– Sjølv Wisløffs førelesingar var god underhaldning!

 MINNA CARL FR. WISLØFF: Anfin Skaaheim (til høgre) saman med Finn og Kari, to av barna til Ingrid og Carl Fr. Wisløff. (FOTO: TORBJØRN GREIPSLAND/KPK) Av Torbjørn Greipsland – Wisløff sine førelesingar på Menighetsfakultetet i kyrkjehistorie var glitrande førelesingar – og god underhaldning.Det sa Anfin Skaaheim på eit seminar på Fjellhaug Skoler nyleg. Det blei halde i samband […]

  
MINNA CARL FR. WISLØFF: Anfin Skaaheim (til høgre) saman med Finn og Kari, to av barna til Ingrid og Carl Fr. Wisløff. 
(FOTO: TORBJØRN GREIPSLAND/KPK)

Av Torbjørn Greipsland

– Wisløff sine førelesingar på Menighetsfakultetet i kyrkjehistorie var glitrande førelesingar – og god underhaldning.
Det sa Anfin Skaaheim på eit seminar på Fjellhaug Skoler nyleg. Det blei halde i samband med at det er  hundre år sidan Wisløff blei fødd. Skaaheims tema var ”Mennesket Carl Fr. Wisløff”.
Skaaheim var blant dei mange teologistudentar som i studietida hadde Wisløff som førelesar. 
– Eg gjekk på alle førelesingane i kyrkjehistorie sjølv om ikkje alle hadde med pensum å gjere. Og på søndagane drog vi gjerne til den kyrkja der Wisløff  preikte, for vi fekk så mykje att for det. Han sa det så enkelt, det blei oppbyggeleg og lærerikt, sa Skaaheim.

Lunsj med studentane
Skaaheim fortalte at Wisløff ikkje var blant dei professorar på Menighetsfakultetet som heldt seg på kontoret i lunsjpausen, men kom ofte ned i kjellaren i lokala i St. Olavsgate for å ete saman med studentane. 
– Studentane flokka seg rundt han, og han gav oss sine kommentarar, til begeistring for nokre, forarging for andre, alt avhengig av kor ein var plassert i det teologiske bildet. Det blei trivelege og interessante stunder, sa Skaaheim.

Til dagbladredaktøren
Dagbladet var ikkje særlig konsis i deira omtalar av norsk kristenliv og Wisløffs rolle.
Skaaheim fortalte at det blei sagt at avisa hadde eitt bilde merka Wisløff. Det blei brukt anten det galdt professor Carl Fr. Wisløff, pastor og forfattar Fredrik Wisløff eller biskop H. E. Wisløff.
Ein gong Wisløff hadde irritert seg over noko avisa hadde skrive, gjekk han ned i redaksjonen og snakka med redaktøren. Han presenterte seg og spurte om dei hadde bruk for ein sportsjournalist?
– Har du greie på sport? spurte redaktøren.
– Nei, men eg har ikkje inntrykk av at kvalifikasjonar er nokon føresetnad, svara Wisløff.
Men sport likte han. Og han tok helst ikkje telefonen når sportsrevyen blei send, ifølgje Anfin Skaaheim.

Forargast
Wisløff ble meir og meir kritisk til utviklinga innan Den norske kyrkja. Ein gong kom ein student innom, han var bekymra for det same. Dei snakka saman ei stund, og Wisløff konkluderte slik:
”Det er godt å kunne forargast saman!”

Opptatt av éin ting
– Da Wisløff fylte 90 år, blei det markert med ei samling der fleire kom med helsingar. Sjølv takka eg han særleg for eit intervju han hadde gitt Vårt Land. Mot slutten av intervjuet fekk Wisløff spørsmål om forholdet til Menighetsfakultetet. Journalisten vona nok på nokre kritiske kommentarar, men Wisløff svara følgjande:
– Eg er opptatt av éin ting, at de lærer studentane å bli glad i Jesus!
Skaaheim avslutta med å seie at nett det var det viktigaste for Wisløff. Og ein viktig lekk i hans kristne engasjement var at han tok initiativet til å etablere eit nettverk av evangeliske studentar verda over, nemleg International Fellowship of Evangelical Students, der Wisløff var president i mange år.
– I dag har denne rørsla arbeid i 150 land og ein halv million studentar er engasjerte i  arbeidet, sa Anfin Skaaheim. KPK.

