– En viktig bok

 BRANNFAKKEL: Tarald Ueland. Karl Johan Hallarpker og Johannes Kleppa mener boken er en brannfakkel i samfunnsdebatten. (FOTO: FRISTIN TONNING-OLSEN)  Av Kristin Tonning-Olsen – Boken er en brannfakkel rett inn i dagens situasjon, særlig når det gjelder kristen tro og islam, sier Kleppa og sikter til den siste tids debatter omkring islam. Kleppa tror «Kampen for […]

  
BRANNFAKKEL: Tarald Ueland. Karl Johan Hallarpker og Johannes Kleppa mener boken er en brannfakkel i samfunnsdebatten. (FOTO: FRISTIN TONNING-OLSEN) 

Av Kristin Tonning-Olsen

– Boken er en brannfakkel rett inn i dagens situasjon, særlig når det gjelder kristen tro og islam, sier Kleppa og sikter til den siste tids debatter omkring islam. Kleppa tror «Kampen for verdisamfunnet» er en bok som vil bli lagt merke til.

– Dette er en bok å være obs på, en bok som er viktig, sier Kleppa om den nye boken som omhandler samfunn, religion og politikk.
 «Kampen for verdisamfunnet» er en samling artikler skrevet av Hallaråker, Dagfinn Høybråten, Bjørn A.Wegge, Arne Redse, Aksel Valen-Sendstad, Njål Skrunes og Odd Sverre Hove.
– Artiklene varierer noe med tanke på lengde og oppbygging, men alle holder et seriøst nivå, sier Kleppa som synes det er på tide å sette søkelyset på islam.
 – Vi må skape debatt om islam og annet i verdisamfunnet nå, sier Kleppa som mener at boken inneholder mye sprengstoff og at den både er radikal og utfordrende.

Vil gi faktakunnskap
«Kampen for verdisamfunnet» sikter, i følge de to redaktørene,
på å gi folk faktiske opplysninger.
– Vi er i en tid der det er mye fokus på verdispørsmål i landet vårt, både innenfor den kristne kirke og i samfunnet for øvrig. Derfor er det viktig for oss å være på banen nå. Med denne boken ønsker vi å ruste opp kristenfolket og politikere, og gi informasjon om spørsmål som er viktig i forhold til det verdisamfunnet vi ønsker å ha, sier Hallaråker. Han ønsker at «Kampen for verdisamfunnet» skal være et styrket bidrag til samfunnsdebatten, og bidra til at det norske folk blir et reflektert folk.
– Mange har liten kunnskap om islam, og islam har historisk ikke noen plass i det norske samfunnet, sier Kleppa. Han mener at det på topplanet i Den norske kirke og i det politiske Norge hersker stor naivitet i forholdet til islam.
– Norske politikere tror at konflikten i Midtøsten kan behandles uten å ta hensyn til den fundamentale rollen som religion spiller. Blant kirkelederne kommer naiviteten til uttrykk i grenselandet mellom tro og avgudsdyrking. Vi må vekke folk på
topplan i norsk kirke og i politikken. De tar ikke på alvor at islam er en tro på en avgud, avslutter Kleppa.

Neppe sammenslåing i 2005

 – Vi forholder oss rolig og kan ikke gjøre noemer før Den Indre Sjømannsmisjon kommer mednye signaler, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker. Bildet er fra helgens rådsmøte i ImF.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. Danielsen– ImF forholder seg avventende inntil DISM eventuelt kommer med nye signaler overfor oss. Det sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker […]

  
– Vi forholder oss rolig og kan ikke gjøre noemer før Den Indre Sjømannsmisjon kommer mednye signaler, sier generalsekretær Karl Johan
Hallaråker. Bildet er fra helgens rådsmøte i ImF.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

– ImF forholder seg avventende inntil DISM eventuelt kommer med nye signaler overfor oss. Det sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker til Sambåndet etter helgens rådsmøte i Indremisjonsforbundet. Spørsmålet om sammenslåing var én av mange saker som ble behandlet på møtet.

Etter at rådsmøtene i begge organisasjonene har behandlet spørsmålet fremstår en eventuell sammenslåing fjernere enn det tidligere har vært gitt inntrykk av.

– Vi kan i dag ikke si hvilket tidsperspektiv det kan være snakk om, sier Hallaråker.

Han understreker at det også fra ImF sin side er mange utfordringer som må løses om DISM skal inkluderes i organisasjonen.

