Barnevakten vokser

 FREMGANG: BarneVaktens logo blir stadig mer kjent. Av Vilhelm Viksøy – Den økte interessen skyldes medienes fokus på barns nettbruk de siste månedene, men kanskje mest den landsomfattende reklamekampanjen vi har hatt det siste året, sier daglig leder Øystein Samnøen, til Barnevakten.no. – Dette er veldig flott! At så mange melder seg inn, betyr at stadig […]

  
FREMGANG: BarneVaktens logo blir stadig mer kjent.

Av Vilhelm Viksøy

– Den økte interessen skyldes medienes fokus på barns nettbruk de siste månedene, men kanskje mest den landsomfattende reklamekampanjen vi har hatt det siste året, sier daglig leder Øystein Samnøen, til Barnevakten.no.

– Dette er veldig flott! At så mange melder seg inn, betyr at stadig flere voksne ser behovet for å få mer kunnskap om barn og medier og at de ønsker å engasjere seg, sier en storfornøyd leder.
BarneVaktens reklamekampanje er sett av over 1,8 millioner nordmenn til nå, og har gitt god respons.
– Kampanjen har vært svært vellykket. Vi har mottatt mange flere henvendelser om foredrag enn vanlig. Bare i løpet av vårsemesteret hadde vi i underkant av 200 foredrag. Dessuten er det også flere som spør om råd, sier Øystein Samnøen.

Det var i fjor høst BarneVakten vant reklamekampanjen «Reklame for alvor» for 2006, som hadde en verdi på mellom 10 og 15 millioner kroner.

Bedehusmusikkfestivalen nedlagt

 BEDEHUSSOUND: Marit og Irene har deltatt på Bedehusmusikkfestivalen en rekke ganger.FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV Av Egill J. Danielsen – Vi kjente vel på at vi trengte å bruke kreftene på noe annet, sier primus motor for bedehusmusikkfestivalen Hans Kristian Buer til Magazinet. Han legger til: – Men den enkle sangen lever videre. Bedehusmusikkfestivalen 2006 ble den siste. En […]

  
BEDEHUSSOUND: Marit og Irene har deltatt på Bedehusmusikkfestivalen en rekke ganger.
FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV

Av Egill J. Danielsen

– Vi kjente vel på at vi trengte å bruke kreftene på noe annet, sier primus motor for bedehusmusikkfestivalen Hans Kristian Buer til Magazinet. Han legger til:
– Men den enkle sangen lever videre.

Bedehusmusikkfestivalen 2006 ble den siste. En lang rekke kjente og mindre kjente artister har opptrådt på festivalen opp gjennom årene. Blant artistene på årets festival var Gunstein Draugedalen, Marit & Irene, Frank Årdal, Reflex, Svein Skulstad med band, Vidars Music Team, Line Høllesli, Tore Tomassen og Oslo Soul Children.

Sangevangelist i ImF, Irene K. Alnes synes først og fremst det er veldig trist at festivalen legges ned.
– Det har vært en samlingsplass for bedehussanger. Et arrangement som løftet frem denne musikken og holdt den levende i det offentlige rom.

Alnes er likevel enig med Hans Kristian Buer i at sangen lever videre:
– Tonen fra Himmelen kan ingen stoppe. Den vil synge fortsatt. Men bedehusmusikkfestivalen gav så god hjelp til å få akkurat den «sounden» i himmeltonen ut blant folk.

Håper på ny festival
Sangevangelisten håper at andre vil ta opp hansken fra Buer og gjennomføre lignende konsept et annet sted.
– Jeg har selv møtt Jesus gjennom bedehussangen. Jeg har sett at den har sin betydning og overlevingsevne. Derfor håper jeg at noen tar initiativ til noe tilsvarende, sier Alnes.

Det var i 1994 at den første Bedehusmusikkfestivalen ble arrangert i Øymark i Marker kommune i Østfold, skriver Magazinet. Inne i skogen på grensen mot Sverige reiste møteteltet seg, mens bobiler og campingvogner rullet inn på nyslåtte jorder. Suksessen gjentok seg frem til og med 1999.De påfølgende tre årene flyttet festivalen rundt i landet. Først til Stjørdalen, så til Bergen og til Sørlandet. I 2002 var arrangementet tilbake i Øymark. Hvert år har mellom 6000 og 10.000 mennesker vært innom. Opp til 200 frivillige har vært involvert på hver festival.