– Hamas må stoppast

 VONDT Å SJÅ: – Det gjer vondt å sjå bileta av sivile som blir drept, seier generalsekretær Karl Johan Hallaråker.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Generalsekretæren i ImF har stilt seg bak markeringa for Israel som vil finne stad i Oslo, torsdag denne veka. Grunna internt arrangement i Indremisjonsforbundet har han sjølv ikkje høve til å delta. – Men […]

  
VONDT Å SJÅ: – Det gjer vondt å sjå bileta av sivile som blir drept, seier generalsekretær Karl Johan Hallaråker.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Generalsekretæren i ImF har stilt seg bak markeringa for Israel som vil finne stad i Oslo, torsdag denne veka. Grunna internt arrangement i Indremisjonsforbundet har han sjølv ikkje høve til å delta.
– Men eg oppmodar så mange som mogeleg å reise til Oslo og møte fram denne dagen.

Hallaråker synest mediedekninga har vore noko meir balansert av Gaza-konflikten enn andre krisar i Israel. Men framleis meiner han det er Israels motstandarar som får mest mediesympati.

– Det bør gjevast tydeleg signal om at dersom det internasjonale samfunnet ikkje set ein stoppar for Hamas og andre terroriostorganisasjonars framferd, så vil dødsspiralen berre stige, seier han.

Hallaråker oppodar alle kristne til å be for dei som er involvert i Gaza-konflikten på begge sider. Han understreker at menneskelivet har same verdi uansett kven det er.

– Det er vondt å sjå bileta av sivile som blir drept og såra. Men vi må ikkje gløyma at denne terroren spreier Hamas heile året mot Israels sivile.

 

 

 

ImF-UNG står i fare for å mista statsstønaden

   KAMPKLAR: – Dette er eit frekt overtramp frå Fordelingsutvalet si side som me skal sloss mot, seier Kenneth Foss, dagleg leiar i ImF-UNG.(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Av Øystein Lid Det er Barne- og likestillingsdepartementet sitt Fordelingsutvalg som har vedteke at FAbU ikkje kvalifiserer til statsstønad. Bakgrunnen er at FAbU ikkje tilset folk som lever i strid med organisasjonen […]

 

kenneth-foss... 
KAMPKLAR: – Dette er eit frekt overtramp frå Fordelingsutvalet si side som me skal sloss mot, seier Kenneth Foss, dagleg leiar i ImF-UNG.
(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Øystein Lid

Det er Barne- og likestillingsdepartementet sitt Fordelingsutvalg som har vedteke at FAbU ikkje kvalifiserer til statsstønad. Bakgrunnen er at FAbU ikkje tilset folk som lever i strid med organisasjonen sitt verdigrunnlag, nemleg homofilt samlevande.

Stygt åtak.
– Eg vart veldig overraska då eg høyrte om dette, seier Kenneth Foss, daglig leiar i ImF-UNG. 
– Det er eit stygt åtak på den religionsfridomen som me hever så høgt her i Noreg. Det å truga med å ta vekk stønaden til folk som tenkjer annleis, er noko som eg forbinder med heilt andre land, seier han. Foss påpeiker også at regjeringa sjølv nyleg har tilsett ein biskop som står for akkurat same syn på homofili-saka som ImF-UNG.

I Vårt Land laurdag viste avisa til 14 kristne organisasjonar som har eit liknande reglement som FAbU. Men spesielt vart ImF-UNG framheva.
– Fordelingsutvalet meiner ImF-UNG sine vedtekter kan vera i strid med dei nemnde paragrafane i føreskrifta, og at ImF-UNG dermed ikkje har tilskotsrett, siterer avisa utvalet.

Lobby-verksemd.
– Me har vore i kontakt med dei andre organisasjonane som står i faresona, og me er opptekne av at FAbU ikkje skal måtta stå åleine. Dette er noko som utfordrar oss alle. Me kjem til å sloss mot dette, seier Foss. Spesielt trekk han fram lobby-verksemd gjennom Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som eit viktig verkemiddel for å motarbeida utspelet frå regjeringa.
– Dette er eit regelverk som er vedteke av regjeringa. Difor må me lyfta dette opp på eit politisk nivå.