– Dersom DISM kommer tilbake med et ønske om å slå seg sammen med ImF, er det selvsagt en del spørsmål som må utredes fra vår side. Både gjeldsspørsmålet og misjonsgrunnlaget for en offensiv drift av DISM som en avdeling i Indremisjonen må belyses, sier Hallaråker.

Blink på nettet

 BIBELSK KONGE PÅ NETTET:Barnebladet Blink satser pånytt nettsted.(ILLUSTRASJON: NETTBLINK.NO) Av EGILL J. DANIELSEN Fredag 29. oktober ble det nye nettkonseptet til barnebladet Blink lansert. www.nettblink.no retter seg nå direkte mot barn, i motsetning til de gamle nettsidene med samme navn som fungerte mer som en informasjonsside om bladet Blink, forteller Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) i […]

  
BIBELSK KONGE PÅ NETTET:
Barnebladet Blink satser pånytt nettsted.
(ILLUSTRASJON: NETTBLINK.NO)

Av EGILL J. DANIELSEN

Fredag 29. oktober ble det nye nettkonseptet til barnebladet Blink lansert. www.nettblink.no retter seg nå direkte mot barn, i motsetning til de gamle nettsidene med samme navn som fungerte mer som en informasjonsside om bladet Blink, forteller Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) i en pressemelding.
På nettblink.no kan barn se tegnefilmer om sentrale kristne temaer, og de kan boltre seg i konkurranser og andre aktiviteter.

– Vi ønsker at barn skal lære om Jesus og bli opptatt av misjon. Det tror vi kan skje dersom vi klarer å presentere budskapet på en gøyal og interessant måte, sier Blink-redaktør Frida Blaker i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
Med det helt nye spillet David helt konge og flere tegnefilmer laget av byrået agens, har man lagt en god del ressurser i å utvikle nye nettblink.no.
– Spillet David helt konge har mange nivå, og man kan arbeide seg oppover mens man passer sauer og verner dem mot villdyr, forteller Blink-redaktøren.
Hun legger til at det også finnes konkurranser og quiz, i tillegg til at barnas misjonsprosjekt blir presentert på nettstedet.

– Målet vårt er å være en morsom, kul og engasjerende nettside for barn mellom åtte og tretten år. Det skal vi gjøre ved å ta barna på alvor når det gjelder hva de synes er moro og ha konkurranser med fine premier, understreker Blaker som håper på mange besøkende på nettsiden de kommende dagene.

Papirutgaven av barnebladet Blink utgis av NLM i samarbeid med Indremisjonsforbundet.

Ikke overrasket etter DISM-vedtak

            KURS MOT ImF?Prosessen med eventuell sammenslåingav DISM og ImF vil forsinkes etterDISMs rådsmøte, tror generalsekretæri ImF, Karl Johan Hallaråker. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Egill J. Danielsen Rådsmøtet i DISM sa nei med 21 mot 14 stemmer da de var samlet i Bergen sist helg. Rådsmøtets flertall vil utrede muligheten for […]

  

 

 

 

 

 

KURS MOT ImF?
Prosessen med eventuell sammenslåing
av DISM og ImF vil forsinkes etter
DISMs rådsmøte, tror generalsekretær
i ImF, Karl Johan Hallaråker.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Egill J. Danielsen

Rådsmøtet i DISM sa nei med 21 mot 14 stemmer da de var samlet i Bergen sist helg. Rådsmøtets flertall vil utrede muligheten for at organisasjonen skal fortsette på egen kjøl. Hallaråker understreker at det ikke betyr noen prinsipiell endring i saken om DISM vil slå seg sammen med ImF.
– Saken blir avgjort neste sommer, på landsmøtet i DISM, og generalforsamlingen i ImF, understreker han.

Sammenslåing lenger frem i tid?
Hallaråker legger til at ImF tar vedtaket til etterretning, og at organisasjonen fortsatt forholder seg avventende.
Saken vil bli diskutert på Rådsmøtet i ImF, kommende helg, 29.-31. oktober.

– Det er DISM som har tatt initiativ til å vurdere sammenslåing, ikke ImF. Vi kan bare konstaterer at DISM har signalisert at de trenger tid til å utrede et tilleggsalternativ. Men det betyr nok at om sammenslåing vil vise seg å bli aktuelt – så ligger det lenger fram i tid etter helgens vedtak, konstaterer Hallaråker.
Han regner med en avklaring fra landsstyret i DISM i nærmeste fremtid om vedtaket sist helg innebærer en reell justering av kursen, eller bare en tidsmessig forsinkelse av fremdriftsplanen.

