Carsten Hjort Pedersen

– Kristne skoler utbrer åndsfriheten

– Kristne friskoler nyter ikke bare godt av åndsfriheten, de utbrer den også.

Det sa daglig leder av Kristent Pædagogisk Institut i Danmark, Carsten Hjorth Pedersen, tirsdag på den årlige konferansen som arrangeres av Kristne Friskolers Forbund for skoleledere ved kristne friskoler. Konferansen arrangeres på Gardermoen denne uken. Hjorth Pedersen hadde fått i oppdrag å snakke om kristne skolers betydning for – og bidrag til – det norske samfunn.

LES MER: Lover bedre kår

Han sa innledningsvis at friskolene ikke er årsak til pluralismen i samfunnet, men et resultat av den.

– Noen påstår at friskolene er med på å oppheve enhetskulturen. Jeg mener pluralismen kom først, sa Hjorth Pedersen.

Viktig for dannelsen
Han understreket at den religiøse eller kristelige dimensjon er en viktig del av dannelsen. – Når vi vil danne det hele mennesket, må vi også trekke inn den religiøse dimensjonen. Dermed tjener de kristne friskolene elevene i høyere grad enn de skoler som nedtoner det religiøse, sa han.

Utbrer åndsfrihet
Et av Hjort Pedersens poenger var at friskolene ikke bare nyter godt av åndsfriheten, de utbrer den også.

– At vi verdsetter våre mindretall, er et viktig demokratisk prinsipp. Fordi en friskole står for en minoritetskultur kan den bedre enn en majoritetsskole gi elevene et godt grunnlag for informerte, selvstendige valg. Ingen av oss utvikler oss sunt – heller ikke et samfunn, og slett ikke et demokrati – hvis ikke vi blir motsagt.

Sunn utfordring
Han framholdt også at offentlige skoler har godt av konkurranse fra friskoler – og omvendt.

– Monopoldannelse er ikke sunt, særlig ikke på skolesektoren. Også holdningsmessig, etisk og religiøst skal kristne friskoler danne motkultur til den offentlige skole. De tjener det norske samfunn nettopp ved å gå motstrøms, blant annet ved å sette åndelige verdier over materielle verdier, sa Hjorth Pedersen.

– De kristne friskolene skal ikke være ”mainstream”, og heller ikke stå med lua i hånda, men med frimodighet være de kristne skolene de er, sa han. KPK

Lover bedre kår for friskolene

Men de rødgrønne partiene glimret med sitt fravær på den tradisjonelle politikersamtalen på skolelederkonferansen til Kristne Friskolers Forbund.

For mens regjeringskameratene uteble, lovet representanter for Høyre, Frp og KrF friskolene bedre rammevilkår om det blir regjeringsskifte neste høst.

– Vår førsteprioritet er at friskolene skal få investeringstilskudd til bygninger, sa KrFs Dagrun Eriksen.

Både Høyres Svein Harberg og Frps Bente Thorsen var enige i dette. De tre var også enige om å imøtekomme det de oppfatter som godt begrunnede ønsker fra friskolenes side.

Lite løfter
Men opposisjonens representanter var tilbakeholdne med å love tidspunkt for når endringer kommer, om det blir tidlig eller sent i kommende stortingsperioden. Harberg påpekte at om det blir regjeringsskifte neste høst, vil den nye regjeringen overta et ferdig utarbeidet forslag fra de rødgrønne, og den nye regjeringen vil da ha begrensede muligheter til å sette sitt preg på 2014-budsjettet.

LES MER: – Utbrer åndsfrihet

Opposisjonspartiene var også kritisk til Utdanningsdirektoratets rolle i forhold til friskolene. Dagrun Eriksen mente det er behov for en ”grundig vask og gjennomgang” av direktoratet, en dugnad Svein Harberg gjerne ville være med på. Bente Thorsen var langt på vei enig, men mente at man kanskje la for mye skyld på direktoratet, at departementet også burde få kritikk for uklare politiske signaler.

Nyanser
Selv om de tre partiene som deltok i debatten var enige i mye, kom det også fram visse nyanser mellom dem. Mens Dagrun Eriksen ville prioritere friskoler som representerer et pedagogisk eller religiøst alternativ, var de andre partiene mer åpne også for friskoler av ”eliteskole”-typen.

Ellers ble Bente Thorsen konfrontert med at Frp, i motsetning til H og KrF, har sagt nei til muslimske friskoler. Hun svarte at begrunnelsen var hensyn til integreringen, men hun sa at det ikke er opplest og vedtatt at Frp også i framtiden sier nei til slike skoler.

