– Skjebnevalg for Kirken i 2015

ImF blir med i nettverket «Levende folkekirke», som skal arbeide for at Den norske kirke (Dnk) bevarer ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne.

– Kirkevalget i september 2015 blir et vannskillevalg som vil legge føringer for utviklingen videre, sier Øivind Benestad til Sambåndet.

Benestad leder Stiftelsen MorFarBarn, som også blir med i Levende folkekirke. Han kommer trolig til å fungere som koordinator for nettverket, som vil bestå av lutherske organisasjoner med tilknytning til Dnk.

– I tillegg til ImF har vi fått positive signaler fra flere andre, men de har ennå ikke behandlet saken i sine formelle organer, sier Benestad.

Kandidater

Arbeidet vil gå ut på å få valgt inn flest mulig kandidater med et bibelsk ekteskapssyn i bispedømmerådene. Medlemmene der utgjør Kirkemøtet, som er det organet som gjør vedtak om liturgier i Dnk.

– Vi klarer ikke å bevare flertallet i Kirkemøtet uten en bred mobilisering og en allianse av alle som ønsker å kjempe for en bibelsk samlivsetikk. Hvis vi får til en slik mobilisering, er det godt håp om å lykkes, sier Benestad.

Generalsekretær Erik Furnes i ImF bekrefter at forbundsstyret har sagt ja til at ImF kan oppfordre «sine folk» til å delta i kirkevalget og å stemme bevisst (se også leder).

10,6 prosent av Den norske kirkes stemmeberettigede medlemmer stemte ved direktevalget på kirkemøtedelegater i 2011 (valget til bispedømmeråd), det vil si omlag 329.000 medlemmer. 64 av 116 delegater på Kirkemøtet stemte mot kjønnsnøytral ekteskapsliturgi, og 62 stemte mot forbønnsliturgi.

Også i 2011 var det aksjoner forut for valget. Stiftelsen MorFarBarn fikk 22 anbefalte kandidater inn i bispedømmerådene. Aksjonen «Raus folkekirke» fikk inn 21 kandidater. Ved valget neste år vil den nystartede organisasjonen «Åpen folkekirke» representere den liberale siden.

Konservative

Vårt Land anslår antallet konservative med stemmerett ved Kirkevalget neste år til vel 200.000. Sammenlignet med den store gruppen nominelle (og ikke aktive) medlemmer i Dnk er dette sannsynligvis ikke nok til å hindre et vedtak om likekjønnede ekteskap på Kirkemøtet. Ikke-aktive kirkemedlemmer som har et konservativt syn på ekteskapet, må også mobiliseres. Vårt Land påpeker at dersom 50.000 slike stemmer konservativt, kan den liberale siden trenge minst 300.000 bevisste stemmegivere for å vinne fram.

Benestad mener slike tall bare blir gjetninger:

– Det er umulig å vite hvor mange som kommer til å stemme, og det er umulig å vite hvor mange den liberale siden greier å mobilisere. Vår strategi er kort og godt å få med oss så mange som mulig. Jeg tror at tusener som ikke er med i misjonsorganisasjonene, også vil støtte oss. Folk flest skjønner at ekteskap og barn henger sammen. Og mange er svært skeptiske til at kirken skal godta planlagt farløshet og morløshet som etisk høyverdig, ja, i tråd med Jesu lære.

Ny valgordning

Et annet usikkerhetsmoment er at valgordningen ved neste års kirkevalg er helt ny. Det blir bare mulig å gi dobbeltstemme til tre av de 18 kandidatene på valglista, og den er satt opp i prioritert rekkefølge. Det blir dessuten mulig å stille alternative lister og å etternominere kandidater.

– Det vil også være viktig å påvirke hvem som kommer inn i nominasjonskomiteene, siden det er de som skal sette sammen valglista, påpeker Benestad.

Han mener at dersom de konservative også ved neste korsvei klarer å hindre en ny ekteskapsteologi, kan tiden arbeide for dem. Flere og flere vil innse at planlagt farløshet og morløshet hører uløselig sammen med den kjønnsnøytrale ideologien.

– Dersom Dnk faller i ekteskapsspørsmålet, vil presset på andre kirkesamfunn og organisasjoner øke. Hvis vi ikke mobiliserer kraftig ved neste års kirkevalg, kan kampen om ekteskapet og barnet være tapt for alltid. Vi får ingen ny sjanse hvis vi taper neste år, sier han.

