LANGT FRA BILDØY: Bibelskole-elevene David Sæther, Ole Christian Martinsen og Bjarne Sunde hygget seg stort i statene. FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

– Det var helt fantastisk, sukker David Sæther om studieturen for medieklassen, og får stjerner og striper i øynene. Han er en av tre elever som var med på turen dette året.
– Alle inntrykkene. Folkene. Man blir slått og overveldet av omtanken de viser, sier han. Og forteller sammen med Bjarne Sunde. Om tv-produsent Bro Steve som fikk matforgiftning under dvd-innspillingen, men likevel gjennomførte fordi artistene betydde så mye for ham. Og gjestene fra Norge som han prøvde å være grei mot midt oppi kaoset. Om kirkemiddagen i West Angeles, en stor, svart menighet med seteplass til rundt 5000 mennesker. Likevel var det flere som kom bort for å prate og gav uttrykk for at de satte pris på at vi var der. Eller kreativ leder Rich Murchow i Saddleback Church, som midt i en travel helg der han hadde ansvar for musikken på seks gudstjenester, tar seg tid til å dele tanker og visjoner med unge studenter fra Norge.

Sterke virkemidler
Hovedmålet med studieturen var å lære og å bli inspirert av mediebruken i kirkene. Samtidig opplevde vi litt av den kommersielle medeieindustrien på nært hold. For inne blant kulissene i scener vi kjenner fra film og tv, måtte vi erkjenne at vi har blitt lurt mange ganger.
– Film blir nok ikke det samme etter dette, må begge innrømme. Men mektig er det likevel. For film og media er sterke virkemidler.
– Da vi besøkte menigheten Mosaic, fikk vi et lite innblikk i hvilke enorme muligheter som ligger i å bruke media. Men også at den skal tjene en hensikt. Det må være et budskap, så balansen er viktig sånn at ikke medie-effektene overtar, mener Bjarne.

Sjelden kjedelig
– Variasjonene er også viktig. Vi er opplært til å sitte og høre, men her bruker de medier, dans og drama som både avveksling og til å hjelpe oss å forstå det som blir forkynt. Talen blir da sjelden kjedelig fordi dramastykket hjelper oss til å forstå hva dette skal handle om før talen begynner, sier David. Og engasjementet stiger hos begge. Helt enige er de ikke om hva som vil fungere her hjemme. Og godt er det. Men en ting er de enige om.
– Maten kan de beholde! Norsk mat er jo bare himmelsk.

 

 

KRISTNE MØTER: Annonsører er ofte ubevisste på hva de fyller sin tilmålte plass i avisen med. ILLUSTRASJON: HELGE JOHAN STAUTLAND/KPK

Av Helge Johan Stautland

Selv om det skjer mye interessant i kristne forsamlinger, kommer ofte bare de som allerede er troende til menighetene. Annonsering er i mange tilfeller slett arbeid, mener Anders Jarl.
 Jarl tar pastorutdanning i Stockholm, og har skrevet en oppgave om møteannonser. Han har særlig sett på teologi og hvordan annonsene kommuniserer.
 – Generelt er refleksjon og vurdering av møteannonsene mangelvare. Annonseringen har sett lik ut i mange år, uttaler Jarl til den svenske avisen Dagen.

– Begrensninger
Oppgaven han har skrevet bygger på en studie av fem forsamlinger i Uppsala. Kommunikasjon, religionssosiologi, religionspedagogikk og systematisk teologi er emner han har sett nærmere på. Innenfor det siste feltet studerer Jarl blant annet hvordan teologien i ulike forsamlinger speiles i annonsene.
 – Det er selvsagt begrensninger. Hver millimeter koster penger, og plassen er liten. Derfor blir det ekstra viktig å ha en målsetning med det man gjør, sier han til avisen.

Unngå personnavn
Anders Jarl peker på en del vanlige feil som forsamlinger bør unngå:
 – Unngå slendrianmessige løsninger. Å bare kopiere fra forrige ukes annonse fører til dårlig resultat.
 – Tenk på at forkortelser kan være vanskelige å forstå.
 – Om man bruker personnavn i annonsene er det viktig at målgruppen vet hvem personen er. Ellers skaper det lett en følelse av at det handler om en lukket krets der man ikke er velkommen. KPK

KJEMPESAMLING I ImF: Sommerens storsamling i Lyngdal går av stabelen i juli. Her blir det åndelig påfyll, fellesskap og gode møter. Bildet er fra Sommerstevnet 04. FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV

Av Kjell Hauan

Det er tredje gang Indremisjonsforbundet (ImF) arrangerer sommerstevne i Lyngdal. Denne gangen er stevnet utvidet med en dag. Masse ressurser blir brukt på et allsidig program med et kjempegodt barneopplegg, mange aktiviteter og samlinger for tenåringene, bibeltimer og kveldsamlinger. Aud Karin Kjølvik mener programmet favner hele storfamilien fra barna og tenåringene til de eldste.