– En forutsetning for eventuelt å si ja, er at slike skoler er åpne for alle, også ikke-muslimske elever, og at skolene følger norsk lov, sa Thorsen. KPK

Trenger du en andakts-idé?

Nå har ImF-UNG laget en nettressurs for deg som skal ha en kort andakt.

Allerede ligger det åtte og venter, snart kommer fire til. Og hver måned framover kommer det fire nye andaktstips på imfung.no.

– Dette er små andakter på en ca fem minutter, veldig greit til bruk i et barnekor, klubb eller andre sammenhenger der det skal være en liten andakt, sier Ingrid K. Steinshamn som har ansvar for å lage opplegget.

– Eller du kan bruke det på et område som jeg brenner veldig for, nemlig skolene våre. Mange steder begynner man dagen med en liten andakt og da kan dette være en god ressurs.

Må ferdigtygges
Andaktsopplegget er ikke en ferdig skrevet andaktsbok som kan leses høyt fra. Hvert opplegg har et definert mål om hva som skal læres de neste minuttene. Videre står det noe om hva slags ressurser man trenger, for eksempel om man har behov for å vise en video og dermed er avhengig av både skjerm og internett. Til slutt er det henvist til en bibeltekst og forslag til en del spørsmål og tanker som det kan reflekteres rundt i fellesskap, eller fra andaktsholderen.

– Så her må hver enkelt jobbe litt selv for å gjøre det helt ferdig og helt til sitt eget, sier Ingrid.

SE MER: Sjekk ut ressursen hos ImF-UNG

Etterspurt
Ung-leder Kenneth Foss er godt fornøyd med at denne nye ressursen nå er på plass.

– Vi må nok erkjenne at vi ikke har vært gode nok på å produsere denne typen materiell til bruk i lagene, sier han.

Derfor er det heller ingen overraskelse at responsen på bibeltimeopplegget som kom på plass for noen år siden, har vært god. Nå var tiden moden for å gjøre noe også på kort-andaktene.

– Ut i fra tilbakemeldinger vi har fått, så er det behov for en slik ressurs, enten til bruk på lagene eller rett og slett i hjemmet, sier han.

Ønsker respons
Det nye opplegget er såpass ferskt at responsen så langt har vært liten. Verken Ingrid eller Kenneth har hørt noe, men de vil gjerne ha tilbakemelding.

– Ja, både om det som er bra og det som kan bli bedre, sier Ingrid.

– Det er jo litt vanskelig å vite om man treffer slik man har tenkt. Derfor er det viktig at de som bruker opplegget gir respons. Det er greit å vite hva vi skal fortsette med og hva vi kan gjøre på andre måter, eller eventuelt slutte med, sier hun.

Også forslag til tema mottas med stor takk.

Via nett 
De åtte andaktsoppleggene som er laget til nå, ligger tilgjengelig på imfung.no. Der vil også de andre publiseres når de er klare.

– Vi bruker nettsidene våre så mye vi kan til denne typen ressurser. Det handler litt om at dette er en svært rimelig måte å distribuere stoff på, pluss at flere av ressursene også har tips om små videosnutter som kan brukes, sier Kenneth Foss.

Men han er likevel åpen for å gjøre dette på andre måter.

– Hvis folk ønsker på en annen måte tar vi gjerne imot tilbakemelding på det. Målet er jo at flest mulig skal få tatt i bruk disse nye ressursene.

Sluttar som krinsleiar

15. oktober var siste arbeidsdag for krinsleiar Svein Bjarne. Ny mann er ennå ikkje på plass i Indremisjonsamskipnaden.

– Skal nokon gå inn i ei slik stilling så må dei kjenne på eit kall. Det er punkt nummer ein og kanskje det viktigaste. I tillegg er det jo ei omfattande stilling, seier krinsformann Edmund Thormodsæter.

Krevjande.
Han erkjenner at det er ein krevjande situasjon krinsen no er hamna i, men det er likevel inga akutt krise. Stillinga til kontorsekretær Guri Bjørnevik vert for ein periode auka til 100 prosent. Saman med Thormodsæter og nestformann Halvard Wiik utgjer ho no eit arbeidsutval som også er den daglege leiinga.

– Guri har lang erfaring og god kjennskap til sakene. Eg er trygg på hennar rolle som kontorleiar. Dessutan har me eit flott styre som også kan hjelpa til.

