Ønsker seg mer plass

SERIE, DEL 3: Frikstad Bedehus kan snart bli dobbelt så stort.

Det er ingen revolusjon, men sakte, jevn vekst har gjort at forsamlingen på Frikstad bedehus stanger i taket. Medlemsregisteret teller nå 152 voksne medlemmer. Når stadig flere av medlemmene er i den aldersgruppen som har med seg barn og ungdom, blir det trangt om plassen.

200 møtedeltakere på et søndagsmøte er ikke uvanlig. Når det da skal serveres middag i kjelleren som i dag har plass til hundre, blir det enda trangere.

Serie på sambåndet.no om bedehusforsamlinger i utvikling

ØKONOMI NESTE
– Vi har snakket om det i flere år, men nå har vi endelig fått tegningene på plass, sier forsamlingsleder Jørgen Tønnesen fornøyd.

For da årsmøtet i mars fikk presentert tegningene til et nytt bygg med dobling av kapasiteten, gav de grønt lys til å jobbe videre med intensjon om å bygge.

Økonomien i prosjektet er foreløpig anslått til 14 millioner, og en egen finanskomite skal nå legge en plan for finansieringen.  Når denne er på plass, vil det meste være klart for bygging.

Fram til endelig vedtak blir tatt, vil en byggekomite i tett samarbeid med lag og brukere av huset, arbeide videre med byggdetaljer for å sikre et mest mulig tjenlig bygg.

GODLYD
Årsaken til den gradvise veksten tror Tønnesen handler om et bredt tilbud samt satsingen på sang og musikk.

– Vi har mye sang og musikk her og ser verdien av kor-arbeidet, forteller han.

Knøttekoret, Friksi, Ungdomskoret, Logos, Frikstad musikkor og Randesundkameratene er blant de som setter tonen på bedehuset. I tillegg samler de folk til ulikt lags- og foreningsarbeid både for barn og voksne.

Hovedsamlingen er likevel søndag formiddag. Med litt ulik farge fra søndag til søndag, samles bredden av Frikstad bedehus til møte.

– Det er storsatsingen vår der vi ønsker å samle alle. Faren er at det bare blir dette møtet de går på, derfor satser vi fortsatt på møteuker, sier forsamlingsleder Tønnesen.

NABOGLEDE
Også fra nabomenighetene til bedehuset ønskes utbyggingen velkommen.

– Dette er bare positiv og det er hyggelig at de trenger større lokaler, sier Bjørg Sløgedal, daglig leder i Randesund menighet som ligger noen steinkast fra bedehuset.

– Ja, vi er gode naboer og her er det bare å ønske dem lykke til i en spennende tid, sier hun med et smil.

Også misjonskirken i Randesund ønsker utbyggingen velkommen:
– Det er flott at Frikstad har en så blomstrende virksomhet at de må bygge ut, sier Jarle Råmunddal, hovedpaster i Randesund Misjonskirke.

De har selv plantet ny menighet i Ytre Randesund for ett år siden, men det er fortsatt god plass til nye og større menigheter i følge Råmunddal.

– Ja, det tror jeg. Selv om det er mange menigheter her, er det veldig mange som ikke går i en menighet også, sier pastoren, som understreker at det alltid er godt å møte folk fra bedehuset.

—–

Tidligere publisert i denne serien:

01.09.: Samles for å samarbeide

02.09.: Tre bedehus går sammen

Les i morgen: Vokste ut av bedehuset sitt

hoveddetasje

hoveddetasje

 

kjeller

kjeller

 

Komite-flertall for å kjøpe ImF-bygget

Med knappest mulig flertall innstilte komite for drift i Fjell kommune i kveld på å kjøpe administrasjonsbygget på Bildøy og gjøre det om til boliger for personer med diagnose innen rus og psykiatri.

– Vi har ikke tid til å vente, sier komtieleder Vidar Arnesen (Frp) til sambåndet.no kort tid etter at møtet er avsluttet.

De seks politikerne som stemte for kjøp av ImF-bygget, representerer Ap (2), (H (2), KrF (1) og Arnesen fra Frp. Mindretallet besto av 1 fra Frp, 1 fra Høyre, 1 fra Venstre og 2 fra Sotralista.

Administrasjonen hadde i saksframlegget også vurdert fire alternative steder, og av disse var det Blombakkane på Straume som ble mest diskutert i komiteen.

– Flertallet valgte å se bort fra nærmiljøargumentene, for de ville ha komment uansett hvilket sted slike boliger ble plassert. Kjøp av ImF-bygget er det som gir den raskest mulige løsningen for de som trenger disse boligene, sier Vidar Arnesen. Også spørsmålet om tilskuddsordninger spilte inn på det som til slutt ble flertallet i komiteen.