 

Ny forsamling på Nærbø

 NY FORSAMLING: Barnearbeidet Fargeklatten har fått mange unge medlemmer etter oppstarten for noen uker siden.FOTO: VILHELM VIKSØY Av Vilhelm Viksøy Normisjon og ImF har startet ny, felles forsamling på Nærbø bedehus. Nylig feiret de også nattverd for første gang søndag formiddag. – Dette er en fest. Det er mektig å få dele ut nattverd til […]

  
NY FORSAMLING: Barnearbeidet Fargeklatten har fått mange unge medlemmer etter oppstarten for noen uker siden.
FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

Normisjon og ImF har startet ny, felles forsamling på Nærbø bedehus. Nylig feiret de også nattverd for første gang søndag formiddag.

– Dette er en fest. Det er mektig å få dele ut nattverd til så mange. Og stort å se voksne og barn komme sammen, sier Magne Wold som hadde ansvaret for nattverden. I utgangspunktet var han litt skeptisk til å lage en slik bedehusforsamling. Ikke fordi han var uenig i formen, men fordi han ønsket at det ble et fellesprosjekt for hele bedehuset og ikke bare et samarbeid mellom ImF og Normisjon.
– Jeg håpet i det lengste at det skulle gå, men ikke alle organisa-sjonene ville være med. Og når den drømmen ikke ble noe av, vil jeg ikke stoppe utviklingen av noe jeg opplever Gud vil, sier Wold.

Huskirker
Den nye forsamlingen er ikke bare en ny storsamling på søndagen. Røttene har grodd i flere år i mange smågrupper.
– Hadde det bare vært endringen på søndagen, hadde vi aldri våget dette. Vi har egentlig snudd alle stener og bygd det hele fra bunnen av, sier Terje Undheim, en av ildsjelene bak den nye forsamlingen på Nærbø.
Smågruppene har eksistert i flere år, men problemet har vært å få en felles profil og en samlende retning. Noen av gruppene har vært knyttet opp mot samlinger på torsdagskveldene, andre har bare hatt løs tilknytning til bedehuset. Nå har de funnet modellen og mye av denne er hentet fra «naboen» ImF Bryne på Saron og deres huskirker.
– Vi fant ut at vi måtte gjøre noe mer radikalt. Vi ønsker å leve i lag. Vi vil være en forsamling, ikke bare gå i en forsamling, sier
Undheim, om valget.

Åndelig tilsyn
En del av de gamle smågruppene har gått over som grupper i de nye huskirkene, og Undheim håper at de skal bli stadig flere grupper selv om dette er en litt ny og annerledes måte å tenke på.
Fortsatt er det mange ting å finne ut av for det midlertidige lederskapet. Åndelig tilsyn er ett av spørsmålene som de ser vil være viktig å få på plass, men som de vet vil bli utfordrende siden dette er et samarbeid mellom to organisasjoner. Og sannsynligvis vil det også komme spørsmål om dåp etter hvert.
– Vi har ikke planlagt dåp og legger ikke opp til at det skal skje. Men samtidig må vi innse at det spørsmålet vil komme en dag og da må vi i alle fall være klare til å prate om det og diskutere hva vi vil gjøre, sier Arne Ege, som også har vært med å forme den nye forsamlingsmodellen.
– Men akkurat nå tenker vi mest på å bygge forsamling og danne smågrupper. Vi konsentrerer oss om å skape et sted der folk skal få leve, og har ikke fokuset først og fremst på seremoniene.   

– Barnas beste går foran foreldreretten

 NY KURS: Lisbet Rugtvedt (SV) mener at hensynet til barnets beste enkelte ganger kan komme i konflikt med foreldrenes oppfatninger.FOTO: ARKIV Av Ole Andreas Husøy, KPK I sitt foredrag gjorde Rugtvedt rede for  regjeringens syn på friskoler og privathøgskoler.– Staten er forpliktet til å legge vekt på hensynet til barnets beste når en vurderer hvilke […]

Lisbet Rugtvedt... 
NY KURS: Lisbet Rugtvedt (SV) mener at hensynet til barnets beste enkelte ganger kan komme i konflikt med foreldrenes oppfatninger.
FOTO: ARKIV

Av Ole Andreas Husøy, KPK

I sitt foredrag gjorde Rugtvedt rede for  regjeringens syn på friskoler og privathøgskoler.
– Staten er forpliktet til å legge vekt på hensynet til barnets beste når en vurderer hvilke private skoler som skal tillates og som skal få statsstøtte, sa Rugtvedt.
Hun understreket at Norge ikke bare er forpliktet til å respektere foreldrenes valg, men også å sikre at barns rettigheter blir oppfylt. Rugtvedt påpekte at barnets rett til utdanning og hensynet til barnets beste enkelte ganger kan komme i konflikt med foreldrenes oppfatninger. Da må foreldrenes oppfatning vike.