Alle kanaler

«Levende folkekirke» legger opp til å nå ut med budskapet sitt via alle mulige kanaler, ikke minst gjennom annonser og sosiale medier. Og folk vil få veiledning om konkrete navn man bør gi ekstrastemme til ved bispedømmerådsvalget.

– Økonomisk baserer vi oss på penger vi har og får. Erfaringen viser at folk støtter oss med penger når vi blir synlige med informasjon og kunnskap, sier han.

Ettersom det ennå er tidlig i prosessen, oppfordrer Øivind Benestad konservative om å stille til valg til bispedømmerådene og å tipse nominasjonskomiteene om gode kandidater.

NLM debatterte bibelsyn

Rådsmøtet i NLM har formulert en grundig uttalelse om bibelsynet i NLM: – Oppfordrer til ydmykhet i møte med Guds ord.

I helgen 10.–12. oktober har NLMs rådsmøte gått av stabelen på Fjellhaug skoler i Oslo. 64 stemmeberettigede representanter fra hele landet kom sammen for å diskutere NLMs bibelsyn. Rådsmøtet har sammen formulert en uttalelse på vegne av organisasjonen.

I uttalelsen finner vi et eget punkt som oppfordrer til ydmykhet:

«Vi fastholder at Bibelen er Guds tale til oss. Det er ikke det samme som å mene at vår tolkning og forståelse av Bibelens ulike tekster alltid er korrekt. Her vil vi oppfordre til ydmykhet, står det i punkt nummer to. Punkt én er at Bibelen er og blir Guds avsluttede åpenbaring.»

Selvkritisk refleksjon
– I første rekke handler dette om vår egen organisasjon, og det er viktig at vi har en trygghet i bibelsynet. Det er ikke det at vi umiddelbart tenker at det er noe feil i forkynnelsen i NLM nå som gjør at vi tar det opp, sier Øystein Engås, leder for NLM Norge.

Engås peker også på at noe av grunnen til å ta opp bibelsynet er å reflektere og være selvkritisk og ydmyk med tanke på NLMs egen måte å formulere seg på. Det er han ikke alene om.

– Gjennom innsikt i andres argumenter vil vi kunne hente positive ting fra andre og se hva det er vi kanskje mangler noe av i vårt syn. I tillegg kan vi stå sikrere i vårt eget syn, sier Sør-Vestlandsrepresentant Egil Svela i en av kaffepausene utenfor auditoriet.

Nyansene
– En nyanse er eksempelvis om man tenker at Bibelen er ufeilbarlig til minste detalj, eller om det finnes feil som er av den art at det ikke angår hovedbudskapet, sier NLM Norge-lederen.

Internt i NLM tenker han at ytterpunktene ikke er så fryktelig langt fra hverandre. Gjennom uttalelsen fremgår det klart at NLM mener Bibelen er Guds inspirerte ord, at den samtidig er både Guds og menneskers ord, og at den er øverste autoritet.

Enkelte temaer som Bibelen tar opp, vil uansett være åpne for tolkning også med dette bibelsynet. Om den er ufeilbarlig eller om det finnes mulighet for å forkaste en tolkning til fordel for hovedbudskapet er fremdeles litt uklart.

Sikre på samlivsetikk
I et intervju med Dagen sa Espen Ottosen at mange er usikre på hvordan man skal møte utviklingen i Den norske kirke, og at det er noe av grunnen til at bibelsynsdebatten blir tatt opp på rådsmøtet.

Nå kan de mange kanskje være litt sikrere. I uttalelsen står det nemlig at å hevde at kristne kan tenke annerledes enn Bibelen om frelse, misjonens nødvendighet, fortapelsens realitet og samlivsetiske spørsmål er uforenlig med bibeltroskap.

Rådsmøtet presiserer at man i tolkningen må se Bibelen som enhetlig og ta hensyn til de forskjellige sjangrene som Bibelen presenterer i både GT og NT. KPK

Her kan du lese uttalelsen i sin helhet (nlm.no/utsyn)

Gud samlar skattar

Gud samlar skattar på jorda, det vakraste han veit er her. Han kjøper opp kostbare steinar, om aldri så høg prisen er. Gud samlar seg skattar i verda, til kvar einaste avkrok han dreg. Og tungt han ofte må bera, når han samlar skattar til seg. 2) Gud samlar skattar i verda, titusentalls perler han […]

Gud samlar skattar på jorda, det vakraste han veit er her.
Han kjøper opp kostbare steinar, om aldri så høg prisen er.
Gud samlar seg skattar i verda, til kvar einaste avkrok han dreg.
Og tungt han ofte må bera, når han samlar skattar til seg.

