Erik Furnes ny kretssekretær

 BEVISSTGJORT: – De siste par årenehar det skjedd en modning i meg, iforhold til mine nådegaver, forellerErik Furnes som trer til som ny krets-sekretær 1. mars.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. Danielsen– Vi føler en lettelse og glede over at Erik sa ja, sier kretsformann Are Bakke. – Jeg tror jeg har misjonsfolket på […]

  
BEVISSTGJORT: – De siste par årene
har det skjedd en modning i meg, i
forhold til mine nådegaver, foreller
Erik Furnes som trer til som ny krets-
sekretær 1. mars.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

– Vi føler en lettelse og glede over at Erik sa ja, sier kretsformann Are Bakke.

– Jeg tror jeg har misjonsfolket på Sunnmøre med meg når jeg sier at dette blir en bra løsning. Erik Furnes er folkets gode navn, legger Bakke til.
Det var på kretsstyremøtet 6. desember det ble klart. Furnes var selv til stede på siste del av møtet. Han orienterte om at han vil trappe ned sitt engasjement i firmaet System-Konsult hvor han er seniorkonsulent og medeier.

– Jeg føler at tiden nå er moden for å gjøre noe nytt i livet. Jeg har fått spørsmål om å bli kretssekretær før, uten at jeg har vært klar for det, sier Furnes til Sambåndet.
– De siste par årene har det skjedd en modning i meg. Jeg har blitt bevisstgjort i forhold til nådegaver, og har oppdaget nye sider ved meg selv, legger han til.
Furnes, som også er formann i Indremisjonsforbundet, tar 1. mars over stillingen etter Kjell Roger Gammelsæter som slutter en måned før. Den nye kretssekretæren begynner forsiktig, i 50% stilling. I løpet av året vil han gradvis trappe opp til full stilling. Han opplyser at dette er en hensiktsmessig løsning for samtidig å kunne trappe ned sin rolle i System-Konsult.

Erik Furnes er vokst opp i Indremisjonen, og kjenner arbeidet fra innsiden. Hans far Kjell Furnes har også vært både kretssekretær i Sunnmøre Indremisjon, og formann i ImF.

Håper på julegaver til ImF

  Av Egill J. DanielsenMen mest av alt ønsker han at alle faste givere øker sin fradragsberettigede gave til ImF fra 6.000 til 12.000 kroner for neste år. Det er nemlig regjeringens gavepakke til de frivillige organisasjonene. I årets statsbudsjett ble kvoten doblet for hvor mye man kan gi, og samtidig få skattefradrag. – Trengte […]

  

Av Egill J. Danielsen

Men mest av alt ønsker han at alle faste givere øker sin fradragsberettigede gave til ImF fra 6.000 til 12.000 kroner for neste år. Det er nemlig regjeringens gavepakke til de frivillige organisasjonene. I årets statsbudsjett ble kvoten doblet for hvor mye man kan gi, og samtidig få skattefradrag.

– Trengte vi en håndsrekning til jul i fjor, så trenger vi det mye sterkere i år, sier Haakon Georg Moe til Sambåndet.
Han opplyser at underskuddet i Forbundet ser ut til å bli på mer enn 500.000 kroner. Høstofferet og julegavegiroen som er sendt ut har så langt gitt dramatisk svakere respons enn i fjor. Pr. 6. desember var det kommet inn vel 230.000 mindre enn på samme tid i fjor.

– Vi er veldig takknemlige for den omsorgen som mange har vist for ImFs misjonstjeneste. Men hvis trenden vi har sett i høst fortsetter, kan følgene bli alvorlige, sier Moe. Han håper på et krafttak fra misjonsvennene for å reduser

– Folk vil ha fordeler

 ORGANISASJONER PÅ RETUR:Jan O. Heitmann konstaterer at verdibaserteideelle organisasjoner har gått kraftig tilbake.De kristne organisjsajsjonene har en ekstra vanskelig oppgave fordi de tilbyr noe folk ikke vet at de trenger.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. Danielsen– Lekmannsbevegelsen, avholdsbevegelsen, målrørsla og arbeiderbevegelsen har en ting felles: De har alle gått kraftig tilbake de siste tiårene. […]

