Julegrytene samlet inn over 24 millioner i 2010
For femte år på rad er det satt ny rekord i innsamlet beløp gjennom Frelsesarmeens julegryter. Beløpet for julegrytene i 2010 er nå oppe i 24.059.575 kroner, og ennå vil det trille inn et par beløp, melder Frelsesarmeen. Rekorden fra 2009 var på 23.489.877 kroner. Sist jul var det 110. gang at Frelsesarmeen satte ut julegryter på gater og torg. KPK
Kommende helg, 29.-30. januar, arrangerer over 600 menigheter tårnagenthelg for 8-åringer.
– Helt utrolig moro med en slik kjempeoppslutning, sier Ann Helen Frivold som er markedssjef i Søndagsskolen og prosjektleder for Tårnagentene.
Kjent fra TV
I julen gikk dramaserien om Tårnagentene på NRK TV. Nå får mange tusen 8-åringer rundt om i landet selv oppleve å være tårnagenter. Det er lagt opp til et fem timers program på lørdag og tre og en halv time på søndag.
Frivold opplyser at Søndagsskolen og Kirkerådet har samarbeidet om opplegget, og at arrangementene er i den lokale menighetens regi, som et ledd i trosopplæringen. Ikke mindre enn 27 000 barn har fått invitasjon til å delta.
– Jeg håper at mange barn gjennom dette opplegget får et nytt forhold til kirken sin. Forhåpentlig vil man komme i kontakt med en del barn som kirken vanligvis ikke har så mye kontakt med. Jeg tror opplegget vil appellere til mange 8-åringer, og ikke minst til gutter, sier Frivold.
I løpet av tårnagenthelgen skal barna utforske kirken og kirketårnet. En viktig side ved opplegget er også å søke etter skatter og mysterier i Bibelen.
Symboler
– Barn og unge er mye opptatt av symboler, mange kjenner for eksempel ”Ringenes Herre”. Gjennom tårnagenthelgen ønsker vi å vise barna at det finnes mange kjempespennende symboler i den lokale kirken, som bare venter på å bli oppdaget av barna, sier Frivold.
– Nå er det jo enkelte kirker som ikke har kirketårn, i hvert fall ikke tårn som det er mulig å gå opp i og utforske?
– Det er sant. Men da kan man gå på oppdagelsesferd i ”hemmelige rom” i kirken i stedet.
– Blir tårnagenthelgen en engangsforeteelse?
– Det er ikke tatt noen formell beslutning om det, men jeg tror dette kan bli en årlig foreteelse rundt om i landets menigheter, sier Ann Helen Frivold. KPK
- Mitt mål er at Laget i enda større grad skal være på banen der Norges framtid dannes, sier den nye generalsekretæren i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Tor Erling Fagermoen.
Fagermoen overtok som generalsekretær i den norske skolelagsbevegelsen ved årsskiftet, og søndag kveld var det innsettelsesgudstjeneste for ham i Nordberg kirke i Oslo.
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, populært kalt Laget, har drevet kristen virksomhet på skoler og studiesteder siden 1924. I dag er det kristne skolelag på ca. 150 skoler, og i tillegg studentlag på mange studiesteder.
Den nye generalsekretæren er glad for alle steder Laget er representert, men synes samtidig det er smertefullt at det er over et tusen skoler som ikke har noe kristent skolelag.
I sin tale på innsettelsesgudstjenesten hadde Fagermoen Jesus som tema. Han understreket Lagets visjon som er å gjøre Jesus kjent på skoler og studiesteder slik at han bli trodd elsket og etterfulgt. Han mener det er nødvendig å samarbeide med menigheter, organisasjoner og kirkesamfunn for å nå denne visjonen.
På innsettelsesgudstjenesten var det også tale ved lederen i landsstyret, Knut Arne Aanstad. Liturg under gudstjenesten var Fagermoens forgjenger i generalsekretærstillingen, Kåre Rune Hauge. KPK
Han sitter mer i ro enn før, men i 2011 skal det bli en forandring på det.
– Ja, som kretsleder var jeg mer ute av kontoret og på reise enn jeg er som generalsekretær, sier Erik Furnes.
– Jeg er jo ute fortsatt, men det blir mer enkeltmøter og bibeltimer. Den sammenhengende møtevirksomheten jeg kunne ha som kretsleder, har jeg mindre av nå.
