Samler unge fredsagenter

 ENGASJERT UNGDOM: Bridgebuilders ønsker å skape vennskap på tvers av grenseskiller. (FOTO: BRIDGEBUILDERS) Av Ole Andreas Husøy, KPK Gjensynsgleden blir trolig stor når de 30 ungdommene møtes i Jordan. I fjor sommer var de samme ungdommene samlet i Norge. Prosjektet Bridgebuilders (brobyggere) står bak. Ideen til Bridgebuilders har sitt utspring i Israelsmisjonen og Frikirken. Begge […]

  
ENGASJERT UNGDOM: Bridgebuilders ønsker å skape vennskap på tvers av grenseskiller.
(FOTO: BRIDGEBUILDERS)

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Gjensynsgleden blir trolig stor når de 30 ungdommene møtes i Jordan. I fjor sommer var de samme ungdommene samlet i Norge. Prosjektet Bridgebuilders (brobyggere) står bak.

Ideen til Bridgebuilders har sitt utspring i Israelsmisjonen og Frikirken. Begge er involvert i arbeid i Israel og De palestinske selvstyreområdene. Samarbeidspartnere er den israelske organisasjonen Musalaha og Det palestinske bibelselskapet.

Selv om de israelske og palestinske ungdommene som deltar i prosjektet tilhører to folkegrupper som er i konflikt med hverandre, har de en viktig ting felles: Den kristne tro. Alle deltakerne tilhører kristne menigheter. Ungdommene er dermed minoriteter i sine egne samfunn og møter ofte ekstra utfordringer i en allerede tøff hverdag.

Et bidrag til å skape fred
– Vi er opptatt av å gi et bidrag til å skape fred i Midtøsten. Og vi har tro på tiltak rettet mot unge mennesker, sier Johannes Kleppe som til daglig er landssekretær for barne- og ungdomsarbeidet i Israelsmisjonen.
Bridgebuilders ønsker gjennom teambygging og ulike former for undervisning å utdanne unge mennesker og gi dem erfaring og redskaper som øker mulighetene og motivasjonen deres til å være ”fredsagenter”.

Bygge tillit og vennskap
Kleppe sier at Bridgebuilders har som strategi å bygge tillit og vennskap først.
– På samlingen i Norge i fjor la vi vekt på hyggelige og morsomme aktiviteter. Når man opplever at det er mulig å glede seg sammen, gir det et bedre grunnlag for også å snakke sammen om vanskelig tema. Gradvis ble deltakerne utfordret til å sette ord på det de synes er vanskelig i forholdet mellom de to folkegruppene, forteller Kleppe.
På siste dag av samlingen i fjor sommer ble de israelske og palestinske deltakerne bedt om å bytte roller – og deretter fortelle om hvilke følelser det skapte inni dem når de skulle forsvare motparten.
I påsken i år vil utfordringen i større grad være å snakke om hva den enkelte deltaker kan gjøre for å bidra til forsoning og fred i sin familie, sin menighet og sitt nærmiljø.

Ørkentreff
En viktig årsak til at samlingen legges til ørkenen, er at man har erfaring for at ørkenen er et velegnet sted for å føre folk nærmere hverandre og gi et godt miljø for å arbeide for gjensidig forståelse, dialog og forsoning.
Ørkensamlingen holdt imidlertid på å gå i vasken. Ikke lenge før påske oppfordret israelske myndigheter israelere om ikke å dra til Egypt eller Jordan i påsken, av sikkerhetsmessige årsaker.
– Men nå er det avklart at vi får holde samlingen i Jordan som planlagt, forteller Karin Riska på telefon fra Israel. Riska, som er utsending i Israel for Frikirken, er med i arbeidsgruppen for Bridgebuilders.

Pilotprosjekt
Påskesamlingen i år er andre og siste del av opplegget. Samlingene i fjor og i år er et pilotprosjekt. Planen er å arrangere Bridgebuilders hvert andre år. Man tar i første omgang sikte på å samle nye deltakere til et lignende opplegg sommeren 2008 og påsken 2009.KPK

 

SAMLET FOR FRED: Israelske, palestinske og norske ungdommer samles i Jordans ørken i påsken for å bygge tillit og forståelse.
(FOTO: BRIDGEBUILDERS)<

– Gi barna den oppståtte Jesus!

