BBB-TEAMET 2004/2005: Kjetil Haukalid, Sandra Andersson, Øystein L. Berge og Guro Stople. (Foto: Torbjørn Aadland)

Av Torbjørn Aadland

Sandra Andresson (20) fra Gotland i Sverige, Øystein L. Berge (20) fra Ølensvåg, Kjetil Haukalid (20) fra Forsand og Guro Stople (20) fra Tau er firkløveret som vil utgjøre BBB-teamet til neste år.
De tre rogalendingene har gått på idrettslinja i år, og kjente også til hverandre før de begynte på Bibelskolen. Sandra har gått på utrustningslinja, og er altså på flere måter et «eksotisk» innslag i gruppen, sier de andre spøkefullt.
– Oppgaven vår vil være å reise rundt på videregående skoler og folkehøgskoler og holde møter. En del av oppdraget blir å knytte nærmere bånd mellom ImF og skolene, mens en annen del blir å informere om Bibelskolen, og drive rekrutteringsarbeid, sier Øystein.
– I tillegg blir det iallfall et par møteuker i kretsene, sier Guro.

– Hvordan var det å få kallet om å bli med i teamet?
Kjetil: – Jeg opplevde det som en tillitserklæring og en enorm utfordring.
Sandra: – Jeg hadde egentlig ikke planer om å bli ettåring. Jeg var innstilt på å reise hjem igjen til Sverige. Jeg måtte tenke en god stund på om jeg skulle si ja, selv om jeg egentlig følte kallet med en gang.
Guro: – Kjekt å bli spurt. «Ja, dette har jeg lyst til», tenkte jeg. Likevel brukte jeg litt tid før jeg svarte, for å bli helt sikker på at det var dette jeg skulle gjøre neste år.
Øystein: – Jeg hadde allerede bestemt meg for å bli ettåring. Men jeg tenkte egentlig på vanlig ettåringsarbeid i en eller annen krets, og hadde ikke så lyst til å reise i team. Men når jeg ble spurt, måtte jeg tenke: hva er det egentlig jeg har lyst til å gjøre som ettåring? Jeg fant fort ut at teamet ga gode muligheter for nettopp det jeg ville gjøre. Jeg fikk også vite hvem de andre var som hadde blitt spurt, og det gjorde det ikke mindre spennende. Så jeg svarte ja dagen etterpå.

– Hva tror du året som ettåring vil gi deg?
Guro: – Jeg tror jeg kommer til å lære mye mer om kristentroen, i og med at vi skal holde en god del andakter, og dermed må lese mye i Bibelen. Jeg tror jeg kommer til å bli sikrere på meg selv og det jeg tror på. Og vi kommer til å bli utfordret på det å samarbeide.
Sandra: – Dette året har vi på en måte hatt mye teori. Når vi reiser i team, får jeg prøvd ut teorien i praksis. Jeg er forberedt på at året kanskje ikke blir så lett, men jeg kommer til å lære mye.
Øystein: – Vi kommer til å møte utfordringer på ulike plan. Vi er ulike mennesker, og det krever at vi forstår hverandre og støtter opp om hverandre. På en måte vet vi allerede hva året kommer til å inneholde, men egentlig vet vi lite om hva vi går til, og hvordan året vil bli.
Kjetil: – Jeg tror vi kommer til å få oppleve hvor avhengige vi er av Guds ledelse og hjelp, og av hverandre, i tjenesten. Vi trenger Guds ledelse og nådegaver for å kunne utrette det Gud vil.

