– Dette var veldig nyttig og jeg har faktisk ikke hørt noen som har antydet noe annet, sier generalsekretær Erik Furnes (bildet) om den felles fagdagen med NLM. Førti deltakere fra de to organisasjonene var samlet til samtale om forsamlingsbygging – i videst mulig forstand.

– Bare det å sette seg ned sammen med andre som har ansvar for forsamlingsarbeid i sin organisasjon, har stor verdi i seg selv, fremhever Furnes.

– NLM og ImF er to organisasjoner som står veldig tett læremessig, men vi er likevel ganske ulike med tanke på struktur og styring. I tillegg har naturligvis NLM et sterkt fokus på sitt ytremisjonsarbeid, og ressursmessig kan vi i ImF-sammenheng lett undervurdere dets betydning, sier Furnes som er derfor ganske trygg på at dette ikke ble siste samling.

– Jeg ønsker i alle fall flere slike samlinger. Denne gang var tema ganske vidt, og det bar nok også samtalen litt preg av, så neste gang trenger vi å spisse den litt mer og være enda mer konkrete.

– Vi ynskjer å ta vare på det beste frå tidlegare stemne, samtidig som det vert ei fornying. Dette er røter og fornying på sitt beste, seier stemnesjef Karl Johan Hallaråker.

6.- 10. juni er datoen og som vanleg er det Bildøy Bibelskole som er stemnestad.
– Bibel og fellesskap seier noko om det vesentlege i programmet. 55+ seier at her er både yngre og eldre pensjonistar velkomne, seier Hallaråker.

– Men ikkje berre pensjonistar, alle i alderen 55+ som kan ta seg fri desse dagane, er varmt velkomne, understrekar han.

God forkynning.
Hovudtalar for årets stemne, som vert det 21. i rekkja, er Henry Skogvoll, mangeårig sokneprest i Johanneskyrkja i Bergen.
– Men mange kjenner han nok og frå tida som ungdomsarbeidar i Bergens Indremisjon, Betlehem, seier Hallaråker som gler seg over at Skogvoll er med på leiar-laget.

– Henry Skogvoll er ein kjær forkynnar og sjelesørgjar som vert med oss under heile samlinga.

Stemnesong.
Ei nyskaping for året er stemnekoret som både skal øva og syngja undervegs på Bibel og fellesskap.
– Alle deltakarane får tilbod om å vera med, seier Hallaråker, som ikkje tar ansvar for koret. Den jobben skal Harald Myklebust ha. Myklebust er godt kjent frå tida som musikklærar i bibelskolen, folkehøgskolerektor og sist musikklektor, NLA høgskolen. Det var også han som var grunnleggjar og fyrste dirigent for ImF-koret divisi.

– Og i tillegg vil Harald ha ansvaret all songen og musikken under heile stemnet, seier Hallaråker.

Erfarne leiarar.
I tillegg til Skogvoll og Myklebust har Hallaråker med seg mykje erfaring frå tidlegare stemne. Annbjørg Barane, Sigmund Byrknes, Audun Myksvoll, Nansy Thormodsæter, Åsrunn Myklebust og Anne Marie Hallaråker er blant leiarane som tar imot gjestene.

– Så då seier eg berre: varmt velkommen til Bildøy. Både til deg som kjem for første gong, og deg som kjem igjen og igjen. Vi gled oss til å møta nettopp deg, seier Karl Johan Hallaråker.

– Jeg hører mye god forkynnelse. Men jeg hører også prekener der en har lite å si, der menigheten i stedet for å se Kristus klarere, har fått en allmenn filosofering over livet som ikke fører noen steder hen. Tror vi at det er Jesus som er Veien, Sannheten og Livet, så må vi si det, skriver biskopen i den hilsenen hun nylig sendte til alle som tilhører Den norske kirke i Tunsberg bispedømme.

Et av de tema biskopen tar opp, er forkynnelsen.

Hun påpeker at kirken befinner seg i sluttfasen med å legge til rette for økt gudstjenesteansvar for menigheten. Det innebærer også ansvar for forkynnelsen.
– Gir menigheten predikanten del i forventninger og spørsmålsstillinger en har som tilhører? Får han eller hun kjærlig konstruktiv tilbakemelding? Spør biskopen.

Hun skriver ellers at om predikanten eller presten skal lykkes med sin oppgave som forkynner, må vedkommende ha noe på hjertet.

Etterlyser Kristus-begeistring
Biskop Riksaasen Dahl etterlyser mer Kristus-begeistring i kirkens forkynnelse.
– Kanskje vi i kirkens ledelse er for lik verden i alle våre bestrebelser for å gi presteskapet økt kompetanse, med flere studier og studiepoeng. Vi burde etterspørre mer hva kirken og forkynnerne trenger. Det er muligens ikke slik at det er mer akademisk skolering som er svaret, men mer hjelp til åndelig liv, skriver hun i brevet.

Biskopen mener at en Kristus-glede springer ut fra vissheten om å være elsket av vårt opphav, og av det kristne håp. Det som gjør at tilhørerne lytter, er ikke først og fremst hvor flinke predikantene er, men om de framstår som troverdige.

Seremonimester
Riksaasen Dahl mener kirken har lett for å bli for tilbakeholden i sin forkynnelse i forbindelse med kirkelige handlinger. Hun viser til at kirken har en enestående mulighet til å formidle sitt budskap i slike sammenhenger.

– Men vi er tilbakeholdne i vår forkynnelse. Det kan ha mange årsaker, blant annet ved begravelser den gode tanke om å ikke misbruke den sørgendes situasjon. De som kommer til begravelse, kan få et inntrykk av kirken som om den har lite å si. Vi trenger en grundig drøfting og gjennomtenking av hva vi vil med våre prekener ved de kirkelige handlinger Vi er som kirke gode seremonimestere, og mennesker trenger seremonier. Men vi er kalt til å være mer, uttaler biskopen.

– Nødvendig ballast
Fredrik Saxegaard er praktikumsleder ved Menighetsfakultetet, den institusjonen som utdanner flest prester her i landet. Han er enig med biskopen i at det er viktig at folk får høre god og utfordrende forkynnelse.

– Jeg er også enig med Dahl i at det er mye bra forkynnelse å høre i kirken, og synes dette gjerne kan sies oftere. Saxegaard er mer skeptisk til det han opplever som en motsetning mellom det åndelige og det akademiske i biskopens brev.

– En faglig tilnærming til egen forkynnelse handler ikke om flinkhet, men blant annet om å forstå sin egen samtid og av ta inn over seg de kommunikasjonssituasjonene presten befinner seg i. Min erfaring er at dette er noe mange prester, biskoper og andre forkynnere trenger mer av, og som ikke bør spilles ut mot Kristus-begeistring eller åndelig modenhet.

Viktig utfordring
Svein Granerud, selv teolog og leder av Normisjons arbeid i Norge, synes Riksaasen Dahl utfordrer til en viktig samtale om hvordan kirken skal forstå sitt oppdrag. Han mener hun målbærer synspunkter som kirken og alle som er opptatt av å formidle evangeliet bør lytte til.

Granerud sier at kirken framstår som enda mer troverdig med sin omsorg og nærhet når den samtidig er forankret i hovedoppdraget: Å gi folk evangeliet – å utfordre til tro, håp og nytt liv.

– En samtale og drøfting av de spørsmål biskopen reiser, må likevel ikke føre til en polarisering slik at man setter den misjonerende kirke og omsorgskirken opp mot hverandre, sier Granerud.