MER KOLEKT: ImF trenger mer penger i kollektkurver og flere faste givere for å komme i havn i 2004. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kjell Hauan

Indremisjonsforbundet hadde et driftsunderskudd pr. 30. september på 490 000 kroner. Årsaken til dette er økte driftskostnader, men ikke tilsvarende økning i gaveinntekter, forteller Haakon Georg Moe.
-Gaveinntektene er stabile. Men de holder ikke tritt med kostnadsutviklingen. Vi lever i den samme verden og er underlagt samme rammebetingelser for prisstigning, kostnadsvekst og lønnsvekst som andre bedrifter og organisasjoner. Derfor blir vi stadig utfordret til å se på vår kostnadsstruktur. Hvordan forvalter vi de midlene misjonsfolket stiller til rådighet for vårt arbeid? Vi er tvunget til å snu på kronene, sier Moe. Økonomi- og administrasjonslederen utfordrer også misjonsfolket til se på sin givertjeneste.

Vil justere givergleden?
-Gaveinntektene øker ikke i takt med lønns- og prisutviklingen. Dette bør misjonsfolket ta inn over seg, og se om de vil justere sin giverglede. Vi trenger en ekstra høstgave for å redusere underskud- det. Moe forklarer at økte driftskostnader i hovedsak skyldes høyere lønnskostnader og investeringer knyttet til nytt dataanlegg.
-Innføring av nytt lønnsregulativ i fjor har gitt fullt utslag i år. I tillegg var det gamle dataanlegget overmodent for utskifting. Vi har nå investert i ny data- og telefonløsning i samarbeid med Bibelskolen, og har fått et tjenlig system som også er dimensjonert for å inkludere kretser og skoler. Sett i et lengre perspektiv kan dette gi innsparinger for hele organisasjonen.

Ønsker flere abonnenter
Sambåndet er et viktig organ for ImF. Bladet hadde et driftsunderskudd på 300 000 kroner ved utgangen av september.
-Det hadde vært en god hjelp om vi hadde fått flere abonnenter til Sambåndet. Dette hadde økt inntektene til bladet. Men vi tror også at flere abonnenter vil gi flere givere til indremisjonsarbeidet, sier Haakon Georg Moe.
Han oppfordrer misjonsfolket til å benytte julegavegiroen som kommer i slutten av november.
-Tidligere har vi oppfordret våre givere til å gi skattefradraget til misjonen. Vi er frimodige og gjentar dette. Du kan øke din årlige gavesum med 39 prosent uten at det koster deg en krone, avslutter Moe.

Fornøyd og misfornøyd
Statsbudsjettet skaper både glede og skuffelse hos økonomi- og administrasjonslederen i Indremisjonsforbundet
-Vi registrerer med glede og tilfredshet at regjeringen har foreslått å heve beløpsgrensen for skattefritak til 12 000 kroner, og dermed overholde forpliktelsen de har gitt i Sem-erklæringen. Nå håper vi dette forslaget vil gå igjennom i Stortinget, og ser med spenning frem til hvordan dette vil påvirke gaveinntektene til arbeidet vårt.
Dette sier økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe i en kort kommentar til forslaget til statsbudsjett som nå er lagt frem.
 
Trenger husleietilskudd
Men budsjettforslaget skaper ikke bare glede og tilfredshet hos Moe. Han er skuffet over bevilgningene til friskolene.
-Det er beklagelig at regjeringen ikke har funnet rom for å komme friskolene i møte med husleietilskudd. Skolene driver ikke sin undervisning i friluft. De har bygninger som må vedlikeholdes og våre skoler sliter med manglende midler til nødvendig vedlikehold.

DRAMATISK: Jeg skulle over veien. En møtende bil traff meg. Fra denne dagenble livet mitt forandret, foreller Zheng. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Nå er kinesiske Liu Zheng bibelskoleelev ved Bibelskolen Bildøy Bergen, og drømmer om å kunne få lære andre om Jesus, som han er blitt så glad i. Veien fra studenttilværelse i Beijing til bibelstudier på Bildøy har vært alt annet enn lett for den unge mannen. I stillheten og roen på Bibelskolen får Zheng tid til tenke. Tenke på livet som var, det som er og det som skal komme. Livet i Kina, som student i Beijing, livet nå som bibelskolestudent på Bildøy, og livet som venter; en fremtid i et fremmed land. Skjønt, helt fremmed er det jo ikke.