 OPPSTANDELSEN: – Barna må ikke få inntrykk av at det er slutt med Jesu død på korset, sier  Magnhild Søsveen. (FOTO: ÅSE JOHANNE STIE, KPK) Av Åse Johanne Koppang Stie Magnhild Søsveen er klar på at påsketekstene er sentrale også for den yngre garde. – Det er mye vi kan gripe fatt i, mener teologen […]

  
OPPSTANDELSEN: – Barna må ikke få inntrykk av at det er slutt med Jesu død på korset, sier  Magnhild Søsveen.
(FOTO: ÅSE JOHANNE STIE, KPK)

Av Åse Johanne Koppang Stie

Magnhild Søsveen er klar på at påsketekstene er sentrale også for den yngre garde.
– Det er mye vi kan gripe fatt i, mener teologen som jobber på Bibelskolen i Grimstad og som er opptatt av forkynnelse i møte med barn.

– En av de viktige sidene ved påsken er å formidle at Jesus med sin død og oppstandelse reparerte noe som var ødelagt mellom Gud og mennesker. Her kan vi som formidlere ta fram historien om det store og tykke tempel-teppet som revnet akkurat i det Jesus døde på korset. Det som skjedde, er for meg et sterkt symbol på at når vi tror på Jesu oppstandelse, kan vi få leve i nærkontakt med Gud.

Søsveen fastslår at Det nye testamente har mange gode påskefortellinger som kan være utgangspunkt for flere andakter rundt høytiden. I den forbindelse har hun stor tro på formidling gjennom symboler: – Vi kan bruke anledningen til å lære barn litt om nattverden ved hjelp av oblaten for eksempel, eller vi kan bruke en tornekrone og snakke litt om ” Jesus som konge eller Kongen”.

Særlig det tomme korset er for Søsveen egnet for dialog og forkynnelse. Dette fordi det med tydelighet viser at han ikke lenger er død – Jesus lever!
Hun vet at enkelte barn har fått inntrykk av at påsken slutter ved at Jesus døde.
– Vi må alltid være oss bevisst at forkynnelsen understreker at Han sto opp og lever også i dag! Påskens under MÅ med!

KPK.

 

Trives blant bøker

BØKENES MANN: Terje Stusdal synes det er viktig å selge kristen litteratur. FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Ingjerd Våge Terje Stusdal er nyansatt butikkleder ved bokhandelen Bok & Media Vestbok i hjerte av Bergen Sentrum. Tidligere var Bok & Media Bergen og Vestbok to selvstendige butikker, men inngikk en partneravtale i september i fjor. Det […]

Terje Stusdal...
BØKENES MANN: Terje Stusdal synes det er viktig å selge kristen litteratur. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Ingjerd Våge

Terje Stusdal er nyansatt butikkleder ved bokhandelen Bok & Media Vestbok i hjerte av Bergen Sentrum. Tidligere var Bok & Media Bergen og Vestbok to selvstendige butikker, men inngikk en partneravtale i september i fjor. Det var ikke marked for to kristne bokhandlere i sentrum. Før fusjonen jobbet Stusdal som daglig leder i Bok & Media Bergen. 

– Hva er din visjon for bokhandelen?
– Vi ønsker å være en møteplass for kundene. Her skal det være godt å være. Vi driver ikke bare med salg, men håper at kundene skal få kjenne på en ro og stillhet i butikken. Flere har sagt at det er godt å komme inn her, og hvis vi har tid, slår vi gjerne av en prat. I tillegg vil vi også spre kristen litteratur, sier Terje Stusdal.

