TRANGT OM PLASSEN: Mange kvelder har det vært smekkfullt i Stjørdal Bedehusunder møtene med Marit og Irene. (FOTO: JOSTEIN MORK)

Det slår Irene Krokeide Alnes fast fra talerstolen når vi en lørdagskveld i slutten av april er samlet til vekkelsesmøte i Stjørdal Bedehus. Uttalelsen om været er nok mest knyttet til det flotte vårværet, men den – på dette tidspunktet – åtte uker lange møteaksjonen har også medført en åndelig vekkelse for mange i Trøndelag.

Folksomt. Rundt 250 personer har funnet veien til bedehuset denne lørdagen. Mange flere har skrudd på radioen for å få med seg møteoverføringen via Budstikka Radios sendinger. Når vi ankommer møtet, får vi et håndtrykk før vi blir loset inn i salen der Marit og Irene synger inn møtet. De som har vært her tidligere vet hva de vil få servert, for forutsigbarhet i form er viktig for de to evangelistene. En møteleder har ansvaret for første del av møtet, og denne kvelden har Marit og Irene fått hjelp på sangsiden av ekteparet Liv og Tor-Odd Ulvin fra Stod utenfor Steinkjer. De er også «backingband» for Marit og Irene denne kvelden – en rolle de også har hatt på noen av de tidligere møtene. Resten av møtet er det Marit og Irene som har hånd om. De to damene har forstått at også trøndere har humor, og de er et oppkomme av underfundige historier og gode poeng. Og trønderne setter tydelig pris på to vestlendinger som snakker på en måte som selv trøndere kan forstå.

Radikalt budskap. Om mange av formene til Marit og Irene er velprøvde, er ikke deres formidling av evangeliet preget av lettvinte løsninger. Denne kvelden er det Irene som taler med utgangspunkt i Hebreerbrevet 11, 24 – 27. Hun tar oss med inn i smerten, men peker på at det en som er med oss i smerten. Og avslutningsordene hadde en klar utfordring:
– Hvor har du tenkt å tilbringe evigheten? spør Irene de fremmøtte i salen.

Etter et par sanger av de to damene er det Marits tur til å bestige talerstolen. Hun fortsetter på mange måter der Irene sluttet, og hennes budskap var like klart:
– Du er elsket av Jesus! Trenger du å høre det i kveld?

Mange bønneemner. Etter hovedmøtet er det tid for bønnemøte. Det innbys til forbønn, og flere velger å gå frem til første rad der tomme stoler står til disposisjon. Denne kvelden får vi også oppleve tungetale med tydning. Rundt 30 konkrete forbønnsemner blir lagt frem for Gud, sammen med alle de som ga tilkjenne et forbønnsbehov gjennom å rekke opp en hånd. Bønneemnene varierer fra frelse og helbredelse til forsvunne passord. Etter møtet er det lagt opp til sosialt samvær og en matbit, og etter en god avtale med et lokalt bakeri er det mye å velge i på kaffebordet. Marit og Irene er nok ikke blant dem som får nyte dette, for nye oppgaver venter. Både blant innringerne i omsorgsprogrammet på nærradioen og blant møtedeltakerne er det mange som ønsker å få en samtale med de to evangelistene.

Av Robert Mulelid

Siste utgave av Sambåndet.

Derfor er «Nytt fra Bibelskolen» integrert som fire midtsider trykket på bestrøket papir i dette nummeret av bladet. Disse kan nappes ut.

Samarbeidet medfører store besparelser for BBB samtidig som de i tillegg til egne abonnenter får bladet med giro ut til alle Sambåndets abonnenter. Som gjenytelse får Sambåndet tilgang til BBB sine adresse-lister. De som tidligere bare har fått BBB sitt blad, vil nå også få Sambåndet fire ganger i året.

Samarbeidet er foreløpig ett års prøveprosjekt. I tillegg til reduserte kostnader for «Nytt fra Bibelskolen», håper vi samarbeidet skal gi flere abonnenter til Sambåndet og økte gaveinntekter til BBB.

Sambåndet

 

Runar Landro

Av Egill J. Danielsen

Landro, som har 17 års fartstid i Indremisjonsforbundet, har de siste årene vært frikirkepastor for en menighet med kraftig vekst. Som innleid konsulent på forsamlingskonferansen, delte han av sine erfaringer med indremisjonfolk som er opptatt av forsamlings- og menighetsbygging.