Optimistar
Arbeidet med å finna ny krinsleiar har pågått ei stund. Ein komité beståande av formann, nestformann, krinsleiar, barne- og ungdomssekretæren og tidlegare krinsleiar Toralf Steinsland, har hatt ansvaret for rekrutteringsarbeidet. Mange namn har vore på blokka og det har vore ført samtalar med fleire kandidatar utan at nokon har funne vegen til leiarstolen.

– Me ser på ingen måte svart på det. Me har fleire snøre ute, men har ikkje kome så langt at me har kalla nokon konkret til stillinga, seier formannen, som ikkje veit kor lenge krinsen kan fungera utan krinsleiar.

– Me får ta utfordringane som dei kjem. Me har ein god stab og eit flott styre som kan hjelpa til så me skal klara oss ennå ei stund, seier Thormodsæter.

Kallskrise
Då Svein Bjarne Aase for ein del år tilbake slutta i lønna misjonsteneste opplevde han ei stor personleg krise. Dette har han tidlegare delt både med lesarane av bladet Sambåndet og på Arbeidarmøtet i ImF. (Høyr meir: Utbrent)

Denne gongen er det annleis og  krisekjenslene er vekke. Det kjennes likevel sårt å gje seg for misjonen og tenesta har vore så stor del av livet hans.

– På mange måtar skulle eg ynskt eg kunne halde fram, men av ulike grunnar så går ikkje det lengre, seier han.

Kallet lever
Men misjonskallet legg han ikkje igjen på kontoret.

– Eg tenkjer at alle har eit kall og det handlar først og fremst om å følja Jesus. Uansett teneste. Så sjølv om eg no sluttar i ei konkret misjonsteneste, sluttar ikkje kallet mitt. Det ber eg med meg vidare sjølv om eg no sluttar i misjonen, seier Aase.

Du kan lese meir om Svein Bjarne Aase sine tankar om kallet i Sambåndet nr 10 som kjem i postkassen til abonnentane i desse dagar.

Pit Stop-sesongen i gang

God stemning på Stord i helga. Fredag åpner dørene på Sunnmøre.

– For en fantastisk helg og for noen fantastiske folk!! Gud er stor!

Dette er en av tilbakemeldingene man kan lese på arrangementets Facebooksider når Stord-helga er vel i mål. Dermed er årets første Pit Stop vel i havn.

SE BILDER: Pit Stop Stord – Facebook

– Det vi ønsker med Pit Stop er at det skal være en slags «pit stop» i det kristne liv der en kan ta en liten stopp, få korrigert kursen og få litt påfyll, sier Kenneth Foss, daglig leder i ImF-UNG.

Kraftstasjon
Navnet Pit Stop er hentet fra Formel 1-sporten der bilene kjører inn i et pit stop et par ganger i løpet av rittet. Her får de påfyll av drivstoff og skifter dekk. Tanken og ønsket med arrangementet er å samle kristen ungdom til påfyll i sitt liv som kristne.

– Etter hvert har dette utviklet seg til å bli mer enn bare Bergen. Vi har hatt det på Sunnmøre i noen år, og Nærbø og Stord for første gang i fjor. Tre av disse blir nå i høst mens den i Bergen er flyttet til våren, opplyser Foss.

Fellesnevneren for de ulike Pit Stop-helgene er at det blir holdt ulike seminarer på dagtid, mens ungdomsmøtene finner sted på kveldstid.

– Men så er det også litt ulikt; på Stord legger vi for eksempel opp til litt aktiviteter i gymsalen. Og så er det ulikt fra krets til krets om det blir holdt konsert på lørdagskvelden.

Gode meldinger
– Har dere sett noe synlig resultat av ungdomsarrangementet?

– Vi får i alle fall utrolig mange gode tilbakemeldinger på disse Pit Stop-ene, om at konseptet og opplegget fungerer veldig godt, sier han og presiserer at det er vanskelig å måle om Pit Stop har noe å gjøre med oppstart av lokalt ungdomsarbeid.

– Men sett i lys av oppmøte og de tilbakemeldingene vi får, så er vi veldig trygge på at det er en riktig satsning, sier han.

– Hva ønsker dere å oppnå med Pit Stop?

– Det er først og fremst en helg der vi ønsker å utruste kristen ungdom, og i visjonen vår så handler det om å utruste dem til å drive kristent ungdomsarbeid lokalt. I tillegg til det, er det nok også en happening for ungdom, sier han.