2)
Gud samlar skattar i verda, titusentalls perler han finn.
Eit hav av gull og juvelar, er det han kvar dag samlar inn.
Men er det ei einaste perle, han ser, men han ikkje kan nå.
Han sørgjer, han føler seg fattig, av perler han har alt for få.

3)
Gud samlar skattar på jorda, det er oss som han ynskjer å få.
Langt meir enn eit barn er for mora, er vi i hans auga å sjå.
Gud samlar seg skattar på jorda, vi veit at det skal ikkje vi.
Nei, vi samlar skattar til himlen, til Guds skattejakt er forbi.

Tekst: Arne Nordbø Finnøy Jan.-99
Tone: Hank Williams

 

Kretsen i hendene på lokalforeningene

Lokalforeninger og bedehus må betale inn langt mer enn i dag dersom Nordmøre og Romsdal Indremisjon skal bestå som egen krets.

Det går tydelig fram av sakspapirene til det ekstraordinære kretsårsmøtet i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) i Molde lørdag 18. oktober.

– Inntektene må opp, fastslår kretsleder Arild Ove Halås i referatet fra møtet i kretsstyret 24. september.

– Ikke uenige

Kretsstyret ønsker primært at årsmøtet samler seg om en løsning som sikrer at NRI kan drives videre som egen krets, med en bemanning som gjør dette mulig.

– Selv om mediene har gjort fusjon med Sunnmøre Indremisjon til en stor sak, er det ikke dette vi ønsker søkelyset på nå. Men hvis vi ikke klarer å løfte inntektene, blir fusjon noe vi må ta stilling til, skriver Halås.

p-karl-a-austnes-ejdArild Ove Halås har selv flere ganger gitt offentlig uttrykk for at hans personlige mening er at de to kretsene bør slå seg sammen. Også kretsleder Karl Arne Austnes (bildet) i Sunnmøre Indremisjon har, på spørsmål fra sambåndet.no, stilt seg positiv til dette.

Les også: Vurderer fusjon

– Dette har jeg sagt i forståelse med kretsstyret, og det er ingen uenighet mellom meg og styret, men vi ser at det er motstand mot sammenslåing blant misjonsfolket både hos oss og på Sunnmøre. Det tar kretsstyret på alvor og ringer nå rundt til foreningene, sier Halås til sambåndet.no.

– Være eller ikke være på lørdag

Kretsstyret jobber parallelt med en kortsiktig «kriseinnsamling» for å klare forplitelsene framover vinteren, og en langsiktig økning av inntektene for å sikre videre drift.

– Styret vil foreslå at det etableres en lokal givertjeneste for lokalforeningene «for å hjelpe disse (med) å øke sine innbetalinger til kretsen». Bedehus som har mye penger i banken, vil også bli utfordret til å gi en krisegave til NRI, går det fram av referat fra kretsstyremøtet.

Kretsleder Arild Ove Halås er overfor sambåndet.no klar på at utfallet av lørdagens møte er et være eller ikke være for kretsen:

– Kretsstyret og jeg er enig om at de faste inntektene må opp med minimum 300.000 kroner i året, og på møtet lørdag må det komme på bordet forpliktelser som sikrer dette for i alle fall en femårsperiode. Viss ikke foreningene og fotfolket er klar for det, ønsker kretsstyret å søke sammenslåing med Sunnmøre. Det er ikke lenger nok med fromme ord og visjoner, understreker Halås.

Han forteller at det allerede på det ordinære kretsårsmøtet i juni i år var et par stykker som talte for å forsøke å få til en slik sammenslåing. Og denne høsten har de to kretsene en talerutveksling tilsvarende om lag 20 prosent stilling.

«Uansvarlig drift»

På styremøtet 24. september ble det konkludert med at det ikke er mulig med ytterligere kostnadskutt, og det er foreløpig heller ikke tema å kutte mer i bemanningen, som i dag er på 2,4 årsverk.