Nedgang. – Indremisjonsarbeidet er mange steder i krise. Dette må dere erkjenne til bunns. Hvis ikke, kommer dere ingen vei. For at forandring og fornyelse skal skje, må det først etableres en erkjennelse av krise. Men jeg tror ikke alltid problemene på bedehuset erkjennes godt nok, og dermed lurer man seg selv, sa Landro som la til at også i Frikirken finnes det en rekke menigheter hvor arbeidet er i krise uten at dette innsees og tas alvorlig nok.

Konsulenten, som understreket at han fortsatt hadde hjertet sitt i Indremisjonen, hadde før konferansen studert det statistiske materialet for utviklingen av antall indremisjonsforeninger det siste tiåret.

– Det totale antall lag og foreninger i ImF gikk ned med 31 prosent fra 1990 til 2002. For antall ungdomsforeninger er det enda verre. Av 100 IUF-lag i 1991, var det bare 42 igjen i 2002. Dette er 58 prosent nedgang på elleve år. Da er det på tide å bli urolig, understreket Landro, nærmest som et understatement til den lydhøre forsamlingen.

Åndssituasjonen. Etter å ha studert årsmeldingene til en rekke indremisjonsforsamlinger, mener han at alt for mange legger skylden for tilbakegang i arbeidet på det kristne frafallet i samfunnet.

– Mye kristent arbeid går under med flagget til topps, mens det høylytt klages over at åndssituasjonen i samfunnet er årsaken til tilbakegangen. Dette er rett og slett en kolossal ansvarsfraskrivelse. Vi har som kristne ansvar for å kommunisere med våre omgivelser, utansett hvor mye de forandrer seg, sa Landro som samtidig oppfordret indremisjonsfolket til å slutte å omtale åndssituasjonen i årsmeldingene sine, fordi det lett fører til et lammende, negativt fokus.

Treenighetens fellesskap. Cellegrupper, eller livsnære grupper, var også tema under Forsamlingskonferansen i Betlehem. Pastor i Hånes Frikirke, Yngve Kolltveit, fortalte om sine egne erfaringer med grupper hvor mennesker deler sine liv.

– Cellegrupper kanskje den beste måten å bygge forsamling på. Det er vanskelig, men effektivt. Det krever at vi involverer oss i andre, og gir av det innerste i oss selv. Nærheten og fellesskapet mellom Ånden, Faderen og Sønnen er forbildet. Ja, treenigheten utgjorde faktisk den første cellegruppe i universet, sa Kolltveit.

UNGDOMMELIG: Sunnmørskirka vil ha barnefamilierog enslige unge voksne som hovedmålgruppe. F.v.: Eivind Holmen, Jan Løkkeborg og Erik Furnes.Inge Bertil Straume var ikke tilstede da bildet ble tatt. (FOTO: HILDE LILLEVOLD HÅBERG)

Av Egill J. Danielsen

 Mange indremisjonsfolk i Ålesunds-området lengter etter en komplett menighet, sier Erik Furnes. Sammen med Kjell Eivind Holmen, Jan Løkkeborg og Inge Bertil Straume utgjør han arbeidsgruppen som forbereder oppstart av Sunnmørskirka.

Furnes har i flere år registrert at mennesker forlater Indremisjonen og søker andre sammenhenger som kan tilby fullt fungerende menigheter. Han ønsker å demme opp for dette, og har tatt initiativ til arbeidsgruppen som nå vil plante menighet i Indremisjonens setting.

– Det er en økende trend i landet at også misjonsorganisasjonene tilbyr alt under ett tak i sine forsamlinger. Vi vil ta steget fullt ut og gi et helhetlig tilbud med dåp, nattverd og konfirmasjon. Sunnmørskirka får ikke vigselsrett, men vil tilby kirkelig velsignelse ved ekteskapsinngåelse. Dessuten vil vi ha ordning for begravelse, sier Furnes.