Fire helger
Årets Pit Stop er spredd over fire ulike helger, alle med hvert sitt tema. Først ut var Stord 11.–13. oktober, med tema  «Elska» og talerne Tor Ingvald Lauvrak og Vegard Soltveit. Denne helgen er det Sunnmøre og Blindheim bedehus som er vertskap. Også her er tema «Elsket» og hovedtaler er Kristin Aamodt. Siste treff i høst blir på Nærbø 9.–11. november. Tema der er «Bibelen. Aktuell i dag?», med Vegard Soltveit og Bjørn Storm Johansen. Pit Stop i Bergen blir 15.–17. mars.

Høstmøtetid

I mange av ImFs kretser er det i disse dager duket for høstmøte.

I Indremisjonssamskipnaden (IMS) kan de allerede se tilbake på en helg fylt med inspirasjon, utfordring og festmøte.

– Jeg er fornøyd med oppslutningen og håper vi når formålet vårt; nemlig å gi inspirasjon til de som står i misjonsarbeidet, sier kretsleder Svein Bjarne Aase til stordnytt.no.

Til stede som gjestetaler i Leirvik bedehus var Gunnar Elstad, som er psykolog og predikant, og etter hvert et kjent navn i indremisjonssammenheng. Så mens høstmørket siger inn over landet, snakket han om å takle hverdagen når det «butter litt imot».

Ekteskapsseminar
Mens man på Stord har en hel helg med høstmøte, har man i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) konsentrert programmet på en søndag. Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon, står som hovedgjest når Molde bedehus åpner dørene for hele familien 21. oktober.

SE OGSÅ: Plakat for høstmøtet i NRI

I tillegg til å tale på både hovedmøtet og festen på kvelden, skal Kjøde også lede seminar med temaet «Ekteskapets plass i Norge i dag».

Nye tider med motvind
Men høstmøtetradisjonen møter også på utfordringer. Mens NRI før i tiden arrangerte samlinger både i Molde og i Kristiansund, måtte de i fjor innse at tiden for høstmøte på sistnevnte sted var over.

– Vi er i tenkeboksen for hvordan vi skal gripe saken an for å få til en skikkelig høstsamling for misjonsfolket i Kristiansund. Dette kommer vi forhåpentligvis tilbake til et senere år, i år arrangeres det ikke Høstmøte i Kristiansund, skriver kretsleder Arild Ove Halaas på NRI på sine nettsider.

Også i Molde opplevde de over flere år nedgang i antall fremmøtte, men etter en omlegging i programmet ser de nå positivt på en ny form for høstmøte, med program for hele familien.

Traktorspor på Bildøy

De ønsket seg en avdanket gråtass, men endte opp med en splitter ny traktor i gave. Bidragsyterne var misjonsfolket på Jæren.

– Den er veldig bra og gir oss mer tilgjengelighet utenfor asfalten. Og er en stor fordel ved brøyting, sier Øyvind Tjervåg (29), teknisk driftsleder ved Bildøy bibelskole. Han kan fortelle at traktoren har vært en drøm som til nå har spart dem for veldig mye tungt arbeid.

Jærsk giverglede.
Traktoren har sine røtter på Jæren.

– Jeg fikk en telefon fra Edvard Foss som spurte om vi kjente til noen som hadde en traktor. Han så for seg noe brukt og gammelt noe, som vi hadde liggende på gården. Det var også ønsket at den kom med tilhenger, sier Svein Varhaug (32). Han var elev på bibelskolen skoleåret 02/03, og ønsket å bidra med noe tilbake som en takk for det han fikk gjennom tiden på Bildøy.

Han søkte på finn.no etter en brukbar traktor. Så ringte han faren sin, Sigbjørn Varhaug (69), som kjente til villige givere.

– Han så for seg hvem han ville spørre, spurte samtlige, og alle var villige til å gi. For å si det sånn; de ga ganske godt, smiler Svein Arild.

Alle var enige om at det var kjekkere å gi noe som var helt nytt. Givertjenesten endte til slutt opp med en splitter ny gartnertraktor fra Wee-gruppen i Haugesund, som ga dem mest for pengene for både kjøretøy og transport til Bildøy.

Personlig ansvar
Sigbjørn, som i en årrekke har kjørt opp med poteter fra Jæren til Bildøy, følte på et personlig ansvar. Også han har gått bibelskolen. Men da het den Bergen bibelskole og holdt til i C. Sundtsgate 22.

