Alf Kjetil Walgermo.

Prisen deles ut for både barnebøker og bøker for voksne i disse kategoriene: beste norske bok for voksne, beste norske bok for barn og ungdom, beste oversatte bok for voksne og beste oversatte bok for barn og ungdom. Prisen for årets beste skjønnlitterære bok blir ikke utdelt i år. Det ble den heller ikke i fjor.

– Grunnlaget er altfor tynt. Bare to bøker fra ett og samme forlag er innmeldt i denne klassen. Siden juryen skal nominere tre i hver klasse, valgte vi å ikke nominere noen, sier juryformann Alf Kjetil Walgermo til Vårt Land.

Sambåndet

ENNÅ IKKE TIDSKLEMT: Søstrene Maria og Miriam Myhr tenker ikke såmye på tidsklemma, men tar seg tid til å fargelegge i stedet. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

En hel dag til ende var satt av til alle familiens medlemmer. En dag med nok av tid til å være sammen med hverandre, treffe gamle kjente, få nye venner. Lovsangssamling, fellesskap, seminar for de voksne, lek for barna, lunsj, møte og
sang av Haugsvær Barnekor stod på programmet. Arrangør var Familienemda i Norhordland Indremisjon og lokaliteter var Norhordland Folkehøgskule.

– Vi hadde lyst til å lage en samling som var rettet mot familiene, og som tok opp aktuelle tema for barnefamilier. Dette er første gang vi arrangerer en slik familiedag, så det blir litt prøving og feiling, sier leder i Familienemda i Norhordland Indremisjon, Jantia Tresvik Næss. Om lag 50 små og store deltakere var med på familiedagen. Tresvik Næss hadde håpet på enda flere.
– Arrangementet har vært omtalt i lokalavisen og i kretsbladet vårt Venehelsing, og vi har satt opp plakater, så folk bør ha fått med seg at det skjer. Kanskje mange ikke har tid til å komme, undrer lederen i Familienemda. Og akkurat tid var et viktig emne på familiedagen.

Foreldre i tidsklemma
Madli Hannisdal foreleste til foreldrene på familiedagen om nettopp tid.
– Det er in å si at en ikke har tid. Hvis en har god tid, begynner folk å lure på hva som feiler en, sier Hannisdal. Foreleseren, som er lærer på Norsk Lærerakademi på Breistein, mener at det er nødvendig å ta seg tid. God tid.
– Vi må bli flinkere til å prioritere tiden vår. Vi må ta vare på oss selv og familien og vårt åndelige liv. Folk prioriterer ikke dette. Vi prøver å få mest mulig ut av døgnet, og fyller på med mange aktiviteter, sier Hannisdal som mener det er lurt å finne ut av hvilke aktiviteter som er viktige, og hvilke som er mindre viktige.
– Å finne balansen mellom familie, fritidsaktiviteter og arbeid, og ikke bli utbrente, men å få påfyll og ta oss tid til hvile, er avgjørende, mener Hannisdal. Hun mener dagens travelhet blir større og større også for de aller minste.
– Alle aktivitetene tar pusten fra oss. Eller er det vi som tar pusten fra ungene? spør foreleseren og avslutter:
– Hvis ikke vi tar tiden, tar tiden oss.

BRANNFAKKEL: Tarald Ueland. Karl Johan Hallarpker og Johannes Kleppa mener boken er en brannfakkel i samfunnsdebatten. (FOTO: FRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

– Boken er en brannfakkel rett inn i dagens situasjon, særlig når det gjelder kristen tro og islam, sier Kleppa og sikter til den siste tids debatter omkring islam. Kleppa tror «Kampen for verdisamfunnet» er en bok som vil bli lagt merke til.

– Dette er en bok å være obs på, en bok som er viktig, sier Kleppa om den nye boken som omhandler samfunn, religion og politikk.
 «Kampen for verdisamfunnet» er en samling artikler skrevet av Hallaråker, Dagfinn Høybråten, Bjørn A.Wegge, Arne Redse, Aksel Valen-Sendstad, Njål Skrunes og Odd Sverre Hove.
– Artiklene varierer noe med tanke på lengde og oppbygging, men alle holder et seriøst nivå, sier Kleppa som synes det er på tide å sette søkelyset på islam.
 – Vi må skape debatt om islam og annet i verdisamfunnet nå, sier Kleppa som mener at boken inneholder mye sprengstoff og at den både er radikal og utfordrende.

Vil gi faktakunnskap
«Kampen for verdisamfunnet» sikter, i følge de to redaktørene,
på å gi folk faktiske opplysninger.
– Vi er i en tid der det er mye fokus på verdispørsmål i landet vårt, både innenfor den kristne kirke og i samfunnet for øvrig. Derfor er det viktig for oss å være på banen nå. Med denne boken ønsker vi å ruste opp kristenfolket og politikere, og gi informasjon om spørsmål som er viktig i forhold til det verdisamfunnet vi ønsker å ha, sier Hallaråker. Han ønsker at «Kampen for verdisamfunnet» skal være et styrket bidrag til samfunnsdebatten, og bidra til at det norske folk blir et reflektert folk.
– Mange har liten kunnskap om islam, og islam har historisk ikke noen plass i det norske samfunnet, sier Kleppa. Han mener at det på topplanet i Den norske kirke og i det politiske Norge hersker stor naivitet i forholdet til islam.
– Norske politikere tror at konflikten i Midtøsten kan behandles uten å ta hensyn til den fundamentale rollen som religion spiller. Blant kirkelederne kommer naiviteten til uttrykk i grenselandet mellom tro og avgudsdyrking. Vi må vekke folk på
topplan i norsk kirke og i politikken. De tar ikke på alvor at islam er en tro på en avgud, avslutter Kleppa.

