Sparte 100.000 på forsikring

 BESPARENDE:Knarvik Misjonshus sparer rundt 3000 kroner i året på forsikringsbytte.FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN Av Kristin Tonning-Olsen Tidligere har flere av bedehusene i Nordhordland hatt felles avtaler gjennom et annet forsikringsselskap enn KNIF. – Denne avtalen var gunstig, men så økte utgiftene ganske mye, og det ble veldig kostbart for bedehusene. Da fikk vi på kretskontoret spørsmål om […]

 Knarvik Misjonshus 
BESPARENDE:
Knarvik Misjonshus sparer rundt 3000 kroner i året på forsikringsbytte.
FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

Av Kristin Tonning-Olsen

Tidligere har flere av bedehusene i Nordhordland hatt felles avtaler gjennom et annet forsikringsselskap enn KNIF. 
– Denne avtalen var gunstig, men så økte utgiftene ganske mye, og det ble veldig kostbart for bedehusene. Da fikk vi på kretskontoret spørsmål om vi kunne undersøke prisene på forsikring i KNIF Trygghet. Det gjorde vi, sier kretssekretær i Nordhordland Indremisjon, Glenn Nord-Varhaug. Og det skulle vise seg å være lønnsomt. For i alt 35 bedehus ville ha forsikring, og til sammen ble besparelsene betydelige. 
– 100.000 kroner er ganske mye penger. Og nå kan pengene gå til misjonen og ikke til forsikring, sier en fornøyd kretssekretær.

Lur
 – Det er lov å være litt lur. Det gjelder å tenke forretning i misjonen også, sier Nord-Varhaug som selv har vært sentral i arbeidet med den nye ordningen. Han mener avtalen som nå foreligger er svært gunstig for bedehusene.
– Noen har spart mye, andre mindre. Men alle har spart penger. Dette er en forsikring jeg absolutt vil anbefale til andre. Det er dumt å betale for mye for forsikring, sier Nord-Varhaug.

Trygghet viktig
Knarvik Misjonshus er et av bedehusene som er med i den nye forsikringsavtalen. 
– Vi kommer nå til å spare rundt 3000 kroner i premie hvert år. Men for oss er tryggheten like viktig som besparelsen. For travle styremedlemmer er det godt å vite at forsikringen vår er i trygge hender, sier Svenning Bjørke, formann i Knarvik Misjonshus. Hans forsamling var selv med på å ta initiativ til den nye ordningen.
– Grunnen til det er enkel. Vi har en stor og profesjonell organisasjon som forhandler på vegne av kristne organisasjoner, nemlig KNIF. Etter min mening er det uansvarlig at vi amatører på bedehus eller kretsplan skal ta oss av dette når profesjonelle kan gjøre det, avslutter Bjørke.

 

Etterlyser samtalepartnere

 PANELSAMTALE: Arnfinn Løyning (t.v.), Knut Alfsvåg, Odd Bondevik, Torleiv Austad, Ola Tulluan, Rolf Kjøde og Asle Dingstad samtalte om veien videre i forhold til Den norske kirke.FOTO: HELGE JOHAN STAUTLAND/KPK Av Helge Johan Stautland På seminaret «Etter lærenemnda – enhet og sannhet i kirken» onsdag 15. februar understreket både biskop Bondevik og representanter for Den Evangelisk […]

Panelsamtale 
PANELSAMTALE: Arnfinn Løyning (t.v.), Knut Alfsvåg, Odd Bondevik, Torleiv Austad, Ola Tulluan, Rolf Kjøde og Asle Dingstad samtalte om veien videre i forhold til Den norske kirke.
FOTO: HELGE JOHAN STAUTLAND/KPK