ImF i nye områder
– For ImF sin del vil en forsinkelse kunne få konsekvenser for utviklingen av vårt arbeid i områder som Østlandet og Trøndelag. Særlig i disse områdene ville ImF hatt fordeler av en sammenslåing med DISM, fordi den organisasjonen allerede er godt etablert der. Spørsmålet er: Skal vi vente på DISM, eller utvikle en egen struktur parallelt, sier Hallaråker.
Administrasjonsleder i DISM, Arnfinn Halderaker Husby, konstaterer at organisasjonen nå har tre alternative forslag til fremtidig kurs: Sammenslåing med ImF, fortsette alene med salg av Oslo Sjømannskirke. Eller følge Rådsmøtets flertallsforslag om å fortsette på egen kjøl med mulighet for å vurdere salg av Oslo Sjømannskirke. Det siste alternativet innebærer ikke nødvendigvis salg av Sjømannskirken, i motsetning til alternativ to.
– Først til våren vil landsstyret fremme sin innstilling til det ekstraordinære landsmøtet i Trondheim neste sommer, sier Husby.

Underskudd i ImF

 MER KOLEKT:ImF trenger mer penger i kollektkurverog flere faste givere for å komme i havni 2004. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Kjell Hauan Indremisjonsforbundet hadde et driftsunderskudd pr. 30. september på 490 000 kroner. Årsaken til dette er økte driftskostnader, men ikke tilsvarende økning i gaveinntekter, forteller Haakon Georg Moe.-Gaveinntektene er stabile. Men de holder […]

  
MER KOLEKT:
ImF trenger mer penger i kollektkurver
og flere faste givere for å komme i havn
i 2004.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kjell Hauan

Indremisjonsforbundet hadde et driftsunderskudd pr. 30. september på 490 000 kroner. Årsaken til dette er økte driftskostnader, men ikke tilsvarende økning i gaveinntekter, forteller Haakon Georg Moe.
-Gaveinntektene er stabile. Men de holder ikke tritt med kostnadsutviklingen. Vi lever i den samme verden og er underlagt samme rammebetingelser for prisstigning, kostnadsvekst og lønnsvekst som andre bedrifter og organisasjoner. Derfor blir vi stadig utfordret til å se på vår kostnadsstruktur. Hvordan forvalter vi de midlene misjonsfolket stiller til rådighet for vårt arbeid? Vi er tvunget til å snu på kronene, sier Moe. Økonomi- og administrasjonslederen utfordrer også misjonsfolket til se på sin givertjeneste.

Vil justere givergleden?
-Gaveinntektene øker ikke i takt med lønns- og prisutviklingen. Dette bør misjonsfolket ta inn over seg, og se om de vil justere sin giverglede. Vi trenger en ekstra høstgave for å redusere underskud- det. Moe forklarer at økte driftskostnader i hovedsak skyldes høyere lønnskostnader og investeringer knyttet til nytt dataanlegg.
-Innføring av nytt lønnsregulativ i fjor har gitt fullt utslag i år. I tillegg var det gamle dataanlegget overmodent for utskifting. Vi har nå investert i ny data- og telefonløsning i samarbeid med Bibelskolen, og har fått et tjenlig system som også er dimensjonert for å inkludere kretser og skoler. Sett i et lengre perspektiv kan dette gi innsparinger for hele organisasjonen.

Ønsker flere abonnenter
Sambåndet er et viktig organ for ImF. Bladet hadde et driftsunderskudd på 300 000 kroner ved utgangen av september.
-Det hadde vært en god hjelp om vi hadde fått flere abonnenter til Sambåndet. Dette hadde økt inntektene til bladet. Men vi tror også at flere abonnenter vil gi flere givere til indremisjonsarbeidet, sier Haakon Georg Moe.
Han oppfordrer misjonsfolket til å benytte julegavegiroen som kommer i slutten av november.
-Tidligere har vi oppfordret våre givere til å gi skattefradraget til misjonen. Vi er frimodige og gjentar dette. Du kan øke din årlige gavesum med 39 prosent uten at det koster deg en krone, avslutter Moe.

Fornøyd og misfornøyd
Statsbudsjettet skaper både glede og skuffelse hos økonomi- og administrasjonslederen i Indremisjonsforbundet
-Vi registrerer med glede og tilfredshet at regjeringen har foreslått å heve beløpsgrensen for skattefritak til 12 000 kroner, og dermed overholde forpliktelsen de har gitt i Sem-erklæringen. Nå håper vi dette forslaget vil gå igjennom i Stortinget, og ser med spenning frem til hvordan dette vil påvirke gaveinntektene til arbeidet vårt.
Dette sier økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe i en kort kommentar til forslaget til statsbudsjett som nå er lagt frem.
 