  
ORGANISASJONER PÅ RETUR:
Jan O. Heitmann konstaterer at verdibaserteideelle organisasjoner har gått kraftig tilbake.De kristne organisjsajsjonene har en ekstra
vanskelig oppgave fordi de tilbyr noe
folk ikke vet at de trenger.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

– Lekmannsbevegelsen, avholdsbevegelsen, målrørsla og arbeiderbevegelsen har en ting felles: De har alle gått kraftig tilbake de siste tiårene.
Organisasjonskonsulenten Jan H. Heitmann tegner et dramatisk bilde
av utviklingen i organisasjons-Norge. Kommersielle og profesjonelle kulturtilbud er vinnerne. Bedehusbevegelsen er blant taperne, mener han.

Heitmann som er utdannet jurist, er daglig leder i konsulentselskapet Heitmann PLUS AS. Selskapet arbeider innen feltet personal, ledelse, utvikling og strategi både i privat og offentlig sektor. Heitmann selv har blant annet vært organisasjonssjef i Den norske Israelsmisjon, og har opparbeidet spisskompetanse på organisasjonsutvikling for verdibaserte frivillige organisasjoner. Heitmann var foredragsholder under Rådsmøtet til Indremisjonsfor-
bundet tidligere i høst.

Sekularisering og kommersialisering
– Etter krigen har sekulariseringen av samfunnet stadig akselerert. Men det er ikke bare tilbaketoget av kristne verdier som har påvirket de tradisjonelle kristne organisasjonene. Kommersialiseringen og profesjonaliseringen av samfunnet har også stor innflytelse. Den frivillige gode gamle dugnaden slik vi har vært vant til den, er i ferd med å forsvinne. I dag er det in at fritid skal koste penger. Aktiviteter som gjør det regnes for mer høyverdige enn aktiviteter som er gratis, forklarer Heitmann.
Han bygger sine uttalelser blant annet på en undersøkelse som ble gjort av forskerne Dag Wollebæk og Per Selle i 2002. Den viser medlemsutviklingen i en rekke typer org-anisasjoner på 90-tallet. Undersøkelsen beskriver det Heitmann omtaler som campingturisme i organisasjonene. Med det mener han at folk i dag er med i en annen type organisasjoner enn før.

Tilbakegang
Den desiderte taperen på 90-tallet er avholdsorganisasjonene. Det finnes fortsatt avholdsfolk, men som bevegelse er avholdssaken død. Over 70 prosent av medlemsmassen forsvant på 90-tallet. Språk-organisasjonene kommer nesten like dårlig ut. Målsaken har i dag dramatisk færre organiserte medlemmer enn bare for et tiår eller to siden, sier Heitmann.

– På den tredje dårligste plassen kommer misjonsorganisasjonene. Omkring halvparten av medlemmene falt fra det siste tiåret i forrige århundre. Politiske og sosiale/humanitære organisasjoner tapte også stort, konstaterer han.
Heitmann forklarer at om mange sammenhenger opplevde tilbakegang, har en del nye typer organisasjoner vokst fram. Vinnere på 90-tallet var såkalte områdeorganisasjoner, handicaporganisasjoner, idrettsorganisasjoner og økono-miske organisasjoner.
– Velforeninger er et typisk eksempel på områdeorganisasjoner. Disse har vokst kraftig blant annet på grunn av endret
bosetningsmønster. Folk flytter til tetter befolkede områder. Dessuten er medlemskap i slike organisasjoner ofte tvunget. Det forklarer noe av veksten.
– Handicaporganisasjoner omfatter blant annet diagnosegrupper som for eksempel Kreftforeningen. Mange nye slike har oppstått de siste tiårene. Blant de økonomiske organisasjonene finner vi for eksempel Kristen-Norges Innkjøpsfelles-skap og Forbrukersamvirket.

