BRANNFAKKEL: Tarald Ueland. Karl Johan Hallarpker og Johannes Kleppa mener boken er en brannfakkel i samfunnsdebatten. (FOTO: FRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

– Boken er en brannfakkel rett inn i dagens situasjon, særlig når det gjelder kristen tro og islam, sier Kleppa og sikter til den siste tids debatter omkring islam. Kleppa tror «Kampen for verdisamfunnet» er en bok som vil bli lagt merke til.

– Dette er en bok å være obs på, en bok som er viktig, sier Kleppa om den nye boken som omhandler samfunn, religion og politikk.
 «Kampen for verdisamfunnet» er en samling artikler skrevet av Hallaråker, Dagfinn Høybråten, Bjørn A.Wegge, Arne Redse, Aksel Valen-Sendstad, Njål Skrunes og Odd Sverre Hove.
– Artiklene varierer noe med tanke på lengde og oppbygging, men alle holder et seriøst nivå, sier Kleppa som synes det er på tide å sette søkelyset på islam.
 – Vi må skape debatt om islam og annet i verdisamfunnet nå, sier Kleppa som mener at boken inneholder mye sprengstoff og at den både er radikal og utfordrende.

Vil gi faktakunnskap
«Kampen for verdisamfunnet» sikter, i følge de to redaktørene,
på å gi folk faktiske opplysninger.
– Vi er i en tid der det er mye fokus på verdispørsmål i landet vårt, både innenfor den kristne kirke og i samfunnet for øvrig. Derfor er det viktig for oss å være på banen nå. Med denne boken ønsker vi å ruste opp kristenfolket og politikere, og gi informasjon om spørsmål som er viktig i forhold til det verdisamfunnet vi ønsker å ha, sier Hallaråker. Han ønsker at «Kampen for verdisamfunnet» skal være et styrket bidrag til samfunnsdebatten, og bidra til at det norske folk blir et reflektert folk.
– Mange har liten kunnskap om islam, og islam har historisk ikke noen plass i det norske samfunnet, sier Kleppa. Han mener at det på topplanet i Den norske kirke og i det politiske Norge hersker stor naivitet i forholdet til islam.
– Norske politikere tror at konflikten i Midtøsten kan behandles uten å ta hensyn til den fundamentale rollen som religion spiller. Blant kirkelederne kommer naiviteten til uttrykk i grenselandet mellom tro og avgudsdyrking. Vi må vekke folk på
topplan i norsk kirke og i politikken. De tar ikke på alvor at islam er en tro på en avgud, avslutter Kleppa.

BIBELSK KONGE PÅ NETTET: Barnebladet Blink satser pånytt nettsted. (ILLUSTRASJON: NETTBLINK.NO)

Av EGILL J. DANIELSEN

Fredag 29. oktober ble det nye nettkonseptet til barnebladet Blink lansert. www.nettblink.no retter seg nå direkte mot barn, i motsetning til de gamle nettsidene med samme navn som fungerte mer som en informasjonsside om bladet Blink, forteller Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) i en pressemelding.
På nettblink.no kan barn se tegnefilmer om sentrale kristne temaer, og de kan boltre seg i konkurranser og andre aktiviteter.

– Vi ønsker at barn skal lære om Jesus og bli opptatt av misjon. Det tror vi kan skje dersom vi klarer å presentere budskapet på en gøyal og interessant måte, sier Blink-redaktør Frida Blaker i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
Med det helt nye spillet David helt konge og flere tegnefilmer laget av byrået agens, har man lagt en god del ressurser i å utvikle nye nettblink.no.
– Spillet David helt konge har mange nivå, og man kan arbeide seg oppover mens man passer sauer og verner dem mot villdyr, forteller Blink-redaktøren.
Hun legger til at det også finnes konkurranser og quiz, i tillegg til at barnas misjonsprosjekt blir presentert på nettstedet.

