlet på et mindre område og vi har fått et langt bedre stands-område.

FORTSETTER
Årets UL hadde til sammen ca 3500 unike besøkende,  ifølge tall fra festivalledelsen. Dette er noe færre enn tidligere, men ikke et dramatisk fall. Den best besøkte dagen var lørdagen med 2500 deltakere.

Den lille nedgangen har ikke gitt festivalledelsen våkenetter og tallene kan også skyldes mer nøyaktig telling i år. Det er derfor liten tvil om at de ønsker å fortsette på Randaberg også neste år.

– For UL er det veldig gunstig med en viss kontinuitet, sier prosjektlederen.

TÅRER
Også ImF-ung-leder Kenneth Foss, som var på plass sammen med to andre fra sin stab, var godt fornøyd med årets UL-lokaler.

– Det vil alltid være noen pluss og minus når man sammenligner. Vi hadde en større nærhet mellom scenen og salen i Amfiet i Kongeparken, men det var også trangere. Her er det langt mer moderne, det er rent, romslig og forholdene for forbederne er bedre, sier Kenneth Foss.

Om selve arrangementet og innholdet, er lovordene mange.

– Årets UL har vært veldig bra. Temaet «masker» er ekstremt aktuelt. Det har vært gode talere og god forkynnelse. Dessuten har sangen og musikken i år vært sånn at tårene spretter flere ganger. Flere sanger er nyskrevne til UL og det er rett og slett steinbra tekster, sier en oppglødd Kenneth Foss.

Også prosjektleder Christina Sjaastad bruker pluss-ordene når UL skal oppsummeres:

– Vi hadde en god oppslutning blant deltakere og opplever mye gode tilbakemeldinger på forkynnelse samt innhold og tilbud under uka i Randaberg. Ungdommer tok imot Jesus og det er det hele handler om, å være en festival som forandrer! Nå ser vi framover og gleder oss til UL2016

Bok og Media, Vestbok

Planlegger ny kristen bokhandel

/0 Kommentarer/i /av

31. august blir det stiftelsesmøte for ny kristen bokhandel i Bergen sentrum.

Johannes Kleppa og Tarald Ueland ønsker at kristen litteratur skal være godt tilgjengelig i Bergen sentrum.

− Det er viktig med kristen litteratur, og det er viktig at kristen litteratur er godt tilgjengelig. I dag er det i Bergen bare en liten kristen bokhandel i Åsane. Vi trenger en større kristen bokhandel sentralt i Bergen, sier forkynner Johannes Kleppa til sambåndet.no.

Inntil for et par år siden var det en kristen bokhandel i Bergen sentrum, Vestbok. I lengre tid har Kleppa og Tarald Ueland jobbet med å starte opp en ny kristen bokhandel. Nå er de kommet så langt i prosjektet at de har sendt ut innkalling til stiftelsesmøte mandag 31. august. Invitasjonen er gått til alle som har sagt at de vil gå inn med aksjekapital i den nye kristne bokhandelen i Bergen og til Bjørgvin Bispekontor til orientering. På møtet vil man vedta stiftelsesdokument ved vedtekter, aksjonæravtale og velge styre, og man vil drøfte det videre arbeidet med realiseringen av prosjektet.

God tilbakemelding
− Hvordan har responsen vært på prosjektet?

− Vi har fått god tilbakemelding særlig fra kristne forlag. De er svært positive. Vi har også fått gode og positive tilbakemeldinger fra enkeltpersoner og noen forsamlinger og menigheter som vil gå inn med aksjekapital. Menighetene i Den norske kirke har ikke anledning til å gå inn som eiere, men er svært interessert i dåpsmateriale som en slik butikk kan selge, forteller Kleppa.

De kristne forlagene, Lunde, Hermon, Proklamedia og Verbum, er med som eiere på linje med andre eiere. Butikkjeden Vivo (tidl. Bok og Media) går inn med 50.000 kroner i aksjekapital. Sambåndet Forlag vil gå inn med 100.000 kroner i aksjekapital.

