Vekkelse i Trøndelag

 TRANGT OM PLASSEN:Mange kvelder har det vært smekkfullt i Stjørdal Bedehusunder møtene med Marit og Irene. (FOTO: JOSTEIN MORK) Det slår Irene Krokeide Alnes fast fra talerstolen når vi en lørdagskveld i slutten av april er samlet til vekkelsesmøte i Stjørdal Bedehus. Uttalelsen om været er nok mest knyttet til det flotte vårværet, men den […]

  
TRANGT OM PLASSEN:
Mange kvelder har det vært smekkfullt i Stjørdal Bedehusunder møtene med Marit og Irene.
(FOTO: JOSTEIN MORK)

Det slår Irene Krokeide Alnes fast fra talerstolen når vi en lørdagskveld i slutten av april er samlet til vekkelsesmøte i Stjørdal Bedehus. Uttalelsen om været er nok mest knyttet til det flotte vårværet, men den – på dette tidspunktet – åtte uker lange møteaksjonen har også medført en åndelig vekkelse for mange i Trøndelag.

Folksomt. Rundt 250 personer har funnet veien til bedehuset denne lørdagen. Mange flere har skrudd på radioen for å få med seg møteoverføringen via Budstikka Radios sendinger. Når vi ankommer møtet, får vi et håndtrykk før vi blir loset inn i salen der Marit og Irene synger inn møtet. De som har vært her tidligere vet hva de vil få servert, for forutsigbarhet i form er viktig for de to evangelistene. En møteleder har ansvaret for første del av møtet, og denne kvelden har Marit og Irene fått hjelp på sangsiden av ekteparet Liv og Tor-Odd Ulvin fra Stod utenfor Steinkjer. De er også «backingband» for Marit og Irene denne kvelden – en rolle de også har hatt på noen av de tidligere møtene. Resten av møtet er det Marit og Irene som har hånd om. De to damene har forstått at også trøndere har humor, og de er et oppkomme av underfundige historier og gode poeng. Og trønderne setter tydelig pris på to vestlendinger som snakker på en måte som selv trøndere kan forstå.

Radikalt budskap. Om mange av formene til Marit og Irene er velprøvde, er ikke deres formidling av evangeliet preget av lettvinte løsninger. Denne kvelden er det Irene som taler med utgangspunkt i Hebreerbrevet 11, 24 – 27. Hun tar oss med inn i smerten, men peker på at det en som er med oss i smerten. Og avslutningsordene hadde en klar utfordring:
– Hvor har du tenkt å tilbringe evigheten? spør Irene de fremmøtte i salen.

Etter et par sanger av de to damene er det Marits tur til å bestige talerstolen. Hun fortsetter på mange måter der Irene sluttet, og hennes budskap var like klart:
– Du er elsket av Jesus! Trenger du å høre det i kveld?

Mange bønneemner. Etter hovedmøtet er det tid for bønnemøte. Det innbys til forbønn, og flere velger å gå frem til første rad der tomme stoler står til disposisjon. Denne kvelden får vi også oppleve tungetale med tydning. Rundt 30 konkrete forbønnsemner blir lagt frem for Gud, sammen med alle de som ga tilkjenne et forbønnsbehov gjennom å rekke opp en hånd. Bønneemnene varierer fra frelse og helbredelse til forsvunne passord. Etter møtet er det lagt opp til sosialt samvær og en matbit, og etter en god avtale med et lokalt bakeri er det mye å velge i på kaffebordet. Marit og Irene er nok ikke blant dem som får nyte dette, for nye oppgaver venter. Både blant innringerne i omsorgsprogrammet på nærradioen og blant møtedeltakerne er det mange som ønsker å få en samtale med de to evangelistene.

Av Robert Mulelid

– Vekkelsens tid er ikke forbi

  Marit Stokken. Av Egill J. Danielsen Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes har denne våren forkynt Guds ord til frelse i så mye som ni uker i Stjørdal bedehus. De to er opptatt av at det nytter å be og arbeide i Guds rike. – Denne vekkelsen er et resultat av at mange kristne […]

  
Marit Stokken.

