Sunnmøre Indremisjon får storhall

  VISJONEN ER KLAR: Sunnmøre Indremisjon vil bygge storhall. Kretssekretær Erik Furnes gleder seg.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Egill J. Danielsen Den visjonære satsingen vil koste 25 millioner kroner. Men fordelene er så store at kretsårsmøtet i midten av juni – med stort flertall – vedtok å satse, selv om økonomien i kretsen er dårlig. Hallen skal ligge i […]

   
VISJONEN ER KLAR: Sunnmøre Indremisjon vil bygge storhall. Kretssekretær Erik Furnes gleder seg.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Egill J. Danielsen

Den visjonære satsingen vil koste 25 millioner kroner. Men fordelene er så store at kretsårsmøtet i midten av juni – med stort flertall – vedtok å satse, selv om økonomien i kretsen er dårlig.

Hallen skal ligge i Hatleholen ved kretsens skoler, Møre Ungdomsskole og Borgund Folkehøgskole, og kan tidligst stå ferdig høsten 2009. Skolene har lenge trengt større idretts-areal. Kretssekretær Erik Furnes ser vedtaket som et håndslag til skolene kretsen driver.

– Vi vil hjelpe skolene våre til å utvikle seg. I tillegg kan vi med et slikt anlegg drive ungdomsarbeid på en ny måte – etter KRIK-modell, sier Furnes som antyder ønske om et fremtidig samarbeid med KRIK-linjen på Bibelskolen Bildøy om dette.

Storhallen gir også stevnekapasitet på opptil 1900 mennesker, og bra potensial som utleieobjekt. Utleie vil bli avgjørende for kunne finansiere prosjektet, ifølge kretssekretæren.

Men 25 millioner er så mye penger, at kretsen ikke vil klare prosjektet uten ytterligere to store finansieringskilder, nemlig tippemidler og salg av eiendom.

Salg av eiendom

– Vi vet ikke nøyaktig hvor mye vi vil få av tippemidler, og regner med at vi må selge betydelig eiendomsmasse i Ålesund for å realisere planene om storhall, forklarer Furnes.

Han antyder at det vil bli aktuelt å selge hele eller deler av SI-senteret i Skaregata 2, der det i dag er utleieleiligheter, i tillegg til bokhandel, radio, begravelsesbyrå og kretsens administrasjon. I tillegg ønsker man å drøfte med andre organisasjoner om de vil kjøpe seg inn på eiersiden på de to leirstedene, Orreneset og Brusdalsheimen. For å finansiere nybyggingen har kretsen allerede satt av en grunnkapital på tre millioner kroner.

Furnes mener en fremtidsrettet investering i storhall er god bruk av inntekter fra salg av eiendom.

– Vi må hele tiden vurdere hvilken bygningsmasse som best kan tjene arbeidet med å gi Guds ord til folket. Jeg mener det er uaktuelt å bruke inntekter fra salg av eiendom til den daglige driften av kretsen. Gjør man det, kamuflerer man den økonomiske situasjonen, og graver virksomhetens egen grav. Driften bør stå i forhold til de løpende inntektene, eiendomssalg bør reinvesteres, mener kretssekretæren.

Likevel driver Sunnmøre Indremisjon med røde tall i dag. Furnes opplyser at testamentariske gaver får hjulene til å gå noenlunde rundt.

– Egentlig burde vi heller ikke bruke testamentariske gaver som lønnsmidler, men slutter vi med det, må vi nedbemanne straks.

 

Gigant-planer for kristent mediesenter i Bergen

   STORE VISJONER: Jan Hanvold og Finn Jarle Sæle vil skape Bergens svar på New York Times Square.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Ingjerd Våge Nå ønsker redaktør Finn Jarle Sæle i Norge IDAG og Jan Hanvold i Visjon Norge å bygge opp et stort medie- og kultursenter i Bergen.– Danmarksplass med Forum Kino skal bli Bergens svar på New York Times […]

    
STORE VISJONER: Jan Hanvold og Finn Jarle Sæle vil skape Bergens svar på New York Times Square.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Ingjerd Våge

Nå ønsker redaktør Finn Jarle Sæle i Norge IDAG og Jan Hanvold i Visjon Norge å bygge opp et stort medie- og kultursenter i Bergen.
– Danmarksplass med Forum Kino skal bli Bergens svar på New York Times Square, forteller Sæle.

