Padlet inn 40 000 kr til Nappane

/0 Kommentarer/i /av

− Det var en flott tur, konkluderer Ivar Espelid om padleturen han og fire venner hadde i juni for å samle inn penger til Nappane Mottak og Omsorgssenter i Lindås.

Sammen med Asbjørn Haugstvedt, Geir Hamlott, Tor Kålås og Magnar Turøy padlet Ivar Espelid en uke i juni fra Turøy på Sotra til Stavanger. Det er et prosjekt de kaller Wild & Free − Padling mot rus. Kameratgjengen bor på Sotra og går i samme bibelgruppe.

Flott resultat
− Det gikk veldig fint med alle sammen. Alle kom til Stavanger, forteller Espelid.
Så langt har de klart å samle inn 40 000 kroner som skal gå til oppussing av storstuen på Nappane Mottak og Omsorgssenter for rusmisbrukere i Lindås.

− Det er kjempeflott resultat. Vi er fornøyd. Det går til noe som engasjerer folk, sier Espelid.
I høst skal det også være konsert til inntekt for prosjektet; «Rock mot rus», med Hans Inge Fagervik med flere.

Gud var også med
− Hvordan var turen?

− Vi var kjempeheldige med været. Det var bra vær hele uken, bare noen dråper da vi nærmet oss mot Stavanger. Vi hadde ikke mye vind og bølger. Det var bare litt bølger over Boknafjorden. Da vi kom hjem, hadde vinden snudd. Hvis vi hadde padlet da, ville vi hatt motvind. Det er tungt å padle i motvind. Turen var også en flott naturopplevelse. Vi så nise, sel og ørn.

På hele turen overnattet kameratgjengen i telt, og de slapp å våkne opp til vått telt, siden det nesten ikke regnet.

− Vi hadde veldig bra fellesskap, og hadde det kjekt sammen. Alt var med oss på turen. Rett før vi reiste, ble vi bedt for. Folk ba om at Gud måtte være med oss, og det merket vi. Vi hadde Han med oss, også, oppsummerer Ivar Espelid.

UL på nytt sted

/0 Kommentarer/i /av

Randaberg og komiteen i Ung Landsmøte (UL) er klar for å ta imot ungdommer fra hele landet.

I morgen begynner Ung Landsmøte (UL). De syv siste årene har arrangementet vært i Kongeparken i Ålgård, men i år er det på Randaberg. Prosjektleder for UL 2015, Christina Mathilde Sjaastad, innrømmer overfor sambåndet.no at denne flytting har betydd merarbeid for komiteen.

− Å flytte et så stort arrangement krever naturligvis mye planlegging og tilrettelegging. Etter syv år i Ålgård har vi fått på plass mange rutiner som nå måtte endres. Men vi har samtidig opplevd stor velvilje til å få dette til også på Randaberg, og har fått drahjelp av at NLMs Generalforsamling ble avholdt på samme sted, sier hun.

Ligger i rute
− Hvordan ligger dere an i forhold til alt det praktiske med UL?

− Vi tror vi ligger i rute. Mange, både ansatte og frivillige, har jobbet på spreng gjennom vinteren og nå tror jeg vi kan si at vi er klare til å ta imot deltakerne.

Sjaastad opplyser at det er greit med påmeldinger, men vil ikke gå ut med noe tall.

− Det er som det pleier å være. Folk er generelt litt trege til å melde seg på. Det er så å si er det samme antallet påmeldte i år som på samme tidspunkt i fjor, og det er kjempebra, sier hun.

Endret aktivitetsprogram
− Hva kan du si om programmet – noe nytt i år?