-Hva får jeg?
Heitmann påpeker at det finnes en grunnleggende
endring i hva folk legger vekt på når de vurderer sitt medlemskap i en organisasjon:

Jubileums-suksess

 VIL VIDERE: Marit og Irenes jubielums-prosjekt avsluttes med konsertturnéi disse dager. Men tanken bak«Videremed Jesus» vil bli videreført neste år.(FOTO: SAMBÅNDET-ARKIV) Av Egill J. Danielsen Irene K. Alnes’ og Marit Stokkens 30-års jubileum som sangevangelister har blitt markert mange plasser denne høsten. Med mottoet «Videre med Jesus» turnerte de i september Vestlandet, og samlet fulle […]

  
VIL VIDERE: Marit og Irenes jubielums-
prosjekt avsluttes med konsertturné
i disse dager. Men tanken bak«Videre
med Jesus» vil bli videreført neste år.
(FOTO: SAMBÅNDET-ARKIV)

Av Egill J. Danielsen

Irene K. Alnes’ og Marit Stokkens 30-års jubileum som sangevangelister har blitt markert mange plasser denne høsten. Med mottoet «Videre med Jesus» turnerte de i september Vestlandet, og samlet fulle hus over alt hvor de kom. Kollekten som kom inn under møtene skal brukes til forkynnelse på steder hvor det er lite kristent arbeid. Så langt er 160.000 kroner satt av til dette formålet. Dette inkluderer også midlene som kom inn under turen som Si-Reiser arrangerte til Kypros i høst, hvor Marit og Irene var med.
Men «Videre med Jesus-prosjektet» i forbindelse med sangevangelistenes jubileum er ikke slutt med dette, kan misjonssekretær Aud Karin Kjølvik fortelle.

Julekonserter
– Sammen med Viktor Klimenko gjennomfører Marit og Irene akkurat nå en turne med julekonserter. Første konsert var i Trondheim 19. november, og den siste blir i Betlehem i Bergen søndag 28. november, opplyser Kjølvik.
Halvparten av overskuddet fra de ni konsertene vil gå til «Videre med Jesus»-prosjektet.
– Målet er 250.000 kroner for prosjektet totalt før nyttår, legger Kjølvik til.
Hun understreker den positive mottakelsen prosjektet har fått. Mange har uttrykt begeistring for at pengene nettopp skal gå til å virksomhet på steder hvor det ellers er svakt økonomisk grunnlag for å sende ImFs forkynnere.
– Denne overskriften tenner folk. Allerede neste år vil midlene bli tatt i bruk til for eksempel møteaksjoner, sier misjonssekretæren.
– Selv om jubileumsprosjektet avsluttes til nyttår, blir ikke «Videre med Jesus» som konsept lagt i skuffen. Vi vil fortsatt fokusere på det evangeliske arbeidet som noe av det viktigste vi holder på med. Også neste år skal vi videre med Jesus, avslutter Kjølvik.

Mer pop på andakt når den heter Pit-Stop

 PÅ NETT: Det er viktig å snakke ungdommens språk,mener folkehøyskolerektor Helge Kjøll. Her er hyggelig prat med elevene (f.v) Turid Sævereid (19), AndreasStenersen (18) og Silje Marita Kristoffersen (18).(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN) Av Kristin Tonning-OlsenForrige skoleår kom om lag 10 prosent av skolens elever på skolens andakter. Nå dukker hele 60 prosent av elevflokken opp på […]

  
PÅ NETT: Det er viktig å snakke ungdommens språk,mener folkehøyskolerektor Helge Kjøll. Her er hyggelig prat med elevene (f.v) Turid Sævereid (19), AndreasStenersen (18) og Silje Marita Kristoffersen (18).
(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Forrige skoleår kom om lag 10 prosent av skolens elever på skolens andakter. Nå dukker hele 60 prosent av elevflokken opp på andaktssamlingene på Rauma Folkehøgskole i Molde. Suksessoppskriften er nytt navn og et justert konsept. Nå heter andaktene Pit-Stop, som er et navn og et begrep hentet fra racerbilsporten. På disse Pit-Stopene er det musikalske innslag, god mat og solid innhold, i følge rektor Helge Kjøll. Folkehøgskolen vil at samlingene skal være et sted der elevene får åndelig påfyll for sitt kristne liv, samtidig som møteformen skal trekke til seg unge som ikke er kristne.

