Bedehuskirken trenger lagspillere

/0 Kommentarer/i /av

Teamleder Thomas Rake står ved et veiskille etter 15 års ansettelse i ImF på Bryne.

Det er innkalt til medlemsmøte i ImF-tilknyttede Bedehuskirken på Saron på Bryne. Totalt 79 personer, de fleste unge, har benket seg i Nystova. Thomas Rake har vært ungdomsleder og senere pastor og teamleder. I starten av det som i dag er Bedehuskirken, var de tre pastorer i staben. De siste tre årene har de vært to, men fra i sommer er det bare Rake igjen.

Klar til dyst
-For at jeg skal kunne fortsette, trenger jeg å være en del av et likestilt team, sier Rake når han får ordet.

I april ble han sykmeldt, og han var borte helt eller delvis fram til sommerferien. Det har Rake vært åpen om gjennom nyhetsbrev fra Bedehuskirken som hvem som helst kan abonnere på.

-Jeg mistet gleden og lysten, også over det jeg før elsket å drive med. Jeg kan ikke være den lederen som alt lander hos. Per i dag er jeg alene i den daglige ledelsen, sier Rake om grunnen til at han ble sykmeldt.

Nå er han friskmeldt og motivert for å finne løsninger. Han er trygg på at han har et kall og et oppdrag, men er samtidig klar på at flere ting må endres og gjennomdrøftes. Overfor Sambåndet ønsker ikke Rake å gå i detalj ennå.

Trenger nye folk
-Men nøkkelen ligger i det å bygge opp et team igjen, et team der alle er likestilte, der alle avgjørelser tas i enighet og der ingen har full stilling, sier Rake.

Han ser for seg at fire personer deler på dagens 1,8 årsverk, og arbeidet med å rekruttere de tre utenom han selv har pågått siden sommeren. Styret og et arbeidsutvalg jobber med dette, sammen med Thomas Rake.

-Vi ønsker å ha Thomas med videre, men det kan ta litt tid, og vi må ta tiden til hjelp, sier styreleder Livar Haugland i Bedehuskirken.

– Mitt tidsperspektiv på å se at en løsning utkrystalliserer seg, er et halvt år, sier Thomas Rake.

Medlemsmøtet avsluttes med bønn for meningheten.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Petter Olsen er ordinært medlem av Bedehuskirken.

Gunnar Ferstad ansatt som rektor på Bildøy

/1 Comment/i /av

Gunnar Ferstad er ansatt som rektor ved Bildøy bibelskole fra 1. august 2014. Han er fra før ansatt som bibellærer ved skolen fra 1. januar 2014.

Gunnar Ferstad er i dag forsamlingsleder i Bergens Indremisjon. Personalet på Bibelskolen ble orientert om ansettelsen på morgenmøtet i dag.

– Det var en enstemmig ansettelse i styret for bibelskolen og en enstemmig anbefaling fra styret for skoleeier Indremisjonsforbundet (ImF), sier leder for bibelskolestyret, Knut Fr. Sørheim, og fortsetter:

– Gunnar Ferstad var en av de første som var i tankene våre da rektorstillingen ble ledig. Men først etter gjentatt kontakt og samtaler ble det klart at han var åpen for å gå inn i denne oppgaven som vi tror han har store forutsetninger for å fylle på en god måte. Særlig tenker vi på hans lederstil og pedagogiske egenskaper.

Konstituert
24. juni i år ble det gjort kjent at personalleder i ImF, Aud Karin Kjølvik, hadde svart ja til å bli konstituert som rektor ved bibelskolen for skoleåret 2013/14. Stillingen som rektor har et særskilt hyrde- og læreansvar og er derfor i ImF forbeholdt menn hva fast ansettelse angår. Samtidig som styret understreket at Kjølvik hadde deres fulle tillit, var det derfor klart at arbeidet med å finne permanent rektor ville fortsette.

– Hva tenker du om at det i et halvt år vil være en konstituert rektor samtidig med at den som skal bli permanent rektor, er lærer ved skolen?

Avklart
– Det var avklart allerede før Aud Karin Kjølvik ble konstituert at en slik situasjon kunne oppstå. Både Kjølvik og Ferstad har vært innforstått med at det kunne bli slik. Jeg tror at både styret, personalet og de to selv er så bevisst på dette at det ikke blir noe problem. Det er hun som er rektor fram til 31. juli neste år, understreker Sørheim overfor Sambåndet.

På spørsmål om hvorfor Ferstad ble ansatt som rektor så lang tid i forveien, svarer Sørheim:

– Prosessen med å rekruttere Roald Kvams etterfølger startet ved påsketider i år. Da det gikk mot slutten av skoleåret uten at en person var på plass, var det viktig for oss å ha en løsning for skoleåret 2013/14 klar. Samtidig skulle vi fortsette prosessen med å finne permanent rektor, og når vi nå fikk en avklaring fra en ønsket kandidat, var det unaturlig å vente med ansettelsen.

Hele året
Sørheim mener fortsatt at det var fornuftig å konstituere Aud Karin Kjølvik for hele inneværende skoleår:

– Det er krevende både å lede en skole bare et halvt år og å ta over etter halvgått løp. Å tenke helt skoleår gir bedre arbeidsro og stabilitet på alle måter. Derfor var det et ønske fra både konstituert rektor og vår aktuelle kandidat å gjøre det slik, sier Sørheim.

Lederen for bibelskolestyret er glad for at rektorspørsmålet nå er løst:

– Gunnar Ferstad har sterke egenskaper både som leder og person.

Ledergruppe
Sørheim påpeker at de totale oppgavene ved skoleledelse i dag er så omfattende at det sprenger rammene for hva én person kan fylle.

– I tråd med de løftene vi har gitt Gunnar Ferstad, skal det arbeides med å sette sammen en ledergruppe som sammen med rektor kan fylle behovene for skolefaglig, administrativ, personalmessig og økonomisk ledelse, opplyser Knut Fr. Sørheim.

Lang prosess
Gunnar Ferstad sier at han har vært gjennom en lang prosess med tanke på å bli rektor:

– Den har gått fra å være utenkelig til det å nærme seg at dette kanskje kunne være veien videre likevel. Jeg har søkt råd og hatt lange samtaler med sentrale folk i organisasjonen, og skolestyret har gjort en jobb med hva de kan forvente av meg, sier Ferstad.