– Ikke konkurrent. Planene ble presentert på et informasjonsmøte på Borgund Folkehøgskole torsdag 21. april. Om grunnen til at man ikke starter med regulære møter i Sunnmørskirkas regi før til nyttår, sier Furnes følgende:
– Vi ønsker å være en berikende del av det eksisterende bedehuslivet i regionen, ikke en konkurrent. Samtlige bedehusforeninger i Ålesund har allerede lagt sine planer for virksomheten frem til årsskiftet. Vi vil ikke komme på banen og fortrenge disse planene nå. Vi ønsker å skape et program i samarbeid med de eksisterende forsamlingene.

Leie på bedehus. Lokalisering av Sunnmørskirka er ikke bestemt. Ifølge Furnes ønsker en å leie lokaler i et av områdets eksisterende bedehus.

– Vi har nå god tid til å planlegge menighetens virksomhet. Frem mot nyttår vil vi ha noen inspirasjonssamlinger i tillegg til at arbeidsgruppen vil jobbe videre med
etableringsplanene.

Hyrderåd. Arbeidsgruppen har utarbeidet et visjonsdokument for menigheten. Der fremkommer det at Sunnmørskirka vil ha en demokratisk styreform i samsvar med vanlig indremisjonspraksis. Årsmøtet blir menighetens høyeste organ, og velger et lederteam som kalles hyrderåd. Et menighetsstyre vil ta seg av det praktiske og lede i samarbeid med Hyrderådet. Menighetsstyret velges også av årsmøtet. Hyrderådet er en del av menighetsstyret. Menighetens årsmøte kaller og innsetter pastor og arbeidere, ifølge Sunnmørskirkas visjonsdokument.

Sunnmørskirka vil tilhøre Sunnmøre Indremisjon hvor Erik Furnes til daglig er kretssekretær. Dermed hører den også inn under ImF-fellesskapet.

Nummer to i ImF. Sunnmørs-kirka blir den andre menigheten innen Indremisjonen. Fra før finnes IM-kirken i Åsane i Bergen. Ingen av de to forsamlingene er per i dag menigheter eller kirkesamfunn i juridisk forstand. Det vil si at personer som er medlem i Den norske Kirke, også kan være med i Sunnmørskirken og IM-kirken. Det er ikke tillatt å være fullt medlem av mer enn ett kirkesamfunn i Norge.

 

MERKEVAREN COCA COLA: Professor Magne Supphellen mener det er en klar sammenhengmellom merkevaretenking og indre fornyelse i kirken. (FOTO: KJELL HAUAN)

Av Kjell Hauan

Professor ved Norges Handelshøy-skole (NHH) Magne Supphellen, foreleste på et seminar om kristendom som merkevare arrangert av Familie og Medier i midten av april. Han hevdet at kirken har noe å lære av markedstenkningen, men var heller ikke uenig med dem som mener at kirken først og fremst trenger en fornyelse innenfra.

– Er det en motsetning mellom kirkens tenkning og markedstekning? Med basis i moderne merkevareteori, vil jeg påstå at det er en klar sammenheng mellom merkevaretenkning og indre fornyelse i kirken, sa NHH-professoren.

Kirkens omdømme. – Hvilke assosiasjoner ønsker vi at det norske folk skal ha til kirken i Norge? Dette er et spørsmål som ikke tas alvorlig. Det finnes så vidt jeg vet, ingen i Den norske kirke som har ansvar for å bygge kirkens omdømme, sa Supphellen.

– Det inntrykk som gis av kirken i dag er at det spriker i alle retninger. Finnes det en fortapelse? Spiller det egentlig en rolle hva man tror på? Man opplever åpenhet og omsorg lokalt, men en intolerant og kald kirke i massemediene.

Felles løft. – Coca Cola sitt motto er «Innen en armlengdes avstand». Kirken må ut til folket først og fremst ved at medlemmene blir mer synlige og proaktive, men også gjennom nye, fleksible møtesteder der folk befinner seg, sa NHH-professoren.

Han oppfordret til et felles løft, og foreslo en tverrkirkelig ledelse med omdømmeansvar for hele den kristne kirke i Norge.

– Vi må ha felles visjon og ønsket omdømme, tuftet på klassisk kristendom og kirkens autentiske oppdrag, sa Supphellen.
Det autentiske oppdraget definerte han ut fra Joh 3,16.
– Det dreier seg om en bergings-aksjon, understreket han.