IKKE KREVENDE: Denne boken krever ikkespesielt mye av leseren, men inneholderenkle tekster til ettertanke, sier forfatterElbjørg Therkelsen om sin nye bok. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Onsdag 16. februar kunne en stolt Therkelsen presentere sin splitter nye bok «Shalom fra Jerusalem. Perler og poesi fra Israel» på pressekonferanse sammen med forlagsleder Tarald Ueland.

– Jeg er så glad i Israel, sier den ferske forfatteren. Og det vises igjen i boken. Over 90 sider har det blitt, med fargerike bilder og dikt til ettertanke fra landet som har fått en helt spesiell plass i Therkelsens hjerte.

– Jeg har vært mange ganger til Israel. Dit kan jeg reise om igjen og om igjen. Andre reiser gjerne til Syden. Selv har jeg mye mer igjen for en Israelstur, mener Therkelsen som håper at boken kan formidle noe av hennes engasjement for landet og for misjon blant jødene.
– Jødene trenger Jesus, sier Therkelsen.

Fin utenpå, fin inni
Dette er Elbjørg Therkelsens første bok. Og den er hun veldig fornøyd med selv.
– Innholdsmessig synes jeg den har blitt bra. Det er som med julegavene, vet du, den skal ikke bare være fin utenpå, men fin inni også.
Forlagsleder Ueland er også fornøyd med resultatet.

 – Det har blitt en veldig fin bok med harmoni mellom tekster og bilder. Jeg har stor tro på boken, og synes det er kjekt at nye forfattere får prøve seg, sier Ueland.
Boken er trykket i et førsteopplag på 1500 eksemplarer. Forfatteren selv har til nå solgt 100 eksemplarer selv.
– Elbjørg er flink til å selge, sier forlagslederen og legger til:
Så hvis hun selger unna i samme tempo som hun har gjort til nå, da må vi ha et opplag til!

ANNERLEDES HJERTEMEDISIN:Når indresår skal helbredes, og hjertet restaureres,kan Bibelen og Guds ord hjelpe. Marit og Eilif Haaland underviser om en annerledeshjertemedisin. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Vi må ut av løgn og inn i sannheten. Bli mer og mer lik Jesus. Bli bedre kjent med Gud og oss selv, sier Eilif Haaland og kurser det han er god for sammen med kona Marit for et tjuetalls interesserte og oppvakte ImF-ansatte en kveld på arbeiderkurs i desember. For er det noe ekteparet Haaland brenner for, så er det nettopp dette; å veilede folk til et bedre liv ved å sette fokus på deres hjerter. For det er i hjertene det skjer, i følge Haaland. Der tolkes og lagres informasjon om oss selv, om andre mennesker og om Gud. Og leger vi sårede hjerter, kan vi få det bedre. Med Gud, med oss selv og med andre. 

Smakebit
Dette kurset som ImFere deltar på heter «Personlig hel i sjel, ånd og legeme», og er bare en smakebit på noe som er enda større, nemlig et ukeskurs som er kalt «Hjertefokus». Dermed får ImF-ansatte denne kvelden bare en ørliten forsmak på det virkelige kurset.
– Gud skapte oss i sitt bilde. Vi skal være et bilde på Gud. Dette er Guds drøm for oss. Jesus var et helt, sant og sunt menneske. Vi skal vokse opp til å bli mer og mer lik han, sier Eilif Haaland og ber kursdeltakerne om å liste opp egenskaper som Gud har. Kjærlig, tålmodig, overbærende og god, er forslag fra deltakerne.
– Det er ikke umulig for oss å bli noe av dette, mener Haaland. Fordi Den Hellige Ånd kan veilede oss og gi oss kraft og motivasjon til endring.

Hjerte med pluss og minus
– Den du er i dag og der du er i dag er et resultat av sammenhengende valg du har tatt i ditt liv. Det er bevist at fostre kan tenke fra de er fire måneder gamle. Dermed tolker vi mennesker fra dag én. Og hjertet lagrer tolkningene, altså, sier Haaland.
– Bibelen bruker begrepet hjerte 7-800 ganger. Hjertet vårt har stor betydning. Hjertet er stedet for din sanne, egentlige virkelighetsoppfatning; hvordan du ser deg selv, livet ditt og alt som angår livet inklusive Gud, underviser Eilif Haaland og påpeker til at Bibelen legger stor vekt på at hjertet vårt skal beskyttes og tas vare på.
– Hjertet er sentrum av vår personlighet, og det er opp til deg å oppdage hjertet ditt, sier Haaland.
Siden hjertet lagrer all slags informasjon, betyr det at det både er positive og negative elementer der. Dette illustrerer Haaland ved å sette plusstegn og minustegn inni et stort, rødt hjerte.
– Minus betegner det negative vi har lagret i hjertet vårt. Modenhet er å ta oppgjør med minusene og med historien vår. I hjertet vårt har vi også bygd opp noen murer for å beskytte oss selv. Disse murene er våre personlighetstrekk, sier Haaland som mener at ved å avsløre og gjøre opp med trekk som ikke er sunne og riktige i følge Bibelen, blir vi helere som mennesker.
– Da kan vi kle av oss det gamle mennesket, og ikle oss det nye i Jesus Kristus. Ultimat helhet, helse og liv kan vi dypest sett bare få gjennom Han, mener Haaland.