– Kontorfullmektig og forsamlingsleder Jan Inge Nasvik (bildet) blir pensjonist til sommeren, og vi må ha økonomi til å erstatte ham. Ellers blir det bare folk igjen til å flytte papirer, sier Halås.

Nasvik Jan Inge fotoEJD

Kretsen har hatt underskudd på misjonsdriften på mellom 139.000 (2011) og 857.000 (2010) for hvert av de fire siste årene. Likevel har årsmøtet hvert år godkjent regnskapet og gitt signal om at bemanning og drift ikke må reduseres. Store testamentariske gaver for noen år siden og salg av eiendom (Gartnerveien 3) har holdt det gående.

– Vi må likevel innrømme at dette har vært en uansvarlig drift, framholder Halås.

Underskudd

Nå er imidlertid bankkontoen bunnskrapt. Per 1. august i år har kretsen et underskudd på 420.000 kroner. 11. september, da Halås skrev saksutredningen til kretsårsmøtet, var situasjonen slik at kontoene til NRI og leistedet Frænabu ville måtte tømmes for å klare forpliktelsene fram til 15. oktober.

– Hvis ikke noe spesielt skjer på inntektssiden, vil vi ikke ha penger til lønn og regninger fremover vinteren, skrev altså Halås 11. september.

Drøye to uker senere, i referatet fra kretsstyremøtet, kan Halås konstatere at det blant annet er komment inn 100.000 kroner i krisegave fra Kristiansund Indremisjon til kretsen.

– Slike ting varmer og gir håp om en god vei videre, konstaterer han.

Det trengs likevel langt større – og årlige – beløp, og kretsstyret mener dette er et felles ansvar for hele kretsen.

To budsjettforslag

Til tross for signalene på kretsårsmøtene, har styret gradvis redusert bemanningen fra 4,0 årsverk (mars 2013) til 2,4 årsverk (nå) ved blant annet ikke å besette stillinger som ble ledige.

n-pengerKretsstyret legger fram to budsjettforslag for 2015 med tanke på bemanning. Forslag A har kretsleder i 100 prosent stilling (hvorav 30 prosent forkynner), en halv stilling på kontoret (fra sommeren 2015) og en stilling på 60 prosent i barne- og ungdomsarbeidet. Dette vil gi et underskudd på 287.000 kroner.

Forslag B er likt hva angår kretsleder angå, videre en halv stilling på kontoret i hele 2015 og til sammen inntil 110 prosent stillinger i barne- og ungdomsarbeidet (fra sommeren 2015). Det vil gi et underskudd på 187.000 kroner.

– Skal vi gå i balanse med dagens inntekter, må vi redusere bemanningen med en hel stilling i løpet av første halvår 2015, klargjør Halås.

Alternative veier framover

Styret skisserer fire mulige løsninger for veien videre:

1. Egen krets

Fortsette som som i dag, alternativt at bemanningen reduseres med en halv stilling fra sommeren 2015. De lokale indremisjonsforeningen må da øke inntektene med 200.000-300.000 per år, eller ca. 30 prosent, noe kretsstyret er usikker på om er realistisk.

Kretsstyret mener det ikke er mulig å redusere kostnadene mer enn det som er gjort, og styret tror heller ikke det er mye mer å hente i økte gaver fra enkeltpersoner direkte til kretsleddet. Dermed er det foreningsgavene som blir det avgjørende. Styret viser til at NRI har en fellesfunksjon, og at de ulike lag og foreninger  «sammen må bære ansvaret for kretsen». Imidlertid har disse gavene hatt en negativ utvikling, fra 774.000 i 2007 til 666.000 i 2013. Styret minner om at fortsatt drift med dagens bemanning og inntekter vil gi 287.000 kroner i underskudd neste år:

p-kollekt– Dette betyr i klartekst at foreningene våre – og eventuelt privatpersoner – må forplikte seg til å betale inn dette beløpet (287.000, red.anm.) i tillegg til det som i dag samles inn til kretsen gjennom lokale kollekter. Denne forpliktelsen må gjelde for flere år framover og utgjør en økning på ca 30 prosent, presiserer Halås i sakspapirene.

2. Egen krets – redusert bemanning  og drift

I dette alternativet reduseres lønnskostnadene år for år, tilpasset inntektene. Kretslederstillingen kan da ryke allerede fra sommeren 2015, og i løpet av få år vil det knapt være ansatte igjen.