Av Helge Johan Stautland

På seminaret «Etter lærenemnda – enhet og sannhet i kirken» onsdag 15. februar understreket både biskop Bondevik og representanter for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og flere lutherske organisasjoner behovet for å snakke sammen.
– Dersom homofilispørsmålet i Den norske kirke skulle føre til kirkesplittelse, tror jeg det er realistisk å tenke seg et nettverk av flere frie organisasjoner og kirkesamfunn, sier synodeformann i Frikirken, Arnfinn Løyning, til KPK.
 Også Misjonssambandet vil være med å drøfte hvordan man skal forholde seg til utviklingen i Den norske kirke.
– Vi vil gjerne være med å gi råd. I den vanskelige situasjonen som Den norske kirke er i nå, er det viktig at de som vil stå på det tradisjonelle bibelsynet samler seg og samtaler åpent. Jeg tror Bondevik opplever den sitasjonen som har oppstått i Den norske kirke nå som merkelig, sier Tulluan.

– Frikirken naturlig alternativ
Arnfinn Løyning sier at Frikirken som en del av den lutherske kirke i Norge vil være en naturlig samtalepartner i denne situasjonen. Selv om han ikke forventer en medlemsflukt fra Den norske kirke over til Frikirken, tror han at det lutherske frikirkesamfunnet er et naturlig alternativ for en del.
 – Vi ønsker ikke å fiske i rørt vann, og vi har respekt for de prosessene Den norske kirke nå gjør internt. Men Frikirken er en naturlig aktør i samtalen mellom dem som vil stå på det tradisjonelle bibelsynet, sier Løyning.

Vil ikke opponere
Kjetil Aano i Det Norske Misjonsselskap (NMS) opplyser at organisasjonen gjerne vil være med i et samtaleforum som drøfter utviklingen i Den norske kirke.
– Men et nettverk som har til hensikt å være i opposisjon til Den norske kirke, er uaktuelt for oss å være med i, sier Aano.
Han har støtte i sin kollega på Misjonshøgskolen, Knut Alfsvåg. Han var en av foredragsholderne på seminaret, og poengterte at det akkurat nå er viktig å etablere fora for dialog mellom biskoper, prester og representanter for organisasjonene.
Generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon sier at han ikke lenger vil bruke energi på Den norske kirkes mest radikale ledere:
 – Liberal teologi er i sin konsekvens ikke-kristen teologi, sa Kjøde på onsdagens seminar. KPK.

IM-kirken blir kirkesamfunn

  VIL TILHØRE ImF: IM-kirken holder til i Tertnes bedehus i Åsane i Bergen.FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Av EGILL J. DANIELSEN IM-kirken blir dermed den første forsamlingen i Indremisjonsforbundet som juridisk sett er en fullverdig menighet. Forsamlingen har kalt seg menighet i tre år allerede, men først 19. mars i år vil de formelle strukturene være på plass. Begivenheten […]

IM-kirken  
VIL TILHØRE ImF: IM-kirken holder til i Tertnes bedehus i Åsane i Bergen.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av EGILL J. DANIELSEN

IM-kirken blir dermed den første forsamlingen i Indremisjonsforbundet som juridisk sett er en fullverdig menighet. Forsamlingen har kalt seg menighet i tre år allerede, men først 19. mars i år vil de formelle strukturene være på plass. Begivenheten vil bli markert med et offisielt åpningsmøte den dagen.
– IM-kirken vil være en del av Indremisjonen, underlagt tilsyn av kretsen Nordhordland Indremisjon og Indremisjonsforbundet sentralt. Vi vil ha en luthersk bekjennelse, opplyser Jarle Blindheim. 

Ingen demonstrasjon
Han understreker at formaliseringen av menigheten ikke først og fremst er en protest mot utviklingen i Den norske kirke.
– Å bygge et åndelig hjem for mennesker er det viktige for oss. Selv om kirkesituasjonen i landet vårt kan gi grunn til reaksjoner, er ikke det vår hovedbegrunnelse for å bryte ut av Statskirken, sier Blindheim.
Han opplyser at formell kirketilhørighet til IM-kirken, har vært et ønske fra mange av deltakerne i forsamlingen. Flere av disse har alt i lang tid før forsamlingsetableringen vært utmeldt av Den norske kirke.
– Vi vil være et samfunn som folk kan tilhøre fra fødsel til grav, og som kan dekke alle behov en menighet skal, som dåp, vielse og begravelse. Dessuten er vi opptatt av å skape identitet hos våre medlemmer, opplyser Blindheim som legger til at det viktigste likevel er at mennesker blir frelst og utrustes med nådegaver som kommer i funksjon.