«Hulrom» inni oss
– Alle mennesker har «hulrom» inni seg. Dette kommer av at vi ikke har fått oppfylt alle våre behov. Det grunnleggende behovet hos alle mennesker er å motta ubetinget kjærlighet og føle seg betydningsfull. Da opplever vi oss selv som verdifulle. Det meste av det vi sier og gjør, eller ikke sier og ikke gjør, bunner dypest sett i å bevare vår egen verdi eller å øke den. Dette er vår store livsoppgave, sier Eilif Haaland og viser dette med en tegning av en beholder som han kaller b

MORO: Under jubileumsfesten i blomsterdalen bedehus blesmå og store underholdt av Dukkenikkene. (FOTO:BLOMSTERDALEN BEDEHUS)

Av Kristin Tonning-Olsen

Blomsterdalen bedehus i Bergen fyller 100 år, men følger likevel med i tiden, i følge formann i Blomsterdalen Indremisjon Jon Sigve Sundnes.
At en er ett hundre år, betyr ikke at en ikke følger med på det nye, og har evne til å tilpasse seg. På de hundre årene vi har eksistert, har vi endret oss veldig mye. Vi må være oppdatert på det som skjer rundt oss, mener Sundnes. Og det at Blomsterdalen bedehus har forandret seg, tror Sundnes er veldig viktig.
– Vi må nå ut til folk på en måte som de forstår, og ikke isolere oss, sier formannen.

Gammelt og nytt
Og nå har de gjort nettopp det, Karmel, bedehuset i Blomsterdalen, i følge Sundnes. For nå har de nylig feiret hundreårsjubileum, slik det seg hør og bør for en hundreåring. To uker til ende har de feiret seg selv med et heidundrende jubileumsprogram: Barnekveld med Dukkenikkene og sang av barnekoret «Jubel», klassisk jubileumskonsert, et møte i gammeldags stil og form, gospelkonsert med Ingelin og Hildegunn Garnes Reigstad, kunst- og kulturkveld og stor jubileumsfest.
– Vi har fått mange bra tilbakemeldinger på jubileumsarrangementene. Mange kom innom på bedehuset vårt for aller første gang, og de var positivt overrasket over programmet og arrangementene våre, sier en fornøyd Sundnes.

– Litt stolt
Karmel bedehus ble innvidd i januar 1905. Den gang var det full aktivitet på bedehuset og det er ikke mindre aktivitet nå. Forsamlingen teller omtrent 35 stykker hver søndag, og opp i mot 150 barn og unge er innom bedehuset hver uke. Disse deltar jevnlig i, barne- og ungdomsarbeid, kor, bønnemøter, søndagsskole og søndagsmøter. I tillegg er det også barnehage på huset.
– Vi er jo veldig glad for at bedehuset har bestått og at arbeidet er «still going strong», sier Sundnes, og legger til:
– Vi er litt stolt av bedehuset vårt.

KONTINUELIG PROSESS: Jeg ble ikke kristen over natta. For meg var det en prosess som varte en stund, sier Birgitte Eggen. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

– Før jeg begynte på Danielsen, var jeg nysgjerrig på kristendommen. På skolen fikk jeg bekreftet og grunnfestet troen min. Jeg ble sikker, sier Birgitte. Hun husker med glede tilbake på sine skoleår i Bergen sentrum.
– Danielsen videregående hadde alt å si for min del. Skolen utgjør en forskjell, sier Birgitte som var bergensk kristenruss i fjor.

Ny venninne og kristen skole
At Birgitte valgte å gå på en kristen videregående skole, var mye på grunn av søsteren og en ny venninne.
– På ungdomsskolen kalte jeg meg ikke kristen. Men jeg konfirmerte meg likevel fordi «alle andre gjorde det». Etter ungdomsskolen skulle vi velge videregående skole. Jeg fikk en god venninne som skulle begynne på Danielsen, og fikk lyst til å gå på den skolen sammen med henne, sier Birgitte og fortsetter:
– Så hadde storesøsteren min også valgt å gå der, og da var det lett for meg å følge i hennes fotspor, forteller Birgitte som opplevde at ting la seg til rette og at skolehverdag på Danielsen ble en realitet høsten 2001.
– Jeg er veldig takknemlig for årene mine på Danielsen. På skolen kom vi inn i en slags «boble» der alle var kristne, både elever og lærere. Det var godt for meg. Jeg fikk mange nye venner som var kristne, og ble dermed invitert inn i kristne miljøer også på fritiden. Mange av dem jeg ble kjent med på Danielsen er mine beste venner nå. De er gull verdt, sier Birgitte som i tillegg til gode venner, også fant gode forbilder i lærerne på skolen.
– Vi hadde fantastiske lærere. De er mennesker som lever ut troen sin i det daglige. På skolen er det godt å vite at en har voksne rundt seg som kan hjelpe og veilede, og som bryr seg om elevene, mener Birgitte.