Komitelederen understreker at det så vil være politikernes ansvar å komme naboenes frykt i møte og legge til rette for at de kan føle seg trygge.

– Saken er at vi har ikke tid til å vente lenger. Egentlig har vi behov for 30 boliger til denne gruppen, så dette er bare begynnelsen. Det er mennesker dette gjelder, de svakeste i samfunnet. Vi må komme i gang med å gi dem en bedre hverdag, og uten at de får faste boliger, mister vi grepet og kontakten med dem, påpeker Vidar Arnesen.

Komitelederen tror det også vil bli flertall i kommunestyret for å kjøpe ImF-bygget. Saken kommer opp der 25. september. Siden forrige behandling har det vært knyttet spenning til hvordan Høyres representanter vil stemme, og i komiteen var altså Høyre, men også Frp, delt.

– Diskusjonen i kommunestyret vil nok følge de samme linjene som i komiteen, sier Vidar Arnesen til sambåndet.no

Ved forrige behandling i kommunestyret i juni, stemte 28 representanter for utsettelse og 17 imot. Basert på kontakt med partiene er det grunn til å tro at de 17 representantene som ikke ønsket å utsette saken, også ville stemt for kjøp av bygget. Da trengs det i tillegg 6 representanter fra gruppen som ønsket mer informasjon før behanling av saken. De to fra Høyre som nå stemte for kjøp i komiteen, stemte i kommunestyret for utsettelse.

Les mer her om bakgrunnen for saken.

Tre bedehus samarbeider

SERIE, DEL 2: Nedgang i aktivitet og færre folk gjør at misjonsfolket i Austevoll fra august vil samles og samarbeide i en ny indremisjonsforsamling.

En ny indremisjonsforsamling på Storebø i Austevoll hadde sin første samling søndag 24. august på Storebø bedehus ved kommunesenteret. Det vil bli storsamling en gang i måneden og møter annenhver søndag.

– Det var om lag 40 som møtte fram den 24. august, og vi fikk et greit møte der vi forsøkte å legge vekt på barna som kom, sier formann i styret for den nye forsamlingen, Lars Ove Stenevik, til sambåndet.no.

Et stykke ut i samlingen var det søndagsskole for barna. Ellers var det sang, andakt av Marit Stokken og kaffi og saft etter selve møtet.

– Vi har veldig lyst til at det skal komme enda flere unge voksne med små barn, sier Stenevik.

Om bakgrunnen for initiativet sier Snekkevik dette:

− Aktiviteten har gått ned, og vi er færre. Først vil vi ha samling annen hver søndag. For å få følelsen av at vi er flere, vil vi samles til felles møte. Det er et supplement til kirke, frimenigheter og bedehus, forteller Lars Ove Stenevik, formann i styret for den nye forsamlingen.

Bedehussamarbeid
Den nye indremisjonsforsamlingen vil være et samarbeid mellom Storebø bedehus, Torangsvåg bedehus og Selbjørn bedehus.

− Etter søndagsmøtene vil vi ha enkel servering. Aktiviteten som har vært på bedehusene, med småmøter i uken, vil fortsette, sier Stenevik.

− Hvem er den nye forsamlingen?

− Det er fritt frem for hvem som helst å komme. Vi håper å lage en forsamling som lovpriser Gud og som lar seg inspirere av forkynnelsen og som vil spre evangeliet til ufrelste. Jeg vil gjerne be om forbønn for den nye forsamlingen vår.

Håper å bli flere
Lokaliseringen til kommunesenteret på Storebø, sentralt i Austevoll, håper Stenevik vil gjøre det lettere å få folk til å komme.

− Hvorfor gjør dere dette akkurat nå?

− Gjennom vinteren har dette modnes, og vi tenkte at det av praktiske grunner var best å begynne etter sommerferien. Vi håper å få flere med og få søndag tilbake som møtedag. Vi kan godt tenke oss møte hver søndag, men skal vi få det til, må folk hjelpe til.

Dette er andre sak i serien på sambåndet.no om bedehusforsamlinger i utvikling:

01.09.: Samles for å samarbeide

Les i morgen: Sørlandsforsamling trenger mer plass

Samles for å samarbeide

SERIE, DEL 1: Styrene for de syv bedehusene på Nordre Fjell vil komme sammen denne måneden for å diskutere nærmere samarbeid.