Vil ikke provosere
Han understreker at IM-kirken med sin nye vending ikke ønsker å provosere innad i indremisjonsfellesskapet.
– Det finnes mange måter å drive forsamlingsarbeid på. Å være menighet i juridisk forstand er ikke det eneste saliggjørende. Men vi har opplevd det riktig for oss, siden flere alt er utmeldt av Den norske kirke, forklarer Blindheim som sier han ønsker å være ydmyk for andre oppfatninger.

Tar til etterretning
– ImF åpnet i 2001 for å inkludere forsamlinger og menigheter i organisasjonen. Det gjelder også menigheter som er registrert formelt. Derfor ønsker vi IM-kirken alt godt, som en del av en mangfoldig indremisjonsfamilie, sier generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker.
Han opplyser at ImF ikke har noen policy som tilskynder juridisk sett formelle menigheter og kirkesamfunn i Indremisjonen.
– Dette er deres valg, men vi vil hjelpe dem, som vi gjør med andre forsamlinger i vår sammenheng, sier Hallaråker som selv ser fram til å være med på innsettelsen av IM-kirkens åndelige lederskap 19. mars. 

Flere har blitt kristne
IM-kirken har vokst fram som en følge av bymisjonsarbeidet til Nordhordland Indremisjon i Bergen-nord. Det har, ifølge Jarle Blindheim, gradvis oppstått et behov for en forsamling som kan fungere som et hjem for nyfrelste – som i noen tilfeller har følt seg fremmed i de etablerte bedehusforsamlingene.
Menigheten samler i dag rundt 40 mennesker til søndagsmøte, og vil bli styrt av et eldsteråd bestående av Jarle Blindheim, Olav Vindenes og Leif Myntevik. De tre vil også dele på forstander-oppgavene i IM-kirken. Menighetens styre består i tillegg til disse av tre andre som har praktisk styreansvar.

Sambåndet-suksess i 2005

  I VEKST: Sambåndet hadde i fjor en netto opplagsøkning på 413. Det er redaksjonen godt fornøyd med. Fra venstre: grafisk designer Torunn Hvale, journalist Kristin Tonning-Olsen, redaksjonsleder Egill J. Danielsen og medieleder Kjell Hauan. FOTO: BJARTE HAMMER AARLAND Av Egill J. Danielsen  – Det er mange år siden Sambåndet har fått et så høyt antall nye lesere, konstaterer […]

Sambåndets redaksjon...  
I VEKST: Sambåndet hadde i fjor en netto opplagsøkning på 413. Det er redaksjonen godt fornøyd med. Fra venstre: grafisk designer Torunn Hvale, journalist Kristin Tonning-Olsen, redaksjonsleder Egill J. Danielsen og medieleder Kjell Hauan. 
FOTO: BJARTE HAMMER AARLAND

Av Egill J. Danielsen 

– Det er mange år siden Sambåndet har fått et så høyt antall nye lesere,
konstaterer medieleder i ImF, og redaktør i Sambåndet, Kjell Hauan.
Av de 749 nye abonnementene som ble tegnet på ImF-bladet i fjor, er 406 betalende abonnenter. De resterende 343 får bladet gratis. Gratisabonnentene utgjøres hovedsakelig av nye faste givere til ImF, som alle får Sambåndet for kr 0,- første året.

