Blir dette nye Vestbok?

 MODERNE: Slik har arkitektene foreslått at Vestbok-bygget skal se ut i fremtiden.ILLUSTRASJON: ARKITEKTSELSKAPET ARTEC   Av Egill J. Danielsen Styreleder i Vetrlidsalmenning 1 AS, Haakon Georg Moe, forklarer at dagens bygg nærmest er kondemnabelt og må rehabiliteres grundig om det skal stå oppreist i fremtiden. Så krevende vil det være at det blir mye billigere […]

  
MODERNE: Slik har arkitektene foreslått at Vestbok-bygget skal se ut i fremtiden.
ILLUSTRASJON: ARKITEKTSELSKAPET ARTEC

 

Av Egill J. Danielsen

Styreleder i Vetrlidsalmenning 1 AS, Haakon Georg Moe, forklarer at dagens bygg nærmest er kondemnabelt og må rehabiliteres grundig om det skal stå oppreist i fremtiden. Så krevende vil det være at det blir mye billigere å rive og bygge helt nytt.

– Vi trodde først at det var et murhus med helstein. Planen var å rive alt det innvendige og beholde den historiske fasaden. Men så viste det seg at bygget er et trehus med en elleve centimeter tykk teglsteinsbelegning utenpå, sier Moe, og forklarer videre:

– Naglene som holder teglsteinene på plass er i ferd med å ruste bort. En rehabilitering vil kreve at fasaden rives og bygges opp på nytt. Det blir for dyrt, sier Moe som til daglig er økonomi- og administrasjonsleder i Indremisjonsforbundet.

Veldig annerledes
Styret i eiendomsselskapet har engasjert arkitektfirmaet Artec til å tegne et forslag på hvordan et nybygg kan bli.

– Vi vil prøve å gi mer igjen til byen enn det vi tar fra den. Så vi har lagt ned mye tid i utformingen av skissen, fordi vi synes det er et spennende oppdrag, sier arkitekt Henrik J. Halvorsen i Artec.

For å delfiniansiere nybygget, har eiendomsselskapet Vetrlidalmenning 1 AS tenkt at det skal være leiligheter på toppen som skal selges. Lenger ned en etasje med kontorer, og så butikker i de tre laveste etasjene.

Haakon Georg Moe opplyser at det er sendt ut varsel til naboene, om at det søkes om rivingstillatelse. Samtidig er ledelsen i Bergen kommune orientert. Moe er klar over at det kan bli heftig debatt om planene.

– Vi vet at det er dristig, men byantikvaren har signalisert de ikke ønsker en kopi av det gamle, dersom bygget ikke kan bevares.

Gammel arkitektur
Dagens bygg fra 1870-tallet er tegnet av arkitekt Von der Lippe. Det er utformet for å stå sammen med to andre bygg i området; Kjøttbasaren og Tasken som står inntil Hanseatisk Museum. Moe regner derfor med mye drakamp før saken blir avklart.

– Prosessen vil kunne ta fra tre til fem år, sier han.

Det som i alle fall er klart er at Vestbok får et lengre eksilopphold i andre lokaler, enten det blir riving eller fullstendig nedplukking og oppsetting av det gamle bygget.

Vetrlidsalmenning 1 huser tre eiere. Bok og Media Vestbok er den største, med en andel på 50 prosent. I tillegg finnes det en malerbutikk og et bakeriutsalg som har 25 prosent hver. Alle eierne stiller seg bak forslaget om nybygg.

 

ImF-Ung utvider

 NY TENÅRINGSKONSULENT: Thore Søvik (t.v) ønskes velkommen på laget av landsungdomssekretær Kenneth Foss (t.h) FOTO: VILHELM VIKSØY Av Vilhelm Viksøy – Vi har de siste årene hatt Per Åge Berge tilsatt som tenåringskonsulent i inntil 70 prosent stilling. Da han sluttet 1. august valgte vi å tenke litt strategisk og spørre hva vi nå trenger, […]

  
NY TENÅRINGSKONSULENT: Thore Søvik (t.v) ønskes velkommen på laget av landsungdomssekretær Kenneth Foss (t.h) FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

– Vi har de siste årene hatt Per Åge Berge tilsatt som tenåringskonsulent i inntil 70 prosent stilling. Da han sluttet 1. august valgte vi å tenke litt strategisk og spørre hva vi nå trenger, framfor å finne en ny person med det samme, sier landsungdomssekretær Kenneth Foss.