Kursendring
Det året som har gått etter at den nåværende regjeringen overtok i fjor høst, har medført en kraftig kursendring i politikken overfor private skoler. Statssekretær Rugtvedt sa at stortingsvalget gav flertall på Stortinget for en innstramming overfor friskolene og samtidig for en konsentrasjon om den offentlige fellesskolen.

I påvente av en ny lov som skal erstatte friskoleloven som trådte i kraft i oktober 2003, fikk vi den såkalte frysloven som førte til en midlertidig stans i godkjenning av nye private skoler. Rugtvedt erkjente at frysloven har skapt problemer også for skoleslag de rødgrønne under normale omstendigheter ønsker velkommen, men at loven var nødvendig ut fra det store antallet godkjenningssøknader.
– Da vi tiltrådte ble vi klar over at det lå det over 100 søknader og ventet på behandling i Utdanningsdirektoratet, sa hun.

Ny lov fra neste sommer
Regjeringens forslag til ny lov er nå ute på høring, og departementet regner med å fremme et endelig forslag for Stortinget våren 2007, slik at en ny lov kan tre i kraft sommeren 2007. Nye skoler som søker om godkjenning kan imidlertid ikke vente at søknadene om oppstart eventuelt kan innvilges før fra skoleåret 2008/2009.
Rugtvedt sa at regjeringen ønsker en bred politisk enighet om den nye loven, og har invitert sentrumspartiene KrF og Venstre til å samarbeide.

Vil stanse framtidig vekst
Statssekretæren sa at regjeringen er opptatt av å stanse framtidig vekst i antallet private skoletilbud. Det innebærer at de skoler som eksisterer i dag og som var godkjent etter den forrige loven, vil få fortsette med statsstøtte selv om de ikke skulle fylle kriteriene i den nye loven.
Ifølge lovforslaget må nye skoler som skal godkjennes drives enten på religiøst grunnlag eller etter en anerkjent alternativ pedagogisk retning – eller være en internasjonal skole som er sertifisert.

Departementet foreslår ellers at loven skal åpne for tilbud som legger spesielt til rette for toppidrett, for norsk grunnskoleopplæring i utlandet og for særskilte skoler for funksjonshemmede.

KPK

Gjendåp og indremisjon

 KOLLISJON: Gjendåp og luthersk lære kolliderer utan tvil, seier Hallaråker. FOTO: ARKIV Av Kjell Hauan Spørsmålet har vore drøfta i Forbundsstyret og Hyrderådet i Indremisjonsforbundet (ImF) fordi mellom andre ein forkynnar i ein av krinsane har teke gjendåp. Leiinga i ImF sine synspunkt kjem fram i skrivet «Gjendåp, bedehus og indremisjon» frå generalsekretæren. Tydeleg og varleg«Frå […]

  
KOLLISJON: Gjendåp og luthersk lære kolliderer utan tvil, seier Hallaråker.
FOTO: ARKIV

Av Kjell Hauan

Spørsmålet har vore drøfta i Forbundsstyret og Hyrderådet i Indremisjonsforbundet (ImF) fordi mellom andre ein forkynnar i ein av krinsane har teke gjendåp. Leiinga i ImF sine synspunkt kjem fram i skrivet «Gjendåp, bedehus og indremisjon» frå generalsekretæren.

Tydeleg og varleg
«Frå tid til anna kjem det opp spørsmål om korleis ein i bedehuset og indremisjonen bør førehalda seg til kristne av andre konfesjonar og anna trusovertyding enn vår evangelisk lutherske. Når eg skal svara på det, har det alltid vore viktig å svara tydeleg og varleg på same tid», skriv Karl Johan Hallaråker.