Det er Visjon Norge som går inn som den største eieren av bygget. De vil flytte sine lokaler fra Drammen til Bergen.
– Dette kan åpne for direktesendinger og store debattprogrammer som dem Knut Olsen har for NRK, sier Sæle.

For å finansiere kjøpet vil de nye eierne også satse på utleie, og har estimert leieinntektene til å være rundt fem millioner i året.

Det nye mediesenteret vil ligge et steinkast unna konkurrenten Dagen, dette forholder imidlertid redaktør Johannes Kleppa seg rolig til.
– Det som er nevnt i Bergens Tidende er spreke ord, men så får vi vente å se hva det blir til, sier Kleppa til sambaandet.no og legger til at Norge IDAG har lov å etablere seg hvor de vil.

Les mer om saken på bt.no
 

 

530 sende ut som korttidsmisjonærer

 TIL ØSTEN: Hovudvekta av årets korttidsteam frå Ungdom i Oppdrag dreg til Europa, men nokre dreg og til Asia.(FOTO: UIO)   Av Ole Andreas Husøy    Heilt sidan Ungdom i Oppdrag starta i Noreg for 35 år sidan har organisasjonen sendt ut hovudsakleg unge menneske på team til ulike land. Talet på menneske og destinasjonar […]

  
TIL ØSTEN: Hovudvekta av årets korttidsteam frå Ungdom i Oppdrag dreg til Europa, men nokre dreg og til Asia.
(FOTO: UIO)

 

Av Ole Andreas Husøy 

 

Heilt sidan Ungdom i Oppdrag starta i Noreg for 35 år sidan har organisasjonen sendt ut hovudsakleg unge menneske på team til ulike land. Talet på menneske og destinasjonar har endra seg i løpet av denne tida. Hausten 2006 vart det bestemt at ein i 2007 skulle satse på å få flest mogeleg ut på korttidsteam i Europa, heiter det i ei pressemelding frå organisasjonen.

 

Betalar reise og opphald sjølv
Dei fleste som reiser ut på korttidsmisjon er mellom 20 og 30 år. Deltakarane betalar sjølv utgiftene til reise og opphald.
– Det viser at ungdom i dag er villige til å ofre noko for ei sak dei trur på, seier Alv Magnus (62), som er leiar av Ungdom i Oppdrag.
– Kvifor korttidsmisjon?
– Dersom teamet er godt organisert og jobbar i ein langtidssamanheng, viser vår erfaring at eit team kan utrette mykje i løpet av nokre intensive veker. Ein tilleggseffekt av korttidsmisjon er at unge menneske får smaken på misjon og kan slik få kall til langtidsmisjon, seier han.

 

Støttar opp om langsiktige tiltak
Ungdom i Oppdrag driv fleire misjonssenter i Noreg der ein trenar unge menneske til misjon. Eit av desse sentra ligg i Skien, der Runar Byberg (38) er leiar. Dei sender ut bortimot 200 ungdomar på team i år. Byberg seier at ein alltid reiser til stader der korttidsengasjementet til Ungdom i Oppdrag er eit tilskot til ei satsing med langtidsperspektiv.
– Våre samarbeidspartnarar ute opplever korttidsteama som ei viktig vitalisering og hjelp i sitt engasjement, seier Byberg. KPK

 

 

 

 

 

