Lyngdal bibelcamp

Full pakke hver uke

/1 Comment/i /av

Lyngdal Bibelcamp starter med fullt program fredag 1. juli neste år.

– Også i 2011 inviterer vi til hvile og åndelig påfyll på Lyngdal Bibelcamp, opplyser leder av programkomiteen, Kenneth Foss.
Til forskjell fra sist sommer som startet siste uken i juni, men uten Kidz-camp og ungdomscamp første uken, blir det nå full trøkk for alle aldersgrupper fra første til siste dag.

– Vi erfarte at oppslutningen ble noe laber den uken vi i 2010 ikke hadde fullt program. Derfor var det like greit å kutte den ut. Nå starter campen en fredag, med mye kjekt både for barn og ungdommer. Vi tror dette blir en super løsning for feriefolket, sier Kenneth.

Populære leiligheter
Neste årets camp pågår som vanlig ut juli, også med fullt opplegg mens Indremisjonsforbundets generalforsamling avholdes på Bildøy utenfor Bergen 28. – 31. juli.
– Ja, programmet blir like bra også den siste uken frem mot 31. juli. Men vi venter kanskje ikke samme oppslutning om campen disse dagene som resten av sommeren. Dermed blir det gjerne enklere å skaffe seg en av de beste leilighetene på Lyngdal under GF-uken, forteller Kenneth.

– Vær tidlig ute
For rift om familieleilighetene er det stor tradisjon for i forbindelse med Bibelcampen: Første arbeidsdag etter nyttår åpnes telefon-en for bestilling, og de beste pleier å bli revet bort i løpet av noen timer. Programkomite-lederen understreker at man ikke må nøle dersom man vil ha en av leilighetene i nærheten av stranden.
– 3. januar starter salget, understreker han.

Nye mennesker
I disse dager skjer det dessuten endringer på mannskapssiden i Lyngdal Bibelcamp. Daglig leder Siv Foss har sagt opp sin stilling og slutter ved utgangen av november. Inntil videre skjøttes de daglige oppgavene av Bjarne Kjetilstad og Johnny Iversen, begge ansatte ved KVS-Lyngdal. Og rektor ved skolen som er ansvarlig for den tekniske gjennomføringen av bibelcampen,
Ståle Andersen, understreker at det blir gode rammer også neste år:
– Vi har ennå ikke funnet en permanent løsning for «daglig leder»-spørsmålet, men dette vil uansett ikke gå ut over kvaliteten på arrangementet.

Program for sommeren med oversikt over talere og ledere, vil være klart i løpet av desember. Følg med på våre nettsider, www.imf.no, www.imf-ung.no og www.sambåndet.no for mer informasjon.

ny juleplate fra divisi

Ny juleplate fra divisi

/0 Kommentarer/i /av

ImF-koret garanterer for julestemningen med sin siste plate.

Opptakene til juleplaten Mot Betlehem er gjort 6. desember i fjor under en akustisk konsert i Utstein kloster. Med seg under innspillingen hadde divisi Eirik Berge på piano/flygel og Kristiansand strykekvartett i svært stemningsfulle omgivelser i Utstein kloster i Rogaland.
– Dette har blitt til en cd som vi er veldig stolte av, skriver divisi i sin pressemelding.

Dyktige medarbeidere
Eirik Berge er en ettertraktet arrangør som har jobbet for en rekke kjente artister og ensembler, blant annet Carola, Maria Arredondo og Trondheimssolistene. Denne gangen har Berge skreddersydd arrangement for divisis juleprosjekt.
Tekniker Truls Birkeland har sørget for at den helt spesielle atmosfæren i det gamle bygget kan høres fra første tone på cd-en.

Koret divisi er tilknyttet Indremisjonsforbundet og Bildøy Bibelskole, og er godt kjent fra ulike arrangement i ImF-regi, blant annet som stevnekor under fjorårets Generalforsamling i Molde. De består i dag av et 30-talls erfarne sangere fra hele Sør-Norge.

