BLE INSPIRERT: Fra venstre: Marianne Snekkevik, Annlaug Lande og Øystein Ryland var blant de 26 deltakerne på konferansen på Bibelskolen Bildøy. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av EGILL J. DANIELSEN

– Dette er inspirerende. Ønsket mitt er å dra tilbake til skolen min og bidra til å styrke det kristne arbeidet der, sier Annlaug Lande (19) som til daglig er elev ved Øytun Folkehøyskole i Alta.

Sammen med Marianne Snekkevik (19), Øystein Ryland (14) og 23 andre tenåringer, deltok hun nylig på den årlige misjonskonferansen for ungdom ved ImF-skolene. Temaet for konferansen som arrangeres på Bibelskolen Bildøy, var i år Kristent arbeid på vår skole. Når det gjelder akkurat det, er forskjellene store, skal vi tro de tre ungdommene:

– På vår skole er det ganske mye kristent arbeid. Jeg sitter i skolelagsstyret, og vi samler 40-50 personer regelmessig til lagsmøte, forteller Øystein. Han går på Danielsen Ungdomsskole Sotra.

Trenger fornyelse
Også Marianne Snekkevik forteller om mye møter og slikt på hennes skole, Framnes kristne videregående i Norheimsund:

– Jeg er miljøarbeider der, og deltar her sammen med tre elever fra vår skole. Vi ønsker å få inspirasjon, selv om vi allerede har mye kristent arbeid på skolen. Det er alltid bruk for fornyelse. Jeg føler vi har fått noen tips her på konferansen, særlig kurset med Helge Nilsen (bibelskolelærer, red. anm.) om hvordan vi kan bruke lek i forkynnelsen.

Annlaug fra Øytun, som er den som har reist lengst for å komme på konferansen, konstaterer at det er stor forskjell i det kristne arbeidet fra skole til skole.

– Det er nok mye mindre av den slags på folkehøyskolene. Der går det også kanskje flere uten kristen bakgrunn, og skolen får mer allment preg. Øytun ville ta tak i dette, og sendte meg og en annen elev hit på kurs. Det kan være hardt å jobbe med å bedre det kristne arbeidet, men er verd det likevel, sier Annlaug.

På årets konferanse fikk ungdommene undervisning av blant andre ImF-Ung-leder Kenneth Foss, forsamlingsleder Gunnar Ferstad og generalsekretær Karl Johan Hallaråker.

Kommet for å bli
Ansvarlig for konferansen er undervisningskonsulent Jostein Skutlaberg ved ImF-hovedkontoret. Han konstaterer at det i år deltar nøyaktig dobbelt så mange elever som i fjor, da arrangementet ble gjennomført for første gang.

– En økning fra 13 til 26 er kjempebra. Nå tror jeg vi kan si at dette blir et fast innslag.

Han forklarer at formålet er å inspirere til misjon. I fjor var fokuset på ytremisjon, i år handler det om internt arbeid på den enkeltes skole.

– Samtidig ønsker vi å styrke kontakten mellom ImF og skolene vi eier. Vi håper at de unge skal få øynene opp for hva Indremisjonen er. Kanskje dette kan være et lite bidrag til fremtidig rekruttering til både Forbundet og Bibelskolen Bildøy, sier Skutlaberg.

FEMTI TUSEN: Kanskje det er din misjonsdrøm som skal få støtte fra GF-prosjektet?

Av EGILL J. DANIELSEN

Under generalforsamling i Stavanger i juli deler ImF ut 50.000 kroner til et nyskapende misjonsprosjekt. De fem beste blir presentert under kveldsmøtet på GF fredag kveld og deltakerne der avgjør hvem som får tildelt de 50.000 kronene.

Foreløpig er det ikke kommet inn noen søknader, så mulighetene til å bli vinneren er stor.

– Det er bare å hive seg rundt. Dette er en unik mulighet til å få støtte til en misjonsdrøm så jeg er litt overrasket over at søknadene ikke strømmer inn. Her gjelder det å bruke muligheten og søke, sier informasjonsmedarbeider Vilhelm Viksøy.

Både lag, forsamlinger og kretser kan sende inn søknad om støtte til et nyskapende prosjekt som går utenom det ordinært budsjett. Det kan for eksempel være oppstart av lavterskel-tilbud for tenåringer, et alpha-kurs i nybyggerområde, en evangeliseringsturne for et team. Her er det rom for nye tanker og drømmer for nå lenger ut med Jesus.

Det er ikke noe eget søknadsskjema, men de som har en drøm kan sende en skriftlig søknad som inneholder en beskrivelse av prosjektet, konkrete planer for gjennomføringen, oversikt over ressurser og budsjettforslag som også inkluderer egenfinansiering og egeninnsats.

– Søknadsfrist er 1. april så nå gjelder det å raske på, oppfordrer Viksøy.

I tillegg til søknaden, må kandidatene stille med personer som kan presentere prosjektet fredagskvelden under generalsforsamlingen. Hvis en ønsker det kan en få hjelp til presentasjonen fra ImF.