Tre deltidsstillinger
Nå blir stillingen delt opp i flere mindre stillinger, først og fremst for å styrke den utadrettede tjenesten.
– Jeg tror vi vil bli mer attraktive for kretsene på denne måten siden vi kan ha flere personer engasjert og dermed også skape et bredere tilbud, sier Foss.
– I tillegg erfarer vi at det er enklere for enkelte å gå inn i mindre deltidsstillinger ved siden av for eksempel studier og annet arbeid.
Prosessen er ikke endelig avsluttet, men foreløpig er tre deltidsstillinger besatt. Det er Kjersti Hauge Foss som har begynt i en 20 prosent prosjektstilling fram til sommeren, der målet er å bedre barnearbeidet på
Lyngdal Bibelcamp. I tillegg er Nils-Ove Støbakk engasjert i 20 prosent som nettkonsulent for å utvikle og drifte egne nettsider for ImF-Ung.

Stort potensiale
Den siste som kom på plass i denne omgang, er Thore Søvik fra Lyngdal. Han er ansatt i 25 prosent stilling med tittelen tenåringskonsulent. Han skal da ha noe reisevirksomhet i helgene og vil i tillegg jobbe med å utvikle ungdomsarbeidet ved Lyngdal Bibelcamp.
– Jeg gleder meg. Dette blir veldig spennende og utfordrende og jeg har store forventinger til hva Gud ønsker å få til, sier Søvik som til daglig studerer menighet, organisasjon og ledelse ved Høyskolen i Staffeldsgate i Oslo. I fjor sommer var han sammen med resten av sanggruppen SUM, tilsatt som sommerhjelp og ungdomsarbeider på bibelcampen. Da kom også lysten til å gjøre en innsats for å heve standarden enda noen hakk.
– Etter mitt skjønn er Lyngdal Bibelcamp den best drevne campen i hele landet. Den er allerede meget bra, men har også et veldig stort potensiale til å bli mye bedre. Jeg har gjort meg noen tanker om hva som kan utvikles enda mer sånn at folk får oppleve det beste i livet, som Jesus, sol, sommer og Sørlandet, sier Søvik med et glis.

Skap medieopplevelser

 VÆR ROLLEMODELLER: Daglig leder i BarneVakten oppfordrer foreldre til å se TV sammen med barna. FOTO: BARNEVAKTEN Av Vilhelm Viksøy Tallene kommer fra en omfattende undersøkelse som nylig er gjennomført på oppdrag fra Canal Digital Norge og BarneVakten. Hovedmålet med denne var å kartlegge tv-vanene hos barn og unge og daglig leder i BarneVakten, Øystein […]

  
VÆR ROLLEMODELLER: Daglig leder i BarneVakten oppfordrer foreldre til å se TV sammen med barna. FOTO: BARNEVAKTEN

Av Vilhelm Viksøy

Tallene kommer fra en omfattende undersøkelse som nylig er gjennomført på oppdrag fra Canal Digital Norge og BarneVakten. Hovedmålet med denne var å kartlegge tv-vanene hos barn og unge og daglig leder i BarneVakten, Øystein Samnøen, er glad for at de nå har fått et mer konkret verktøy å forholde seg til. Men resultatene overrasket egentlig ikke.
– Nei, men det understreker at tv-mediet er sentralt i barnas oppvekst og hverdag. Men den viser også at det er flere barn som ser TV alene enn det vi i BarneVakten ønsker. For vi i BarneVakten er mer opptatt av hva barn ser på TV og hva slags spill de spiller, enn hvor mye tid de bruker på det.