Gammelt og nytt
Gjennom 27 år har koret spilt inn 10 cd-er, satt opp flere klassiske verk og turnert landet på kryss og tvers. Dirigent fra 2009 er Halvard Aase.
– Musikalsk benytter vi mange ulike sjangre, men kvalitet og innhold er alltid med som en rød tråd. Denne gangen er det julebudskapet som står i sentrum. Det som skjedde den første julen betyr lys og håp midt i mørketiden!

Cd-en inneholder alt fra noen av de mest tradisjonelle og kjæreste jule-
sangene som for eksempel Stille natt, Det hev ei rose sprunge og Deilig er jorden i en fin kombinasjon med oversatte julesanger av John Rutter som Marias vuggesang og Gi oss musikk.

Barnehelg 2010

Rekordsalg for Barnehelg

/1 Comment/i /av

Salget av juleheftet Barnehelg går unna. Ved inngangen til desember er det knapt et blad igjen ved ImF-lageret.

– Vi har fått noen flere selgere, noen av de gamle selgerne har bestilt flere blad enn før og vi har vært tidligere ute med bladet, sier Anne Furnes hos ImF-UNG.
– Så hvis noen har blad de vet de ikke får solgt, så gi oss en lyd så vi får sendt dem til andre. Bladet selges i hovedsak i direktesalg fra lokale selgere. Hvordan selgernes salg har vært, vet hun ikke, for det starter for alvor nå i desember. Men at det skulle være god grunn for å bla opp de 40 kronene bladet koster, er hun overbevist om.

–  Det er et fantastisk fint blad rent visuelt sett. Dessuten er innholdet allsidig med stoff for både små og større barn. Det har et godt bibelfokus og mange aktiviteter. Barnehelg er et godt evangeliserings-redskap til å peke på julen rundt i hjemmene, så gi det gjerne også som en gave til andre, oppfordrer Anne Furnes.

Utfordrende økonomitall

/0 Kommentarer/i /av

Økning i fast givertjeneste, men nedgang i gavekampanjene. Økonomitallene i ImF er utfordrende mot slutten av året.

– Veksten i fast givertjeneste er svært gledelig, sier økonomileder Edith Molland og presenterer tallene. I overkant av 1,5 millioner kroner var budsjettert for fast givertjenste, en økning på 100.000. Nå ser tallene ut til å bli enda høyere.
– Dersom trenden fortsetter, vil vi passere 1,6 millioner. Det er en flott utvikling, sier Molland.

Svikt i gaveaksjoner
Veksten er likevel ikke nok til å kompensere for fallet i de øvrige gaveinntektene. Et svært offensivt gavebudsjett ligger godt bak skjema. Faktisk ser alle gavekampanjene ut til å komme dårligere ut enn budsjettert.
– Ja, trenden viser dessverre en nedgang. Hvor stor den blir totalt sett, vet vi når høst- og julekampanjen er avsluttet.

Målet for høst- og julegaven er til sammen 1.040.000 kroner, en økning på 100.000 fra fjorårets budsjett. Når første del er avsluttet, er summen kommet opp i 320.000, over hundre tusen mindre enn forventet på denne tiden. Dette er også bak fjorårstallene.
– Vi trenger et ekstra håndslag inn mot jul dersom denne kampanjen skal komme i mål, sier Molland, som likevel er optimist.

– Trenden er at høst- og julegaven tar seg godt opp mot slutten og inn mot jul, så jeg har tro for at det vil skje i år også. Jeg er usikker på om vi når budsjettmålet, men jeg har tro for at vi når samme sum som i fjor.

– For offensivt
Årsaken til underdekningen i gaveinntektene, er todelt. Dels skyldes det en reell nedgang i gaver, dels at budsjett-tallene er for optimistiske.
– Vårkampanjen gav oss for eksempel 600.000 kroner i inntekter. Dette var 200.000 mer enn i 2009. Men i budsjettet hadde vi lagt sammen den ordinære Vårgaven og det vi kalte for Ekstragaven i fjor. Dermed ble budsjett-tallet litt vel optimistisk og vi kom ikke i mål til tross for en reell vekst, erkjenner Molland.