− Vi prøver alltid å fornye oss, og selv om vi i år måtte bruke mye tid og energi på flyttinga av arrangementet, vil deltakerne blant annet kunne merke at aktivitetsprogrammet har endret seg med blant annet golf, kajakk, foto og badminton som nye ingredienser på menyen. Vi vil også videreutvikle UL-kinoen og i år blir det comeback for bønnevandring som en del av møtet. Ellers ønsker vi også at UL skal være gjenkjennelig. Så også i år blir det utfordrende forkynnelse, gode konserter og mange, spennende seminarer og mye av det som gjør at mange kommer igjen år etter år, sier Christina Mathilde Sjaastad.

Sommeren – en åndelig tørketid?

/1 Comment/i /av

Sambåndet.no har spurt noen av ImFs medarbeidere om tips for å unngå at sommeren blir en åndelig tørketid.

− Kom til Lyngdal Bibelcamp eller noe bibelcamp lignende! er kretsleder Marit Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden første reaksjon, før hun blir mer alvorlig.

− Det er veldig lett å komme ut av daglige rutiner i ferien, noe jeg merker med meg selv. Samtidig har man når man er på ferie, ekstra tid til bibellesning og til å lese åndelig litteratur, og det er godt å få påfyll og nye impulser. Man har ekstra tid for det viktigste. Det handler om prioritering.

Lyngdal Bibelcamp
Også nettkonsulent Kjetil Fyllingen i ImF-Ung vil oppfordre folk til å komme på Lyngdal Bibelcamp for å unngå at sommeren blir en åndelig tørketid.

− Det er gode møter, god forkynnelse og godt fellesskap, grunngir han og kommer med et alternativ til de som ikke har anledning til å komme på Bibelcampen. − Ellers kan man lytte på talene fra Bibelcampen som blir podkastet og lagt ut på ImF-Ung sine sider.

En fare
Kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon er litt usikker på om han har noen tips å komme med.

− Det må bli at man må være oppmerksom på at det er fare for at sommeren kan bli en åndelig tørketid, slik at en passer på seg selv. Fra mai til september foregår det gjerne ikke så mye. Det er mange som drar på stevne om sommeren, men det er mange som ikke gjør det, sier Halås.

Kurs på Birkeland Folkehøgskole
− Sommeren behøver ikke å være noen tørketid, ikke sørpå i hvert fall. Her er så mye man kan være med på og mye som skjer, sier forkynner Ingunn Holm i ImF Sør. Hun har også vært innom Lyngdal Bibelcamp, men det er et annet arrangement hun vil trekke frem.

− Jeg har ferie i juli og vil ikke reise før jeg har fått med meg kurset på Birkeland Folkehøgskole, som ikke er langt fra der jeg bor. Det er Johnn Hardang, Johan Halsne, Øystein Persson og Rune Ludvigsen som har kurset. Der er to bibeltimer om formiddagen, og en om ettermiddagen. Så er det møte om kvelden. Vi bor på internatet. Jeg er så glad for å få det med meg, sier Holm.

Guds ord og bønn
− Om sommeren, så vel som om vinteren, og i ferien, så vel som ellers i året, må du tilegne deg Guds ord, be og bruke andaktsbok. Det er mitt tips, sier forkynner Svein Hansen i Finnmark Indremisjon og fortsetter: − Sommeren er tid for ulike stevner som man kan dra på. Men det er kanskje ikke så mange i Finnmark.

Ungdomskonsulent Solveig Hosøy i ImF-Ung har lignende tips å komme med.

− Det er mange gode kristne stevner og arrangementer man kan dra på. Jeg er på Lyngdal Bibelcamp hele sommeren. Og så er det Bibel og bønn. Daglig påfyll er også viktig, forteller Hosøy.

Sykler Norge rundt

/0 Kommentarer/i /av

Sykkel er fremkomstmiddelet og telt overnattingsstedet for venninnene Linn Sirevåg og Elisabeth Skappel i sommer.

Barneforkynner Linn Sirevåg i ImF-Ung og venninnen Elisabeth Skappel som studerer i Danmark, har lyst til å oppleve Norge, og sommerferien er en god tid til å gjøre nettopp det.

