Ørskog videregående skule

– Glad for folkehøgskole-søknad

/0 Kommentarer/i /av

ImFs folkehøgskolesøknad for 16-åringer møter støtte.

Indremisjonsforbundets arbeid med å starte en folkehøgskole for 16-åringer går framover. Skolen skal ligge i Ørskog på Sunnmøre, og generalsekretær Erik Furnes forteller at arbeidet med å realisere skoleplanene er godt i gang.

– Vi har jobbet mye med dette i vinter, og leverte en søknad til direktoratet innen fristen 1. april. Nå er vi i en fase der vi og våre støttespillere prøver å påvirke beslutningstakere slik at søknaden kan bli innvilget, sier Furnes. Han håper skolen blir tilgodesett i det kommende statsbudsjettet.

– Vi innser at det er vel optimistisk. Det er i alle fall kjekt å registrere at politikere på kommunalnivå, fylkesplan og på Stortinget vil arbeide for å få skolen realisert, sier Furnes.

BAKGRUNN: ImF vil starte folkehøgskole for 16-åringer

Tor Grønvik, daglig leder i Norges Kristelige Folkehøgskolelag, sier at de har støttet disse planene fra starten av.

– Vi er glade for at Indremisjonsforbundet nå har søkt om å få opprette Ørskog folkehøgskole, sier Grønvik. Han sier at plassene for 16-åringer på folkehøgskole gradvis blir borte.

– For en generasjon siden var en stor del av folkehøgskoleelevene 16-åringer. I dag er nesten alle elevene 19 år eller eldre, og skolenes tilbud er lagt opp etter det. Jeg tror mange 16-åringer ville ha stort utbytte av et annerledes skoleår mellom grunnskolen og videregående, med vekt på modning og motivasjon for videre utdanning. Folkehøgskoler som legger spesielt til rette for 16-åringer vil være ett av de mange tiltak vi trenger for å snu den negative utviklingen med store frafallstall i videregående skole, sier Grønvik.

– En festival som har forandret

/0 Kommentarer/i /av

Prosjektleder Gjermund Nordhus er strålende fornøyd etter at årets UngLandsmøte på Ålgård ble avsluttet lørdag kveld. Når han skal oppsummere årets festival, er det innholdet i møtene han først griper tak i.

– I taler og sang har det vært forkynnelse som har gått rett inn i livene til deltakerne. Vi vet om flere som har blitt kristne i løpet av uka, noe jeg tenker er en god målestokk for forkynnelsen. Mange har også fått hjelp med vanskelige ting, og jeg tror de aller fleste reiser hjem igjen med ny inspirasjon og giv til å fortsette som etterfølgere av Jesus. Jeg tror dette har vært en festival som har forandret, sier Nordhus.

5000 innom
Rundt 5000 personer har vært innom festivalen i løpet av uka, og på de best besøkte møtene var det opp mot 4000 mennesker i Kongeparken Amfi. Rundt 2000 var til stede på konserten med det amerikanske bandet Leeland fredag kveld.

– Det har gått smertefritt. Det er selvfølgelig alltid ting å ta tak i underveis, men sånn skal det også være på en så stor festival, sier Nordhus, som også er fornøyd med været, i alle fall under siste halvdel av festivalen.

Samlet inn over en halv million
I løpet av uka ble det samlet inn rundt 560 000 kroner til misjonsarbeidet, mens ungdommene forpliktet seg til å øke sin årlige givertjeneste til prosjektet Siembra med 733 000 kroner. Dessuten har mange såkalte responskort kommet inn, der deltakerne kunne gi en tilbakemelding på hvordan de kan være med og drive barne- og ungdomsarbeid der de bor – eller om de vil flytte til deler av landet der det er få kristne.

– Om ikke annet har disse kortene vært med på å bevisstgjøre folk på hva de kan gjøre for Jesus, også her i Norge. Mange har sett at det faktisk er mulig å flytte på seg, sier en fornøyd UL-general.

Det er Misjonssambandets ungdomsavdeling NLM Ung som arrangerer UngLandsmøte, i samarbeid med ImF-Ung (ungdomsorganisasjonen i Indremisjonsforbundet). KPK

 

– Vi har godt av å le

/0 Kommentarer/i /av

- For det er en del av å være ekte og hel, sier Solveig K. Algrøy. 

Klokka nærmer seg elleve på kvelden etter en lang UL-dag, men festen er langt fra slutt. Utenfor auditoriet vokser køen som skal inn og få med seg UL-showet til Solveig.