Skulle bare på skolen
Zheng har bodd i Norge siden 1998 da han kom til Bergen for å ta hovedfag i biokjemi ved Universitetet. Fra Beijing kom Zheng en dag i august. Han var nygift med kona Ming. Hun dro til Singapore for å studere, han til Norge og Vestlandet. Med hybel på Fantoft studenthjem, studieplass på laboratoriet og en lysende fremtid i vente, trivdes den unge studenten. Han skulle bare gjøre sitt siste forsøk på laben den fatale morgenen; 17. januar 2000. Med sykkelen som reisefølge skulle han fra studenthjemmet til Universitetet, slik som hver eneste morgen. Han krysset gangfeltet, og en bilist som ikke var oppmerksom, kjørte rett på studenten. Zheng ble slynget 10-20 meter over i motsatt kjørebane. Neste stopp var Haukeland sykehus. Der var tilstanden til 26-åringen alvorlig, og han lå bevisstløs i respirator i 35 dager. Så våknet han. Husket ingenting, kunne ikke gå, kunne ikke spise selv, var avhenging av hjelp til alt.
– Livet mitt er helt forandret, sier Liu Zheng. Som siden tiden på sykehuset har, på mirakuløst vis, kommet seg betraktelig, til tross for at han regnes som 100 prosent ervervsufør og 70 prosent medisinsk invalid. Takket være god hjelp fra Nordås Rehabiliteringssenter og ikke minst en oppofrende far som dro fra Kina til Norge for å bistå sønnen sin i ett og alt, er Liu Zheng kapabel til å takle en ny hverdag.

Hørte Gud
Før Zheng kom til Norge, var det studier av menneskekroppen som interesserte han aller mest. Men nå har det forandret seg.
– Hva hjelper det vel at menneskene er friske, men ikke kjenner Jesus? spør Zheng som nå mer enn noe annet vil hjelpe andre til tro.
Zhengs aller første møte med Gud kom via en venn i Singapore. Han hørte Gud si til han, mens han dusjet, at Zheng var i ferd med å dø. Denne vennen gikk straks ut av dusjen og begynte å be for Zhengs liv samme dag som han ble påkjørt.
Siden fikk Zheng selv stifte bekjentskap med kristne, og han begynte i en kinesisk bibelgruppe i Bergen. Etter hvert ble han overbevist om at Gud finnes.
– Før hadde jeg ikke hatt tilgang til Bibelen. Nå fikk jeg se hvem Gud er, sier Zheng som så sin rekonvalesering som sin nye sjanse i livet.
– Dette som har skjedd meg er langt utenfor vår forstand av kraft. Jeg har fått mitt andre liv, sier Zheng som etter hvert ble døpt i Kristkirken i Bergen, og begynte å delta på alphakurs i en lokal kirke.
– På dette alphakurset underviste rektor på Bibelskolen Bildøy Bergen. Jeg fikk så godt inntrykk av han, og han anbefalte meg å begynne på skolen, sier Zheng. Som sagt, så gjort. Og nå er den unge kineseren i gang med bibelstudier.
– Ulykken var ikke god, jeg mistet nesten livet. Jeg kommer til å miste kona mi som er så langt borte, jeg har mistet mitt gamle liv, huset mitt, og jeg er handikappet. Men likevel har jeg blitt gitt en sjanse til å få vite hva kjærlighet er. Kjærlighe

I FULL SVING: Margrethe Handeland fra Audnastrand leirsted og Anne Gro Dogan fra Brandøy Ungdomsheim trakterer kjøkkenkniven og skjærefjøla med stødige håndlag og kjente bevegelser. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Det nikkes og noteres, diskuteres og smakes og sosialiseres og aktiviseres og ikke minst læres på ImF sitt leirstedskurs 20.-23. september. Dette er leirstedsansatte i ImF sitt årlige inspirasjonstreff. På programmet står ny lærdom om personligheter, aktivitetsløype, kaffekos, bibel-timer, matfellesskap, fjelltur, brannøvelse, sosialt samvær, momsproblematikk, internettbruk, vitnemøte og altså kokekurs. Her skal ideer og inspirasjon hagle inn og forvandles til de lekreste retter rundt omkring på de respektive leirsteder.

Åja, er det sånn du gjør det?
I kjøkkenet på Raknestunet, leirstedet til Nordhordland Indremisjon som er plassert på Osterøy utenfor Bergen, er det full aktivitet en onsdag ettermiddag. Konditor Magne Daltveit og kjøkkensjef ved Grand Selskapslokaler i Bergen, Håkon Reigstad, øser av sin matvisdom til energiske kvinner og menn fra ni forskjellige leirsted. Fra Sørlandets Indremisjonskrets i sør til Nordmøre og Romsdal Indremisjonskrets i nord er de kommet. For å bli oppmuntret til videre kjøkkentjeneste, og få nye tips og innspill til matlaging og kokekunst. Nå stimler de sammen rundt de to kjøkkenvante kjøkkenvennene for å suge til seg enda mer kunnskap om kjøkkenets gleder. For mange av disse kan mye slikt fra før. Likevel er det ikke fritt for at en kan plukke med seg et råd eller to eller flere.
– Det er så kjekt å treffe hverandre og lære av hverandre. Her får vi nye ideer, sier Hilde Lukkedal, som til daglig er på plass sammen med mannen Arvid på Brusdalsheimen utenfor Ålesund. Nå følger hun oppmerksomt med på konditor Daltveit, som for øvrig er både daglig leder og kjøkkenpersonale selv på Raknestunet, sine krumspring på kjøkkenet. Debatten går livlig blant kopper og kar på Rakneskjøkkenet om kremfløte, vaniljesukker, kakebunner og steketid.
– Å ja, er det sånn du gjør det? Og har du så masse krem på? Undrer kursdeltakerne. Hilde Lukkedal vil vite hvorfor konditoren ikke væter kakebunnene til bløtkaken.
– Det er nå slik jeg gjør det. Jeg gjør det på min måte, og du på din, forklarer konditoren mens deltakerne plukker opp ideer om marengsbunner og marsipanlokk.