FIKK IKKE FLERTALL: Dagrun Eriksen (KrF) merket seg en viss åpning for en videre diskusjon om en grunnlovsparagraf til vern av liv og menneskeverd. FOTO: CF WESENBERG

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Ved avstemningen stemte 148 representanter for å avvise forslaget. 12 stemte for. I tillegg til KrFs 11 representanter støttet også Rune J. Skjælaaen (Sp) forslaget.

Større håp neste gang
KrF har i flere stortingsperioder på rad fremmet et slikt forslag. I likhet med tidligere fikk forslaget liten støtte. Det som var nytt denne gang, var at noen talere fra andre partier syntes å være åpne for å støtte et liknende forslag i framtiden, dersom ordlyden blir noe annerledes.

– Dette er en invitt vi har merket oss, og vi diskuterer gjerne formuleringer som kan gi en bredere støtte for et grunnlovsforslag ved neste korsvei, sa KrFs nestleder Dagrun Eriksen etter debatten. Det var Eriksen, som sammen med partifellene Åse Gunhild Woie Duesund og
Per Steinar Osmundnes, hadde fremmet grunnlovsforslaget.

Selv om avstemningen ga et overveldende flertall mot forslaget, mener Eriksen at debatten har en egenverdi.
– Den setter søkelyset på svært viktige problemstillinger og bidrar til en bevisstgjøring, sier hun.

Støtte for intensjonen
Saksordfører Berit Brørby (Ap) sa at det er bred enighet om de intensjoner forslaget ønsker å ivareta, men hun mente de var godt ivaretatt i dagens lovgivning. Hun påpekte ellers at grunnlovsforslaget ville gripe rett inn i debatten om abortlov og bioteknologilov. Brørby sa imidlertid at hun var åpen for en debatt om å sikre menneskerettighetene en mer framtredende plass i grunnloven enn i dag.

Inge Lønning (H) sa seg langt på vei enig i forslagsstillernes intensjoner og beskrivelse av de problemer og utfordringer man står overfor. Men han fant likevel ikke å støtte forslagsstillernes konklusjon.

Det samme gjorde Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). Hun mente en grunnlovsparagraf om vern av liv ville ha veldig liten innflytelse på den praktiske utformingen av andre lover. Også Lodve Solholm (Frp) understreket den grunnleggende respekten for liv og menneskeverd, men han mente at dette var godt nok ivaretatt i den eksisterende lovgivning.

Menneskerettighetene
Flere talere viste dessuten til at Norge har sluttet seg til konvensjoner som FNs menneskerettighetserklæring.

Ola T. Lånke (KrF) sa at Stortinget burde nedfelt i grunnloven det viktige prinsippet om rett til liv – i en tid hvor menneskeverdet er mer utsatt enn før. Han mente en grunnlovsparagraf ville være et viktig signal for framtiden, ikke minst til lovgiverne. Flere av hans partifeller pekte i debatten på den holdningsskapende effekt en grunnlovsparagraf vil kunne ha, ikke minst i forhold til de etiske dilemmaer man ofte stilles overfor både ved livets begynnelse og slutt.

KPK

PLUSS I 2006: Økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe er betinget fornøyd med fjoråret. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av EGILL J. DANIELSEN

– Fjoråret var budsjettert til å gå i null. Når vi da oppnår et resultat som er ca 500.000 bedre enn budsjett, er vi selvsagt fornøyd rent økonomisk, sier Moe.

En av grunnene til at det ble overskudd, var at de ansatte reiste mindre enn planlagt. Det ble brukt 200.000 kroner mindre enn budsjettert til transport.
– Det er bra å spare penger, men for at Guds ord skal nå ut til folket, må forkynnere reise ut. Det er slett ikke sikkert at det er bra og riktig å bruke mindre penger på reise selv om tallene i regnskapet blir pene, understreker økonomi- og administrasjonslederen.

Tomme stillinger
Ubesatte stillinger bidro også til pluss i fjorårets regnskap. ImF-UNG slet med å få ansatt tenåringskonsulenten som det var satt av penger til i budsjettet. Kr 170.000 i ubrukte lønnsmidler gikk inn i hovedkassen ved årets slutt.
– Igjen er det snakk om en besparelse som går ut over misjonsvirksomheten. Slik sett er, dette penger som helst ikke skulle vært spart.

Samlede gaveinntekter økte i fjor, men det skyldes blant annet en ekstra giroutsendelse, ifølge Moe:
– Som en del av Vårgaven sendte vi ut et tilleggsbrev like før påske. Det innbrakte et par hundre tusen, men var en ekstraordinær handling som ikke vil bli gjentatt.

Sommerstevnet over forventning
Som en fjerde årsak til overskuddet, nevner han at Sommerstevnet bar seg økonomisk bedre enn forventet:
– Vi hadde busjettert med et underskudd på 250.000 kroner på det arrangementet, men endte med 100.000, forklarer Moe.

Selv om fjoråret gav positive tall i sum, er økonomi- og administrasjonslederen bekymret for den økonomiske fremtiden.
– Vi kan aldri over tid bruke mer penger enn vi får inn. Forbundets inntekter fra kretsene – det såkalte misjonstilskuddet – står i fare for å bli redusert i 2007. Vi har måttet budsjettere med over en halv million i underskudd dette året. Det vil legge et enda større press på våre givere, om ikke virksomheten skal reduseres ved hovedkontoret.