Nyvinninger
– Er det noen spesielle høydepunkter i programmet?
– Det er to nyvinninger. Allerede onsdag kveld får vi besøk av «Han Innante». Han er verdenskjent på Vestlandet for sin treffende, fine humor. Her blir det god humor uten stygge spark og ureine kommentarer. Han vil også dele sitt kristne vitnesbyrd med forsamlingen, så dette blir en god kveld både for hjertet og lattermusklene, lover Aud Karin Kjølvik.
– Den andre nyvinningen er familiekonserten lørdag ettermiddag. Jeg håper dette også blir et høydepunkt. Vi ser fram til å samle små og store i Lyngdals-
hallen for å høre GARNESS med «Jordbærhagen».

Flott ferieuke
Tidligere er det fredagskvelden med «Sangen fra bedehuset» som har samlet mest folk i Lyngdalshallen. Forrige gang var hallen sprengt.
– Denne samlingen er i år flyttet til lørdagskvelden, og vi anbefaler folk å være tidlig ute, sier Kjølvik.
– Jeg har fremhevet noe av det spesielle. Samtidig ønsker vi at Sommerstevnet skal være en god ferieuke i flotte omgivelsen for hele familien, der de kan oppleve fellesskap med andre og høre god forkynnelse og sang og musikk. Hele programmet skal gi en flott totalopplevelse, fastslår misjonssekretæren.
Tema for Sommerstevnet er «Levende håp». Listen over talere og sangere innholder mange navn. Informasjon om ImFs Sommerstevne finnes på ImFs nettsider.

FRIHET: – Dåp på bedehuset er et ordningsspørsmål. Slike spørsmål er ikke avgjørende, og dermed ikke splittende, sier Karl Johan Hallaråker. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av EGILL J. DANIELSEN

– Hvem som utfører dåp, er et ordningsspørsmål, ikke et lærespørsmål. Dermed er det teologisk sett ikke splittende om vi er uenige om dette, sier Hallaråker.
Odd Bondevik sa til Dagen 21. mars at dersom ikke forholdene i den lokale menighet er håpløse, ved at der er en vranglærende prest, burde flest mulig samle seg i en lokalmenighet og ha dåpen der. Han mener dette er særlig viktig på landsbygden hvor det er små kristenflokker. Dagen brakte disse uttalelsene i forbindelse med at de to første barna ble døpt i Misjonssambandet sin forsamling i Ålesund.
”Det er rekna som grov synd å skape parti og å splitte,” siterte Dagen Bondevik for.

Ikke monopol på enhet
Hallaråker mener at dåp på bedehuset ikke innfører noe prinsipielt nytt når det gjelder hva lekmannsbevegelsen er.
– Bedehuset og indremisjonsfamilien har alltid hatt den selvforståelse at vårt vennesamfunn har kallsrett og forsamlingsrett. Det innebærer også en prinispiell rett til å forvalte ord og sakrament. Splittelse av Guds forsamling oppstår først når vi er uenige om sentrale lærespørsmål. Lærespørsmål er bindende, det er ikke ordningsspørsmål, sier Hallaråker og legger til at Kirken ikke har monopol på å definere hva sann enhet er.

Misjonsstrategisk?
Generalsekretæren mener det er greit å ha ulike meninger om det misjonsstrategisk sett er klokt med dåp på bedehuset.
– Fra en side er det ikke vanskelig å forstå at en statskirkebiskop ikke applauderer bedehusdåp. Jeg skulle likevel ønske han så intensjonene bak, og i hvert fall avgrenset kritikken til misjonsstrategiske vurderinger. På det området er det naturlig nok ulike meninger i bedehuset også, sier Hallaråker.
Han legger til at ImF sentralt alltid har oppfordret til åpen og inkluderende informasjon for helst å unngå lokal strid.
– Dåp på bedehuset er positivt og naturlig for mange som er aktive i slike forsamlinger. Det er flott å døpe sine barn i den forsamlingen man hører hjemme. Det styrker også dåpsteologien og dåpsansvaret at det skjer nettopp her. At man kan døpe på bedehuset, holder også foreldre fra å gå til eventuelt ikke-lutherske forsamlinger.
Hallaråker understreker at bedehusdåp ikke er ment som protest mot prest og offisiell kirke. Hans hjertesukk er at Den norske kirkes ledelse kunne se de positive intensjonene som ligger i å gi rom for dåp på bedehuset.