− Vi har ikke reist så mye Norge, og ikke i Nord-Norge, forklarer Sirevåg.

Mye dårlig vær
Venninnene gjør det på en miljøvennlig og sprek måte. Den 1. juli fløy de fra Stavanger til Honningsvåg og dro til Nordkapp. Derfra har de syklet, og planen er å sykle Norge på langs, og de overnatter i telt. Når sambåndet.no ringer, er de fem-seks mil fra Trondheim, og de holder seg til kystveien.

− Det har vært mye dårlig vær og kaldt, men det har også vært oppholdsvær. Vi har hatt soldager og sol innimellom. I Lofoten var det dårligst vær. Teltet er ganske bløtt når vi pakker det sammen om morgenen, men det er tørt inni. Vi må passe på å få det opp når vi skal raste om kvelden, slik at det blir tørt når vi skal sove, forteller Sirevåg.

Overnatting og mat
− Hvor slår dere opp teltet?

− Vi sover på plener rundt forbi, nær en bensinstasjon eller campingplass eller lignende, slik at vi får gått på do. Vi dusjer en gang i uken. Vi dusjet i Tromsø og Bodø. Vi lukter godt.

Sykkeltur4Kommende natt blir det nok dusjing igjen. Da skal de ikke overnatte i telt, men hos noen venner i Trondheim. Og neste dag tar de seg kanskje fri fra syklingen.

− Hvordan er det med mat?

− Vi har med knekkebrød som vi spiser til lunsj, og havregrynsgrøt til frokost. Vi har stormkjøkken. Så kjøper vi inn mat, så vi kan lage noe om kvelden. Men vi har spist mye på restauranter, cafeer og gatekjøkken. Om kvelden er vi gjerne for trøtte til å orke å lage noe mat.

Kristne klistremerker
Sirevåg og Skappel ønsker å la andre trafikanter se hva de står for. Derfor har de kristne klistremerker hvor det står Jesus og klistremerker for Kristen Idrettskontakt (KRIK) på sykkelveskene.

− Det er fordi det var en unik mulighet for folk å se at vi er kristne og få gang samtaler om tro og Jesus. Men vi har ikke fått noen slike samtaler. Vi har ikke fått noen reaksjoner på klistremerkene. Det er i grunnen merkelig. Folk må jo se det. Kanskje folk redde for å spørre, undrer Sirevåg.

To danske gutter
Bare to danske gutter var ikke redde for å spørre.

− I går opplevde vi at to danske, kristne gutter som var på sykkeltur, tok oss igjen og ville vite hvem vi var. De hadde sett klistremerkene våre. De hadde ikke slike klistremerker. Vi syklet i lag flere mil, forteller Sirevåg som er glad for at guttene dukket opp.

− Sykkelen min laget en merkelig lyd. Vi hadde bedt om at det måtte ordne seg. De to danske guttene hadde med seg utstyr og skrudde og fikset det på en to tre. Det var som om de var et bønnesvar, fortsetter hun.

God form
Venninnene merker at all syklingen styrker kondisjonen.

− Formen er bra. Vi begynner å sykle fra cirka titiden om morgen og holder på til klokken seks-syv om kvelden, og sykler cirka 12 mil om dagen. Jeg merker at jeg er sterkere på lårmusklene. Der er en del trafikk, men det er ikke noe stort problem. De fleste viser hensyn. Det er kjedelig med alle oppoverbakkene, og dem er det mange av i Norge. Vi har snakket om at vi burde anskaffe oss el-sykkel. Men så er det også lange nedoverbakker, sier Sirevåg.

− Hva ellers har dere opplevd på turen?

− Vi var på gudstjeneste i Ishavskatedralen i Tromsø. Der var det en samefamilie som døpte barnet sitt. Vi var med på kirkekaffen etterpå og ble kjent med menigheten. Og det var veldig spesielt å oppleve mye reinsdyr på vidda. Som jærbuer er vi vant til kyr i stedet, forteller Linn Sirevåg.