TV på barnerommet
Undersøkelsen viste også at hvert tredje barn over fem år ser TV alene. Ofte for seg selv på barnerommet. 50 prosent av landets barnefamilier har minst to tv-apparat i huset, og i brorparten av tilfellene står TV nummer to på barnerommet.
– Det er ikke noe galt i at barn ser på TV, men foreldrene må vite både hva de ser og ikke minst passe på hvilke reaksjoner barnet har på det de ser. Det er ikke alltid like lett når barn helt ned i femårs alderen har eget TV på rommet, sier Øystein Samnøen.
Han oppfordrer derfor foreldre til å involvere seg og våge å være synlige og tydelige rollemodeller sammen med barna.
– BarneTV-heltene er mye mer sammensatt som snille og slemme i dag enn de var før. De er rett og slett blitt mye mer komplekse. Og vi ser i tillegg at voldsmengden i film øker og at aldersgrensen presses nedover.
– Da er det viktig at vi voksne er tilstede selv og ikke overlater alt til tv-heltene.

– Skap opplevelser
Julehelgen som venter betyr mye fri, lange, gode dager og mye godt på TV. Det viktigste rådet fra BarneVakten er å være tilstede sammen med barna.
– Vårt råd er at foreldre skaper gode opplevelser og det betyr også gode TV-opplevelser. Velg det gode og i julen er det ekstra mye godt å velge blant. Jeg vil oppmuntre foreldre til selv å ta initiativ til gode medieopplevelser sammen med barna, men også andre opplevelser. Ludo dør aldri, sier Samnøen, som selv skal gå noen runder med dataspill.
– Sønnen min på fem ønsker seg nytt spill til sin PlayStation. Så jeg får prøve å finne et som både far og sønn kan kose seg med. Det finnes jo mange tips om gode spill hos BarneVakten.

Bedehusets julekalender

 FENGSLENDE: Flere ganger har han dømt forbrytere til fengselstraff. Som gjest i Bedehusets julekalender fengslet Helge Bjørnestad forsamlingen med sine spennende erfaringer fra sin karriere som dommer. Johan Halsne (t.h) intervjuet. FOTO: KJELL HAUAN Av Kjell Hauan I adventstiden har det blitt arrangert Bedehusets julekalender flere steder i Rogaland. Initiativtaker er Johan Halsne, prosjektmedarbeider i […]

  
FENGSLENDE: Flere ganger har han dømt forbrytere til fengselstraff. Som gjest i Bedehusets julekalender fengslet Helge Bjørnestad forsamlingen med sine spennende erfaringer fra sin karriere som dommer. Johan Halsne (t.h) intervjuet. FOTO: KJELL HAUAN

Av Kjell Hauan

I adventstiden har det blitt arrangert Bedehusets julekalender flere steder i Rogaland. Initiativtaker er Johan Halsne, prosjektmedarbeider i Indremisjonsforbundet. Han har hatt med seg sangere, musikere og forskjellige gjester.

– Vi har hatt en samling i hvert bedehus, og har besøkt seks steder i alt. Det startet 1. desember med konsert på Finnøy med Refleks og Marianne Juvik Sæbø. Etter det har vi besøkt Tau, Sirevåg, Langåker, Halsnøy og Haugesund, sier Johan Halsne.
Han forteller at målet med disse samlingene er å samle et bredere lag av folket i bedehuset.
– Mange er i adventstiden opptatt av å få små overraskelser i adventskalenderen. Her kan de få en overraskelse i bedehusets julekalender. For misjonsfolket er disse samlingene også en mulighet til å gi en julegave til Indremisjonsforbundet.