Indremisjonsforbundet (ImF) har fått spørsmål om å gå inn med startkapital. Det ble tatt opp i et styremøte 3. august.

− Styret åpner for at ImF kan gi et større beløp som gave eller rentefritt lån til bokhandelen, men ønsker seg litt flere opplysninger først, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

− Bakgrunnen for forespørselen til ImF er at de kom ut med positivt overskudd etter salget av Vestbok-eiendommen, forteller Kleppa.

Samlet er det kommet inn cirka 1 million kroner i aksjekapital.

− Vi hadde en målsetting om 1 million, og det har vi oppnådd. Men vi tror at enda flere kan komme etter, sier Kleppa.

På frivillig basis
Planen er å drive den nye kristne bokhandelen på frivillig ulønnet basis.

− Det vil være en lønnet daglig leder, de andre vil være frivillige. Slik tror vi at det kan gå økonomisk. Vi har fått positive signaler på at en del vil gå inn som frivillige, men vi vil gjerne utfordre enda flere til å gjøre det samme.

− Hvem er det som har sagt at de vil jobbe frivillig?

− Det er friske pensjonister.

Et møtepunkt
Kleppa og Ueland har ennå ikke funnet noen lokaler til den nye bokhandelen, men de har sett på flere.

− Det gjelder å finne lokale til en overkommelig pris. Vi ønsker at butikken skal være et møtepunkt hvor folk har god tid og personalet har tid til å slå av en prat. I all hovedsak vil vi selge kristen litteratur. Vi ser også for oss at vi muligens kan selge ting som turister kan være interessert i og kristne symbolgjenstander som for eksempel julekrybber. Det spørs hva slags lokaler vi får. Lokalet vil avgjøre hva slags varer vi kan ha, forteller Kleppa.

NLA-studenter til New York

/0 Kommentarer/i /av

Snart har journaliststudentene på NLA Høgskolen mulighet til å ta et semester på The Kings College i New York.

− The King’s College er en spennende samarbeidspartner midt i finansdistriktet på Manhattan. Dette er en høyskole som er faglig anerkjent og som har et tydelig kristent ståsted. Vi står nær hverandre som kristne høyskoler, sier viserektor Lars Dahle ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

I mars i år besøkte Dahle The King’s College i New York. Tidligere Wall Street Journal-journalist Paul Glader, som leder den nye satsingen på journalistikk på The King’s College, var så i juni på gjenvisitt på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Gode relasjoner
− Vi fikk flere anbefalinger internasjonalt om å ta nærmere kontakt med høgskolen på Manhattan. Dette førte til årets to gode møtepunkter, der vi har oppdaget at vi har mange sammenfallende faglige interesser, forteller Dahle.

The King’s College er en privat kristen høyskole med 5-600 studenter. De tilbyr primært studier i økonomi, politikk og statsvitenskap. Nå bygger de også opp en journalistutdanning, med NLA Mediehøgskolen Gimlekollen som en sentral internasjonal samarbeidspartner.

Samarbeidsområder
− Vi samarbeider nå i første omgang om studentutveksling, slik at våre studenter på Gimlekollen kan få tilbud om et spennende semester i New York City på det nystartede journalistikkinstituttet på King’s College. New York er jo interessant nyhetsmessig, med mange sentrale mediebedrifter. Så vil vi også utvikle kurstilbud i Norge for studenter fra King’s College og deres mange samarbeidsskoler i USA. Ikke minst er det interesse for kurs om Hans Nielsen Hauge og hans vesentlige rolle for indremisjon og entreprenørskap i Norge, sier Dahle.