Dårleg nytt frå Bostadutvalet

 BOSTADUTVALET: – Dette forslaget er inga framtid for landet, seier generalsekretær Karl Johan Hallaråker.(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Av Vilhelm Viksøy Hallaråker er ikkje imponert over arbeidet frå det såkalla Bostadutvalet som vart lagt fram fredag.– Eg kan konstatera at det er meir enn «eit rosebedd» mellom nåverande paragrafar med forankring i foreldreretten og ei kristen oppseding, til dei nye […]

  
BOSTADUTVALET: – Dette forslaget er inga framtid for landet, seier generalsekretær Karl Johan Hallaråker.(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Vilhelm Viksøy

Hallaråker er ikkje imponert over arbeidet frå det såkalla Bostadutvalet som vart lagt fram fredag.
– Eg kan konstatera at det er meir enn «eit rosebedd» mellom nåverande paragrafar med forankring i foreldreretten og ei kristen oppseding, til dei nye forslaga, seier han.

Eit av punkta Hallaråker reagerer på er omsynet til foreldreretten. Den er dramatisk svekka og prinsipielt endra.
– Det er eit tankekors at paragrafen for barnehagen med hovudfokus på leik, startar med «i samarbeid og forståelse med hjemmet», medan skulen som står så sentralt i verdiformidling og oppseding, berre har «samarbeida med heimen», nærast som eit siste vedheng. Å svekka foreldreretten på denne måten er prinsipielt heilt forkasteleg og uakseptabelt. At heile utvalet samla seg om eit slikt kompromiss er uforståeleg, seier Hallaråker.

Han er og spørjande til verdigrunnlaget den nye føremålsparagrafen er tufta på.
– Kristendom, religionar og livssyn er faktisk prinsipielt likestilte i formuleringane. Dette er eit svært alvorleg slag mot fundamentet i vårt samfunn, seier Hallaråker. Sjølv meinar han at det ville vore best dersom det framleis vart gitt ei kristen oppseding.
– Vi veit at skulen sin tradisjon er godt i stand til å handtera med respekt foreldre og born som tilhøyrer andre religionar og livssyn. Om ein skal endra paragrafen i den retning som ein føreslår, er minstekravet at ein skil mellom å byggja på kristen verdiforankring og så ha med at skulen skal syna respekt for religionar og livssyn. Slik det nå står, er det også pedagogisk forvirrande både for lærarar og skuleborna, understrekar Hallaråker som også undrar seg over at utvalet definerer skulen si oppgåve til berre å handle om opplæring.
– Opplæring er eit for snevert ord i høve til oppseding (bokmål oppdragelse.) Når ein ser oppløysingstendensane i samfunnet, må vi ikkje forråda våre born og unge. Dei treng ikkje berre opplæring.

Nå er han spent på Stortinget si handsaming av framlegget. Han håpar dei tar ansvar og ser lengre enn det Regjeringa og utvalet har greidd i dette arbeidet.
– Både samansetjinga av utvalet, presset om kompromisset i komiteen, og heile regien frå Regjeringa, er så tendensiøs at Stortinget bør reagera kraftig. Det beste er om heile saka endar langt nede i ei skuffa i departementet! Forslaget er inga framtid for landet.

Heile kommentaren til Hallaråker kan du lesa her.
Dei nye paragrafane kan du lesa her
Vil du å studere heile utgreiing og innstillinga frå Bostadsutvalet, finn du denne som pdf-fil her.

 

 

Ole Andreas Husøy ny redaktør i KPK

 KRISTENNYHETER TIL FOLKET: Ole Andreas Husøy har blant annet vært redaksjonssjef i den tidligere KrF-avisen Folkets Framtid(FOTO: KPK) Husøy er i dag journalist i KPK. Han er utdannet cand. polit med statsvitenskap hovedfag fra Universitetet i Oslo. Han har blant annet vært redaktør i Bedriftsøkonomisk Institutt, stortingsmedarbeider/journalist i Folkets Framtid og i 17 år redaksjonssjef […]

  
KRISTENNYHETER TIL FOLKET: Ole Andreas Husøy har blant annet vært redaksjonssjef i den tidligere KrF-avisen Folkets Framtid
(FOTO: KPK)

Husøy er i dag journalist i KPK. Han er utdannet cand. polit med statsvitenskap hovedfag fra Universitetet i Oslo. Han har blant annet vært redaktør i Bedriftsøkonomisk Institutt, stortingsmedarbeider/journalist i Folkets Framtid og i 17 år redaksjonssjef i samme avis.