Han understrekar at vi skal «møta alle si overtyding med respekt og vørdnad.» Val som vert gjort med personleg og samvitsfull overtyding ut frå Guds ord skal respekterast. Men leiarar i ImF, både sentralt, på krinsplan og lokalt, pliktar også å respektera Indremisjonen og bedehusa sin lover og trusovertyding. I paragrafer som ikkje kan endrast, heiter det at arbeidet byggjer på Bibelen og den evangelisk lutherske vedkjenninga. Det er utan tvil kollisjon mellom læra om gjendåp og luthersk lære. Difor kan ingen gjendøypt forkynnar vera utsending for Indremisjonen. Dette gjeld tilsetjing så vel som tillitsverv, og korkje leiarar, styre eller årsmøte «kan overprøva lovforankring som er uforanderleg», heiter det i skrivet.

Samarbeid med respekt
Generalsekretæren skriv vidare at dette ikkje tyder at vi som luthersk misjonsfolk ikkje vil ha åndeleg kontakt med andre trussøsken. Vi har lang historie for å vera saman med andre evangeliske kristne i fellesmøte og andre samvær, og på små stader må kristne «raka glørne saman» for å overleva og vera vitnemål for verda.
Men i samarbeidssituasjonar er det viktig at vi syner respekt for kvarandre og «ikkje misbrukar situasjonen til å fiska over til oss.» I slike situasjonar skal ikkje vi som lutherske forkynnarar bruka talarstol eller det private rom til å polemisera mot andre sitt dåpssyn. Generalsekretæren ventar same respekten frå andre sida.

Hallaråker skriv at «djupe skiljeliner ikkje går mellom konfesjonar og kyrkjesamfunn, men midt gjennom dei fleste.» Han meiner det er grunn til å ha eit godt tilhøve til alle trussøsken som vil stå for ein heil Bibel, og kjenner mange gonger nærare åndeleg samfunn med trussøsken i andre samanhengar enn med bibelliberale om dei er aldri så lutherske. Generalsekretæren viser også til Håndbok for Bedehuset som gjev undervisning om dåpen og praktisk rettleiing om dåpshandlinga.

Heile skrivet «Gjendåp, bedehus og indremisjon» finn du her

 

Menighet med filmsuksess

 NY KRISTEN FILM: Facing the Giants gjør suksess i USA. av Åse Johanne Koppang Stie Filmer har mye makt når det gjelder å forme samfunnet, innså lederne i Sherwood baptistmenighet i delstaten Georgia. Derfor gikk drøyt 500 av medlemmene i gang med nettopp en slik produksjon. Alt er gjort av menighetens egne, men det skal […]

Facing the Giants... 
NY KRISTEN FILM: Facing the Giants gjør suksess i USA.

av Åse Johanne Koppang Stie

Filmer har mye makt når det gjelder å forme samfunnet, innså lederne i Sherwood baptistmenighet i delstaten Georgia. Derfor gikk drøyt 500 av medlemmene i gang med nettopp en slik produksjon. Alt er gjort av menighetens egne, men det skal nevnes at to av menighetens pastorer, som også er brødre, har hatt en livslang drøm om å lage filmer.

Sony lot seg imponere av hva menigheten hadde fått til, og gikk med på å distribuere Facing the Giants til kinosaler over hele USA.

Motvekt til Hollywood
I følge nettstedet preaching.com påpeker produsent og pastor Jim McBride at Hollywood i alt for lang tid har presentert stereotype kristne i et negativt lys. Nå tror han at moderne teknologi og lavere filmkostnader vil gjøre det mulig for grasrot-kristne å gi et mer korrekt bilde av hvem de er.
Lavbudsjettfilmen Facing the Giants handler om fotballtreneren Taylor. I utgangspunktet gjør han en dårlig jobb, og skolelaget taper og taper. Det blir snart klart at enkelte fedrene vil sparke han. En uventet utfordring gir trener Taylor håpet tilbake. Han våger å stole på Gud, og han får med seg gutta i Eagels på det samme.

Facing the Giants inneholder alt det en amerikansk familiefilm bør bestå av, både glede, sorg, sinne, humor og håp.

Vellaget
Nå skal filmen distribueres til flere: 20th Century Fox startet i september et underbruk med navn FoxFaith. I følge foxfaith.com skal de formidle moralske og familievennlige filmer, deriblant Facing the Giants.