3. Legge ned kretsen

I dette alternativet drives leirstedene videre som selvstendige enheter, og eierskap for skolene overføres til sentralleddet ImF. ImF får også arbeidsgiveransvaret for noen få områdearbeidere som lønnes med lokalt innsamlede gaver. Dette er ikke drøftet med ImF og er uønsket av kretsstyret.

4. Fusjon

Kretsstyret omtaler det som en «klok vei videre» å slå NRI sammen med Sunnmøre Indremisjon (SIM) og viser til tilsvarende proesesser i NLM og Normisjon. NRI-styret spår at også SIM vil møte økonomiske problemer om noen år.

– Det vil derfor være fremtidsrettet og klokt å fusjonere nå, heter det i sakspapirene til kretsårsmøtet 18. oktober.

Innstilling

Men kretsstyret innstiller likevel på at NRI videreføres, og at budsjettet for 2015 godkjennes med enten 2,4 årsverk som i dag, eller med 1,9 årsverk.

Så legger styret til i forslaget til vedak: – Dersom kretsøkonomien ikke viser en bedring fram mot sommeren, må kretsårsmøtet i juni 2015 ta stilling til alternative veier framover.

Halås Arild OvePå spørsmål om det har kommet mange reaksjoner på innholdet i sakspapirene, sier Halås (bildet) at han vet at særlig listen over hva de enkelte foreningene har gitt til kretsen, har skapt diskusjon, selv om ikke så mye når de ansatte på kretskontoret direkte:

– Men jeg tror vi har klart å vekke misjonsfolket, og målet på lørdag er å finne en mest mulig samlende vei framover, sier Arild Ove Halås til sambåndet.no.

Sambåndets oktobernummer har strukturen i ImF som tema. Normalt vil det være i postkassen 16. oktober.

Populært med vitenskap og gudseksistens

Presset seg sammen for å høre gode argumenter for gudstro.

Lørdag arrangerte Menighetsfakultetet Åpen Dag. På det minste auditoriet, uten mikrofon, var godt over 100 mennesker presset sammen for å høre gode argumenter for gudstro.

Rektor på MF, Vidar L. Haanes, biter seg merke i at mange av de fremmøtte er menn.

– Vi ser ofte mange menn som kommer på arrangementer om tro, vitenskap, naturvitenskap og ting som er eksistensielt, sier Haanes.

Større åpenhet
Nederst i auditoriet står Bjørn Are Davidsen og Atle Ottesen Søvik. De er forfattere av boken «Eksisterer Gud?» og presenterte noen av argumentene for Guds eksistens som diskuteres mest for tiden.

– Har ikke den debatten gått veldig lenge, uten at noen blir enige?

– Det tilføres faktisk nye ting til debatten, mener Haanes.

Han viser til at for bare 30-40 år siden var det færre aktive kristne som valgte å studere naturvitenskap. I dag er det en mye større åpenhet for lovmessighet og mysterier.

– Samtalen er mer relevant og gir mer selvtillit for aktive kristne, sier han.

Kommer på banen
Også Davidsen og Søvik mener debatten er mer relevant nå enn noensinne. Kristne har historisk sett stått i spissen for vitenskapelige oppdagelser, men de siste par hundre årene har vi «lukket oss inne» og tatt avstand fra det. Nå kommer de kristne på banen igjen.

– Vi er flinkere til å gå i dialog med andre grupper i samfunnet. De siste årene har våre lærere skrevet kronikker i Morgenbladet, Klassekampen, Afteposten, VG og Dagbladet. Før var det bare Dagen og Vårt Land. Det betyr også at det er større interesse og en betydelig forskjell på bare fem år, sier MF-rektoren.

Trenger gode argumenter
Lars Petter Hauge fra Fredrikstad er en av dem som har reist til Oslo for å høre på seminaret om gode grunner for Gudstro sammen med datteren som er MF-student. Han håper å få invitert de to foreleserne til litteraturhuset i Fredrikstad for å snakke om det samme der.

– Jeg trenger gode argumenter som jeg kan bruke i møte med folk som ikke tror Gud finnes, forteller han. KPK

Blir ny europaleiar

Generalsekretær i Laget, Tor Erling Fagermoen, blir frå hausten leiar for IFES Eupropa.