Trenger husleietilskudd
Men budsjettforslaget skaper ikke bare glede og tilfredshet hos Moe. Han er skuffet over bevilgningene til friskolene.
-Det er beklagelig at regjeringen ikke har funnet rom for å komme friskolene i møte med husleietilskudd. Skolene driver ikke sin undervisning i friluft. De har bygninger som må vedlikeholdes og våre skoler sliter med manglende midler til nødvendig vedlikehold.

Vestbok feiret med brask og bram

 MUNTER KVELD:Generalsekretær Karl JohanHallaråker hilste fra Indremisjonsforbundet-Vestboks største aksjonær.Til Høyre disponent Tarald Ueland.(FOTO: HAAKON GEORG MOE) Listen over bidragsytere var lang da den tradisjonsrike virksomheten inviterte til fest i Betlehem: Sang med Nordhordlandsmusikken, mannskvartetten SUM, tvillingene Hildegunn og Ingelin Garnes Reigstad, for å nevne noen. Den nesten fullsatte salen fikk høre intervjuer med flere av […]

  
MUNTER KVELD:
Generalsekretær Karl Johan
Hallaråker hilste fra
Indremisjonsforbundet-
Vestboks største aksjonær.
Til Høyre disponent Tarald Ueland.
(FOTO: HAAKON GEORG MOE)

Listen over bidragsytere var lang da den tradisjonsrike virksomheten inviterte til fest i Betlehem: Sang med Nordhordlandsmusikken, mannskvartetten SUM, tvillingene Hildegunn og Ingelin Garnes Reigstad, for å nevne noen.
Den nesten fullsatte salen fikk høre intervjuer med flere av sommerens og høstens forfattere på Sambåndet Forlag, ledet av daglig leder Tarald Ueland.
De aktuelle forfatterne, blant andre Johnn Hardang, Haldis Reigstad og Karl Johan Hallaråker signerte etter festen bøker i et tempo som ville gitt utrente skrivekrampe på få minutter. Vestbok hadde rigget til sin mobile bokhandel, og omsatte for 25 000 kroner denne kvelden.

Mange hilsener ble fremført, blant andre av rektor Martin Ruud som representerte en av bokhandelens store kunder gjennom mange år; nemlig Danielsen skoler.
– De to viktigste ingrediensene i livet er bøker og fisk, konstaterte Ruud på lett slentrende vis.

Kvelden markerte at det nå for godt er slutt på navnet Vestlandskes Bokhandel. For fremtiden er det Vestbok som gjelder, for mennesker på jakt etter kristen litteratur. Men fisk må man fortsatt over gaten fra bokhandelen for å få. Der ligger som før Fisketorget i Bergen.

Sambåndet

Nesten-død ble Jesus-liv

  DRAMATISK: Jeg skulle over veien. En møtende bil traff meg. Fra denne dagenble livet mitt forandret, foreller Zheng.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Kristin Tonning-OlsenNå er kinesiske Liu Zheng bibelskoleelev ved Bibelskolen Bildøy Bergen, og drømmer om å kunne få lære andre om Jesus, som han er blitt så glad i. Veien fra studenttilværelse i […]

  
DRAMATISK: Jeg skulle over veien.
En møtende bil traff meg. Fra denne dagenble livet mitt forandret, foreller Zheng.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Nå er kinesiske Liu Zheng bibelskoleelev ved Bibelskolen Bildøy Bergen, og drømmer om å kunne få lære andre om Jesus, som han er blitt så glad i. Veien fra studenttilværelse i Beijing til bibelstudier på Bildøy har vært alt annet enn lett for den unge mannen. I stillheten og roen på Bibelskolen får Zheng tid til tenke. Tenke på livet som var, det som er og det som skal komme. Livet i Kina, som student i Beijing, livet nå som bibelskolestudent på Bildøy, og livet som venter; en fremtid i et fremmed land. Skjønt, helt fremmed er det jo ikke.