– Hvordan merker dere overgangen fra å være to butikker til en?
– Nå når vi er alene i sentrum har vi en større kundemasse. Vi selger kanskje mer frikirkelige bøker enn tidligere, sier Stusdal og legger til at det er en overvekt av kvinner blant kundene.
– Varelageret fra Bok & Media Bergen er også flyttet over, så vi har noe endret utvalg. Men til syvende og sist er det hva kunden vil kjøpe, som bestemmer hva vi skal ha i butikken sier den nye lederen.  

– Hva har skjedd med de andre ansatte i Bok & Media Bergen?
– Siden butikken ble nedlagt, måtte de andre ansatte finne seg ny jobb. Det er bare jeg som har blitt flyttet over til Bok & Media Vestbok, sier Stusdal.
39-åringen er gift, har tre barn og er bosatt i Bergen. Han har tilhørighet til Pinsekirken Tabernaklet.

Bok & Media Vestbok
– Vestbok ble først opprettet i 1911.
– Har en årlig omsetning på ca 10 millioner kroner.
– Butikken går med overskudd.
– De har 8 ansatte fordelt på ca 6 årsverk.
– Gjennomsnittskunden er kvinner mellom 35-45 år.
– Eiere er ImF 51%, Bok & Media 15 %, kretser/byforsamlinger og private personer 35 %.

Ivrige supportere

 ORANSJE OG BLÅ: Ungdommene i Respons på Lerkendal stadion, for anledningen kledd i AaFK sine farger. FOTO: RESPONS   Av Ingjerd Våge Innspillingen fant sted på Color Line Stadion i Ålesund for en drøy måneds tid siden. Men kontakten mellom Respons og AaFK ble særlig knyttet for to år siden. Respons reiste da til Trondheim […]

  
ORANSJE OG BLÅ: Ungdommene i Respons på Lerkendal stadion, for anledningen kledd i AaFK sine farger. FOTO: RESPONS

 

Av Ingjerd Våge

Innspillingen fant sted på Color Line Stadion i Ålesund for en drøy måneds tid siden. Men kontakten mellom
Respons og AaFK ble særlig knyttet for to år siden. Respons reiste da til Trondheim for å støtte laget i en
åpningskamp mot Rosenborg.
–Vi dro to fulle busser oppover, på forhånd hadde Stormen, AaFK sin supporterklubb lært oss flere sanger.

Dirigent Arild Berstad er begeistret når han forteller om turen.
– Etter kampen, som endte 2-2, fikk vi høre at Aalesundsupporterne «vant tribunen». Luffen Valle, fast artist på AaFK sine hjemmekamper, tok siden kontakt med ungdomskoret. Luffen har skrevet tekst og melodi til den nye AaFK hymnen, forklarer Arild Berstad som selv har arrangert sangen for kor.

Respons bidrar med koring, mens Luffen er solist. Sangen er rolig, men samtidig mektig.
– Refrenget går som følger: Vi er oransje og blå, vi er laga av stål. Vi står sammen i kampen for vårt lag, AaFK, AaFK, sier Berstad.
Fotballinteressen blant de fleste av kormedlemmene er stor.
– En tid var halve Emblemguttelag med i Respons, de flyttet kamper og treninger for å komme på
øvelsene våre, kan Berstad fortelle.

– Hva da med de som ikke heier på AaFK, har de fått fritak fra cd-innspillingen av samvittighetsmessige årsaker?
– Jada, det var frivillig. Likevel ble alle med, de som derimot holder med et annet lag, stod litt i bakgrunnen og var ikledd nøytrale farger under innspillingen, sier dirigenten humørfylt.
Å være med som supportere har vært en fantastisk døråpner for Respons, ifølge Berstad. Han tror Gud har en finger med i spillet, og opplever å få vandre og synge i ferdiglagte gjerninger.

Fotballcd’en hvor Respons deltar, slippes 24. mars.