BBC opplyser at selskapet er spesielt rettet inn mot amerikanske kirkegjengere. Bakgrunnen er at Hollywood, som følge av Mel Gibson-suksessen The Passion of the Christ, har oppdaget at det kan være store inntekter å hente blant amerikanske kristne, en gruppe som vanligvis er skeptiske til kommersielle filmer.

Facing the Giants har hittil fått en varm velkomst. Redaktør Michael Duduit i preaching.com mener filmen er en vellaget produksjon.

KPK.

Selbekk følte seg svikta av regjering og kristenleiarar

 NY BOK: Redaktør Vebjørn Selbekk (t.h.) uttrykte stor takksemd for den støtta han har fått frå generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Her er dei to på lanseringa av Selbekks bok ”Truet av islamister”. FOTO: OLE ANDREAS HUSØY (KPK) Av Ole Andreas Husøy (KPK) 10. januar i år stod ein faksimile frå danske Jyllands-Posten […]

  
NY BOK: Redaktør Vebjørn Selbekk (t.h.) uttrykte stor takksemd for den støtta han har fått frå generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Her er dei to på lanseringa av Selbekks bok ”Truet av islamister”.
FOTO: OLE ANDREAS HUSØY (KPK)

Av Ole Andreas Husøy (KPK)

10. januar i år stod ein faksimile frå danske Jyllands-Posten på trykk i den norske avisa Magazinet. Karikaturteikningane av profeten Muhammed førde til omfattande uro i mange land. I Damaskus i Syria vart den norske ambassaden angripen og sett i brann. Det storma kring Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk.

– Eg følte meg til tider einsam, sa han då boka ”Truet av islamister” blei lansert tysdag.
– Men Per Edgar Kokkvold er eit av dei heiderlege unntaka, la han til.

Kokkvold er generalsekretær i Norsk Presseforbund og har skrive forordet til Selbekks bok. Ein av grunnane til at Kokkvold, som omtalar seg sjølv som ”upersonleg” kristen, ville skrive forordet, er at han meiner norske styresmakter behandla Selbekk dårleg. Kokkvold synes Selbekk vart gjort til syndebukk.

Det norske utanriksdepartementet sendte eit skriv med argumentasjonspunkt til sine ambassadar då uroa hadde brote ut. Kokkvold meiner argumenta i stor grad er retta mot Magazinet og Selbekk. Han er også kritisk til at dokumentet som ble sendt ambassadane uttrykkjer forståing for at muslimane reagerte som dei gjorde.

– Samstundes inneheld skrivet berre ei setning om ytringsfridom, påpeikar Presseforbundets generalsekretær.
Kokkvold tykkjer heller ikkje at Selbekk fekk den støtte hos norske media som han fortente.
– Magazinet gjorde ikkje noko gale, og det var ikkje gjort for å provosere, seier han.
”Hvis friheten skal ha noen mening, må den bety friheten til å si det andre ikke liker å høre”, slår Kokkvold fast i forordet.

Oppgjer med regjeringa.
Selbekk er takksam for den støtta han fekk frå Kokkvold i ei turbulent tid, og seier den har betydd mykje også for hans familie og for redaksjonen i Magazinet. Kokkvold har sjølv motteke drapstrugsmål på grunn av si støtte til Selbekk.

 

Ved sidan av å ha ei historie å fortelje frå dei turbulente vekene etter at teikningane var trykt, tar Selbekk og eit oppgjer med regjeringa.
Han sit med kjensla av at den norske regjering prøvde å leggje så mykje som mogeleg av ansvaret for bråket på Magazinet, som vart omtala som ei lita, kristen avis.
Selbekk spør seg om Regjeringa ved sin handlemåte har medverka til å nøre opp under uroa, til dømes ved å streke under at de var ei kristen avis som hadde trykt faksimile av teikningane, medan fleire norske aviser hadde gjort det same.

Magazinets redaktør seier at noko av det han syntes var tyngst, var kritikken han fekk frå ein del kristne leiarar.
– Men eg fekk mykje støtte frå kristne på grasrota, seier han.