En ung bønnebevegelse

/0 Kommentarer/i /av

ImF-Ungs lagskonsulent Otto Dyrkolbotn har vært på besøk hos International House of Prayer i Kansas City og blitt inspirert.

− Jeg fikk med meg grunnleggende undervisning om hvorfor det er viktig med bønnearbeid. Det var praktisk tilrettelagt for bønn. Det var alltid lovsangsmusikk mens vi ba, sier lagskonsulent Otto Dyrkolbotn i ImF-Ung til sambåndet.no. Han forteller om sitt åtte dager lange besøk hos International House of Prayer i Kansas City (IHOPKC) i midten av mai.

− Det er delt opp i flere enheter. Det er bønnehuset, det er en bibelskole, et fellesskap og Hope City, et barmhjertighetsarbeid i sentrum av byen hvor de har matutdeling og gir husly og jobber med rehabilitering av rusmisbrukere, uteliggere og hjemløse forklarer Dyrkolbotn.

Bønn og rettferdighet
Mottoet til IHOPKC er “Nonstop prayer combined with nonstop work for justice”. Tanken er at bønn går hånd i hånd med utadrettet virksomhet og arbeid for rettferdighet og for svake og utsatte grupper. Bønnearbeidet startet på 80-tallet, men 24/7 bønnehuset ble etablert i 1999. At det er et 24/7 bønnehus vil si at det til alle døgnets timer i og alle dager i uken er noen som ber.

− Det har utviklet seg til å bli et bønnehus. Folk har meldt seg på for å ta skift i bønn og lovsang. Det er skift på to timer for hvert bønne- og lovsangsteam slik at det alltid er noen som ber, fortsetter Dyrkolbotn.

Ungdomsbevegelse
− Hvorfor besøkte du IHOPKC?
− Grunnen til at jeg reiste, var at jeg som ansatt i bedehusbevegelsen, ville la meg inspirere av en global bønnehusbevegelse. Det er mest unge som driver arbeidet. Det er en ungdomsbevegelse. Det var inspirerende å se. Jeg tror at de yngste ikke har det samme bønne-DNA-et som den eldre generasjonen. Derfor er det interessant å se en ungdomsbevegelse som ber så mye.

Dyrkolbotn var en av mange besøkende.
− Der er folk som kommer fra andre verdensdeler og som er der i kanskje et halvt år for å be for sine forsamlinger. Det er mange besøkende fra hele verden.

Vekst i Asia
Ifølge Dyrkolbotn var det ca 200 bønnehus som gikk 24/7 globalt da IHOPKC startet i 1999 med 24/7 bønnehus. Dette har endret seg til å bli over 20 000 bønnehus som går 24/7 globalt i våre dager. Altså en radikal endring i løpet av de 16 årene bønnehuset har eksistert som 24/7.

− Den største veksten har skjedd i Asia. Det er mange asiater som kommer hit. Jeg møtte en indier som hadde ansvar for et bønnehus i Bombay. Han hadde planer om å opprette et nytt bønnehus i den muslimske delen av Bombay, forteller Dyrkolbotn.

Hope City
En dag var han også med og så arbeidet til Hope City.

− Det var matutdeling. Vi pratet med folk. De har et eget hus hvor de deler ut mat. Også der var det et bønnerom. Det var drevet av frivillige som var rehabilitert. Å se det arbeidet var det beste med hele turen. Det var flere vitnesbyrd fra folk om at de ble berørt når de nærmet seg bønnerommet eller var der inne. Vi spiste med en kvinne som hadde et verkende sår på leggen. Hun var på vei til lege, men stoppet for å spise. Vi ba for henne før hun dro videre. Det var naturlig å snakke med henne og be for henne.

Bønn er tid med Gud
− Hva slags erfaring gjorde du med bønn mens var der?