Skulle bare på skolen
Zheng har bodd i Norge siden 1998 da han kom til Bergen for å ta hovedfag i biokjemi ved Universitetet. Fra Beijing kom Zheng en dag i august. Han var nygift med kona Ming. Hun dro til Singapore for å studere, han til Norge og Vestlandet. Med hybel på Fantoft studenthjem, studieplass på laboratoriet og en lysende fremtid i vente, trivdes den unge studenten. Han skulle bare gjøre sitt siste forsøk på laben den fatale morgenen; 17. januar 2000. Med sykkelen som reisefølge skulle han fra studenthjemmet til Universitetet, slik som hver eneste morgen. Han krysset gangfeltet, og en bilist som ikke var oppmerksom, kjørte rett på studenten. Zheng ble slynget 10-20 meter over i motsatt kjørebane. Neste stopp var Haukeland sykehus. Der var tilstanden til 26-åringen alvorlig, og han lå bevisstløs i respirator i 35 dager. Så våknet han. Husket ingenting, kunne ikke gå, kunne ikke spise selv, var avhenging av hjelp til alt.
– Livet mitt er helt forandret, sier Liu Zheng. Som siden tiden på sykehuset har, på mirakuløst vis, kommet seg betraktelig, til tross for at han regnes som 100 prosent ervervsufør og 70 prosent medisinsk invalid. Takket være god hjelp fra Nordås Rehabiliteringssenter og ikke minst en oppofrende far som dro fra Kina til Norge for å bistå sønnen sin i ett og alt, er Liu Zheng kapabel til å takle en ny hverdag.

Hørte Gud
Før Zheng kom til Norge, var det studier av menneskekroppen som interesserte han aller mest. Men nå har det forandret seg.
– Hva hjelper det vel at menneskene er friske, men ikke kjenner Jesus? spør Zheng som nå mer enn noe annet vil hjelpe andre til tro.
Zhengs aller første møte med Gud kom via en venn i Singapore. Han hørte Gud si til han, mens han dusjet, at Zheng var i ferd med å dø. Denne vennen gikk straks ut av dusjen og begynte å be for Zhengs liv samme dag som han ble påkjørt.
Siden fikk Zheng selv stifte bekjentskap med kristne, og han begynte i en kinesisk bibelgruppe i Bergen. Etter hvert ble han overbevist om at Gud finnes.
– Før hadde jeg ikke hatt tilgang til Bibelen. Nå fikk jeg se hvem Gud er, sier Zheng som så sin rekonvalesering som sin nye sjanse i livet.
– Dette som har skjedd meg er langt utenfor vår forstand av kraft. Jeg har fått mitt andre liv, sier Zheng som etter hvert ble døpt i Kristkirken i Bergen, og begynte å delta på alphakurs i en lokal kirke.
– På dette alphakurset underviste rektor på Bibelskolen Bildøy Bergen. Jeg fikk så godt inntrykk av han, og han anbefalte meg å begynne på skolen, sier Zheng. Som sagt, så gjort. Og nå er den unge kineseren i gang med bibelstudier.
– Ulykken var ikke god, jeg mistet nesten livet. Jeg kommer til å miste kona mi som er så langt borte, jeg har mistet mitt gamle liv, huset mitt, og jeg er handikappet. Men likevel har jeg blitt gitt en sjanse til å få vite hva kjærlighet er. Kjærlighe

Haldis går i barndommens hage

 TO DEBUTANTER:Haldis Reigstad har skrevet sin første barnebok. Og barnebarnetCarina Garnes Reigstad har gjortsin førstebokillustrasjon.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. DanielsenLyrikeren fra Frekhaug utenfor Bergen går nye veier med sin 14. bok. Haldis er mest kjent som diktforfatter for et modent publikum. Men barnedikt har hun skrevet lenge. Nå er det blitt bok av […]

  
TO DEBUTANTER:
Haldis Reigstad har skrevet sin første barnebok. Og barnebarnetCarina Garnes Reigstad har gjortsin førstebokillustrasjon.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

Lyrikeren fra Frekhaug utenfor Bergen går nye veier med sin 14. bok. Haldis er mest kjent som diktforfatter for et modent publikum. Men barnedikt har hun skrevet lenge. Nå er det blitt bok av dem også.
– Jordbærhagen inneholder både tøysete og alvorlige rim for de yngste – eller voksne som fortsatt har barnet i seg. Det bor mye tull og tøys også i meg, avslører bestemor Haldis som virker tilfreds med å ha fått utløp for nettopp det.
Hun har prøvd ut flere av diktene på sine barnebarn allerede for mange år siden. Og mener å ha sett at de kjenner seg igjen i dem.