Husøy overtar etter Torbjørn Greipsland, som har vært redaktør siden 1987. Greipsland fortsetter i KPK, men fra 1. januar som journalist.

KPK eies av 34 kristne organisasjoner og kirkesamfunn, blant dem Indremisjonsforbundet. Innrykk av KPK-saker, nyheter og andakter i alle norske aviseksemplarer i 2006 var nærmere 100 millioner. KPK

 

Ærlig om reklame, sex og tro

  KRISTENT JENTEBLAD: – Vi vil avsløre noen av de skapte medieidealene, sier Kristine Øyvang i Famile & Medier som har vært med på å skape denne spesialutgaven av Ny Horisont. Bladet har også en guttedel med egen framside. Bladet utfordrer mange av oppfatningene som tenåringer ofte har om identitet, kropp, sex og kjærlighet, melder […]

   KRISTENT JENTEBLAD: – Vi vil avsløre noen av de skapte medieidealene, sier Kristine Øyvang i Famile & Medier som har vært med på å skape denne spesialutgaven av Ny Horisont. Bladet har også en guttedel med egen framside.

Bladet utfordrer mange av oppfatningene som tenåringer ofte har om identitet, kropp, sex og kjærlighet, melder Familie & Medier i en pressemelding.

– Tenåringer leter etter svar på hvem de er og hvordan de skal oppføre seg. En del av svarene henter de ubevisst fra blader, reklame og musikkvideoer. Tenåringer bruker i gjennomsnitt syv timer i kontakt med ulike medier hver dag. Hvis man måler seg opp mot mye av det de kommersielle mediene viser, føler mange at de faller gjennom. Vi vil bidra til å avsløre noen av de skapte medieidealene, lytte til tenåringene selv – og dessuten tale med en annen stemme enn det mye rundt oss gjør, sier prosjektleder Kristine Øyvang i Familie & Medier.

Spesialmagasinet er trykket i 9000 eksemplarer og er et samarbeidsprosjekt mellom ungdomsmagasinet Ny Horisont og den kristne medieorganisasjonen Familie & Medier. Magasinet vil distribueres til alle Ny Horisonts abonnenter og på diverse stevner i sommer, samt brukes som ressursmateriell på Familie & Mediers tenåringsseminarer. Målgruppen for bladet er tenåringer, og tematikken som tas opp er knyttet til medier, selvbilde, forbilder og kristen tro.

Bladet har en jentedel og en guttedel. Jentedelen av bladet inneholder blant annet intervjuer med flere redaktører fra jenteblader, om mote og retusjering i reklamebransjen og møte med mange slags drømmedamer. Guttedelen byr på et intervju med Håvard Lilleheie, programleder i ”Manshow”, om de maskuline kjerneverdiene, samt prest og forfatter Knut Tveitereids betroelser og lærdommer fra pornosurfing på internett.

– Å lage et blad om hvert kjønn er utfordrende. For vi kan ikke unngå generalisering og stereotypier. Egentlig hadde hver enkelt tenåring fortjent et helt eget spesialnummer. Likevel har vi tatt sjansen. For gutter er gutter og jenter er jenter – og vi ser verden litt likt, sier redaktør Øyvind Gustavsen i Ny Horisont i pressemeldingen fra Famile & Medier. SAMBÅNDET

 