− Tid i bønn er tid med Gud. I bønn blir vi mer tilgjengelig for Gud, og blir mer kjent med Ham. De kombinerer det musikalske med bønn. Det er en løs og uformell atmosfære. Jeg var med og ba i fem timer i ett strekk. Tiden gikk fort. Jeg hadde lyst til å være der lenger. Det var et godt sted å være.
IHOPKC er ikke bare engasjert lokalt. De har blant annet en avtale med Youth With a Mission.

− Jeg ble veldig inspirert av en bevegelse som ut av sitt arbeid globalt i stor grad sender ut unge misjonærer. De ønsker å være en vekkelsesbevegelse som reiser opp arbeidere til vår tid, sier Otto Dyrkolbotn.

Klarsignal for ny idrettshall

/0 Kommentarer/i /av

På Indremisjonssamskipnadens (IMS) årsmøte i juni fikk Framnes kristne videregående skole (KVGS) fullmakt til å bygge ny idrettshall.

− Forslaget ble vedtatt som det forelå. Det var full enighet, ingen kritiske røster. Alle fullmakter til å bygge er nå gitt til skolen. Tilbakekjøp til IMS er ikke noe tema nå. Vi måtte lage et nytt vedtak for å få presisert en del detaljer som måtte på plass. De er nå kommet på plass, forteller styreleder Ingebrigt S. Sørfonn i IMS.

Nytt forslag
Før årsmøtet måtte styret i IMS komme med et nytt forslag til vedtak om den planlagte utbyggingen på Framnes KVGS. Grunnlaget for årsmøtevedtaket i 2013 var borte. Som eier av selskapet Framnes Eiendom som eier eiendommen og bygningsmassen på Framnes, skulle IMS stå for en vesentlig del av finansieringen. Forutsetningen for det, var en opsjonsavtale som gjorde det mulig at hallen med tomt etter ti år kunne tilbakeskjøtes til IMS, til en pris som tilsvarer verdien av restlånet på det tidspunktet. I ettertid har det vist seg at tilbakeføring av hall med tomt til IMS trolig må skje til markedspris.

Trenger fasiliteter
Ifølge Sørfonn var det ikke mye diskusjon om det nye fremlegget til vedtak.

− Hoveddiskusjonen om byggingen av ny idrettshall ble tatt i 2013. Da ble grovarbeidet gjort, sier han.

− Hva tenker du om vedtaket?

− Det er helt flott. Jeg har inntrykk av at skolen er fornøyd. Den trenger fasiliteter som gjør det mulig å utvikle undervisningstilbudet. Vi er veldig glade for at vi er kommet så langt i å realisere videreføringen av undervisningstilbudet.

Kostnadene har blitt estimert til 35 millioner kroner, men det tallet er usikkert.

− Vi har ikke hentet inn anbud. Det er skolen som er eier og byggherre. Foreløpig vet vi ikke noe om prisene, forteller Sørfonn.

God økning ved NLA Høgskolen

/0 Kommentarer/i /av

De siste tallene fra Samordnet Opptak viser at NLA Høgskolen har en økning både i antall søkere og tilbudte studieplasser.

NLA Høgskolen har en del nye studietilbud i år, som Innovasjon og ledelse, master i Interkulturell forståelse og master i global journalistikk. Ifølge studieadministrativ leder Knut Nilsen ved NLA Høgskolen har alle disse nye tilbudene god søkning. Tallene fra Samordna Opptak viser at skolen har en samlet økning på 34 prosent i antall tilbudte studieplasser.

Informasjonsarbeid
− Det er vanlig informasjonsarbeid som en bruker å gjøre gjennom hele året. Vi forsøker å være a jour og ha en konstant utvikling av studietilbudet. Det er en del av en generell trend i hele landet at det er en økning i antall studieplasser. Så vi får hjelp av en generell økning i opptak til høyere utdanning. Slik forklarer Nilsen økningen i antall tilbudte studieplasser.