– Skal vi få ungdom til å komme på samlinger, må vi holde trykk og kvalitet oppe. Det er viktig, sier Raumarektor Helge Kjøll. Og Kjøll snakker av erfaring. Det var han og en komité som etter forrige skoleår stakk hodene sammen for å få flere til å prioritere kristne samlinger på torsdagskveldene.
– Hvert år evaluerer vi foregående skoleår. Vi har alltid verdsatt kristent arbeid ved skolen, men denne gangen tenkte vi litt grundigere gjennom skolens kristne innhold. Vi fant fort ut at vi hadde havnet i et spor, sier Kjøll som gjerne ville tenke nytt.

Innpakning essensielt
– Vi nådde ikke ut til ungdommene. Vi kalte andaktene for andakter. Det slo ikke an, og det var få som kom. Derfor gikk vi i tenkeboksen, sier Kjøll. Og da de kom ut igjen, hadde de en ny idé.

– Vi leste i Dagen og i Vårt Land om hvordan ungdomsforsamlinger andre steder tenkte nytt. Og da slo det oss at vi ville endre på hva vi kalte torsdagssamlingene våre. Vi lånte rett og slett navnet til Indremisjonsforbundet sin ungdomssatsing Pit-Stop, fordi vi syntes at det var et veldig treffende navn og konsept, sier Kjøll og fortsetter:
– Innpakning er viktig. En kan ikke være dristig nok når det gjelder innpakning. Det er sterke kommersielle interesser som ungdom fenges av. Vi kan ikke stå med hendene i bukselomma og være redde for å tape kampen om ungdommene, sier rektoren og mener at man muligens kan oppleves som lite kul når man sier man skal gå på en andakt.

– Det er kanskje litt flaut å gå på en andakt, mens det er litt kult å gå på Pit-Stop. Det rent psykologiske er viktig, sier Kjøll og understreker viktigheten av å tenke nytt:
– Vi må henge med i tiden. Utfordringen vår i dag er å nå en ungdomsgruppe vi vet blir tiltrukket av mange andre impulser. Ungdommene forventer kvalitet, sier rektor Kjøll som har latt elevene selv være med på promoteringen av Pit-Stop.

– Noen av elevene hjelper til med å utforme plakater til samlingene. Slik blir samlingene litt elevenes også, sier rektoren som altså kan glede seg over at langt flere av dem nå finner veien til torsdagssamlingene.

Godt mottatt
Turid Sævereid, Andreas Stenersen og Silje Marita Kristoffersen er alle elever ved Rauma Folkehøgskole dette skoleåret. De synes Pit-Stopsamlingene fungerer fint.
– Det er kjekt å se når det synges og spilles, sier elevene og forteller at både gruppa Seed og Molde Ten-Sing har gjestet samlingene så langt.

– Jeg ble overrasket første gang jeg kom på Pit-Stop. Da var det både band og god mat, sier Andreas. Og jentene er helt enige:
– Det var et ganske sprekt opplegg, samtykker Turid og Silje Marita som legger til at det å gå på et arrangement som heter bønn og andakt høres litt kjedelig ut, o

Sans for Naturlig Kirkevekst

 LOV Å VÆRE KRITISK: Jeg skjønnerat folk kan være skeptisk til NaturligKirkevekst. Ingen skal tvinges inn i et slikt arbeid, sier undervisnings-konsulent i ImF, Jostein Skutlaberg.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)  Av Kristin Tonning-OlsenVi har noe å lære av Naturlig Kirkevekst, mener Skutlaberg. Boken «Naturlig Kirkevekst» forklarer at kjernen i definisjonen av Naturlig Kirkevekst (NKV), er begrepet […]

  
LOV Å VÆRE KRITISK: Jeg skjønner
at folk kan være skeptisk til Naturlig
Kirkevekst. Ingen skal tvinges inn i
et slikt arbeid, sier undervisnings-
konsulent i ImF, Jostein Skutlaberg.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) 

