Spent i organisasjonene

 EKSTRARÅD:Utviklingen i Den norske kirke opplever medlemmene som en uholdbar situasjon, ifølge formann i Indremisjonsforbundet, Erik Furnes. FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Av Torbjørn Greipsland Hovedstyret i Indremisjonsforbundet har innkalt til  et minirådsmøte for å drøfte den nye situasjonen i Den norske kirke. – Det gjelder en smertelig sak, sier formann Erik Furnes. MisjonsrådEtter at et flertall av biskopene […]

  
EKSTRARÅD:Utviklingen i Den norske kirke opplever medlemmene som en uholdbar situasjon, ifølge formann i Indremisjonsforbundet, Erik Furnes. FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Torbjørn Greipsland

Hovedstyret i Indremisjonsforbundet har innkalt til  et minirådsmøte for å drøfte den nye situasjonen i Den norske kirke. – Det gjelder en smertelig sak, sier formann Erik Furnes.

Misjonsråd
Etter at et flertall av biskopene har sagt ja til at homofilt samlevende kan vigsles til prestetjeneste, vil ganske sikkert også Kirkemøtet i Den norske kirke vedta det samme. Det vil også være i tråd med det flertallet i Kirkerådet nylig har vedtatt.

På denne bakgrunn har KPK spurt Furnes hva Indremisjonsforbundet kommer til å gjøre. Siden organisasjonen har innkalt de regionale lederne til det som må kunne karakteriseres som  et krisemøte, ønsker ikke Furnes å forskuttere hva de kommer til å gjøre.
Men han sier at de vedtak som fattes i Den norske kirke, ikke får  formelle konsekvenser for organisasjonen fordi Indremisjonsforbundet ikke på noen område er underlagt noen av Den norske kirkes styrende organer.

Skal få klart råd
– Men jeg er fullt klar over at vårt misjonsfolk forventer et klart råd, og det skal de få. Enkeltpersoner bør følge sin samvittighet, og samtidig passe på at en ikke binder andres samvittighet. Dette er en smertelig sak, der hensynet til det lokale arbeidet for mange teller like mye som forholdet til de sentrale kirkelige organ. Uansett håper jeg at våre forsamlinger vil ta konsekvensen av at stadig flere av våre medlemmer opplever situasjonen som uholdbar, sier Erik Furnes, og viser til Indremisjonsforbundets «Håndbok for Bedehuset». Der gis praktisk hjelp til de som ønsker de kirkelige handlinger i regi av Indremisjonsforbundet

Forståelse for utmeldinger
Norsk Luthersk Misjonssamband er i samme situasjon som Indremisjonsforbundet ved at organisasjonen ikke er medlem i Den norske kirke.
– Men de aller fleste av oss som er med i misjonen, er derimot medlemmer. Vi vil ha forståelse for at noen finner å måtte forlate Den norske. Hvordan vi i praksis skal forholde oss til det, vil vi komme tilbake til. Så langt har vi ikke tenkt at vi vil tilrå vårt misjonsfolk å melde seg ut av Den norske kirke, sier generalsekretær Ola Tulluan. KPK.

 

 

Vil se kristennorge på TV

 FRIKANALENS MULIGHET: Geir-Magnus Nyborg understreker viktigheten av at programmene holder høy kvalitet. FOTO: KPK Av Torbjørn Greipsland, KPK  Han har som generalsekretær i Familie & Medier arbeidet for at landet skulle få en slik mulighet, og er svært glad for at Stortinget har vedtatt at Frikanalen, som er tilsluttet Frivillighet Norge, skal få sende programmer […]

Geir Magnus Nyborg... 
FRIKANALENS MULIGHET: Geir-Magnus Nyborg understreker viktigheten av at programmene holder høy kvalitet. FOTO: KPK

Av Torbjørn Greipsland, KPK

 Han har som generalsekretær i Familie & Medier arbeidet for at landet skulle få en slik mulighet, og er svært glad for at Stortinget har vedtatt at Frikanalen, som er tilsluttet Frivillighet Norge, skal få sende programmer gratis via RiksTVs digitale bakkenett.
 – Trolig finnes det ikke noe lignende tilbud i noe annet land, sier Nyborg.
 Tilbudet er blitt ekstra aktuelt etter at det i fjor ble slutt på at blant andre kristne organisasjoner og menigheter kunne sende programmer på NRK2.