Tor Erling Fagermoen sluttar som generalsekretær i Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) 1. august 2015, etter fire og eit halvt år i stillinga. Frå same dato vil han ta over som leiar for IFES Europa etter Martin Heizmann frå Tyskland.

IFES (International Fellowship of Evangelical Students) er den internasjonale Lagsrørsla, som Laget i Noreg i si tid var med å stifte. Arbeidet har ekspandert, og i dag er det nasjonale lagsrørsler i 150 land. 40 av dei er i Europa.

Fagermoen karakteriserer i ei pressemelding generalsekretærstillinga i Laget som «verdas beste jobb», og er glad for at han skal fortsetje å arbeide innan Lagsrørsla.

Han opplever at Gud har leia han inn i nye oppgåver, og trur Noreg har endå meir å bidra med innan europeisk lagsrørsle enn ein har gjort til no.

Landsstyreleiar i Laget, Jarle Skullerud, skulle gjerne sett at ein fekk behalde Fagermoen som generalsekretær endå lenger, men er samstundes glad for å kunne eksportere ein så god leiar til IFES Europa. KPK

Debatt om tro og fornuft

– Guds eksistens ikke et spørsmål for vitenskapen, sier teologen Stefan Gustavsson.

Teologen Stefan Gustavsson og humanetikeren Gunn Hild Lem møttes til debatt om emnet «Er det fornuftig å tro på Gud?» på Universitetet i Agder fredag kveld. Et fullsatt auditorium både lyttet og deltok i debatten.

– Det får konsekvenser dersom Gud ikke finnes, men Guds eksistens er ikke et spørsmål for vitenskapen, sa Gustavsson i sin innledning.

De to innledningene var lagt opp svært forskjellig. Mens Gunn Hild Lem sitt innlegg hadde form som et slags personlig vitnesbyrd med utgangspunkt i evolusjonslæren, var Gustavssons innledning mer lagt opp som en forelesning.

Mens Gunn Hild Lem argumenterte for at man ut fra en vitenskapelig forståelse av tilværelsen må konkludere med at det ikke er fornuftig å tro på Gud, var Stefan Gustavssons tese at Guds eksistens ikke er et spørsmål vitenskapen kan svare på. I stedet argumenterte han for at Guds eksistens er den beste forklaringen på at det finnes et univers, på menneskets verdi, på menneskets tankevirksomhet og på at mennesket er et moralsk vesen.

Temaer
Moralens opphav og moralens innhold ble også et tema i samtalen så vel innlederne imellom, som mellom dem og salen. Det var liten uenighet om moralens innhold og om skillet mellom godt og ondt, mens uenigheten var stor i spørsmålet om hvor de moralske verdiene «kom fra».

Gunn Hild Lem prøvde i sin innledning å etablere en motsetning mellom utviklingstro og skapelsestro, blant annet ved å gi inntrykk av at det er en allmenn oppfatning blant de som tror på skapelse, at denne skjedde for om lag seks tusen år siden, «selv om noen er uenige i dette», som hun sa.

– Evolusjonen forklarer ikke godhet. Godhet handler om å overleve, framholdt hun.

Stefan Gustavsson avviste at det er noen motsetning mellom det å tro på Gud som skaper, og at skapelsesprosessen kan ha vært omtrent slik man mener evolusjonen kan ha skjedd.

Andre problemstillinger som ble løftet fram i samtalen, var spørsmålet om menneskets frihet contra en deterministisk forståelse av tilværelsen, at det er religion som skaper alle kriger i verden, og «hvis Gud har skapt alt, hvem har så skapt Gud?»

Bakgrunn
I innbydelsen til møtet heter det at Gunn Hild Lem «vokste opp som kristen på Sørlandet». I boka «Religionskritikk» som kom ut tidligere i år, forteller hun at hun har bakgrunn fra streng kristendom og ble oppdratt til å ta Bibelens ord som absolutt sannhet:

«Som voksen har jeg kjent meg lurt. Ikke fordi jeg vokste opp som en del av et miljø som trodde på Gud, men fordi ingen så vidt jeg kan huske, noen gang ga meg motforestillinger mot, eller alternative forklaringer til en del sentrale spørsmål i troen».

I avslutningsreplikken oppfordret hun derfor tilhørerne til å «lete etter motargumenter» og «lete andre steder», og ikke «bare Bibelen», som hun formulerte det.