Av Egill J. Danielsen

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes har denne våren forkynt Guds ord til frelse i så mye som ni uker i Stjørdal bedehus. De to er opptatt av at det nytter å be og arbeide i Guds rike.

– Denne vekkelsen er et resultat av at mange kristne har sådd Ordet og vært utholdende i bønn i lang, lang tid. De har ventet lenge på dette i Stjørdal. Og plutselig har det skjedd i deres bygd. Gud har gjestet sitt folk og kalt mennesker fra mørket til lyset. Nå høstes resultatet av mange års bønneinnsats, sier Marit.
Hun vet at mange kristne andre steder i landet lengter etter en vekkelse som den vi har vært vitne til i Stjørdal de siste månedene. Marit mener det er viktig å ikke gi opp.
– Det er alt for mange som sier at vekkelsens tid er forbi. Det er ikke riktig. Vi ser helt tydelig at vekkelse forekommer også i 2005. Jeg vil oppfordre kristne i alle bygder og byer til å be for vekkelse og så Guds ord rundt seg. Det gir resultater over tid, sier Marit.

Kraften av bønn. Sangevangelisten understreker sterkt at både hun og Irene og de andre som er involvert i møteaksjonen tydelig merker at folk ber for dem.
– Vi takker for all bønn og omtanke. Det er herlig å merke at Guds folk er engasjerte for at andre skal få møte Jesus. Vi kjenner det også på kroppen at folk ber for oss, sier Marit som innrømmer at de også blir slitne etter mange uker i vekkelse.
– Vi stuper i seng, kjempetrøtte, men våkner opp med nye krefter hver dag. Om vi er slitne når vi skal i gang med et møte, kommer utrolige krefter til oss når vi setter i gang. Vi hadde aldri klart et sånt kjør om ikke folk ba for oss.

Sultne på Ordet. På spørsmål om det er noe spesielt som kjennetegner akkurat denne vekkelsen svarer Marit raskt:
– Hungeren etter Guds ord. Folk tørster etter Hans nærvær. Mange trøndere kjører svært langt for å komme til møtene i Stjørdal. Kveld etter kveld kommer mennesker som har mer enn ti mil å reise hver vei. Det er sterkt. Og det er uvanlig, selv i vekkelsestider, mener hun.

Marit legger til at noe av forklaringen er at møtene sendes på Budstikka Radio Trøndelag som sender over store deler av landsdelen. Folk som har hørt Guds ord forkynt på radioen fatter interesse, og kommer etter hvert til selve møtene. Hun forteller at mange har blitt frelst, både etter å ha hørt radioprogrammer, og etter å ha deltatt på møtene.
– Vi snakker aldri om tall når det gjelder frelste under en vekkelse. Det føler vi blir feil. Dessuten har vi ikke oversikt over hvor mange det gjelder. Stadig får vi høre om nye som har blitt omvendt, også uten at vi har visst om at det skjedde, forteller Marit som opplyser at det er to år siden sist hun og Irene stod i tilsvarende vekkelse, da på Ogna i Rogaland.

Dugnad. Marit berømmer innsatsen til dem som står bak den praktiske organiseringen av møteserien. Hver eneste møtekveld smøres det kveldsmat til mellom 200 og 350 personer.
– Det legges stor vekt på det sosiale under møteaksjonen. Mange blir sittende igjen lenge etter møtene. Det gjøres en utrolig innsats av kjøkkengjengen og de andre involverte, avslutter Marit.

Bibelskolen samarbeider med Sambåndet

 Siste utgave av Sambåndet. Derfor er «Nytt fra Bibelskolen» integrert som fire midtsider trykket på bestrøket papir i dette nummeret av bladet. Disse kan nappes ut. Samarbeidet medfører store besparelser for BBB samtidig som de i tillegg til egne abonnenter får bladet med giro ut til alle Sambåndets abonnenter. Som gjenytelse får Sambåndet tilgang til […]

  
Siste utgave av Sambåndet.