BIBELSK KONGE PÅ NETTET: Barnebladet Blink satser pånytt nettsted. (ILLUSTRASJON: NETTBLINK.NO)

Av EGILL J. DANIELSEN

Fredag 29. oktober ble det nye nettkonseptet til barnebladet Blink lansert. www.nettblink.no retter seg nå direkte mot barn, i motsetning til de gamle nettsidene med samme navn som fungerte mer som en informasjonsside om bladet Blink, forteller Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) i en pressemelding.
På nettblink.no kan barn se tegnefilmer om sentrale kristne temaer, og de kan boltre seg i konkurranser og andre aktiviteter.

– Vi ønsker at barn skal lære om Jesus og bli opptatt av misjon. Det tror vi kan skje dersom vi klarer å presentere budskapet på en gøyal og interessant måte, sier Blink-redaktør Frida Blaker i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
Med det helt nye spillet David helt konge og flere tegnefilmer laget av byrået agens, har man lagt en god del ressurser i å utvikle nye nettblink.no.
– Spillet David helt konge har mange nivå, og man kan arbeide seg oppover mens man passer sauer og verner dem mot villdyr, forteller Blink-redaktøren.
Hun legger til at det også finnes konkurranser og quiz, i tillegg til at barnas misjonsprosjekt blir presentert på nettstedet.

– Målet vårt er å være en morsom, kul og engasjerende nettside for barn mellom åtte og tretten år. Det skal vi gjøre ved å ta barna på alvor når det gjelder hva de synes er moro og ha konkurranser med fine premier, understreker Blaker som håper på mange besøkende på nettsiden de kommende dagene.

Papirutgaven av barnebladet Blink utgis av NLM i samarbeid med Indremisjonsforbundet.

MER KOLEKT: ImF trenger mer penger i kollektkurver og flere faste givere for å komme i havn i 2004. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kjell Hauan

Indremisjonsforbundet hadde et driftsunderskudd pr. 30. september på 490 000 kroner. Årsaken til dette er økte driftskostnader, men ikke tilsvarende økning i gaveinntekter, forteller Haakon Georg Moe.
-Gaveinntektene er stabile. Men de holder ikke tritt med kostnadsutviklingen. Vi lever i den samme verden og er underlagt samme rammebetingelser for prisstigning, kostnadsvekst og lønnsvekst som andre bedrifter og organisasjoner. Derfor blir vi stadig utfordret til å se på vår kostnadsstruktur. Hvordan forvalter vi de midlene misjonsfolket stiller til rådighet for vårt arbeid? Vi er tvunget til å snu på kronene, sier Moe. Økonomi- og administrasjonslederen utfordrer også misjonsfolket til se på sin givertjeneste.

Vil justere givergleden?
-Gaveinntektene øker ikke i takt med lønns- og prisutviklingen. Dette bør misjonsfolket ta inn over seg, og se om de vil justere sin giverglede. Vi trenger en ekstra høstgave for å redusere underskud- det. Moe forklarer at økte driftskostnader i hovedsak skyldes høyere lønnskostnader og investeringer knyttet til nytt dataanlegg.
-Innføring av nytt lønnsregulativ i fjor har gitt fullt utslag i år. I tillegg var det gamle dataanlegget overmodent for utskifting. Vi har nå investert i ny data- og telefonløsning i samarbeid med Bibelskolen, og har fått et tjenlig system som også er dimensjonert for å inkludere kretser og skoler. Sett i et lengre perspektiv kan dette gi innsparinger for hele organisasjonen.

Ønsker flere abonnenter
Sambåndet er et viktig organ for ImF. Bladet hadde et driftsunderskudd på 300 000 kroner ved utgangen av september.
-Det hadde vært en god hjelp om vi hadde fått flere abonnenter til Sambåndet. Dette hadde økt inntektene til bladet. Men vi tror også at flere abonnenter vil gi flere givere til indremisjonsarbeidet, sier Haakon Georg Moe.
Han oppfordrer misjonsfolket til å benytte julegavegiroen som kommer i slutten av november.
-Tidligere har vi oppfordret våre givere til å gi skattefradraget til misjonen. Vi er frimodige og gjentar dette. Du kan øke din årlige gavesum med 39 prosent uten at det koster deg en krone, avslutter Moe.

Fornøyd og misfornøyd
Statsbudsjettet skaper både glede og skuffelse hos økonomi- og administrasjonslederen i Indremisjonsforbundet
-Vi registrerer med glede og tilfredshet at regjeringen har foreslått å heve beløpsgrensen for skattefritak til 12 000 kroner, og dermed overholde forpliktelsen de har gitt i Sem-erklæringen. Nå håper vi dette forslaget vil gå igjennom i Stortinget, og ser med spenning frem til hvordan dette vil påvirke gaveinntektene til arbeidet vårt.
Dette sier økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe i en kort kommentar til forslaget til statsbudsjett som nå er lagt frem.
 
Trenger husleietilskudd
Men budsjettforslaget skaper ikke bare glede og tilfredshet hos Moe. Han er skuffet over bevilgningene til friskolene.
-Det er beklagelig at regjeringen ikke har funnet rom for å komme friskolene i møte med husleietilskudd. Skolene driver ikke sin undervisning i friluft. De har bygninger som må vedlikeholdes og våre skoler sliter med manglende midler til nødvendig vedlikehold.