Påske i september

 EKTE UTTRYKK: Platen ble innspilt live under påskekonsert i Naustdal kirke i april i år. FOTO: KJELL HAUAN av Vilhelm Viksøy – Grunnen er ganske enkelt at vi vil at dette verket skal være aktuelt for mange kor allerede nå til påsken. Da må de øve. Derfor slipper vi nå en pakke som inneholder både […]

Innspilling av CD... 
EKTE UTTRYKK: Platen ble innspilt live under påskekonsert i Naustdal kirke i april i år.
FOTO: KJELL HAUAN

av Vilhelm Viksøy

– Grunnen er ganske enkelt at vi vil at dette verket skal være aktuelt for mange kor allerede nå til påsken. Da må de øve. Derfor slipper vi nå en pakke som inneholder både CD og notehefte. Det er ganske uvanlig,
sier Jostein Myklebust, divisidirigent, medprodusent og solist på platen.

På nynorsk.
«Det er fullført» er komponert av Kjell Ivar Aase til hundreårsjubileet til Sunnfjord Folkehøgskole i 2002 og er en påskevandring fra palmesøndag til påskedag. Tekstene er på nynorsk og flere av dem er skrevet av
Haldis Reigstad. Formen og oppbyggingen på verket minner om oratoriet, men tonespråk, tekster og
musikkbesetningen er moderne.
– Det er veldig sangbare melodier som fargelegger bibeltekstene og Haldis sine tekster på en flott måte. Det blir så nært og sterkt. Bach og de andre store sine oratorier er flotte, men tonespråket her er vår tids språk som tar det et skritt videre og gjør det mer tilgjengelig for oss i dag, sier Mariann Juvik Sæbø, som er en av solistene. Hun håper at mange kor vil ta dette i bruk. Det gjør også Jostein Myklebust.

For alle.
– Skal man klare klassiske verk, så er de ofte vanskelig tilgjengelige og krevende rent teknisk. Endelig har vi påskemusikk for alle kor. Dette er enkelt, men langt fra simpelt og det gir store muligheter for lokal tilpassing, sier Myklebust.
– Jeg opplever stadig at denne musikken griper meg til tårer. Det levendegjør så sterkt Hans lengt etter å hjelpe

Ønsker synlige ledere

 TILBAKE PÅ JOBB: – Det er godt med pause, men godt å være tilbake også, sier Hallaråker. Nå skal resultatene av studiet aktualiseres i ImF.FOTO: EGILL J. DANIELSEN av Vilhelm Viksøy Det er en av konklusjonene etter at halvåret med spesialoppdrag fra Forbundsstyret er over. Et av områdene generalsekretæren var bedt om å jobbe med, var […]

Karl Johan Hallaråke... 
TILBAKE PÅ JOBB: – Det er godt med pause, men godt å være tilbake også, sier Hallaråker. Nå skal resultatene av studiet aktualiseres i ImF.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

av Vilhelm Viksøy

Det er en av konklusjonene etter at halvåret med spesialoppdrag fra Forbundsstyret er over. Et av områdene generalsekretæren var bedt om å jobbe med, var åndelig lederskap.

– Jeg har samlet mye materiale fra ulike sammenhenger, studert dette og notert meg vesentlige problemstillinger som nå skal drøftes hos oss, sier Hallaråker.

Ferdig til GF
Arbeidet pågår fortsatt. Grunnlagsarbeidet som er gjort, skal skrives ut og drøftes på arbeidermøtet, i Hyrderådet og i Forbundsstyret før prosessen legges fram som konkret dokument under GF neste sommer. Foreløpig er det for tidlig å si hva som vil stå i den innstillingen.

– Forholdene i organisasjonen er ulike og vi kan ikke strømlinjeforme retningslinjene. Men vi må målbevisst arbeide med å få til et synlig, åndelig lederskap. Åndelige ledere sitter ikke bak lås og slå og gjør vedtak, men er åndelige hyrder som går foran sammen med det folket de skal være ledere for, sier Hallaråker.

Tid for handling
Bevisstheten omkring åndelig lederskap har alltid vært stor blant indremisjonslederne, ifølge Hallaråker.
– Dess mer jeg studerer våre misjonsrøtter, dess mer imponert blir jeg over fedrenes teologiske klarsyn. Spørsmålet er om vi i dag greier å aktualisere røttene inn i vår tid i stedet for bare å kopiere deres løsninger. I dag snakkes det mye om å gå fra forening til forsamling. I våre røtter er det intet teologisk sprang, men mer å regne som misjonsstrategisk aktualisering inn i vår tid med å ta i bruk det vi alltid har sett er lagt til rette for det kristne fellesskap i Guds ord, sier Hallaråker.