Men KrF var ikke best likevel

 FOR LAV KVINNEANDEL: Anita Apelthun Sæle ville selv bidra til en høyere andel kvinnelige ordførekandidater med sitt eget kandidatur, men ble slått av en mann.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Ingjerd Våge Andre medier, blant andre magasinet.no idag.no og nationen.no har utropt KrF som best på kvinneandelen før kommunevalget, men dette viser seg å bare være delvis riktig. […]

  
FOR LAV KVINNEANDEL: Anita Apelthun Sæle ville selv bidra til en høyere andel kvinnelige ordførekandidater med sitt eget kandidatur, men ble slått av en mann.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Ingjerd Våge

Andre medier, blant andre magasinet.no idag.no og nationen.no har utropt KrF som best på kvinneandelen før kommunevalget, men dette viser seg å bare være delvis riktig.

KrF har hele 48 prosent kvinner på kommunelistene til høstens valg, likevel er bare 30 prosent av listetoppene kvinner. Listetoppene er automatisk også ordførerkandidater. Både SV, Arbeiderpartiet og Venstre har prosentvis flere kvinnelige listetopper. SV kommer best ut med så mye som 44 prosent kvinnelige ordførerkandidater.

– Dette er typisk og ikke godt nok for KrF, sier Anita Apelthun Sæle som er leder i KrF sin kvinneorganisasjon.

– Kvinner får gjerne plass på listene, men ikke på topp. Det skal likevel sies at KrF ikke stiller med to menn etter hverandre på listene. Men i de kommunene hvor kun en fra KrF blir valgt inn i kommunestyret, kan KrF komme ut skjevt, mener Apelthun.

Apelthun forteller videre at det kan være et problem at mange kvinner ikke ønsker å stå på topp. Hun fremhever at KrF er det eneste partiet som har en egen kvinneorganisasjon.

– Selv tilbød jeg meg å stå på topp, men her ble jeg slått av en mann, sier Apelthun.

Svært fornøyd

 TAKKNEMLIG: Martha og Edgar Paulsen er takknemlig til Gud for fornyelsen som har funnet sted blant de kristne i Stjørdal. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Ingjerd Våge Møteaksjonen på Stjørdal bedehus ble avsluttet søndag 3. juni. Aksjonen hadde da vart i fire uker og det har vært mye folk innom hver kveld. Selv om Gud har gjort mye […]

  
TAKKNEMLIG: Martha og Edgar Paulsen er takknemlig til Gud for fornyelsen som har funnet sted blant de kristne i Stjørdal.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Ingjerd Våge

Møteaksjonen på Stjørdal bedehus ble avsluttet søndag 3. juni. Aksjonen hadde da vart i fire uker og det har vært mye folk innom hver kveld. Selv om Gud har gjort mye gjennom møtene, velger de nå å avslutte aksjonen siden det nærmer seg sommerferie.

– De fleste som har vært innom er troens folk, men også noen radiolyttere (Budstikka Radio, hvor møteaksjonen har vært sendt, red. anm.) har kommet på møtene etter hvert, sier Martha Paulsen.
– Vi har sett en stor rørelse i flokken, mange har kommet tilbake til sine nådegaver, og det er startet opp bønnegrupper. Vi ser en sterk fornyelse og vi gleder oss stort over det vi har fått være med på, sier en meget oppglødd Paulsen.

Mennesker har også tatt i mot Jesus under aksjonen. Siste uken tok to radiolyttere i mot Jesus. Til tross for at mye har skjedd som en konsekvens av møtene, vil ikke Martha og Edgar Paulsen starte opp igjen med aksjon i Stjørdal til høsten.
– Vi vil holde kontakt med menigheten ved å komme på sporadiske besøk. I tillegg kommer vi til å konsentrere arbeidet vårt mer i Trøndelag til høsten. Dette var også klart før denne aksjonen startet, sier Martha Paulsen.