NLA Høgskolen har gitt totalt 1157 tilbud i hovedopptaket. Et av programmene som har størst prosentvis økning er Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. klasse har økt med hele 87 prosent og er et av programmene som har størst prosentvis økning. Pedagogikkstudiene, både på bachelor- og masternivå, er også populære. Årsstudier er også populære, for det er en tendens at en del vil ta et årsstudium før de tar Bachelor. Idrettsfag årsstudium er for eksempel et populært årsstudium med venteliste.

Opptakstall og oppmøte
− I forhold til lærerutdanningen så har staten hatt en kampanje, for å få flere til å utdanne seg til lærere. Utviklingen i arbeidsmarkedet er slik at det er en økning til studier som mer sikrer en jobb etterpå. Lærere er det alltid behov for, sier Nilsen.

Selv om det er et tøft arbeidsmarked for journalister, så har NLA Mediehøgskolen Gimlekollen en økning på fem prosent i antallet søkere som er tilbudt studieplass på journalistikk- og mediefagene.

− Opptakstallene er en ting, men hvor mange som faktisk svarer ja og møter opp, er noe annet. Det gjenstår å se, og det blir spennende. For alle studiesteder er det viktig å ha nok studenter til programmene. Når det gjelder grunnskolelærerutdanningene, så blir de femårige om to år. Det skjer en stor omlegging i høyere utdanning, forteller Knut Nilsen og opplyser at det fortsatt mulig å søke på studieplass på Samordna Opptak og på lokalt opptak.

God sommerlikviditet i ImF

/0 Kommentarer/i /av

Selv om kretsene i Indremisjonsforbundet opplever å ha mindre inntekter om sommeren, så er det ingen krise denne sommeren.

I fjor sommer var det kritisk for Nordmøre og Romsdal Indremisjon. Det var usikkert om de hadde midler å betale de løpende utgiftene. Kretsleder Arild Ove Halås opplyser til sambåndet.no at de har klart å snu den negative utviklingen, slik at den økonomiske situasjonen i sommer ser annerledes ut.

− Økonomien er alminnelig god. Likviditeten er grei. Etter en tøff periode har vi fått økonomien på plass igjen. Vi tok noen skippertak i høst og håper at det varer. Nå vet vi at vi har penger til å betale lønninger og andre utgifter, forteller Halås.

Mindre inntekter
En ringerunde til de forskjellige kretsene viser at det ikke bare er Nordmøre og Romsdal Indremisjon som har en alminnelig god økonomi i sommer.

− Vi har ikke oversikt ennå over likviditeten i sommer. Men vi har ikke problemer med å betale regningene. Vi har penger til å betale lønningene, sier kontorsekretær Guri Bjørnevik i Inderemisjonssamskipnaden.

Omtrent samme situasjon er det i ImF Sør.

− Likviditeten er god. Vi har litt underskudd. Det er alltid litt mindre inntekter om sommeren, så blir det mer utover høsten. Det er ingen problem med å betale løpende regninger, sier kretsleder Ommund Tveit i ImF Sør.

Ikke krise
− Sommeren er alltid spennende likviditetsmessig. Alt ser OK ut i juli, men det spørs om vi må ta av fondsmidler i august for å betale ut lønn med mer. Det står igjen å se, forteller kretsleder Asle Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon.

ImF Rogaland har et driftsunderskudd på cirka 500 000 kroner, men har likevel såpass god likviditet at de klarer å komme seg gjennom sommeren.

− Det er nok likt for oss som i andre kretser i ImF. Økonomien er tøffere om sommeren. Det er ikke krise, men vi merker at det er mindre inntekter, mens utgiftene er de samme. Lønnsutgiftene løper som vanlig. Det er en utfordrende situasjon med likviditeten, forteller administrasjonsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland.

Sunn økonomi
Finnmarks kretsleder Paul Tore Garvo opplever at økonomien er jevn gjennom hele året i Finnmark Indremisjon.