Den påtroppende bibellæreren og rektoren sier at han selv har fått mye fra det som den gang het Bibelskolen i Bergen (nå Bildøy bibelskole), og at tiden nå var inne for å komme tilbake på en annen måte. Han har allerede startet som timelærer et par timer i uka denne høsten.

– Jeg kjenner at jeg har god motivasjon for å ta fatt på oppgaven som leder for skolen. Som rektor vil jeg få en sentral rolle som tilrettelegger for resten av personalet og være et av ansiktene utad for å styrke skolens posisjon i elevrekruttering og blant misjonsfolket. Det er en svær oppgave jeg går til, men tilliten fra skolestyret og forbundsstyret gir meg en trygghet. Det rent skolefaglige må jeg jobbe meg inn i, og det må kompletteres i lederteamet, sier Ferstad.

God dialog
Gunnar Ferstad sier Aud Karin Kjølvik og han selv har god dialog om rollefordelingen det første halve året:

– Hun er rektor fram til 31. juli 2014, og jeg vil være tydelig på det og støtte henne som leder. Jeg skal få gå langs med og observere, lytte og lære, sier Ferstad.

Noe av Gunnar Ferstads drøm for den nye stillingen er å kunne sende studentene videre med frimodig Bibel-tillit og ekte Jesus-begeistring.

 

– Gratulerer Åge!

/0 Kommentarer/i /av

Geir Magnus Nyborg gratulerer Åge Nevland med dagen.

RADIOMISJON SOM LIVSKALL

Tidligere generalsekretær i Familie & Medier (tidligere Kristelig Kringkastingslag), Åge Nevland, fyller 80 år 15. september. Internasjonalt er Åge kjent som ”Age”, men alderen tynger ham ikke. Det er en utrolig sprek jubilant som kan se tilbake på et langt liv med radio og andre medier. Åge er en av radiomisjonens pionerer. Han ble tent for kristent radioarbeid på 50-tallet og var med fra den første fasen i Norea Radio. I 1979 ble han generalsekretær i Familie & Medier, en stilling han hadde i 22 år. Fra 2001 har han vært en aktiv pensjonist. Han er fortsatt aktiv i P7-Kristen Riksradio og har laget 2600 programmer i serien Veien gjennom Bibelen. For sitt store arbeid ble Nevland tildelt Kongens Fortjenstmedalje i 2009.

Åge Nevland er født i Saudasjøen. Han forteller ofte at han på sett og vis vokste opp i to hjem. Den gjennomgripende forvandlingen av hjemmet kom etter at faren opplevde en dramatisk omvendelse på bedehuset. Dette gjorde sterke og varige inntrykk på den unge Åge. Den kristne visjonen som kom over hjemmet i Saudasjøen fikk Åge med seg ut i livet. Han hadde stor interesse for biler og utdannet seg derfor til motoringeniør ved Bergen Tekniske Skole. Det ble ikke biler, men kristen radio som skulle bli hans arbeid og hans personlige kall.

Som tekniker i nystartede Norea Radio så Åge de store mulighetene som lå i radiomisjonen til Norge og verden for øvrig. Han steg i gradene og endte opp som daglig leder for et internasjonalt radioarbeid i sterk vekst. I etterkrigstiden var radio et effektivt middel som kunne nå gjennom både jernteppet og bambusteppet. Norea Radio sendte programmer til flere land i Øst-Europa og til det folkerike Kina. Åge har gang på gang fått oppleve å møte mennesker som fikk et åndelig gjennombrudd, eller fikk hjelp til sitt kristne liv, ved å lytte til radiosendinger i skjul for undertrykkende regimer.

Åge Nevland kom tidlig med i styret for Kristelig Kringkastingslag. I 1979 ble han den første generalsekretæren i KKL. Denne lytter- og seerorganisasjonen vokste sterkt under Nevlands ledelse og er fortsatt en av Europas største i sitt slag. Her fikk Nevland kjempe for kristne verdier og kristne programmer i radio og tv. Han hadde også en klar front mot alt som bryter ned og virker ødeleggende på hjem og familie. Under Nevlands ledelse har KKL delt ut mange millioner i stipend til folk som har ønsket å videreutdanne seg eller arbeide med ulike medieprosjekter.

I radiomisjonens storhetstid var det kort- og mellombølge som dominerte. Dette førte Nevland i kontakt med kringkastingsfolk i Europa og USA. Han var en av grunnleggerne av organisasjonen Fellowship of European Broadcasters, der han var nestleder i styret til han gikk av i år 2000. I 1996 ble han tildelt en internasjonal hederspris fra den store kristne medieorganisasjonen National Religious Broadcasters i USA. I 2001 fikk han den europeiske Brobyggerprisen.

«Radiobølger uten grenser» er tittelen på en bok om Nevland som Asle Hetlebakke førte i pennen i 2010. Der kommer det fra at tross mange reisedager og et aktivt engasjement på ulike felter, har Nevland alltid gitt familien den sentrale plassen i livet. For meg personlig har det vært en sterk opplevelse å gå inn og ut i dette hjemmet og oppleve ekte kristen varme og omsorg, både fra Åge og kona Gudrun. I sin aktive pensjonisttilværelse har Åge også funnet mye tid sammen med barn og barnebarn.

Det er mange som ønsker Åge Nevland til lykke med dagen og velsignelse over mange aktive år framover.

Geir Magnus Nyborg

Kristen radiopioner rundet 80 år

/0 Kommentarer/i /av

Han utdannet seg til bilmekaniker og deretter til maskiningeniør. Men radiomisjon ble hans livskall. 15. september rundet Åge Nevland 80 år.

Når han ser tilbake på et langt liv, er han ikke i tvil om at han havnet på ”rett hylle ” i livet. Han har ivret for radiomisjonen siden han opplevde et kall til å gå inn i denne typen arbeid på 1950-tallet.

I 1957 sluttet han i bilverkstedet i Ganddal hvor han jobbet, for å begynne som tekniker i den nystartede Norea Radio, og her oppdaget han hvilke muligheter som lå i å spre det kristne budskap gjennom radiomisjon både til Norge og andre land. Etter hvert steg han i gradene og ble daglig leder for et internasjonalt radioarbeid i sterk vekst. Blant annet hadde Norea Radio sendinger til kommunistlandene i Øst-Europa og også til Kina. Under navnet Norea Mediemisjon er Norea fortsatt aktiv i kristent mediearbeid både i Norge og på flere kontinenter.