Gode medarbeidere
At det første 1,5 årene ville medføre mer tid i stolen, var han forberedt på. Det har vært som forventet. Det kan likevel være utfordrende.
– Jeg trives ute på møter og i relasjonen med å gi noe videre. Blir det for mye sammenhengende administrativt arbeid, går det utover trivselen, erkjenner han. Men når han først sitter, er det en god trøst å ha mange gode medarbeidere rundt seg.
– Det er en fantastisk stab jeg har overtatt på hovedkontoret, skryter han.
Men den første tiden har ikke bare vært enkel. Som generalsekretær trekkes man inn i en del konflikter man egentlig ikke ønsker å være i.
– Det har heldigvis vært lite og ingenting av slikt internt, selv om det også der kan være nødvendig med krevende samtaler, men vi har mange samarbeidsrelasjoner eksternt. Der kan man bli trukket inn i konflikter som man tvinges til å forholde seg til og kanskje også måtte velge side. Det er alltid kjipt, men en del av det som følger med jobben.
– Tunge saker
Noe annet som har preget året som har gått, er de tre sakene med seksuelle krenkelser som har dukket opp.
– Det er saker i den ytterste enden av den skalaen som gjør livet utfordrende. Sånne saker kan man umulig forholde seg til uten å bli følelsesmessig berørt. Vi snakker om skader på noe av det mest sårbare i oss mennesker, og dette må vi ta på største alvor, sier Furnes.
Noe av det tunge er å være så tett i saker og vite mye en ikke kan gå åpent ut med.
– Men det er litt av lederen sin svøpe å bære, erkjenner Furnes. Dette forutså han før han begynte og stilte som en forutsetning for å gå inn i tjenesten at han kunne ha noen tett rundt seg der den fortrolige åpenheten skulle regjere.
– Og det har jeg fått. Jeg har en fast veileder jeg møter regelmessig, sier han. I tillegg har han høstet god erfaring med å møte sammen med de andre kretslederne og kretssekretærene i lederveiledning.
Valgets kvaler
Men noen ganger er det ikke de store sakene som skaper mest sorg. Noen ganger er det små saker som for andre er store.
– Det er tankevekkende å stadig oppdage hvordan vi mennesker kan bli knyttet til bygninger og institusjoner i ulik form. Ofte bygger dette mer på åndelige opplevelser enn på rasjonelle argument. Og jeg må tenke på det når vi starter nye ting som omGud.net; også det vil bygge en historie folk vil knytte seg til, sier han. Erfaringen kan lettest oppsummeres på den brutale måten:
– Som leder må man lære seg å skuffe en del folk.
– Blir det lettere med tiden?
– Nei, jeg håper ikke det. Men når man foretar valg, blir noen fornøyd, andre ikke.
Bønnelister
Men livet som generalsekretær har også sine gode sider. Mange gode sider.
– Jeg møter stadig ukjente folk som sier de ber for meg og ikke minst familien. Det er veldig oppmuntrende. Jeg registrerer at jeg står på langt flere bønnelister enn før, og det er en god kapital å ha med seg, sier han. Dessuten smaker det godt å se arbeidet bære frukt.
– Vi er en såmannsbevegelse, men også en vekkelsesbevegelse. Da er det godt å se at det skjer noe når vi studerer organisasjonens arbeid. Det er tilfredsstillende, sier Furnes.
– Vi har en krevende visjon, vi vil hver dag se mennesker ta i mot Jesus. En visjon skal være litt å strekke seg etter, men heller ikke bli urealistisk. Når jeg ser på arbeidet vårt som blir drevet i kretser og på lokalplan og tenker på alle vi møter der. Når jeg vet at vi i tillegg for eksempel møter 4500 ungdommer hver dag gjennom skolene våre, 10 000 barn og unge på leir hvert år, 7000 på Lyngdal Bibelcamp hver sommer. Da er det ikke urealistisk å tenke at vi hver dag vil se mennesker frelst, sier han.
Israelstur
Året som ligger foran inneholder også mye som gir løft for en generalsekretær. Som Israelstur neste måned. Det blir en annerledes opplevelse.