Liv og lære.
– Men kva skjer om de misser statsstønaden?
– Då får me ein del økonomiske utfordringar. Men me vil heller det enn å gå på kompromiss med det me trur på. 
– Så det kjem ikkje på tale å endra vedtektene?
– Nei. Det er heilt uaktuelt. Dette handlar om verdiar som vår organisasjonar står for. Det vert heilt feil viss det ikkje skal vera samklang mellom liv og lære.

Ord og handling.
– Men går det ikkje an å endra vedtektene slik at dei oppfyller lovens bokstav, og samstundes bevara sine eigne «husreglar» og praksis?
– Det ville vera umogeleg, og det ville ikkje opplevast godt heller. Det ville vore hyklersk, og ikkje bra for oss som kristen samanhang. Me ynskjer å vera truverdige og seriøse. Viss me på den eine sida skal seia at me trur homofilt samliv er gale, og så velgja folk som lever i mot dette, ville handlingane våre slå ihjel orda våre, seier ein kampklar Kenneth Foss.

Kirkestrid i Møre og Romsdal

 I KIRKESTRID: Kretssekretær i Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon har stengt leirstedet for den lokale sognepresten.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Egill J. Danielsen Den tilspissede situasjonen har bakgrunn i sogneprest Sindre Stabell Kuløs homoliberale syn. Han forfekter at homofile skal kunne fungere som prester og støtter også den nye ekteskapsloven for homofile. Kretssekretær Arild […]

  
I KIRKESTRID: Kretssekretær i Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon har stengt leirstedet for den lokale sognepresten.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Egill J. Danielsen

Den tilspissede situasjonen har bakgrunn i sogneprest Sindre Stabell Kuløs homoliberale syn. Han forfekter at homofile skal kunne fungere som prester og støtter også den nye ekteskapsloven for homofile.
Kretssekretær Arild Ove Halås i Normøre og Romsdal Indremisjon har markert kretsens syn i media.
– Det er visse spørsmål i den kristne tro som er så viktige for oss, for eksempel dette homofilispørsmålet, at vi må få trekke noen grenser og sikre oss at det som skjer på vårt leirsted er noe vi kan stå bak, sier Halås.

Ikke tillit
Halås viser til homofilispørsmålet og sier at de ikke kan leie ut leirstedet til en konfirmasjonsprest som har en teologisk linje som de ikke har tillit til, og som kanskje vil forkynne noe som er i strid med det Indremisjonen mener. Kretssekretæren oppfordrer også folk til å la være å gå på gudstjenestene til sognepresten i Bud.

Han får full støtte fra ImFs generalsekretær, Karl Johan Hallaråker:

– Vi har gjort det klart at ImF ikke vil samarbeide med homofililiberale prester, eller prester som forfekter andre klart bibelstridige standpunkt. Jeg synes det er underlig når man opptrer med overraskelse over vår holdning. I beste fall er denne overraskelsen falsk tale. Faktum er at denne presten kjente holdningen til Indremisjonen før han kom til Bud i juli. Det var ingen overraskelse at han ikke ville bli møtt med åpne armer, sier Hallaråker.

Generalsekretæren legger til at ImF gjerne stiller opp til samtale med presten om det er aktuelt.
– Men vi kan ikke tilrå folk til å gå til gudstjeneste der man møter bibelstridig forkynnelse og undervisning. Gudstjenesten skal nemleg ikke være dialogmøte, men nådemidlene i funksjon, understreker Hallaråker.

– Dumt og trist
Sogneprest Sindre Stabell Kulø sier selv at det er dumt at indremisjonskretsen ikke vil samarbeide.
– Jeg synes dette er trist fordi det betyr at habile leietakere som har lyst til å drive barne- og ungdomsarbeid i kristen regi blir avskåret fra å leie et slikt sted. Det er dumt at det får slike utslag, sier Stabell Kulø. 

.