− Styrene i de syv bedehusene i Nordre Fjell samler seg 15. september for å diskutere hvordan tilstanden på de enkelte stedene er. Det er ett skritt videre i å samarbeide. For en bygd som må selge bedehuset, har vi nå et apparat for å fange opp de som er igjen og ta virksomheten videre, forteller Johnn Hardang. Han har nylig vært med på å selge Knappskog bedehus, hvor han har vært styreleder.

Tolv bedehus på Store Sotra samarbeider allerede om felles bibelkveld en gang i måneden, og de rullerer på å ha det. Hardang har ansvar for bibelkveldene. Kystradioen og P7 har fått kollekten.

sambåndet.no gir deg denne uka fire saker om forsamlinger i utvikling.  

Samlokalisering
− Vi samler mange, cirka 60 stykker. Like viktig er det at vi får en kultur for å besøke hverandre og samarbeide. Bare det å komme sammen er en inspirasjon i seg selv, sier Hardang, som understreker at det ikke behøver være negativt at et bedehus selges eller legges ned.

− At vi har solgt Knappskog bedehus er ikke det samme som nedleggelse, men det betyr flytting og samlokalisering med nabobedehuset. Bakgrunnen er at det er mange små forsamlinger og store utgifter med et hus. Vi går nå inn og engasjerer oss i Ågotnes bedehusforening.

Smertefull prosess
Hardang ser salget av Knappskog bedehus og samarbeid mellom bedehus i et historisk perspektiv:

− Før var sjøen hovedvei. Derfor lå det ved kaiene både bedehus, skole og butikk. Nå er hele strukturen med veier og bosettingsmønster i endring, og de siste ti årene er 4-5 bedehus blitt lagt ned bare i Fjell. Bedehusene må også endre seg. Men det kan være en smertefull prosess.

− Hvorfor er arbeidet flyttet til Ågotnes?

− Ågotnes er det største vekstområdet i Fjell kommune. Misjonsstrategisk er det ikke lurt å legge ned der folketallet vokser. Vi ønsker tvert imot å ha virksomhet der folk er.

LES I MORGEN: Hva kan gjøres når det blir få som samles på enkeltbedehus, og det finnes flere bedehus i samme område?

Mange nye medlemmer i ImF-Ung

I sommer har Kenneth Foss og andre i ImF-Ung gått aktivt ut og rekruttert nye enkeltmedlemmer. Foss er fornøyd med resultatet.

ImF-Ung åpnet i sommer opp for enkeltmedlemskap for 50 kroner. Leder i ImF-Ung, Kenneth Foss, har brukt sommerens stevner, Lyngdal Bibelcamp og Ung Landsmøte (UL), blant annet til å rekruttere nye medlemmer.

Godt fornøyd
− Vi har fått nokså nøyaktig 100 enkeltmedlemmer. Før sommerens store arrangementer sa jeg at vi regnet med at vi kunne klare å få 100 nye medlemmer, og at hvis vi klarte 200, ville jeg være godt fornøyd. Jeg er godt fornøyd med 100 stykker, sier Foss.

De nye medlemmene kan føres opp når ImF-Ung søker om statsstøtte, og det og medlemsavgiften betyr mer penger i kassen for ImF-Ung.

− Både på Lyngdal Bibelcamp og UL er det veldig mye folk, og det er stort sett ikke vanskelig å rekruttere nye medlemmer, sier Foss.

Fortsetter å rekruttere
Rekrutteringskampanjen vil fortsette på høstens ungdomskonferanser på Sunnmøre og Stord.

− Vi har vurdert muligheten for å melde seg inn som medlem på nettet. Men vi har ikke kommet så langt ennå, forteller Kenneth Foss.

− Hvem er de nye medlemmene?

− Det er unge fra 15 til 20 år, og de fleste har en relasjon til ImF fra før. Det er en del studenter, for eksempel.

Minister lover klar tale om forfulgte kristne

(SAKEN ER UTVIDET) - Norge skal være en klar stemme og arbeide aktivt for beskyttelse av kristne og andre religiøse minoriteter i Midtøsten, sier utenriksminister Børge Brende til Sambåndet.

Sambåndet.no ba om en kommentar fra utenriksministeren på appellen fra nordiske indremisjonsbevegelser, Indremisjonsforbundet inkludert, som ble offentliggjort fredag for en knapp uke siden. Vi spurte om Norge kan og vil gjøre mer for å sette søkelys på – og bedre situasjonen for – det forfulgte kristne mindretallet i Irak og Syria.