KKL

Nevland kom tidlig med i styret for Kristelig Kringkastingslag, og ble organisasjonens første generalsekretær i 1979. Lytter- og seerorganisasjonen vokste sterkt under Nevlands ledelse, og er fortsatt en av Europas største i sitt slag, nå under navnet Familie & Medier. Nevland var generalsekretær i KKL fram til han ble pensjonist i 2001.

– Når du ser tilbake på tiden i KKL, hva var det viktigste dere oppnådde?

– Da vil jeg nevne tre ting: Stipendordningen vi innførte, der vi gir stipend til folk som vil dyktiggjøre seg innen mediearbeid. Det andre er vannskilleprinsippet, der vi fikk gjennomslag for at programmer som kan være skadelige for barn og unge under 18 år skal sendes etter klokken 21 om kvelden. Og det tredje er opprettelsen av organisasjonen Barnevakten, en organisasjon som gir råd om barn og medier, sier Nevland som mener behovet for en organisasjon som Familie & Medier kanskje er enda større i dag enn i hans tid i organisasjonen.

Satt spor etter seg

Nevland har satt spor etter seg på mange felt. For P7-Kristen riksradio laget han ikke mindre enn 2600 programmer i serien Veien gjennom Bibelen. Han var i sin tid også en av grunnleggerne av organisasjonen Fellowship of European Broadcasters, der han var nestleder i styret fram til 2000. I 1996 fikk han tildelt en internasjonal hederspris fra den store kristne medieorganisasjonen National Religious Broadcasters i USA. I 2001 fikk han den europeiske Brobyggerprisen. Her hjemme ble han tildelt Kongens Fortjenstmedalje i 2009, KPK

Les også mediegründer Geir Magnus Nyborg sin hyllest til jubilanten her!

Jubileumsfeiring i Betlehem

/0 Kommentarer/i /av

Bergens Indremisjon er 150 år i år, og inviterer de 2258 naboene på fest.

Hele denne uken har en kunne se mennesker med grønne t-skjorter med teksten «hjertebank» på ryggen, i aksjon. Det er Bergens Indremisjons nabolagsuke, som avsluttes med en stor fest lørdag formiddag, i Betlehem.

– Da vi planla jubileet, ville vi ha et ut-fokus, og denne uka er en del av det, sier Lisbeth Hjortland, barne- og familieleder i Bergens Indremisjon.

De om lag 30 personene som har meldt seg til tjeneste for indremisjonen, har denne uken gått rundt og gjort jobber i nabolaget. Oppgavene varierer fra å plukke søppel og røyksneiper i gaten til å male gjerder og pc-hjelp. Modellen er hentet fra Godhetsfestivalen, som arrangeres årlig av IMI Kirken i Stavanger og som nå er spredt til flere steder i landet.

STYRKER FELLESSKAPET
– Dette går veldig fint, vi har jobb til alle, og alle som har meldt inn et arbeid har fått dette utført. Vi har blant annet fått besøkt flere sykehjem hvor vi har tatt med de eldre ut på tur. Dette ble til en god opplevelse, både for de eldre og for oss som var med dem. Vi har vasket vinduer, både innvendig og utvendig og gått bønnevandring, sier en energisk «nabolagsgeneral», Haakon Georg Moe.

Fellesskap og utvikling av menighetskulturen er to ting Moe trekker fram i hva som kom overraskende på han, men som er kjekt for utviklingen av menigheten.

– Vi har satt grupper sammen i to og to, og har oppfordret folk til å gå sammen med en ny person hver gang. Ofte har vi satt sammen eldre og yngre i samme par. Før vi går ut for å jobbe tar vi oss en vaffel og en kopp kaffe og blir bedre kjent, sier Moe.

Kenneth Hjortland, administrasjonsleder i Bergens Indremisjon, sier at beliggenheten til bedehuset gjør det naturlig å tenke rekruttering fra nabolaget:

– Nå er vi blitt en forstadsmenighet som møtes i byen. Da svekkes nabolagsfølelsen, men vi har lyst til revitalisere den, sier administrasjonslederen.

STOR FEST
– Vekten denne uka vil ikke ligge på evangelisering, men vi håper at Jesus kan skinne gjennom i det vi gjør. Og dersom folk spør om åndelige ting, eller det blir naturlig å komme inn på det ellers, skal folk få svar, sier jubileumsansvarlig Lisbeth Hjortland.

Godhetsuken rundes av med en storsamling i menighetslokalene til Bergens Indremisjon i Betlehem lørdag formiddag. Dørene åpner kl. 12, og det blir sang av Arne Pareli, barnekoret Bibalo og rappegruppen KløverKnekt og SkarreR.

For å lese mer om Bergens Indremisjons jubileumsplaner, se betlehem.no

n-nabolagsuke 3

Demonfilm får likevel 15-årsgrense

/0 Kommentarer/i /av

Aldersgrensen for «Skyggejegerne: Demonenes by» er satt opp igjen til 15 år, etter enstemmig vedtak i klagenemnda. Etter oppfordring fra Barnevakten klaget Barneombudet på 11-årsgrensen.

Aldersgrensesettingen for Harald Zwarts demonfilm har hatt en kronglete vei. Den ble først vurdert til 15-årsgrense av to filmsakkyndige i Medietilsynet. Etter klage fra distributøren SF Norge ble den vurdert av Medietilsynet på nytt i fullt kollegium, og aldersgrensen ble da senket til 11 år med tre mot to stemmer. Etter å ha sett og vurdert filmen, sendte Barnevakten en oppfordring til Barneombudet om å klage på 11-årsgrensen. Barneombudet fulgte opp med en klage, og filmklagenemnda har nå enstemmig konkludert med at filmen skal ha 15-årsgrense.

Barnevakten melder i sin pressemelding, at de er glad for det nye vedtaket:

– Vi vil først og fremst takke for at Barneombudet fulgte opp saken, og det er svært positivt og gledelig at klagen ble tatt til følge, og at filmen «Skyggejegerne: Demonenes by» nå har fått en aldersgrense som bedre ivaretar barns trygghet og sikkerhet. Samtidig er det beklagelig at det har tatt så lang tid å lande på denne aldersgrensen, og at filmen har blitt vist på kino med 11-års aldersgrense i to uker allerede. Klagenemndas enstemmige vedtak, samt Medietilsynets innledende vurderinger, levner liten tvil om at filmen nå har fått den riktige aldersgrensen, utifra dagens lovverk, sier daglig leder Merethe Clausen Moe i Barnevakten.