Hvem er gjesten?
Sambåndet var til stede på Bedehusets julekalender i Sirevåg Bedehus søndag 3. desember. Etter velkomst, sang av Rune Vidar Fjelde og fellessang entrer Johan Halsne talerstolen:
– Kveldens gjest er 56 år, gift, har to døtre. Han begynte sin karriere i forsvaret, så politiet. Han tok utdannelse i jus på fire år. I mars dette året ble han rikskjendis da …
Noen i det fullsatte bedehuset har nok etter hvert en anelse om hvem gjesten kan være.
– Velkommen til Helge Bjørnestad, annonserer Johan Halsne.
Den kjente sorenskriveren som var dommer i 1. runde av NOKAS-rettsaken, dukker frem fra skjulestedet bak et forheng på plattformen.

Skille rett og galt
– Hva er viktigst i din rolle som dommer? spør Johan Halsne.
– Det viktigste er å skille mellom rett og galt, svarer dommeren.
En interessant samtale er i gang. Tilhørerne får et lite innblikk i dommerens møte med dem som stilles for retten. NOKAS-saken blir selvfølgelig et hovedtema.
– Hva kan få så mange mann til å gå sammen og gjøre noe slikt?
– Jeg har sett disse mennene inn i øynene og stilt dem alle spørsmålene. Mange forstod at jeg ikke trodde på dem. Jeg visste at de løy. Grunnen var det kolossale bevisbildet vi hadde. I NOKAS-saken var det mange oppvakte og flinke mennesker blant de tiltalte. Men de var ikke flinke på det rette. Jeg kaller det intellekt på avveier.
Helge Bjørnestad gir tilhørerne et lite innblikk i sitt forhold til dem han tidligere har dømt.
– Jeg tar avstand fra det de har gjort, men jeg tar ikke avstand fra dem som mennesker, forteller han.
Dommeren røper at han er lite komfortabel med å sende folk i fengsel. Han mener fengsel er lite egnet til å hjelpe folk på rett kjøl. I løpet av samtalen får vi også høre at det gjør inntrykk på dommeren å lese og høre om lidelser og traumer hos ofrene for de krimi-nelles handlinger.

Familiehøytid
– Hva er jul for deg? spør Johan Halsne til slutt.
– Jul er en familiehøytid. Da ser jeg frem til å ta familien med til Randaberg kirke, svarer Helge Bjørnestad som ønsker seg en jul mindre preget av de materialistiske ting. 

– Får lite konsekvensar for ImF

  KFUK-KFUM OPNAR FOR HOMOFILE  SOM LEVER I PARTNERSKAP: – Det smerkar, men får lite konsekvenar for ImF som organisasjon, seier Hallaråker.FOTO: EGIL J. DANIELSEN Av Vilhelm Viksøy Vedtaket i KFUK-KFUM er gjort på bakgrunn av ein høringsrunde som vart avslutta 4. desember. Svarprosenten var på ca 50% og 17 av 21 instansar stemte ja […]

  

KFUK-KFUM OPNAR FOR HOMOFILE  SOM LEVER I PARTNERSKAP: – Det smerkar, men får lite konsekvenar for ImF som organisasjon, seier Hallaråker.
FOTO: EGIL J. DANIELSEN

Av Vilhelm Viksøy

Vedtaket i KFUK-KFUM er gjort på bakgrunn av ein høringsrunde som vart avslutta 4. desember. Svarprosenten var på ca 50% og 17 av 21 instansar stemte ja til forslaget om å opna for homofile i partnarskap på alle nivå, ein stemte imot og tre ville vente på Kykjemøtet si handsaming av saka.

– Det smertar kvar gong nokon kjem ut med bibelstridig standpunkt. Særleg alvorleg er det når det skjer i eit tema som Bibelen relaterer til frelse eller fortaping, seier generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker, men trur ikkje dette vil få dei store konsekvensane for Indremisjonsforbundet som organisasjon. 

– Vi har på landsplan ikkje noko åndeleg samarbeid med KFUK-KFUM. Eg har også tillit til at krinsane våre og lokalplanet vil halda seg borte frå samarbeid med folk som hevdar eller praktiserer slike bibelstridige standpunkt.

