Av Ingjerd Våge

– Vi har hundre plasser på allmennlærerutdanningen, men tror kun vi klarer å fylle rundt femti, sier Tove Sneås Skauge som er studieadministrativleder ved NLA Lærerhøgskolen.

Per i dag har 47 studenter takket ja til plass på allmennlærerutdanningen, mens det på samme tid i fjor var 65. Av disse 65 var det derimot kun 54 som møtte opp på første studiedag og bekreftet plassen.
– Vi ligger litt lavere i år enn i fjor, men det dramatiske er ikke nedgangen fra i fjor til i år. Det dramatiske er nedgangen vi har hatt de tre siste årene. Vi har ca femti prosent mindre søkere i år enn for tre år siden, sier Bjarne Kvam som er rektor ved NLA Lærerhøgskolen.

Svakeste luket bort
Det er ikke bare NLA som sliter med få søkere, søkertallene er halvert også på landsplan. I 2005 ble det innført minstemål for å komme inn på lærerutdanningen i Norge og etter dette ser utdanningsinstitusjonene en markant nedgang i kvalifiserte søkere. Disse kravene innebærer at studentene må ha minimum karakteren 3 i norsk og matte. I tillegg må antall studiepoeng være minst 35. Kvam tror derfor ikke at kvaliteten på studentene er dårligere i dag selv om det er færre søkere.
– De svakeste studentene er allerede luket bort. Vi har dermed ikke et kvalitetsproblem, men et kvantitetsproblem.

Teksten fortsetter under bildet
 

Negativ omtale
Kvam mener mye av nedgangen skyldes den dårlige omtalen skoleverket får igjennom medier. Han synes det har vært for mye negativ fokus på skole og opplæring.
– Når lærerutdanningen i Norge får så mye pepper, er det underlig at folk søker seg inn på lærerstudiet, sier Kvam.

NLA Lærerhøgskolen vil ikke bli vesentlig økonomisk rammet på kort sikt av de lave søkertallene til lærerutdanningen. Dette er fordi skolen generelt har en økning i søkertallene. Både forskolelærerutdanningen og videreutdanning har i år flere søkere enn i fjor. Skolen får økonomisk støtte per studiepoeng studentene produserer, og dette tallet er økende.

VONDE HISTORIER: Kretsleder Erik Furnes beklager at mennesker opplevde omsorgssvikt og overgrep ved Sunnmøre Barneheim som en tid ble drevet av Sunnmøre Indremisjon. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Egill J. Danielsen

I en pressemelding undertegnet kretsleder Erik Furnes og generalsekretær Karl Johan Hallaråker, går det fram at organisasjonen beklager at overgrepene fant sted, men at det ikke er aktuelt å betale erstatning. Via media ønsker man også å komme i kontakt med andre personer som har opplevd uverdige forhold ved Sunnmøre Barneheim.
ImF-ledelsen reagerer med sorg på historiene om kritikkverdige forhold ved Sunnmøre Barneheim. I pressemeldingen erkjenner Furnes og Hallaråker at barnehjemsbarna opplevde å vokse opp i en kald og streng atmosfære, der de ikke fikk omsorgen de hadde rett til.

Krenkelser
– Historiene vi har fått del i forteller om barn som fikk juling og ble straffet på andre måter, ble truet og psykisk mishandlet. Noen ble også utsatt for seksuelle krenkelser, sier Erik Furnes.
I pressemeldingen skriver han følgende:
”Som tidlegare eigar av Sunnmøre Barneheim vil vi uttrykke vår djupe orsaking over det vonde desse barna opplevde. Ut frå den informasjonen vi nå har fått, seier vi oss leie for at vi ikkje forstod eller ville erkjenne at betrudde medarbeidarar kunne misbruke makta si og posisjonen sin til å gjere barn vondt”.

Ikke penger
Samtidig gjør Furnes det klart at Sunnmøre Indremisjon ikke ønsker å gi økonomisk oppreising.
– Vi er opptatt av at barnehjemsbarna skal få best mulig og likest mulig behandling. Vi har dessuten sett hvordan andre organisasjoner har håndtert lignende situasjoner. Og det har ikke vært vanlig å gi økonomisk erstatning. Men vi er åpne for å dekke dokumenterte utgifter relatert til søknad om medisinsk og juridisk hjelp, sier Furnes.