– Nei, det blir ingen Si-tur i vanlig forstand, sier Furnes med et smil. Sammen med fire andre generalsekretærer skal han besøke ulike deler av regionen, de skal møte mennesker på begge sider av konflikten, de får møte ulike politiske ledere, kristne arabere og se områder flere av dem ikke har vært i før.
– Jeg står støtt og trygt i mitt israelsvennskap, men jeg forventer likevel at jeg får brynt meg undervegs på turen, både i møte med folkene og i samtalen om det vi opplever. Men jeg ser på dette som en meningsfull erfaring og vil møte utfordringene med et åpent sinn.
Høydepunkt
Forsamlingskonferansen i mars blir utfordring i andre endene av skalaen. Der møtes de til kjente sider av oppdraget, sider som også er krevende.
– Fokuset på D6 blir også synlig her. Vi vil fortsette med å gi frimodighet til foreldre og besteforeldre og deres oppgave i møte med barn og barnebarn. Det kan være krevende å utfordre måten vi prioriterer i hverdagen, men jeg opplever denne måten å tenke på som et kall og ønsker det skal prege arbeidet vårt.
Det store høydepunktet i 2011 blir utvilsomt siste uken i juli når GF-familien inntar Bildøy. Det er langt fra hans første Generalforsamling, men den første han går til som generalsekretær.
– Det blir spennende å være ansvarlig for mitt første GF. Jeg tror vi får et flott fokus rundt tema «Disipler» og håper mange kommer. Sommerens GF preges heller ikke av de store vedtakssakene så det gir rom for oss til å ha en skikkelig arbeidersamling der samtalen om arbeidet og oppdraget vårt blir det sentrale.
Alle gode ting er 3
Men før den tid skal nyttårsforsettene realiseres – uten å brytes. Tre stykker er det blitt plass til.
– Jeg vil prøve å jobbe mer sammen med medarbeiderne mine og ikke bare arbeide for dem. Jeg ønsker å bli flinkere til å styrke teamarbeidet, gjøre andre gode og ikke gjøre alt selv, erkjenner han.
Da kan han heller boltre sine egne ferdigheter i sitt andre forsett:
– Jeg vil bli aktiv på internett med egen blogg.
Det tredje forsettet handler om stolen. Opp av stolen.
– Jeg skal gå minst en tur hver dag.
Han har fått god hjelp fra hunden Lykke som drar ham med på morgenturen hver morgen.
– Men halv seks er litt i tidligste laget. Jeg håper det blir bedre med tiden.
Håper folk gjenoppdager butikken
– Jeg tror jammen dette lunsjrommet så likt ut da jeg hadde arbeidsuke her i 1987.
Journalistens utsagn får Catharina Wego Livden til å heve øyenbrynene en anelse. Det er akkurat mens hun geleider meg mot stolen på pauserommet at «deja vu»-følelsen sniker seg fram i mitt indre: Her har jeg vært før.
– Jo, men da er det vel sannelig på tide at her skjer en forandring: Planen er faktisk å gjøre dette rommet om til kontor for meg, parerer den nye Vestbok-sjefen raskt.
Mitt bilde av Gottfred Eriksen og Marta Veivåg som sitter på hver sin stol og åpner matpakken for 24 år siden bytter plass med fantasien om en nyoppusset, smått minimalistisk og moderne arbeidsplass med utsikt mot brosteinen i Vetrlidsalmenning, gaten like utenfor.
– Men det blir nok en stund til her blir oppussing. Foreløpig har jeg nok med å nøste i alle trådene jeg har fått plassert i hendene mine, bryter Catharina inn.
Vestbok reddet før jul.
Hun har jammen litt å skaffe seg oversikt over, den 39 år gamle tobarnsmoren som fra nyttår ble daglig leder i Vestbok.
– Jeg føler jeg har fått et garnnøste med masse løse ender. Nå først gjelder det å finne fram til disse endene og følge hver enkelt tråd og se hvor de leder. Så får kontorplass komme seinere.
Arnabuen har tatt på seg en krevende jobb. Sambåndet skrev før jul om en bokhandel i krise. Og at det manglet daglig leder. Krisen er ikke over, selv om ImF har lånt Vestbok den nødvendige akutt-kapitalen som sikrer videre drift.
