KLAR MED ANDREÅRS-LINJE: Rett før jul kom gladmeldinga, dei nye fagplanane er endeleg godkjent av Utdanningsdirektoratet. FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

Rektor Arnfinn Norheim er svært glad for at svaret endeleg er på plass og at både dei reviderte førsteårsplanane og det nye andreårs-tilbodet er godkjent, utan merknadar.

Mista elevar
– Denne godkjenninga er eit basisdokument som det pedagogiske arbeidet kviler på og så lenge dette ikkje var på plass, hadde me heller ikkje den tryggleik og det frimod me trong. Dette gjeld for eksempel marknadsføringa. Det er grenser for kor lenge det er kjekt å skrive «under føresetnad av godkjenning frå Utdanningsdirektoratet».

Søknaden vart levert i januar 2005, i god tid før fristen 1. april. Då var dei lova svar frå Utdanningsdirektoratet i god tid før skulestart i fjor haust. Det fekk dei aldri. Norheim veit at fleire elevar av førsteårs-elevane i fjor som vurderte eit år til på andreårs-linja, mista interessa så lenge godkjenninga ikkje kom på plass.

Taust direktorat
Det mest frustrerande i ventetida har vore å ikkje vete kvar saka har stått, for signala har vore få og ansvarlege i direktoratet har vore svært vanskelege å nå. Norheim veit frå fleire hald at direktoratet har hatt stort arbeidspress og mange opp-gåver å ta fatt i, og vil difor ikkje klandre direktoratet åleine. For sjølv om Utdanningsdirektoratet i utgangspunktet skal være politisk uavhengig instans, trur han likevel regjeringsskiftet og nye sjefar i Kunnskapsdepartementet, også har spelt ei rolle.

Forventingar
No når godkjenninga er på plass, ser rektoren framover med optimisme. Søknadar for neste skuleår har alt tikka inn og han håper på full skule på begge linjene frå hausten. Særleg har han forventingar til det nye andreåret som nå er godkjent for 15 elevar.
– Eg har forventingar til ei linje som utrustar og formar unge for teneste og utfordringar midt i sentrale satsingsområde for ImF som forsamlingsarbeid, barne- og ung-domsarbeid og forkynning, seier Norheim.

– Så no går utfordringa til kretsar, forsamlingar, skular og andre aktuelle praksisplassar om å leggje tilhøva til rette for å ta imot andreårs-elevar får hausten. Me trur at sjølv om elevane er nokre fleire veker her på skulen enn dei tidlegare «eittåringane» var, så vil me på lengre sikt tene på dette. For no vil me ha høve til å følgje opp elevane i større grad slik at me kan forme dei unge for teneste i fleire år og ikkje i same grad risikere at dei er sletne etter eitt år som «eittåring».

MANGE HENSYN: – Norge er ikke bare forpliktet til å respektere foreldrenes valg, men også å sikre at barnets rettigheter blir oppfylt, sa statssekretær  Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet på en konferanse for barnehagestyrere.

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Innen 1. juni skal Bostad-utvalget komme med en innstilling blant annet om formålsbestemmelsene i barnehagene.

I et foredrag på IKOs landsdekkende konferanse på Gardermoen for barnehagestyrere torsdag, sa Rugtvedt at regjeringen mener det er viktig for barn å gå i en barnehage i sitt nærmiljø, offentlig eller privat, sammen med barn med ulik sosial bakgrunn, etnisk tilhørighet eller livssyn.
– De fleste foreldre ønsker at barna skal gå i barnehage og skole som omfatter ulike grupper av barn. Et mindretall av dagens foreldre ønsker en barnehage eller skole med et særskilt tros- eller livssynsgrunnlag, påpekte hun.

Hun viste til at utdanningssystemet lenge har åpnet for private skoler som utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ til den offentlige skolen, omtrent som dagens formålsbestemmelse for barnehagen gir muligheter for et spesifikt religiøst grunnlag.

Folkerettslige forpliktelser
– Regjeringen er opptatt av å overholde våre folkerettslige forpliktelser. Vi er både opptatt av barnas og foreldrenes rettigheter. Norge er ikke bare forpliktet til å respektere foreldrenes valg, men også å sikre at barnets rettigheter blir oppfylt. På enkelte områder kan det oppstå situasjoner der voksenverdenens oppfatninger går på bekostning av barnets interesser, sa Rugtvedt.

Hun framholdt at religionsfriheten er en grunnleggende rettighet som er vernet av flere konvensjoner og som også følger av Grunnloven.
– Barnets rett til å bestemme øker med alder og utvikling. Likevel, selv et lite barns klart formulerte overbevisning kan ikke overkjøres av voksne., sa Rugtvedt og viste til UNESCO-konvensjonen som slår fast at «ingen person eller gruppe skal tvinges til å motta religiøs opplæring som ikke er i samsvar med deres overbevisning».

Usikker økonomi
En undersøkelse IKO-Kirkelig pedagogisk Senter og Kirkens arbeidsgiverorganisasjon har gjort, viser at barnehagereformen gir økonomisk usikkerhet for mange private barnehager, særlig de små. Det blir hevdet at kommunal stordrift presser kostnadene og dermed tilskuddene til de private barnehagene.
Statssekretær Rugtvedt sa i foredraget at enhver omlegging av tilskuddsordninger vil ha noen bivirkninger. Men hun påpekte at det er adgang til å øke foreldrebetalingen ut over maksimalgrensen dersom barnehagen står i fare for å bli nedlagt. En slik prisøkning krever samtykke fra foreldrerådet.