– Målet vårt er å være en morsom, kul og engasjerende nettside for barn mellom åtte og tretten år. Det skal vi gjøre ved å ta barna på alvor når det gjelder hva de synes er moro og ha konkurranser med fine premier, understreker Blaker som håper på mange besøkende på nettsiden de kommende dagene.

Papirutgaven av barnebladet Blink utgis av NLM i samarbeid med Indremisjonsforbundet.

MER KOLEKT: ImF trenger mer penger i kollektkurver og flere faste givere for å komme i havn i 2004. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kjell Hauan

Indremisjonsforbundet hadde et driftsunderskudd pr. 30. september på 490 000 kroner. Årsaken til dette er økte driftskostnader, men ikke tilsvarende økning i gaveinntekter, forteller Haakon Georg Moe.
-Gaveinntektene er stabile. Men de holder ikke tritt med kostnadsutviklingen. Vi lever i den samme verden og er underlagt samme rammebetingelser for prisstigning, kostnadsvekst og lønnsvekst som andre bedrifter og organisasjoner. Derfor blir vi stadig utfordret til å se på vår kostnadsstruktur. Hvordan forvalter vi de midlene misjonsfolket stiller til rådighet for vårt arbeid? Vi er tvunget til å snu på kronene, sier Moe. Økonomi- og administrasjonslederen utfordrer også misjonsfolket til se på sin givertjeneste.

Vil justere givergleden?
-Gaveinntektene øker ikke i takt med lønns- og prisutviklingen. Dette bør misjonsfolket ta inn over seg, og se om de vil justere sin giverglede. Vi trenger en ekstra høstgave for å redusere underskud- det. Moe forklarer at økte driftskostnader i hovedsak skyldes høyere lønnskostnader og investeringer knyttet til nytt dataanlegg.
-Innføring av nytt lønnsregulativ i fjor har gitt fullt utslag i år. I tillegg var det gamle dataanlegget overmodent for utskifting. Vi har nå investert i ny data- og telefonløsning i samarbeid med Bibelskolen, og har fått et tjenlig system som også er dimensjonert for å inkludere kretser og skoler. Sett i et lengre perspektiv kan dette gi innsparinger for hele organisasjonen.

Ønsker flere abonnenter
Sambåndet er et viktig organ for ImF. Bladet hadde et driftsunderskudd på 300 000 kroner ved utgangen av september.
-Det hadde vært en god hjelp om vi hadde fått flere abonnenter til Sambåndet. Dette hadde økt inntektene til bladet. Men vi tror også at flere abonnenter vil gi flere givere til indremisjonsarbeidet, sier Haakon Georg Moe.
Han oppfordrer misjonsfolket til å benytte julegavegiroen som kommer i slutten av november.
-Tidligere har vi oppfordret våre givere til å gi skattefradraget til misjonen. Vi er frimodige og gjentar dette. Du kan øke din årlige gavesum med 39 prosent uten at det koster deg en krone, avslutter Moe.

Fornøyd og misfornøyd
Statsbudsjettet skaper både glede og skuffelse hos økonomi- og administrasjonslederen i Indremisjonsforbundet
-Vi registrerer med glede og tilfredshet at regjeringen har foreslått å heve beløpsgrensen for skattefritak til 12 000 kroner, og dermed overholde forpliktelsen de har gitt i Sem-erklæringen. Nå håper vi dette forslaget vil gå igjennom i Stortinget, og ser med spenning frem til hvordan dette vil påvirke gaveinntektene til arbeidet vårt.
Dette sier økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe i en kort kommentar til forslaget til statsbudsjett som nå er lagt frem.
 
Trenger husleietilskudd
Men budsjettforslaget skaper ikke bare glede og tilfredshet hos Moe. Han er skuffet over bevilgningene til friskolene.
-Det er beklagelig at regjeringen ikke har funnet rom for å komme friskolene i møte med husleietilskudd. Skolene driver ikke sin undervisning i friluft. De har bygninger som må vedlikeholdes og våre skoler sliter med manglende midler til nødvendig vedlikehold.

