SKOLESTART: Mange nye medelver å bli kjent med for Torstein Fosse, Sondre Dahl og Edmund Røsvik, alle elever ved Bibelskolen på Bildøy. FOTO:VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

En av de skolene som øker mest, er Borgund Folkehøgskole. I sitt tredje år som reiseskole har de 98 elever, 8 mer enn i fjor.
– Vi har økt elevtallet med ca 10 flere elver hvert år de siste årene så vi er veldig godt fornøyd, sier rektor Willy Mangersnes. Han tror god markedsføring og selve skolekonseptet er årsaken. Både reiseskolen og løsningen med modulbaserte valg der elevene i større grad velger sin egen timeplan, har slått godt til.

Godt folkehøgskoleår
Også de andre folkehøgskolene til ImF har gode elevtall. Birkeland har omtrent like mange elever som i fjor (106), Nordhordland har hatt fulle hus siden tidlig i sommer, men opplever noe tilbakegang for musikklinjen.
Øytun er også litt færre elever i år. Hundre elever er noen mindre enn i fjor, men de siste fem årene har samtidig vært noen av de beste på lang tid for skolen.
Rauma folkehøgskole går også noe tilbake med 11 færre elever enn i fjor og har 79 elever. Best søkning er det til linjen dykking-klatring-seiling.
For Høgtun var det ekstra spennende siden de hadde sitt første år med 18-års aldersgrense.
– Vi var usikre på hvordan det ville slå ut, men 65 elever er bare 5 mindre enn i fjor og snittalderen er på 19,4 så dette lover godt, sier skolesekretær Lill Wenche Lindøy.

Framnes med rekord
Ungdomsskolen på Møre, Danielsen på Sotra og Danielsen i Bergen har alle fulle hus, mens Romsdal Ungdomsskole og Møre Ungdomsskole Herøy har noen færre elever enn i fjor.

De videregående skolene har også gode år. KVS-Lyngdal har passert 220 elever, 15 mer enn i fjor. Den samme framgangen har også KVS-Bygland som bygget ut før dette skoleåret og utvidet med en ekstra klasse i byggfag.
– Det er fullt og på byggfag kunne vi sikkert tatt inn enda flere hadde vi hatt plass, sier rektor Ommund Tveit.
Framnes i Hardanger har det største kullet noensinne med 258 elever. Da er internatkapasiteten helt sprengt. Danielsen i Bergen er også fullt, som vanlig.

Den skolen som har slitt mest av ImF skolene er Bibelskolen på Bildøy. Like i underkant av 50 elever er det laveste tallet på lang tid. Av disse skal 45 være elever ved hovedkurset, 3 starter på det nye 2.årstilbudet Bibel og Pratisk Tjeneste, og en følger første modul på dette tilbudet.

KAKETUR: Et år på Øytun betyr mange utflukter, fart og spenning i naturen. Første kvelden gikk turen likevel ikke lenger enn til kakebordet. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Et nytt skoleår har begynt. 99 Øytun-elever har landet på Alta Flyplass, og akkurat rukket å komme seg til skolen oppe i åsen utenfor Finnmarks-byen.
Silje fra Asker og Eldri fra Lom i Gudbrandsdalen vandrer rundt på bli-kjent-kvelden og hilser på jevnaldrende. Ukjente de skal lære å kjenne svært godt de neste ni månedene.
– Jeg er veldig spent, sier Silje.
– Men vi gleder oss utrolig! repliserer Eldri.

Drømmeår
De to mener et år på folkehøyskole er en drøm som går i oppfyllelse. Ja, faktisk mange drømmer på en gang.
– Vi får være mye i naturen, og gjøre ting man ikke får tid til ellers. Vi skal slappe av å ha det gøy, forklarer Silje.
Eldri gleder seg særlig til å oppleve vår nordligste landsdel på nært hold:
– Å komme til Alta, erfare mørketid og nordlys, og stå mye på ski. Samtidig som man får mange nye venner. Det er bra det!
Selv om alt er nytt, og spenningen nesten i meste laget, brytes isen raskt når man har begynt på folkehøyskole. De to jentene føler seg godt tatt imot.
– Allerede på flyplassen traff vi mange andre elever på vei til skolen. Du vet, vi oppdaget hverandre på grunn av alt friluftsutstyret vi drasser på, forklarer Silje.

Respekt for hverandre
Selv om et år på friluftsskolen Øytun betyr masse uteliv, snø og moro, er det også en alvorsdimensjon over forventningene:
– At det er en kristen skole er vesentlig for meg. Det skal bli godt med et kristent fellesskap rundt seg. Det kan være litt vanskelig om man ikke har det, mener Silje som samtidig ser fram til å bli kjent med mange som ikke har samme forhold til troen.
Som Eldri. Hun er ikke kristen. Men Eldri presiserer at hun har full forståelse for at andre tror.
-Det fint at man kan komme hit til Øytun uansett livssyn. Vi skal samles rundt bålet og snakke ærlig sammen om tro og ikke-tro. Det ser jeg fram til, sier Eldri.