Les også: – Forfulgte kristne blir usynliggjort

– Dypt bekymringsfullt

Børge Brende kom nettopp hjem fra en reise til Irak, der det nå er over 1,4 millioner internt fordrevne. Han er enig med de ti misjonslederne i at kristne minoriteter er blant de grupper som møter størst utfordringer i Midtøsten i dag:

– Et skremmende høyt antall har sett seg tvunget til å forlate en region der de har hørt hjemme i 2000 år. Det er dypt bekymringsfullt. Norge skal være en klar stemme og arbeide aktivt for beskyttelse av kristne og andre religiøse minoriteter i Midtøsten, forsikrer Brende overfor sambåndet.no.

Ifølge en pressemelding fra Utenriksdepartementet (UD) tirsdag, mens Brende fortsatt var i Irak, bevilger Norge ytterligere 50 millioner kroner for å hjelpe de som er rammet av situasjonen i Irak. Norge har dermed gitt til sammen 175 millioner kroner til humanitære tiltak i Irak i år. I denne pressemeldingen uttaler Brende følgende om den islamistiske terrorgruppa som blant annet er kjent som Isil: «De alvorlige bruddene på menneskerettighetene begått av ISIL, er avskyelige handlinger som bare kan møtes med fordømmelse».

Les blogg: Betyr det noe hvilke navn vi bruker på den islamistiske terrorgruppa?

– Tar opp på høyt nivå

Overfor sambåndet.no viser utenriksministeren også til at UD har et eget arbeid som retter søkelyset på situasjonen for blant annet tros- og livssynsminoriteter:

– Vi stiller kritiske spørsmål til enkeltland under landgjennomgangene i FNs menneskerettighetsråd. Og vi tar opp religiøse minoriteters situasjon i samtaler på høyt nivå med land som har utfordringer på området. Vi vil fortsette å påtale urett og sette ord på våre bekymringer, sier Brende.

Var i Irak

Utenriksministeren besøkte Irak mandag og tirsdag denne uka. I Bagdad hadde Brende blant annet møte med Iraks påtroppende statsminister, Haider al-Abadi, som er i ferd med å danne ny regjering i Irak. I Erbil møtte han de kurdiske myndighetene, FN og humanitære organisasjoner, og besøkte internt fordrevne i området.

– Jeg har nettopp vært i Irak og selv sett konsekvensene av ekstremistorganisasjonen ISILs herjinger og forfølgelse av minoriteter. De historiene jeg fikk høre om tvangskonverteringer og forfølgelse av kristne og andre religiøse minoriteter, viser hvor alvorlig situasjonen i Irak har blitt. I mine samtaler med irakiske ledere tok jeg opp behovet for å beskytte landets befolkning, og spesielt de religiøse minoritetene, utdyper Brende overfor sambåndet.no.

Stortingsmelding

I sin uttalelse til sambåndet.no framholder utenriksministeren videre at beskyttelse av minoriteter står sentralt i Norges menneskerettighetspolitikk. Det gjelder minoriteter i Midtøsten og i andre deler av verden.

Vi vil aktivt bidra til å sikre at disse spørsmålene står høyt oppe på den internasjonale dagsorden. Regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om hvordan vi kan styrke menneskerettighetsarbeidet som del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Religiøs pluralisme er en vital del av Midtøstens historie og identitet.

– Støtter organisasjoner

Om hvordan Norge kan arbeide rent praktisk for å bedre situasjonen, sier Brende dette:

– Vi støtter organisasjoner som kjemper for minoriteters rettigheter i flere land i regionen, og vi støtter tiltak som øker forståelsen mellom representanter for Midtøstens store trosretninger. Vi trenger politiske løsninger som motvirker en økende splittelse langs sekteriske skillelinjer. Norge vil fortsette arbeidet med å bekjempe religiøs vold og radikalisering. Interreligiøs dialog er ett av flere virkemidler i arbeidet for fred og forsoning, sier utenriksminister Børge Brende til sambåndet.no.

God gaveinngang

I appellen fra møtet i Nordisk Indremisjonsråd forpliktet også misjonslederne egne organisasjoner til innsats. Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) oppfordret blant annet til bønn og givertjeneste, og han nevnte spesielt Åpne Dører, som har arbeid i Irak. I avisen Dagen i dag kommer det fram at denne tverrkirkelige organisasjonen har fått inn over 2 millioner kroner siden midten av august. Også Stefanusalliansen og Caritas melder om god gaveinngang.

Tror på 500.000 til Vyborg

I løpet av en uke skal fem bedehus samle inn penger til fattige i Vyborg i Russland.