Vårt fremst medium
 – Det er gratis å sende programmene gjennom RiksTVs sendenett, men siden Frikanalen ikke betaler for programmene, får vel produsenten alle utgiftene og ingen inntekter?
 – Ja, det er riktig. Og kostnadene med å lage TV-program er betydelige, selv om det varierer mye etter hva slags program man lager. Men det er noe magisk ved å være på TV. Når man er på TV, legger folk merke til det. TV er vårt fremste medium når det gjelder formidling, sier Geir-Magnus Nyborg.

Betydelig engasjement
– Vil det si at du sterkt oppfordrer kristne organisasjoner og kirkesamfunn til å engasjere seg for å sende programmer på Frikanalen?
 – Ja, og flere drøfter dette. Jeg håper resultatet vil bli et betydelig engasjement, sier Nyborg, som understreker viktigheten av at programmene holder høy kvalitet..
Per i dag står bare Frikrikelig Barne- og Ungdomsunion og Norea Mediemisjon som medlemsorganisasjoner i Frikanalen av de som har en kristelig profil. Øyvind Rygg fra TV Visjon Norge er medlem av styret, mens Geir Sandvik fra Norea er varamedlem.

Det vil være Frikanalens administrasjon som fordeler sendetid for de som er interessert på samme måte som lokalradioene har gjort det for sine program. Det vil være ønskelig at programmer med kristen profil kommer på lufta til bestemte tider.

Startkapital fra departementet
På spørsmål fra KPK om Frikanalen er i rute med sitt opplegg, svarer styreleder Enst Larsen at det kritiske punkt er om kanalen får tilstrekkelig startkapital på Kulturdepartementets budsjett  for neste år. Men han regner med departementet følger opp Stortingets vedtak.

 – Er det avgjort om programmene kan sponses?
 – Kanalen skal være ikkekommersiell, men om det blir mulig å sponse programmer, vil styret avgjøre i tilfelle Kulturdepartementet i samråd med Medietilsynet åpner opp for det, sier Ernst Larsen. KPK. 
 

– Veldig moro å være søndagsskolelærer!

 VIKTIGE OPPGAVER: Einar Lunde er søndagsskolelærer på fritiden og mener søndagsskolen er viktigere enn noen gang. Her er han i studio i NRK. KPK-foto: Helge Bratsberg Av Helge Bratsberg, KPK Han begynte i NRK som sommerhjelp i 1968, og har vært fast ansatt i rikskanalen siden 1970. –  NRK er en fantastisk arbeidsplass, og har […]

  
VIKTIGE OPPGAVER: Einar Lunde er søndagsskolelærer på fritiden og mener søndagsskolen er viktigere enn noen gang. Her er han i studio i NRK. KPK-foto: Helge Bratsberg

Av Helge Bratsberg, KPK

Han begynte i NRK som sommerhjelp i 1968, og har vært fast ansatt i rikskanalen siden 1970.
–  NRK er en fantastisk arbeidsplass, og har jeg helsa, blir jeg her til jeg er 70, sier Einar Lunde. Vi møter ham i NRK-huset på Marienlyst. Lunde skal lede kveldens Dagsrevy-sending og har så smått startet forberedelsene.

Søndagsskolegutt
Siden han var guttunge har Einar Lunde hatt et forhold til søndagsskolen. Fram til han var ti år bodde han i Stavanger, og her gikk han på søndagsskole som den gang var i klasserom på skolen.
– Jeg husker flanellografen og de mange spennende fortellingene. Og for ikke å snakke om da vi fikk besøk av tante Guri, som var full av historier fra misjonsmarken. Det skapte nysgjerrighet, minnes Lunde.