Av andre aktuelle samarbeidsområder for NLA Høgskolen og The King’s College nevner Dahle både forskningssamarbeid knyttet til temaområdet livssynsjournalistikk og internasjonalt prosjektsamarbeid om kursing og utdanning av journalister. Bakgrunnen for dette er at The Media Project, som ble drevet av den norske teologen og journalisten Arne Fjellstad, som døde i fjor, nå er flyttet til Kings College.

− The Media Project fokuserer på å gi journalister verden over bedre kompetanse til å forstå den religiøse dimensjonen i nyhetsbildet. Her skulle det ligge godt til rette fremover for nært samarbeid om ulike prosjekter som fremmer ytringsfrihet, trosfrihet og kompetanse innenfor livssynsjournalistikk, utdyper Dahle.

Internasjonalisering
Ifølge Dahle er avtalen et ledd i internasjonaliseringen innen høyere utdanning.

− NLA Høgskolen er opptatt av internasjonalisering. Det er en integrert del av alt vi gjør. Myndighetene stiller krav til at man bl.a. skal ha utveksling og samarbeid. Vi er nå engasjert i et større prosjekt finansiert av Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) over flere år for å bistå Uganda Christian University med å bygge opp en master i journalistikk. Fra før har vi vært involvert i slike større prosjekter i bl.a. Etiopia og Kosovo, sier han.

Det er ennå ikke klart når de første studentene fra NLA Mediehøgskolen Gimlekollen kan dra på utveksling til The King’s College.

− Det krever en del tilrettelegging. Vi håper at alt er på plass slik at vi kan begynne med studentutveksling i 2016/2017. Et slikt tilbud kan nok være særlig interessant for studenter med bakgrunn fra våre eierorganisasjoner som for eksempel Indremisjonsforbundet, sier Lars Dahle.

 

 

– Norske kristne har ikke sviktet Midtøsten

/0 Kommentarer/i /av

Men Stig Magne Heitmann i Åpne Dører mener norske menigheter ikke gjør nok for å sette Midtøsten på dagsorden.

Lørdag uttalte professoren Frank Aarebrot til avisen Vårt Land at norske kristne svikter arabiske kristne fundamentalt.

– De stakkars menneskene i Midtøsten som tror på Det nye testamente, har norske kristne glemt. De bryr seg mer om menneskene i Midtøsten som tror på Det gamle testamente, sier Aarebrot til avisen.

– Ikke helt sant

Informasjonsleder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører, den norske organisasjonen i Open Doors International, som arbeider i over 60 land der kristne forfølges for sin tro, mener dette ikke helt stemmer med virkeligheten.

– Jeg gir Aarebrot delvis rett i at vi norske kristne kunne ha vist større engasjement for Midtøsten. Min opplevelse er at mange norske menigheter ikke gir rom for det som skjer med våre trossøken i dette området. Det skaper et stort hull, sier Heitmann til KPK.

Samtidig understeker han at norske kristne langt ifra har glemt kristne i Midtøsten.

– De som følger arbeidet til både Steffanusalliansen og Åpne Dører, og leser mye av det som blir skrevet i enkelte kristne medier og fra kristne forlag, ser at det finnes et stort engasjement her til lands, sier han.

Les mer: – Forfulgte kristne blir usynsliggjort (sambåndet.no)

– Mange engasjerte

– Hvordan engasjerer norske kristne seg for de kristne i Midtøsten?

– Vi har 16 000 abonnenter på vårt magasin og flere tusen faste givere. Vi besøker flere hundre menigheter og grupper hvert år med informasjon om forfulgte kristne, i vår tid ikke minst i Midtøsten. Vi har hatt store kampanjer for kristne både i Syria og Irak, og for flyktningene fra disse landene, sier Heitmann og legger til:

– I Norge har vi presentert dette for både utenriksdepartement og utenrikskomite. Internasjonalt arbeider vi inn mot blant annet OSSE, EU´s menneskerettighetskommisjon, og FN. I Norge har innsamlingsaksjoner brakt millioner av kroner. Åpne Dører publiserer jevnlig artikler, bøker og filmer som berører livene til våre kristne trossøsken, også i Midtøsten, sier han.