– Tror du gløden og fornyelsen blant menneskene på bedehuset vil vedvare utover høsten?
– Absolutt. Jeg tror folket her er blitt gjennomsyret og er satt i tjeneste. De er ikke avhengig av Edgar og meg lengre, mener Paulsen.
Avslutningsmøtet i Stjørdal ble meget spesielt. En av de mest aktive på bedehuset døde brått og uventet av hjerteinfarkt tidligere på dagen, han var bare 51 år gammel. Martha forteller at menigheten er i sjokk og sorg. Hun oppfordrer til forbønn for menigheten og for alle dem som går rundt og er kalt av Gud i Trøndelag.   

 

– Noreg bør utnemne ein ambassadør for trusfridom

 SYNES VI ER FOR SJENERTE: Jon-Geir Dittmann:   – I Noreg kan det verke som vi er litt sjenerte for å tale dei kristnes sak, meiner Joh-Geir Dittmann(FOTO: KPK/NMØ)   Av Ole Andreas Husøy Informasjonssjef Jon-Geir Dittmann i Norsk Misjon i Øst vil at det skal bli lettare for menneske som har konvertert til kristendomen å […]

  
SYNES VI ER FOR SJENERTE: Jon-Geir Dittmann:   – I Noreg kan det verke som vi er litt sjenerte for å tale dei kristnes sak, meiner Joh-Geir Dittmann
(FOTO: KPK/NMØ)

 

Av Ole Andreas Husøy

Informasjonssjef Jon-Geir Dittmann i Norsk Misjon i Øst vil at det skal bli lettare for menneske som har konvertert til kristendomen å få opphald i Noreg.

Fem KrF-representantar på Stortinget, mellom dei partileiar Dagfinn Høybråten, sende nyleg kvart sitt skriftlege spørsmål til utanriksminister Jonas Gahr Støre. Der spør dei om kva Noreg gjer for å påverke styresmaktene i Iran, Vietnam, Eritrea, Tyrkia og Sudan til å betre trusfridomen i desse landa.
Denne veka fekk dei svar frå Støre. Han gjer der greie for korleis Noreg tar opp brot på menneskerettane – og brot mot trusfridomen – i sine samtalar med desse landa. Dagfinn Høybråten synest likevel det er lite som tyder på at dette blir prioritert høgt nok av den norske regjeringa.
– Noreg må vere ein pådrivar for å få problemet med forfølging av menneske på grunn av gudstru høgare opp på agendaen til det internasjonale samfunnet. Noreg må våge å snakke i klartekst, seier Høybråten.
– Kva ville du gjort i tillegg?
– Vi meiner Utanriksdepartementet bør utarbeide ein årleg rapport om arbeidet på dette feltet. Det bør og utnemnast ein ambassadør eller ein spesialrådgivar for internasjonal trusfridom. I opplæringa i utanrikstenesta bør ein og leggje meir vekt på kor viktig trusfridomen er.
– Kvifor trur du at den vestlege verda ikkje er meir oppteken av trusfridom?
– Eg trur grunnen rett og slett kan vere manglande forståing for kva trua betyr i eit menneskes liv, seier Høybråten.

Aukande problem
Jon-Geir Dittmann i Norsk Misjon i Øst seier at det er eit aukande problem at trusfridomen blir krenka i mange område i verda, mellom anna i Midtausten. I likskap med Høybråten synest han norske styresmakter gjer for lite.
Dittmann synest i særleg grad det er vanskeleg å få merksemd om den permanente situasjonen i mange land med diskriminering og forfølging av truande – kor dette er blitt ein del av systemet og nærmast akseptert.
– Likevel synest eg det er teikn til betring frå norske styresmakters side. Tysdag denne veka var representantar for Den norske kyrkja og nokre organisasjonar som arbeider for menneskerettar og trusfridom i eit møte med statssekretær Raymond Johansen i Utanriksdepartementet. Her drøfta vi situasjonen for dei kristne i Midtausten. Johansen viste stor innsikt i problema, og det lovar godt. Men det kan vere langt frå ord til handling, seier Dittmann.
Han påpeikar at ein del andre land har eigne personar på høgt nivå som arbeider spesielt med trus- og religionsfridom.
Dittmann har lagt merke til at KrF ved fleire høve har vist at dei tar brot på trusfridomen alvorleg. Han håpar at andre parti og vil følgje opp.
– I Noreg kan det verke som vi er litt sjenerte for å tale dei kristnes sak. Dersom vi ser på muslimske land, er ikkje dei redde for å tale islams sak, seier han.