– Hva kan dere bidra med gjennom team-tjenesten?
Kjetil: – Jeg håper vi kan inspirere elevene på skolene, og bidra til et godt åndelig og sosialt miljø.
Guro: Jeg ønsker at Gud må lede oss, og bruke oss i møtesammenheng og i det sosiale fellesskapet på skolene.
Øystein: – Vi har jo selvfølgelig mange egenskaper som vi må prøve å spille på, men det er Gud som må bruke oss som sine redskap. I mange situasjoner kommer vi sikkert til

KONTRAKTSINNGÅELSE: ImF og Bibelskolen Bildøy inngikk nylig kontrakt med Lerøen Datapartner. (Foto: Egill J. Danielsen)

Økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe gleder seg om dagen. Det nesten sju år gamle og fryktelig tungdrevne dataanlegget i ImF-administrasjonen skal byttes ut, etter mer enn dobbelt så lang driftstid som gjennomsnittet i
næringslivet.
Det er nesten som man kan høre et og annet gledesrop fra Bibelskolen også, der den ligger 400 meter fra hovedkontoret. Om ikke lenge vil man på hovedkontoret i hvert fall høre de bibelskoleansatte snakke i telefonen, uten å tenke på samtalekostnader. For i løpet av sommeren skal den være på plass; Den fiberoptiske kabelen som skal binde de to indremisjonsenhetene på Biløy sammen til et rike kommunikasjonsmessig sett.

Felles dataanlegg og gratis telefon
Bibelskolen og ImF-administrasjonen vil i løpet av kort tid få en felles, moderne
dataløsning, som kan driftes som ett
anlegg, i stedet for å bruke unødige midler på dobbeltarbeid, som i dag. Fremsynte sjeler har forstått at dette samtidig åpner for en helt ny telefoniløsning. Nå skal bredbåndforbindelsen utnyttes til mer enn internett. IP-telefoni, som det heter, spåes å være fremtidens telefonteknologi. Halvparten av alle bedrifter i Norge har konkrete planer om å bytte til telefonlinjer på bredbånd, ifølge Aftenposten. ImF og Bibelskolen er blant dem. Resultatet er ganske enkelt gratis bruk av telefonen mellom enheter med samme teknologi.

Aktuelt for kretsene
-Foreløpig vil dette gjelde mellom hovedkontoret og Bibelskolen, forteller Haakon Georg Moe. Men han legger til at ImF-kretsene ganske raskt vil innlemmes i ordningen. I løpet av relativt kort tid vil da altså alle telefonsamtaler innad i ImF-systemet være gratis. Misjonen betaler bare for bredbåndsabonnementet, som er en fast kostnad.
-På sikt vil kretsene også kunne knytte seg til det nye dataanlegget til Bibelskolen og administrasjonen på Bildøy. Når dette skal skje, er opptil hver enkelt krets. Her vil behovene være individuelle, alt etter hvor modent den enkelte krets sitt dataanlegg er for utskifning, forteller Moe.

Store besparelser på sikt Investeringen i nytt data- og telefonisystem beløper seg til 1,3 millioner kroner for Bibelskolen og hovedkontoret til sammen. Moe erkjenner at dette er et stort løft for misjonen, samtidig som han understreker at man ikke kan la være å investere i IT når dagens PC-park nærmer seg anti-
kvarisk status.
-Dessuten vil dette lønne seg stort for misjonen på sikt. I dag bruker både Bibelskolen og hovedkontoret store summer og mye menneskelige ressurser for å få det gamle IT-systemet til å fungere i hverdagen. Arbeidet utføres dobbelt, slik det er i dag med separate datasystemer. Det er på bruken av menneskelige res-
surser at besparelsen vil bli størst. Sparte lønnskostnader vil utgjøre mye mer enn det at vi får gratis telefon innad i ImF-systemet.

-Når kretsene kobler seg til det nye datasystemet vil besparelsene av misjonens midler kunne bli store. I fremtiden kan vi ha én dataekspert på hovedkontoret som vedlikeholder hele IT-systemet, i motsetning til i dag, hvor man må ha kyndige personer i hver eneste krets. Det finnes store rasjonaliseringsmuligheter på IT-fronten, understreker Moe, og legger til at de frigjorte ressursene kan brukes til direkte misjonsarbeid i stedet for å «sy de samme stingene» på hvert eneste
indremisjonskontor.