BRED ENIGHET OM 13-ÅRSGRENSE

Noe det er bred enighet om i alle vurderingene knyttet til aldersgrense av filmen «Skyggejegerne: Demonenes by» er at det er behov for en 13-årsgrense. Det har både Medietilsynet, Barnevakten. Barneombudet, Klagenemnda, og til sist også distributør og regissør, gitt uttrykk for.

Regissør Harald Zwart kommenterer følgende til VG om avgjørelsen om at filmen nå har fått 15-årsgrense:

– Jeg synes for det første at det er flott at vi har et system i Norge som beskytter barn. Og det kan hende vi bør gjøre som USA og etablere en 13-års grense som ville passe bra på denne filmen. Det er det som er aldersgrensen i USA, og den er jeg komfortabel med. Spranget mellom 11 og 15 år er stort, sier Zwart til VG.

Administrerende direktør hos distributøren SF Norge, Guttorm Petterson, forstår også aldersgrenseproblematikken.

– Jeg vet det var tvil hos Medietilsynet innledningsvis, og dette illustrerer at dette er en film som ligger vanskelig til mellom 11 og 15 år. Det hadde antagelig vært riktigere å ha 13-årsgrense, sier han til VG.

– Jeg synes likevel det nye vedtaket er litt tullete når filmen har vært ute i flere uker, sier Petterson til barnevakten.no

En viktig forskjell

/0 Kommentarer/i /av

– Det Sambåndet mener, og det vi skriver om, kan være to forskjellige ting. Det er det avgjørende viktig å være klar over.

Nettleder_Petter  
   

I augustnummeret av Sambåndet lar vi representanter for to partier, De Kristne og KrF, få presentere hva deres parti står for. Hvorfor det?

I det vi kaller introteksten (på side 9 i papirutgaven), skriver vi at partiet De Kristne oppstod delvis i skuffelse over det partistifterne opplevde som et liberalisert KrF. De Kristne ønsket – og ønsker fremdeles – å bli det nye partiet for kristenfolket.

Da Sambåndet-redaksjonen drøftet hva vi (eventuelt) skulle skrive i forkant av valget 9. september, var det denne problemstillingen vi fant mest interessant. Ett spørsmål kunne være dette: Hvilket parti ivaretar kristenarven best? For å belyse dette inviterte vi en listekandidat fra hvert parti til å legge fram sitt partis verdisyn (side 10-13 i bladet). Vi legger nå også ut sakene på sambåndet.no, som lenker fra denne kommentarartikkelen. Trine Overå Hansen, som stiller som listetopp for De Kristne i Hordaland, forlot sitt gamle parti, KrF, til fordel for De Kristne, og vi mente også det var interessant å få fram hennnes begrunnelse for det.

HVA STÅR VI FOR?
Så er vi forberedt på reaksjoner. Noen vil kunne mene at dette ikke er stoff for Sambåndet i det hele tatt. Andre vil kunne mene – og har allerede ment – at vi ikke burde ha latt De Kristne «slippe til». Dette siste berører faglige spørsmål og er vel verdt å reflektere over.

For det første er det avgjørende viktig å slå fast at Sambåndet – og bladets utgiver, Indremisjonsforbundet – ikke «står for» eller nødvendigvis er enig i alle synspunkter og tanker som kommer på trykk på redaksjonell plass i bladet eller på nettsidene. Det redaksjonen velger å bringe til torgs, gjør vi like gjerne ut fra en betraktning om hva vi mener er interessant for våre lesere, blant annet med tanke på samfunnsdebatten. Vi gjør selvsagt også presseetiske og -faglige vurderinger i tillegg.

Det finnes journalistfaglige kriterier som til en viss grad styrer hva vi, som redaksjon, vurderer som interessant. Disse vurderingene kan det så være ulike syn på blant leserne, og det er vi alltid åpne for tilbakemelding om.

Vi ønsker å sette sammen et blad som er aktuelt, men som likevel vinkler sakene ut fra et kristent ståsted.

LEDER OG KOMMENTAR
Det Sambåndet – og Indremisjonsforbundet – mener og «står for», kommer til uttrykk i lederartikkelen og signerte kommentarartikler fra redaksjonen. Den artikkelen du leser nå, er et eksempel på det.

De sysnpunktene som de to listekandidatene kommer med i siste nummer av Sambåndet, gir følgelig ikke uttrykk for Sambåndets eller Indremisjonsforbundets mening, det gir uttrykk for at Sambåndets redaksjon har funnet at det er av interesse for våre lesere.

Slik temaseksjonen er satt sammen denne gangen, lar Sambåndets redaksjon det være opp til leserne å selv gjøre seg opp sin mening om disse to partiene, basert på det de leser. Dette er et anerkjent journalistisk prinsipp.

Det vi kunne ha gjort i tillegg, var å innhente kommentarer fra en utenforstående fagperson, for eksempel en valg- eller samfunnsforsker, på innholdet i det listekandidatene sier. Vi kunne også ha gitt listekandidatene mulighet til å kommentere hverandres synspunkter. For det tredje kunne en i Sambåndets redaktørkollegium kommentere synspunktene. Alle disse grepene ville ha gitt leserne «hjelp» til å danne seg sin egen mening. Av litt ulike årsaker valgte vi ingen av delene denne gang, men vi behandlet begge kandidatene likt.

Men la det altså være helt klart: Sambåndet – og sambåndet.no – består av mange artikler og faste spalter, og det er ikke slik at Sambåndets redaktørkollegium – og i sin tur utgiver Indremisjonsforbundet – er enig i alt.

—

Her følger artiklene slik de stod på trykk

LES MER:
– Vi kan være de som vipper makten		 LES MER:
– Vi garanterer for regjeringsskifte
 n-trine-dekristne  n-astrid-krf
Karl Johan Hallaråker

– Historisk samarbeidsavtale

/0 Kommentarer/i /av

Stopp av tidlig ultralyd og utvidet kontantstøtte er bare noen av de seirene Karl Johan Hallaråker mener KrF har oppnådd - selv om partiet ikke går i regjering.

– Dette er en historisk avtale som gjør at KrF kommer ut av samtalene som et samlet og offensivt parti, sier en andpusten Karl Johan Hallaråker mens han småspringer for å nå flytoget mandag kveld.

Sentralstyremedlemmet i KrF mener at KrF har oppnådd mye i samarbeidsavtalen med Høyre, Frp og Venstre:

– Vi fikk satt søkelys på familien, eldreomsorg og menneskeverd, og vi fikk stoppet sorteringsutviklingen i samfunnet og fastholdt en restriktiv alkoholpolitikk, sier Hallaråker til sambåndet.no. Også på miljøområdet fikk vi inn viktige poeng, og asylbarna vil få en helt annen behandling enn under den rød-grønne regjeringen, sier Hallaråker.

