SAMARBEID: – Kvar onsdag klokka 9 i 18 år har vi snakka saman, seier Per Arne Dahl om teiknaren Ulf Aas (t.v.). Aas har gjennom desse 18 åra illustrert Dahls søndagsbetraktingar i Aftenposten FOTO: OLE ANDREAS HUSØY/KPK

Av Ole Andreas Husøy/KPK

Det er ei bok som handlar om at det er nødvendig med forenkling, og som han har tileigna to personar. Den eine er teiknaren Ulf Aas som gjennom 18 år har illustrert Dahls søndagsbetraktingar i Aftenposten. Den andre er Erik Dammann – ”mannen med det enkle og avgjørende budskap om forenklingens nødvendighet”.
– Mange opplever at livet rotar seg til og blir overbooka. Vi blir forførte av det eksentriske og kostbare. Vi føler at lykka er alle andre stader enn der vi er, sa Dahl då boka vart presentert torsdag.
Ein av Dahls barnelærdomar er at lykka er bunden til kvardagslege ting.
– Far lærte oss respekt for måltida. Vørdnaden for måltidsfellesskapen er blitt mykje endra dei seinare år. Og gleda over det enkle måltid er erstatta av gastronomisk forfengelegheit, seier han.
Dahl meiner at alt for mange har kompasset innstilt på kva ein sjølv har lyst til. – Eg skulle ønskje at vi kunne orientere oss meir ut frå kva som er til andres beste, seier han. – At vi blir rykte ut av individualismens lyst og tenkjer meir på fellesskapen.
Med seg på bokpresentasjonen hadde han Venstre-nestleiar Olaf Thommesen og musikar Sigmund Groven. Thommesen var sjukemeld i eit år etter å ha blitt ramma av hjernebløding. Det har gitt høve til å reflektere over livet. – Eg vil bruke kreftene framover på å vere meir til stades der eg er, framfor å vere til stades dit eg er på veg, seier han.
Sigmund Groven reflekterte mellom anna over dei utallige valmoglegheiter vi blir bombarderte med kvar dag.

FREMGANG: BarneVaktens logo blir stadig mer kjent.

Av Vilhelm Viksøy

– Den økte interessen skyldes medienes fokus på barns nettbruk de siste månedene, men kanskje mest den landsomfattende reklamekampanjen vi har hatt det siste året, sier daglig leder Øystein Samnøen, til Barnevakten.no.

– Dette er veldig flott! At så mange melder seg inn, betyr at stadig flere voksne ser behovet for å få mer kunnskap om barn og medier og at de ønsker å engasjere seg, sier en storfornøyd leder.
BarneVaktens reklamekampanje er sett av over 1,8 millioner nordmenn til nå, og har gitt god respons.
– Kampanjen har vært svært vellykket. Vi har mottatt mange flere henvendelser om foredrag enn vanlig. Bare i løpet av vårsemesteret hadde vi i underkant av 200 foredrag. Dessuten er det også flere som spør om råd, sier Øystein Samnøen.

Det var i fjor høst BarneVakten vant reklamekampanjen «Reklame for alvor» for 2006, som hadde en verdi på mellom 10 og 15 millioner kroner.

Av Vilhelm Viksøy

Normisjon og ImF har startet ny, felles forsamling på Nærbø bedehus. Nylig feiret de også nattverd for første gang søndag formiddag.

– Dette er en fest. Det er mektig å få dele ut nattverd til så mange. Og stort å se voksne og barn komme sammen, sier Magne Wold som hadde ansvaret for nattverden. I utgangspunktet var han litt skeptisk til å lage en slik bedehusforsamling. Ikke fordi han var uenig i formen, men fordi han ønsket at det ble et fellesprosjekt for hele bedehuset og ikke bare et samarbeid mellom ImF og Normisjon.
– Jeg håpet i det lengste at det skulle gå, men ikke alle organisa-sjonene ville være med. Og når den drømmen ikke ble noe av, vil jeg ikke stoppe utviklingen av noe jeg opplever Gud vil, sier Wold.