Godt i hagen
– Tryggheten i at Jesus elsker oss er gjennomgangsmelodien, også i tøysediktene. Samtidig er det viktig å vise at vi har stor frihet i Guds hage. Der får vi lov til å bare være til – eller å være barn uansett alder, understreker Haldis.
Et av hennes barnebarn, som er fire år gammelt, kom med følgende reaksjon da det ble kjent at bestemor skulle gi ut barnebok:
– Det er vel bare dikt.
Men der tok fireåringen feil. For til hvert av diktene har forfatteren skrevet en prosatekst som hun håper utdyper og gir tanker til poesien. Hun tror dette vil bidra til enda bedre forståelse for de yngste.

Glad i bestemor
Både omslaget og de enkelte stykkene i Jordbærhagen er illustrert av Haldis» barnebarn Karina Garnes Reigstad. Dette er 17-åringens første store tegneoppdrag, noe hun først gruet seg litt for.
– Jeg nølte litt da bestemor spurte om jeg ville illustrere boken hennes. Jeg følte meg ikke kvalifisert for oppgaven, sier Karina, som er tegning, form og farge-elev ved Knarvik Vidaregåande Skule.
Men da Haldis ikke ga seg og spurte igjen, hoppet den unge tegneren i det.
– Det har vært gøy. Dette ga mersmak, sier Karina.
Det siste diktet i boken er skrevet nettopp til henne. Voggesang til Karina laget bestemor sammen med storesøstrene Hildegunn og Ingelin da Karina var alvorlig syk som lite barn. Nå har Karina laget illustrasjon også til dette diktet.

 Jorbærhagen på CD

22 av diktene i barneboken Jordbær-hagen kommer som barnesanger
på CD i november. Tvillingene Hildegunn og Ingelin Garnes Reigstad synger på platen. De to har også skrevet melodiene til mange av tekstene. Dermed har Haldis Reigstad trukket flere av sine barnebarn inn i sin første barneutgivelse.

 

 

Ny leirmat på alle fat

  I FULL SVING:Margrethe Handeland fra Audnastrandleirsted og Anne Gro Dogan fra Brandøy Ungdomsheim trakterer kjøkkenkniven og skjærefjøla med stødige håndlag og kjente bevegelser.(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN) Av Kristin Tonning-Olsen Det nikkes og noteres, diskuteres og smakes og sosialiseres og aktiviseres og ikke minst læres på ImF sitt leirstedskurs 20.-23. september. Dette er leirstedsansatte i ImF sitt […]

  
I FULL SVING:
Margrethe Handeland fra Audnastrand
leirsted og Anne Gro Dogan fra Brandøy Ungdomsheim trakterer kjøkkenkniven og skjærefjøla med stødige håndlag og kjente bevegelser.
(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Det nikkes og noteres, diskuteres og smakes og sosialiseres og aktiviseres og ikke minst læres på ImF sitt leirstedskurs 20.-23. september. Dette er leirstedsansatte i ImF sitt årlige inspirasjonstreff. På programmet står ny lærdom om personligheter, aktivitetsløype, kaffekos, bibel-timer, matfellesskap, fjelltur, brannøvelse, sosialt samvær, momsproblematikk, internettbruk, vitnemøte og altså kokekurs. Her skal ideer og inspirasjon hagle inn og forvandles til de lekreste retter rundt omkring på de respektive leirsteder.

Åja, er det sånn du gjør det?
I kjøkkenet på Raknestunet, leirstedet til Nordhordland Indremisjon som er plassert på Osterøy utenfor Bergen, er det full aktivitet en onsdag ettermiddag. Konditor Magne Daltveit og kjøkkensjef ved Grand Selskapslokaler i Bergen, Håkon Reigstad, øser av sin matvisdom til energiske kvinner og menn fra ni forskjellige leirsted. Fra Sørlandets Indremisjonskrets i sør til Nordmøre og Romsdal Indremisjonskrets i nord er de kommet. For å bli oppmuntret til videre kjøkkentjeneste, og få nye tips og innspill til matlaging og kokekunst. Nå stimler de sammen rundt de to kjøkkenvante kjøkkenvennene for å suge til seg enda mer kunnskap om kjøkkenets gleder. For mange av disse kan mye slikt fra før. Likevel er det ikke fritt for at en kan plukke med seg et råd eller to eller flere.
– Det er så kjekt å treffe hverandre og lære av hverandre. Her får vi nye ideer, sier Hilde Lukkedal, som til daglig er på plass sammen med mannen Arvid på Brusdalsheimen utenfor Ålesund. Nå følger hun oppmerksomt med på konditor Daltveit, som for øvrig er både daglig leder og kjøkkenpersonale selv på Raknestunet, sine krumspring på kjøkkenet. Debatten går livlig blant kopper og kar på Rakneskjøkkenet om kremfløte, vaniljesukker, kakebunner og steketid.
– Å ja, er det sånn du gjør det? Og har du så masse krem på? Undrer kursdeltakerne. Hilde Lukkedal vil vite hvorfor konditoren ikke væter kakebunnene til bløtkaken.
– Det er nå slik jeg gjør det. Jeg gjør det på min måte, og du på din, forklarer konditoren mens deltakerne plukker opp ideer om marengsbunner og marsipanlokk.