I disse dager legges budsjettet for 2011. Årets erfaringer får konsekvenser for dette arbeidet.
– Det er godt å gi seg selv et visst press ved å legge opp til en liten økning også i gaveinntekter, men de må ha en viss realisme i seg. Gavebudsjettet for 2011 vil nok bli noe mer nøkternt, tror Molland.

– Balanse i 2012
Også generalsekretær Erik Furnes kjenner utfordringene fra manglende vekst på giversiden.
– Vi har mange trofaste givere, og er dypt takknemlig for alle som bærer misjonsarbeidet i offer og bønn. Men det å budsjettere med samme gaveinntekter som foregående år er reelt sett en nedskjæring, fordi våre lønns- og kostnadsutgifter må følge med den generelle utviklingen i samfunnet. Når vi ved siste styremøte registrerte 7-800.000 kroner i gavesvikt i forhold til budsjett, er det innlysende at situasjonen er krevende, sier Furnes.

Budsjettet for neste år som arbeides med i disse dager, har tatt høyde for visse kostnadskutt, men det er likevel ikke til å unngå at også 2011-budsjettet vil inneholde røde tall i bunnlinjen.
– Men med tanke på 2012 har styret derimot vært klar på at administrasjonen bør levere et budsjett i balanse, og det må vi nå starte et langsiktig arbeid for å få til, sier Furnes.

Ny leder for Kidz-camp

/i /av

Ragnhild H. Steinbru skal lede Kidz-camp fram til 31. august neste år.

er ansatt i 20 prosent stilling som leder for Kidz-camp for perioden 1. januar til 31. august 2011.

Raghild K. Steinbru er 23 år, kommer fra Jæren og studerer i dag jus i Bergen. Hun har tidligere gått to år på Bildøy bibelskolen og vært ansatt på deltid i Midthordland Indre-misjon. – Ragnhild har jobbet på Campen de siste årene og kjenner arbeidet der veldig godt. Hun er strukturert og har spennende tanker om hvordan Kidz-camp kan utvikles videre slik at tilbudet til både barn og familier på Lyngdal Bibelcamp blir enda bedre enn det har vært, sier Kenneth Foss, daglig leder i ImF-UNG.

I tillegg til utviklingsarbeid vil Steinbru få ansvar for å ansette og følge opp Kidz-campteamet sommeren 2011. Hun får også ansvar for andaktsopplegget og programmet for Kidz-camp. Lyngdal bibelcamp med Kidz-camp og Ungdomscampen er åpent fra 1. juli til 31. juli 2011.

Steinbru startet i den 20 prosent store stillingen fra 1. januar.

Vestboks framtid

/i /av

Finansieringsløsningen er endret

Bok og Media, VestbokDen finansielle modellen for å sikre videre drift av Vestbok som ble presentert i Sambåndet nr 15, blir likevel ikke realisert på denne måten.

– Det ble en litt for komplisert modell og vi kommer i stedet til å gi et rent likviditetslån realisert i egen bank. Vestbok vil også med denne modellen være sikret videre drift. Vi er glade for at Bergens Indremisjon og andre viste vilje til å være til hjelp, men slik situasjonen ble, er det ryddigere å gjøre det på denne måten, sier fungerende administrasjonsleder i ImF, Ingebrigt Sørfonn. SAMBÅNDET

Torgeir Hauge

Kristen-TV er mer enn Visjon Norge

/1 Comment/i /av

Mediekommentar av Torgeir Hauge

Hvorfor er ikke ImF med og produserer kristne tv-programmer, som kan sendes på TV Visjon Norge, spør noen av leserne våre om. Til det har jeg to hovedsynspunkt: For det første har jeg ikke problem med å argumentere for prioriteringen vår. Og for det andre – så mener jeg påstanden i seg selv er misvisende.

La oss ta tak i det siste først. Finnes det virkelig ikke annen oppbyggelig tv-sending enn den som kommer fra Visjon Norge? Jeg er sterkt og dypt uenig med dem som hevder dette er eneste kilde til god, kristen tv. Vi må bare lære oss hvor vi finner det vi leter etter.