Da familien flyttet til Oslo og Lambertseter fortsatte både han og søsknene på søndagsskolen. Engasjementet for søndagsskolen har Einar Lunde tatt opp igjen de fire-fem siste årene. I Østerås menighet i Bærum har han og kona Ellen gått inn som søndagsskolelærere. De er en del av et team av ledere som deler søndager seg imellom, og der søndagsskolen er en del av gudstjenesten. 
– Antall barn hver gang varierer ganske mye, men jeg syns det er veldig moro å delta, også fordi sønnen vår Samuel på sju år er med, sier Lunde.

Han syns det nye opplegget SPRELL LEVENDE ser spennende ut.
– Med så små ressurser vi har og så korte samlinger, er det begrenset hvor mye vi kan bruke av det opplegget i Østerås. Men jeg syns det er flott at søndagsskoleforbundet har utarbeidet et slikt kreativt opplegg som kan tilpasses den enkelte søndagsskole.

– Viktigere enn noen gang
Utenfor kontoret til Einar Lunde haster NRK-ansatte forbi. Man aner at tempo og puls er over gjennomsnittet. Lundes Dagsrevy-kollega Nina Owing stikker hodet inn og må gi en rask beskjed. Så er samtalen i gang igjen. Om søndagsskolen og om samfunnsutviklingen i Norge.
– Med  kristendomsfaget på vei ut av skolen og stadig økende sekularisering i samfunnet, mener jeg søndagsskolen er viktigere enn noen gang. Det er så viktig å gi den oppvoksende generasjon innføring og opplæring i vår kristne kultur og vår kristne tro. Søndagsskolens viktigste oppgave er å gi barna et møte med Jesus Kristus, sier han.

I lys av den såkalte ”engledebatten” har han gjort seg noen tanker.
– Englene er der og de finns. Men det aller viktigste er at Jesus er Veien, Sannheten og Livet, sier Einar Lunde.

KPK

 

– Guds sterke hand har halde meg oppe

 RAMMA AV PARKINSON: – Sjølv om eg ristar, står Guds grunnvollar fast, seier Børre Knudsen.(FOTO: OLE ANDREAS HUSØY/KPK) Av Ole Andreas Husøy – Mange gonger har eg vore i ferd med å søkke, men Hans sterke hand har halde meg oppe, sa Knudsen då han på 70-årsdagen måndag vart overrekt eit festskrift med over 30 […]

  
RAMMA AV PARKINSON: – Sjølv om eg ristar, står Guds grunnvollar fast, seier Børre Knudsen.
(FOTO: OLE ANDREAS HUSØY/KPK)

Av Ole Andreas Husøy

– Mange gonger har eg vore i ferd med å søkke, men Hans sterke hand har halde meg oppe, sa Knudsen då han på 70-årsdagen måndag vart overrekt eit festskrift med over 30 bidragsytarar.
Den markerte personlegdomen er prega av Parkinsons sjukdom, og skjelv mykje. Men med eit glimt i auga sa han:
– Sjølv om eg ristar, står Guds grunnvollar fast.
På ein pressekonferanse, der festskriftet ”Som en ild går Åndens ord” vart presentert, takka Knudsen sine støttespelarar opp gjennom åra, og han uttrykte takksemd og glede over å bli heidra på denne måten.
I ei helsing las han opp dei 17 punkta mot lova om sjølvbestemt abort som han hadde underskrive 18. desember 1978 i Balsfjord prestegard.
– Eg er ikkje komen til noko anna resultat i dag, fastslo Knudsen etter å ha lest opp punkta. Han la til at han har prøvd å handle som eit einfaldig Guds barn.