– Trussel: sovande lekfolk

 VIL HA DISIPLAR: – Det som truar kyrkjas framtid, er eit sovande lekfolk, seier Halvor Nordhaug. (FOTO: OLE ANDREAS HUSØY/KPK) Av Ole Andreas Husøy, KPK – Eg har ein visjon om ei folkekyrkje som skapar disiplar, ikkje berre medlemer. Kyrkjelydsmedlemene må ta større ansvar for kyrkja.Det sa praktikumsrektor på Menighetsfakultetet i eit fordrag i Jar menighet eit […]

  
VIL HA DISIPLAR: – Det som truar kyrkjas framtid, er eit sovande lekfolk, seier Halvor Nordhaug.
(FOTO: OLE ANDREAS HUSØY/KPK)

Av Ole Andreas Husøy, KPK

– Eg har ein visjon om ei folkekyrkje som skapar disiplar, ikkje berre medlemer. Kyrkjelydsmedlemene må ta større ansvar for kyrkja.
Det sa praktikumsrektor på Menighetsfakultetet i eit fordrag i Jar menighet eit par dagar før han vart utnemnd til biskop i Bjørgvin.
– Det som truar kyrkjas framtid, er eit sovande lekfolk, sa han.

Gå på eigne føter
Nordhaug sa han at mange kristne er som barn som ikkje har lært å gå. Andre har vore kristne for dei, og andre har drive kyrkjelyden for dei. Alt for mange kristne finn seg til rette i publikumsrolla og overlet drifta av kyrkja og kyrkjelyden til presten og andre tilsette medarbeidarar.
– Eit barn lærer ikkje å gå ved at det blir bore av foreldra, slår Nordhaug fast.
Han seier han er glad i folkekyrkja, men at mykje av folkekyrkja si krise i dag, er at presten ”er” folkekyrkja.
– Kyrkjehuset og presten som person er dei to søylene folkekyrkja kviler på for mange. Men det er eit for snevert grunnlag. Folkekyrkja treng og eit folk, seier Nordhaug.
Han meiner at ei fornying av gudstenesta og ei styrking av det diakonale arbeidet til kyrkja er to viktige satsingsområde for å gjere kyrkjelyden meir synleg. Gjennom gudstenestereforma vil fleire trekkast inn i gjennomføringa av gudstenesta. Presten skal framleis leie gudstenesta, men kyrkjelyden kjem meir til syne. Nordhaug trur og det mange stader blir aktuelt for kyrkja å starte omsorgsarbeid for folk som slit.

Meir levande?
Tema for foredraget til Nordhaug var ”Statskyrkjas død – nytt liv for kyrkjelyden?”
– Det er ingen automatikk i at kyrkjelydane blir meir levande, men eg trur at mange kyrkjelydar vil blir meir levande og myndige når statskyrkja er avvikla, seier Nordhaug som meiner det samstundes er realistisk å vente at nokre kyrkjelydar vil dø ut.  Han håpar likevel at sterke kyrkjelydar vil vere solidariske med kyrkjelydar som manglar ressursar.
– Statskyrkja høyrer fortida til, og det er på tide at statskyrkja og hamnar der. Kyrkja er i utgangspunktet kyrkjas eige ansvar, seier Nordhaug. KPK

 

Fyrste Pitstop i Lyngdal

  Av Øystein Lid – Me har fått gode tilbakemeldingar; til dels veldig gode. Folk hadde det bra, seier Henning Sagevik, lærar ved Lyngdal KVS og medlem i programkomitéen for Pitstop Lyngdal. Sidan det var fyrste gong Pitstop vart arrangert her, har det vorte mykje planlegging i førekant. Men med god hjelp frå lokale kyrkjer […]

 

 

Av Øystein Lid

– Me har fått gode tilbakemeldingar; til dels veldig gode. Folk hadde det bra, seier Henning Sagevik, lærar ved Lyngdal KVS og medlem i programkomitéen for Pitstop Lyngdal. Sidan det var fyrste gong Pitstop vart arrangert her, har det vorte mykje planlegging i førekant. Men med god hjelp frå lokale kyrkjer og privatpersonar, gjekk helga veldig godt.