Les mer: Minister lover klar tale om forfulgte kristne (sambåndet.no)

Sjokkert

Professor Frank Aarebrot reagerer også på at kristne fra Midtøsten kalles flyktninger.

– De vil aldri kunne vende tilbake igjen. De er i samme situasjon som jøder som forlot Øst-Europa og reiste til Israel etter holocaust. Kristne i Midtøsten kommer neppe til å flytte tilbake til et nabolag der naboene anga dem til IS. Det vi ser nå er en exodus, sier Aarebrot, og viser til det latinske ordet som brukes om jødenes utreise fra Egypt i Det gamle testamente.

– At norske kristne ikke føler­ på en spesiell forpliktelse for dem, sjokkerer meg, sier han.

Les mer: Roser jordansk initiativ mot forfølgelse (sambåndet.no)

– Blander grupper

Til Aarebrots uttalelser om ubalansen i norske kristnes engasjementet for Israel og de kristne i Midtøsten, har Heitmann i Åpne Dører følgende å si:

– Jeg opplever ikke at det finnes en motsetning mellom det norske engasjementet for Israel og de kristne i Midtøsten. Samtidig syntes jeg uttalelsen er litt upresis om hvem Aarebrot mener disse kristne i Midtøsten er, sier Heitmann.

Generalsekretær Hans Aage Gravaas i misjons- og menneskerettighetsorganisasjon Stefanusalliansen, sier til Vårt Land at Aarebrot blander forskjellige grupper.

– De kristne i Syria og Irak er ikke arabiske kristne – de er assyrere­. Det er en vesentlig forskjell. Og i Egypt er de kristne for eksempel koptere. I tillegg har man en gruppe som har konvertert fra islam til kristendom. Mange av disse kan sies å være arabiske kristne, og de lever under sterk forfølgelse og sterkt press, sier Gravaas til avisen.

– Forbedringspotensialer

– Hva kan norske menigheter gjøre for å rette større fokus på Midtøsten?

– Menigheter kan blant annet invitere representanter fra Steffanusalliansen og Åpne Dører til å komme og holde seminarer eller taler, sier Heitmann

Samtidig mener han utdeling av informasjon i gudstjenester og møter som man også kan ta med i forbønn er en viktig kilde.

– Jeg skulle også ønske at forfølgelse av kristne var tema på noen av sommerens store og små stevner. Saken er så aktuell og viktig, sier Heitmann. KPK

– Vi trenger å bli opprørt

/0 Kommentarer/i /av

Rundt 2800 personer samlet seg på Bislett stadion lørdag for å aksjonere mot menneskehandel i Norge.

– Vi har valgt å bruke store ord. Vi ønsker å avskaffe det moderne slaveriet og forandre Norge, sa styreleder for En Dag (se faktaboks), Kristoffer Stokke under åpningsmøtet.

Arrangørens ambisjon er klar: å utrydde menneskehandel i Norge. De fremmøtte ble utfordret på å omgjøre ord til handling og la denne dagen bli noe mer enn et blaff av dårlig samvittighet.

– Det er lett å bli inspirert under et arrangement som dette, men hvis vi ikke tenker strategisk og langsiktig og jobber dedikert over tid, så blir forskjellen liten. Vi trenger å bli opprørt, slik at vi forstår og drives til handling, sa Stokke.

Faste givere

Hver enkelt ble oppfordret til å engasjere seg i saken gjennom å bli faste givere. Fra scenen meldte arrangøren at de håpet så mange som 2000 personer ville gi 200 kroner i måned de to kommende årene.

– Politiansatte har fortalt at de kunne ha avdekket et tilfelle av menneskehandel i Norge hver eneste dag, dersom ressursene bare hadde vært der. Vi vil sørge for at disse ressursene finnes, oppildnet Stokke.