Derfor er «Nytt fra Bibelskolen» integrert som fire midtsider trykket på bestrøket papir i dette nummeret av bladet. Disse kan nappes ut.

Samarbeidet medfører store besparelser for BBB samtidig som de i tillegg til egne abonnenter får bladet med giro ut til alle Sambåndets abonnenter. Som gjenytelse får Sambåndet tilgang til BBB sine adresse-lister. De som tidligere bare har fått BBB sitt blad, vil nå også få Sambåndet fire ganger i året.

Samarbeidet er foreløpig ett års prøveprosjekt. I tillegg til reduserte kostnader for «Nytt fra Bibelskolen», håper vi samarbeidet skal gi flere abonnenter til Sambåndet og økte gaveinntekter til BBB.

Sambåndet

 

Seier til Moster VING

 GODT FORBEREDT: Mirjam Naustbakken (t.v), Christina Farestveit og Ida Markhus fra Moster VING hadde brukt mye tid på forberedelser til Salomo-konkurransen. Det resulterte i overlegen seier i finalen for 5.-7. klasse.(FOTO: KJELL HAUAN) Av Kjell HauanSpenningen var til å ta og føle på før finalen i bibelkonkurransen Salomo. Rundt bordene i matsalen på leir-stedet Raknestunet, […]

  
GODT FORBEREDT:
Mirjam Naustbakken (t.v), Christina Farestveit og Ida Markhus fra Moster VING hadde brukt mye tid på forberedelser til Salomo-konkurransen.
Det resulterte i overlegen seier i finalen for 5.-7. klasse.
(FOTO: KJELL HAUAN)

Av Kjell Hauan

Spenningen var til å ta og føle på før finalen i bibelkonkurransen Salomo. Rundt bordene i matsalen på leir-stedet Raknestunet, koste deltakerne seg med pizza. Det smakte godt etter noen timer i bassengene på Vannkanten i Bergen, og en times kjøretur til Osterøy der Raknestunet ligger.

Men det var ikke bare pizzaen som opptok finaledeltakerne. Rundt bordene kunne vi høre enkelte memorere innholdet i de første kapitlene fra
Johannes, åpenbaring. Her ville flere av spørsmålene være hentet fra, hadde de fått vite.

De tre lagene i eldste klasse, 8.-10. klasse, er i gang med første oppgave. Foran seg har de sitater fra de sju sendebrevene i Johannes’ åpenbaring. I løpet av fem minutter skal de skrive navnet på menighetene som mottok brevene. Så er det tid for å avgi svar og fordele de første poengene før neste oppgave blir gitt.

Etter fem oppgaver er det hele avgjort. Også i år ble det en jevn finale i den eldste klassen. Men til slutt var det laget fra Danielsen Ungdomsskole i Bergen som vant med 44 poeng, tett fulgt av Møre Ungdomsskole Ålesund A, 43 poeng. Tredjeplassen gikk til Møre Ungdomsskole Ålesund B som fikk 41 poeng.

Utklassing. I den yngste klassen, 5.-7. klasse, vant laget fra Moster VING en overlegen seier med 44 poeng. Jentene fra Moster kunne fortelle at de hadde vært hos laglederen Hans Gjerde hver uke for å forberede seg til konkurransen. Også ferjeturen på vei til Bergen hadde de benyttet til bibellesing.

Godøy VING A tok andreplassen med 29 poeng, mens Harøy
Søndagsring B ble nummer tre med 27,5 poeng. Laget fra Harøy var det eneste laget som også deltok i fjorårets finale. Da ble de nummer to.

– Erkjenn krisen!

  Runar Landro Av Egill J. DanielsenLandro, som har 17 års fartstid i Indremisjonsforbundet, har de siste årene vært frikirkepastor for en menighet med kraftig vekst. Som innleid konsulent på forsamlingskonferansen, delte han av sine erfaringer med indremisjonfolk som er opptatt av forsamlings- og menighetsbygging. Nedgang. – Indremisjonsarbeidet er mange steder i krise. Dette må […]

  
Runar Landro

Av Egill J. Danielsen

Landro, som har 17 års fartstid i Indremisjonsforbundet, har de siste årene vært frikirkepastor for en menighet med kraftig vekst. Som innleid konsulent på forsamlingskonferansen, delte han av sine erfaringer med indremisjonfolk som er opptatt av forsamlings- og menighetsbygging.