50 forbedarar
– Me hadde også mange av våre elevar frå Lyngdal KVS som hjelpte til. Det var bra for elevane. Dette var noko dei har sett fram til. Før helga møtte det opp heile 50 elevar for å be for arrangementet. Det var inspirerande å sjå, syns læraren.

Kveldsmøta var dei best besøkte, og laurdagsmøtet spesielt. Meir enn 300 tenåringar dukka opp for å høyra kora KVS-Pikekor og Felleskoret, samt forkynnar Henning Persson. Han talte både på fredag, laurdag og sundag.

Sterk forkynning

– Forkynninga hans var veldig sterk og bra. Den raude tråden kvar kveld var Salme 73. Ut frå salmen snakka han om å kvila på Jesu fang, å vera under Guds leiing og at me har himmelen i vente. Heile tida må me gå tilbake til det Jesus har gjort for oss, gjengir Sagevik. 

Lokalavisa var også på plass med journalist og fotograf, og lagde ein heilsides reportasje frå Pitstop i avisa.

saken fortsetter under bildet
pitstop lyngdal...
LOVSONG: KVS-Pikekor song for 350 tenåringar på Pitstop Lyngdal.
FOTO: ODD LUNDE

Til bibelseminara hadde dei fått ressursar frå Misjonskirken og Frikirken, slik at kvaliteten var gjennomgåande høg også her. Sjølv om det var godt oppmøte også på bibelseminara på dagtid med rundt 100 deltakar, vonar Sagevik at dei til neste år kan prøva å styrkja den biten litt talmessig. På laurdagen hadde dei også ein aktivitetsbolk, som gjorde at Pitstop Lyngdal fekk sitt eige særpreg.

 

Magne Havaas ny ImF-topp

   FORMANNSBYTTE: Magne Havaas overtar for Erik Furnes (i bakgrunnen) som formann i Indremisjonsforbundet fra mandag 24. november.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. Danielsen Indremisjonsforbundets mangeårige styreleder, Erik Furnes, går av. Grunnen er at han overtar som generalsekretær i samme organisasjon i august neste år. – I og med at det nå er klart at […]

 

  
FORMANNSBYTTE: Magne Havaas overtar for Erik Furnes (i bakgrunnen) som formann i Indremisjonsforbundet fra mandag 24. november.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

Indremisjonsforbundets mangeårige styreleder, Erik Furnes, går av. Grunnen er at han overtar som generalsekretær i samme organisasjon i august neste år.

– I og med at det nå er klart at jeg skal tiltre den nye stillingen, ønsker vi ikke at det skal stilles spørsmålstegn ved forholdet mellom styrets funksjon og administrasjonens funksjon. Det er for eksempel en bedre løsning at Magne Havaas holder formannens tale under GF i Molde. Jeg kommer for øvrig til å møte i styret fram til sommeren, men kun med talerett.

Magne Havaas, som hittil har vært nestfomann, rykket automatisk opp til formannsplass under styremøtet som fant sted under ImFs rådsmøte i helgen.

– Jeg var selv ikke tilstede under styremøtet, og ble ganske overrasket da jeg ble gratulert som ny formann i det jeg ankom rådsmøtet, sier Havaas.

Magne Havaas er for veteran å regne i Forbundsstyret med hele 13 års fartstid, dels som styremedlem og dels som nestformann. Havaas sin periode går frem til sommeren. Da skal Forbundsstyret og formannen velges på nytt.

Rådsmøtet gjekk inn for «Den tredje vegen»

 STOR SEMJE: Det var ingen i rådsmøtet som protesterte på at ImF bør gå i retning av trussamfunn.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Øystein Lid «Den tredje vegen» vert ho kalla, løysinga på det kyrkjerettslege spørsmålet som ImF går inn for. Ho går ut på at enkeltpersonar, men også forsamlingar får høve til å knyta seg […]

  
STOR SEMJE: Det var ingen i rådsmøtet som protesterte på at ImF bør gå i retning av trussamfunn.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Øystein Lid

«Den tredje vegen» vert ho kalla, løysinga på det kyrkjerettslege spørsmålet som ImF går inn for. Ho går ut på at enkeltpersonar, men også forsamlingar får høve til å knyta seg kyrkjerettsleg til ImF via eit landsdekkjande register. Rådsmøtet som vert halde på Bildøy siste helga, gjekk einstemmig inn for løysinga.