– Joda, jeg vet at det blir utfordrende, men jeg har både håp og tro om at vi skal få det til. De ansatte, jeg – og kundene i fellesskap. For jeg håper virkelig folk nå viser at de vil ha en kristen bokhandel i Bergen sentrum. Om dere kommer hit og handler, så skal vi få det til, sier Catharina med adresse til alle kristne i bergensområdet.
Hjemmemisjon.
Catharina, de to barna og mannen kom for ikke lenge siden tilbake til Norge for godt etter to opphold på Hawaii som misjonærer. Eller disipler, som man gjerne sier i Ungdom i Oppdrag – organisasjonen de var tilknyttet. 39-åringen sier at nettopp dette oppholdet ga henne perspektiver som har vært med å lede frem til beslutningen om å ta jobben i Vestbok:
– Vi hadde blant annet en to måneders periode på øyen Samoa, hvor vi bodde i en 20 fots container, uten varmt vann og med alle slags insekter på oss og rundt oss. Dette gjorde vi for å bringe ut evangeliet til menneskene som bodde der. Det var – for å si det mildt – ganske langt utenfor vår komfortsone.
– Så, etter at vi kom hjem, har jeg tenkt på hvordan jeg kan gjøre en tjeneste for Gud her i Norge. Og er det ikke flott: Her får jeg muligheten til å være en slags misjonær i egen hjemby. For Bergen er også en misjonsmark, og å drive kristen bokhandel er også en tjeneste. Dette er jo egentlig formidling jeg skal drive med, sier kvinnen som har Arna Misjonsmenighet som sitt åndelige hjem.
Catharina understreker hun ikke ville vært oppholdet i Stillehavet foruten. Men at det for henne er godt å kunne tjene Gud uten å frykte for at barna skal få denguefeber eller andre skumle sykdommer.
Administrativ ballast.
Den nybakte butikklederen hadde før utreisen for Ungdom i Oppdrag stilling som kontorleder i organisasjonen Familie & Medier. 8 års administrativ erfaring derfra, samt annen butikkerfaring kommer godt med når hun skal lede de fire ansatte i Vestbok i Bergen, samt ha det overordnede ansvaret for filialene i Norheimsund og på Frekhaug.
– Vi har flinke ansatte som er motivert for å jobbe og har lyst til at vi skal få det til. For meg er det først og fremst viktig å ta vare på dem og arbeide sammen med dem. Ikke å drive soloutspill som leder, sier hun på spørsmål om hvordan hun vil utvikle butikken i Bergen, som er den avdelingen som har hatt flest utfordringer den siste tiden.
Catharina understreker også at det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om valg av strategi etter så få uker i jobben som hun har foreløpig.
Saken fortsetter under bildet
Endringsledelse.
– Men samtidig er fornyelse alltid viktig for å overleve. Og det er et stort poeng at vi har et vareutvalg som treffer alle generasjoner. Disse tingene vil vi selvsagt jobbe med. Men foreløpig har jeg som sagt veldig mange tråder å nøste i. Dette er jo en tradisjonsrik bedrift med en lang historie, noe jeg vil vise respekt for.
Og akkurat Vestboks sekellange historie står særlig i fokus nå om dagen. For butikken fyller akkurat det nå; 100 år. Jubileumsarrangementet finner sted om få dager, nærmere bestemt 27. januar.
– Det blir markert med et arrangement, hovedsakelig for ansatte, aksjonærer og forretningsforbindelser, opplyser den ferske daglige lederen som søkte jobben etter tips fra bekjente.
Den gamle bokhandelen.
Utfordringene står i kø for Catharina. Vestbok har vært gjenstand for mange endringer den siste tiden. Blant annet er andre etasje og rekvisita-avdelingen lagt ned. Første etasje har gjennomgått oppussing og fremstår annerledes enn før. Og forandringene vil neppe stoppe opp med det første.
Om en stund står også 80-talls pauserommet med mine fjerne minner for tur. Da vil siste rest av Vestlandskes Bokhandel slik jeg husker den fra barndommen være borte. Men det er kanskje bare slik arven kan leve videre i fremtiden. Forandret, men forhåpentligvis til noe levedyktig. Det skal ikke stå på daglig leder i hvert fall, om vi lytter til Catharina:
– Norges nest største by må ha en kristen bokhandel i sentrum. Og jeg gleder meg til å ta fatt på jobben!