Åpningsmøtet ble etterfulgt av protestmarkering på Karl Johan. Fra Oslo S ned mot Slottet holdt hver av deltakerne opp en plakat med påskriften «NOT FOR SALE #gjørnoe» (se forsidebildet).

– Vår tids største problem

Etter markeringen ble det holdt appeller utenfor Stortinget. Biskop Per Arne Dahl var tydelig i sin tale til en lydhør forsamling.

– Det pågår en durabelig kamp om menneskeverd og rettferdighet – og om vår følsomhet, sa han.

Han siterte en drosjesjåfør i New York, som etter den verste dagen i New Yorks historie med henblikk på mord, sa: «Det verste er at vi langsomt langsomt venner oss til det.»

– Dette er vår tids største fristelse: Vi venner oss langsomt til urett og uverdighet. Da står den verste traumet av alle igjen: Når alt blir like gyldig, blir alt også likegyldig. Det er vår tids største problem og nød, sa Dahl.

– Da blir ingen lenger opprørt over det moderne slaveriets overgrep. Derfor trenger vi En Dag. Vår fristelse er apatien, men vår mulighet er sympatien. Vi må lide sammen med dem som lider, fortsatte han.

Vil skape ansvarsfølelse

Allerede i forkant av helgens arrangement har aksjonen En Dag samlet inn 1,5 millioner kroner, og arbeidet har ført til flere endringer i samfunnet.

– Skolebøkene blir forandret til høsten, vi vet at politiet endrer mye av sin måte å jobbe på, og Stortinget har bevilget mange millioner til kampen mot menneskehandel. Alt dette har skjedd etter at En Dag satte i gang, sa kommunikasjonssjef Filip Rygg fra Tankesmien Skaperkraft etter appellene.

Kristoffer Stokke håper lørdagens kick-off på Bislett kan få tydelige ringvirkninger.

– Vi vil jobbe videre med å informere politikere og andre maktpersoner Vi vil at folk skal bli opplyst, kjenne på ansvaret og engasjere seg, slik at det skal bli veldig vanskelig å drive menneskehandel i Norge, sier han.

Kommer gjerne tilbake

Arrangørene bak En Dag-arrangementet har flere planer for framtiden. Kanskje inntar de Bislett igjen allerede om to år.

– Vi kommer til å arrangere regionale dager neste år for å holde trøkket og bevisstheten oppe. Så skal vi evaluere, men kanskje blir det en ny nasjonal samling i 2017. Bislett har plass til 10.000 mennesker, så det er et fint sted å være, sier han. KPK

En Dag kolliderer med UL-finale

/0 Kommentarer/i /av

Men begge arrangørene skryter av samarbeidsvilje og konstruktiv dialog på tvers av arrangementene.

− Hvorfor vi valgte 1. august til En Dag? Det er et godt spørsmål, sier styreleder Kristoffer Stokke.

− Svaret er at da vi begynte å planlegge dette for 1,5 år siden, var 1. august en av få mulige datoer, og sommerstid i Norge er det uansett vanskelig å ikke kollidere med en eller annen kristen festival eller stevne, sier han.

Flere alternativ
For lørdag 1. august er også siste dag under UL som samler flere tusen ungdommer på Randaberg, omtrent 50 mil unna Bislett Stadion. To av forsamlingene som står oppført som partener av En Dag, er Bedehuskirken og Fredheim forsamling, begge store ImF-forsamlinger i Rogaland.

− Vi har vært i kontakt med UL-ledelsen mange ganger og hatt en god dialog hele vegen for å finne en god måte vi kan stå samme på, sier Stokke.

UL har, ifølge Stokke, hatt tilbud om å låne både talere og musikere, men tilbudet kom på et tidspunkt da andre allerede var booket. Andre løsninger som har vært skissert har vært alt fra å busse ungdom til Oslo, appell fra scenen eller en live-stream fra arrangementet i hovedstaden.