DRAMATISK: Jeg skulle over veien. En møtende bil traff meg. Fra denne dagenble livet mitt forandret, foreller Zheng. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Nå er kinesiske Liu Zheng bibelskoleelev ved Bibelskolen Bildøy Bergen, og drømmer om å kunne få lære andre om Jesus, som han er blitt så glad i. Veien fra studenttilværelse i Beijing til bibelstudier på Bildøy har vært alt annet enn lett for den unge mannen. I stillheten og roen på Bibelskolen får Zheng tid til tenke. Tenke på livet som var, det som er og det som skal komme. Livet i Kina, som student i Beijing, livet nå som bibelskolestudent på Bildøy, og livet som venter; en fremtid i et fremmed land. Skjønt, helt fremmed er det jo ikke.

Skulle bare på skolen
Zheng har bodd i Norge siden 1998 da han kom til Bergen for å ta hovedfag i biokjemi ved Universitetet. Fra Beijing kom Zheng en dag i august. Han var nygift med kona Ming. Hun dro til Singapore for å studere, han til Norge og Vestlandet. Med hybel på Fantoft studenthjem, studieplass på laboratoriet og en lysende fremtid i vente, trivdes den unge studenten. Han skulle bare gjøre sitt siste forsøk på laben den fatale morgenen; 17. januar 2000. Med sykkelen som reisefølge skulle han fra studenthjemmet til Universitetet, slik som hver eneste morgen. Han krysset gangfeltet, og en bilist som ikke var oppmerksom, kjørte rett på studenten. Zheng ble slynget 10-20 meter over i motsatt kjørebane. Neste stopp var Haukeland sykehus. Der var tilstanden til 26-åringen alvorlig, og han lå bevisstløs i respirator i 35 dager. Så våknet han. Husket ingenting, kunne ikke gå, kunne ikke spise selv, var avhenging av hjelp til alt.
– Livet mitt er helt forandret, sier Liu Zheng. Som siden tiden på sykehuset har, på mirakuløst vis, kommet seg betraktelig, til tross for at han regnes som 100 prosent ervervsufør og 70 prosent medisinsk invalid. Takket være god hjelp fra Nordås Rehabiliteringssenter og ikke minst en oppofrende far som dro fra Kina til Norge for å bistå sønnen sin i ett og alt, er Liu Zheng kapabel til å takle en ny hverdag.

Hørte Gud
Før Zheng kom til Norge, var det studier av menneskekroppen som interesserte han aller mest. Men nå har det forandret seg.
– Hva hjelper det vel at menneskene er friske, men ikke kjenner Jesus? spør Zheng som nå mer enn noe annet vil hjelpe andre til tro.
Zhengs aller første møte med Gud kom via en venn i Singapore. Han hørte Gud si til han, mens han dusjet, at Zheng var i ferd med å dø. Denne vennen gikk straks ut av dusjen og begynte å be for Zhengs liv samme dag som han ble påkjørt.
Siden fikk Zheng selv stifte bekjentskap med kristne, og han begynte i en kinesisk bibelgruppe i Bergen. Etter hvert ble han overbevist om at Gud finnes.
– Før hadde jeg ikke hatt tilgang til Bibelen. Nå fikk jeg se hvem Gud er, sier Zheng som så sin rekonvalesering som sin nye sjanse i livet.
– Dette som har skjedd meg er langt utenfor vår forstand av kraft. Jeg har fått mitt andre liv, sier Zheng som etter hvert ble døpt i Kristkirken i Bergen, og begynte å delta på alphakurs i en lokal kirke.
– På dette alphakurset underviste rektor på Bibelskolen Bildøy Bergen. Jeg fikk så godt inntrykk av han, og han anbefalte meg å begynne på skolen, sier Zheng. Som sagt, så gjort. Og nå er den unge kineseren i gang med bibelstudier.
– Ulykken var ikke god, jeg mistet nesten livet. Jeg kommer til å miste kona mi som er så langt borte, jeg har mistet mitt gamle liv, huset mitt, og jeg er handikappet. Men likevel har jeg blitt gitt en sjanse til å få vite hva kjærlighet er. Kjærlighe