Nedgang. – Indremisjonsarbeidet er mange steder i krise. Dette må dere erkjenne til bunns. Hvis ikke, kommer dere ingen vei. For at forandring og fornyelse skal skje, må det først etableres en erkjennelse av krise. Men jeg tror ikke alltid problemene på bedehuset erkjennes godt nok, og dermed lurer man seg selv, sa Landro som la til at også i Frikirken finnes det en rekke menigheter hvor arbeidet er i krise uten at dette innsees og tas alvorlig nok.

Konsulenten, som understreket at han fortsatt hadde hjertet sitt i Indremisjonen, hadde før konferansen studert det statistiske materialet for utviklingen av antall indremisjonsforeninger det siste tiåret.

– Det totale antall lag og foreninger i ImF gikk ned med 31 prosent fra 1990 til 2002. For antall ungdomsforeninger er det enda verre. Av 100 IUF-lag i 1991, var det bare 42 igjen i 2002. Dette er 58 prosent nedgang på elleve år. Da er det på tide å bli urolig, understreket Landro, nærmest som et understatement til den lydhøre forsamlingen.

Åndssituasjonen. Etter å ha studert årsmeldingene til en rekke indremisjonsforsamlinger, mener han at alt for mange legger skylden for tilbakegang i arbeidet på det kristne frafallet i samfunnet.

– Mye kristent arbeid går under med flagget til topps, mens det høylytt klages over at åndssituasjonen i samfunnet er årsaken til tilbakegangen. Dette er rett og slett en kolossal ansvarsfraskrivelse. Vi har som kristne ansvar for å kommunisere med våre omgivelser, utansett hvor mye de forandrer seg, sa Landro som samtidig oppfordret indremisjonsfolket til å slutte å omtale åndssituasjonen i årsmeldingene sine, fordi det lett fører til et lammende, negativt fokus.

Treenighetens fellesskap. Cellegrupper, eller livsnære grupper, var også tema under Forsamlingskonferansen i Betlehem. Pastor i Hånes Frikirke, Yngve Kolltveit, fortalte om sine egne erfaringer med grupper hvor mennesker deler sine liv.

– Cellegrupper kanskje den beste måten å bygge forsamling på. Det er vanskelig, men effektivt. Det krever at vi involverer oss i andre, og gir av det innerste i oss selv. Nærheten og fellesskapet mellom Ånden, Faderen og Sønnen er forbildet. Ja, treenigheten utgjorde faktisk den første cellegruppe i universet, sa Kolltveit.

DISM fortsatt selvstendig organisasjon

  Betelskipet, Elieser 6. Hallaråker understreker at selv om DISM ennå ikke har fattet endelig vedtak i saken, gjør slike signaler det mindre motiverende å «vente på»organisasjonen. Han minner om at det var DISM som i flere omganger henvendte seg til ImF med ønske om å drøfte eventuell overgang til ImF. – I de deler […]

  
Betelskipet, Elieser 6.

Hallaråker understreker at selv om DISM ennå ikke har fattet endelig vedtak i saken, gjør slike signaler det mindre motiverende å «vente på»
organisasjonen. Han minner om at det var DISM som i flere omganger henvendte seg til ImF med ønske om å drøfte eventuell overgang til ImF.

– I de deler av landet hvor vårt arbeid har vært noe avventende i påvente av en sammenslåing, vil vi nå oppfordre til å jobbe videre og ekspandere uavhengig av hva som skjer mellom DISM og ImF. Nå kan vi si til alle som ønsker å knytte seg til Indremisjonsforbundet at de er velkomne direkte til oss. Vi ønsker å hjelpe dem i deres misjonskall til vekkelse og til å bygge gode fellesskap, sier Hallaråker.
Et flertall på fem av syv i landsstyret i DISM innstiller på at organisasjonen fortsetter som selvstendig enhet.