Møtested
Debatten ble arrangert av Program for kommunikasjon og livssyn (KL) ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, i samarbeid med Human-Etisk Forbund og Bibelskolen i Grimstad.

Dette er etter hvert blitt et årvisst arrangement, men har tidligere vært holdt i Kristiansand. Debattleder var prorektor Lars Dahle. Debatten var en del av kursdagene for emnet «Kristent ungdomsarbeid i apologetiske perspektiv». Hensikten med en slik debattkveld er at representanter for ulike ståsteder skal kunne «lufte tanker», og at man skal kunne snakke til punktum.

Det var anledning til innspill fra salen, og spørsmålene og kommentarene kom åpenbart fra så vel kristne som human-etikere, om enn med en overvekt av kristne. Debatten ga dermed rom for et møtested der kristen tro og ateisme kunne utfordre hverandre i gjensidig respekt. KPK

Anbefaler eget trossamfunn i NLM

Rådsmøtet i NLM anbefaler generalforsamlingen (GF) å opprette et eget trossamfunn.

Rådsmøtet stiller seg bak hovedstyrets forslag om opprettelsen av et trossamfunn og en «minimumsløsning». Leder for NLM Norge, Øystein Engås, bekrefter overfor KPK at det var overveiende positiv innstilling til dette på rådsmøtet.

– Vil ikke ødelegge
Også tidligere sterke stemmer mot opprettelsen av eget trossamfunn har snudd og stiller seg bak anbefalingen. Et av argumentene mot opprettelsen har vært at det kan ta bort fokuset fra den opprinnelige målsetningen for NLM, nemlig ytremisjon.

– Det er jo noe man tenker på, men nei, jeg tror ikke opprettelsen av et trossamfunn vil gå ut over ytremisjonen mer enn det foreningssatsningen i Norge allerede gjør, sier feltleder i Mongolia, Bertil Andresson, og legger til at det er viktig å alltid diskutere og snakke om hvor vekten ligger.

På spørsmål om positive og negative konsekvenser er NLM Norge-leder Engås mest ivrig på å legge frem det positive.

– Vi har mange forsamlinger hvor medlemmene får alt: dåp, nattverd, barnearbeid, ungdomsarbeid. Det å skulle være medlem av et annet trossamfunn blir rart, og de skulle ønske de også kunne ha trossamfunnstilhørighet i NLM. En mer reaktiv begrunnelse er utviklingen i Den norske kirke, sier han.

Masseutmeldelse
Han presiserer at NLM ikke ønsker en masseutmeldelse fra Den norske kirke.

– Vi ønsker at det ikke skal være en reaksjon på noe annet som er feil, men naturlig vokse frem fra organisasjonen, sier han.

Den endelige avgjørelsen om opprettelsen av eget trossamfunn i NLM tas på Misjonssambandets generalforsamling i juli 2015. KPK

På telemark i Østerrike

Nylig var tre elever og en inspektør ved Framnes kristne vidaregåande skule på samling for telemarkskjørere i Østerrike.

I uke 40 var over 50 telemarkskjørere samlet til en fartsfylt samling i Hintertux, Østerrike. Deriblant Eirin Venås, Agnes Backer Oppebøen, Helene Gismervik og Odd Inge Austevoll fra Framnes kristne vidaregåande skule, som eies av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.

Denne tradisjonsrike samlingen markerer på mange måter starten på skisesongen for telemarkskjørerne. Her samles landslag, regioner, klubber og foreldre til en uke med skikjøring og barmarkstrening.

– Det er alltid hyggelig å se nye ansikter på samling med telemarkski, spesielt når de viser så stor iver og skiferdigheter som disse tre jentene, sier sportssjef Jo Mork.

– Vi har det gøy og lærer masse på denne samlingen, sier Eirin Venås og Helene Gismervik.

Odd Inge Austevoll er til daglig inspektør på Framnes, men har mange roller i telemarkmiljøet: bussjåfør, reiseleder, trener, tidtakersjef på World-Cup og VM, regelansvarlig i Norges Skiforbund, medlem av regelkommiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS), portdommersjef og jobbing med utvikling av portdømmingen.

– Vi hadde flotte dager på ski, sier Austevoll til sambåndet.no.