Gjennom m.norea.no tilbyr de andakter som tekst, lyd og video tilpasset mobiltelefon.
– Mobiltelefonen er blitt en svært viktig del av folks hverdag, og den brukes i stadig større grad som kilde til både informasjon og underholdning. Norea vil være der folk er og formidle verdens beste budskap gjennom flest mulig kanaler. Derfor lanserer vi nå denne siden, som vi håper blir mye brukt av mange, heter det i en pressemelding fra Norea.
I tillegg til andakter vil siden inneholde aktuelle saker fra kirke- og misjonsliv, og info om misjonsprosjekter.
Forsamlingsledere fra både ImF og NLM samles i Bergen 25. mars for å snakke sammen om møtefellesskap på bedehusene.
– Vi vil gjerne utveksle erfaringer med forsamlingsledere i NLM. Vår virkelighet er svært lik, og ofte befinner vi oss på samme bedehus også, sier generalsekretær i ImF, Erik Furnes.
Felles oppdrag
Generalsekretær i NLM, Eivind Åsland og forsamlingskonsulent i ImF, Runar Landro, står sammen med Erik Furnes som innbydere til fagdagen.
– Oppdraget til begge organisasjonene våre er å bygge livskraftige misjonsforsamlinger som kan bære arven og misjonsgløden videre til nye generasjoner. Derfor vil vi sette oss ned og tegne drømmene – og beskrive virkeligheten vår, sier Furnes som inviterer forsamlingsledere fra hele landet til samlingen.
Tette bånd
Grunnlaget for samtalene er at ImF og NLM står nær hverandre i lære og syn på mange dogmatiske spørsmål. Hva samtalene eventuelt skal munne ut i, vil ikke Furnes foregripe.
– Vi kommer først og fremst sammen for å dele erfaringer fra forsamlingsbygging på bedehuset. Men det er også naturlig diskutere uforpliktende om det er grunnlag for formelt samarbeid i fremtiden.
Samnanger bedehus i Hordaland er ett eksempel på allerede eksisterende lokalt samarbeid mellom NLM og ImF i forsamlingsarbeidet. Forsamlingen i Samnanger er innmeldt i begge organisasjoner.
På mange bedehus finnes uformelt samarbeid både mellom ImF og NLM, og mellom ImF og Normisjon.
Fagdagen finner sted på Bildøy bibelskole.
Knut Tveitereid og Gunnar Elstad skal ha seminar når ImF inviterer til forsamlingskonferanse og ungdomslederkonferanse siste helgen i mars.
– Dette blir det som Pit Stop opprinnelig var ment å være, sier ledertreningskonsulent i ImF-Ung, Karen Sofie Aasmyr.
Og notabene: Hun snakker om siste del av helgen – ikke første del.
Gamliser vs ungdommer
– Ja, det blir altså to konferanser samme helg. Vi håper at deltakerne skal få litt fordeler av akkurat dette, sier generalsekretær i ImF, Erik Furnes.
Blant fordelene nevner han muligheten for at ungdommene får med seg litt fra forsamlingskonferansen og at de eldre deltakerne på forsamlingskonferansen stikker innom litt i starten på ungdomslederkonferansen. Før de reiser hjem godt utpå lørdagen.
– Vi håper så mange som mulig kommer på Fellessamlingen som skjer kl 14 lørdagen. Da blir temaet «Større mot til å slippe frem de unge». Og vi gamlinger kan jo nettopp trenge akkurat det noen ganger: Hjelp til å vise raushet overfor ungdommene våre, understreker Furnes.
Håper på møteplass
De to arrangementene skjer altså ikke parallelt: Forsamlingskonferansen starter fredag kl 18 og varer til midt på lørdag – med overlapping sammen med ungdomslederkonferansen som begynner med fellessamlingene kl 14 og 16 lørdag.
– Med dette vil vi skape et felles møtested for ulike generasjoner. Og håper de vil prate sammen, forklarer generalsekretæren.
Forsamlingskonferansen til ImF arrangeres annethvert år. Det året den ikke finner sted, deltar interesserte fra ImF i stedet på Dawn-forum i Oslo. Vel 15 stykker var med der i fjor. Furnes venter mange flere enn dette når ImF som i år selv står for konferansen.