Selve debatten som har gått rundt Visjon Norge den siste tiden, viser det er mange mening-er rundt selve innholdet og strategiene til kanalen. Jeg vil derfor peke på et helt annet aspekt når jeg argumenterer for en annen satsning for ImF. Det er ikke til å stikke under en stol at det er svært kostbart og tidkrevende å produsere og distribuere tv. Og ettersom kvalitet bør være et viktig stikkord i alt arbeid vi driver, tror jeg ikke man skal kutte eller spare på produksjonssiden. Dermed må man kutte i andre enden; distribusjonen.

Midt oppi alt dette må vi erkjenne en viktig faktor: Våre tv-vaner er i endring. Å se på tv er ikke lenger hva det engang var. Ser man på den oppvoksende generasjonen, ser man det tydelig. Men mer og mer ser vi også de samme tendensene hos foreldre- og besteforeldregenerasjonene. La meg utdype.

Vi har i løpet av 20 år gått fra å ha et eneste felles samlingsrom på fjernsyn, kalt NRK, til å i dag ha et bredt utvalg av både kanaler og distributører. Enten du ser på Riks-TV, Canal Digital eller Get, så er ikke aktiviteten «å se på tv» det samme som det var. Og mens noen av oss fremdeles drømmer om Da Capo og Midt i smørøyet, så er allerede neste bransjerevolusjon i full gang. Forskjellen er at denne gangen er det verken gutta med pengesekken eller politikerne som styrer. Det er forbrukerne som tar kontrollen.

For vi ønsker nemlig selv å bestemme hva vi vil se, og ikke minst når vi vil se det.
Og derfor opplever vi at videonettsider som YouTube får over ti timer med nytt materiale hvert minutt! Andre nettsteder tilbyr deg å se serier, nyheter og filmer – helt lovlig.

Denne dreiningen har ikke vært bare enkel å svelge for de tradisjonelle tv-distributørene, som liker kontrollen de har hatt. Hvordan selger man for eksempel reklame inn mot et medium hvor seeren selv bestemmer innholdet? Likevel har det begynt å gå opp for de store gutta at endringene kommer, og de prøver nå å tilpasse seg. Mer og mer innhold gjøres tilgjengelig på internett. Alle tv-kanaler med respekt for seg selv har egen web-tv, enten som betal-ingstjeneste, eller hvor innholdet ligger tilgjengelig gratis en viss tid.

I ImF prøver vi å se disse signalene, ta dem på alvor og leve i denne bevegelsen. Det er derfor vi med stor tro og frimodighet gir begge tomlene opp og ønsker plattformer som bildoy.tv velkommen! Arbeidet som er lagt ned fra bibelskolens side er formidabel – og nå ønsker vi å være med og bidra til godt, kristent og oppbyggelig innhold på kanalen.

Dette er ikke bare fremtiden – det er nåtiden!
Så på denne måten kan vi bruke ressursene til å produsere godt innhold, og levere dette direkte hjem til deg, fremfor å la distribusjonen sluke mye av pengene underveis. Jeg regner med alle ser at dette til syvende og sist kommer seeren til gode.

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Les Sambåndets dekning av Bildoy.tv

Roald Kvam viser fram the Moon

Forankret i røttene

/0 Kommentarer/i /av

Egen tv-kanal handler om å ta Bildøys historie inn i en naturlig nåtid.

Det er stille morgen på Bildøy. Studentene har latt forelesningsnotater ligge og satt kursen for Israel. Der skal de søke de bibelske røtter i Mesterens rike. Det er god plass i gangene for de 20-talls forkynnere som om noen timer stiger inn døren til forkynnerkonferanse. De skal inspireres og utrustes til å fortsatt bringe Guds ord ut til tilhørerne der ute. Da stig-
er nok volumet i gangene igjen.

Men foreløpig er det stille. Også i studio. For denne morgenen er det lite som vitner om at det bare dager i forvegen åpnet en egen tv-kanal på Bibelskolen. Men så er det heller ikke en tv-stasjon som er startet. Bildøy-tv er et verktøy for å ta skolen inn i en ny tid.