Mer konkret nevner han utivdet kontantstøtte, stopp av tidlig ultralyd og rettigheter for eldre til sykehjems- og omsorgsplass. Detaljene må han komme tilbake til.

Han forteller at beslutningen om likevel ikke å gå videre i regjeringsforhandlinger, var enstemmig i alle ledd, inkludert fra sonderingsgruppen.

– Vi har oppfylt løftet om å bidra til at landet får en ny regjering, og vi har oppnådd en samlende avtale som gir forutsigbar og setter et KrF-spor på regjeringen, sier Hallaråker.

– Når du sier at KrF vant mange seire i sonderingene, hvorfor kunne dere likevel ikke gå i regjering?

– Vi prøvde, vi holdt døra på gløtt, men helheten var likevel slik at det ikke ville holdt. Forskjellen mellom partiene er der, men vi er kommet nærmere hverandre gjennom disse samtalene, sier Hallaråker.

Les også: Nettmøte på sambåndet.no tirsdag 1. oktober fra kl. 20.

 

 

Oppdateringen 25. september:
-I øyeblikket er alt ope, seier sentralstyremedlem Karl Johan Hallaråker til sambåndet.no

en tidlegare generalsekretæren i Indremisjonsforbundet stadfestar at landsstyret i KrF, der han møter i kraft av plassen i sentralstyret, i kveld gav samtaledelegasjonen klarsignal om å fortsetja sonderingaene i morgon, torsdag.

– Me fekk ein god orientering av partileiaren og drøfta den grundig etterpå. Konklusjonen vart at samtalene skal halda fram, seier Hallaråker.

– Me må få avklara det som skal avklarast. Det vil mellom anna handla om distriktspolitikk og økonomi, og alt må summerast opp etterpå, utdjuper han.

– Kva inntrykk fekk de av stemninga i samtalane mellom partia dei siste dagane?

– Knut Arild Hareide gav oss ein ærleg og grei gjennomgang. Inntrykket mitt er at det har vore gode, ærlege og opne samtalar – utan at det borgar for nokon vurdering den eine eller andre veien frå mi side, svarar Hallaråker diplomatisk.

– Det står enno att vesentlege spørsmål som må på plass, understrekar Hallaråker.

Den tidlegare indremisjonsgeneralen opplyser at det ikke er sett nokon ny dato for nå partiet sine leiande organ skal samlast igjen.

– Den nye stortingsgruppa og sentralstyret blir viktige når ein skal oppsummera sonderingane, seier han.

Avisen Vårt Land  gjekk ved 18-tida onsdag kveld ut med at Knut Arild Hareide hadde gjeve landsstyret råd om ikkje å gå i regjering med bakgrunn i det sonderingingsresultatet som då låg føre. Kl. 18.45 kom Hareide ut frå landsstyremøtet og nyanserte dette.

Karl Johan Hallaråker humrar bak bilrattet når sambåndet.no viser til dette:

– Eg var vel den første som måtte gå frå landsstyremøtet, og då kom journalistane springaende mot meg. «Har du høyrt dette», spurte dei. «Nei, det har eg ikkje», svara eg, fortel Hallaråker.

Så må han bryta. Ein ny innkomande samtale blinkar på mobilskjermen.

Alle dei fire partia gav onsdag kveld samtaledelegasjonane løyve til å halda fram. Det kan dermed gå fleire dagar før det blir klårt kva for parti som går saman i regjering.

Les meir her (dagen.no)

—————————

Oppdatering 23. september her:

Etter det NRK har grunn til å tro, vil påtroppende statsminister Erna Solberg (H) forvente å få en avklaring fra KrF og Venstre denne uka.

I hele forrige uke drev de fire borgerlige partiene med det som kalles sonderinger og som går ut på å avklare vanskelige politikkområder.

NRK mener å vite at de fire partiene er gjennom hele sakslisten tidligst i dag, mandag 23. steptember. Etter at de ferdig med gjennomgangen, skal samtaledelegasjonene legge fram resultatet for sine repsektive partiorganer. For KrF sin del er det landsstyret som skal ta avgjørelsen om hvorvidt partiet har grunnlag for å gå i reelle regjeringsforhandlinger. Frp vil trolig kalle inn sitt sentralstyre, i Venstre er det stortingsgruppa som avgjør, mens Høyre tar regjeringsspørsmål opp i både stortingsgruppa og sentralstyret.

Den nye regjeringen skal etter alt å dømme være klar til statsbudsjettet legges fram 14. oktober.

Oppdatering mandag 16. september:

I dag starter sonderingene mellom delegasjonene fra Høyre, Venstre, KrF og Frp for å avklare om det er grunnlag for å forhandle om en firepartiregjering.

Tidligere nestleder i KrF, Einar Steensnæs, forklarer overfor Vårt Land at sonderinger er forhåndssamtaler partiene imellom om prinsipielle spørsmål, vanskelige saker og muligens fordeling av de viktigste statsrådspostene. Han kjenner prosessen fra forarbeidet til Bondevik 2-regjeringen.

– I sonderinger ligger det ingen prestisje i om samtalene lykkes, sier Steensnæs.

Det er slike sonderinger KrF har lovet velgerne å bli med på. Skulle det bli aktuelt for partiet å gå inn i reelle regjeringsforhandlinger, noe som tidsmessig trolig ikke vil skje før i neste uke, vil det kreve godkjenning fra øverste organg mellom landsmøtene, landsstyret. Landsstyret var for øvrig også samlet torsdag i forrige uke.

– De fire partiene har mange vanskelige avklaringer foran seg, er Einar Steensnæs’ vurdering av samtalene denne uken.

————————————

Oppdatering 2 torsdag 12. september: 

Etter ein lang dag med interne partimøte startar ein KrF-delegasjon samtalar med dei tre andre borgarlege partia. Det stadfestar sentralstyremedlem i KrF, Karl Johan Hallaråker, overfor sambåndet.no seint torsdag kveld:

– Basert på vårt gode program og med landsstyrevedtaket i ryggen, går vi med frimod inn i samtalane, seier den tidlegare generalsekretæren i Indremisjonsforbundet (ImF).