Et mindretall på to ønsker reelle forhandlinger med Indremisjonsforbundet om eventuell sammenslåing. Til grunn for dette siste synspunkt ligger organisasjonens svake økonomi og tilbakegang i antall foreninger.
Det er mindretallssynet fra den såkalte Veivalgskomiteen som nå har vunnet fram i landsstyret. Lands-styret er ikke innstilt på salg av Oslo Sjømannskirke.

Først under DISMs ekstraordinære landsmøte i Trondheim, 1.-3. juli, vil det bli endelig klart hva organisasjonen mener om spørsmålet om
sammenslåing.

Sambåndet

ImF-kirke i Ålesund

  UNGDOMMELIG: Sunnmørskirka vil ha barnefamilierog enslige unge voksne som hovedmålgruppe.F.v.: Eivind Holmen, Jan Løkkeborg og Erik Furnes.Inge Bertil Straume var ikke tilstede da bildet ble tatt.(FOTO: HILDE LILLEVOLD HÅBERG) Av Egill J. Danielsen Mange indremisjonsfolk i Ålesunds-området lengter etter en komplett menighet, sier Erik Furnes. Sammen med Kjell Eivind Holmen, Jan Løkkeborg og Inge Bertil […]

  
UNGDOMMELIG: Sunnmørskirka vil ha barnefamilierog enslige unge voksne som hovedmålgruppe.
F.v.: Eivind Holmen, Jan Løkkeborg og Erik Furnes.Inge Bertil Straume var ikke tilstede da bildet ble tatt.
(FOTO: HILDE LILLEVOLD HÅBERG)

Av Egill J. Danielsen

 Mange indremisjonsfolk i Ålesunds-området lengter etter en komplett menighet, sier Erik Furnes. Sammen med Kjell Eivind Holmen, Jan Løkkeborg og Inge Bertil Straume utgjør han arbeidsgruppen som forbereder oppstart av Sunnmørskirka.

Furnes har i flere år registrert at mennesker forlater Indremisjonen og søker andre sammenhenger som kan tilby fullt fungerende menigheter. Han ønsker å demme opp for dette, og har tatt initiativ til arbeidsgruppen som nå vil plante menighet i Indremisjonens setting.

– Det er en økende trend i landet at også misjonsorganisasjonene tilbyr alt under ett tak i sine forsamlinger. Vi vil ta steget fullt ut og gi et helhetlig tilbud med dåp, nattverd og konfirmasjon. Sunnmørskirka får ikke vigselsrett, men vil tilby kirkelig velsignelse ved ekteskapsinngåelse. Dessuten vil vi ha ordning for begravelse, sier Furnes.

– Ikke konkurrent. Planene ble presentert på et informasjonsmøte på Borgund Folkehøgskole torsdag 21. april. Om grunnen til at man ikke starter med regulære møter i Sunnmørskirkas regi før til nyttår, sier Furnes følgende:
– Vi ønsker å være en berikende del av det eksisterende bedehuslivet i regionen, ikke en konkurrent. Samtlige bedehusforeninger i Ålesund har allerede lagt sine planer for virksomheten frem til årsskiftet. Vi vil ikke komme på banen og fortrenge disse planene nå. Vi ønsker å skape et program i samarbeid med de eksisterende forsamlingene.

Leie på bedehus. Lokalisering av Sunnmørskirka er ikke bestemt. Ifølge Furnes ønsker en å leie lokaler i et av områdets eksisterende bedehus.

– Vi har nå god tid til å planlegge menighetens virksomhet. Frem mot nyttår vil vi ha noen inspirasjonssamlinger i tillegg til at arbeidsgruppen vil jobbe videre med
etableringsplanene.