Til daglig er hun musikklærer på Bildøy Bibelskole og programleder for nettstedet iKirken.no. I kveld er det en annen side av Solveig som får oppmerksomhet.

– Jeg tenker det er en tid for alt, også det å le å ha det moro, sier Solveig om hvorfor hun står på scenen og formidler sunn galskap.

Køen vokser. Stemningen er stor. Endelig åpnes dørene. Mengder av ungdommer stormer inn i auditoriet for sikre seg gode plasser. Første benk blir inntatt av David Fauske og hans kamerater. Solveig er et ukjent navn for dem.

– Men show er jo alltid bra. Det er viktig med god stemning, sier ungdommen som er på sitt fjerde UL. 

Snart får han ønsket oppfylt for den neste timen koker det fra scenen. Solveig drar i gang i påtatt ydmyk stil, men plasserer seg fort som stjernen i sitt eget talkshow. Der blir hun ikke så lenge for mye av humoren denne kvelden handler om å tulle med seg selv – enten du heterSolveig og vil være showstjerne, Gabriel og har blitt kjendis i Robinson-ekspedisjonen ellerBjarte og livet leves fra setet i en rullestol.

Men kvelden er ikke bare et talkshow, det er også plass til en serie av figurer og sketsjer. Nye bekjentskap som ULshop-vertinnen som har hentet inspirasjon fra vekkelsesmøter, og gamle kjente som misjonæren Gunda med sin importerte ektemann fra Japan. Alle får de det til å rykke i smilebåndet, både i salen og på scenen.

Før kvelden rundes av i alvor, med Solveigs eget vitnesbyrd. Om hvordan hun for noen år siden fikk beskjed fra legene at hun ville dø ung på grunn av overvekt dersom hu ikke la om livsstilen.

– Det var et beintøft budskap å få, men i dag står jeg her 50 kilo lettere. Det har vært hardt arbeid, men med sterk vilje, gode venner og Guds hjelp har jeg greid det. 

– Det var min historie, du har din. Jeg vil du skal vite at det er håp for alle. Ingen situasjon er så mørk at det ikke er mulig å endre den. Gud har skapt deg med en hensikt. Våg å leve, sier Solveig før hun og gjengen bukker av for kvelden.

– Ja, å slutte på den måten var veldig bevisst, sier en lettere svett Solveig like etterpå. 

– Mange som ser oss som er på scenen tenker: ‘wow, tenk å få til livet sånn som dem.’ Det er ikke et helt og sant bilde. Ved å dele av de tunge sidene i livet mitt, håper jeg å kunne gi noen av de unge et nytt håp, sier hun.

For både glede og sorg er en del av livet.

– Det viktige for meg er å være ekte i det jeg holder på med, enten det er som programleder eller underholder. 

—–

Se Glimt fra showet i videovinduet.
(dessverre noe dårlig lyd)

Lovsang for Etiopia

/0 Kommentarer/i /av

Reiser stevne-Norge rundt for å selge håp.

– Har du to minutter, sier han og smiler overbevisende. 

Han har noe å selge som han virkelig har tro på. Midt mellom mylderet av stands for skoler og misjonsorganisasjoner, står de. Tre unge menn fra Sandnes som vil være med og endre verden.

– To minutter og tohundre kroner, sier Rudi Rossbak Nordbøe og vifter med produktet han vil skal skifte eier. Cd-en «Gjør meg lik». 

I hele sommer har de reist rundt fra stevne til stevne for å selge den egenproduserte cd-en til inntekt for Mercy Training Center i Etiopia – et arbeid som hjelper unge jenter ut av et liv i prostitusjon, gir dem frisørutdannelse og en sjanse til et nytt liv.

De drømte om å greie 200.000. Det sprakk. For salgssummen har snart passert en halv million.

– Gud har tatt dette prosjektet til helt andre steder enn vi hadde tenkt, sier Rudi.
– Men det er jo lenge igjen av UL. Selger vi alt vi har med oss har vi passert 600.000, sier han begeistret. 

En viktig grunn for det gode salget er at hele produksjonen var ferdig finansiert da salget startet. Takket være mange sponsorer, også private, kan alt som kommer inn på salget gå direkte til prosjektet.

