VEKKJINGSLENGT: I 2005 husa bedehuset i Stjørdal ei vekkjing som satte djupe spor. No satsar bede-husfolket på nytt fram mot forkynnar Einar Ulsteins vitjing i oktober. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Øystein Lid

I Torgveien 13, Stjørdal sentrum, ligg eit bedehus. År etter år har ein liten, men trufast gjeng samla seg der – kvar måndag klokka 20 – for å søkja Herren. Då Marit og Irene kom til byen i 2005 braut det ut vekkjing i den elles fredelege byen. Songevangelistane ville ikkje ta æra for det som skjedde: «Denne vekkjinga er eit resultat av at mange kristne har sådd ordet og vore uthaldande i bøn i lang, lang tid», sa dei.

Guds klokke
Etter ei tid med fullt bedehus og mange frelste, vart den heilt nye ImF-krinsen Trøndelag og Nordland stifta våren 2008, som eit ledd i å fordøya vekkjinga. Og no er tida komen for ein ny offensiv. Den fyrste helga i oktober kjem Einar Ulstein til byen.

– Me er i forventing og bøn, seier Kjell Kolbrek. Han er ein av dei som fast møter opp på bedehuset kvar måndag.

– Me ber om at Herren må senda vekkjing, og at han må begynna med oss. Guds klokke slår snart 12, så no tek det til å hasta.

Åndskamp 

Dei kristne i Stjørdal gjer alt dei kan for å reklamera for møtekampanjen, og få folk til bedehuset. Dei har kontaktar i lokalavisa, dei annonserer, og nyttar radiostasjonen Budstikka aktivt. Men viktigast av alt er bøna. 
– Me har så tru på bøn. Men det er ein åndskamp. Når me stod i vekkjinga i 2005 merka me at det var «ein annan ein» som sto i mot oss. I gamal tid sa dei at når det kakka på veggane så var vekkelsen der, for då var det nokon som prøvde å øydeleggja. 

 

Be for oss
Det er ein kamp som den vesle flokken i Stjørdal ikkje kan greia åleine. Difor er det fyrst og fremst menn og kvinner som kan stå saman med dei i bøn Kolbrek etterlyser før kampanjen i oktober.

– Eg vil minna bønnefolket om å stå saman med oss. Me er den yngste krinsen i ImF, og me håpar at mange vil vera med og dela visjonen vår saman med oss.

 

PITSTOP-DELTAKERE: Bernt Olav Rimmereid (23), Linn Kristin Løvfall (18), Torstein Fosse (27), Anders Sætre (21) og Christoffer B. Tomren (20) var aktive deltakere på Pitstop. FOTO:ØYSTEIN LID

Av: Øystein Lid

ImF-UNG sitt årlige ungdomsarrangement Pitstop ble i helgen avholdt i Bergen. Med et rikholdig seminarprogram ble det lagt mye vekt på å utruste ungdommene til å formidle budskapet om Jesus. Blant temaene var Den Hellige Ånd og nådegavene, helbredelse og evangelisering, der deltakerne ble utfordret til å formidle og praktisere sin tro på en konkret måte. Under helbredelses-seminaret med misjonær Torstein Bjorland fikk tenåringene også be for hverande om å bli friske fra diverse plager. Bjorland fortalte etter seminaret at to deltakere hadde opplevd å få en vond fot og en skulder helbredet.

– Ikke ekstrautstyr.
Under seminaret om Den Hellige Ånd og nådegavene oppstod livlig diskusjon blant de tilstedeværende om hvor mye vekt temaet burde ha i kristne sammenhenger, hvilke muligheter, men også fallgruver som finnes i menigheter som i stor grad har vektlagt dette. Etter seminaret ble det også gitt mulighet til å be om å bli utrustet med nådegaver.
– Å bli fylt av Ånden er ikke valgfritt ekstrautstyr for pinsevenner, men det er for alle, sa seminarleder Torstein Fosse.

FØRSTEHÅNDS KONTAKT: Leder for Kristent Arbeid Blant Arabere, Paul Johansen, har nær kontakt med mange av de muslimer som har blitt kristne. (FOTO: TROND FILBERG/KPK)

 

Av Torbjørn Greipsland

Paul Johansen er daglig leder i Kristent Arbeid Blant Arabere (KABA). Han har jevnlig god kontakt med  kristne arabere i disse landene, ved besøk og gjennom Internett. Han er ikke i tvil om at det er en enorm vekkelse som pågår.
 Han forteller at mange muslimer opplever at de får se Jesus.
– Han åpenbarer seg for dem i stua, viser seg som en venn, og det ender med at de tar imot han som sin frelser, forteller Johansen.
 Det er både kristne radiosendinger og TV-program så vel som internett som har medvirket til at så mange muslimer har fått høre evangeliet.

Åpner øynene
– Vil tilgang til Internett øke denne vekkelsen?
– Ganske klart.  Å ha tilgang til internett er ikke lenger noe for bare få i disse landene, de fleste har det nå. Og det er med å  åpne opp for ny informasjon så vel som kontakt med andre via de chatte-muligheter som finnes.
 En fortalte meg at han søkte etter et kristent program. Og det første han fikk opp, var ett fra KABA, forteller Johansen. At myndighetene prøver å overvåke kontakten på internett, er sikkert, men man klarer stort sett å finne løsninger så man ikke blir oppdaget.