Varmt takka
Forlagssjef i Luther Forlag, Asle Dingstad, retta ein varm takk til Knudsen for eit vedvarande og truverdig forsvar av det ufødde liv.
Boe Johannes Hermansen, som har vore redaktør av festskriftet, sa at ein har ønskt å medverke til å halde saka varm gjennom å gi ut eit festskrift der menneskeverdet står i fokus.
Nokre av bidragsytarane i festskriftet var til stades og heidra Knudsen.
Professor Ola Didrik Saugstad karakteriserte jubilanten som ein av få ekte opprørarar her i landet. Han la til at det norske samfunn ikkje har bestått prøva gjennom den måten det har behandla Børre Knudsen på.
Liv Kjersti Skjeggestad frå organisasjonen Menneskeverd sa at ho beundrar Knudsen for den måten han har kjempa det ufødde livs og menneskeverdets sak.
Trond Kverno trekte fram Knudsen evner som salmediktar.

Sanninga provoserer
Pater Kjell Arild Pollestad, som og var til stades på pressekonferansen, sa at det provoserande med Børre Knudsen er at han snakkar sant.
– Eg trur det norske kristenfolk ein gong i framtida vil vere like takksame for at ein hadde Børre, som ein er takksam over å ha hatt Hans Nielsen Hauge, sa Pollestad. KPK

– Den norske kirke uten lære?

 HOMOFILI: Generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann mener Kirkerådets anbefaling ikke er en farbar vei for Den norske kirke. (Foto: KPK-arkiv) Av Ole Andreas Husøy, KPK Heitmann er styremedlem i Organisasjonenes Fellesråd (OF), som samler de fleste av de store kristelige organisasjonene i Norge, men han vil ikke uttale seg på vegne av OF. OF-styret har ikke […]

  
HOMOFILI: Generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann mener Kirkerådets anbefaling ikke er en farbar vei for Den norske kirke. (Foto: KPK-arkiv)

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Heitmann er styremedlem i Organisasjonenes Fellesråd (OF), som samler de fleste av de store kristelige organisasjonene i Norge, men han vil ikke uttale seg på vegne av OF. OF-styret har ikke praksis for å uttale seg på vegne av medlemsorganisasjonene.

– Men min personlige reaksjon på vedtaket i Kirkerådet er at det i realiteten betyr at man legger opp til å legalisere alle syn i denne saken. Det betyr i så fall at Den norske kirke vil stå uten noen lære i homofili-spørsmålet, sier Heitmann.

Han forstår at det ikke er mulig å leve videre med de vedtak Kirkemøtet fattet i 1995 og 1997, og at disse vedtakene trenger presisering. Men han er uenig i den anbefaling Kirkerådet nå har gitt Kirkemøtet.

Heitmann oppfatter vedtaket i Kirkerådet som et forsøk på å holde Den norske kirke samlet. Men han påpeker at det ikke alltid er til det beste å søke kompromisser, og at et kompromissvedtak ikke er ønskelig i denne saken.
11 av de 15 medlemmene i Kirkerådet stemte for vedtaket som åpner for homofilt samlevende prester. Fire av rådets medlemmer, blant dem bispemøtets preses, biskop Olav Skjevesland, stemte for å utsette saken.

Kirkemøtet skal behandle homofili-spørsmålet og innstillingen fra Kirkerådet når Kirkemøtet samles på Øyer nord for Lillehammer 12.-17. november i år. KPK

Bildetekst:

Leseopplæring gir kyrkjevekst

SPRÅKOPPLÆRING: Fleire tusen vietnamesarar har dei siste åra lært å lese og skrive gjennom Åpne Dørers undervisningsprogram. (FOTO:KPK ) Av Ole Andreas Husøy, KPK Den internasjonale kristne organisasjonen Åpne Dører starta eit alfabetiseringsprogram i Vietnam i 1999. 90 prosent av innbyggjarane i Vietnam over 15 år kan lese og skrive. Men i minoritetsbefolkninga i landet […]

 
SPRÅKOPPLÆRING: Fleire tusen vietnamesarar har dei siste åra lært å lese og skrive gjennom Åpne Dørers undervisningsprogram. (FOTO:KPK )

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Den internasjonale kristne organisasjonen Åpne Dører starta eit alfabetiseringsprogram i Vietnam i 1999. 90 prosent av innbyggjarane i Vietnam over 15 år kan lese og skrive. Men i minoritetsbefolkninga i landet er prosenten langt lågare.
57 prosent av dei 1,3 millionar vietnamesarane som tilhøyrer protestantiske kyrkjer, er etniske minoritetar.