Cd-en inneholder 12 sanger, 8 av dem selvskrevne låter. De fire andre er gamle bedehusslagere i litt ny drakt. Opptaket er gjort i Fredheim sine lokaler og Rudi roser både folket og ledelsen i ImF-forsamlingen.

– De har stilt seg fullt og helt bak oss i dette prosjektet og gitt en massiv støtte. Pastoren vår har til og med vært med under innspillingene og han har gått god for alle tekstene. Det er betryggende for vi ville gi ut noe med skikkelig innhold som kan bety noe for dem som hører på, sier han begeistret. 

—

I videovinduet kan du se ungdommens egen presentasjon av prosjektet.

Når Herren brøler

/0 Kommentarer/i /av

- Løp, men du greier ikke flykte, sier Knut Kåre Kirkholm, bibeltimeholder under årets UL.

Bassen buldrer i høytalerne, bildene på storskjermen har fått retrostøy og lovsangsfolket smiler oppover. Eller med andre ord, en vanlig morgen på UL, ungLandsmøte.

– God morgen. Godt å se dere, sier Andreas til ungdommene som har funnet vegen til amfiet i Kongeparken.

Den tidligere mijøarbeideren på Framnes videregående skole er dagens møteleder sammen Elisabeth Skapell, tidligere deltager i ImF-UNG-teamet. De er godt forberedt. I lang tid har de jobbet med de få setningene de skal si.  Ikke noe er overlatt til tilfeldighetene når UL svinger i gang.

UL har allerede vært i gang i et halvt døgn. Ryktene sier åpningsmøtet tirsdag kveld var av den sterke sorten og allerede er det ungdommer som er blitt frelst.

Nå er det straks klart for bibelundervisningen, men først venter morgentrimmen. Et fast innslag på bibeltimene under UL. Andreas har ansvaret i dag.

– Dette har jeg gledet meg til for nå kan jeg endelig si: se på meg og følg mine bevegelser. 

Salen er ikke vond å be. Armløft, håndstrekk, knebøy, reis opp, sitt ned. Variasjonene er mangfoldige. Men så har også gjengen gjort det før – uten å vite om det.

– For alle bevegelser dere gjorde nå, ble observert under lovsangen i går kveld, sier Andreas til stor humrimg fra salen.

Og mens håndballjentene sliter mot Sør-Korea i OL, glir overgangene glatt og smertefritt på UL-scenen. Alt er lagt godt tilrette for dagens forkynner, Knut Kåre Kirkholm. Fjellhauglæreren som er på sitt femtende UL, som møtte kona i lasagnekiosken på Askøy-UL i 2006 og som omtaler seg selv som en betalt nerd.

Volumet i salen synker brått. Stillheten er intens forventning.

– Har du noen gang drømt at du må flykte, men så sitter du fast? En slik flukt skal det handle om dissedagene, sier Knut Kåre i sin innledning.

Herrens dag kommer, er overskriften han har satt på sine tre timer. I dag er undertittelen løp.

– Herrens dag er en bestemt dag der Herren griper inn og frelser sitt folk, sier han. 

21 ganger er den nevnt, blant annet i profeten Amos der vi skal være de neste dagene. Hos sauebonden, som trolig var ganske rik. Som bodde i Tekoa, en liten by like sør for Jerusalem. Som forteller t han hadde sitt syn to år før jordskjelvet og som bærer et navn som betyr «å bære noe som er tungt».

– Når Herren brøler så brøler han som en løve. Amos forteller at vi kan prøve å løpe, men vi har ikke sjans, sier Knut Kåre. 

Redningen er ikke å løpe fra, men til.

– Johannes åpenbaring forteller om en løve som er slaktet. Jesus, løven selv, er rammet. Derfor, når dommen kommer så er vår eneste tilflukt hos løven selv, sier han.

Og oppsummerer.

– Herrens dag kommer. Løp, men det hjelper ikke å flykte. Du må løpe til Jesus. Og den gode nyheten er at han har tatt dommen isteden for oss. 

Oppdrag fullført

/0 Kommentarer/i /av

Hun sa opp jobben og lot Gud overta ansvaret. Det endte med ett års vikariat i ImF Rogaland. Nå nyter hun sommerferien, men har fortsatt det beste i vente.

– UL er årets høydepunkt!, utbryter Oddveig Michelle Torland. Det er liten tvil om at hun mener det. Selv jærsk edruelighet må gi tapt for ekte engasjement.

– Den uken er det store for meg, spesielt de siste fem årene. UL er en uke som en bare vet blir bra – uansett! Det er årets høydepunkt!