– Her er både teologiske, misjonsstrategiske og også pedagogiske utfordringer i det videre arbeidet. Kirkelige sammenhenger er veldig pastorrelatert, men for meg er det viktig at vi tar vare på våre lekmannsrøtter og våger å aktualisere disse inn i en ny tid. Nå må vi slutte å prate om dette. Nå er det tid for handling.

– Og så må jeg bare få legge til at alltid når vi fokuser på åndelig lederskap, har jeg behov for å si at vårt hovudfokus som Bibel- og bekjennelsestro misjonsbevegelse er forkynnelsens innhold slik at folket får åndelig sunn mat.

God ferie
I tillegg til åndelig lederskap har også denne perioden borte fra kontoret omfattet andre områder fra Røtter og fornyelse. Særlig relasjonen mellom kretsene og ImF har Hallaråker brukt tid på. I tillegg til noe tid med den nye misjonstilskuddsordingen og skoleorganiseringen. Men noen måneder borte gir ikke bare tid til arbeid, det gir også rom og tid for refleksjon og mulighet til å se ting på en noe annen måte.

– Det gjorde veldig godt med et avbrekk for å få litt distanse etter ti år i denne stolen, samle energi og for å komme til krefter. Men det var også godt å komme i gang igjen, sier Hallaråker.
– Det er godt å stoppe opp og se hva som er gode spor og hva som har behov for justering. Også gode spor har bruk for justering innimellom. Men jeg vil ikke la ordene gå foran, men la sporene vise hva jeg tenker, sier Hallaråker, som erkjenner at ferie gjør godt. Særlig det å kunne bruke tid med familien.

– Det er første sommer på lang tid med mer enn 14 dager sammenhengende ferie. Jeg sa, Anne Marie – skriv ned alle oppgavene jeg burde ha gjort de siste årene. Det gjorde hun, og det er alltid tilfredsstillende å levere lista med alle kryssene på plass, sier generalen.

&nbsp

Ny satsing for P7 Kristen Riksradio

 KLAR TIL SENDING: En pc, et stille rom og et godt headsett. Det er alt som skal til når Johnn Hardang skal lage kristen riksradio. Og noe godt å formidle, selvfølgelig. FOTO: VILHELM VIKSØY av Vilhelm Viksøy – Vi hadde stor tror på at vi skulle greie å snu utviklingen, men at resultatet kom så […]

Johnn Hardang... 
KLAR TIL SENDING: En pc, et stille rom og et godt headsett. Det er alt som skal til når Johnn Hardang skal lage kristen riksradio. Og noe godt å formidle, selvfølgelig.
FOTO: VILHELM VIKSØY

av Vilhelm Viksøy

– Vi hadde stor tror på at vi skulle greie å snu utviklingen, men at resultatet kom så fort var veldig overraskende, sier radiopastor Johnn Hardang. Han har stått i spissen for en kraftig snuoperasjon
det siste året.

Aksjeselskapet er solgt og radioen er nå organisert som en forening. Staben er slanket, hovedkontoret i Oslo er langt ned og den resterende virksomheten er flyttet til Knappskog på Sotra.

– Dette har vært en hard slankemedisin, men nå ser vi resultatene. I tillegg har gaveinntektene økt betydelig, og vi har fått et nytt økonomisk grunnfjell å stå på, sier Hardang.

Tapt konsesjon
Særlig to forhold slo nesten lufta ut av den elleve år gamle radioen; tapt kamp om riksdekkende konsesjon og bortfall av produksjonsstøtte fra USA.
P7 var en del av tilbudet fra Kanal 5, men tapte kampen mot P4 og Kanal 24 om de nye konsesjonene i 2004.
– Vi hadde et reelt håp og burde nok hatt den ene, sier Hardang I tillegg fikk moderradioen Insight for Living i USA økonomiske problemer, og kunne ikke lenger dekke lønns- og produksjonskostnadene for den norske versjonen Vindu mot Livet.

Nye konsept
Fra kjelleren på Knappskog handler det nå om å lage Vindu mot Livet enda bedre, og gjerne lage noen nye vindu.
– Vindu mot Livet kommer til å fortsette. Der har jeg mye uferdig liggende. I tillegg er Veien gjennomBibelen med Åge Nevland ferdig innspilt, og vil bli sendt ut 2007.
– Men vi ser også at vi må fornye oss. Vi trenger nye konsept og har noe veldig spennende på gang, sier Hardang, som ikke vil røpe noen av detaljene.