God respons
 
Kjell Hauan knytter de gode tallene til fornyelsen av bladet, som ble lansert i april i fjor. Sambåndet fikk da helt nytt utsende, samtidig som journalistikken ble fornyet med blant annet temastoff og større vekt på bilder.
 – Responsen har vært nesten forbausende bra på vitaliseringen av bladet vårt. Mange abonnenter sier de leser det grundigere, og at kommunikasjonen treffer bedre. Dessuten har mange nye lesere oppdaget Sambåndet, sier medielederen.
Han erkjenner at oppmerksomheten rundt fornyelsen nok bidro til at det var lett å markedsføre bladet i fjor. Den drahjelpen har man naturlig nok ikke hvert år.
– Vi opplevde en positiv bølge, og vil gjerne takke alle som hjalp oss med god omtale og med å skaffe nye abonnenter. Fjoråret var slik sett en festreise. Det blir nok litt mer utfordrende i 2006. Nå begynner hverdagen, kan man si. Vi trenger fortsatt all den hjelp vi kan få fra fornøyde lesere, sier Hauan.
Han legger til at svært få har reagert negativt på nye Sambåndet.
– Enkelte lesere har gitt uttrykk for at det var uvant med Sambåndet i såpass forandret drakt, men også blant disse har de fleste tatt det sporty, sier Hauan.

Netto økning
Frafallet av abonnenter er likevel betydelig. Hauan opplyser at Sambåndet har mange eldre lesere, og det gir alltid høy «naturlig avgang». Dersom man trekker antall avsluttede abonnement fra antall nye, står bladet igjen med en netto økning på 413 abonnenter i 2005.
– Det medfører en økning i opplaget på mer enn åtte prosent, noe vi synes er et veldig bra resultat, sier han. 
At Sambåndet i fjor hadde en positiv opplagsøkning, er et brudd med en negativ trend som har vart lenge.
Som mange andre misjonsblader har ImFs organ hatt en dramatisk nedgang i antall abonnenter de siste 20-30 årene. Fra et opplag på over 15.000 i glansdagene i 50- årene har pilen pekt jevnt nedover. Tallet var i ferd med å synke under 5000 i begynnelsen av fjoråret. Så snudde det altså, og opplaget ligger nå på rundt 5500.

Sammenslåing i Finnmark

 GOD STEMNING: – Folk på årsmøtet var positive til sammenslåing av kretsene, sier Hans Andreas Kristiansen (til høyre) i interimstyret. Til venstre, tidligere konstituert kretssekretær Svein Hansen.FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Av Kristin Tonning-Olsen – For oss betyr dette en ny giv i arbeidet, sier Hans Andreas Kristiansen, formann i interimstyret for den nye felles kretsen.– Vi vil nå […]

  
GOD STEMNING: – Folk på årsmøtet var positive til sammenslåing av kretsene, sier Hans Andreas Kristiansen (til høyre) i interimstyret. Til venstre, tidligere konstituert kretssekretær Svein Hansen.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Kristin Tonning-Olsen

– For oss betyr dette en ny giv i arbeidet, sier Hans Andreas Kristiansen, formann i interimstyret for den nye felles kretsen.
– Vi vil nå få mer helhet i indremisjonsarbeidet vårt her oppe, fortsetter Kristiansen som ser positivt på sammenslåingen.

Finnmark Indremisjon
Lørdag 28. januar ble en merkedag for kretsene Øst-Finnmark og Vest-Finnmark. På et ekstraordinært årsmøte ble det bestemt at kretsene slår seg sammen og blir hetende Finnmark Indremisjon. En komité bestående av representanter for Øst og Vest, samt Kåre Eikrem (som har representert ImF sentralt) har jobbet med spørsmålet om sammenslåing siden oktober 2004. Denne komiteen har foreslått at kretsene slår seg sammen.
– På det ekstraordinære årsmøtet ble det vedtatt med et overveldende flertall at kretsene går for komiteens forslag, sier misjonssekretær Aud Karin Kjølvik, som selv var til stede under årsmøtet.
– Arbeidet i Finnmark har en klar hovedutfordring; rekruttering i ulike stillinger. Over en periode har arbeidet blitt bygget ned og redusert i begge kretser. Så har man kommet til en felles opplevelse at man er nødt til å gjøre noe. Ved å slå seg sammen, kan man få tilført ressurser, mener Kjølvik.