Med bakgrunn i at ImF sitt årsmøte i 2001 opna lovene for at trussamfunn kan verte medlemmer i organisasjonen, meiner generalsekretær Karl Johan Hallaråker at rådsmøtet sitt vedtak i praksis er den endelege godkjenninga.

– Vi treng ikkje vente til generalforsamlinga til sommaren. Men det er klart at dette er eit stort prosjekt som vil krevje tid å gjennomføre, seier Hallaråker. 

Bakgrunnen
Etter at Den norske kyrkja i 2007 tok nok eit steg i retning av å gjera vranglære til doktrine, har ImF registrert at fleire av deira medlemmer har meldt seg ut or kyrkja i protest. Ein del av desse har uttrykt ynskje om å ha ei kyrkjeleg tilknyting til ImF. Fleire Imf-bedehus og forsamlingar har dessutan opplevd ei auke i førespurnader om tradisjonelt kyrkjelege handlingar som dåp, konfirmasjon og vigsel utført på bedehuset. Det er desse rådsmøtet si tilråding no kjem i møte.

Lite usemje
Det rådsmøtet formelt gav si tilslutning til vart uttrykt i fire punkt.
a. Imf ønskjer å utverka at dei misjonsvener som ønskjer det, kan få kyrkjerettsleg tilknyting til organisasjon på dertil eigna måte.
b. Imf vil signalisera at alle som ønskjer det skal møta tilbod om kyrkjelege handlingar og nådemiddelforvalting kvar dei enn bur i landet, og uavhengig av om dei bur nær ei ImF-forsamling/ foreining.
c. Dette tilbodet gjeld dåp, nattverd, konfirmasjon, forbønn for vigde (eventuelt vigsel) og gravferd.
d. ImF har formelt alt på plass i Håndbok for bedehuset, men er open for å revidera dette for å få til løysingar med andre (som til dømes NLM).

Det var lite usemje å spora blant dei med stemmerett på rådsmøtet angåande desse fire punkta, men det vart sagt at ein hadde resten av alfabetet på seg til å ordna opp i det som i framhaldet treng å vedtakast.  

Storslått Singing

  LØFT I SANGEN:The Talley Trio, her ved far og datter, greide nok en gang å begeistre indremisjonspublikumet i Norge. Bildene er fra fjorårets generalsforsamling i ImF (FOTO:EGILL J. DANIELSEN) Av Sigrid Karoline Aarsland – Det er første gang vi arrangerer Singing in the city, så vi vet ikke hva dette vil bli! Men vi […]

  
LØFT I SANGEN:The Talley Trio, her ved far og datter, greide nok en gang å begeistre indremisjonspublikumet i Norge. Bildene er fra fjorårets generalsforsamling i ImF (FOTO:EGILL J. DANIELSEN)

Av Sigrid Karoline Aarsland

– Det er første gang vi arrangerer Singing in the city, så vi vet ikke hva dette vil bli! Men vi håper å erfare at vi er kommet i Guds hus for å tilbe Ham, og at vi får en berøring for resten av livet, åpnet initiativtaker Johan Halsne konserten fredagskvelden.

Variert artistgalleri
Sammen med kona, Aud, har han i over et år planlagt denne konserthelga, som ble arrangert av Indremisjonsforbundet i IMI-kirkens lokaler i Stavanger denne helgen. Gjennom flere konserter og samlinger fikk vi innta Guds ord i toner, og artistene representerte et bredt spekter av musikksjangre.

De største trekkplasterne i helga var The Talley Trio og Booth Brothers, begge fra USA og kjent fra de store Gaither-konsertene. I tillegg deltok flere norske kor, artister og sanggrupper, som 13-åringen Even Ydstebø fra Kvitsøy og sangevangelistene Marit og Irene.