− Lørdagen er vår viktigste dag på UL, så det var ikke aktuelt for oss å avslutte før, sier Christina Mathilde Rydland, prosjektleder for UL.

Fokus på eget
Appell og live-stream var heller ikke så opplagt.

− Det er vel og bra med live-stream, men vår utfordring er at det ikke bare er En Dag som tar kontakt. Vi får henvendelser ukentlig fra folk og grupper som ønsker å bruke UL til å få fokus på sin sak. Dersom vi åpner for noen, er det vanskelig å si nei til andre. En Dag handler også en så stor og viktig sak at det ville vært vanskelig å slippe det til fra hovedscenen uten at det tok fokus bort fra det andre som skjer. Vi landet derfor på at vi ønsker fokus på vårt eget, ellers er det fare for at UL ikke blir UL, sier Christina Mathilde Rydland.

Tilbudt seminar
Samarbeidsløsningen som til slutt ble valgt, var at En Dag ble tildelt ett av de 17 seminarene under UL – en løsning begge arrangørene sier seg godt fornøyd med.

− Vi er veldig takknemlige for arbeidet som er gjort for å få til et samarbeid og vi har stor respekt for UL sitt arrangement. Vi har hatt en god dialog og opplevd et ønske om samarbeid fra UL sin side. Så vil vi se på mulighetene for at dette kan bli enda bedre ved neste En Dag i 2017, sier Kristoffer Stokke.

Les mer: Reportasje fra En Dag

EN DAG: Diego Vaula Foss engasjerte de drøyt 120 ungdommer som møtte fram på seminaret om menneskehandel på UL. Foto: Vilhelm Viksøy

EN DAG: Diego Vaula Foss engasjerte de drøyt 120 ungdommer som møtte fram på seminaret om menneskehandel på UL. Foto: Vilhelm Viksøy

Klart for En Dag

/0 Kommentarer/i /av

I morgen samles 2500 kristne på Bislett Stadion og på Karl Johan for å ta et oppgjør med menneskehandel.

− Det går veldig bra. Ting faller på plass. Jeg ser frem til denne dagen, sier Andreas Masvie fra En Dag, et arrangement som har som mål å mobilisere mennesker for enhet og frihet og øke bevisstheten om menneskehandel.

Det er dagen før arrangementet, og alt er i rute.

− Vi har forhåndssolgt ca 1600 billetter, og regner med at det kommer 8-900 direkte til arrangementet, sier styreleder Kristoffer Stokke, et tall han er godt fornøyd med.

− Da vi begynte å planlegge dette kick-offet for 1,5 år siden, satte vi oss et mål om å samle 2500- 3000 mennesker, Det tror jeg vi nå skal klare, sier Stokke.

Storslått arrangement
Det er flere kristne organisasjoner som står bak En Dag. Arrangementet begynner med storsamling lørdag klokken 11.00 på Bislett Stadion hvor blant annet Egil Svartdahl deltar og hvor det blir bønn og lovsang. Etterpå blir det markeringer langs Karl Johans gate med appeller av blant andre Knut Arild Hareide og Per Arne Dahl. Så blir det avslutning på Bislett Stadion med storsamling og lovsangkonsert.

− Hva slags tilbakemeldinger har dere fått?

− Folk fra ulike kirkesamfunn har vært veldig positive og vi har møtt åpne dører. Det blir et storslått arrangement, lover Masvie.

For hele familien
En Dag vil også ha eget opplegg for barn med undervisning av Jarle Waldemar og Karoline Berge Hammersmark.

− Dette arrangementet er for hele familien. Det blir ganske mange ungdommer som kommer, men det kommer også voksne. Vi håper på å få en god spredning i alder. Vi samler mange forskjellig folk rundt Jesus, sier Masvie.

Det kommer internasjonale stjerner til arrangementet, som den britiske sangeren Martin Smith, Hillsong og operasangeren Ben Cooley. Cooley er daglig leder i Hope for Justice som jobber for å få slutt på menneskehandel og som En Dag skal samle inn penger til.