– For egen del ser jeg på det som en takknemlighetsgave, sier Sigbjørn og utdyper: – På bibelskolen fant jeg kona mi, som har vært til stor glede og velsignelse. Siden kona og jeg har 50-årsjubileum i år, var det passende å gi et rimelig beløp til bibelskolen.

Det var en enkel sak å finne givere for å samle inn resten, mener han.

– Jeg fant velvilje med en gang. De kjente sitt ansvar for bibelskolen, hadde praktisk innsikt og så nødvendigheten av det å ha en traktor på skolen, sier han, og tilføyer at giverne har vært trofaste bidragsytere i ”uendelige tide”.

– I sum er det glede og takknemlighet, og ansvaret for den videre driften, som ligger til grunn for gaven, oppsummerer han og legger til at han i sin tid var med å starte opp skolen på Bildøy.

Meldingen om en splitter ny traktor kom som en stor overraskelse på Bildøy.

– Da ble vi litt sånn, ja, – paffe. Det var jo en stor glede å få et sånt verktøy til skolen, forteller Øyvind Tjervåg.

Snøbrøyting
– Det vi tenkte på primært da vi spurte etter den var jo brøyting. Det er en del snø her på vinteren. Og så er det ikke alltid at brøytemannskapene prioriterer bibelskolen først. Det gjør at det kan bli litt kaos noen vintre hvis det kommer litt snø. Ellers ser vi at det er et voldsomt vidt bruksspekter både med tanke på reparasjoner av grusveier, grusing og kjøring av tyngre ting. Den er veldig allsidig i bruk – mye mer enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet, sier han.

– Det er veldig stort å få en såpass stor, konkret gave til skolen. Den er vi veldig takknemlige for. Og det viser jo faktisk at det går an, om en tar et initiativ, så trenger det ikke være landsomfattende for å klare å få til et såpass stort beløp. Men har du noen engasjerte folk på en lokalplass så er det mulig å få en såpass stor gave, sier han og legger til:

– Det er jo veldig kjekt å se at misjonsfolket er med oss, på den måten òg.

Aktiv advent

Adventshjerte er adventsheftet der du lever ei aktiv adventstida saman med Truls og Line.

– Då borna mine var små kjøpte eg nokre adventsblokker med aktivitetar på. I fjor ville eg sjå, finnes desse framleis? Men nei. Det var mange adventshefte i butikkane men ingen slik aktivitetsbok, fortel Randi Hamre frå Sunnmøre.

Då var det berre ei råd: laga noko sjølv.

Med ei livslang erfaring innan både barnearbeid og hobbyaktivitetar sette ho i gong. Med seg på lasset tok ho Truls og Line – to litterære vener ho har skrive og fortalt om i mang ein andakt.

– Me følgjer desse to kvar dag gjennom advent. Dei pratar og opplever ting, og lagar noko kjekt kvar dag. Så kan me som les gjere det same, fortel Randi og gir oss ein smakebit frå boka:

– Line, seier Truls medan han har masse blåfarge på penselen sin.
– Kva tenkjer du på når du ser blåfargen?
– Hm, seier Line. – Det kan no vere mange ting. Men himmelen er no ofte blå og fin, i alle fall i klart vær.
– Ja vel, svarar Truls.
– Då seier vi at blåfargen får oss til å tenkje på himmelen.
– Og det raude kan no vere eit raudt hjerte, tilføyer Line.
– Ååå! Line! Då ser eg noko av Jesus sin kjærleik i lillafargen. For lenge sidan kom han til jorda ei julenatt og seinare gav han oss hjertet sitt då han døydde på korset for oss. No er han i himmelen og ser oss som er her på jorda. Det vert blått og raudt.

– Og den dagen lagar me sjølvsagt små hjerter i aktiviteten. Eg er forresten veldig glad i hjerter, seier Randi begeistra.

Ho har ikkje berre skrive boka, ho har og tatt ansvar for heile produksjonen. Den vert produsert på eit lokalt trykkeri og kostnadene ved dette tar ho sjølv. Inntektene derimot vert delt, for halve salgssummen er øremerka misjonen. Og blir det eit overskot, får misjonen dette og.

– Boka er meint for born, men også vaksne og eldre kan ha stor glede av den, seier Randi Hamre.

KVS-Lyngdal utvider

Får godkjent 90 nye elevplasser på linjen for studiespesialisering.