Konvertittar
Dagfinn Høybråten meiner mangel på innsikt i kva trua betyr i eit menneskes liv pregar Utlendingsnemndas haldning til dømes overfor iranarar som har konvertert til kristendomen. I eit notat frå nemnda om denne gruppa heiter det at så lenge iranarar som har gått ver til kristendomen held trua for seg sjølv, vil dei ikkje risikere noko ved berre å ha konvertert.
Jon-Geir Dittmann understrekar at menneskerettane slår fast at alle har rett til å gi uttrykk for si tru offentleg. Men dersom kristne gir uttrykk for si tru, kan dei i fleire land risikere døden. Styresmaktene har vore særs tilbakehaldne med å akseptere konvert

– Kristenfolket kan puste lettet

 BOSTAD-UTVALGET: Erling Birkedal fra IKO tilhører dem som primært ville ha en noe tydeligere understreking av grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon som den kulturelle basis for skole og barnehage. (Foto: KPK-arkiv) Av Ole Andreas Husøy, KPK Birkedal er en av medlemmene i Bostad-utvalget som fredag la fram en enstemmig innstilling om nye formålsparagrafer […]

  
BOSTAD-UTVALGET: Erling Birkedal fra IKO tilhører dem som primært ville ha en noe tydeligere understreking av grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon som den kulturelle basis for skole og barnehage. (Foto: KPK-arkiv)

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Birkedal er en av medlemmene i Bostad-utvalget som fredag la fram en enstemmig innstilling om nye formålsparagrafer for barnehage og skole. Helt fornøyd er han riktignok ikke, og det er det heller ikke så mange i utvalget som er. Åtte av utvalgets 14 medlemmer ønsket primært ikke noen henvisning til kristendommen – eller til andre tros- eller livssyn.

Tre medlemmer, Birkedal, biskop Helga Haugland Byfuglien og reindriftssjef Ellen I. O. Hætta ønsket primært en tydeligere understreking av grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon som basis for barnehagens og skolens virksomhet.
Bare tre av utvalgsmedlemmene – utvalgsleder Inga Bostad, Tove Bull og Dag Hareide sier de har et primærstandpunkt som samsvarer med det forslaget utvalget greide å bli enig om.

Utvalgsmedlem Dag Hareide sier at han tror enigheten i utvalget dels skyldes at de innså at dette var det eneste mulige kompromiss.

Ellen I. O. Hætta har en særmerknad i innstillingen der hun kritiserer at utvalget ikke var bredt nok sammensatt. Hun savner blant annet representanter for konservative kristne miljøer. Hætta mener også at statsrådens sterke forventning om enstemmighet har vært uheldig og har bidratt til et utilbørlig press om å gi tilslutning til det som er utvalgets endelige forslag.

Kristen og humanistisk tradisjon
I de formålsparagrafene som gjelder nå har det vært debatt om formuleringene «ei kristen og moralsk oppseding» når det gjelder skolens formålsparagraf og «oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier» i barnehage-paragrafen.
Verdigrunnlaget er i den nye formålsparagrafen formulert slik «- skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene
Birkedal mener de foreslåtte paragrafene ikke vil medføre noen endringer verken for KRL-faget eller for samarbeidet mellom skole og kirke, for eksempel når det gjelder julegudstjenester.