EN STOR DAG: Konfirmanten Joel Dyrhovden sammen med foreldrene Sigmund og Kari, utenfor Samnanger bedehus – som til vanlig kalles Tysse bedehus. (Foto: Torbjørn Aadland)

Av Torbjørn Aadland

Tidligere har andre indremsjonsforeninger tilbudt hele eller deler av konfirmasjonsopplæringen på bedehuset, men selve konfirmasjonshandlingen har inntil nå vært gjennomført i kirken, så vidt Sambåndet kjenner til.

God undervisning
Undervisningsopplegget som har vært brukt i Tysse er utarbeidet av Jostein Skutlaberg, undervisningskonsulent i ImF, og tilpasset de lokale forhold.
Kåre Johan Hamre, forkynner i Indremisjonssamskipnaden, har vært konfirmasjonslærer for Joel Dyrhovden. Siden september har Hamre hatt ett møte i måneden med konfirmanten. Undervisningen har inneholdt gjennomgang av grunnleggende kristen lære, oppgaver til skriftlig besvarelse, vektlegging av personlig andaktsliv, og en del oppgaver i forsamlingen.
– Konfirmasjonsundervisningen har vært veldig bra. Jeg har lært mye, og fått lest mye i Bibelen, forteller Joel, som har gledet seg til konfirmasjonen.

 -Hva har du gledet deg mest til?
– Jeg har egentlig gledet meg mest til selve konfirmasjonshandlingen. Ellers er det jo veldig kjekt å få besøk av slektninger.
– Hva med presangene? Er du ikke spent på om du får noe fint?
– Jo… Det blir vel kjekt å få presanger også, innrømmer konfirmanten motvillig.

Et naturlig valg
Det faktum at konfirmasjonen blir historisk i ImF-sammenheng, er ikke så viktig for verken Joel eller foreldrene hans.
– Jeg har ikke tenkt noe særlig på det. Konfirmasjon betyr for meg at jeg bekrefter at jeg vil være kristen. For meg er det naturlig å gjøre dette på bedehuset, siden jeg har gått her helt siden jeg var liten, sier Joel, og forteller at han er aktivt med i ungdomsarbeidet.
Sigmund Dyrhovden, konfirmantens far, sier at det er helt og holdent guttens eget valg at han skal konfirmeres på bedehuset.
– Vi har ikke presset på for dette på noen måte; det var hans eget ønske. Men vi er glade for det valget han har tatt, og har støttet ham i det. Vi henvendte oss til styret i bedehuset med vårt ønske, og følte at vi ble tatt seriøst. De kom  med positivt svar, og fikk dessuten tak i  et undervisningsopplegg, så det var ikke vanskelig å få i gang.
Sigmund og Kari Dyrhovden har også to sønner som allerede er konfirmert – i kirken.
– Jeg er noe uenig i opplegget i kirken, sier Sigmund, som selv ikke er medlem av statskirken.
– Det er for lite seriøst. Leder-kreftene som trekkes inn i konfirmantopplegget, er litt for umodne. Det er på bedehuset vi har vår kristne tilhørighet, derfor er det fint at det nå åpnes opp for konfirmasjon på bedehuset, slik at vi får valgfrihet. Jeg håper det etter hvert kan bli flere som benytter seg av denne muligheten.

Spesielt møte
Møtet den 2. mai ble en fin opplevelse, både for konfirmantens
familie og for de andre møtedeltagerne. Det var både åpningsord, skriftlesing, tale ved konfirmasjonslæreren Kåre Johan Hamre, allsang, solosang og instrumentale innslag.
Selve konfirmasjonsdelen av møtet bestod av trosbekjennelsen, skriftlesing ved en tydelig glad og stolt konfirmant, forbønn, og hilsener til konfirmanten fra forsamlingsledelsen, fra ImF og fra den stolte far.
– Var det ikke fint, vel?! Et veldig spesielt møte! sa et par av de «vanlige» møtedeltagerne etterpå til Sambåndets utsendte.