Den videregående ImF-skolen i Lyngdal har fram til i dag vært godkjent for inntil 300 elever fordelt på linjene Naturbruk, Idrettsfag, og Service og samferdsel (IKT-linjen). I tillegg har de vært godkjent for inntil 30 elever innen såkalt påbygg, men dette tilbudet har vært lite ettertraktet og har av økonomiske årsaker ligget dødt.

Skolen har de siste årene hatt et elevtall på omlag 240.

30. mars i år søkte KVS Lyngdal om å utvide sitt linjetilbud med 90 nye elevplasser på en linje for studiespesialisering, og 1.  oktober kom svaret fra Utdanningsdirektoratet:  de 90 elevplassene er godkjent.

Ikke alle har vært like positive til ønsket om utvidelse. Fylkesrådmannen er en av dem som har uttrykt seg skeptisk. Han var urolig for hvilke konsekvenser dette ville få for skolestrukturen i Listerregionen.
Den politiske ledelsen i fylket var derimot ikke enig. Flertallet i Hovedutvalg for kultur og utdanning (HUK) som bestod av representanter fra KrF, H, FrP og SP, vedtok å støtte skolens søknad om etablering av 90 nye plasser. Representantene fra AP og SV støttet fylkesrådmannens forslag.

I begrunnelsen fra HUK heter det blant annet: – Når 100 av 250 elever kommer fra andre fylker i landet, sier det noe om skolens omdømme og gode tilbud.

Utdanningsdirektoratet har valgt å lytte mer til HUK enn fylkesrådmann og sier at «etter en samlet vurdering å kunne imøtekomme søknaden fra KVS-Lyngdal.

Det nye studietilbudet er godkjent fra og med skoleåret 2013/14 og må iverksettes innen tre år etter dette.

Foreldre bør vise mer interesse

Medietilsynet og barnepsykolog er bekymret over nye tall som viser at foreldre flest ikke viser interesse for hva barna ser og spiller.

Medietilsynets ferske undersøkelse om barns mediebruk viser at under halvparten av barna opplever at foreldre er interessert i filmer de har sett eller hva de har gjort på internett. Enda færre opplever at foreldrene er interessert i dataspill de spiller.

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen sier til avisen Dagen at mange foreldre får sjokk når de får høre hva spillene og filmene barna deres bruker tid på handler om. Hun råder foreldre til å vise både kunnskap og forståelse i møte med barnas ønsker.

– Foreldrene kan selv lese om spillet eller se filmen på forhånd for å ta en vurdering av hvor voldelig dette er. Så kan man sette seg ned med barnet for å skape trygghet, og eventuelt dempe det skumle ved å fortelle at det går bra til slutt.

Hvis filmen er basert på en bok anbefaler Gerhardsen å lese boken sammen med barna først, slik at de vet hvordan filmen utvikler seg.

Hvor mye barn påvirkes av mediene, strides de lærde om. Gerhardsen viser til forskning som viser sammenhengen mellom barns atferd og medievaner. Hun mener de verste langsiktige konsekvensene er at barnet ikke lærer empati. KPK

Nettverk om internett

Fredag gikk startskuddet for et nytt nettverk for kristne internett-ressurser som har evangeliserende formål.

Det er organisasjonen Familie & Medier (F&M) som arrangerte møtet, og ønsket er at dette skal bli et fast fora.

– Vi sendte ut invitasjoner til alle våre eierorganisasjoner, i tillegg til at vi gikk direkte på en del mennesker vi vet driver konkret med internett som arbeidsfelt, sier daglig leder i F&M, Jarle Haugland.

Han mener det er viktig å møtes, fordi mange ofte sitter litt alene og jobber med ting som er store og som til tider kan virke overveldende. Målet med nettverket er, i følge Haugland, knytte bånd mellom de ulike nettsidene, å presentere arbeidet man driver, utveksle ideer, tanker og utfordringer man står i, samt gjøre hverandre bedre.

– Helst ønsker vi at aktørene finner måter å bli til hjelp for hverandre. Hvis de ulike nettressursene kan linkes opp mot hverandre, kan resultatet gi synergieffekter for alle, mener Haugland.

Fra ImF var omGud.net og preik.tv representert. I tillegg var iKirken.no, Damaris, Superblink og Ungdom & Medier tilstede.

Hver nettressurs fikk på møtet presentert sitt konsept for de andre, gitt en status og sagt noe om utfordringer de opplever i hverdagen. Deretter fikk alle samtale og dele sine tanker, spørsmål og råd, før det ble bedt for prosjektet og de ansvarlige.