Farlig
– Samles de kristne til møter?
– Mange gjør det, men det må skje i hemmelighet. Og det er ganske klart at det er en stor risiko og en fare å bli en kristen i muslimske land. En fra Nord-Afrika fortalte meg at han var blitt kledd naken og hengt opp i taket i beina og så ble han torturert.
–  Det koster å følge Jesus, sier Paul Johansen.
Selv er Johansen tidligere muslim fra Egypt, men da med et annet navn. Han bodde der som kristen i syv år og fikk føle hvor vanskelig det var. Han mistet studieplass, mistet kontakt med venner og familie og ble gjort arveløs. Nå har han i flere år vært sterkt engasjert i arbeidet for å bringe evangeliet til araberne.

Bønn avgjørende
Johansen vil understreker en avgjørende faktor i den vekkelse som nå finner sted.
– I  fastemåneden ramadan i 1979 begynte en stor bønnekampanje for muslimene, slik det også nå bes spesielt for muslimene denne måneden. Vi er ikke i tvil om at det er forbønnen for muslimene som er  hemmeligheten bak denne vekkelsen, sier leder i KABA, Paul Johansen. Også i ramadan i år er det spesiell forbønn verden over for muslimene. KPK.

GODT FORNØYD: – Årets UL var etter ImF sitt hjerte både i profil og forkynnelse, sier daglig leder i ImF-UNG, Kenneth Foss .(FOTO:ARKIV)

Av Ingjerd Våge

Denne sommeren var ImF med som arrangør av ungdomsfestivalen UL for første gang. Stevnet holdt hus i Kongeparken som ligger i Ålgård kommune i Rogaland.
– UL var utrolig bra, og minner mye om LUS i stil og oppbygging, men UL er større og har bedre kvalitet, mener Foss som blant annet stod på stand for ImF-UNG under stevnet.

Taler neste år
Samarbeidet mellom ImF og NLM om å arrangere UL, vil utvikle seg år for år og Foss sier at ImF vil være mer synlig på stevnet fra neste år. Avtalen i år var at ImF som organisasjon og ImF sine skoler kunne ha stands på stevneområdet. I tillegg ble det blant annet informert om Pit Stop på storskjerm.

– Neste år blir ImF med i styringsgruppen som planlegger UL. Jeg vil representere ImF der, sier Foss.
Foss kan røpe at Roald Kvam, som er ansatt ved Bibelskolen på Bildøy, skal holde alle bibeltimene under neste UL.

Lite synlig
Torkild Groven fra Bergen var en av de 1600 deltakerne på årets stevne.
– UL var konge og det var veldig bra opplegg. Det beste med UL er humoren, åpningsmøtet og avslutningsshowet var veldig bra.

(Saken fortsetter under bildet)

LOVSANG: UL-arrangørene la mye arbeid ned i proff gjennomføring. (FOTO:UTSYN)

Groven beskriver UL som en stor leir hvor man treffer flere hundre kjente.
– Det er en blandning av gamle folk, nye folk og møter, sier Torkild Groven som til vanlig er en del av Betlehem, Bergens Indremisjon.

– La du merke til at ImF var med som arrangør?
– Jeg fikk vite det, men la ikke merke til det. Det var ikke noe ekstra ved at de var med, men de blir kanskje mer synlig i årene fremover, sier Groven. 

 

 

Av Ingjerd Våge

– Vi har hundre plasser på allmennlærerutdanningen, men tror kun vi klarer å fylle rundt femti, sier Tove Sneås Skauge som er studieadministrativleder ved NLA Lærerhøgskolen.

Per i dag har 47 studenter takket ja til plass på allmennlærerutdanningen, mens det på samme tid i fjor var 65. Av disse 65 var det derimot kun 54 som møtte opp på første studiedag og bekreftet plassen.
– Vi ligger litt lavere i år enn i fjor, men det dramatiske er ikke nedgangen fra i fjor til i år. Det dramatiske er nedgangen vi har hatt de tre siste årene. Vi har ca femti prosent mindre søkere i år enn for tre år siden, sier Bjarne Kvam som er rektor ved NLA Lærerhøgskolen.

Svakeste luket bort
Det er ikke bare NLA som sliter med få søkere, søkertallene er halvert også på landsplan. I 2005 ble det innført minstemål for å komme inn på lærerutdanningen i Norge og etter dette ser utdanningsinstitusjonene en markant nedgang i kvalifiserte søkere. Disse kravene innebærer at studentene må ha minimum karakteren 3 i norsk og matte. I tillegg må antall studiepoeng være minst 35. Kvam tror derfor ikke at kvaliteten på studentene er dårligere i dag selv om det er færre søkere.
– De svakeste studentene er allerede luket bort. Vi har dermed ikke et kvalitetsproblem, men et kvantitetsproblem.

Teksten fortsetter under bildet
 

Negativ omtale
Kvam mener mye av nedgangen skyldes den dårlige omtalen skoleverket får igjennom medier. Han synes det har vært for mye negativ fokus på skole og opplæring.
– Når lærerutdanningen i Norge får så mye pepper, er det underlig at folk søker seg inn på lærerstudiet, sier Kvam.

NLA Lærerhøgskolen vil ikke bli vesentlig økonomisk rammet på kort sikt av de lave søkertallene til lærerutdanningen. Dette er fordi skolen generelt har en økning i søkertallene. Både forskolelærerutdanningen og videreutdanning har i år flere søkere enn i fjor. Skolen får økonomisk støtte per studiepoeng studentene produserer, og dette tallet er økende.