Åpne Dører starta med lese- og skriveopplæring då dei vart kjende med at 80 prosent av dei kristne frå minoritetane var analfabetar. I samarbeid med lokale kyrkjer har Åpne Dører laga undervisningsmateriell, rekruttert lokale lærarar og starta undervisning i avsidesliggjande landsbyar. Undervisningsprogrammet dekkjer i dag ni av 54 minoritetsgrupper i landet.

Talet på personar som følgjer undervisninga er no oppe i 1500 i året. I fjor var det gjennomsnitt 15 elevar i kvar klasse. Ifølgje Åpne Dører prøver ein å unngå større klassar enn dette, fordi større klassar lettare vil vekkje merksemda til styresmaktene. Styresmaktene har ved nokre høve lagt hindringar i vegen for undervisninga.
Hos minoritetsgruppene blir sønene prioriterte når det gjeld skolegang. Tilbodet til Åpne Dører har gitt kvinner mulegheiter som er blitt haldne tilbake for dei tidlegare.

Tar ansvar
Lokale pastorar melder om auka interesse for den kristne bodskapen mellom dei som er blitt i stand til å lese Bibelen sjølve. Dei melder og om at kyrkjemedlemer som har lært å lese, blir meir aktive og tar meir ansvar i kyrkjelyden enn før. Mange menneske er komne til tru utelukkande, eller i hovudsak, ved sjølv å lese i Bibelen. På den måten medverkar lese- og skriveopplæringa til kyrkjevekst i Vietnam.

Morris Watkins, som har skrive ei bok om bibellesing og kyrkjevekst, seier at han har lagt merke til at kyrkjer overlever og veks, sjølv i tider med undertrykking, når dei har Bibelen omsett til sitt eige morsmål og når kyrkjemedlemene er i stand til å lese sjølve. KPK

Medalje til Edit Molland

 MEDALJE: Utmerkelsen ble overrakt under en tilstelning hjeme hos generalsekretær Karl Johan Hallaråker.FOTO: EGILL J. DANIELSEN   Av Egill J. Danielsen Utmerkelsen består av medalje og diplom for lang og tro tjeneste. Molland som kommer fra Veitastrond i Sogn, har jobbet til sammen 38 år i ImF-sammenhengen. De siste 30 årene har hun vært økonomisekretær med […]

  
MEDALJE: Utmerkelsen ble overrakt under en tilstelning hjeme hos generalsekretær Karl Johan Hallaråker.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

 

Av Egill J. Danielsen

Utmerkelsen består av medalje og diplom for lang og tro tjeneste.

Molland som kommer fra Veitastrond i Sogn, har jobbet til sammen 38 år i ImF-sammenhengen. De siste 30 årene har hun vært økonomisekretær med ansvar for blant annet regnskapsføring.

– Edit Molland er ikke bare en særdeles trofast medarbeider, men også svært dyktig. Hun er pålitelig og pliktoppfyllende, og fortjener de beste skussmål. Det var en stor glede for meg å dele ut denne medaljen, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker.

Medaljen ble overrakt under en årlig sammenkomst for ImF-ansatte hjemme hos generalsekretæren.

Regjeringsstøtte til BarneVakten

  PENGEGAVE: Kommunikasjonssjef Øystein Samnøen er godt flrøyd med 150.000 fra Barne- og familiedepartementet. (FOTO:BARNEVAKTEN) Av Vilhelm Viksøy Det var med fokus på temaet digital mobbing at BarneVakten ble invitert til barne- og likestillingsministerens kontor forrige uke. Digitale medier er i økende grad de unges arena for uthenging og trakassering. Regjeringen iverksetter tiltak for å møte […]

Øystein Samnøen...  
PENGEGAVE: Kommunikasjonssjef Øystein Samnøen er godt flrøyd med 150.000 fra Barne- og familiedepartementet. (FOTO:BARNEVAKTEN)