– Så det er andre som vil kjenne sterkare på denne utfordringa?
– Ja, det blir større utfordring for organisasjonar som samarbeider med KFUK-KFUM på landsplan eller i ytre misjon. Den største utfordringa vil nok lokale kyrkjelydar i Den norske kyrkja få. KFUK-KFUM er jo svært aktive med å prøva å opptre som dei er kyrkja sitt ungdomsarbeid.
– Så her må eg utfordra kyrkjelege leiarar som vil verna om bibelsk lære, til å markera seg klart imot KFUK-KFUM etter dette. Dersom nokon lagar opne kanalar for KFUK-KFUM etter dette, mister dei eigentleg eige truverde. Eg håpar inderleg at ikkje det skjer, seier Hallaråker.

 

Teltmøter også neste sommer

 GÅR FREMOVER: Bygningsarbeidere er i gang med grunnarbeidene til den nye flerbrukshallen ved KVS-Lyngdal. I bakgrunnen ser vi den nye ridehallen. FOTO: KJELL HAUAN Det arbeides med fjøs, ridehall og flerbrukshall. 11. september ble det første spadetaket tatt på tomten til den nye ridehallen. Det var faglærer ved hestelinja, Rune Espeland, som fikk æren av […]

  
GÅR FREMOVER: Bygningsarbeidere er i gang med grunnarbeidene til den nye flerbrukshallen ved KVS-Lyngdal. I bakgrunnen ser vi den nye ridehallen. FOTO: KJELL HAUAN

Det arbeides med fjøs, ridehall og flerbrukshall. 11. september ble det første spadetaket tatt på tomten til den nye ridehallen. Det var faglærer ved hestelinja, Rune Espeland, som fikk æren av å starte grunnarbeidene. Går alt etter planen er ridehallen med et areal på vel 1500 kvadratmeter, ferdig til jul.

Da Sambåndet besøkte skolen andre uken i november var grunnarbeidene ferdig, stålkonstruksjonen til ridehallen montert og arbeidere fra Lista Bygg var godt i gang med å kle veggene med plater.
Grunnarbeidene til det nye fjøset var også startet. Her skal det gamle fjøset rives og nytt og større fjøs bygges på samme tomten.

Arbeidet med den 2275 kvadratmeter store flerbrukshallen var også startet. Tomten var planert, byggekranen var på plass og forskalingsarbeidet var så vidt kommet i gang.

Går etter planen
Administrasjonsleder Thorbjørn Nøtland ved KVS-Lyngdal forteller at byggeprosjektene går etter planen.
– Men de som hadde sett for seg møter i hallen i forbindelse med bibelcampsesongen neste sommer, må nok regne med teltmøter, sier administrasjonslederen.
Derimot er han rimelig sikker på at hallen står klar til skolestart neste høst.
– Det er også det som har vært skolens målsetting, forteller Thorbjørn Nøtland.
Han antyder i forsiktige ordelag at markeringen av siste teltmøte på bibelcampen i sommer nok var vel optimistisk.
– Vi regner ikke med at hallen blir tatt i bruk i løpet av bibelcampsesongen. Men om så likevel skulle skje, får det heller bli en positiv overraskelse.

 

Ny bok fra Sambåndet

 NY ISRAELSBOK: Forfatter Per Haakonsen med boken «Israel, Guds folk» som nylig kom ut på Sambåndet Forlag. FOTO: VILHELM VIKSØY Av Vilhelm Viksøy – Det jødiske folk er så splittet og innbyrdes uenige at det kan komme til å bli den største utfordringen for eksistens-berettigelsen for selve staten, sier forfatteren og peker på tre områder […]

Per Haakonsen... 
NY ISRAELSBOK: Forfatter Per Haakonsen med boken «Israel, Guds folk» som nylig kom ut på Sambåndet Forlag. FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

– Det jødiske folk er så splittet og innbyrdes uenige at det kan komme til å bli den største utfordringen for eksistens-
berettigelsen for selve staten, sier forfatteren og peker på tre områder der dette særlig blir synlig: i møte med araberne, i synet på landegrensene og i forhold til religionen.
– Uenigheten går veldig dypt og på enkelte områder langt tilbake i tid. Det som er ille er at Israel egentlig ikke har råd til en slik konflikt.