Torsdag hadde KrFs tre leiande organ mellom landsmøta, landsstyret, sentralstyret og stortingsgruppa, møter både saman og kvar for seg.

Ikkje sett nokon frist

– Men innhaldsmessige ting held vi tett til brystet no, seier Hallaråker.

Han opplyser at det ikkje er sett nokon frist for samtalane. Det er venta at dei vil pågå heile neste veke.

– Eg vonar det blir gode samtalar, og vi får avventa både kor lang tid det tar og ei eventuell avklaring, seier Karl Johan Hallaråker.

Det er Knut Arild Hareide, Dagrun Eriksen og Hans Olav Syversen som no skal føra samtalane på vegner av KrF. Det var ifølgje Hallaråker ikkje kontakt med dei andre partia i løpet av torsdagen.

———————————————–

Oppdateringen torsdag morgen 12. september:

Tidligere ImF-formann Kjell Furnes mener at KrFs forhold til Venstres politikk på enkelte områder ikke er lettere enn til Frps.- Venstre har liberale standpunkter som vi på ingen måte kan være med på. Det gjelder livsrett, menneskeverd og partnerskapslov, sier Furnes til avisen Dagen i dag, torsdag.

Kjell Furnes var medlem av Forbundsstyret i Indremisjonsforbundet (ImF) i perioden 1986-94 og formann fra 1990 til -94. Han var stortingsrepresentant for KrF fra 1985 til -89 og vararepresentant i fire år før det. Han er far til dagens generalsekretær i ImF, Erik Furnes.

Enig og uenig med Frp

Også partileder Knut Arild Hareide viser til at KrF på enkelte områder har samarbeidet godt med Frp:

– For eksempel om familie, eldreomsorg og helse. På andre områder er det litt større forskjell. I noe av den økonomiske politikken drar Venstre og KrF inn mot sentrum, sier Hareide til Dagen.

Hareide presiserer at KrF er uenig med Frp om alkohol, bioteknologi og aktiv dødshjelp, men at det altså på enkelte områder kan være mer for KrF å hente hos Frp enn hos Venstre:

Eldreomsorg, for eksempel, utdyper Hareide.

Drøfter regjeringsspørsmålet i dag

KrFs partileder fastholder likevel at dialogen med Venstre etter valget er god, og at han «ikke kan se for seg at KrF går inn i regjering uten at Venstre gjør det, eller motsatt».

I dag, torsdag, møtes KrFs landsstyre, sentralstyre og nye og gamle stortingssrepresentanter for å drøfte hvordan partiet skal forholde seg til regjeringsspørsmålet.

———————————————————————————–

Oppdatering onsdag 11. september:

I et debattinnlegg i onsdagenens utgave av avisen Vårt Land stiller medieviter, KrF-er og teolog Geir Magnus Nyborg seg sterkt kritisk til måten han mener De Kristne har drevet valgkamp på.

Ifølge Nyborg har partiet, på stand i valgkampen, garantert stortings- og regjeringsdeltakelse med profetier som belegg, og han anklager De Kristne for også å ha gjort forsøk på å binde folks samvittighet med henvisning til Guds ord.

– Verden har sett nok av politikere og andre som manipulerer Gud inn i sine planer, skriver Nyborg.

Simonsen avviser

Partisekretær Terje Simonsen i De Kristne avviser overfor avisen disse anklagene. Han mener at verken han selv, partileder Erik Seller eller andre tillitsvalgte har sagt noe slikt.

– Selv fikk jeg en visjon om et parti, og den står jeg for. Det var visjonen om et nytt kristent politisk parti som kunne snu den sosialistiske flertallsblokken, sier Simonsen (les mer i lenken over).

Hanvold: – Må kunne be for et parti

Også TV-gründer Jan Hanvold i TV Visjon Norge kritiseres kraftig i Geir Magnus Nyborgs innlegg (se lenken helt øverst). «Var det Gud eller Hanvold som vant valget?», spør Nyborg som mener det var galt av kanalen å koble det å stemme på partiet med utsikten til å ‹være i Guds plan».

– På TV Visjon Norge og i andre miljøer brukes Guds ord og Guds navn på måter som vi som kristne må ta sterk avstand fra, skriver Nyborg.

Jan Hanvold sier til Vårt Land at han ikke kjenner seg igjen i at han skal ha gjort det å stemme på De Kristne til et salighetsspørsmål. Som eksempel på det motsatte, viser han til støtten han gav Rune Edvardsen da Troens Bevis-lederen i sommer havnet i storm for å støtte Arbeiderpartiet.

– Men det kan ikke være slik at man ikke skal kunne be for et bestemt parti, sier Hanvold.

– Uansett om det blir Stoltenberg eller noen andre, så ber vi for statsministeren og den sittende regjering. Jeg har ikke uttrykt at vi skal forbanne noen eller be mot den ene eller den andre.

De Kristne kommenterer valget

De Kristne gikk høyt på banen før valget og hadde ambisjoner om å bryte sperregrensen og komme i regjering. På prognosen mandag kveld fikk partiet 0,9 prosent, noe som ikke ville gitt plass på Stortinget. Det endelige resultatet ble 0,6 prosent. Kristent Samlingsparti havnet enda lavere med 0,1 prosent på prognosen kl. 21, og det ble også det endelige resultatet.

Overfor avisen Vårt Land onsdag skammer ikke partisekretær Terje Simonsen i De Kristne seg over ambisjonsnivået:

– Jeg er et konkurransemenneske som legger lista høyt. Det er ikke noen vits å gå i gang uten å ha tro på innflytelse, sier Simonsen.

Han og partiet er i tenkeboksen om hva som nå skal skje. 17.713 nordmenn la De Kristnes stemmeseddel i urnen, og partiet er nå størst i den såkalte «Andre»-gruppen. Simonsen tror det få ganger tidligere er gått så kort tid fra etableringen av et parti til en så stor oppslutning.

I Vårt Land kommenterer også partisekretæren i De Kristne valgresulatet til KrF:

– Jeg gratulerer KrF og ønsker lykke til, men jeg vil samtidig oppfordre dem til å gjøre noe med ekteskapsloven, sier Terje Simonsen til avisen.

Hanvold om valget

Jan Hanvold i TV Visjon Norge ser fortsatt ikke noe galt i at han gav sin støtte til et parti som andre medier forbigikk i stillhet, og mener de som anklaget De Kristne for å ta stemmer fra KrF, tok feil.