Rekordstort kortkurs

 MØTTES IGJEN PÅ KORTKURS: Turid Egeland var elev på bibelskolen i C. Sundtsgate i 1961. Åtte av elevane møttes igjen på kortkurset på Bibelskolen Bildøy Bergen. FOTO: VILHELM VIKSØY Av Vilhelm Viksøy Johannes Romarheim fekk ideen i fjor haust, kanskje skulle dei få til eit gjensynstreff på Bildøy. Fyrst slo han det frå seg, men […]

Turid Egeland... 
MØTTES IGJEN PÅ KORTKURS: Turid Egeland var elev på bibelskolen i C. Sundtsgate i 1961. Åtte av elevane møttes igjen på kortkurset på Bibelskolen Bildøy Bergen.
FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

Johannes Romarheim fekk ideen i fjor haust, kanskje skulle dei få til eit gjensynstreff på Bildøy. Fyrst slo han det frå seg, men han fekk ikkje fred. Dette var noko å satsa på. Det var ingen veg utanom, det var berre å ringja alle 28 som gjekk vårkurset i 61. Åtte blei med, og det kunne ha vore fleire om ikkje sjukdomar og sydenturar hadde kome i vegen.

Gode timar
Turid Egeland var ei av dei som vart med. Ho var sytten år og yngst på kullet i C. Sundtsgate. Dette går aldri, tenkte ho då telefonen kom. Avtaleboka var for full, og det var vondt å få til ei veke slik midt i året. Men så ordna det seg med ei ferieveke frå jobb likevel, og det er ho glad for i dag. Det har blitt tid til både mimring og skole, og undervisninga har gjort godt.

– Det har vore veldig fine timar. Det er flott å setja seg ned og lytta til Guds ord, seier Turid Egeland, som sette ekstra pris på timane til bibellærar Roald Kvam.
– Han har vore flott. Han er så engasjert, og då blir me det òg. Han er så livsnær og talar rett inn i kvardagen. Det er ikkje berre ord, men levd liv han formidlar, seier Egeland som skryter av dei alle og kor godt undervisninga vert lagt til rette med utdelte notat som gjer alt så mykje enklare for henne som elev. Opphaldet på kortkurset er ikkje dyrt, meiner ho.
– Nei. Det er veldig billeg. Ualminneleg billeg, vil eg seia. Snaue 2000 kroner for ei heil veke med kost og losji og flott undervisning er ikkje mykje. Du ligg ikkje mange nettene på hotell for den prisen, seier ho.

Fellesskap
Eit kortkurs på bibelskolen har sin eigen timeplan, men følgjer dagsrytmen til årselevane. Det vil seia at dei et i lag, har morgonsamling saman og deler fellesskap gjennom dagen. Det er berre positivt, meiner Egeland.
– Ja, det har vore ei flott oppleving. Dei er så blide og hyggelege. Og så gler det meg å sjå at det gror i indremisjonen framleis, seier Egeland. Det same inntrykket deler kursleiar Annbjørg Barane.

Fellesskapet på dette kurset var ekstra godt, og Barane skryter av kor godt kortkurselevane vart tatt imot. Ho peikar også på det store spennet i alder på dette kurset.
– Den yngste deltakaren var 19 og den eldste over 80, og me hadde deltakarar frå alle «tiår», unntatt dei i 30-åra, seier Barane, som har mange kurs bak seg frå tida ho var tilsett ved Bibelskolen.
Det kjekke no er at eg kan følgja heile kurset og slepp å springa  til og frå mellom andre oppgåver i ein skolekvardag, seier Barane, som oppfordrar andre elevkull til å bruka ideen og møtast igjen på eit kortkurs.

Neste høve er 28. okt – 2. nov.

 Kortkurset våren 07
REKORDKULL: Kortkurselevene februar 07. FOTO: PRIVAT

 

 

Damene kommer

 IKKE VANSKELIG: Magne Havaas, synes ikke det har vært spesielt problematisk å få kvinner til å stille til valg. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Av Egill J. Danielsen Til sommeren skrives indremisjonshistorie. For første gang er kvinner nominert til valg av Forbundsstyret. Generalforsamlingen 2007 skal ta valget. – Først og fremst håper jeg at de beste blir valgt […]

Magne Havaas... 
IKKE VANSKELIG: Magne Havaas, synes ikke det har vært spesielt problematisk å få kvinner til å stille til valg.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Egill J. Danielsen

Til sommeren skrives indremisjonshistorie. For første gang er kvinner nominert til valg av Forbundsstyret. Generalforsamlingen 2007 skal ta valget.