 

– Fryktelig leit!

 MÅ FINNE NYE INNTEKTSKILDER: Nå som Barnebibelen for de små er borte fra Sambåndet Forlag, må Tarald Ueland se seg om etter andre inntektsgivende publikasjoner.FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN Av Kristin Tonning-Olsen Siden 1992 har Sambåndet Forlag hatt lisensen i Norge til ”The beginners Bible”. Det har det nå blitt en brå slutt på. Og det er […]

 Tarald Ueland 
MÅ FINNE NYE INNTEKTSKILDER: Nå som Barnebibelen for de små er borte fra Sambåndet Forlag, må Tarald Ueland se seg om etter andre inntektsgivende publikasjoner.
FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

Av Kristin Tonning-Olsen

Siden 1992 har Sambåndet Forlag hatt lisensen i Norge til ”The beginners Bible”. Det har det nå blitt en brå slutt på. Og det er ikke fordi Sambåndet Forlag har villet det slik.
– Vi har hatt enerett til denne Bibelen i årevis. Men så gikk lisensen vår ut. Lisensen fikk vi i sin tid fra USA. Nå har vi i lengre tid prøvd å fornye den, men vi har ikke lykkes i å få kontakt med de rette vedkommende der borte. I mellomtiden har et annet norsk forlag fått rettighetene, sier en skuffet og oppgitt Ueland.

Taper 400.000 i omsetning i året
For Sambåndet Forlag byr det å miste disse rettighetene på utfordringer økonomisk.
– Forlaget har distribuert Barnebibelen for de små, som vi kaller den, til ulike kunder, menigheter og trossamfunn. Dette har gitt oss en omsetning på rundt 400.000 hvert år. Nå har vi mistet denne omsetningen. Med en samlet inntekt på 1,6 millioner kroner i året, sier det seg selv at Barnebibelen var viktig for oss, sier Ueland. Han legger til at det har blitt solgt rundt 4000 eksemplarer av Bibelen hvert eneste år, noe som gjør Barnebibelen for de små til en meget populær bok.
– Det er den barnebibelen i Norge som selger aller best. Vi har brukt mange år på å etablere gode salgskanaler, så det blir veldig lett for dem som skal selge Barnebibelen etter oss.

Ingen ny barnebibel
Sambåndet Forlag ser ikke for seg at de kommer til å satse på noen ny barnebibel med det første.
– Vi er et lite forlag som driver med en 45 prosent stilling. Vi har svært begrenset økonomi, så vi har ikke mulighet til å finansiere utgivelse av en ny norskprodusert barnebibel. Nå skal vi satse på andre gode, norske utgivelser, sier Ueland som har flere forfattere i forlaget som selger bra.
– Både Haldis Reigstad, Irene Krokeide Alnes og Johnn Hardang slår an blant våre lesere. Haldis Reigstad kommer med en ny bok nå til våren, og så skal Karl Johan Hallaråker snart komme med en ny bok. Så vi skal nok klare oss, sier Ueland som mener tapet av Barnebibelen ikke er kroken på døra for det lille forlaget.