Lange linjer
– Ting henger i hop, sier rektor Roald Kvam og trekker pusten. Det er store linj-er som skal tegnes når han skal fortelle om den siste nysatsingen. Han begynner å tegne i 2005.
– Da startet vi en prosess. Hvem er vi, hva vil vi, hva jobber vi for. Vi prøvde å tegne ut en visjon og noen verdier som skulle gi oss retning for arbeidet, sier han.

Resultatet ble de 4 F-ene; Fast, Frisk, Frimodig og Forventningsfull. Fire F-er som representerte 4 «årstider» i skoleåret.
– Det gav oss et styringsverktøy. I møte med nye tanker og ideer kunne vi spørre: er dette en F? Det er så utrolig mye spennende man kan gjøre på en skole, men det betyr ikke at det er vi som skal gjøre alt.

Hvem, hva, hvor?
Arbeidet førte skolen inn i en grundig evaluering av seg selv. Var de der de skulle være? Flere av linjene slet med rekrutteringen, medielinjen i så stor grad at den kort tid etter ble satt på pause.
– Vi måtte spørre oss selv: hva vil vi med medielinjen. Den hadde vært en ren radio- og avislinje, dreid mer inn mot film og video de siste årene, men uten å finne den endelige formen. Det var nødvendig med en time-out.

Det nye tyngdepunktet ble film og tv. Først i litt haltende form, men gradvis vokste den nye Film- & tv-linjen fram under ledelse av Daniel Lisigurski. Klasserommet på hemsen gikk over i historien og ble erstattet av nytt tv-studio med ustyr til proffe produksjoner. Det tekniske og faglige grunnlaget for en web-tv var i ferd med å reises.

Mer samtale
Skoleprosessen førte også til en endring i måten de brukte tiden og ressursene:
– Vi flyttet mer av arbeidstiden vår inn i skoleåret og inn i møte med studentene, og bruker mindre tid til møte med misjonsfolk-et. Vi tror at vårt viktigste bidrag til misjonen er å jobbe godt med studentene de dagene de er her. Så kan vi nå ut til misjonen og samfunnet gjennom dem, sier Roald Kvam, og forklarer:

– Jeg ser for meg et kor der vi i staben er dirigenten. Hans utfordring er jo å formidle et budskap gjennom koret mens han selv står med ryggen mot salen. Vi formidler til misjonen gjennom det vi gir til studentene. Det er et dristig grep, men et nødvendig grep, sier han.

Nye givere
Nødvendig – fordi de møter en generasjon studenter som er mer fragmentert og hektiske enn før. De er talentfulle og dristige, men samtidig mindre trygge på seg selv.

– Det er curling-generasjonen. De som er vant til at det feies for dem i forkant, sier Kvam, og beskriver en ungdomsgenerasjon som er ekstremt dyktige på mye, men som ikke er like sterke i sin forankring.
– Det gjør at mange har mye større samtalebehov enn før. Det krever mer ressurser som vi ønsker å investere i dem. For dette er framtiden vår.

Det gir også utfordringer. Særlig økonomisk. For der tidligere tiders givere var lojale og trofaste, er kommende givere forhandlere og krever medbestemmelse.
– Om 5-15 år dør en generasjon trofaste forbedere og givere. Det vil bli en kjempeutfordring for oss. Unge givere som skal rekrutteres i dag tenker på en annen måte. De er like engasjerte som før, men langt mindre lojale. Det får konsekvenser for hvordan vi møter dem. Vi kan ikke bare be dem om å gi, de krever samhandling og innflytelse. Og her gir nye medier oss store muligheter.

Nye mennesker
For selv om ressursene brukes mer internt, må kontakten med omverden holdes ved like. Både for å nå nye studenter, men også for å møte misjonsfolket noe direkte. Den nye web-tv kan bli en nøkkel til begge deler.
Den vil være et utstillingsvindu for potensielle studenter. Her vil livet på skolen bli brettet ut og dokumentert gjennom nyhetsinnslag, ulike elevproduksjon-er og profilintervju. De vil møte både lått og alvor, seriøst og useriøst i en god blanding – slik livet er på en internatskole.