Vil bli lærer
Nå vil Birgitte selv bli lærer, og går sitt aller første studieår på Norsk Lærerakademi på Breistein utenfor Bergen. Etter lærerskolen er planen å ta engelsk grunnfag og så begynne å undervise.
– Kanskje jeg har valgt læreryrket fordi jeg har så gode erfaringer med kristne lærere? lurer Birgitte på. Men mest av alt har hun lyst til å være et godt eksempel og en god rollemodell for barn og unge, noe hun allerede er i gang med på fritiden. Gjennom Navigatørene driver hun og en rekke andre nemlig et eget konfirmantopplegg og et ungdomsarbeid i Domkirken i Bergen.
– Det er ikke så mye som skal til. Det kan være små ting som bygger andre opp, tror Birgitte som er helt overbevist om at det er gjennom å gjøre noe for andre at en selv kan vokse.

IKKE HISTORIKER: Lærer og journalist Håkon C. Hartvedt har skrevet jubileums-boken «et tilfluktsted i fremmed havn».Til høyre: Arnfin Halderaker Husby. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

På en pressekonferanse 11. januar, dagen før selve jubileumsdatoen, ble boken «Et tilfluktssted i fremmed havn» lansert. Håkon C. Hartvedt har skrevet jubileumsboken, som ikke først og fremst er et historisk skrift.

– Jeg er lærer og journalist, ikke historiker. Det bærer nok boken preg av. Jeg har riktignok tegnet et historisk riss, men har lagt stor vekt på møte med enkeltpersoner som har vært viktige i misjonens historie. Det tror jeg gjør boken mer levende enn en vanlig jubileumsbok, sa Fitjar-buen som tidligere ikke har hatt spesiell tilknytning til Den Indre Sjømannsmisjon.

DISM-historien er godt dokumentert frem til 90-årsjubileet som var i 1970. Men etter den tid mangler det historisk nedtegning. Hartvedt understreket derfor at perioden etter 1970 er omtalt ekstra grundig i boken. Også på det
historiske området.

125 år, og så?
Administrasjonsleder i DISM, Arnfinn Halderaker Husby måtte svare mediene på spørsmål om motgangen organisasjonen har møtt de siste årene.
– Feirer dere 125 år og legger ned til høsten? spurte journalisten fra Bergens Tidende.
– Nei, pulsslaget i vår virksomhet vil leve videre. Vi har et sterkt kall som fortsatt lever. Landsstyret har ennå ikke konkludert hva det skal innstille om organisasjonens veivalg. Det ekstraordinære landsmøtet til sommeren vil gi det endelige svaret på om det blir sammenslåing med Indremisjonsfor-bundet, eller fortsatt drift på egen kjøl.

Hva mener fiskerne?
Jubileumsbokforfatteren Hartvedt fikk spørsmål om han har fanget opp grasrotens og fiskernes mening om veivalget på sine flere reiser og mange samtaler under arbeidet med boken.
– Fiskerne og lokalbefolkningen i Nord-Norge ønsker definitivt at DISM fortsetter på egen kjøl. I Sør-Norge er det helt klart mer delt hva man mener om saken, sa Hartvedt.

Virksomheten bygges ned
Husby måtte erkjenne at organisasjonen nok for lengst har passert middagshøyden:
– Vi hadde vår topp på 50- 60-tallet. Da var også fiskeriene på det mest omfattende i Norge. Nå er båtene større og drar langt til havs. Mange færre er ansatt i næringen. Slik sett er det ikke unaturlig at DISM har blitt mindre, sa administrasjonslederen.
– Men fortsatt finnes det betydelige ansamlinger av fiskere i deler av landet, for eksempel på øyen Røst og andre steder i Lofoten. Derfor vil vi fortsatt være til stede. Vi brenner for å nå dem med Ordet, la han til.

Startet i Bergen
Det var i Bergens Indremisjon det startet. 12. januar 1880 falt vedtaket som skulle føre til 125 års misjonsinnsats blant fiskere i Norge.
Hva var da mer naturlig enn at jubileet ble feiret i nettopp Bergens Indremisjons lokale. Søndag 16. januar var 300 misjonsvenner samlet i Betlehem for å markere den store dagen og den lange historien til organisasjonen som har arbeidet for at havets folk skulle bli Herrens folk.
Tidligere landsstyre-formann Harry Wiig-Andersen var festtaler, og kvelden bød blant annet på sang av Nordhord-landsmusikken og hilsener til jubilanten fra fjern og nær. Tidligere på dagen var det festgudstjeneste i Nykirken i Bergen, med nåværende landsstyreformann Nils Håkon Urangsæter som predikant.