– Når barnehagesektoren er fullt utbygget, og rett til barnehage er innført, vil barnehager kunne komme til å konkurrere på kvalitet og etterspørsel. Det er ikke noe mål i seg selv at barnehagene skal være små, sa Rugtvedt og la til:
– Det vil være et kommunalt ansvar at alle får plass, de private vil ha en sentral rolle for at kommunene skal kunne oppfylle sine forpliktelser. Kommunen skal legge vekt på innbyggernes ønsker og behov.

LITEN INNFLYTELSE: – Avisene spiller liten rolle i de store spørsmålene folk sitter med, sa redaktør Sven Egil Omdal til generalsekretærer og styreledere i kristne organisasjoner. FOTO: KNUT REIER INDREBØ/KPK

Av Knut Reier Indrebø, KPK

Årsmøtedeltakerne fikk muligheten til å stille redaktøren spørsmål om hvordan de bør forholde seg til pressen for å få omtale. Omdal svarte med å stille spørsmål ved hvor viktig media egentlig er for de kristne organisasjonene.
– Jo viktigere en sak er for folk, jo mindre innflytelse har mediene på dem. Avisene spiller liten rolle i de store spørsmålene folk sitter med. Det å komme i avisa for å omvende folk, kan du derfor bare glemme. Hvis du derimot kan hjelpe folk til å formulere hva som er problemet og dessuten antyde hvor svaret er, har du noe som er interessant.

Heller bil enn kirken.
Mange av årsmøtedelegatene var forundret over den dalende interessen for kristent stoff i media.
– Bakgrunnen er at media har blitt avideologisert, og i den prosessen gikk kirken med i dragsuget. For journalister er nå det å være aktiv i kirkelivet like galt som det å være politisk aktiv. I stedet konsentrerer en seg om de verdinøytrale stoffområdene. Fotball og bilstoff er noe alle bør kunne noe om, og derfor har en egne spesialister til å dekke de stoffområdene. Derfor blir de også viktigere enn kirken, forklarer Omdal.

Lover livssynsblogg.
At misnøyen også er stor over at journalister har for lite kunnskap om kristenlivet i Norge, var tydelig blant de frammøtte på årsmøtet. Omdal mener at organisasjonslederne stiller for høye krav.
– Det er vanskelig å levere stoff på det nivået dere ønsker. Folk flest interesserer seg ikke for dyptpløyende analyser og detaljer. Dere kan i stedet gi dem hjelp på områder som har med de store spørsmålene å gjøre. Men også dette forsvant i dragsuget med avideologiseringen. Jeg mener mediene hadde blitt enormt mye bedre om de fikk med mer av denne type stoff, sa mediekommentatoren, som avsluttet med å love at Stavanger Aftenblad skulle bli den første avisen i landet som har egen livssynsblogg

 

MODERNE: Slik har arkitektene foreslått at Vestbok-bygget skal se ut i fremtiden. ILLUSTRASJON: ARKITEKTSELSKAPET ARTEC

 

Av Egill J. Danielsen

Styreleder i Vetrlidsalmenning 1 AS, Haakon Georg Moe, forklarer at dagens bygg nærmest er kondemnabelt og må rehabiliteres grundig om det skal stå oppreist i fremtiden. Så krevende vil det være at det blir mye billigere å rive og bygge helt nytt.

– Vi trodde først at det var et murhus med helstein. Planen var å rive alt det innvendige og beholde den historiske fasaden. Men så viste det seg at bygget er et trehus med en elleve centimeter tykk teglsteinsbelegning utenpå, sier Moe, og forklarer videre:

– Naglene som holder teglsteinene på plass er i ferd med å ruste bort. En rehabilitering vil kreve at fasaden rives og bygges opp på nytt. Det blir for dyrt, sier Moe som til daglig er økonomi- og administrasjonsleder i Indremisjonsforbundet.

Veldig annerledes
Styret i eiendomsselskapet har engasjert arkitektfirmaet Artec til å tegne et forslag på hvordan et nybygg kan bli.

– Vi vil prøve å gi mer igjen til byen enn det vi tar fra den. Så vi har lagt ned mye tid i utformingen av skissen, fordi vi synes det er et spennende oppdrag, sier arkitekt Henrik J. Halvorsen i Artec.

For å delfiniansiere nybygget, har eiendomsselskapet Vetrlidalmenning 1 AS tenkt at det skal være leiligheter på toppen som skal selges. Lenger ned en etasje med kontorer, og så butikker i de tre laveste etasjene.

Haakon Georg Moe opplyser at det er sendt ut varsel til naboene, om at det søkes om rivingstillatelse. Samtidig er ledelsen i Bergen kommune orientert. Moe er klar over at det kan bli heftig debatt om planene.

– Vi vet at det er dristig, men byantikvaren har signalisert de ikke ønsker en kopi av det gamle, dersom bygget ikke kan bevares.

Gammel arkitektur
Dagens bygg fra 1870-tallet er tegnet av arkitekt Von der Lippe. Det er utformet for å stå sammen med to andre bygg i området; Kjøttbasaren og Tasken som står inntil Hanseatisk Museum. Moe regner derfor med mye drakamp før saken blir avklart.

– Prosessen vil kunne ta fra tre til fem år, sier han.

Det som i alle fall er klart er at Vestbok får et lengre eksilopphold i andre lokaler, enten det blir riving eller fullstendig nedplukking og oppsetting av det gamle bygget.

Vetrlidsalmenning 1 huser tre eiere. Bok og Media Vestbok er den største, med en andel på 50 prosent. I tillegg finnes det en malerbutikk og et bakeriutsalg som har 25 prosent hver. Alle eierne stiller seg bak forslaget om nybygg.