Det hele begynte for 20 år siden. Da arrangerte Si-Reiser to turer til Karelen i Finland. Båttur på Saimaa-kanalen fra Lappenranta til Vyborg i Russland var en del av programmet. Fattigdommen og nøden i Vyborg berørte turdeltakerne. De hadde en spontan innsamlingsaksjon og fikk inn noen tusen kroner. Så ba de Si-Reiser organisere en hjelpesending til folket i Vyborg. Ledelsen i Si-Reiser tok utfordringen på strak arm. 18. oktober 1995 la en buss fylt med 13 gjester og klær og matkasser av i vei. Det var starten på Vyborghjelpen.

Ildsjeler
− Så lenge vi har ildsjeler rundt om i landet som brenner for dette arbeidet, vil vi opprettholde og videreutvikle de prosjektene som er i gang, og kunne satse på nye, sier styreleder Jon Teigen i Vyborghjelpen.

Det arrangeres basar i Åseral på Sørlandet og på Valderøy på Sunnmøre hvert år i april til inntekt for Vyborghjelpen. Ildsjeler står nå bak en basaruke som går av stabelen 2.−6. september. Basaruken starter i Fiskå på Sunnmøre tirsdag 2. september, fortsetter til Brattvåg, Volda, og Blomsterdalen og avsluttes på Fitjar. Inntektene fra basaruken går til Vyborghjelpen.

− Denne basaruken er fast hver høst. I år er Volda et nytt sted for basaren. Ellers veksler stedet i Sunnhordland mellom Huglo og Fitjar. Huglo er en liten øy i Sunnhordland hvor der er noen entusiaster som er med i Vyborghjelpen, forteller nestleder Gudrun Longva i Vyborghjelpen. I juli var hun på tur til Vyborg med en hjelpesending sammen med en gruppe på 30 norske Vyborghjelpere fra Møre, Hordaland og Sørlandet.

Innvielsestur
− Det var en varm og veldig god opplevelse. Temperaturen var 30-35 varmegrader. Vi var turister samtidig som vi fordelte en hjelpesending. Fem stykker var med for første gang. Vi er takknemlig for å få nye med i arbeidet, sier Longva.

Turen var også en innvielsestur. Vyborghjelpen har åpnet sitt nye kristne barnehjem, et hjem med plass til 32 barn fordelt på fire leiligheter med to fosterforeldre i hver leilighet. Den første leiligheten er klar til innflytting og ble høytidelig åpnet med snorklipping.

− Hva skal pengene fra basaruken konkret gå til?

− Pengene vil bli fordelt på de forskjellige prosjektene vi har, som evangeliesentre og lønn til diakon. Så har vi jo barnehjemmet. Leiligheten nummer to vil vi etter planen begynne på neste vår.

Ambisiøse mål
Vyborghjelpen har et ambisiøst mål for basaruken.

− Vi regner med å samle inn 4-500 000 kroner i løpet av den uken, sier en entusiastisk Longva.

Foruten barnehjemmet, evangeliesentrene, som er to rehabiliteringssentre for rusmisbrukere – ett for menn og ett for kvinner, lønner Vyborghjelpen en pastor, en diakon og to barnearbeidere og støtter arbeidet ved Vyborg Kristne senter. I tillegg driver det «Prosjekt matkasser». Dette prosjektet har blitt utvidet til å bli et satsingsområde i fattige strøk rundt Vyborg. 250 matkasser ble delt ut i 2013.

Les svarene fra nettmøtet om Bibelskolen

Gunnar Ferstad og Kristoffer Norbye kom med flere nyheter i sine svar på nettmøtet om Bildøy bibelskole.

NB: Spørsmålene dine må sendes inn fra denne siden.

Nettmøtet er nå avsluttet. Takk til dere som deltok og/eller fulgte med! Spørsmål som måtte komme inn i etterkant, kan bli videreformidlet.

Les spørsmål og svar fra de to tidligere nettmøtene her

Har du forslag til tema for neste nettmøte på sambåndet.no? Skriv i kommentarfeltet nederst.

[nettmote id=»26801″ template=»answers»]

 

Nettmøte om Bibelskolen

Tirsdag 26. august mellom kl. 21 og 22 blir det igjen nettmøte på sambåndet.no. Bildøy bibelskole blir tema. Den nye rektoren, Gunnar Ferstad, og bibellærer-vikar Kristoffer Norbye svarer "på direkten". Og du kan sende inn spørsmål allerede nå.

Det gjør du ved å fylle ut skjemaet nedenfor, og spørsmål kan du sende inn helt fram til kl. 22 tirsdag kveld.