− Disse kommer for å gi sin støtte. Vi ønsker å sette mennesker fri fra menneskehandel, for Jesus har satt oss fri fra det som vi er bundet av, sier Andreas Masvie.

Stille tog.
I tillegg til storsamlingene på Bislett, vil også markeringen bli synlig i bybildet. Klokka 1500 vil alle deltakerne danne et stille tog på Karl Johan, midt i Oslo sentrum.

− Målet er å lage en lang rekke med mennesker fra Oslo S til Slottet. Disse vil bli utstyrt med plakater med «not for sale». På den måten vil vi vise solidaritet med alle de stemmeløse slavene ute i verden. Deretter blir det en markering foran Stortinget  med appeller fra blant annet biskop Per Arne Dahl, sier styreleder Kristoffer Stokke.

Det kommer reportasje på sambåndet.no i løpet av helgen.

 

En «Hjertelig» hilsen

/0 Kommentarer/i /av

Nancy Karine Sangolt platedebuterer med gamle bedehussanger som hun har satt egne melodier til.

− Det er egentlig mange grunner til at jeg har laget denne platen. Hovedgrunnen er at jeg vil at folk skal oppdage språket i disse tekstene. Det er så beskrivende og setter ord på gudslivet i hverdag, fest og tunge stunder. Så er det gøy å sette mitt personlige preg på det. Det gjør det enda mer «hjertelig», forteller barneskolelærer Nancy Karine Sangolt om sin første plate, «Hjertelig».

«Nå gjør vi det»
Ektemannen Vidar Sangolt har en stor del av ansvaret for at det ble plate. Han er produsent på «Hjertelig» og selskapet Gloria AS gir den ut.

− Mannen min har pushet på. Han sa: «Nå gjør vi det!».

Det er ti sanger på platen, blant annet «Eg har ei tenesta stor for Gud», «Å, kor rik eg er», «Eg lyfter mitt auga, min frelsar, til deg», «Eg ville gjerne eiga ei tru så sterk og stor» og «Tap ikke motet» og «O, Jesus du som fyller alt i alle». Bare den siste sangen har beholdt sin opprinnelige melodi. Platen distribueres gjennom Mudistore og kan spørres etter hos Vivo sine butikker.

Personlig vitnesbyrd
− Jeg vil at det skal være et personlig vitnesbyrd og en musikalsk glede. Og jeg vil lokke frem gamle sanger med litt ny musikalsk vinkling. Disse ti sangene valgte jeg, fordi jeg ville ha sanger som taler om gudslivet og gudsforholdet i hverdagen. Det er ganske spennende at det fungerer i dag.

− Hvorfor nye melodier til disse gamle sangene?
− Melodier bare kommer når jeg ser teksten. Jeg lager melodier og synes det er kjekt å være kreativ med musikken. Synes jeg teksten er fin, lager jeg en melodi som jeg synes passer. Da blir det en ny sang og ny innpakning, sier Sangolt.

De nye melodiene og arrangementene er rytmiske og kan plasseres i pop og ballade-sjangeren.

Musikk gir mening
− Jeg er litt for redd for å lage nye melodier til sanger folk har et sterkt forhold til. Jeg er redd for å tråkke noen, forteller Sangolt.

Men så langt har det ikke vært noe å være redd for. Hun har bare fått positive tilbakemeldinger på «Hjertelig» fra voksne i alle aldre.

Siden hun jobber som lærer, har ikke Sangolt så mye tid til konserter, men hun hadde konsert med plateslipp på Lyngdal Bibelcamp. I løpet av høsten blir det blant annet deltakelse på Indremisjonssamskipnadens høstmøte og konsert i Norheimsund.

− Hva betyr musikk for deg?