 

– Kirkesplittende konklusjon

Av Egill J. Danielsen   IKKE TO SYN: – Kirken kan ikke ha to syn på et spørsmål som har med frelse å gjøre, mener Karl Johan Hallaråker.FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Han mener Lærenemdas innstilling avslører at det egentlig finnes tre – ikke to – syn på homofili i Den norske kirke. Hallaråker synes det konservative mindretallet i Lærenemda ikke tar tydelig […]

Av Egill J. Danielsen 

 Karl Johan Hallaråker 
IKKE TO SYN: – Kirken kan ikke ha to syn på et spørsmål som har med frelse å gjøre, mener Karl Johan Hallaråker.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Han mener Lærenemdas innstilling avslører at det egentlig finnes tre – ikke to – syn på homofili i Den norske kirke. Hallaråker synes det konservative mindretallet i Lærenemda ikke tar tydelig nok oppgjør med flertalllet som sier ja til homofilt samliv.
– Dermed har vi tre syn i kirken: For det første det tradisjonelle synet om at homofilt samliv er i strid med Guds ord, og at alt annet er vranglære på et sentralt område som Bibelen relaterer til frelse og fortapelse. Dette er synet til Indremisjonsforbundet og mange andre i Den norske kirke.
 – For det andre har vi det motsatte synet, som godkjenner homofilt samliv, stikk i strid med Guds ord. Flertallet av  biskopene støtter nå dette synet. Dette er vranglærende biskoper, understreker Hallaråker.

– Utydelige om konsekvenser
Mindretallet blant biskopene, som fortsatt sier nei til homofilt samliv, ser ut til å representere et nytt syn i kirken, mener han. Hallaråker gir likevel honnør for måten de holder fram Bibelens rettledning om ekteskapet mellom mann og kvinne som eneste samlivsform.
– De synes imidlertid ikke å ta Bibelens alvor om vranglæren og dens relasjon til frelse og fortapelse alvorlig nok. Kirken kan ikke ha to syn på et spørsmål som har med frelse å gjøre. Jeg vil utfordre mindretallet til å tydeliggjøre konsekvensene av sitt nei-stanpunkt. Dette fordi lærenemdas konklusjon i realiteten er kirkesplittende, sier Hallaråker, som tar forbehold om at han ennå ikke har finlest nemdas hovedinnstilling og særinnstillingene som følger den.

Vil vise omsorg
Generalsekretæren understreker at mange mennesker med homofil legning kan oppleve smerte som følge av det sterke fokuset denne saken har nå.
– Vi må ikke glemme dem. De trenger vår omsorg og forbønn. Men å gi rettledning i strid med Guds ord, slik Lærenemda åpner for, er ikke å vise kjærlighet til disse. Guds vilje er rett og god for alle mennesker, understreker Hallaråker.

– Bekkemellem langt over streken
Generalsekretæren reagerer kraftig på at statsråd Karita Bekkemellem blander seg inn i Den norske kirkes arbeid med homofilisaken.
Barne- og likestillingsministeren uttalte fredag 20. januar at hun vil tvinge kirken med lov om den ikke vil ansette homofilt samlevende prester.
– Kirken bør si et samlet nei til å behandle denne saken videre, inntil statsministeren på regjeringens vegne beklager Bekkemellems utspill. Det er et totalitært tegn at de i det hele t

Alme fremdeles kretssekretær

 Anders Alme(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Alme skulle egentlig ha vært pensjonert fra stillingen som kretssekretær i Sogn og Fjordane Indremisjon ved årsskiftet. Men, siden det ikke har blitt ansatt en ny, må han fungere som kretssekretær frem til påske.– Jeg skal nok fortsette i stillingen litt til. Det jobbes med å skaffe en ny, og jeg vet det […]

 Anders Alme 
Anders Alme
(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Alme skulle egentlig ha vært pensjonert fra stillingen som kretssekretær i Sogn og Fjordane Indremisjon ved årsskiftet. Men, siden det ikke har blitt ansatt en ny, må han fungere som kretssekretær frem til påske.
– Jeg skal nok fortsette i stillingen litt til. Det jobbes med å skaffe en ny, og jeg vet det har vært inne en person til samtale, sier Alme.