Hyrderåd. Arbeidsgruppen har utarbeidet et visjonsdokument for menigheten. Der fremkommer det at Sunnmørskirka vil ha en demokratisk styreform i samsvar med vanlig indremisjonspraksis. Årsmøtet blir menighetens høyeste organ, og velger et lederteam som kalles hyrderåd. Et menighetsstyre vil ta seg av det praktiske og lede i samarbeid med Hyrderådet. Menighetsstyret velges også av årsmøtet. Hyrderådet er en del av menighetsstyret. Menighetens årsmøte kaller og innsetter pastor og arbeidere, ifølge Sunnmørskirkas visjonsdokument.

Sunnmørskirka vil tilhøre Sunnmøre Indremisjon hvor Erik Furnes til daglig er kretssekretær. Dermed hører den også inn under ImF-fellesskapet.

Nummer to i ImF. Sunnmørs-kirka blir den andre menigheten innen Indremisjonen. Fra før finnes IM-kirken i Åsane i Bergen. Ingen av de to forsamlingene er per i dag menigheter eller kirkesamfunn i juridisk forstand. Det vil si at personer som er medlem i Den norske Kirke, også kan være med i Sunnmørskirken og IM-kirken. Det er ikke tillatt å være fullt medlem av mer enn ett kirkesamfunn i Norge.

 

GOAL avlyst

– Det var så få påmeldte at vi dessverre måtte avlyse, forteller en skuffet Per Åge Berge. Tenåringskonsulenten i ImF vil ikke si noe om hva som skjer med stevnet videre. Først vil de evaluere og se om det er en forklaring på at så få viste interesse for arrangementet. Men denne gangen kom de […]

– Det var så få påmeldte at vi dessverre måtte avlyse, forteller en skuffet Per Åge Berge. Tenåringskonsulenten i ImF vil ikke si noe om hva som skjer med stevnet videre. Først vil de evaluere og se om det er en forklaring på at så få viste interesse for arrangementet. Men denne gangen kom de
altså ikke helt i mål med GOAL.

Sambåndet

Må bli mer synlig

 MERKEVAREN COCA COLA: Professor Magne Supphellen mener det er en klar sammenhengmellom merkevaretenking og indre fornyelse i kirken. (FOTO: KJELL HAUAN) Av Kjell Hauan Professor ved Norges Handelshøy-skole (NHH) Magne Supphellen, foreleste på et seminar om kristendom som merkevare arrangert av Familie og Medier i midten av april. Han hevdet at kirken har noe å […]

  
MERKEVAREN COCA COLA: Professor Magne Supphellen mener det er en klar sammenhengmellom merkevaretenking og indre fornyelse
i kirken. (FOTO: KJELL HAUAN)

Av Kjell Hauan

Professor ved Norges Handelshøy-skole (NHH) Magne Supphellen, foreleste på et seminar om kristendom som merkevare arrangert av Familie og Medier i midten av april. Han hevdet at kirken har noe å lære av markedstenkningen, men var heller ikke uenig med dem som mener at kirken først og fremst trenger en fornyelse innenfra.

– Er det en motsetning mellom kirkens tenkning og markedstekning? Med basis i moderne merkevareteori, vil jeg påstå at det er en klar sammenheng mellom merkevaretenkning og indre fornyelse i kirken, sa NHH-professoren.

Kirkens omdømme. – Hvilke assosiasjoner ønsker vi at det norske folk skal ha til kirken i Norge? Dette er et spørsmål som ikke tas alvorlig. Det finnes så vidt jeg vet, ingen i Den norske kirke som har ansvar for å bygge kirkens omdømme, sa Supphellen.

– Det inntrykk som gis av kirken i dag er at det spriker i alle retninger. Finnes det en fortapelse? Spiller det egentlig en rolle hva man tror på? Man opplever åpenhet og omsorg lokalt, men en intolerant og kald kirke i massemediene.

Felles løft. – Coca Cola sitt motto er «Innen en armlengdes avstand». Kirken må ut til folket først og fremst ved at medlemmene blir mer synlige og proaktive, men også gjennom nye, fleksible møtesteder der folk befinner seg, sa NHH-professoren.

Han oppfordret til et felles løft, og foreslo en tverrkirkelig ledelse med omdømmeansvar for hele den kristne kirke i Norge.