ImF-skole

Bildøy bibelskole eies av Indremisjonsforbundet og markerte i fjor at det var 30 år siden skolen flyttet inn i dagens lokaler på Søre Bildøy i Fjell kommune og hele 125 år siden oppstarten i C. Sundts gate i Bergen. Selve fødselsdagen er i dag, 22. august. Det har i lengre tid pågått omfattende og kostbare vedlikeholdsarbeider både utvendig og innvenig.

Det kan være mye å lure på:

– Hva er hensikten med skolen?

– Hvordan har den utviklet seg på disse 125 årene?

– Hvilke fag finnes på en bibelskole?

– Hvordan er internatlivet?

– Hva innebærer det at skolen er eid av en misjonsorganisasjon?

– Hva er lederlinjen T2?

– Hvilken forskjell er det på å studere bibelfag på en bibelskole kontra høgskole/universitet?

– Hva koster ett eller to år på bibelskolen?

– Er det ledige plasser denne høsten (svaret på det er «ja»)

– Hvordan har skolestarten vært?

– Er det noen spennende reiser i løpet av året?

Osv, osv.

Nye i sine stillinger

De som skal svare på spørsmålene, er begge nye i sine stoler. Gunnar Ferstad går på som rektor etter et halvt år som bibellærer. Hvilke tanker gjør han seg om hvordan skolen skal drives og utvikles? Kristoffer Norbye kommer rett fra skolebenken selv og tiltrer i vikariat som bibellærer. Hvilke forventningr har han til lærerrollen, og hva ønsker han særlig å formidle?

Disse, eller helt andre, spørsmål kan du altså sende inn fra og med nå – og få svar tirsdag kveld. Velkommen til å delta, og fortell gjerne andre om nettmøtet, for eksempel ved å dele denne artikkelen på sosiale medier.

[nettmote id=»26801″ template=»questions»]

– Forfulgte kristne blir usynliggjort

Misjonsledere krever at regjeringene i de nordiske landene gjør mer for de forfulgte kristne i Midtøsten. De mener at det som skjer i Syria og Irak, har kommet i skyggen av Gaza.

– Appellen er rettet til politikerne og massemedia, og den sendes til politiske myndigheter direkte. På Norges vegne har de et særlig  ansvar og mulighet til å gjøre mest mulig konkret. Taushet og passivitet gjør oss som nasjon medskyldige i det som skjer, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet til sambåndet.no.

Furnes er en av ti misjonsledere i Nordisk Indremisjonsråd som har vært samlet på Færøyene de siste dagene. Situasjonen til de forfulgte kristne i Midtøsten har stått på agendaen, og i går ble det sendt en tydelig appell fra møtet til regjeringene i de nordiske landene (se hele teksten nedenfor).

– Kristne må ikke bli glemt

I appellen krever misjonslederne blant annet økt politisk innsats og økt oppmerksomhet i massemediene. De etterlyser klar tale, at situasjonen blir tatt opp i internasjonale fora, og at det utmeisles en strategi for å komme det kristne mindretallet til hjelp. I appellen heter det blant annet følgende: «Den politiske innsatsen og oppmerksomheten i massemediene skal naturligvis rette seg mot alle som lider i den nåværende krisen. Vi er også bekymret for yazidi-minoriteten, shiamuslimer og andre grupper som nå frykter for sitt hjem og liv. Men de kristne må ikke bli glemt! Den alvorlige situasjonen deres er blitt usynliggjort, ikke minst fordi de er presset av islamistisk fundamentalisme på den ene siden og vestlig sekularisme på den andre.»

– Mediene må bære sin del av ansvaret for at kristnes lidelser er blitt usynliggjort. Krigen i Gaza har fått stor oppmerksomhet,  og det er forståelig, men de uhyrligheter som foregår i Syria og Irak, mangler sidestykke og har fått for liten oppmerksomhet, utdyper Erik Furnes overfor sambåndet.no – og viser ellers til teksten i appellen.

– Gi kollekten i helgen til Åpne Dører

I appellen forplikter de ti misjonslederne også sine egne bevegelser til økt innsats.

– Hva kan og vil Indremisjonsforbundet gjøre, Erik Furnes?

– Kristne kan være med i bønn og givertjeneste for de forfulgte. Jeg vil oppfordre våre forsamlinger til i helgen å samle inn en gave til Åpne Dører, og det samme kan vi som enkeltpersoner gjøre. Åpne Dører opererer blandt de som lider mest akkurat nå, svarer generalsekretæren.

Vil vente med å kommentere

sambåndet.no ba fredag om en kommentar fra politisk ledelse i Utenriksdepartementet. Svaret fra kommunikasjonsavdelingen var at det ikke ville komme noen kommentar før ut i neste uke.