LUS til røverpris

Av Kristin Tonning-Olsen   BILLIG FERIE: Bildet er fra en LUS-opptreden på Torgalmenningen i Bergen i fjor. I år blir LUS i Molde, 23.-27. juni.FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV – De som er med i et ImF-lag fikk reise til LUS for 250 kroner i fjor sommer. I år kan de også få reise for noen få hundrelapper, er […]

Av Kristin Tonning-Olsen 

  
BILLIG FERIE: Bildet er fra en LUS-opptreden på Torgalmenningen i Bergen i fjor. I år blir LUS i Molde, 23.-27. juni.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

– De som er med i et ImF-lag fikk reise til LUS for 250 kroner i fjor sommer. I år kan de også få reise for noen få hundrelapper, er gladmeldingen fra landsungdomssekretær Bjarte Hammer Aarland.

– Det eksakte beløpet folk må betale er ikke klart enda, men at de kan få seg en kjempetur til årets beste stevne for en rimelig penge, det er helt sikkert. Grunnen til dette, er at vi får noe som heter frifondmidler som kommer fra Norsk Tipping. Disse midlene dekker bortimot alle kostnadene til deltakerne, sier Hammer Aarland.

Det eneste kriteriet for å benytte seg av tilbudet, er at man er med i et lag som tilhører ImF. Dette kan laget søke om hvis de ikke allerede tilhører organisasjonen. Da er det bare å sende en e-post til Bjarte Hammer Aarland. Og for deg som ikke visste det: LUS går av stabelen 23.-27.juni på Rauma Folkehøgskole, Molde. Blir du med? Meld deg på!
Ring 56 31 42 60 eller send en e-post til Bjarte.

Lite testamentert til ImF

  KLAR OPPFORDRING: – Tenk på Indremisjonsforbundet når du setter opp testamente, oppfordrer misjonssekretær Aud Karin Kjølvik.FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Egill J. Danielsen Indremisjonsforbundet fikk i fjor 645.000 kroner i testamentariske gaver, til sammen for Forbundet sentralt og kretsene. Ifølge en oversikt utarbeidet av Kristelig Pressekontor (KPK), er dette i bunnsjiktet blant misjonsorganisasjonene. Norsk Luthersk […]

Aud Karin Kjølvik  
KLAR OPPFORDRING: – Tenk på Indremisjonsforbundet når du setter opp testamente, oppfordrer misjonssekretær Aud Karin Kjølvik.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Indremisjonsforbundet fikk i fjor 645.000 kroner i testamentariske gaver, til sammen for Forbundet sentralt og kretsene. Ifølge en oversikt utarbeidet av Kristelig Pressekontor (KPK), er dette i bunnsjiktet blant misjonsorganisasjonene. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Det Norske Misjonsselskap (NMS) fikk begge mellom 15 og 20 millioner kroner testamentert i fjor. Frelsesarmeen troner på topp, og hadde allerede 31. oktober i fjor passert 50 millioner kroner i testamentariske gaver.
– ImF taper mye på at vi ikke er mer på dagsorden når det gjelder denne typen gaver, konstaterer misjonssekretær Aud Karin Kjølvik.
Hun mener det er en utfordring i å kommunisere tydelig at også Indremisjonen driver misjon.

Norge trenger Jesus
−Jeg tror mange testamenterer til ytremisjonsorganisasjoner som NLM og NMS, fordi de tradisjonelt så tydelig har utbredt evangeliet i verden. I dag er det også i Norge mange som ikke vet hvem Jesus er. ImF sender misjonærer til Norge. Vi vil gjøre Jesus kjent på nye steder og for nye generasjoner, sier Kjølvik.
Hun understreker at mange som er engasjert på bedehuset har sin givertjeneste til flere organisasjoner gjennom livet. Misjonssekretæren konstaterer imidlertid at for få har Indremisjonsforbundet som sin «hjerteorganisasjon» i den forstand at de testamenterer til ImF.
− Tenk på ImF når du setter opp testamente! lyder oppfordringen fra Kjølvik.
Hun presiserer at en gave kan gå til sentralorganisasjonen eller til en krets. Eller delt mellom dem.
– Slik kan du være med å bygge noe som lever videre etter at du selv er borte. Du kan være med og drive misjon i et Norge som trenger forkynnelse mer enn noen sinne, sier Kjølvik.