– Vakkert stykke prosa
Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) sier han er svært glad for at utvalget har kommet fram til en enstemmig innstilling.
Han hadde følgende karakteristikk av forslaget til formålsparagrafer: – Det er sjelden jeg har lest et så vakkert stykke prosa.
Departementet sender nå forslaget ut på høring. Statsråd Djupedal sikter mot å legge saken fram for Stortinget slik at det rekker å behandle den før slutten av vårsesjonen i 2008.

– Steg i riktig retning
KrFs skolepolitiske talskvinne, Dagrun Eriksen, karakteriserer utvalgets innstilling som et steg i riktig retning i forhold til tidligere forslag. Hun sier KrF vil kjempe for at den nye formålsparagrafen fortsatt skal ha en tydelig forankring i kristne og humanistiske verdier. Hun mener i utgangspunktet at primærstandpunktene til utvalgsmedlemmene Birkedal, Byfuglien og Hætta er bedre enn det samlede forslaget. KPK

 

– Private høgskoler bør få mer

 UTFODRER POLITIEKERNE: Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund mener det er meget gode argumenter for å øke statsstøtten til private høgskoler. Foto: KPK-arkiv Av Ole Andreas Husøy, KPK – KFF har utfordret finanspolitikerne til å tilbakeføre kutt og honorere verdiene av den viktige utdanningen de aktuelle privathøgskolene gir, sier generalsekretær Torgeir Flateby i KFF.Organisasjonen har […]

  
UTFODRER POLITIEKERNE: Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund mener det er meget gode argumenter for å øke statsstøtten til private høgskoler. Foto: KPK-arkiv

Av Ole Andreas Husøy, KPK

– KFF har utfordret finanspolitikerne til å tilbakeføre kutt og honorere verdiene av den viktige utdanningen de aktuelle privathøgskolene gir, sier generalsekretær Torgeir Flateby i KFF.
Organisasjonen har foreslått at fire private høgskoler til sammen får en påplussing på 2,5 millioner kroner for andre halvår i år, med andre ord en påplussing på fem millioner kroner på årsbasis.
Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) synes innspillene fra KFF virker rimelige. KrF kommer til å legge inn forslag om påplussinger til de aktuelle høyskolene, men Syversen kan ikke si noe om hvor realistisk det er å få flertall for forslagene.  – Vi får håpe at fornuft og gode argumenter får gjennomslag, sier han.

Rette opp kutt
KFF trekker blant annet fram Mediehøgskolen Gimlekollen som fortsatt mangler 1,6 millioner kroner etter budsjettkuttet skolen fikk i statsbudsjettet for 2006. Noen andre private høgskoler fikk også kutt i 2006-budsjettet, men de fleste av disse har fått kuttene rettet opp igjen. Men det gjelder ikke Gimlekollen. Institusjonen gir blant annet verdibasert medieutdanning, og den har også godkjenning i tverrkulturell kommunikasjon. KFF forslår at Gimlekollen får en påplussing med 0,8 millioner kroner for andre halvår i år.

Kom skjevt ut
KFF påpeker også at flere andre private høyskoler kommer skjevt ut og nevner Ansgar Teologiske Høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og  Høgskolen i Staffeldtsgate. Disse skolene gikk fra å være friskoler til å bli høgskoler i 2005. Statstilskuddet ble fastsatt med basis i studenttallet høsten 2004. Det viser seg i ettertid at overføringstidspunktet var ugunstig på grunn av veksten og omleggingen disse skolene holdt på med.
Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo, som eies av Normisjon og Den Evangelisk Lutherske Frikirke har siden overgangen til å bli høgskole hatt en betydelig vekst i studenttall uten at det har gitt utslag i overføringen på statsbudsjettet. Skolen selv mener misforholdet dreier seg om flere millioner kroner.
Både Ansgar og Fjellhaug har fått godkjent og har igangsatt masterprogram uten at basisbevilgningen er økt. KFF mener derfor begge skolene bør påplussinger.
– Vi mener også at alle privathøgskoler må få tildelt midler til rekrutteringsstillinger på lik linje med de statlige høgskolene, sier Torgeir Flateby i KFF. KPK