– For alvorlige
– Aud og jeg har blitt inspirert til dette etter å ha vært noen turer til USA, forteller Halsne, som til daglig er prosjektarbeider i Indremisjonsforbundet.
– Vi føler at vi har fått en ny dimensjon over vårt kristenliv etter å ha opplevd den enorme gleden amerikanerne uttrykker gjennom musikken. I vårt eget land er det mange alvorlige kristne, en kan nesten få inntrykk av at det ikke er lov å vise glede! Men disse artistene våger å vise glede når de synger om himmelen, håpet og frelsen – ikke fordi livene deres er perfekte, men fordi hovedsaken i livene deres er perfekt!

Gode meldinger
Modellen for arrangementet har han også hentet fra sine amerikanske venner.
– Det å ha en hel helg med konserter og møter, i forhold til å ha en enkeltstående konsert, gir større innhold og berøring, sier konsertgeneralen, og gir håp om gjentakelse.

Lørdagskvelden fikk størst publikum, med nærmere 1100 i salen.
– Tilbakemeldingene har vært veldig gode, og jeg har en god følelse, fastslår Halsne på telefonen søndags ettermiddag.
– Ganske snart skal vi samles til evaluering av helga. Vi ser noen ting som bør forandres, og mange ting må på plass i forkant av en eventuell ny Singing in the city, men jeg regner med vi vil gjenta det.

  

 

Bedehus-Norges første singeltreff

 DEN RETTE?: Samnanger Indremisjon arrangerer SK22+ som er et singeltreff for kristne, første helga i desember. (FOTO: SHUTTERSTOCK/ILLUSTRASJON)   Av Øystein Lid Arrangementet, som har fått navnet SK22+, er et helt originalt konsept fra Samnanger Indremisjon. Lederen for arrangementet heter Siri Hitland og kan fortelle at dette møter et behov hos stadig flere single kristne. Kall […]

Illustrasjonsbilde... 
DEN RETTE?: Samnanger Indremisjon arrangerer SK22+ som er et singeltreff for kristne, første helga i desember. (FOTO: SHUTTERSTOCK/ILLUSTRASJON)

 

Av Øystein Lid

Arrangementet, som har fått navnet SK22+, er et helt originalt konsept fra Samnanger Indremisjon. Lederen for arrangementet heter Siri Hitland og kan fortelle at dette møter et behov hos stadig flere single kristne.

Kall fra Gud.
– Jeg har inntrykk av at det er flere single kristne nå enn før, og at mange venter lenger med å gifte seg. Vi vil ha flere kristne ungdommer til å stifte familier. Det er et kall fra Gud, sier Hitland til Sambåndet. 6. og 7. desember vil derfor Samnanger Indremisjon samle rundt 60 single i Sætervika ungdomssenter til sosial helg med «teambuilding», festmiddag, bibel, musikk og overnatting.

– Teambuildingen tror jeg blir kjempebra! Og festkvelden inneholder en del innslag som ikke kan offentliggjøres, men som bare må oppleves, sier Hitland. Hun understreker at de som er modige og melder seg på, viser ærlighet og vilje. For mange er det store problemet å finne «den rette», og dette er også valgt som tema for helga.

Den rette?
Fins det en enkelt person som er «den rette»?
– Neppe, men det er ikke en sjelden oppfatning. Mange har et bilde av hvordan den rette for dem er. Dette kan hindre dem i å bli kjent med en som kunne blitt «den rette». De av oss som er så heldig å ha funnet den rette, kan vel kjenne seg igjen i at ektefellen ikke stemte helt overens med den på forhånd tenkte «rette», mener Hitland.

Hvorfor har det oppstått et behov for slike singeltreff, tror du?
– Behovet for at mennesker skal treffes har alltid vært til stede. De fleste kristne ønsker å finne seg en kristen ektefelle, men ikke alle har flust å velge mellom der de bor. Slik kan SK22+ skape kontakt mellom kristne som ønsker å finne seg noen.