Av Kristin Tonning-Olsen

Vi har noe å lære av Naturlig Kirkevekst, mener Skutlaberg. Boken «Naturlig Kirkevekst» forklarer at kjernen i definisjonen av Naturlig Kirkevekst (NKV), er begrepet «av seg selv». Den bibelske tanken bak dette begrepet blir beskrevet i Markus 4, 26-29. Denne lignelsen viser hva mennesket kan og bør gjøre. De skal så og høste, men de kan ikke sørge for vekst. Det er det Gud som gir. Jamfør også 1. Kor 3.6. Videre står det i «Naturlig Kirkevekst» at naturlig betyr å lære av naturen. Å lære av naturen betyr å lære av det Gud har skapt. Det betyr igjen å lære av Gud som har skapt alt.

I arbeidet med prinsipper for kirkevekst, kan man lære av skapelsen. Jesus selv brukte også ofte lignelser fra natur og jordbruk for å illustrere Guds rike.
Tanken er at forsamlinger og menigheter kan lære av prinsippene som undersøkelsen har identifisert i sunne menigheter, og anvende disse. Det kan også ImF sine forsamlinger gjøre, mener Skutlaberg.

Viktig å ta vare å røttene
Skutlaberg har nylig vært i Oslo på den første nasjonale konferansen om NKV i Norge, og lært mer om disse prinsippene. Til sammen 164 menighets- og forsamlingsledere fra hele landet og fra hele kirkelandskapet i Norge deltok på denne konferansen. Skutlaberg benyttet anledningen til å høste av andres erfaringer og innhente mer kunnskap om NKV. Han er under opplæring til å bli ImFs veileder i NKV, slik at ImF sine forsamlinger kan dra nytte av lærdommen. 

– Dette for at forsamlingene kan bli sunnere, og derigjennom vokse seg større. Det er likevel viktig å være bevisst på våre røtter, vår identitet, vår vekkelsesarv, vår teologi og vårt ståsted, sier Skutlaberg. Han veileder flere forsamlinger i ImF i bruken av NKV, og dette medfører at han kommer tett på dem.
 
– Det er spenende å følge disse. Dette er forsamlinger som vokser, der unge mennesker finner seg til rette. I disse forsamlingene skjer det spennende ting, sier Skutlaberg.

Viktig verktøy for forsamlingsutvikling
Undervisningskonsulenten mener NKV er et redskap for lederskapet. Enten det er i forsamlingene lokalt, på kretsnivå eller sentralt.
– NKV er et verktøy for å lede og drive forsamlinger. Forsam-linger må bruke NKV i en prosess til vekst og sunnhet. Noe av det som er spennende med NKV-arbeidet i ImF, er at det har vokst frem fra forsamlingene selv fordi de ønsker vekst, sier Skutlaberg.
– NKV er et verktøy alle kan benytte seg av. Det kommer ikke fra en inspirerende modermenighet, men er allmenne prinsipper. Og det har Skutlaberg sans for.

50-tals på Kyrkjekrinsen

 SANS FOR STIL: Kanskje var det slik dei såg ut,dei som starta Kyrkjekrinsen bedehus for 50 år sidan.Frå venstre: Asgeir Helland, Eivind Skår, Hallvard Marøyog Martin Ivar Kristoffersen.(FOTO: INGRID HELLAND) I jubileumsveka arbeidde alle lag, foreiningar og kor i bedehuset  saman om arrangement tilpassa dei ulike aldersgruppene.Kyrkjekrinsen bedehus ligg midt i eit område i Åsane  […]

  
SANS FOR STIL: Kanskje var det slik dei såg ut,dei som starta Kyrkjekrinsen bedehus for 50 år sidan.Frå venstre: Asgeir Helland, Eivind Skår, Hallvard Marøyog Martin Ivar Kristoffersen.
(FOTO: INGRID HELLAND)

I jubileumsveka arbeidde alle lag, foreiningar og kor i bedehuset  saman om arrangement tilpassa dei ulike aldersgruppene.
Kyrkjekrinsen bedehus ligg midt i eit område i Åsane  som har utvikla seg frå bygd til drabantby dei siste tiåra. Mange menneske finn kvar veke saman i dette huset. Bedehuset er eit stort og tenleg hus, og har vorte ein stad som rommar langt meir enn møte og basarar. Her har dei ulike aldersgruppene sine samlingar rundt Jesus og Ordet som han gav oss.