”Prosjekt Oppreising”
Furnes opplyser også at man ønsker kontakt med andre personer som måtte ha opplevd uverdige forhold ved denne barneheimen.
– Vi vil være til hjelp for den som ønsker å legge en vond fortid bak seg. I vårt arbeid har vi tett kontakt med ”Prosjekt Oppreising” som er et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for mennesker som har opplevd overgrep mens de som barn var under offentlig omsorg. Vi ønsker å sette eventuelle flere offer i forbindelse med ”Prosjekt Oppreising”, opplyser Furnes.

FEIRET VENNSKAPET: Israels ambassaderåd Aviad Ivri takket Indremisjonsforbundet for støtten. Til høyre, tolk Jostein Skutlaberg. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Ambassadørens hilsen var høydepunktet da Indremisjonsfolket inviterte til å feire staten Israels 60-års jubileum under Sommerstevnet i Lyngdal. Og Aviad Ivri sparte verken på sjarmerende eller vennlige ord til de norske israelsvennene:

– Det er en glede å forlate Karl Johan i Oslo, og treffe Karl Johan i Lyngdal, sa Ivri og siktet selvsagt til gaten i hovedstaden og generalsekretæren i Lyngdal.

Ivri kom også inn på den politiske situasjonen og gjorde det klart at han har fredshåp for Israel i de neste 60 årene.
– Men vi må vente på at våre naboer skal bli like interessert i fred som vi er. Når det skjer vil vi forandre Midtøsten sammen, for å gjøre det til en bedre plass for alle, sa han til de 6-700 tilhørerne i møtehallen på KVS-Lyngdal.

– Og da trenger vi deres support. Tusen takk til alle flotte mennesker i Indremisjonsforbundet, sa den israelske ambassaderåden.

Foruten israelske folketoner, norske lovsanger og hilsener fra en rekke Israels-sympatisører, holdt Karl Johan Hallaråker en tale hvor han blant annet gjorde rede for en del av landets 60-årige historie.

Hallaråker gjorde det klart for både ambassaderåd og tilhørere at misjonsfolket bør støtte Israel:

–Vi vil stå opp for det jødiske folk. Vi skal rekke dem våre hender. Vi skal kjøpe deres varer. Vi skal besøke dem i landet deres.

–Når vi ser at jødene møter så mye urett i media og i mange politiske rom, må vi ikke tåle uretten og tie. Om vi gjør det, vil også vi bli skyld i at uretten og antisemittismen brer om seg som den djevelske surdeigen den er, sa ImF-generalen.

Av Karl Johan Hallaråker

Kjære Ambassaderåd, kjære gjester, kjære misjons- og israelsvenner!

1. Draumen om landet
Også i eit museum kan det råda ei fortetta stemning. Også i eit museum kan sinn og tankar vera retta meir mot det som skal koma, framtida, draumane og visjonen enn minna om det som var, og nå berre lever som museumsgjenstandar! Slik var det fredag ettermiddag den 14. mai 1948 i Bymuseet i Tel Aviv. Kl. 16.00 like før sabbaten blei innleia, blei møtet sett under leiing av den komande statsminister, David Ben Gurion. Møtet skulle starta med at eit orkester skulle spela den nye nasjonen sin nasjonalsong. Men då musikken uteblei, reiste forsamlinga seg og stemte i Hatikva, håpet:

”Så lenge den jødiske følelse enda bruser dypest inne i hjertet, og så lenge øyet enda skuer mot Sion i øst, mot soloppgang – så lenge er ei forsvunnet vårt inderlige håp – det to tusen  årige håp – om å bli et fritt folk i vårt land i Sions land og i Jerusalem.” (M.C. Imber)

Deretter las Ben Gurion opp sjølvstendeerklæringa, og før representantane kom fram for ein etter ein å signera dokumentet med si personlege underskrift, reiste leiaren for det nasjonal-religiøse partiet, Rabbi Fishman-Maimon seg, og bad den gamle hebraiske takkebøna: ”Velsigna vere du, Herre vår Gud, verdas konge, som har halde oss i live, og late oss nå fram til denne dag.” Etter underskriftene kom så den nye statsministeren med konklusjonen: ”Staten Israel er oppretta. Møtet er heva.”

Ein demokratisk nasjon var fødd. Israel er det demokratiske fyrtårnet midt i eit opprørt hav av diktaturstatar. Israel er rettsstaten som tek sine prinsipp på så høgt alvor at til og med landets statsminister må svara for seg. Ei fri presse og frie domstolar er meir enn kva andre statar i området kan visa til. Vi gratulerer Israel med dette jubileet. Vi er stolte over å ha representantar for det jødiske folk mellom oss denne ettermiddagen.