− Hovedaktiviteten vår om sommeren er Landssommerstevne og utleie av Ungdomssenteret Vestre Jakobselv. De av kretsens arbeidere som ikke er på ferie, bidrar til driften av senteret om sommeren, forklarer Garvo.

Kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon beskriver kretsens økonomi i sommer slik: − Jeg kan bare gå ut fra tallene frem til 30.5.2015. Så langt ser det ut som vi har rimelig sunn økonomi. Nå er det slik at det første halvåret bruker utgiftene å være større enn i det siste halvåret.

Fast givertjeneste
Fast givertjeneste og det som kommer inn i desember er viktig for kretsenes økonomi og drift om sommeren.

− Fast givertjeneste hjelper mye om sommeren, da det er svært lite av foreningsinntekter på grunn av at det stort sett ikke er møter da, forteller Hetlebakke.

− Erfaringsmessig er det lite inntekter om sommeren og mer om høsten. Desember er helt avgjørende for inntektssiden, sier Slettebø.

Stamgjester på Audnastrand

/0 Kommentarer/i /av

På sommerens familieleir på Audnastrand finner du en gjeng fra Bergen og Karmøy.

− De kommer igjen år etter år. De er stamgjester, sier Anne Rita Nilsen. Hun har vært barnearbeider i ImF Sør i 11 år og i alle de årene har noen familier fra Bergen og Karmøy reist hver sommer til kretsens leirsted for å delta på familieleir.

− Foreldrene tok barna med seg. Nå er barna blitt store og har fått sine egne familier. Det er familier med mange søsken som reiser sammen med sine familier, forklarer Nilsen.

Ingen sommer uten familieleir
− Hvorfor kommer de?

− De trives så godt, og de er vokst opp med det. For dem er det ingen sommer uten familieleir på Audnastrand. Det er fellesskapet og vennskapet og omsorgen for hverandre pluss programmet og det er god kristen forkynnelse for alle aldre, og det er opplegg for barn og unge slik at de har det gøy.

Bading, kano og grilling er ifølge Nilsen veldig populært.

Familien Ånensen fra Kopervik er blant stamgjestene.

− Vår familie har vært på Audnastrand 12 år på rad. Vi reiser på leir først og fremst for å få en kjempegod forkynnelse og fordi barna har det helt topp når de treffer alle som vi er blitt kjent med gjennom årene. Også dette året hadde vi Nat Rodgers med som taler, forteller Eivind Ånensen.

Plass til flere
I år har det vært to familieleirer, en 28. juni – 3. juli og en 5. juli – 10. juli. Gjengen fra Bergen og Karmøy deltok på den første leiren. Der var det cirka 60 deltakere. På den andre leiren var det cirka 70 deltakere og det var stort sett sørlandsfolk og noen få fra Vestlandet.

− Det er god variasjon i alder. Det er eldre som er sammen med sine barn og barnebarn, sier Nilsen som også kan forteller om upåklagelig stemning og vær.

− Det var godt og varmt vær. Vi hadde det vidunderlig. Gjensynsgleden er stor. Man bare gleder seg et år frem. Så må du få med at folk er veldig velkommen. Her er plass til flere og det er moro at det kommer nye, sier Anne Rita Nilsen.

Kombinerer fjellvandring og leir

/0 Kommentarer/i /av

For noen er det å dra på leir noe som foregår på fjellet, og Nordhordland Indremisjon er arrangør.

− Jeg er med å arrangere fjellvandringsleiren for 22. gang i år. Det er en veldig fin kombinasjon å gå i naturen, Guds mektige skaperverk, og samles til bibeltimer og fellesskap, sier Leiv Nesheim. Sambåndet.no snakker med ham på mobiltelefon rett før han skal ut på tur den siste dagen i fjellet.

Første gang i Golsfjellet
I år er det 35 stykker med på Nordhordland Indremisjons fjellvandringsleir i Golsfjellet 12. – 18. juli. Tidligere år har de vært oppi 50 deltakere.