– Først og fremst håper jeg at de beste blir valgt inn i styret, uavhengig av kjønn. Men kvinnene som er nominert er gode kandidater, på lik linje med de mannlige. Alle er flotte representanter for ImF, sier Magne Havaas.

Til sammen tre damer er nominert. Havaas har ikke opplevd spesielle vansker med å få kvinner til å stille til valg:
– Ikke verre enn å få menn til å ta ansvar. Men på generelt grunnlag vil jeg si at det er vanskelig å få folk til å påta seg store oppgaver. Det er imidlertid en annen sak, sier han.

Historisk sus
– Det var kjekt å bli spurt, sier Oddny Oterhals Førde fra Aukra utenfor Molde, en av de kvinnelige nominerte. Hun synes det er gjevt å være med på en slik begivenhet.
– Jeg har vokst opp med Indremisjonen, og det viktigste for meg er å bringe videre denne arven. Det håper jeg at jeg kan bidra med gjennom en eventuell oppgave i Forbundsstyret.
Grete Snildalsli representerer et ganske nytt ImF-område, nemlig Trøndelag:
– Jeg vil heise flagget, og være med og stå for noe. Det er ikke bra når alt blir verdinøytralt slik vi ser mye av i dag, sier trønderen som egentlig har NLM-bakgrunn.
Marit Mulelid var for noen år siden første kvinne i styret i Bergens Indremisjon. Hun er nå kandidat til varamedlemsverv i Forbundsstyret.
– Jeg liker variasjon, og det hadde vært spennende å se hva som foregår i et slikt styre også, sier Marit, som legger til at hun ikke er typen til å være søndagsskolelærer i tretti år.

Syv nye
Det var Generalforsamlingen 2005 på Bildøy som gjennom en lovendring vedtok at kvinner kunne få plass i det sentrale styret i organisasjonen. Siden nominasjonen av kandidater den gang var gjennomført før den nye lovene var innført, var bare menn foreslått som potensielle styremedlemmer. Dermed er det først i år at lovendringen i realiteten kan få praktiske konsekvenser.

Havaas ser gjerne at GF 07 velger damer inn i Forbundsstyret. Han spiller ballen over til kvinnene som har tenkt seg på GF:
– Det er ikke en veldig stor sak for meg, men det er helt klart naturlig at det skjer nå. Vi får se hva kvinnene i Indremisjonen selv stemmer ved valget.

Til sammen syv nye forbundsstyremedlemmer skal velges under årets GF i Stavanger. Av disse er formann, tre vanlige medlemmer, og tre varamedlemmer. Knut Sørheim, Atle Våge og Magne Havaas, som ble valgt på forrige GF, er ikke på valg denne gangen da kandidatene velges for fire år.

Forbundsstyret er det øverste organet for saker av praktiskadministrativ karakter i ImF. Organisasjonen står for tjenestedelingsprinsippet, som innebærer at det åndelige hyrdeansvaret er forbeholdt menn. Kvinner har imidlertid hatt full stemmerett i ImF siden organisasjonen ble startet i 1898.

Store spørsmål av åndelig karakter avgjøres i hyredrådet, som består av følgende menn: generalsekretær, formann og nestformann i Forbundsstyret og ett vanlig styremedlem.

Se oversikt over alle kandidatene

Eikemo kretsleder i Finnmark

 FINNMARKS-KALL: Olav Eikemo har sagt ja til å bli kretsleder i Finnmark Indremisjon.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Egill J. Danielsen – Nå er den siste viktige brikken på plass. Vi gleder oss og takker Gud, sier prosjektleder for den sammenslåtte kretsen i Finnmark, Kåre Eikrem.Etter at de to kretsene Øst-Finnmark Indremisjon og Vest-Finnmark Indremisjon ble til én […]

  
FINNMARKS-KALL: Olav Eikemo har sagt ja til å bli kretsleder i Finnmark Indremisjon.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Egill J. Danielsen

– Nå er den siste viktige brikken på plass. Vi gleder oss og takker Gud, sier prosjektleder for den sammenslåtte kretsen i Finnmark, Kåre Eikrem.
Etter at de to kretsene Øst-Finnmark Indremisjon og Vest-Finnmark Indremisjon ble til én i fjor, har den viktige stillingen vært ubesatt. Eikrem har som prosjektleder hatt som hovedoppgave å få på plass alle brikker for at kretsen skal bli selvdrevet.