Men i tillegg vil dette være en ny arena for å formidle et kristent budskap. Til hele verden på en gang, ikke bare til det enkelte bedehuset.
– Med 2-3 trykk på en datamaskin, så er vi hjemme i stuene til noen i Moldova, Finland eller Kvås. Det er helt unikt og tar oss langt, langt ut. Det gir enorme muligheter. Potensialet i Bildoy.tv er ekstremt og vi har bare så vidt begynt, sier en engasjert Roald Kvam.

Daniel Lisigurski, lærer på Film & TV

Fra drøm til sending

/0 Kommentarer/i /av

Han kom egentlig dumpende innom som timelærer. Noen år senere har han ansvar for Bildøys egen web-tv.

– Da jeg kom hit for tre år siden, hadde vi lite utstyr og lite elever, sier Daniel Lisigurski, hovedmannen bak ideen om Bildoy.tv. Det var heller ikke så klare tanker om hva man ville med medialinjen, men Daniel hadde drømmen klar.
– De spurte meg og jeg svarte film og tv. Det er det som er mitt fag, sier han.

Raskt på plass
Drømmen ble alvor. Sparegriser ble knust og ustyr handlet inn. Sene sommerkvelder gikk med til snekkerarbeid og til skolestart 2009 stod det nye studio klart. Det ble tatt i bruk med det samme, både til interne og eksterne produksjoner.

Men de interne produksjonene fikk en utfordring – hvor skulle de vises?

– Jeg hørte tidligere elever fortelle om de gamle internsending-ene de hadde på radio og hvor mye godt miljø som ble skapt rundt disse. Jeg tenkte, hvorfor ikke gjøre noe av det samme med tv, forteller Daniel engasjert.
– Tenk å ha en egen 24/7-tv med stoff fra Bildøy. Det ville vært kult.

Luksusproblem
Det ble mer enn med tanken. Ideen ble sådd videre, den fant god jord og vokste seg langt større enn bare en intern-tv. En åpen web-tv kom på plass, raskere enn de fleste drømte om.
– Jeg hadde et luksusproblem i fjor. Seks av studentene kvalifiserte til å bli stipendiater. Jeg måtte finne en måte å ta vare på dem og det gav rom for å tenke Bildoy.tv allerede nå.

Han er fornøyd med det som er på plass, men dette er bare starten, håper han.

– Reportasjer, bedehus-tv, reisedokumentarer, møte med gamle elever, politiske show, hva mener dagens 19-åring – mulighetene er enorme. Det handler om å ha tid – og ressurser til å lage, sier Daniel.

Stor PR-verdi
Daniel tror også Bildøy-tv kan ha en stor PR-verdi for skolen.
– Tidligere brukte vi mye tid og penger på PR ulike steder, som annonser i aviser og blad. Men den beste PR vi kan ha er glade folk som forteller om skolen til andre. Når vi da kan publisere ting på nettet like etter at det har skjedd, får vi en stor reklameverdi, mener Daniel.

Noen kjenner noen som går på Bildøy, de forteller om det de har sett, og de forteller andre. På den måten kan folk oppleve livet på Bibelskolen omtrent mens det skjer – eller like etter. Enten det handler om reportasje fra en studietur, et tulleinnslag på en hyggekveld eller et vitnesbyrd.

– Det blir på en måte intern-tv, men for alle.

rektor Roald Kvam underviser

Bibelen til folket

/0 Kommentarer/i /av

– Huff, her var det mye mandags-fjes å se.

Rektor Roald Kvam er ikke mild i kantene når han skal evaluere sin egen innsats på den nye web-kanalen til Bildøy Bibelskole. Opptak av tre av hans undervisningstimer fra Matteus-evangeliet, er noe av det som er lagt ut på nettet nå i starten.

– Jeg må være litt mer frampå. Dette ble litt sirumpa. Men det er nyttig læring å se seg selv, sier
Roald Kvam.

Krevende
Et av klasserommene på skolen er bygget om slik at det med enkle grep kan gjøres opptak av undervisningen som blir gitt til studentene. En ny verden har åpnet seg, på mange måter.
– Vi har gitt oss selv en stor utfordring. Du vet, vi bibellærere er jo stolte bare vi greier å få en PowerPoint opp på veggen så vi har fått en bratt læringskurve, erkjenner Kvam.