– Under temaet «Tilbake til røttene» vil det bli lagt vekt på åndsfylde i arbeidet vårt. Selv om vi er en forkynnerbevegelse må vi huske at Guds rike ikke bare består i ord, men også i kraft. Vi vil gi mye tid til stillhet, bønn og forbønn, sier Furnes.
Ledertrening – nå på ordentlig
Ved hjelp av overlappende møter, glir forsamlingskonferansen altså over i ungdomslederkonferanse i løpet av lørdagen. På ettermiddagen blir det seminarer om forkynnelse, sjelesorg, nådegaver, lovsang og lek.
– Nå satser vi virkelig på å trene ungdommer opp til å bli gode ledere og hjelpeledere i arbeidet på sitt eget bedehus, forteller Karen Sofie Aasmyr.
Den som har god hukommelse husker kanskje at noe lignende ble uttalt i forbindelse med de første Pit Stop-stevnene midt på 2000-tallet.
– Pit Stop utviklet seg raskt til å bli mer en åndelig påfyllsstasjon for alle ungdommer, leder eller ei – og det er jo kjempebra. Men nå satser vi altså spesielt på de som har eller kan tenke seg en oppgave som leder i ungdomsarbeidet, sier Karen Sofie.
– Få med at vi vil favne alle typer ledere – uansett om de skal drive praktiske, humoristiske eller åndelige ting. Målet vårt er at hele ledergrupper skal kunne reise sammen til konferansen på Bildøy, og at alle skal ha noe nyttig med seg hjem, understreker hun.
Mer nyheter på nett, fyldigere blad, færre utgivelser og frivillig abonnement. Slik blir Sambåndet i 2011.
– Vi gjør dette først og fremst for å skape et bedre total-produkt for leserne våre, sier medieleder i ImF Media, Torgeir Hauge.
At bladet nå kommer med færre utgivelser har flere årsaker.
– Det er en tidkrevende prosess å lage et blad. Fra vi leverer fra oss til bladet ligger i postkassen går det også lang tid. Nyhetsmessig sliter vi derfor med å være aktuelle. Det tar vi nå konsekvensen av og bruker mer av nyhets-ressursene våre på internett. De nye nettsidene som kom på plass like før jul, har gitt oss et langt bedre redskap til å bruke internett variert og aktivt, sier Hauge.
Den andre hovedårsaken er økonomi. Ved å redusere antall utgivelser sparer ImF Media flere hundre tusen i ren fraktutgift.
– Det er mye penger i en stram misjonsøkonomi, sier Hauge.
Nye spalter
Men bladet Sambåndet skal ikke bli dårligere i 2011. Snarere tvert i mot.
– Vi ønsker å bli enda bedre på det som magasin-formatet er godt til, nemlig artikler og stoff som går enda mer i dybden. Tema-sidene skal være minst like gode som før og i tillegg etablerer vi noen nye spalter, sier Hauge og røper litt:
– Noe av det som har vært mest etterlyst, er mer dyptgående forkynnende artikler. Det har vi nå ryddet plass til. Nyheter vil fortsatt være med, men de som følger oss på sambåndet.no, vil nok oppleve deler av dette som gammelt nytt.
Frivillig abbonement
Nyskapingen med kretsbladvedlegg fortsetter som før. Dette er en av årsakene til at hele Sambåndet nå gjøres om til frivillig abonnement.
– Abonnenter fra de kretsene som har vedlegg i bladet, har en frivillig ordning allerede. Å opererer med både frivillig og vanlig abonnement side ved side, har vært tungvindt og uryddig. Derfor velger vi nå å gjøre hele betalingen frivillig.
Torgeir Hauge erkjenner at det er et dristig prosjekt, men har tillit til at leserne tar ansvar.
– Det blir sendt ut giro som før med en foreslått abonnementssum. Forskjellen er at bladet vil fortsette uten at purring blir sendt dersom giroen ikke betales.
Endringer i mannskapet
I tillegg til den innholdsmessige endringen blir det også endringen i redaksjonen. Egill Danielsen har søkt permisjon fra stillingen som redaksjonsleder og er innvilget dette.
– Han vil prøve seg et år som frilanser og kommer også til å gjøre jobber for oss. Dermed vil leserne fortsatt finne navnet hans i spaltene, sier Hauge, som håper endringene blir godt mottatt av leserne.