Av Vilhelm Viksøy

Det var med fokus på temaet digital mobbing at BarneVakten ble invitert til barne- og likestillingsministerens kontor forrige uke. Digitale medier er i økende grad de unges arena for uthenging og trakassering. Regjeringen iverksetter tiltak for å møte disse utfordringene, forteller barnevakten.no

– Positivt arbeid
Pengestøtten ble delt ut av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem.
– Vi trenger en organisasjon som kan følge opp utviklingen rundt digitale medier og unge, og ønsker at BarneVakten skal bidra med kunnskap om emnet, forklarer barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem.
– Jeg har fulgt med på BarneVaktens arbeid og utvikling i flere år, og synes dette er et svært positivt arbeid, sa hun til BarneVaktens representant Øystein Samnøen.

BarneVakten setter stor pris på tilliten de blir vist.
– Vi ønsker å gi foreldre tro på at de innehar en utrolig viktig og verdifull rolle for barna sine. Selv om foreldre ikke opplever seg selv som erfarne IKT-brukere, har de livserfaring som jeg mener det er viktig å videreformidle til barna, sier kommunikasjonssjef Øystein Samnøen i BarneVakten til barnevakten.no.
– Som foreldre har vi en kjempemulighet til å gi barna våre gode IKT-holdninger.

Foreldrearbeid
De nye midlene vil brukes i forbindelse med informasjonsarbeid til foreldre, særlig knyttet opp mot temaet digital mobbing.
– Vi jobber med å utarbeide nye foredrag og materiell til bruk ved våre temakvelder. I denne forbindelse samarbeider vi med både politi, advokat, leger, familierådgivere og pedagoger, forteller Samnøen.
– BarneVakten er opptatt av kvalitet og troverdighet på innholdet i foredragene som tilbys foreldre samt lærere og elever, uttrykker Samnøen.

BarneVakten er den aktøren som møter flest foreldre knyttet til barns bruk av digitale medier, og har 40 foredragsholdere som reiser rundt i hele landet. BarneVakten tilbyr også elevundervisning, noe som har vært mye etterspurt de siste årene.
 

Vellykket landsmøte

 VELLYKKET LANDSMØTE: To av de nye medlemmene i BUR, Johnny Iversen (t.v) og Eivind Antonio Sjursæter (t.h), sammen med Lisbeth Hjortland og Kenneth Foss. FOTO: VILHELM VIKSØY Av Vilhelm Viksøy Blant punktene i skrytelista var nyansettelser sentralt, nye nettsider, oppgradering av barne- og ungdomsarbeidet på Lyngdal Bibelcamp og nedleggelse av LUS til fordel for PitStop. […]

  
VELLYKKET LANDSMØTE: To av de nye medlemmene i BUR, Johnny Iversen (t.v) og Eivind Antonio Sjursæter (t.h), sammen med Lisbeth Hjortland og Kenneth Foss. FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

Blant punktene i skrytelista var nyansettelser sentralt, nye nettsider, oppgradering av barne- og ungdomsarbeidet på Lyngdal Bibelcamp og nedleggelse av LUS til fordel for PitStop.
Samtalen etterpå dreide seg likevel mest om det som Kennet Foss erkjente som en utfordring: ledertrening og mangel på ressurser og materiell.

Ledertreningsbehov
Den utfordringen kjenner også Karen Sofie Romarheim, avtroppende leder i Barne- og ungdomsrådet i ImF (BUR).
– Jeg er glad vi har hatt mot til å tenke litt nytt når det gjelder stillingene og at LUS nå er erstattet av Pit Stop, men de tingene som kan hjelpe lagene mest, er ikke gjort. Det er dumt, og det er jeg ikke fornøyd med, sier hun og peker spesielt på ledertreningsarbeidet.
– Det er mye som nå gjøres lokalt eller på kretsplan som ville vært enklere å gjøre sentralt til hjelp for alle. Jeg skulle ønske vi hadde greid å bidra enda mer inn mot kretser, lokallag og leirarbeid enn vi har gjort.