– Vi må ha felles visjon og ønsket omdømme, tuftet på klassisk kristendom og kirkens autentiske oppdrag, sa Supphellen.
Det autentiske oppdraget definerte han ut fra Joh 3,16.
– Det dreier seg om en bergings-aksjon, understreket han.

Nytt sangboktillegg

 Syng for Herren. (foreløpig omslag) Av Kristin Tonning-Olsen – Til «Syng for Herren – Sanger 05» har vi lagt vekt på å finne nye ting som ikke har stått i sangbøker før, sier komitémedlem Johnn Hardang. Sammen med resten av komiteen, som har bestått av representanter fra de ulike organisasjonene som er med i prosjektet, […]

  
Syng for Herren. (foreløpig omslag)

Av Kristin Tonning-Olsen

– Til «Syng for Herren – Sanger 05» har vi lagt vekt på å finne nye ting som ikke har stått i sangbøker før, sier komitémedlem Johnn Hardang. Sammen med resten av komiteen, som har bestått av representanter fra de ulike organisasjonene som er med i prosjektet, har Hardang pløyd igjennom store mengder sang og musikk.

– Vi har gjennomgått alt vi har kommet over av aktuelle sanger, og nå har vi altså endt opp med 233 stykker som får plass i den nye boka. Det er et ganske bredt spekter både når det gjelder melodier, sanger og tekster, sier Hardang.

For ungdom. Det nye tillegget er et samarbeid mellom ImF, Misjonsselskapet, Normisjon, Misjonssambandet, Den Indre Sjømannsmisjon, Israels-misjonen, Samemisjonen og Sjømannskirken. Lunde forlag står for det meste av det administrative arbeidet i samarbeid med Luther Forlag og Sambåndet forlag.

– Vi har lagt vekt på at tillegget skal kunne brukes i mange miljøer, og at sangene skal kunne dekke forskjellige typer forsamlinger og forskjellige behov. De skal kunne fungere i tradisjonelle bedehusmiljøer og i ungdomssammenheng. Det er viktig at sangskattene våre ikke går ungdommen hus forbi, mener Hardang og legger til at det også er mange lovsanger i tillegget som de unge vil kjenne igjen.

– I tillegg skal sangene kunne fungere i ytremisjonssammenheng, og for våre nye landsmenn som ikke kan norsk ennå. Det er en av grunnene til at vi har flere engelske tekster med, sier Hardang og nevner at det er første gang engelskspråkelige sanger er med i Sangboken. I tillegget finnes også noen sanger på samisk.

Ikke utgått. Hardang ønsker nå at tillegget blir godt mottat ute i forsamlingene og på bedehusene.

– Jeg håper at tillegget vil bidra til at Sangboken ikke blir opplevd som utgått på dato, at
Sangboken vil leve lenger på grunn av «Syng for Herren – Sanger 05».
Videre håper jeg at bøkene brukes i forsamlingen. Mange har bare tilgang til Sangboken, og ikke til storskjerm og videokanoner, slik som store forsamlinger ofte har. Med dette tillegget ønsker vi at alle, uansett fellesskap, skal ha like muligheter.

 

Ny kretssekretær på Sørlandet

Han skal i utgangspunktet fungere i stillingen i ett år. Øydna kommer fra Byremo, og er i dag produksjonsleder i Konsmo Fabrikker AS. Øydna tar over for Jørgen Tønnessen (36) som skal ha et års permisjon fra stillingen som kretssekretær. Tønnessen skal over i en ren forkynnerstilling i vinterhalvåret, og vil arbeide som fisker om […]

Han skal i utgangspunktet fungere i stillingen i ett år. Øydna kommer fra Byremo, og er i dag produksjonsleder i Konsmo Fabrikker AS.

Øydna tar over for Jørgen Tønnessen (36) som skal ha et års permisjon fra stillingen som kretssekretær. Tønnessen skal over i en ren forkynnerstilling i vinterhalvåret, og vil arbeide som fisker om sommeren.

SAMBÅNDET