– KrF gikk opp samtidig som De Kristne har fått over 17.500 stemmer. Det jeg opplevde, var at vi måtte faste og be for at kristenfolket sammen skulle gjøre et godt valg, sier Hanvold.

Ett utjevningsmandat

Samfunnsredaktør Erling Rimehaug i Vårt Land påpeker på Twitter at dersom KrF hadde fått halvparten av stemmene til De Kristne, ville partiet hatt 5,9 prosent (likt med prognosen mandag kveld). Avisen Dagen skriver onsdag at stemmene til De Kristne kunne ha gitt KrF ett ekstra utjevningsmandat. Det bryr ikke De Kristne seg om:

– Det er helt feil å se det slik. Vi har demokrati i Norge, folk stemmer som de vil. Når KrF har tilbakegang kan ikke vi ta ansvar for det, sier partisekretær Terje Simonsen.

– Dette er velgernes dom, sier partileder Erik Selle. Les mer på dagen.no.

——————————————————————————————

Oppdatering tirsdag 10. september

KrF-leder Knut Arild Hareide var på valgkvelden mandag veldig klar på at KrF vil bidra til en ny regjering. Det er imidlertid ikke sikkert at partiet kommer til å innta regjeringskontorene. Høyre og Frp har til sammen 77 mandater (se flere tall i faktaboks) og «klarer seg» med støtte fra bare ett av sentrumspartiene for å få 85 mandater og flertall – altså KrF eller Venstre.

På spørsmål om det er aktuelt for KrF å gå i regjering uten at Venstre er med, svarer Hareide at «det virker uaktuelt», men legger til at «det er det politiske som avgjør».

Avtale kan være alternativ

Tidlig i neste uke starter trolig sonderingene om hvem som skal delta i en ny regjering. Men de rundene kan ifølge KrFs leder også få andre tema enn de kjente alternativene: Delta i regjering – eller stå utenfor som støtteparti. På spørsmål fra Vårt Land i onsdagens avis om det kan bli aktuelt å drøfte alternative avtaler mellom sentrum og Høyre/Frp, svarer Hareide slik:

– Det er helt sikket noe som blir tema i de samtalene som nå kommer. Det kan bli drøftet alternativer til det som til vanlig kalles «konstruktiv opposisjon». Jeg vil ikke avvise noe nå og det må være helt klart: Det er innholdet i politikken som avgjør for oss, sier KrF-lederen til Vårt Land.

Sentrum står samlet

Det ble spekulert utover valgnatten om Venstre var så ivrige på regjeringsmakt at partiet kunne tenke seg å gå inn i en ny regjering uten KrF. Onsdag morgen avviser Venstre-leder Trine Skei Grande dette:

– Sentrum er mest verdt når vi står samlet. Uansett hvilken vei vi finner i regjeringsforhandlingene, så er det sammen med Kristelig Folkeparti, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Slik NTB forstår det nå, frykter Venstre, med en oppslutning på 5,2 prosent, å bli fullstendig overkjørt av Frp og Høyre, som til sammenligning har over 43 prosent av stemmene i ryggen.

Råd fra Dagen

Sjefredaktørene i Dagen og Vårt Land gir forskjellig råd til KrF med tanke på regjeringsdeltakelse. Vebjørn Selbekk i Dagen skriver slik i lederen til onsdagsavisa: «Vårt råd til KrF er klart. Partiet bør si ja til å gå inn i den borgerlige regjeringen.

Man kan si mye om den rødgrønne regjeringen som vil være historie om en måneds tid. Men etter dens åtte år i regjeringskontorene har vi i hvert fall lært en viktig politisk lekse: Det er mulig å styre landet gjennom en flertallsregjering bestående av partier som politisk sett står langt fra hverandre.

Når det var mulig å bygge bro over motsetningene mellom agrarkapitalister i Senterpartiet og venstresosialister i SV, så må det da gå an for Erna, Siv, Trine og Knut Arild å bli enige også.»

Råd fra Vårt Land

I en nettleder tirsdag kommer sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land til en helt annen konklusjon. Han viser til at Frp er langt større enn KrF og Venstre til sammen: «Regjeringens politikk vil få en profil som sentrumspartiene – og særlig Kristelig Folkeparti – ikke kan ta ansvaret for. De vil måtte forholde seg til to store koalisjonspartnere, ikke bare en, slik SV har strevet med». Og han fortsetter: «Med dette valgresultatet må sentrumspartiene ikke gå sammen med Fremskrittspartiet i regjering. Høyre er ikke tjent med å regjere med bare Frp. Altså bør Høyre regjere alene.»

Refs til velgere av De Kristne

Lokallagsleder Celina Hagen i Vennesla KrF mener de ca. 17.700 som stemte på De Kristne, har bidratt til at det blir færre som kjemper for de kristne verdiene på Stortinget:

– Disse velgerne har ikke fått noe ut av stemmene i forhold til at KrF kunne ha fått en større posisjon på Stortinget, sier Hagen til NRK.

Hans Fredrik Grøvan, som ble innvalgt på Stortinget for Vest-Agder, følger opp: – Vi hadde håpet på et litt bedre resultat enn dette. Det må jeg være ærlig å innrømme. Vi må se resultatet i sammenheng med at De Kristne har fått større oppslutning enn jeg hadde trodd. Jeg tror de har tatt de fleste velgerne sine fra oss, sier Hans Fredrik Grøvan til tv-kanalen.

Tok også fra Frp

Erling Rimehaug opplyser på Twitter at en meningsmåling i hans avis tydet på at De Kristne tok ca 40 prosent av stemmene fra KrF, 50 prosent fra Frp og 10 prosent fra hjemmesittere.

De Kristne hentet flest stemmer i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, og de fylkesvise oversiktene viser da også en tilbakegang for KrF i de to førstnevnte fylkene med henholdsvis 1,7 og 0,6 prosentpoeng. Vest-Agder var fylket med størst tilbakegang for Frp, minus 9,1 prosentpoeng.

SV skapte spenning

SV vaket mandag kveld rundt sperregrensen på 4 prosent og var en av spenningsfaktorene utover natten. Falt partiet under, ville det sitte tilbake med 2 representanter. Men i løpet av natten stabiliserte SV seg på 4,1 prosent, noe som gir 7 mandater (tilbake 4).
– Når vi nå ser SV ligge og vippe akkurat på sperregrensen, blir det ekstra tydelig hvilket skifte det er som skjer i dag, skrev Dagens Tarjei Gilje i sin live-kommentar på valgkvelden.