Får støtte
Hun får støtte av Johnny Iversen som etter en periode som varamedlem ble valgt inn som fast medlem i det nye BUR.
– Lagsarbeid handler om mer enn å komme på besøk og holde en andakt. Jeg håper at ImF-UNG og kretsansatte kan hjelpe lagene ved for eksempel å besøke styremøter og bruke tid i lag med de lokale lederne og være med å forme positivt, sier Iversen, som lover å puste Kenneth Foss i nakken på dette punktet.

Den utfordringen tar Kenneth.
– Vi har flere personer allerede som kan reise og delta på leirer og samlinger, men per i dag har vi ikke et eget ledertreingsprogram. Dette må lages og skal det lages skikkelig, så krever det økonomiske ressurser og den rette personen til å gjøre det. I tillegg ønsker vi å undersøke grundig med kretser og lokallag hva deres reelle behov er på området, sier Kenneth Foss.

Pit Stop.
Han peker samtidig på andre muligheter for ledertrening som allerede er på plass.
– Pit Stop er et arrangement der vi har fokus på å utruste ungdommer og ledere til tjeneste på sitt hjemsted. I tillegg arbeider vi med en spennende barnelederkonferanse høsten 2008. Der vil det også dreie seg om ledertrening, sier Kenneth Foss. 

Den største vedtakssaken under Landsmøtet var å flytte landsmøte til hvert andre år, mot hvert tredje nå, og at medlemmene blir sittende fire år.

 

Det nye BUR består av:
Johnny Iversen, KVS-Lyngdal
Roald Kvam, Bildøy Bibelskole
Ingrid Heie, Indremisjonssamskipnaden
Eivind Antonio Sjursæter, Nordhordland Indremisjon
Elin Nerland Romarheim, Nordmøre og Romsdal Indremisjon

1. vara: Håvard Nybø, Sunnmøre Indremisjon
2. vara: Ingrid Sætre, Bergens Indremisjon
3. vara: Tor Einar Skregelid, Flekkefjord Indremisjon
4. vara: Helga O. Sævik, Danielsen Ungdomsskole, Sotra 

 

Sør-Hålogaland: Ja til ny ekteskapslov

  FÅR STØTTE: Biskop Tor B. Jørgensen får støtte fra 6. av 8 medlemmer i Sør-Hålogaland i sitt ja til ny ektesskapslov. (FOTO:KIRKEN.NO) Av Vilhelm Viksøy 6 av 8 medlemmer i rådet gir sin prinsipielle tilslutning til hovedlinjene i Barne- og likestillingsdepartementets forslag til endringer i ekteskapsloven. To rådsmedlemmer kan ikke anbefale innføring av en […]

   FÅR STØTTE: Biskop Tor B. Jørgensen får støtte fra 6. av 8 medlemmer i Sør-Hålogaland i sitt ja til ny ektesskapslov. (FOTO:KIRKEN.NO)

Av Vilhelm Viksøy

6 av 8 medlemmer i rådet gir sin prinsipielle tilslutning til hovedlinjene i Barne- og likestillingsdepartementets forslag til endringer i ekteskapsloven. To rådsmedlemmer kan ikke anbefale innføring av en slik kjønnsnøytral ekteskapslov, skriver vl.no.

Alle andre bispedømmeråd i Den norske kirke som så langt har uttalt seg om denne saken, har vendt tommelen ned.

– Respektfull samtale
– Vi hadde en lang, inderlig og respektfull samtale i rådet, sier fungerende stiftsdirektør Elin Vangen i Sør-Hålogaland, til Vårt Land.

Dette bispedømmerådet har uttalt seg svært kortfattet. I tillegg til å referere stemmetallene for de to hovedkonklusjonene, understreker et enstemmig råd «at en i lov og generell omtale må unngå å framstille foreldreskap som en rettighet for voksne».

«Rettighetene er det barnet som har; rett til en oppvekst i trygge rammer. Generelt vil bispedømmerådet advare mot anonymitet ved kunstig befruktning, begrunnet i barns rett til og behov for å kjenne sitt biologiske opphav», uttaler Sør-Hålogaland bispedømmeråd.