– Vi skal ikke bruke mindre ressurser enn før, men bruke dem på en annen og smartere måte.
Danielsen Skoler har fått flere henvendelser med ønske om kristen ungdomsskole i byen.
Ordfører Petter Steen jr. (bildet) er positiv til initiativet om en ny kristen ungdomsskole på Haugalandet.
– Fra mitt ståsted vurderer jeg det som svært interessant at Haugesund nå kan få enda et privat skoletilbud, sier ordføreren til Haugesunds Avis.
I følge Radio Haugaland har kommunen hatt flere uformelle møter med Danielsen skoler allerede, og det er gjort avtale om et nytt møte med initiativtakerne 17. januar.
– På dette seminaret skal vi ikke bry oss med matchende lys og servietter, spøker Einar Helgaas.
Helgaas og teamet bak MANNSseminar planlegger nå de siste detaljer før det i midten av måneden er klart for et skikkelig maskulint seminar som strekker seg fra vintermånedene helt til sommeren. Her skal menn bevisstgjøres på sin maskuline identitet og andre relevante temaer knyttet til menn. Og damene? De får holde seg hjemme!
Undertittelen til seminaret er Med fokus på mannsidentitet i en” kjønnsnøytral” tid.
Einar Helgaas utdyper:
– Vi skal blant annet gjøre en kulturanalyse. Hva beveger seg i norsk kultur? Hvordan er tidsånden? Og hvordan kan menn finne sin identitet i en tid som er ”kjønnsnøytral”? Dette er spørsmål vi kommer til å belyse. Vi mener det trengs en aktualisering av at Gud skapte oss til mann og kvinne. I samfunnet råder en tenkning om at menn og kvinner skal være mest mulig like, men det skaper mye forvirring. For det er til dels store forskjeller på menn og kvinner, mener Helgaas. Han synes ikke man skal viske ut forskjellene mellom kjønnene.
– Da mister vi menn vår kraft og identitet. Menn skal få bruke sitt initiativ og sine krefter på en god måte både i relasjoner og i samfunnet.
Ti tema
Det er tydelig at Einar Helgaas har et stort engasjement for denne tematikken. Så er det også noe han har jobbet med i ti år.
– Og de siste åtte-ni årene har jeg lest meg opp på denne tematikken. I flere år har jeg hatt lyst til å gjøre noe mer med det. Så spurte jeg Leif Tore Solberg om å bli med og lage et seminar om det. På sin side hadde også han jobbet med denne tematikken i flere år, og han tente umiddelbart på ideen. Vi to har nå holdt på i et halvt års tid å planlegge seminaret, samt at vi har fått med oss en gruppe i tillegg som er med og arrangerer, forteller Helgaas.
Seks samlinger er planlagt og ti tema skal belyses. I tillegg til kulturanalyse, skal mennene blant annet innom kjønnsforskjeller, kjønnsidentitet, mannens livsreise, mot og karakter, livet med Gud, seksualitet og relasjoner.
– Når det gjelder relasjoner, er det noe damer ofte er flinkere på enn menn. Og som menn kan det være lett å overlate relasjonene til damene. Men her kan vi utfylle hverandre som partnere, mener Helgaas.
Jesus, det største mannsidealet
Helgaas forteller at undervisningen på kurskveldene vil ha Bibelen som klart grunnlag.
– I Bibelen finnes det steder en kan lese mer konkret om Guds veier for mannen, blant annet når David sier til Salomo: ”Vis at du er en mann.” Og i Efeserbrevet kapittel fem kan vi lese om mannens rolle i hjemmet. Jesus er det største forbildet vi kan ha. Han var den perfekte mann. Det er noe vi vil strekke oss etter på seminaret; å bli mer lik Jesus.
Appetittvekker
Nå er han spent på kurskveldene som venter.
– Jeg håper dette kan være en appetittvekker for å få menn til å gå i mannsfellesskap regelmessig. Det er viktig å møte andre menn for å dele liv og be sammen, og så lenge det er rom for dette, kan det være viktig for en mann å gjøre andre ting for eget liv enn jobb og familie, sier Helgaas.
Og om du nå lurer på hvilke dager kurset går på, så er svaret selvsagt; mandager. KPK