Huskirker
Den nye forsamlingen er ikke bare en ny storsamling på søndagen. Røttene har grodd i flere år i mange smågrupper.
– Hadde det bare vært endringen på søndagen, hadde vi aldri våget dette. Vi har egentlig snudd alle stener og bygd det hele fra bunnen av, sier Terje Undheim, en av ildsjelene bak den nye forsamlingen på Nærbø.
Smågruppene har eksistert i flere år, men problemet har vært å få en felles profil og en samlende retning. Noen av gruppene har vært knyttet opp mot samlinger på torsdagskveldene, andre har bare hatt løs tilknytning til bedehuset. Nå har de funnet modellen og mye av denne er hentet fra «naboen» ImF Bryne på Saron og deres huskirker.
– Vi fant ut at vi måtte gjøre noe mer radikalt. Vi ønsker å leve i lag. Vi vil være en forsamling, ikke bare gå i en forsamling, sier
Undheim, om valget.

Åndelig tilsyn
En del av de gamle smågruppene har gått over som grupper i de nye huskirkene, og Undheim håper at de skal bli stadig flere grupper selv om dette er en litt ny og annerledes måte å tenke på.
Fortsatt er det mange ting å finne ut av for det midlertidige lederskapet. Åndelig tilsyn er ett av spørsmålene som de ser vil være viktig å få på plass, men som de vet vil bli utfordrende siden dette er et samarbeid mellom to organisasjoner. Og sannsynligvis vil det også komme spørsmål om dåp etter hvert.
– Vi har ikke planlagt dåp og legger ikke opp til at det skal skje. Men samtidig må vi innse at det spørsmålet vil komme en dag og da må vi i alle fall være klare til å prate om det og diskutere hva vi vil gjøre, sier Arne Ege, som også har vært med å forme den nye forsamlingsmodellen.
– Men akkurat nå tenker vi mest på å bygge forsamling og danne smågrupper. Vi konsentrerer oss om å skape et sted der folk skal få leve, og har ikke fokuset først og fremst på seremoniene.   

Av Kjell Hauan

Spørsmålet har vore drøfta i Forbundsstyret og Hyrderådet i Indremisjonsforbundet (ImF) fordi mellom andre ein forkynnar i ein av krinsane har teke gjendåp. Leiinga i ImF sine synspunkt kjem fram i skrivet «Gjendåp, bedehus og indremisjon» frå generalsekretæren.

Tydeleg og varleg
«Frå tid til anna kjem det opp spørsmål om korleis ein i bedehuset og indremisjonen bør førehalda seg til kristne av andre konfesjonar og anna trusovertyding enn vår evangelisk lutherske. Når eg skal svara på det, har det alltid vore viktig å svara tydeleg og varleg på same tid», skriv Karl Johan Hallaråker.

Han understrekar at vi skal «møta alle si overtyding med respekt og vørdnad.» Val som vert gjort med personleg og samvitsfull overtyding ut frå Guds ord skal respekterast. Men leiarar i ImF, både sentralt, på krinsplan og lokalt, pliktar også å respektera Indremisjonen og bedehusa sin lover og trusovertyding. I paragrafer som ikkje kan endrast, heiter det at arbeidet byggjer på Bibelen og den evangelisk lutherske vedkjenninga. Det er utan tvil kollisjon mellom læra om gjendåp og luthersk lære. Difor kan ingen gjendøypt forkynnar vera utsending for Indremisjonen. Dette gjeld tilsetjing så vel som tillitsverv, og korkje leiarar, styre eller årsmøte «kan overprøva lovforankring som er uforanderleg», heiter det i skrivet.