ANGRIPER GAARDER: -Spar oss for grunnløse påstander, skriver Rolf G. Heitmann. FOTO: KPK

Av Torbjørn Greipsland

– Det forventes nemlig at jødene – i humanitetens navn – skal tåle mer juling enn det en er villig til å akseptere på sin egen bak.
Det skriver generalsekrær Rolf G. Heitmann i Den Norske Israelsmisjon i en lederartikkel som trykkes i det kommende nummer av Misjonsblad for Israel.

Heitmann skriver at  Gaarder selvsagt har full rett til å være uenig med Israels politiske veivalg og militære aksjoner. I så måte får han støtte fra mange jøder, selv om støtten til den israelske regjerings politikk om å avvæpne Hizbollah er svært stor. Men det finnes likevel en Israelkritikk som må kalles antisemittisk fordi den er begrunnet ut fra antijødiske holdninger og påstander. Det er i dette kritikk-fundamentet Jostein Gaarder avslører seg selv.

 Falske påstander
– På klassisk antisemittisk vis fremsettes falske påstander mot jødene og den mosaiske tro, som senere benyttes som springbrett for verbale angrep. Det hevdes at jødene bruker Bibelens profetier og forestillingen om Davids Stor-Israel som motivasjon i sin militære strategi. Hizbollahs, og for den saks skyld Hamas, stadige terror og rakettangrep mot Israels sivilbefolkning gjøres derfor bare til en forståelig parentes, for den egentlige skurkestreken er Israels politisk-religiøse erobringsiver. Dette er selvsagt bare nonsens, selv om jeg med beklagelse ser at Gaarder til tider kan få støtte for sin forvrengte påstand fra enkelte kristne Israelsvenner.

 Teologisk kortslutning
Et annet argument: Forestillingen om Israels utvelgelse beskrives som rasisme fordi det motiverer til undertrykkende handlinger og stiller Israel utenfor enhver etisk vurdering og kritikk. Men et slikt argument avslører både en avsporet teologi og en falsk forståelse av både jødedom og kristendom. Når Israel både var og er Guds utvalgte folk, er det primært ut fra perspektivet om tjeneste både for folket og folkene. Utvelgelsen stimulerer derfor ikke til opphøyelse, men til ydmykhet. Det har Israels rabbinere mange ganger påpekt. Jostein Gaarder må gjerne fornekte en slik teologi, men når han tar rabbi Jeshua (Jesus) til inntekt for sitt syn, er det en teologisk kortslutning.

 Ønsker utslettelse
Den ydmykhet Gaarder, og mange andre, forventer av Israel, er altså at de skal legge ned våpnene. I realiteten betyr det utslettelse av den jødiske nasjon. Når vi vet hvor viktig staten Israel er for den jødiske identitet og overlevelse, er dette et råd som ikke bare lukter Israelshat, men jødehat. Det forventes nemlig at jødene – i humanitetens navn – skal tåle mer juling enn det en er villig til å akseptere på sin egen bak, skriver Heitmjann, som  kan tenke seg å anbefale Jostein Gaarder en liten skrivestue i det nordlige Israel i disse dager? Eller sammen med de pleietrengende jødene og araberne ved Ebenezerhjemmet i Haifa som den siste måneden har tilbragt det meste av tiden i tilfluktsrom under jorden.

 Kreftsvulst som må bort
– Når Israel har gått til aksjon mot en fiendtlig gerilja som har spredd angst og død i årevis, utfører de en gjerning som verdenssamfunnet i realiteten har påtatt seg, men ikke maktet å utføre. Spar oss derfor for stigmatiserende uttalelser og grunnløse påstander, og la oss i stedet bygge broer av fred og forsoning der det er mulig. Til tider må dessverre ondartede svulster skjæres bort før det kan bli legedom, om det gjør aldri så vondt, skriver  Rolf G. Heitmann, generalsekretær i Den Norske

GOD SESONG: Frank Rott er godt fornøyd med sesongen på Bibelcampen. FOTO:EGILL J. DANIELSEN

Av Vilhelm Viksøy

– Talerkreftene og programmet er noe av årsaken, det kan vi ikke legge skjul på. Ellers tror jeg vi har funnet et konsept som tiltrekker unge familier for det har vært mange nye barnefamilier å se i sommer, sier Frank Rott, som har opplevd den beste sesongen i sin tid som driftleder for Lyngdal Bibelcamp.
Neste år har campen 40-årsjubileum, og da står trolig også den nye hallen ferdig.
– Det blir et løft og det ser jeg veldig fram. Samtidig er det blanda følelser blant folk på at teltet nå forsvinner og det må vi ta på alvor, sier Rott.