Medias feil.
Hitland mener videre at samlivssynet som blir fremstilt i media er med på å motvirke et kristent perspektiv på ekteskapet. En del har derfor urealistiske forventninger til samlivet. For andre kan det en trang omgangskrets være et hovedproblem. 
– I noen tilfeller tror jeg folks omgangskrets er med og begrenser. Den åpner ikke alltid for romantiske relasjoner. Eller kanskje relasjonene er for overflatiske, slik at samtale om dette blir forhindret? lurer Hitland. Påmeldingsfristen til SK22+ er førstkommende lørdag, 15. november. For mer informasjon om SK22+ gå til www.fordeg.com

Sætervika ungdomssenter
SÆTERVIKA UNGDOMSSENTER: Ved den idylliske Samnangerfjorden ligg Sætervika Ungdomssenter, der SK22+ finn stad i desember.
(FOTO: NLM)

Valgbesøk på Danielsen

 GJESTEFORELESER: USAs ambassadør Benson K. Withney engasjerte studentene ved Danielsen videregående skole i Bergen. (FOTO:VILHELM VIKSØY) Av Vilhelm Viksøy – Er Sarah Palin skikket til å styre landet dersom noe skulle skje McCain? – Hva ville president Bush vært kjent for uten 11.september?– Hvilke vippestater vil avgjøre valget? Spørsmålene fra elevene var mange og vanskelige da USAs ambassadør […]

  
GJESTEFORELESER: USAs ambassadør Benson K. Withney engasjerte studentene ved Danielsen videregående skole i Bergen.
(FOTO:VILHELM VIKSØY)

Av Vilhelm Viksøy

– Er Sarah Palin skikket til å styre landet dersom noe skulle skje McCain? 
– Hva ville president Bush vært kjent for uten 11.september?
– Hvilke vippestater vil avgjøre valget?

Spørsmålene fra elevene var mange og vanskelige da USAs ambassadør Benson K. Withney besøkte skolen siste dag i oktober, kun få dager før valglokalene stenger for amerikanerne. Tema for besøket var naturlig nok valget i USA og de utvalgte elevene som fikk være med, fulgte lydhørt med på foredraget før de selv fikk stille spørsmål.

Historisk valg.
Tre ting gjør denne valgkampen historisk, mente Whitney.

– For det første vil vi enten få vår første svarte president eller så får vi en kvinne som visepresident. Begge deler er historisk. For det andre, ikke noen valgkamp har hatt mer penger i omløp. Over en milliard dollar har vært brukt i løpet av valgkampene. Det er veldig mye. Obama alene har til nå brukt 620 millioner dollar, mer enn dobbelt så mye som Bush for fire år siden da han fikk enormt kritikk for sin pengebruk, sa Whitney. Det tredje han trekker fram er medias rolle, og da særlig nye medier som internett.

Lang valgkamp
Et moment som skiller den amerikanske valgkampen fra den norske, er lengden og omfanget.
To år har gått siden 8 demokrater og 7 republikanere stod på startstreken. Det er slitsomt, men lengden har sine fordeler, mente ambassadøren.
Obama ville for eksempel aldri blitt presidentkandidat uten 20 måneders valgkamp, Han var en ukjent senator og alle regnet Hillary Clinton som en sikker kandidat for Demokratene. En kort valgprosess favoriserer de som er kjent fra før, i USA rekker man å bli kjent i løpet av valgkampperioden, forklarte han.

Saken fortsetter under bildet
  

Den andre fordelen er at kandidatene blir herdet i prosessen. 18 timers arbeidsdag, 7 dager i uken, presset på kandidatene er enormt.
– Man sier ofte at å være president i USA er verdens hardeste jobb. Da er det å være presidentkandidat den nest hardeste. Klarer man ikke dette kjøret, er man heller ikke skikket til å bli president.

Dødt løp
Bare få dager før valget er ingenting avgjort, mente Withney. Selv om Obama leder på meningsmålingene, kan mye skje. De siste dagene er de tøffeste, og da dukker også feilene opp, feil som kan avgjøre for hjemmesitterne og de usikre velgerne.

– Det eneste jeg kan garantere er at vi har en ny president i januar, sa han, til fornøyde studenter. En av dem var Elisabeth Bauge (18). Tredjeklassingen som var førstemann ut i spørsmålsrunden lærte mye nytt i løpet av formiddagen. Hvem hun heier på vet hun ikke, men som førstegangsvelger i Norge til høsten, er hun glad for å være norsk, ikke amerikansk.
– Jeg er glad vi kan velge blant litt flere parti og ikke bare må velge en av to personer, sier hun