– Olav blir med oss på kretsårsmøtet i Vestre Jakobselv i april, og tar til i stillingen så snart som praktisk mulig etter dette, opplyser Eikrem.

Olav og konen Jorunn er begge ansatt i ImF sentralt i dag, men har hatt arbeid i Finnmark som prioritert oppgave. De kjenner derfor misjonsfolket i nord godt.
Olav Eikemo har tidligere vært kretssekretær i Dalsfjord og Bremanger Indremisjon, som nå er en del av Sogn og Fjordane Indremisjon.

Den nye stillingen har i dag tittelen kretsleder, men er i realiteten det samme som den gamle benevnelsen kretssekretær.

– Krisen redusert

  VED GODT MOT: – Flere nye faste givere har tegnet avtale, forteller Arild Ove Halås.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Ingjerd Våge Dette uttaler kretssekretær Arild Ove Halås etter at Nordmøre og Romsdal Indremisjon nylig avholdt ekstraordinært kretsmøte. Møtet var kalt sammen for å drøfte den økonomiske krisen som kretsen har stått i de senere årene. Tallene viser […]

   
VED GODT MOT: – Flere nye faste givere har tegnet avtale, forteller Arild Ove Halås.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Ingjerd Våge

Dette uttaler kretssekretær Arild Ove Halås etter at Nordmøre og Romsdal Indremisjon nylig avholdt ekstraordinært kretsmøte. Møtet var kalt sammen for å drøfte den økonomiske krisen som kretsen har stått i de senere årene. Tallene viser et samlet underskudd på 700.000 kroner for de to siste årene.

– I 2007 har vi budsjettert med ca 20.000 kroner i overskudd, men dette er etter at vi har hatt nedskjæringer på lønningssiden med ca 400.000 kroner siden 2005, sier Arild Ove Halås.

110 utsendinger var møtt fram på møtet, noe som betyr at de fleste foreninger var representert.

– Dette er med å bekrefte at folk ønsker å drive videre. Vi vil ikke kutte ned på leirarbeid og forkynnervirksomhet. Styrets løsningsforslag var derfor en bevisstgjøring rundt fast givertjeneste.

Løft
Etter helgens kretsmøte, ser det imidlertid ut som at situasjonen kan snu.

– Kretsmøtet gav oss et løft på 80.000 kroner i fast givertjeneste i året.

Flere har også meldt seg etter møtet. Av de 110 personene som var utsendt til kretsmøtet, var det 22 som var faste givere fra før.

– Mange aktive i ImF gir ikke nok, det er ikke nok med en hundrelapp i kollektkorgen, mener Halås.

Etter løftene om pengegaver på kretsmøtet ser Halås lysere på fremtiden.

– Er krisen avverget?
– Krisen er i alle fall et godt stykke på vei redusert. Vi er ved godt mot, men er fremdeles spent, sier Halås.

De siste årene har kretsen, i følge Halås, hatt en nøktern drift. De ansatte teller i dag 3,5 årsverk. Da er ikke de tilsatte ved de to leirstedene, som kretsen eier, regnet med. Til sammenligning hadde de for 15 år siden ansatte i tilsvarende ni årsverk. Nå håper Halås at økonomien bedrer seg, slik at de særlig kan styrke barne- og ungdomsarbeidet i kretsen.