Jubileumsveka avspegla mangfaldet gjennom barneselskap, pensjonistfest, historisk tilbakeblikk i ord og tonar, konsert med Bjarte Leithaug og kristen-rockgruppa «Seed», ungdomsmøte, 50-tals party, jubileumsfest og «Minns du songen» – arrangement.

Mange hundre menneske fekk denne veka møta livet i bedehuset på nært hald. Jubileumsutstillinga i kjellaren sette fart i mimringa. Der vart m.a. det store Unge Røster – arbeidet , som har sitt utspring i Kyrkjekrinsen bedehus, dokumentert gjennom eit mangfald av bilete.

Mange menneske har desse 50 åra møtt Jesus i bedehuset vårt. Mange har vorte bevart hos han. I dag har mange av dei unge som vaks opp på bedehuset på Nyborg tatt ansvar for kristent arbeid i andre bygder og bydelar. Evangeliet må vidare ut. Me må saman nå ut med Guds ord til folket.

Bibelkurs med velsignelse

 TRIVSEL:Borgny Fivelsdal og Gudrun og Erling Losnegård lyser opp når de snakker om bibelkurset de har deltatt på i en årrekke. – Her blir vi velsignet, sier de tre. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. Danielsen Ekteparet har deltatt i mange år på Sogn og Fjordane Indremisjons bibelkurs på Alværa Misjonssenter ved Lavik. Et […]

  
TRIVSEL:
Borgny Fivelsdal og Gudrun og Erling
Losnegård lyser opp når de snakker om
bibelkurset de har deltatt på i en årrekke.
– Her blir vi velsignet, sier de tre.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

Ekteparet har deltatt i mange år på Sogn og Fjordane Indremisjons bibelkurs på Alværa Misjonssenter ved Lavik.
Et kjærkomment kurs ifølge Losnegård. Både på grunn av den åndelige føden og fellesskapet som oppleves mellom deltakerne.

– Det gjør godt å høre Ordet så grundig forkynt. Her får vi innsikt i Guds ord. I år har Edvard Foss fra Bibelskolen forklart flere av sammenhengene mellom Det gamle og Det nye testamente under overskriften «Lærdommer fra folk før oss», sier Erling (79).
Han har mange lovord om kurset som varer en hel helg til ende med ikke mindre enn sju bibeltimer. I tillegg til nattverdsmøte og sang- og vitnemøte.
Gudrun (79) innrømmer at det nesten kan bli vanskelig å fordøye så mye på en gang, men at det samtidig er et unikt tilbud, og en spesiell mulighet til å gå i dybden.

– Vi går noen turer mellom møtene, det hjelper på, sier ekteparet.
Losnegård flyttet til «trivselsfylket» for tre år siden fordi de har barn som har bosatt seg der. Men de har deltatt på bibelkurset i Ytre Sogn også før den tid. Tidligere dro de hver høst fra Askøy utenfor Bergen for å få med seg dagene på Alværa. Og i år har de med seg venner fra Knarvik i Hordaland til Bibelkurset.
– Dette gir oss noe å leve på i hverdagen, derfor setter vi denne helgen så høyt, sier de to.

Trenger det
Borgny Fivelsdal (85) fra Gulen er også blant de 20 deltakerne på årets bibelkurs. Hun har også vært på Alværa før. Borgny forteller at hun har fått mye god åndelig føde, og er snar med å anbefale kurset til andre. Hun synes på sin side ikke det blir for mye med sju bibeltimer på en helg.

– Vi er jo ikke vant til så mye møter her i området. Det vil med andre ord si at behovet er stort. Og det er jo et godt tegn at det er behov. Forkynnerne på kurset går grundig til verks, og har en tydelig nådegave til å gå inn i Guds Ord, mener Borgny. Hun har fryktelig lyst til å komme igjen neste år, og utbringer stor takk til dem som steller i stand kurset.
– Men i min alder er det jo helsen som bestemmer hva jeg er i stand til, sier hun.