Koldtbordets gleder
På den andre siden av kjøkkenet tryller Håkon Reigstad frem godbiter fra sjø og land og setter dem sammen til et rikholdig koldtbord.
– Blåskjell, fiskemat, reker, skinkebiff, steik, potetsalat, waldorfsalat, eggerøre, iskake, karamellpuddig og fruktsalat, nevner Reigstad som essensielle elementer på et koldtbord.
–  Det er viktig å ha noe for enhver smak. Dessuten må en variere. Det som står fremme på bordet skal smake godt og se pent ut. 75 prosent av maten er synet av den, sier kjøkkensjefen og danderer en rekke reker på et glass.
– Hmm, det var lurt, er leirstedsmenneskene skjønt enige om. Kjøkkenkurset er over.
Og alle gleder seg til kveldsmåltidet, for da skal nemlig godbitene fra dagens innsats settes til livs. Før det er mer kursing og samvær og bibeltime og ett helt år til neste gang.

To organisasjoner kan bli én

 NYE TOKT: Elieser 6 kan bli videreført som flytende «fiskarheim» i en sammenslått organisasjon,om det felles utvalget får gjennomslag for sitt forslag.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Kristin Tonning Olsen Fra sommeren 2005 kan DISM være en del av ImF. Men det er bare hvis alle vil. ImF ønsker velkommen inn i varmen, men det er […]

  
NYE TOKT:
Elieser 6 kan bli videreført som flytende
«fiskarheim» i en sammenslått organisasjon,om det felles utvalget får gjennomslag for sitt forslag.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kristin Tonning Olsen

Fra sommeren 2005 kan DISM være en del av ImF. Men det er bare hvis alle vil. ImF ønsker velkommen inn i varmen, men det er enda et godt stykke fram, både
for ImF og DISM. Generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker (bildet), konstaterer at DISM lenge har vært opptatt av fremtidig veivalg.
– DISM har de siste årene vurdert å være tilknyttet andre organisasjoner. I vinter la en egen veivalgskomité i DISM frem et forslag om organisasjonens fremtid. I den prosessen så de ImF som den naturlige samarbeidspartner, forklarer Hallaråker. Så ble det nedsatt en komité med tre personer fra hver organisasjon som fikk i oppgave å se på konkrete samarbeidsplaner. Det er denne komitéen som nå foreslår en sammenslåing.

Egen avdeling
I prosessen frem mot denne eventuelle sammenslåingen, har komitéen laget et felles notat som har fått tittelen «Intensjoner og
skisser».
– Vi har hatt greie forhandlinger med Indremisjonsforbundet, og kommet frem til en felles skisse, bekrefter administrasjonsleder i DISM, Arnfinn Husby (bildet), til Dagen.
I «Intensjoner og skisser» anbefaler utvalget at DISM sammensluttes med ImF. Tanken er at det skal opprettes en egen avdeling i ImF som omfatter alle foreningene for DISM sitt kallsoppdrag. Foreningene skal samtidig være misjonsforeninger innen ImF sin nye kretsstruktur.

20 milloner i minus
DISM på sin side har en gjeld på 20 milloner kroner. I dette beløpet inngår lånebeløp til organisasjonen, private lån til Betelskipet og banklån til Havly i Trondheim.
– Det er ingen hemmelighet at det er drift over «evne» gjennom mange år og dermed tyngende gjeld som har ført DISM inn i den nødssituasjon som organisasjonen opplever å være i, står det i «Intensjoner og skisser».  For ImF kan all gjelden bli en utfordring. Men Hallaråker har klare planer for løsning på dette.
– Vi må opprettholde og styrke misjonsengasjementet hos misjonsvennene slik at vi både kan føre videre oppdraget og få inn gaver. I tillegg må vi ha en grunnleggende reduksjon i utgiftene, for eksempel ved å redusere personalkostnadene, sier Hallaråker.
Nå skal «Intensjoner og skisser» drøftes i rådsmøter hos de to organisasjonene.
– Etter rådsmøtene vet vi mer om hvordan dette har blitt mottatt i de to organisasjonene. Utiftra dette kan vi så utrede de enkelte områdene mer i detalj, og dermed ha et best mulig grunnlag til generalforsamlingene neste sommer, sier Hallaråker som selv venter i spenning. DISM har sitt landsmøte 30. juni – 3. juli og ImF har sin generalforsamling 20.-24. juli. 