– Den største vekkelsen

  BETYDNING FOR LIVET: Kenneth Foss ble selv nådd gjennom kristent barnearbeid. – Det er grunnen til at jeg er i denne tjenesten i dag, sier han.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. Danielsen – Dette er fantastisk flott, men ikke overraskende. Økonomisk støtte gjennom frifondmidlene har fått flere til å starte nye lag. Men en […]

   
BETYDNING FOR LIVET: Kenneth Foss ble selv nådd gjennom kristent barnearbeid. – Det er grunnen til at jeg er i denne tjenesten i dag, sier han.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

– Dette er fantastisk flott, men ikke overraskende. Økonomisk støtte gjennom frifondmidlene har fått flere til å starte nye lag. Men en del av økningen er uregistrerte lag som har meldt seg inn, opplyser daglig leder ved ImF-Ung, Kenneth Foss.

Ved utgangen av 2004 hadde ImF 271 registrerte barnelag. To år seinere var tallet 292, en økning på 21. Det meste av oppgangen skjedde imidlertid i 2005 – året da Indremisjonen lanserte tilbudet om 5000 kroner i støtte til alle nye barnelag.

– Effekten var helt tydelig, og nye lag vil fortsatt få startstøtte, forklarer Kenneth.

Om tallene fra de siste årene er hyggelig lesning, peker pilen nedover om man ser barnearbeidet i et større tidsperspektiv. Fra 1996 til 2006 gikk nemlig antall barnelag ned med 26. Nedgangen ville vært større om det ikke var for startstøtten gjennom frifondmidlene. Det bekymrer ikke lederen for ImF-Ung særlig:

– Barnearbeidet står seg godt i forhold til andre deler av misjonsarbeidet som har hatt større nedgang. Pilen har jo tross alt snudd de siste to årene.

– Jeg ble nådd
Kenneth ønsker nå først og fremst å rette en takk til alle frivillige som bidrar i barnearbeidet:

– Jeg er selv et produkt av Indremisjonens virke blant barn og unge. At voksne mennesker brukte av sin fritid for at jeg skulle bli kjent med Jesus, har fått konsekvenser. De kunne brukt tiden til TV eller andre ting, men gjorde et valg. Det var avgjørende for meg. Tusen takk!

Kenneth mener barnearbeidet utgjør den desidert største vekkelsen i sammenhengen. Han understreker at det ofte har betydning for livet.

– 80 prosent av alle voksne kristne kom til tro før de var fylt 18 år. Det viser hvor viktig kristent arbeid blant barna er. Derfor: alle dere som prioriterer denne oppgaven: Stå på videre! Dere står i vekkelse.

Kenneth fremhever viktigheten av arbeidet også for ImFs framtid. Ønsket hans er at barna skal bli bevart, og ta del i indremisjonsarbeidet når de blir voksne.

– Dette er særlig viktig i en tid hvor de tradisjonelle vekkelsene blir færre, sier ImF-Ung lederen.

– Vær kreative!
Han oppfordrer til bønn for at enda flere voksne – særlig menn – må få syn for hvor viktig det kristne arbeidet blant barna er.

– Her ligger et vanvittig potensiale. Barn finnes over alt. Invitér barna i byggefeltet og i gaten inn i heimen. Finn på noe gøy for dem – bruk fantasien og så Guds ord i hjertene! Så kan enda flere bli nådd. Hva med å jobbe felles med nabobygden? Om det går tungt; slå sammen barnearbeidet. Bedehusfremmede foreldre kan også komme til nytte. Noe av arbeidet er rent praktisk og kan utføres av alle, uansett åndelige erfaringer. Bli med og jobb for barna og framtiden! oppfordrer Kenneth.

Landsungdomssekretæren er historie

– Tittelen Landsungdomssekretær kommuniserer veldig dårlig, særlig eksternt, men også internt, og sier lite om innholdet i stillingen. Nå har vi hatt en runde og diskutert litt  like navn, og endte opp med Daglig leder, ImF-Ung som det beste, sier Foss som understreker at arbeidsoppgavene vil være de samme selv om tittelen endres. – Jeg […]

– Tittelen Landsungdomssekretær kommuniserer veldig dårlig, særlig eksternt, men også internt, og sier lite om innholdet i stillingen. Nå har vi hatt en runde og diskutert litt  like navn, og endte opp med Daglig leder, ImF-Ung som det beste, sier Foss som understreker at arbeidsoppgavene vil være de samme selv om tittelen endres.