I FULL SVING: Margrethe Handeland fra Audnastrand leirsted og Anne Gro Dogan fra Brandøy Ungdomsheim trakterer kjøkkenkniven og skjærefjøla med stødige håndlag og kjente bevegelser. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Det nikkes og noteres, diskuteres og smakes og sosialiseres og aktiviseres og ikke minst læres på ImF sitt leirstedskurs 20.-23. september. Dette er leirstedsansatte i ImF sitt årlige inspirasjonstreff. På programmet står ny lærdom om personligheter, aktivitetsløype, kaffekos, bibel-timer, matfellesskap, fjelltur, brannøvelse, sosialt samvær, momsproblematikk, internettbruk, vitnemøte og altså kokekurs. Her skal ideer og inspirasjon hagle inn og forvandles til de lekreste retter rundt omkring på de respektive leirsteder.

Åja, er det sånn du gjør det?
I kjøkkenet på Raknestunet, leirstedet til Nordhordland Indremisjon som er plassert på Osterøy utenfor Bergen, er det full aktivitet en onsdag ettermiddag. Konditor Magne Daltveit og kjøkkensjef ved Grand Selskapslokaler i Bergen, Håkon Reigstad, øser av sin matvisdom til energiske kvinner og menn fra ni forskjellige leirsted. Fra Sørlandets Indremisjonskrets i sør til Nordmøre og Romsdal Indremisjonskrets i nord er de kommet. For å bli oppmuntret til videre kjøkkentjeneste, og få nye tips og innspill til matlaging og kokekunst. Nå stimler de sammen rundt de to kjøkkenvante kjøkkenvennene for å suge til seg enda mer kunnskap om kjøkkenets gleder. For mange av disse kan mye slikt fra før. Likevel er det ikke fritt for at en kan plukke med seg et råd eller to eller flere.
– Det er så kjekt å treffe hverandre og lære av hverandre. Her får vi nye ideer, sier Hilde Lukkedal, som til daglig er på plass sammen med mannen Arvid på Brusdalsheimen utenfor Ålesund. Nå følger hun oppmerksomt med på konditor Daltveit, som for øvrig er både daglig leder og kjøkkenpersonale selv på Raknestunet, sine krumspring på kjøkkenet. Debatten går livlig blant kopper og kar på Rakneskjøkkenet om kremfløte, vaniljesukker, kakebunner og steketid.
– Å ja, er det sånn du gjør det? Og har du så masse krem på? Undrer kursdeltakerne. Hilde Lukkedal vil vite hvorfor konditoren ikke væter kakebunnene til bløtkaken.
– Det er nå slik jeg gjør det. Jeg gjør det på min måte, og du på din, forklarer konditoren mens deltakerne plukker opp ideer om marengsbunner og marsipanlokk.

Koldtbordets gleder
På den andre siden av kjøkkenet tryller Håkon Reigstad frem godbiter fra sjø og land og setter dem sammen til et rikholdig koldtbord.
– Blåskjell, fiskemat, reker, skinkebiff, steik, potetsalat, waldorfsalat, eggerøre, iskake, karamellpuddig og fruktsalat, nevner Reigstad som essensielle elementer på et koldtbord.
–  Det er viktig å ha noe for enhver smak. Dessuten må en variere. Det som står fremme på bordet skal smake godt og se pent ut. 75 prosent av maten er synet av den, sier kjøkkensjefen og danderer en rekke reker på et glass.
– Hmm, det var lurt, er leirstedsmenneskene skjønt enige om. Kjøkkenkurset er over.
Og alle gleder seg til kveldsmåltidet, for da skal nemlig godbitene fra dagens innsats settes til livs. Før det er mer kursing og samvær og bibeltime og ett helt år til neste gang.