Han forteller at sportssjef og landslagstrenar Jo Mork besøker skolen hver vinter, sammen med tidligere verdensener Sigrid Rykhus, for å kurse lærerne og undervise elevene.

De tre jentene som var med på turen til Østerrike, skal kjøre norgescuprenn denne vinteren.

 

 

 

Snart kommer Barnehelg

Det er ennå en stund til jul, men Barnehelg er snart klart til salg. Bjarte Vesetvik i ImF-ung oppfordrer lag og foreninger til å bestille det nye juleheftet.

− Jeg synes det er et godt blad, sier barne- og familieleder Bjarte Vesetvik i ImF-ung.

Han er fornøyd redaktør for juleheftet Barnehelg som snart er klart for salg. Målgruppen for juleheftet er barn opp til 11-12 år. For de yngste barna kan det være kjekt å lese bladet sammen med en voksen.

Evangelisering
− Jeg oppfordrer de som er med i barnelag, klubb eller kor eller kristne skoler, ledere og lærere, til å bestille Barnehelg. Det er evangelisering. Barna tar det med seg hjem og kan lese det der, sier Vesetvik.

Temaet er «Det blir ingen jul uten Jesus». Flere personer har bidratt til Barnehelg som inneholder kakeoppskrifter, hobbyaktiviteter, noveller, andakt og julenøtter. Selv har redaktøren bidratt med en leder og julenøtter.

Ønsker flere selgere
− De som skal bestille og selge, må få tid til å selge, sier Vesetvik om hvorfor juleheftet Barnehelg er klart til salgs en god stund før jul.

Det har vært planlagt og laget i løpet av årets første halvdel, kommer fra trykkeriet før den 22. oktober og har et opplag på cirka 5 500. Så langt har selgerne av heftet bestilt cirka 5 000 eksemplarer. Om noen nye har lyst til å selge barnehelg, er de velkommen.

− Vi ønsker flere selgere. Hvis mange vil selge, og vi blir solgt ut, kan vi ha større opplag neste år. Målet er få solgt ut alt. Du får mer rabatt, jo flere du bestiller, forteller Bjarte Vesetvik.

 

Løftar opp ny lovsong i konkurranse

Vinnaren får låten sin utgitt på ein EP.

Skriv du eigne lovsongar? Med låtskrivarkonkurransen «EnNySang» vil mediehuset Dagen i samarbeid med Impuls løfte opp lovsongar som vert skrivne i dag, og gjere dei tilgjengelege for fleire.

– Gjennom EnNySang gjer vi tilgjengeleg lovsong frå ein ny generasjon til ein breiare marknad, og vi gjer det mogleg for folk å teste ut sine eigne songar på flinke folk, seier Christer Skoge, administrerande direktør i Mediehuset Dagen til dagen.no.

Andre samarbeidspartnarar til låtskrivarkonkurransen er TenOase, Get Focused, Skaperkraft, Acta Bibelskole, Filadelfia Bibelskole Oslo, Vennesla musikkgymnas og NLA Høgskolen (der Indremisjonsforbundet er medeigar).

– Gjenkjenneleg og nyskapande

På nettstaden ensang.no kan du laste opp video av din eigen lovsongslåt. Ein jury på seks personar, alle med erfaring frå tekst og lovsong, skal sørgje for at det beste bidraget blir gitt ut. Vinnaren får sin låt utgitt på ein EP som kjem til sommaren. «EP» tyder extended play og er eit format midt mellom LP (long play) og single.

– Det eg ser etter i ein god lovsong, er ein låt eg har lyst til å høyre og synge om igjen. Det må vere ein kombinasjon av noko gjenkjenneleg og noe nyskapande, seier lovsongsansvarleg i Filadelfia og leiar for lovsongslina i Filadelfia Bibelskole, David André Østby til avisa Dagen.

Han sit i juryen saman med mellom andre lovsongsleiar i Impuls og IMI kirken i Stavanger, Thomas Wilhelmsen, og musikkprodusent Tore Kulleseid, som har medverka på utgivingar av blant anna Kari Jobe, Michael W. Smith og Jesus Culture.

Folkets pris

I tillegg skal det kårast ein Folkets Pris. Når alle bidraga er klare, opnast det for at alle kan vere med og røyste fram folkets favoritt. Den innsendte låta som får flest røyster, vinn Folkets pris og vert òg promotert av EnNySang. KPK