Kirkerådets sekretæriat kritisk
Sør-Hologaland er dermed på kolisjonskurs med kirkerådets sekretariat som i sitt forslag til høringsuttalese slakter lovforslaget.

«Kirkemøtet vil understreke at sakskomplekset er mangelfullt utredet, og at det derfor ikke er grunnlag for å fremme saken for Stortinget», heter det i utkastet.

– I stedet for å få belyst temaet bredt, har departementet valgt argumenter og premisser som underbygger og støtter egen konklusjon. Det må nedsettes en kommisjon som kan arbeide mye grundigere med de lange linjer og de store spørsmål som denne saken dreier seg om, sier direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet til Vårt Land.

I dag mottar de valgte medlemmene av Kirkerådet utkastet til høringsuttalelse om ny kjønnsnøytral ekteskapslov. På møtet i slutten av neste uke vil det vise seg om de valgte kirkelederne er like krasse i kritikken av Barne- og likestillingsdepartementets arbeid som de sentralkirkelige sekretariatet er.

  
Kirkerådet, foto kirken.no

 

Fleire seier nei

IKKJE OVERRASKA OVER NEI: – Men fleirtalet er større enn eg hadde trudd, seier Marit Tingelstad, leiar for Hamar bispedømeråd. Foto: Kirken.no Av Vilhelm Viksøy – Eit fleirtal på fem av sju i bispedømmerådet seier nei til regjeringa sitt forslag, opplyser leiaren i Hamar bispedømmeråd, Marit Tingelstad, til Vårt Land. Hamar er deltTingelstad er ikkje […]

 Marit Tingelstad
IKKJE OVERRASKA OVER NEI: – Men fleirtalet er større enn eg hadde trudd, seier Marit Tingelstad, leiar for Hamar bispedømeråd. Foto: Kirken.no

Av Vilhelm Viksøy

– Eit fleirtal på fem av sju i bispedømmerådet seier nei til regjeringa sitt forslag, opplyser leiaren i Hamar bispedømmeråd, Marit Tingelstad, til Vårt Land.

Hamar er delt
Tingelstad er ikkje overraska over at et fleirtalet seier nei.
– Men fleirtalet er større enn eg hadde trudd, seier Tingelstad, som stadfestar at biskop Solveig Fiske er blant mindretalet på to i rådets avstemming.
– I denne saken er det ulike oppfatningar i regjeringspartia, og politikarane kan ikkje bli overraska over at det i det folkekyrkjelege Hamar bispedøme er betydeleg motstand mot forslaget til ekteskapslov, meiner Tingelstad.

Formuleringane frå Hamar vert no finpussa så den endelege teksten frå dei er ikkje klar, men høringssvaret vil innehalda både fleirtalets og mindretalets argumentasjon.

Avviser lova
Også Møre bispedømmeråd har tidlegare i veka avvist framlegget til ny lov. 

«Når ein les forslaget til ny lov, vert det fort tydeleg at departement og kyrkje forstår tilværet ut frå ulike ståstader», skriv bispedømerådet i sin høyringsuttale til utkastet om felles ekteskapslov. I følgje Dagen ber dei Stortinget avvise heile lovframlegget.

Medan bispedømerådet understrekar at det heterofile ekteskapet er Guds skaparordning, meiner ein høyringsnotatet «leier fram til at ekteskapet i moderne tid kan vere nemning på ulike samlivsformer, også homofilt samliv, og argumenterer for at det å meine noko anna, kan vere direkte diskriminerande, krenkjande av menneskeverd og menneskerettar nedfelte i konvensjonar. Møre bispedømeråd tek sterkt avstand frå ein slik argumentasjon»,

Sjølv om Bispedømerådet er delt i synet på partnarskapslova, er medlemene eintydig avvisande til ekteskapslova. Mellom anna vert det peika på at ei kjønnsnøytral ekteskapslov kan «auke forvirringa for unge menneske som skal finne sin kjønnsidentitet».