− Det betyr enormt masse, og det er veldig oppbyggelig. Det gir mye mening og det er veldig kjekt å drive med musikk sammen med andre, sier Nancy Karine Sangolt.

 

Den nye barnekonsulenten

/1 Comment/i /av

Silje Elin Minde (29) er vokst opp med indremisjonen og i august begynner hun å jobbe der.

Den nye barnekonsulenten i Nordhordland Indremisjon (NHI) er vokst opp i Arna, en del av Nordhordland Indremisjon.

− Jeg er født på gård langt på Gullfjellet, forteller Silje Elin Minde. Hun kjenner godt til kretsen hun skal begynne å jobbe i.

− Jeg var med på Unneland bedehus og Betania bedehus på Lone. Siden jeg var liten har vært med i kristent arbeid, som barnelag og barnekor, sier Minde.

Fra CV-en sin nevner hun at hun har gått på Framnes videregående skole og to år på Bildøy Bibelskole og tatt kristendom på NLA. Hun er utdannet sosionom og har jobbet tre år som veileder i NAV.

Evighetsperspektiv
− Å jobbe i NAV er noe annet enn å jobbe som barnekonsulent?

− Det var greit å jobbe som veileder i NAV og det er et viktig arbeid. Men det er et større perspektiv å jobbe i misjonen. Vi hjelper folk ikke bare med nøden her, men også i et evighetsperspektiv, svarer Minde og forteller om sin motivasjon for å bli barnekonsulent:

− Jeg har vært på mange leirer på Raknestunet, både som deltaker, kjøkkenhjelp og leder. Arbeidet som er gjort på bedehusene hjemme og på Raknestunet, har vært med på å bygge en trygg kristen grunnvoll i meg og bygge relasjon til Jesus. Det igjen har gitt meg et hjerte for at alle må få bli kjent med Jesus og leve livet sammen med Ham. Så er det stort å bli vist tillit til å jobbe som barnekonsulent i NHI, fordi det er både kjent og veldig kjært for meg.

Viktig med barnearbeid
Minde er ikke i tvil om at kristent barnearbeid er viktig.

− Jesus har vist oss at han har omsorg for barna og synes de er viktige. Han tok de små på fanget og velsignet dem. I Bibelen står det at Gud vil vi skal se på barna som forbilder. Vi må være som barn, tillitsfulle, håpefulle og hjelpeløse, for å komme inn i himmelriket. Det betyr at vi må ha et barnesinn. Barn har lettere for å ta imot. I tillegg til dette tror jeg at er de verdier og den troen som blir lagt ned i et barnesinn, har stor betydning for mennesker inn i voksenlivet, sier Minde og kommer med et eksempel:

− Det er ikke få ganger jeg har hørt av mennesker jeg kjenner, at de har reist på leir som liten, eller var med i et barnelag eller barnekor, og at det har gjort mye for at de vet hvem Jesus er. Mange har fortsatt å tro på ham på grunn av det arbeidet som ble gjort av frivillige rundt på bedehusene.

Motivator
Hun gleder seg til å ta fatt i den nye jobben.

− Jeg gleder meg til å bli kjent med de frivillige og med barna og være med å påvirke i et evighetsperspektiv. Det er fint å ha et stort perspektiv på jobben en skal inn i, sier hun.

− Hva vil være viktig for deg i stillingen som barnekonsulent?

− Jeg er jo heldig som får lov å være ansatt og få lønn for det arbeidet som skal gjøres. Men stort sett alt arbeidet rundt om blir drevet frivillig og uten at arbeiderne får lønn. Jeg har lyst til å være motivator for de som driver barnelag og barnekor og gjør et fantastisk viktig arbeid for at Jesus skal bli kjent. Det er viktig å ta vare på dem. Så har jeg har et stort hjerte for leirarbeid, og jeg tror at det er gode «Pit Stop» for barna i en ellers så hektisk hverdag. Der kan de komme å få masse god input og lære om Jesus, sier Minde.