En bekreftelse.
25-åringen fra Nærbø har det siste året vikariert som barne- og ungdomsarbeider i ImF Rogaland. Hun har alltid drømt om å jobbe i misjonen, men var overbevist om at hun skulle utenlands. Et steg i tro førte henne til kretsen.

– Jeg jobbet i barnehage, men følte egentlig at jeg skulle gjøre noe annet. Jeg gikk på det, og i februar 2011 sa jeg opp uten å vite veien videre. Jeg sa til Gud: «Du har ansvaret for livet mitt, send meg dit du vil – men du kan godt vise meg at du har en plan!»

– Den sommeren tenkte jeg mye på det som står i Matt 6,25, og spesielt det med å søke Guds rike først. En kveld ringte plutselig Torgeir Lauvås og sa: «Jeg kjenner ikke deg, og du kjenner ikke meg, men jeg har hørt mye bra om deg og har lyst til å tilby deg jobb.» Det var vel en slags bekreftelse, ler Torland.

Ingenting selv.
Det siste året har hun reist rundt i 60 % stilling, på barnelag og ungdomsmøter. Hun føler seg heldig som får reise rundt å se alt det flotte arbeidet som finnes i Rogaland.

– Misjonsbefalingen betyr veldig mye for meg, derfor er det veldig kjekt å se at så mange tar den på alvor, sier hun.

– I tillegg «brenner» jeg for barnelagene. Det viktigste for meg er å fortelle barn at de ikke trenger å gjøre noe selv, Gud «forventer» ingenting av oss. Det håper jeg mange husker.

Nå takker Oddveig Michelle for seg, til høsten blir hun student. Men først skal hun jobbe én siste uke; det store høydepunktet.

Glad i mennesker.
I sommer er hun igjen på plass som forbeder i Kongeparken, på femte året. Torland gleder seg over muligheten til å få gå små steg på veien sammen med ungdommer. Hun har også fått oppleve den største glede; å få be med deltakere til frelse.

– En blir litt paff av en sånn opplevelse, men å få dele gleden over å være frelst med noen, det er fantastisk, forteller hun.

Hun føler seg privilegert som får oppleve det som rører seg i parken.

– Jeg er veldig glad i mennesker, og er heldig som får ta del i dette; å få være nær når mennesker møter Gud, sier Oddveig Michelle rolig, med glede i stemmen.

Allsang på grensen

/0 Kommentarer/i /av

Men Arne Pareli og Tell stoppet ikke på grensen, de tok salen med seg godt langt inn i allsangens rike.

En av nyskapningene under årets Sommerstevne var fredagens Allsang på grensen.
– Det er jo et litt rart navn da her på Sørlandet – langt fra nærmeste landegrense, sa kveldens musikalske vert, Arne Pareli Pedersen, da han ønsket velkommen.

Men som han selv rask parerte: Det handler ikke om landegrense, men om å være på en annen grense; mellom det synlige og usynlige. Det åndelige og virkelige liv.

– Så tema i kveld er himmelen og himmelsanger, så jeg foreslår vi gjør som de gamle predikanter: rensker halsen og stemmer i. Ta i og rop det ut: sangen om vår frelser og skaper som har frikjøpt oss.

Denne gang var ikke folket vonde å be. Som en bølge aldri stopper, Takk at du tok mine byrder, og O store Gud, fikk god løft fra benkeradene før kveldens gjest, Tor Ingvald Lauvrak, delte sine tanker om himmel og vekkelse.

– Det første jeg tenker når jeg hører vekkelse? Det er å stå opp om morningen, sier den unge predkanten med et smil, og småhumring tilbake fra salen.
– Nei, det er vel igrunnen den åndelige vekkelse jeg tenker på, men det handler jo litt om det samme. Begge deler handler om å bli røsket i så mye at vi til slutt skjønner vi trenger å våkne. Når Gud gjør det er det ikke fordi han vil oss noe vondt, men fordi han ønsker å nå oss, sier han.

Dine tanker om himmelen da, undres Pareli.
– Det kan jeg svare på ganske kort: Når jeg en dag kommer til himmelen skal jeg aldri mer oppleve at Jesus kjennes som en fremmed, slik han noen ganger kan gjøre i dag når jeg sitter der for meg selv og skal be. Da skal heller aldri jeg kjenne meg som en fremmed for ham, sier Tor Ingvald Lauvrak.