Søker avskjed

Statsminister Jens Stoltenberg bekreftet litt over kl. 23 mandag at han vil søke avskjed for sin regjering ved framleggelsen av statsbudsjettet 14. oktober, og han gratulerte Høyres Erna Solberg med seieren.

Erna Solberg takket i sin tale for tilliten og lovet å gjøre seg tilliten verdig.

– Nå er det vår jobb å virkeliggjøre det vi har lovet, sier Erna Solberg til applaus fra de fremmøtte.

Nøkkelmann
KrF-leder Knut Arild Hareide hadde ett budskap på valgkvelden:

– Vi har nå en nøkkelrolle.

Dagene fremover vil vise hvordan han forvalter den.

 

Fra fire til én

/0 Kommentarer/i /av

Bjørnar Byberg er klar for teamarbeid – alene.

I april kunne ImF-UNG.no melde at det var fire gira bibelskolestudenter som gjorde seg klar på å bruke et år i team for å reise rundt i vårt langstrakte land for å forkynne og reklamere for Bildøy bibelskole. Teamet skulle etter planen gått på T2-linja og deltatt i undervisning når de ikke var ute på oppdrag, men etter en sommer med uforutsette hendelser måtte tre av dem trekke seg fra teamet og T2-linja.

– Jeg skal gjøre det beste ut av det, sier Byberg før han fortsetter:
– Det blir nok annerledes enn hva jeg hadde tenkt, men kanskje det blir til det bedre. Det er nok en plan med dette. Jeg gleder meg til å reise rundt og drive med forkynnelse og følge en forkynner på skoler og i kretser.

Skal vi tro daglig leder i ImF-UNG, Kenneth Foss, så blir reiseruten mye den samme som ble lagt opp i vår, fordi teamet skulle jobbe sammen med en forkynner det første halvåret. På den måten vil få kretser eller skoler bli rammet av dette. Men det vil ikke bli det samme med bare én reisende.

– Dette er jo trist for oss i ImF-UNG. Reiseruten for høsten var laget. Teamet er viktig for Bildøy bibelskole og for ImF-UNG generelt. Denne gangen ble det ikke slik vi planla, sier Foss til imfung.no.

Den tidligere KRIK-studenten Bjørnar Byberg er fortsatt klar til dyst:

– Jeg er kjempeklar! Jeg har allerede besøkt én skole og har vært en del i miljøet. Dette gleder jeg meg til.

KrF går tilbake – men fortsatt størst

/0 Kommentarer/i /av

Kristelig Folkeparti har ved en rekke kristne videregående skoler hatt en nedgang i skolevalget. På Framnes KVGS skyter pilen en annen retning.

På Danielsen VGS i Bergen mistet KrF førsteplassen til Høyre. Her fikk KrF 28,9 prosent, og Høyre fikk 35,4 prosent. Ved de fleste kristne videregående skolene har KrF fått et klart flertall i mange år, men i år ble høyrevinden for sterk på Danielsen. Høyre, som ellers ble den store valgvinneren på nasjonalt plan, klarte imidlertid ikke å nå opp på de andre kristne videregående skolene (KVGS). På Kongshaug Musikkgymnas fikk KrF 59,8 prosent, og ved Framnes KVGS fikk KrF 56,8 prosent. Her fikk Høyre henholdsvis 12,2 og 8,3 prosent.

BEST I DEBATT
KrFU-leder Elisabeth Løland hadde følgende å si om skolevalgene til Dagen:

– Skolevalgene pleier å vise en tendens når det gjelder det virkelige valget. Men vi opplever stadig at KrF får en lavere oppslutning i skolevalgene enn i det virkelige valget, og valgtorg gir dårligere respons.

Erfaringsmessig gjør KrF det bedre i skoledebatter enn på valgtorg. På Danielsen var det valgtorg, mens på Framnes var det debatt. Kongshaug Musikkgymnas hadde både valgtorg og debatt, sammen med Os VGS.

SE RESULTATENE:

Ny forsamlingsleder i Bergens Indremisjon

/0 Kommentarer/i /av

Glenn Nord-Varhaug overtar for Gunnar Ferstad 1. januar.

– Glenn sitt navn var et av de første navnene som kom på blokka i arbeidet med å finne ny forsamlingsleder. Vi har hatt en grundig prosess hvor personlig utrustning, strategi, visjoner og lærespørsmål har vært tema, og basert på dette er det et samlet styre som stiller seg bak kallet, sier styreleder i Bergens Indremisjon, Edvard Thormodsæter.

– RETT PERSON
Han forteller at det har vært viktig å finne en person som kan overta det gode arbeidet som er i gang, men som også evner å føre forsamlingen inn i en ny tid. Styret er trygg for at Glenn Nord-Varhaug innehar disse kvalitetene.

– Vi har et ønske om å vokse oss nærmere røttene våre, det vil si at vi i enda større grad enn i dag skal være en forsamling for hele byen vår. Glenn har satt seg grundig inn i vår historie og har med bakgrunn i denne presentert en frisk og offensiv plan for retningen han ønsker forsamlingen skal ta de neste årene – en retning han har full støtte for i styret, sier Thormodsæter.

Nettopp de historiske røttene var viktig for valget som Glenn Nord-Varhaug nå har tatt.

– Da spørsmålet kom, tenkte jeg først at dette ikke er aktuelt, men så oppdaget jeg at det ligger noe i røttene her som tenner meg, sier han.

– Det er særlig den tidlige historien jeg tenker på; diakonien, at forsamlingen stadig så etter muligheten for å nå nye mennesker – og faktisk gjorde det, og at det var et lederskap som satte mennesker fri til å tjene. I tillegg var Bergens Indremisjon et kraftsenter som plantet nye fellesskap.

FLYTTER TIL BYEN
Et nøkkelvers for Nord-Varhaug i vegen fram mot et ja, var verset i Habakkuk 3,2: Herre, jeg hørte gjetord om deg, jeg så, Herre, det du har gjort. Gjenta det i vår tid, gjør det kjent i vår tid!

– Det er store ord, men dette er noe av min drøm for Betlehem og Bergen; at Gud skal gjøre det igjen det han har gjort i tidligere tider.

Glenn Nord-Varhaug kommer fra stillingen som kretsleder i Nordhordland Indremisjon. Han er 36 år, gift med Margunn og har fire barn. Han bor i dag i Alversund, men flytter nå til Bergen sammen med familien.

– Ja, det vil være helt naturlig for oss å bli en del av både forsamlingen og byen, sier Nord-Varhaug.