Samarbeid med respekt
Generalsekretæren skriv vidare at dette ikkje tyder at vi som luthersk misjonsfolk ikkje vil ha åndeleg kontakt med andre trussøsken. Vi har lang historie for å vera saman med andre evangeliske kristne i fellesmøte og andre samvær, og på små stader må kristne «raka glørne saman» for å overleva og vera vitnemål for verda.
Men i samarbeidssituasjonar er det viktig at vi syner respekt for kvarandre og «ikkje misbrukar situasjonen til å fiska over til oss.» I slike situasjonar skal ikkje vi som lutherske forkynnarar bruka talarstol eller det private rom til å polemisera mot andre sitt dåpssyn. Generalsekretæren ventar same respekten frå andre sida.

Hallaråker skriv at «djupe skiljeliner ikkje går mellom konfesjonar og kyrkjesamfunn, men midt gjennom dei fleste.» Han meiner det er grunn til å ha eit godt tilhøve til alle trussøsken som vil stå for ein heil Bibel, og kjenner mange gonger nærare åndeleg samfunn med trussøsken i andre samanhengar enn med bibelliberale om dei er aldri så lutherske. Generalsekretæren viser også til Håndbok for Bedehuset som gjev undervisning om dåpen og praktisk rettleiing om dåpshandlinga.

Heile skrivet «Gjendåp, bedehus og indremisjon» finn du her

Av Ole Andreas Husøy (KPK)

10. januar i år stod ein faksimile frå danske Jyllands-Posten på trykk i den norske avisa Magazinet. Karikaturteikningane av profeten Muhammed førde til omfattande uro i mange land. I Damaskus i Syria vart den norske ambassaden angripen og sett i brann. Det storma kring Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk.

– Eg følte meg til tider einsam, sa han då boka ”Truet av islamister” blei lansert tysdag.
– Men Per Edgar Kokkvold er eit av dei heiderlege unntaka, la han til.

Kokkvold er generalsekretær i Norsk Presseforbund og har skrive forordet til Selbekks bok. Ein av grunnane til at Kokkvold, som omtalar seg sjølv som ”upersonleg” kristen, ville skrive forordet, er at han meiner norske styresmakter behandla Selbekk dårleg. Kokkvold synes Selbekk vart gjort til syndebukk.

Det norske utanriksdepartementet sendte eit skriv med argumentasjonspunkt til sine ambassadar då uroa hadde brote ut. Kokkvold meiner argumenta i stor grad er retta mot Magazinet og Selbekk. Han er også kritisk til at dokumentet som ble sendt ambassadane uttrykkjer forståing for at muslimane reagerte som dei gjorde.

– Samstundes inneheld skrivet berre ei setning om ytringsfridom, påpeikar Presseforbundets generalsekretær.
Kokkvold tykkjer heller ikkje at Selbekk fekk den støtte hos norske media som han fortente.
– Magazinet gjorde ikkje noko gale, og det var ikkje gjort for å provosere, seier han.
”Hvis friheten skal ha noen mening, må den bety friheten til å si det andre ikke liker å høre”, slår Kokkvold fast i forordet.

Oppgjer med regjeringa.
Selbekk er takksam for den støtta han fekk frå Kokkvold i ei turbulent tid, og seier den har betydd mykje også for hans familie og for redaksjonen i Magazinet. Kokkvold har sjølv motteke drapstrugsmål på grunn av si støtte til Selbekk.

Ved sidan av å ha ei historie å fortelje frå dei turbulente vekene etter at teikningane var trykt, tar Selbekk og eit oppgjer med regjeringa.
Han sit med kjensla av at den norske regjering prøvde å leggje så mykje som mogeleg av ansvaret for bråket på Magazinet, som vart omtala som ei lita, kristen avis.
Selbekk spør seg om Regjeringa ved sin handlemåte har medverka til å nøre opp under uroa, til dømes ved å streke under at de var ei kristen avis som hadde trykt faksimile av teikningane, medan fleire norske aviser hadde gjort det same.

Magazinets redaktør seier at noko av det han syntes var tyngst, var kritikken han fekk frå ein del kristne leiarar.
– Men eg fekk mykje støtte frå kristne på grasrota, seier han.