Her er teksten fra Nordisk Indremisjonsråd i sin helhet:

Appell fra Nordisk Indremisjonsråd til regjeringer og medier i de nordiske landene:

Taushet gjør oss medskyldige i forbrytelsene

Generalsekretærer fra ti nordiske misjonsbevegelser har vært samlet på Færøyene i tiden 19.-22. august og har blant annet drøftet de kristnes situasjon i forbindelse med konfliktene i Syria og Irak. Generalsekretærene kommer med følgende uttalelse:

  •  Konflikten i Syria og Irak har utviklet seg til noe som ligner en utrenskning av det kristne mindretallet. Tusenvis av kristne familier er de seneste månedene drevet på flukt av Islamsk Stat (IS), og det er grunn til å frykte for de kristnes liv. Mange er allerede drept.
  • Vi etterlyser en større og mer fokusert oppmerksomhet fra politikere og massemedier i de nordiske landene. Vi savner tydelige politiske røster som kan være markante talspersoner for det kristne mindretallet. Mange nordiske politikere har avvist å rette et særlig søkelys på de kristnes situasjon. I den forbindelse har det i hovedsak blitt argumentert på to måter: Den ene er pragmatisk og går ut på at det er bedre å fokusere på religionsfrihet generelt framfor å favorisere en bestemt gruppe. Den andre er strategisk og går ut på at det kan forsterke problemene for de kristne dersom vi skiller dem ut som en særlig problemrammet gruppe. Vi anser imidlertid nå situasjonen for å være så alvorlig at ingen av disse argumentene gir mening lenger. I den forbindelse etterlyser vi at statsråder og regjeringsledere fra de nordiske landene tydelig og uten omsvøp tar opp de kristnes situasjon i internasjonale fora og følger opp med en egen strategi. Det er avgjørende at vi får dokumentert overgrepene og fulgt opp med strategier for hvordan vi kan komme de nødlidende til unnsetning og bidra til at det blir skapt fred og forsoning i Midtøsten.
  • Den politiske innsatsen og oppmerksomheten i massemediene skal naturligvis rette seg mot alle som lider i den nåværende krisen. Vi er også bekymret for yazidi-minoriteten, shiamuslimer og andre grupper som nå frykter for sitt hjem og liv. Men de kristne må ikke bli glemt! Den alvorlige situasjonen deres er blitt usynliggjort, ikke minst fordi de er presset av islamistisk fundamentalisme på den ene siden og vestlig sekularisme på den andre.
  • Som misjonsledere forplikter vi oss til å ta initiativ til at våre bevegelser kan bidra både med økonomisk hjelp, forbønn og talspersoner for de kristne minoritetene i denne situasjonen. Mange kristne enkeltpersoner, menigheter og organisasjoner yter allerede en modig innsats for å hjelpe de forfulgte kristne i Midtøsten. Det er vi takknemlige for. Vi ser også med takknemlighet på nødhjelpsorganisasjoners og regjeringers innsats for å komme nødstedte flyktninger til unnsetning. Denne innsatsen må intensiveres.

Færøyene 21. august 2014

Erik Furnes, Indremisjonsforbundet, Norge

Øyvind Åsland, Norsk Luthersk Misjonssamband, Norge

Anna Birgitta Langmoen Kvelland, Normisjon, Norge

Stefan Holmström, Evangeliska Fosterlandsstiftelsen, Sverige

Erik J. Andersson, Evangelisk Luthersk Mission, Sverige

Jens Ole Christensen, Luthersk Mission, Danmark

Thomas Bjerg Mikkelsen, Indre Mission, Danmark

Jukka Niemelä, The Lutheran Evangelical Association of Finland

Øssur Kjølbro, Kirkjuliga Heimamissiónin, Færøyene

Ragnar Gunnarson, Samband Íslenskra Kristniboðsfélaga, Island

En spenningsfull sommer i Israel

Det er fort gjort å bli likt eller mislikt når en våger seg utpå med uttalelser rundt temaet Israel og situasjonen i Midtøsten. Det har vi sett og hørt rikelig av denne sommeren.

Her har undertegnede også blitt «forstått og misforstått» etter å ha blitt sitert i avisen Dagen 14. juli. Overskriften var ganske direkte og utfordrende: «Kritiserer kristent hat mot araberne». Diskusjonen om dette var en glup overskrift eller ikke, kan vi gjerne ta, men ingen bør unndra seg det faktum at det er lett til å få et negativt fokus på araberne som folkegruppe under de forhold som råder i Midtøsten om dagen. Ingen må fortelle meg at det ikke er lett å bli noe hatsk i sin holdning og omtale av mennesker og folkegrupper som står opp imot Israel.