Tre hovedtema
Haakonsen er magister i statsvitnskap og har blant annet jobbet som konsulent både i Landbruks- og Forsvarsdepartementet. Han erkjenner at dette perspektivet på konflikten i Midt-Østen sjelden kommer fram når Israels-vennene er på banen, men håper at han med denne boken kan gi viktige innspill og fornye debatten.
Boken er bygd opp rundt tre hovedperspektiv i møte med Israel. Disse er Israel i historien, i teologien og i politikken. Særlig tema om historien gav forfatteren selv en del overraskelser.

– Jeg oppdaget da jeg jobbet med det historiske materialet at da jødene begynte å flytte tilbake til Palestina så var det faktisk mot sin egen vilje. Da jødene ble fordrevet fra Russland på slutten av 1800-tallet så drog så godt som alle til USA, sier Haakonsen og forteller at først da de måtte flykte fra Europa på 30-tallet og alle andre grenser ble stengt, så begynte de å reise til Palestina i stort antall.

Avvist på Lunde
Boken «Israel, Guds folk» er den fjerde boken til forfatteren, men den første utgitt på Sambåndet Forlag. De to forrige kom ut på Lunde, men der fikk han manuset i
retur i mai. På mange måter gjorde forsinkelsen boken bedre.
– Ja, da kunne jeg ta med hele krigen i sommer og debatten som fulgte. For det vare en krig som avvek veldig fra tidligere kriger, sier Haakonsen, som skryter av tempo hos Sambåndet Forlag. Forlagssjef Tarald Ueland innrømmer også at det har gått fort i svingene.
– Ja, men ikke for fort, understreker Ueland. Han var heller ikke i tvil om at dette var en bok han ville gi ut.
– Det er en bok av en meget kunnskapsrik forfatter som tør å ta tak i ting som andre ikke har skrevet så mye om før. Dette er en bok som etter mitt skjønn bør komme ut og bli tilgjengelig i markedet.
– Hvem er målgruppen for en slik bok?
Den er for alle med en interesse og engasjement rundt Israels-tema. Den er lettlest og man trenger ikke være teolog eller historieekspert for å henge med. 

ImF vil skille stat og kirke

Kjell Hauan Indremisjonsforbundet (ImF) har nå gitt sin høringsuttalelse til Gjønnes-utvalget sin innstilling. Her anbefaler ImF det tredje alternativet i innstillingen; en selvstendig folkekirke på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn.Om kirken skal ivareta sitt oppdrag som lys og salt i landet, må den kunne operere fritt i forhold til styresmaktene og bunden av […]

Kjell Hauan

Indremisjonsforbundet (ImF) har nå gitt sin høringsuttalelse til Gjønnes-utvalget sin innstilling. Her anbefaler ImF det tredje alternativet i innstillingen; en selvstendig folkekirke på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn.
Om kirken skal ivareta sitt oppdrag som lys og salt i landet, må den kunne operere fritt i forhold til styresmaktene og bunden av Guds ord, bare forpliktet på kirkens bekjennelse. ImF er også urolig for utviklingen der politikerne mer og mer bruker statskirkemakten til å diktere kirkens lære og praksis.
ImF frykter også at en lovforankret folkekirke blir ennå mer i politikernes hender. «Dersom Stortinget framleis skal ha hand om dei djupaste lovspørsmåla, blir kanskje denne ordninga enno meir i politikarane sine hender når dei ikkje lenger blir bundne av Grunnlova sitt ”filter”. Forslaget er tydeleg eit kompromiss med mange ulike premisser. Det gjer det også uvisst og kan gje vilkårlege løysingar i ulike storting.» 

Les høringsuttalelsen her.