For oss som norske kristne israelsvenner er det liten tvil om vår overtyding – det var vår og Israels levande Gud som let den dagen i mai 1948 opprenna. Difor startar eg denne talen slik: Gratulerer med dagen. Soli Deo Gloria! Æra er Guds åleine!

Dei som opplevde mai-dagane i Noreg 1945, veit litt om kjenslene til eit folk etter fem år med okkupasjon. Men dei kjenslene sine røter er som ein ørliten dråpe i havet samanlikna med jødane sitt djupe kjenslehav mai-dagane 1948. For det jødiske folket var det eit to tusen årig håp slik nasjonalsongen uttrykkjer det.  År 70 etter Kristus er eit mørkt år. Då gjekk Messias sin mørke profeti i oppfylling. Det låg ikkje att stein på stein i Jerusalem, og tempelet var borte. Men dei smertefulle røtene er djupare – like frå davidsriket fall, bortføringane og delinga av landet, har håpet om Kanaan levd mellom det jødiske folk. Menneskeleg sett var det lite som tala for at det jødiske spreidde folket utan eige levande språk lenger, nokon gong skulle samlast heime igjen, som folk med eige språk og kultur. Men tenkjer ein slik, har ein ikkje rekna med den viktigaste faktoren: Den levande Gud. Hans ord står fast i himmelen. ”Løftene kan ikke svikte, Nei, de står evig fast.”  Det profetiske ordet er klart. Herren vil samla og velsigna folket sitt, 5Mos. 30:1-10. Lovnadene til Abraham har ikkje datostempel. I følgje Bibelen gjev Herren folket sitt tre sentrale lovnader:
• Han vil henta dei heim igjen.
• Han vil gjera landet fruktbart og grøderikt.
• Han vil

Av Ingjerd Våge

Han brenner for at flere taler blir tilgjengelig via internett. Podcast er lyd eller videofiler, publisert på nett, som folk automatisk kan laste ned til sin egen pc. Dette er helt gratis, og man kan også lett overføre talene til en mp3 spiller eller brenne de over på en cd.

Lett å bruke
– ImF burde sendt en mp3 opptaker med alle sine talere. Disse talene kan da legges ut på ImF sentralt sine nettsider. Også bibelskolen kunne lagt ut mye av sin undervisning. Jeg river meg i håret over at undervisningen på for eksempel forsamlingskonferansen i vinter ikke ble tatt opp. Dette er dårlig utnytting av resurser, sier Fyllingen som til daglig jobber som ungdomssekretær i Sunnmøre Indremisjon.

Barne- og ungdomsarbeidet han har ansvar for, legger jevnlig ut sine taler som podcast. Disse talene kan ha opptil 50 nedlastninger daglig.
– Er dette vanskelig å laste ned?
– Nei. Dette er ikke mye vanskeligere enn å skru på en datamaskin.

På møter
Fyllingen foreslår også at nedlastede taler fra nett, kan brukes på møter. Han mener at det er fint mulig å arrangere møter uten at taleren faktisk er der. Hvis det er forkynnelse og fellesskap man er ute etter, får en begge deler selv om talen lyttes til via podcast. I tillegg kan podcast være en mulighet for å nå flere.
– Vi aner ikke hvem som lytter til disse talene. Det kan være hele landet, eller hele verden, sier Fyllingen. 

Saken fortsetter under bildet:

PODCAST: Kjetil Fyllingen mener ImF bør utnytte de digitale mulighetene bedre. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Over 70.000
ByMenigheten Sandnes var tidlig ute med podcast i Norge. Deres podcast ble registrert hos Apple i august 2005. I 2007 var antall nedlastninger hele 73.614. Med andre ord omlag 200 nedlastninger hver dag. De legger ut både taler og dramastykker som holdes i menigheten.
– Hvis vi tror på at det virker å forkynne Guds ord, må vi bruke de mulighetene vi har, mener Kjetil Fyllingen.

– For ImF er dette først og fremst et ressursspørsmål.
Medieavdelingen er i en presset situasjon på grunn av at vi mangler medieleder. Derfor rekker vi ikke over alt vi ønsker, sier redaksjonsleder Egill J. Danielsen.

 Sjekk Sunnmøre Indremisjons sin podcast her