Utfordring og vitamininnsprøytning
Det er helt klart en utfordring å inkludere en organisasjon med en slik gjeldsbyrde. Men samtidig kan det også bli en vitamininnsprøytning. Både for dette direkte «kystkallet» og hele indremisjonsarbeidet, sier Hallaråker.
– For ImF vil det også være et pluss å kunne bygge ut sitt organisasjonsopplegg til hele landet ved hjelp av DISM sin kretsstruktur. Det gjelder særlig i områder som Oslo og Østlandet, Trøndelag, Nordland og Troms, sier Hallaråker.
– Men nå vil vi først og fremst avvente behandlingen hos DISM sitt rådsmøte. Det er DISM som har kommet til oss med spørsmål om sammenslåing, og de må selv konkludere sine ønsker, sier Hallaråker og avslutter:
– ImF skal i allefall legge til rette for en god inkuldering, om sammenslåing blir
ut

Jesus som forbilde

 INKLUDERENDE:-Se på Jesus. Han aksepterte absoluttalle mennesketyper samtidig som han varklokkeklar i sitt budskap om rett og galt.Han er mitt forbilde, sier Bjarte HammerAarland.(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN) Av Egill J. DanielsenFra 1. oktober er den 27 år gamle sykepleieren konstituert som ny landsungdomssekretær i Indremisjonsforbundet. Han tar over for Kenneth Foss, som skal ha to års […]

  
INKLUDERENDE:
-Se på Jesus. Han aksepterte absolutt
alle mennesketyper samtidig som han var
klokkeklar i sitt budskap om rett og galt.
Han er mitt forbilde, sier Bjarte Hammer
Aarland.
(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Egill J. Danielsen

Fra 1. oktober er den 27 år gamle sykepleieren konstituert som ny landsungdomssekretær i Indremisjonsforbundet. Han tar over for Kenneth Foss, som skal ha to års permisjon fra stillingen.
– Noe av det viktigste for meg blir å presentere det to tusen år gamle budskapet om Jesus, på en måte som ungdom i dag forstår. I kristent arbeid har vi god tradisjon for å snakke barnas språk, og de voksnes språk. Men gruppen midt i mellom har ikke blitt viet samme oppmerksomhet når det gjelder tilpasning av virkemidlene, sier Bjarte Hammer Aarland.
På spørsmål om kristent ungdomsarbeid bør ha som mål å være hipt, blir drar Bjarte litt på det:
– Tja… Det bør i alle fall være en plass hvor ungdom føler seg hjemme. Jeg ønsker et miljø med lav terskel og krystallklart budskap. Dette er en vanskelig balanse, hvor Jesus er den eneste som har klart kombinasjonen fullt ut. Han skal være vår rollemodell for hvordan vi møter mennesker.

Tidlig krøkes…
Bjarte har bodd nesten hele sitt liv i Bergen. Selv om han opprinnelig kommer fra andre siden av jordkloden. Fem måneder gammel ble han adoptert til Norge, og er bergenser og Brann-patriot god som noen. Bare to år på Tryggheim Videregående Skole på Jæren dro ham vekk fra Vestlandets hovedstad.
I mange av barneårene og den første delen av tenårene gikk Bjarte mye på det lokale bedehuset i Godvik der han vokste opp. Der fikk han sin første ledertrening. Og opplevde å bli sett som ung ungdom.
– Vi hadde flinke ungdomsledere på bedehuset. De oppmuntret oss 13-14 åringer til å holde små andakter, og være med å ta ansvar i arbeidet. Det var flott å bli vist en slik tillit for en oppvoksende gutt, sier Bjarte.
Han håper Sambåndets lesere vil be for ungdomsarbeidet på bedehuset i tiden fremover.
– Be om at det må bli en viktig og integrert del av forsamlingslivet. Husk også på meg i bønn, avslutter den nye landsungdomssekretæren.