Ny prosjektstilling i ImF-Ung

 NY PROSJEKTSTILLING: Kjersti Hauge Foss skal lede arbeidet med fornyelse av barnearbeidet på Lyngdal Bibelcamp. FOTO:KJELL HAUAN Hun skal lede arbeidet med fornyelse av barnearbeidet på Lyngdal Bibelcamp, og vil samarbeide nært med barne- og familiekonsulenten og en egen prosjektkomité. – Vi er glade for at vi nå kan fokusere ekstra på barnearbeidet på bibelcampen. […]

Kjersti Hauge Foss... 
NY PROSJEKTSTILLING: Kjersti Hauge Foss skal lede arbeidet med fornyelse av barnearbeidet på Lyngdal Bibelcamp. FOTO:KJELL HAUAN

Hun skal lede arbeidet med fornyelse av barnearbeidet på Lyngdal Bibelcamp, og vil samarbeide nært med barne- og familiekonsulenten og en egen prosjektkomité.

– Vi er glade for at vi nå kan fokusere ekstra på barnearbeidet på bibelcampen. Kjersti har god faglig kompetanse og erfaring fra kristent barnearbeid. I tillegg kjenner hun bibelcampen godt, sier misjonssekretær i ImF, Aud Karin Kjølvik. Hun tror det er potensiale til videreutvikling av tilbudet til de minste campinggjestene.

– Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på oppgavene og har masse ideer. Alt vil nok ikke bli snudd på hodet, for det har vært et bra tilbud også tidligere sesonger. Men det er viktig å satse når det gjelder tilbudet til barna på bibelcampen, sier Kjersti Hauge Foss til Sambåndet.

 

– Håper på tydelighet

UTFORDRER KIRKEMØTET: generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker, sammen med generalsekretær Ola Tulluen i NLM, etterlyser tydelighet fra Kirkemøtet. FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV Av Vilhelm Viksøy   Et eventuelt skille mellom stat og kirke vil i praksis gjøre Kirkemøtet til det øverste organ for kirken, uten at generalsekretærene jubler av den grunn. Kompromissene vil bli for mange på […]

 
UTFORDRER KIRKEMØTET: generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker, sammen med generalsekretær Ola Tulluen i NLM, etterlyser tydelighet fra Kirkemøtet.
FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV

Av Vilhelm Viksøy

 

Et eventuelt skille mellom stat og kirke vil i praksis gjøre Kirkemøtet til det øverste organ for kirken, uten at generalsekretærene jubler av den grunn. Kompromissene vil bli for mange på bekostning av teologien, mener de.

«Vi har stor forståelse for at kirkemøtet ønsker å avvikle statskirken. Men ingen må la seg forlede til å tro at det i seg selv endrer kirken på grunnleggende vis. Årets kirkemøte har til fulle vist at kirkens største krise ikke er kirkens styreform, men kirkens pluralisme. I dag taler kirken med to tunger i mange spørsmål.»

 

Savner klare signal

Et av disse spørsmålene er etter generalsekretærenes mening, homofilispørsmålet og de liker dårlig signalene fra alle de som ønsker å gi rom for to ulike syn, inkludert signalene fra den nyvalgte kirkerådslederen Nils Tore Andersen.

 

«Vi hadde håpet at Kirkerådslederen ville gi klare signaler om at det er umulig å «leve med to syn».  Det er ikke kirkens oppgave å «søke kompromisser» i en så viktig sak. Sagt med all tydelighet: Homofilispørsmålet har relasjoner til kirkens sentrale lære. Vi for vår del fastholder at å si ja til homofilt samliv betyr å sette en strek over Bibelens ord og dermed over Bibelens autoritet. Den som aksepterer homofilt samliv, velsigner det Bibelen kaller synd. Slik blir selve frelseslæren rokket: Bibelen lærer at en kristen ikke kan si ja til synden og fortsette som en kristen.»

 

Press på de konservative

De finner det likevel positivt at det fortsatt er plass til personer med en klassisk kristen teologi i lederskapet, men frykter at både Olav Skjevesland (preses), Jens Petter Johnsen (kirkerådsdirektør) og Nils Tore Andersen (kirkerådsleder) vil bli usatt for et sterkt press som kan føre til at viljen til kompromiss blir større enn motet til å tale klart.