 

AVHENGIG AV VEKST: – ImF er helt avhengig av fortsatt vekst i fast givertjeneste, sier økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Egill J. Danielsen

– Fast givertjensete er spesielt verdifullt fordi det er forpliktende for giveren. Derfor blir inntekten til ImF forutsigbar, og gjør det lettere å planlegge misjonsarbeidet, sier økonomi- og administrasjonsleder i organisasjonen, Haakon Georg Moe.
Moe var blant dem som lovpriste muligheten til større skattefrie gaver til frivillige organisasjoner som den forrige regjeringen la til rette for. Nå konstaterer han at denne politiske beslutningen har fått stor betydning for ImF. Forbundets FGS-ordning fremstår i dag som organisasjonens mest pålitelige inntektskilde.
– Hadde det ikke vært for FGS, kunne vi ikke drevet misjonsvirksomhet på dagens nivå, konstaterer han.
Den faste givertjenesten innbrakte i 2005 1,08 millioner kroner til ImF sentralt. I tillegg kommer gaver til kretsene. Ordningen har vært i kraftig vekst siden den ble innført for tre år siden. I fjor økte disse inntektene med 35 prosent eller 282.000 kroner, for Forbundet sentralt.
Moe mener FGS-ordningen gir velsignelser i flere retninger. I tillegg til fordeler for ImF, får giveren redusert skatten sin med 28 prosent av gavebeløpet.
– Mange misjonsvenner har dessuten opplyst at FGS har hjulpet dem til å få orden på givertjenesten, nettopp fordi det er en forpliktende ordning, sier han.

Færre givere
Like oppmuntrende er det ikke å lese statistikk fra de tradisjonelle gaveaksjonene til ImF. Spesielt når en ser på antall personer som gir til Forbundet. Antall givere til Vårgaven, for eksempel, er mer enn halvvert siden 1990. Vårgaven er tradisjonelt en av de viktigste gaveaksjonene for ImF sentralt. For 16 år siden ga over 2000 personer til denne aksjonen. I fjor var tallet under 1000. Trenden er den samme for Nyttårsgaven, Høstgaven og Julegaven som er andre masseutsendelser av gavegiroer fra Forbundet.
– Dette er ganske dramatisk. Å miste så mange givere kunne ført til økonomisk katastrofe for en organisasjon som vår. Det har heldigvis ikke gått så ille. Hovedgrunnen til at vi har greid oss, er at mange nå gir et høyere kronebeløp enn før, sier økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe.

37 prosent økning
Siden 2003 har ImF kunnet registrere antall givere samlet, for alle gaveaksjoner. Tallet har gått kraftig ned bare disse få årene. Hvis man sammenligner 2003-tallene med antall givere i 2005, viser de at ImF mistet hele 350 givere på disse to årene.
– Dette bekrefter trenden vi har sett i et par tiår. Men det gledelige er at selv om antall givere ble 350 færre fra 2003-2005, så økte de totale gavene til Forbundet med rundt 400.000 kroner fra drøyt 2,5 millioner kroner til vel 2,9 millioner i samme periode. Det er FGS-ordningens framgang som står for det meste av økningen, opplyser Moe tilfreds.
Gjennomsnittlig ga hver giver i 2003 1.126 kroner. I 2005 var tallet 1.545 kroner. Det innebærer en økning på 37 prosent på to år.
– Dette er fantastisk! En stigning som langt overgår prisstigningen og velstandsøkningen i Norge disse to årene. Men samtidig har det vært helt nødvendig for at ImF kunne arbeide i noenlunde samme omfang som før. Dessuten har vi hatt mye å ta igjen – for på 90-tallet økte gaveinntektene til ImF langt mindre enn Ola Nordmanns lønnsøkninger, forklarer økonomi- og administrasjonslederen.

Trenger unge
Han takker alle misjonsvenner for å ha tatt ansvar, og økt