 Riksdekkende radio er ikke lenger tema. Nå er det web-radio og nærradionettet som er satsingsområdene.
– Vi nærmer oss distribusjonsavtale med 50 nærradioer. Og det mest spennende er at flere av disse
er vanlige, sekulære stasjoner som ønsker et livssynsprogram.

Satser i Midt-Østen
Overskuddet i P7 gir også mulighet til å gå inn som sponsor til to program laget av Trans World Radio. Begge sendes i Midt-Østen.
– I dette området bor det 400 millioner mennesker, halvparten er under 20 år. Skulle vi brukt ett eneste sekund på å si navnet «Jesus» til hver av disse og holdt på døgnet rundt, ville vi trenge 13 år før vi var ferdige. Radio gir enorme muligheter i et område der folk hører mye på radio og stadig flere muslimer
spør om islam er det rette, sier radiopastoren engasjert.

– Jeg er så takknemmelig til styret for at de turde å gjøre det vi nå gjør. Det er et utrolig flott signal fra styret om at de satser. Og det er sunt å tenke litt lenger enn nesetippen.

 

 

En misjonsdrøm?

 FEMTI TUSEN: Misjonssekretær Aud Karin Kjølvik mener GF-prosjektet er noe å strekke seg etter for kretser, forsamlinger og lokalforeninger. FOTO: KJELL HAUAN Av Kjell Hauan Misjonssekretær Aud Karin Kjølvik i Indremisjonsforbundet (ImF) inviterer lag, foreninger, forsamlinger og kretser i ImF til å bli med i kåringen av GF-prosjektet 2007. – Vi utfordrer lag, forsamlinger og […]

Aud Karin Kjølvik... 
FEMTI TUSEN: Misjonssekretær Aud Karin Kjølvik mener GF-prosjektet er noe å strekke seg etter for kretser, forsamlinger og lokalforeninger.
FOTO: KJELL HAUAN

Av Kjell Hauan

Misjonssekretær Aud Karin Kjølvik i Indremisjonsforbundet (ImF) inviterer lag, foreninger, forsamlinger og kretser i ImF til å bli med i kåringen av GF-prosjektet 2007.

– Vi utfordrer lag, forsamlinger og kretser til å presentere en drøm om et misjonsprosjekt. Kanskje er det noe en kunne tenke seg å gjøre, men så strander det på økonomien, forklarer Aud Karin Kjølvik.

Hun håper dette tiltaket kan være med å stimulere frivillige medarbeidere til lokalt misjonsengasjement. Målet er å utfordre til prosjekt som går utenom ordinært budsjett. Det kan for eksempel være oppstart av lavterskel-tilbud for tenåringer, et alpha-kurs i nybyggerområde, en evangeliseringsturne for et team.

– Her er det rom for nye tanker og drømmer. Visjonen er at vi skal nå lenger ut med Jesus, sier misjonssekretæren.

Vinn 50.000 kroner
– Under ImFs generalforsamling i Stavanger i juli 2007 vil vi dele ut 50.000 kroner til prosjektet som blir kåret til GF-prosjekt. Kåringen vil bli avgjort ved avstemming blant møtedeltakerne på GF.

– Hva må man gjøre for å bli med i kåringen?
– Først må man sende en søknad med beskrivelse av prosjektet, konkrete planer for gjennomføringen, oversikt over ressurser og budsjettforslag som også inkluderer egenfinansiering og egeninnsats. Søknadsfrist er 1. april 2007, poengterer Aud Karin Kjølvik.

Presenteres på GF
Hun forteller at en gruppe på tre personer vil vurdere søknadene og velge ut fem som går videre til avstemming under GF.

– Innholdet i søknaden er viktigst. Men for å bli med i den avgjørende avstemmingen må søkerne stille med personer som kan presentere prosjektet på kveldsmøtet fredag under GF. Hvis en ønsker det kan en få hjelp til presentasjonen fra ImF, sier misjonssekretæren.

Nå venter hun at mange på at søknadene skal strømme inn, og ser frem til en spennende kåring av GF-prosjektet fredag 27. juli 2007.