Veien til Gud
Bibellærer Edvard Foss er riktig nok hovedtaler denne helgen, men lørdag ettermiddag er det kretssekretær Anders Alme som står på talerstolen på Alværa. Han snakker om å være «i Kristus»: – Dette uttrykket er nevnt mange ganger i Guds Ord. Alle mennesker er i bunnen religiøse og vil egentlig ha med Gud å gjøre. Men mange lager sin egen vei, liksom Kain som hadde sin måte å prøve å finne Gud. Men Gud har ordnet det på en annen måte. Å være «i Kristus» er den eneste veien til Gud, forkynner Alme. Til velsignelse for 20 sjeler på Vestlandet.

Emmauspris til beste bøker – ikke skjønnlitteratur

 Alf Kjetil Walgermo. Prisen deles ut for både barnebøker og bøker for voksne i disse kategoriene: beste norske bok for voksne, beste norske bok for barn og ungdom, beste oversatte bok for voksne og beste oversatte bok for barn og ungdom. Prisen for årets beste skjønnlitterære bok blir ikke utdelt i år. Det ble den […]

  
Alf Kjetil Walgermo.

Prisen deles ut for både barnebøker og bøker for voksne i disse kategoriene: beste norske bok for voksne, beste norske bok for barn og ungdom, beste oversatte bok for voksne og beste oversatte bok for barn og ungdom. Prisen for årets beste skjønnlitterære bok blir ikke utdelt i år. Det ble den heller ikke i fjor.

– Grunnlaget er altfor tynt. Bare to bøker fra ett og samme forlag er innmeldt i denne klassen. Siden juryen skal nominere tre i hver klasse, valgte vi å ikke nominere noen, sier juryformann Alf Kjetil Walgermo til Vårt Land.

Sambåndet

Stort tap for krinsane

 Jan Inge Nasvik i Nordmøre og RomsdalIndremisjon er skuffet over situasjonen.(FOTO: KÅRE EIKREM) Av Kjell HauanDette er konsekvensen av nye retningslinene for tilbakebetaling av moms som vart fastsett 25. mai i år. Då det i 2001 vart innført tenestemoms vart det sagt at frivillig sektor ikkje skulle verte skadelidande. Difor vart desse meirutgiftene tilbakebetalt 100 […]

  
Jan Inge Nasvik i Nordmøre og Romsdal
Indremisjon er skuffet over situasjonen.
(FOTO: KÅRE EIKREM)

Av Kjell Hauan

Dette er konsekvensen av nye retningslinene for tilbakebetaling av moms som vart fastsett 25. mai i år. Då det i 2001 vart innført tenestemoms vart det sagt at frivillig sektor ikkje skulle verte skadelidande. Difor vart desse meirutgiftene tilbakebetalt 100 prosent fram til 2002.

Sjablongmetoden
Frå rekneskapsåret 2003 vart det bestemt å refundere meirutgiftene etter den såkalla sjablongmetoden. Tanken var å forenkle sakshandsaminga. Nå viser det seg at mange organisasjonar kjem svært dårleg ut ved bruk av denne metoden, mens nokre tener på den.
I ImF er det krinsane som taper på ordninga.  Innføring av tenestemoms førte mellom anna til at ImF måtte plusse på moms på fokynnarfakturaene til krinsane. Fram til 2002 vart denne meirutgifta refundert 100 prosent. Etter dei nye retningslinene får krinsane berre refundert 17 prosent av innbetalt tenestemoms.

Skuffet
I 2003 betalte krinsane 900 000 kroner i tenestemoms. Om dei berre får tilbakebetalt 17 prosent, vil det seie eit tap på 750 000 kroner. For fleire av krinsane er tapet over 100 000 kroner.
Jan Inge Nasvik i Nordmøre og Romsdal Indremisjon er skuffa over situasjonen.
– Vi strever med å kome ut i balanse. Får vi ikkje refundert heile tenestemomsen, kommer dette på toppen av andre utgifter, og eit tap på mellom 40 000 og 66 000 kroner er katastrofalt for vår del. Vi har hatt ei generell kostnadsauke på porto og tenester. Det har vorte dyrare å drive misjon, men gåveinntektene aukar ikkje, fortel Nasvik.