Men også jentegruppen Tell med sanger litt lengre borte fra bedehuset, greide å bevege folket, og stemningen var god helt fram til Arne Pareli ledet forsamlingen i kveldens siste, Hvilken underfull dag, som også er en av hans personlige favoritter.

Det var programkomiteen for Sommerstevnet som hadde fremmet ønske om en slik kveld. Arne Pareli som hadde fått ansvar for å gjennomføringen, er ikke overraket over at mottakelsen ble så god som den ble.

– Både Tell og musikerne i bandet vårt er veldig dyktige. Det skaper en trygghet for oss andre. Da er det bare fantastisk å kunne synge om det håpet vi har sammen med så masse flotte folk, sier han til sambåndet.no like etter kvelden er over.

Selv oppsummerer han kvelden på følgende måte:
– Dette var bare stort og jeg tror rett og slett mange ble berørt i kveld.

Kong Hiskia vant

/0 Kommentarer/i /av

For han hadde Gud på laget.

– Alle som hører meg nå – legg en hånd på hodet.

Mange små hender løftes og senkes og gjør som Ragnhild ber om. En etter en finner barnehender sitt eget hode. Snart er alle de 60 barna på Jungelgruppen stille også.

– Har noen sett Julius, spør Ragnhild og ser seg rundt.

Den lille apekatten  har vært en del av Lyngdal Bibelcamp like lenge som navnebroren lenger øst.

Årets Julius er grå. Med genser.

– Deeeer, roper noen. Andre bare peker. 4 unger greier ikke å vente og løper opp for å vise. Julius er klar i dag også og denne gaangen Vil han sitte på fanget til en jente, med lilla klær og musefletter.

Han gjør ofte det under andakten. Alt blir så mye bedre da.

I dag skal vi få være med på en konkurranse mellom to konger. Kong Hiskia og kong Sakrib skal i duell. Med seg får de ha et hjelpemiddel: 5 liter is, masse soldater eller Gud.

Sakrib velger soldater, Hiskia velger Gud. Etter en kort fekteduell foran ungene er det hele avgjort.

– Hiskia vant for han hadde Gud med på laget. Det kan vi også huske på, sier Sandra, før barna må gjøre sitt valg: leke eller tegne. 

Stemningen er god, tiden går fort. Snart er timen gått. Fremmøtekortet har fått en ny stjerne og ungene på KidzCamp har fått nye fortellinger og opplevelser å fortelle videre.

– En uvurderlig innsats

/0 Kommentarer/i /av

Ommund Tveit fikk takk og blomster under åpningsmøtet på Sommerstevnet.

– I dag så jeg sola, dette er jo et sommerstevne folkens. Hjertelig velkommen, sa formann Sverre Dag Ljønes da han ønsket velkommen til første møte under årets Sommerstevne. 

Tema for årets stevne er Kraft, rikt illustrert med sekker av kraftfor i scenedekoren. 

– Vår bønn til Gud er at vi må bli fylt med kraft. Mine barnebarn synger, vår Gud er så stor, så sterk og så mektig. Det skal vi også få være en del av, sa Ljønes som oppfordret alle til å gjøre Sommerstevnet også til et sosialt treffsted.

– Bli kjent med en ny i løpet av uken. Klarer vi det? 

Kveldens fokus på åpningsmøtet var skolearbeidet til ImF. Etter en gjennomgang av de ulike satsningsområdene, landet blikket på 10-årsjubilant KVS-Bygland. Ommund Tveit, som har vært rektor fram til i fjor høst, fikk både blomster og takk for sin innsats disse årene. 
– Du har gjort en uvurderlig innsats, sa generalsekretær Erik Furnes. 

Furnes var også taler denne første kvelden.

– Søndag kveld, foran 50 000 mennesker sang en amerikaner: We shall overcome one day. Vi skal overvinne, en dag skal vi komme igjennom 

– Det er en spesiell tid for folket vårt disse dagene. For de av oss som var her på campen 22. juli i fjor ble det dager vi aldri kommer til å glemme. Det var så uvirkelig, bildene som rullet over skjermen. Så mange mennesker som endte sine liv på en uvirkelig måte. 
– We shall overcome. Hvordan kan man klare å si det etter dette, spurte Furnes, og pekte på ulike sider både ved det kristne samfunnsansvar og håpet. 