Sender skjema
Økonomi- og administrasjonsleder i ImF, Haakon Georg Moe, opplyser at organisasjonen aldri budsjetterer med testamentariske gaver.
− Slik det har vært hittil, ville det vært ren lotto å satse på dette som inntekt. Vi forsøker alltid å budsjettere realistisk med beina på jorden. Men en økning i testamentariske gaver hadde betydd svært mye for totaløkonomien til både kretsene og Forbundet sentralt.
Han legger til at ImF er behjelpelig med veiledning til å sette opp testamente for dem som ønsker det.
− Ta kontakt, så sender vi testamente-skjema, sier Moe.

– Drømmeåpning!

Av Kristin Tonning-Olsen STORSAMLINGER: Her, i Ålesund Bedehus, holder Sunnmørskirka til.FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN – Dette oversteg alle forventinger vi hadde på forhånd. Jeg hadde riktignok fått signaler om at flere skulle komme tilreisende fra distriktet. Men at det skulle komme 250 stykker, og det folk i alle aldre, det hadde jeg ikke trodd, sier en […]

Av Kristin Tonning-Olsen

 Ålesund Bedehus...

STORSAMLINGER: Her, i Ålesund Bedehus, holder Sunnmørskirka til.
FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

– Dette oversteg alle forventinger vi hadde på forhånd. Jeg hadde riktignok fått signaler om at flere skulle komme tilreisende fra distriktet. Men at det skulle komme 250 stykker, og det folk i alle aldre, det hadde jeg ikke trodd, sier en oppglødd Furnes dagen derpå. Han kan fortelle at det rullet inn hele 15.000 kroner i de sunnmørske kollektbøssene.
– Det at det kom inn så mange penger, viser at folk virkelig har et engasjement for Sunnmørskirka. Man gir ikke så mye hvis man ikke mener noe med det, tror Furnes.

Vil skape glød.
Søndag gikk altså Sunnmørskirka sitt første offisielle møte av stabelen i Ålesund Bedehus i Ålesund sentrum. Forsamlingen har eksistert på tankeplanet i åtte-ti år. Men det var først i fjor at en arbeidsgruppe satte seg ned for å se på mulighetene for et slikt møtepunkt som Sunnmørskirka skal være.
– Vi tenker oss at dette skal være et sted der folk skal hente inspirasjon og oppmuntring til sitt lokale engasjement. For det er nemlig vårt ønske; at folk som går i Sunnmørskirka også skal gå i sine forsamlinger der de hører hjemme. Vi håper at Sunnmørskirka kan være med på å gjøre de lokale forsamlingene rikere, og skape en ny glød i disse forsamlingene. Furnes sier at Sunnmørskirka også skal være et sted å feire og et sted der folk kan få alt under ett tak; dåp, nattverd og konfirmasjon.
– Men lokalt, der driver man mer utadrettet arbeid, som for eksempel Alpha-kurs.

Lederskap ikke klart. 
Sunnmørskirka har ikke valgt lederskap enda. Det skal komme på et senere tidspunkt.
– Vi tenker oss at vi først skal ha et par storsamlinger. Så vil vi ha et innføringskurs i vår en gang, der folk kan bli kjent med vår lære, vårt ståsted og vår kultur. Etter det er gjort, vil folk kunne tegne medlemskap. Og så ser vi nærmere på hvem som skal lede forsamlingen, hvem som skal sitte i styret, og hvem som kommer til å utgjøre hyrderådet, sier Furnes. Han skal selv, sammen med resten av Sunnmøre Indremisjon og generalsekretæren ha tilsyn med Sunnmørskirka.
– Det blir ikke meg som skal lede forsamlingen. Det hadde blitt å blande kortene.