Unøyaktig og urettferdig
ImF har nå på vegne krinsane sendt anke til Momskommisjonen. Denne vert handsama i løpet av november, og svar er venta tidleg i desember. Vert anken teken til fylgje, kan krinsane få refundert 50 prosent av innbetalt tenestemoms. Sjølv om dette er betre enn 17 prosent, taper krinsane likevel til saman 450 000 kroner.
– Sjablongmetoden er unøyaktig og urett-ferdig, meiner Haakon Georg Moe.
– Om fordelingsmodellen skulle vere riktig, er problemet at det er sett av for lite pengar i statsbudsjettet til å dekke meirutgiftene innføring av tenestemoms påførte frivillig sektor. Bevilgningane må difor aukast betydeleg om dagens retningsliner skal behaldast. Alternativet er å gå tilbake til gamal ordning med å tilbakebetale dokumenterte meirutgifter.

Med tid til å tegne

 ENNÅ IKKE TIDSKLEMT:Søstrene Maria og Miriam Myhr tenker ikke såmye på tidsklemma, men tar seg tid til å fargelegge i stedet.(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN) Av Kristin Tonning-Olsen En hel dag til ende var satt av til alle familiens medlemmer. En dag med nok av tid til å være sammen med hverandre, treffe gamle kjente, få nye […]

  
ENNÅ IKKE TIDSKLEMT:
Søstrene Maria og Miriam Myhr tenker ikke såmye på tidsklemma, men tar seg tid til å fargelegge i stedet.
(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

En hel dag til ende var satt av til alle familiens medlemmer. En dag med nok av tid til å være sammen med hverandre, treffe gamle kjente, få nye venner. Lovsangssamling, fellesskap, seminar for de voksne, lek for barna, lunsj, møte og
sang av Haugsvær Barnekor stod på programmet. Arrangør var Familienemda i Norhordland Indremisjon og lokaliteter var Norhordland Folkehøgskule.

– Vi hadde lyst til å lage en samling som var rettet mot familiene, og som tok opp aktuelle tema for barnefamilier. Dette er første gang vi arrangerer en slik familiedag, så det blir litt prøving og feiling, sier leder i Familienemda i Norhordland Indremisjon, Jantia Tresvik Næss. Om lag 50 små og store deltakere var med på familiedagen. Tresvik Næss hadde håpet på enda flere.
– Arrangementet har vært omtalt i lokalavisen og i kretsbladet vårt Venehelsing, og vi har satt opp plakater, så folk bør ha fått med seg at det skjer. Kanskje mange ikke har tid til å komme, undrer lederen i Familienemda. Og akkurat tid var et viktig emne på familiedagen.

Foreldre i tidsklemma
Madli Hannisdal foreleste til foreldrene på familiedagen om nettopp tid.
– Det er in å si at en ikke har tid. Hvis en har god tid, begynner folk å lure på hva som feiler en, sier Hannisdal. Foreleseren, som er lærer på Norsk Lærerakademi på Breistein, mener at det er nødvendig å ta seg tid. God tid.
– Vi må bli flinkere til å prioritere tiden vår. Vi må ta vare på oss selv og familien og vårt åndelige liv. Folk prioriterer ikke dette. Vi prøver å få mest mulig ut av døgnet, og fyller på med mange aktiviteter, sier Hannisdal som mener det er lurt å finne ut av hvilke aktiviteter som er viktige, og hvilke som er mindre viktige.
– Å finne balansen mellom familie, fritidsaktiviteter og arbeid, og ikke bli utbrente, men å få påfyll og ta oss tid til hvile, er avgjørende, mener Hannisdal. Hun mener dagens travelhet blir større og større også for de aller minste.
– Alle aktivitetene tar pusten fra oss. Eller er det vi som tar pusten fra ungene? spør foreleseren og avslutter:
– Hvis ikke vi tar tiden, tar tiden oss.