– Johannes døperen gir oss noe av svaret. Om en som var død, men som nå er levende. «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste, og den levende. Jeg var død, og se jeg er levende i all evighet» 

Sommerstevnet er i gang

/0 Kommentarer/i /av

Følg oss på nett og Facebook

Like før klokka passerte 1930 var årets Sommerstevne offisielt i gang. Med sol og varme ute, og nye polstrete stoler i KVS-hallen i Lyngdal, ligger alt til rette for en sommerfest for hele familien.

Årets stevne blir ikke streamet direkte på internett som de to tidligere stevnene.
– Nei, dessverre. Vi måtte gjøre noen valg i forkant og denne gangen måtte direktesendingene vike. I år vil vi i stedet dekke stevnet fortløpende på sambåndet.no og på Facebook-siden vår, sier medieleder Torgeir Hauge.

Det er likevel håp for de som er tolmodige.
– Vi gjør opptak av alle møtene og vil legge disse tilgjengelig på ImF.no i etterkant av stevnet.

Hovedtema under årets stevnet er Kraft, og bibeltimeholder er Roald Kvam. André talere er Erik Furnes, Martha Paulsen m.fl.

Les mer om hans forberedelser og stevnet sambåndet.no

Bygger bedehus til 48 millioner

/0 Kommentarer/i /av

- Dette er et bønnesvar for oss som har gått her lenge, sier Inge Ree i Brattholmen Indremisjon.

Brattholmen indremisjonslag på Sotra er i ferd med å vokse ut av lokalene sine. Det som lenge var en tradisjonell bedehusforsamling med godt voksne mennesker, har det siste året opplevd en eksplosiv besøksvekst – særlig fra unge barnefamilier.

Det gamle bedehuset fra 1953 ble bygget på for snaut ti år siden. Likevel er det nå fylt til randen hver søndag og nytt bedehus må på plass. Men nybygget med navnet Straume Forum blir mer en et bedehus. Bygget er planlagt til tre etasjer med plass til 700 i hovedsalen på full kapasitet, en rekke grupperom, kafeområde og gjenbruksbutikk i kjelleren.

Det er flere sammenfallende forhold som gjør at bedehusveksten kommer akkurat nå. Flere småbarnsfamilier som i mange år har søkt fra Sotra og inn til Bergen og Bergens Indremisjon, flytter nå fokuset mer lokalt. Miljøet knyttet til Danielsen barne- og ungdomsskole like i nabolaget har også bidratt til at flere barnefamilier har søkt lokalt. I denne gruppen er det også flere med annen bakgrunn enn bedehuset. Den tredje årsaken er de som har søkt nytt åndelig hjem etter konflikten i Tremorkirken i fjor vinter som førte til at pastor Willy Landro måtte gå.

Den store besøksveksten har vakt stor begeistring hos de etablerte på bedehuset. Inge Ree har vært med siden 1963 – flere av årene også som formann – og han gleder seg stort over det som nå skjer.

– Vi som har gått der lenge, ser på dette som et stort bønnesvar, sier han.

Men det er ikke første gang planene om et stort felleshus har vært oppe. Flere ganger tidligere har det vært arbeidet for å få til et felles bedehus i Straume-regionen. Intensjonene var gode, men arbeidet strandet når spørsmålet om nedlegging av andre hus kom opp.

– Det ble for mye følelser hos de eldre når spørsmål om nedleggelse av det eksisterende husene kom opp, sier Ree.

Nå er de andre bedehusene lagtned og Brattholmen står alene bak det nye prosjektet. Det gjør arbeidet enklere. Ree tror heller ikke gamle følelser skal stoppe prosjektet denne gang.

– Vi som er eldre må tilpasse oss en ny tid og nye former. Vi må se positivt på det som skjer. Vi har mye å lære av de yngre, og de har mye å lære av oss, sier han, og mener dette er representativt for den etablerte delen av forsamlingen.

– Jeg har til dags dato ikke hørt noe negativt om det som nå skjer. Bare undring.

Bygget har en foreløpig kostnadsramme på 48 millioner. Dette skal skaffes gjennom lån og egenkapital. I tillegg ønsker prosjektstyret et løfte om fast giverinntekt på 100.000 kroner per måned for å skaffe trygghet for driften. En tredjedel av løftene er allerede på plass.

– Vi er klar over at det er et stort økonomisk løft som nå venter. Dette er et trosprosjekt, men det er også en utfordring som samler oss akkurat nå. Vi trenger nettopp dette, sier en entusiastisk Inge Ree.