VELKOMMEN INN: Styreleder Inge Ree fra Vestbok og adm.dir Hans Petter Foss i Bok & Media har akkurat signert den nye partneravtalen. FOTO:VILHELM VIKSØY

– Utviklingen i bokhandlerbransjen med større og hardere konkurranse har gjort dette nødvendig. Avtalen gjør at vi nå blir en del av et større nettverk, opplyser styreleder i Vestbok AS Inge Ree.

Han ser flere fordeler med partneravtalen som nå er inngått.

–   For det første får vi del i et større innkjøpsfelleskap. Videre kan vi dra nytte av felles markedsføring og profilering.

 

Nytt navn

Vestbok AS vedtok på ekstraordinær generalforsamling 7.september å gjennomføre en aksjeutvidelse fra 150 til 177 aksjer. Partneravtalen med Bok & Media innebærer at Bok & Media AS blir medeier i Vestbok AS og får 15 % av aksjene. Vestbok sine butikker i Bergen og Norheimsund endrer navn til Bok & Media – Vestbok og Bok & Media -Norheimsund.

 

Inge Ree opplyser at avtalen er kommet i stand etter initiativ fra Bok & Media AS som har vedtatt å avvikle sin butikk i Strandgaten i Bergen i løpet av høsten 2006.

 

SAMBÅNDET

NY KRETSSEKRETÆR: Arild Ove Halås begynner 1.oktober som ny kretssekretær i Nordmøre og Romsdal. FOTO:ARKIV

Av Vilhelm Viksøy

– Jeg har fått tro for å si ja til dette og da ser jeg veldig fram til det, sier Halås, som ikke tror folk vil merke de store endringene når han inntar sekretærstolen.
– Noen umiddelbare, radikale endringer ser jeg ikke for meg, men jeg har alltid ment at det er viktig med en kontinuerlig fornyelse i arbeidet. Det er ikke sikkert alt skal gjøres på samme måte i dag som vi gjorde i går, sier Halås. 

Arild Ove Halås er 39 år, gift med Anne Berit, bor på Vestnes og er ingen ukjent mann i kretsen. Fra 1995-2004 var han ansatt som bysektretær i Molde Indremisjon og de to siste årene har han vært forkynner og områdearbeider i kretsen. Tidligere har han også noen år som forkynner i Forbundet sentralt.

SNAKK SAMMEN: Kenneth Foss håper        agenda:RUS kan blåse liv i alkoholdebatten.        FOTO:VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

– Vi ønsker at kristne skal bli mer bevisst på valgene de gjør. Derfor kommer denne kampanjeuken, sier landsungdomssekretær Kenneth Foss, som også er styreformann
i Rusfri.

Han snakker om Agenda:Rus. Og han snakker varmt om det. 8.-15. oktober er datoen
for den landsomfattende holdningskampanjen i regi av Rusfri. Målet er å sette rustemaet på dagsorden i de kristne miljøene igjen. Det er første år kampanjen gjennomføres, men tanken er at den skal bli et fast innslag hver høst. I år handler det om: «Fra vann til vin – moderne ruskultur i kristne miljø?»

Økt forbruk
– Vi vet at alkoholkonsumet har økt de siste årene, både blant folk flest, men også blant kristne. Men det snakkes lite og ingenting om det. Det vil vi endre på, sier Kenneth.
– Jeg tror en av grunnene til at det har vært lite samtale er at avholdsfolk og måteholdsfolk har blitt for redde for å tråkke hverandre på tærne i stedet for å møte hverandre som litt uenige. Jeg tror og håper at denne kampanjen skal gi hjelp til å få samtalen i gang igjen, sier han.

– Er det ikke et tankekors at åpenheten er så liten?
– Jo, helt klart. Bibelen sier mye om det å være forbilder og advarer sterkt mot fyll og
misbruk. Men alkohol sånn generelt finnes det både positiv og negativ omtale om i Bibelen, så sånn jeg ser det, er det vanskelig å finne entydige bibelvers som sier enten avhold eller måtehold for en kristen.

Ikke fiender
– Det er viktig å være bevisst på uenighetene og at man er forskjellige. Som avholdsmann vil jeg gjerne utfordre måteholdsmannen på noen av konsekvensene hans valg får. Men jeg vil likevel tone ned fiendebildet. Vi har mye felles å jobbe i lag om. Vi vil begge være enig om at fyll og misbruk er et problem. Vi kan også enes om at økt tilgang øker forbruket. Og ikke minst, at en del soner uansett bør være alkoholfrie.

– Hvordan blir kampanjen synlig i ImF?
Det er først og fremst et lokalt ansvar for bedehus, skoler og forsamlinger å sette dette på dagsorden. Jeg har sendt mailer og pushet på litt og håper at vi kan få til et engasjement allerede nå første året. Så håper jeg også at de som er engasjert av temaet kan begynne å jobbe og bruke muligheten som nå kommer, sier Foss som har satt uken åpen dersom noen ønsker besøk.