− Vi bruker å ha en fast base og så gå dagsturer. Det er første gang vi går i Golsfjellet og har Ørterstølen som base. Det varierer hvor vi går og hva vi har som base. Men basen må ha kapasitet til 45 – 50 stykker. Og det må være et fjellområde som har oppmerkede stier, forteller Nesheim.

Ute hele dagen
− Hvordan har årets leir vært?

− Vi har hatt tre dager med regn, men de to siste dagene har det vært nydelig vær. Vi fikk med oss turen vi skulle, selv om det regnet. Det er fint på Golsfjellet. Vi begynner dagen med bibeltime og har hatt veldig fine bibeltimer med Johannes Kleppa over temaet “Lærdommer fra Israels eksil i Babylon”. Så er vi ute hele dagen. På kvelden har vi lettere program med andakt. Vi går både på og utenfor oppmerkede stier. Flokken har kost seg og er fornøyd. Fellesskapet er det viktigste. Og godt humør.

Nesheim nevner også at en gruppe blant deltakerne har vært oppe på en topp på Hemsedal på 1400 meter. Den siste dagen skal en gruppe opp på Skoghorn, en topp på 1700 meter, også på Hemsedal.

Fjellvandringsleiren har mest vært på Vestlandet, men i år kunne den ikke gå på Vestlandet på grunn av snømengden. Derfor ble det Golsfjellet i stedet.

Økende gjennomsnittsalder
− Hvem er deltakerne?

− Deltakerne er fra 60 år og oppover. Tidligere har det vært stor spredning i alder. Gjennomsnittsalderen har gått opp. Det er også stor spredning i hvor spreke deltakerne er. Noen er veldig spreke. Andre er mindre spreke. Vi deler i tre grupper. Så kan folk velge det som passer. De kommer fra for det meste fra Hordaland, men også fra Møre og Sogn. Så det er veldig spredt. Det har hendt før at vi har hatt med noen fra Oslo.

Nesheim ser gjerne at flere yngre blir med på fellvandringsleiren.

− Vi skulle gjort noe for å få de yngre med, men vi vet ikke hva som må til, sier han.

Helgatun søker arbeidere

/0 Kommentarer/i /av

Daglig leder er på plass på Helgatun, og nå søker leirstedet etter nestleder og to ettåringer.

Indremisjonssamskipnaden har nylig lyst ut to stillinger på sin Facebookside. De søker etter nestleder og to ettåringer til Helgatun. I annonsen for nestleder står at de søker en allsidig person som kan ta praktiske og administrative oppgaver og som kan være ansvarlig når daglig leder har fri.

Varierte oppgaver
− Det er veldig varierte arbeidsoppgaver. Vi søker en som kan ta vakter på kjøkkenet og som gjerne liker å lage mat. Stillingen innebærer også ansvar for huset, forteller styreleder Birgit M. Hjelmeland.

Det er ikke første gang Helgatun har hatt ettåringer i sin stab, men det er noen år siden sist.

− Hvorfor søker dere etter to ettåringer?

− Vi ønsker å ha to ungdommer som kan samarbeide om leiropplegg og lignende, samt praktiske oppgaver, både ute og inne.

Fjell og friluftsliv
− Hva ser dere etter?

− Vi ser etter unge som har lyst til å arbeide i misjonen og som er glad i fjell og friluftsliv. Helgatun er en flott plass og det er mange som bruker anlegget både sommer og vinter. Ettåringene vil delta i den daglige driften. De får prøve seg på litt forskjellige arbeidsoppgaver, som leirarbeid, sier Hjelmeland. I annonsen står det at ettåringen foruten fri kost, losji og lommepenger også vil få sesongkort til alpinanlegget.

Nestlederstillingen ønsker styret i Helgatun å få besatt innen oktober, mens det ikke er satt noen dato for når en ønsker at ettåringene skal begynne.