Ikke all undervisning vil bli filmet. Studiokapasiteten gir ikke rom for det, pluss at noe undervisning fungerer bedre i beskytta rom framfor publisert på verdensveven. Men målet er å fore Bildoy.tv med regelmessig undervisning.
– Vi tror vi har noe å melde. Dette er et unikt tilbud til lag og foreninger, samt alle de som av ulike grunner ikke har mulighet til å sette av et år på bibelskole. Nå kan de få med seg undervisning fra oss i sitt eget hjem.

Eksisterende stoff
Foreløpig er undervisningsstoffet opptak av eksisterende stoff, for eksempel undervisningstimer for studentene eller andre arrangement på skolen.

– Mulighetene er enorme. Vi kan for eksempel gjøre opptak i andaktslære og er kvaliteten bra, så kan det publiseres på nettet. Vi kan gjøre opptak av huskonserter, onsdagsmøter, bibeltimer. Rett og slett spille på det vi uansett gjør, sier en engasjert rektor, som heller ikke ser bort i fra at det vil bli produsert egne serier mer tilpasset nett-tv.

Han håper også at Bildoy.tv kan bli en plattform for andre:
– Vi har et mål og ønske om å kunne betjene både Indremisjonsforbundet og andre. Vi har laget en teknisk plattform som kan brukes av andre som ønsker å publisere noe.

 Han tror også vegen til nett-tv vil være lett å finne for de fleste. Mange er på internett allerede, de andre kan finne vegen. Også de eldre.
– Få et barnebarn til å sette opp en maskin og koble deg på. Det er veldig mye godt stoff å hente fra nett-tv, og nå også fra Bildoy.tv

Holder liv i Sira

/0 Kommentarer/i /av

De er 41 år og har 145 venner på Facebook. Det gir rom for en pølsefest.

– Det var veldig gøy. Det gjør seg med gratis pølser, sier Andreas Ersdal med et smil. 16-åringen har vært med på Sira in*puls siden han fikk lov å delta for tre år siden. I fjor var han også i styret, men i år ble det litt for travelt med jobb og skole i tillegg.

For ham er fredagskveldene på bedehuset en naturlig avslutning på uken.

Snaue 1000 mennesker bor i tettstedet i Flekkefjord kommune, helt vest i Vest-Agder. Like på grensen til Rogaland, 2 mil nord for selve Flekkefjord. Hver fredag og annenhver onsdag sørger Sira in*puls for at det skjer noe for ungdommer fra 8.klasse og oppover.
– Jeg tror nok at 80 prosent av de aktuelle ungdommene i bygda er innom oss i løpet av en uke, sier Thor Einar Skregelid. Han er en av voksenlederne på bedehuset.

Fredagen er høydepunktet.
– Da samles vi til møtekveld annenhver uke. Først er det andakt og undervisning. Så blir det mat, spill og leker etterpå, sier han.

Men synge gjør de ikke på Sira.
 – Nei, jeg vet ikke hvorfor, men vi får det liksom ikke til. Vi har prøvd flere ganger å få til litt fellessang, men det fungerer liksom ikke, sier han og ler.

De andre fredagene er det bibelgrupper for de som ønsker. Da er det noen færre deltakere, men mange stiller også her. I tillegg arrangerer de vollyball-kveld om onsdagen.
– Da samler vi litt flere og får en god kontaktflate. Pluss at vi får til en liten andakt midt i kvelden, sier Thor Einar.

Sira in*puls er godt etablert som arbeid i bygden, og fungerer nærmest som en fritidsklubb for noen.
– Jeg opplever at mange er takknemlige for jobben vi gjør. Utenom fotball og musikk, så er det ikke så mange andre tilbud i bygda vår, sier han.

En av dem som er glade for in*puls er i alle fall Andreas.
 – Ja, uten in*puls hadde vi ikke hatt så mye å gjøre på. Sira er jo ikke så stort, sier han, og tar et nytt tygg av gratis-pølsen.

♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦♦

Saken er hentet fra ImF-UNGs innstikk i siste nummer av Sambåndet. I postkassen denne uken.