– Jeg vil ha administrative oppgaver, lederoppgaver, forkynnelse og noe lagsbesøk og reising som før, sier Foss.

Ungdomskonferanse i vekst

 BLE INSPIRERT: Fra venstre: Marianne Snekkevik, Annlaug Lande og Øystein Ryland var blant de 26 deltakerne på konferansen på Bibelskolen Bildøy.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av EGILL J. DANIELSEN – Dette er inspirerende. Ønsket mitt er å dra tilbake til skolen min og bidra til å styrke det kristne arbeidet der, sier Annlaug Lande (19) som […]

  
BLE INSPIRERT: Fra venstre: Marianne Snekkevik, Annlaug Lande og Øystein Ryland var blant de 26 deltakerne på konferansen på Bibelskolen Bildøy.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av EGILL J. DANIELSEN

– Dette er inspirerende. Ønsket mitt er å dra tilbake til skolen min og bidra til å styrke det kristne arbeidet der, sier Annlaug Lande (19) som til daglig er elev ved Øytun Folkehøyskole i Alta.

Sammen med Marianne Snekkevik (19), Øystein Ryland (14) og 23 andre tenåringer, deltok hun nylig på den årlige misjonskonferansen for ungdom ved ImF-skolene. Temaet for konferansen som arrangeres på Bibelskolen Bildøy, var i år Kristent arbeid på vår skole. Når det gjelder akkurat det, er forskjellene store, skal vi tro de tre ungdommene:

– På vår skole er det ganske mye kristent arbeid. Jeg sitter i skolelagsstyret, og vi samler 40-50 personer regelmessig til lagsmøte, forteller Øystein. Han går på Danielsen Ungdomsskole Sotra.

Trenger fornyelse
Også Marianne Snekkevik forteller om mye møter og slikt på hennes skole, Framnes kristne videregående i Norheimsund:

– Jeg er miljøarbeider der, og deltar her sammen med tre elever fra vår skole. Vi ønsker å få inspirasjon, selv om vi allerede har mye kristent arbeid på skolen. Det er alltid bruk for fornyelse. Jeg føler vi har fått noen tips her på konferansen, særlig kurset med Helge Nilsen (bibelskolelærer, red. anm.) om hvordan vi kan bruke lek i forkynnelsen.

Annlaug fra Øytun, som er den som har reist lengst for å komme på konferansen, konstaterer at det er stor forskjell i det kristne arbeidet fra skole til skole.

– Det er nok mye mindre av den slags på folkehøyskolene. Der går det også kanskje flere uten kristen bakgrunn, og skolen får mer allment preg. Øytun ville ta tak i dette, og sendte meg og en annen elev hit på kurs. Det kan være hardt å jobbe med å bedre det kristne arbeidet, men er verd det likevel, sier Annlaug.

På årets konferanse fikk ungdommene undervisning av blant andre ImF-Ung-leder Kenneth Foss, forsamlingsleder Gunnar Ferstad og generalsekretær Karl Johan Hallaråker.

Kommet for å bli
Ansvarlig for konferansen er undervisningskonsulent Jostein Skutlaberg ved ImF-hovedkontoret. Han konstaterer at det i år deltar nøyaktig dobbelt så mange elever som i fjor, da arrangementet ble gjennomført for første gang.

– En økning fra 13 til 26 er kjempebra. Nå tror jeg vi kan si at dette blir et fast innslag.

Han forklarer at formålet er å inspirere til misjon. I fjor var fokuset på ytremisjon, i år handler det om internt arbeid på den enkeltes skole.

– Samtidig ønsker vi å styrke kontakten mellom ImF og skolene vi eier. Vi håper at de unge skal få øynene opp for hva Indremisjonen er. Kanskje dette kan være et lite bidrag til fremtidig rekruttering til både Forbundet og Bibelskolen Bildøy, sier Skutlaberg.