ISRAELS VENN

Etter sommerens skriverier har noen lurt på om jeg er på vikende front som Israels venn. Her kan jeg berolige kraftig. Min kjærlighet til Israel og jødene spesielt, har Gud lagt ned i hjertet mitt. Det har særlig blitt levende og sterkt for meg etter at jeg ble meg bevisst «AT FRELSEN KOMMER FRA JØDENE». Jesus Messias var og er jøde – men også verdens frelser. Er han verdens frelser, er han også folkeslagenes frelser, også de som hater og kriger mot Israel og jødene. Ihuga Israelsvenner (meg selv innbefattet) har lett for å miste det fokuset i vårt til tider ensidige og nidkjære engasjement for jødene og Israel.

MINE BØNNER

Det kan virke noe fromt å kommentere eget bønneliv, men jeg gjør det i dag for å forklare litt om sammenhengen for mine uttalelser som ble referert i Dagen 14. juli. Jeg ber mye for situasjonen i Israel og Midtøsten. Det oppfordres vi sterkt til i Guds ord. Be om fred for Jerusalem! Men når vi ber om fred for Jerusalem, innbefatter det også bønn for den islamske og arabiske verden. Jeg tror at konflikten i Israel og Midtøsten i hovedsak er en åndelig konflikt mellom Gud og Satan. Jeg tror da at ånd må møtes med Ånd, og her er bønnevåpenet viktigere enn  vi er oss bevisste. Derfor er den største tjenesten vi kan bidra med om dagen, BØNN og FORBØNNER for ALLE MENNESKER, uansett folkegruppe eller religion/ismer.

JERNTEPPET OG BAMUSTEPPET

Jeg vet at jeg ikke er alene om å mene at mye av årsaken til at jernteppet og bambusteppet falt var den kristne menighets bønner i og utenfor landene (Sovjet og Kina, og vi tar med Øst-Tyskland også). Derfor hører noen meg be om følgende fra talerstolene rundt i Norge: «Gud, vi ber i dag om at islams åk må brytes i den arabiske og muslimske verden, og at evangeliet må gå sin seiersgang, slik at løgnene i islam må byttes med sannheten i Jesus, som er veien, sannheten og livet!»

Etter en slik bønn fra talerstolen for noen år siden fikk jeg følgende kommentar: «Tror du på det du nå ba om?» Svaret mitt var, og er, et ubetinget JA. Jeg tror vi kan bli så opphengt i all den vondskap som har, er, og kommer til å bli utført som resultat av islams idé og tenkning at vi glemmer at Gud kan gripe inn for en kortere eller lengre periode med vekkelse og omvendelse for de folkegrupper som er under islams svøpe og tyranni.  Forbønn for Israel og de kristnes motstandere kan være utfordrende,  men det er etter Jesu ord og evangeliet å gjøre det. «Be for dem som forfølger dere»- «ikke forbann men velsign».

DET VIKTIGSTE

Det skjer så mye fint i Israel om dagen på tross av krig og fiendtlige holdninger mot landet og folket Israel. Det skjer store ting innen forskning inn mot teknologi og jordbruk for eksempel. Det siste som rapporteres fra Israel, er at Negevørkenen utvikles som aldri før, ja, den blir mindre og mindre pga nydyrkning. Vann har og er en stor utfordring i Israel – og da spesielt i ørkenen. Det rapporteres i disse dager om at nå vannes flere vekster med saltvann, og kvaliteten på det som dyrkes, blir bedre enn vekster som vannes med ferskvann. Druene, tomatene og granateplene blir søtere og av bedre kvalitet. Fantastisk er det også å høre at det er oppdaget et enormt underjordisk vann reservoar midt i Negev med enorme mengder vann. Er det noen som tvilte på Guds løfter?

Men det viktigste og største som skjer i Israel i dag, er allikevel dette at flere og flere jøder kommer til tro på Jesus som Messias! For 20 år siden var det ca. 20 messianske menigheter i Israel. I dag rapporteres det om mellom 200 og 250. Takk til Gud! Det viktigste og største er at jøder vender om til Jesus og blir frelst i denne vanskelige tid for folket og landet Israel. De siste 20 årene er det vokst frem en evangelisk bibelskole i Netanya der en tredjedel av elevene er kristne arabere og to tredjedeler er messianske jøder. Ungdommene som utdannes der, kan være det redskapet Gud bruker i denne tid for å oppfylle dine og mine bønner : «at de jøder/arabere må bli frelst».

Les også leder om kristensionisme