---

Mer info om agenda:RUS på deres kampanjesider: www.agenda-rus.no

 

SKOLESTART: Mange nye medelver å bli kjent med for Torstein Fosse, Sondre Dahl og Edmund Røsvik, alle elever ved Bibelskolen på Bildøy. FOTO:VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

En av de skolene som øker mest, er Borgund Folkehøgskole. I sitt tredje år som reiseskole har de 98 elever, 8 mer enn i fjor.
– Vi har økt elevtallet med ca 10 flere elver hvert år de siste årene så vi er veldig godt fornøyd, sier rektor Willy Mangersnes. Han tror god markedsføring og selve skolekonseptet er årsaken. Både reiseskolen og løsningen med modulbaserte valg der elevene i større grad velger sin egen timeplan, har slått godt til.

Godt folkehøgskoleår
Også de andre folkehøgskolene til ImF har gode elevtall. Birkeland har omtrent like mange elever som i fjor (106), Nordhordland har hatt fulle hus siden tidlig i sommer, men opplever noe tilbakegang for musikklinjen.
Øytun er også litt færre elever i år. Hundre elever er noen mindre enn i fjor, men de siste fem årene har samtidig vært noen av de beste på lang tid for skolen.
Rauma folkehøgskole går også noe tilbake med 11 færre elever enn i fjor og har 79 elever. Best søkning er det til linjen dykking-klatring-seiling.
For Høgtun var det ekstra spennende siden de hadde sitt første år med 18-års aldersgrense.
– Vi var usikre på hvordan det ville slå ut, men 65 elever er bare 5 mindre enn i fjor og snittalderen er på 19,4 så dette lover godt, sier skolesekretær Lill Wenche Lindøy.

Framnes med rekord
Ungdomsskolen på Møre, Danielsen på Sotra og Danielsen i Bergen har alle fulle hus, mens Romsdal Ungdomsskole og Møre Ungdomsskole Herøy har noen færre elever enn i fjor.

De videregående skolene har også gode år. KVS-Lyngdal har passert 220 elever, 15 mer enn i fjor. Den samme framgangen har også KVS-Bygland som bygget ut før dette skoleåret og utvidet med en ekstra klasse i byggfag.
– Det er fullt og på byggfag kunne vi sikkert tatt inn enda flere hadde vi hatt plass, sier rektor Ommund Tveit.
Framnes i Hardanger har det største kullet noensinne med 258 elever. Da er internatkapasiteten helt sprengt. Danielsen i Bergen er også fullt, som vanlig.

Den skolen som har slitt mest av ImF skolene er Bibelskolen på Bildøy. Like i underkant av 50 elever er det laveste tallet på lang tid. Av disse skal 45 være elever ved hovedkurset, 3 starter på det nye 2.årstilbudet Bibel og Pratisk Tjeneste, og en følger første modul på dette tilbudet.

KAKETUR: Et år på Øytun betyr mange utflukter, fart og spenning i naturen. Første kvelden gikk turen likevel ikke lenger enn til kakebordet. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Et nytt skoleår har begynt. 99 Øytun-elever har landet på Alta Flyplass, og akkurat rukket å komme seg til skolen oppe i åsen utenfor Finnmarks-byen.
Silje fra Asker og Eldri fra Lom i Gudbrandsdalen vandrer rundt på bli-kjent-kvelden og hilser på jevnaldrende. Ukjente de skal lære å kjenne svært godt de neste ni månedene.
– Jeg er veldig spent, sier Silje.
– Men vi gleder oss utrolig! repliserer Eldri.

Drømmeår
De to mener et år på folkehøyskole er en drøm som går i oppfyllelse. Ja, faktisk mange drømmer på en gang.
– Vi får være mye i naturen, og gjøre ting man ikke får tid til ellers. Vi skal slappe av å ha det gøy, forklarer Silje.
Eldri gleder seg særlig til å oppleve vår nordligste landsdel på nært hold:
– Å komme til Alta, erfare mørketid og nordlys, og stå mye på ski. Samtidig som man får mange nye venner. Det er bra det!
Selv om alt er nytt, og spenningen nesten i meste laget, brytes isen raskt når man har begynt på folkehøyskole. De to jentene føler seg godt tatt imot.
– Allerede på flyplassen traff vi mange andre elever på vei til skolen. Du vet, vi oppdaget hverandre på grunn av alt friluftsutstyret vi drasser på, forklarer Silje.

Respekt for hverandre
Selv om et år på friluftsskolen Øytun betyr masse uteliv, snø og moro, er det også en alvorsdimensjon over forventningene:
– At det er en kristen skole er vesentlig for meg. Det skal bli godt med et kristent fellesskap rundt seg. Det kan være litt vanskelig om man ikke har det, mener Silje som samtidig ser fram til å bli kjent med mange som ikke har samme forhold til troen.
Som Eldri. Hun er ikke kristen. Men Eldri presiserer at hun har full forståelse for at andre tror.
-Det fint at man kan komme hit til Øytun uansett livssyn. Vi skal samles rundt bålet og snakke ærlig sammen om tro og ikke-tro. Det ser jeg fram til, sier Eldri.