«Hvis det skjer, kan faktisk disse tre bli årsak til at vranglæren får enda større plass i vår kirke. Deres bakgrunn og tillit i mye av misjonsfolket kan faktisk bli et farlig tåketeppe over vranglære og bibelstridig teologi om de ikke står fast på Bibelens grunn.»

 

De to organisasjonslederne ønsker seg også en åpen kirke slik kirken selv gjør, men ikke på tvers av Bibelens Ord.

«Ingen må oppleve at kirkedøren lukkes igjen. Samtidig er det avgjørende å fastholde at veien til kirkens prekestol bare er åpen for den som helt og fullt forkynner Bibelens budskap. Kirken skal være for folket og ikke av folket.»

 

 

Friskoleelever best i klassen

 GODE RESULTAT: Matematikk er ett av fagene der friskolene har bedre resultater enn den offentlige skolen.  FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Av Vilhelm Viksøy – Den offentlige skolen lykkes ikke alltid godt nok med å gi tilpasset opplæring, særlig i den videregående skolen. Vi trenger særlig å jobbe for å få bedre faglige resultater og mer sosial utjevning, […]

  
GODE RESULTAT: Matematikk er ett av fagene der friskolene har bedre resultater enn den offentlige skolen.  FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Vilhelm Viksøy

– Den offentlige skolen lykkes ikke alltid godt nok med å gi tilpasset opplæring, særlig i den videregående skolen. Vi trenger særlig å jobbe for å få bedre faglige resultater og mer sosial utjevning, sier statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) til Dagsavisen.

Hun tror at friskolene følger opp elevene sine på en bedre måte enn den offentlige skolen. For friskolene tar ikke bare imot eliteelever, men også en del elever med spesielle vansker, påpeker hun.
– De lykkes ofte i oppfølgingen av elever med vansker. Det skal vi merke oss.

Nå vil statssekretæren finne friskolenes suksessoppskrift ved å ta kontakt med dem. For de offentlige skolene, med middelmådige resultater, har ikke råd til å overse rådene fra de private, mener Rugtvedt.
– Det kan være interessant å spørre hva friskolene legger spesielt vekt på og hvordan de følger opp elevene.

Grundige forskningsrapporter
De gode tallene for friskolene generelt og kristenskolene spesielt, kommer fram i to forskningsrapporter som er utarbeidet på oppdrag av Utdanningsdirektoratet av henholdsvis NIFU STEP og Senter for økonomisk forskning ved NTNU. Dette er den mest omfattende sammenligningen av elevresultater som noen gang er gjort her til lands.

Både i grunnskolen og i den videregående skolen er det friskoleelevene som presterer best.

Til nå har de argeste kritikerne av friskolene hevdet at skoleflinke elever og ressurssterk bakgrunn er forklaringen på de gode resultatene i friskolene.
Rapporten slår nå fast at dette bare er halve forklaringen. Etter at forskerne har silt bort elevenes familiebakgrunn, tidligere skoleprestasjoner og flere andre forhold, er tendensen den samme. Elevene ved friskolene skårer i hovedsak høyere.

KFF er fornøyd
 Torgeir FlatbyeGeneralsekretær i Kristne Friskolers Forbund, Torgeir Flateby, er svært glad for resultatene, som han ble gjort oppmerksom på av Utdanningsdirektoratet torsdag.

– Vi har lenge visst at de kristne friskolene har ligget langt oppe på statistikkene, men denne undersøkelsen er enda grundigere, og dessuten korrigert for den eventuelle fordelen enkelte elever kan ha ved å komme fra ressurssterke hjem, sier Flateby til vl.no.

Generalsekretæren sier han reagerte mest positivt på uttalelsene til statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet i etterkant.

– Hun viser evne til refleksjon og jeg synes det er prisverdig at hun kommenterer resultatet faglig grundig og ikke gir ferdige politiske slagord, sier Flateby.


Rapportene finner du i sin helhet på nettsidene til Utdanningsdirektoratet