Koldtbordets gleder
På den andre siden av kjøkkenet tryller Håkon Reigstad frem godbiter fra sjø og land og setter dem sammen til et rikholdig koldtbord.
– Blåskjell, fiskemat, reker, skinkebiff, steik, potetsalat, waldorfsalat, eggerøre, iskake, karamellpuddig og fruktsalat, nevner Reigstad som essensielle elementer på et koldtbord.
–  Det er viktig å ha noe for enhver smak. Dessuten må en variere. Det som står fremme på bordet skal smake godt og se pent ut. 75 prosent av maten er synet av den, sier kjøkkensjefen og danderer en rekke reker på et glass.
– Hmm, det var lurt, er leirstedsmenneskene skjønt enige om. Kjøkkenkurset er over.
Og alle gleder seg til kveldsmåltidet, for da skal nemlig godbitene fra dagens innsats settes til livs. Før det er mer kursing og samvær og bibeltime og ett helt år til neste gang.

INKLUDERENDE: -Se på Jesus. Han aksepterte absolutt alle mennesketyper samtidig som han var klokkeklar i sitt budskap om rett og galt. Han er mitt forbilde, sier Bjarte Hammer Aarland. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Egill J. Danielsen

Fra 1. oktober er den 27 år gamle sykepleieren konstituert som ny landsungdomssekretær i Indremisjonsforbundet. Han tar over for Kenneth Foss, som skal ha to års permisjon fra stillingen.
– Noe av det viktigste for meg blir å presentere det to tusen år gamle budskapet om Jesus, på en måte som ungdom i dag forstår. I kristent arbeid har vi god tradisjon for å snakke barnas språk, og de voksnes språk. Men gruppen midt i mellom har ikke blitt viet samme oppmerksomhet når det gjelder tilpasning av virkemidlene, sier Bjarte Hammer Aarland.
På spørsmål om kristent ungdomsarbeid bør ha som mål å være hipt, blir drar Bjarte litt på det:
– Tja… Det bør i alle fall være en plass hvor ungdom føler seg hjemme. Jeg ønsker et miljø med lav terskel og krystallklart budskap. Dette er en vanskelig balanse, hvor Jesus er den eneste som har klart kombinasjonen fullt ut. Han skal være vår rollemodell for hvordan vi møter mennesker.

Tidlig krøkes…
Bjarte har bodd nesten hele sitt liv i Bergen. Selv om han opprinnelig kommer fra andre siden av jordkloden. Fem måneder gammel ble han adoptert til Norge, og er bergenser og Brann-patriot god som noen. Bare to år på Tryggheim Videregående Skole på Jæren dro ham vekk fra Vestlandets hovedstad.
I mange av barneårene og den første delen av tenårene gikk Bjarte mye på det lokale bedehuset i Godvik der han vokste opp. Der fikk han sin første ledertrening. Og opplevde å bli sett som ung ungdom.
– Vi hadde flinke ungdomsledere på bedehuset. De oppmuntret oss 13-14 åringer til å holde små andakter, og være med å ta ansvar i arbeidet. Det var flott å bli vist en slik tillit for en oppvoksende gutt, sier Bjarte.
Han håper Sambåndets lesere vil be for ungdomsarbeidet på bedehuset i tiden fremover.
– Be om at det må bli en viktig og integrert del av forsamlingslivet. Husk også på meg i bønn, avslutter den nye landsungdomssekretæren.

ELEVAR PÅ NY SKULE: Elevane på Møre Ungdomsskule Herøy er spente sin nye skulekvardag. (FOTO: ARE BAKKE)

Dei 36 elevane på den nye Herøy ungdomsskule stod i fokus då skulen vart opna 16. september. Lokala til skulen hadde ikkje plass til alle gjestane. Dermed vart det feiring av Sunnmøre Indremisjon sitt nye skuletilbod på Kjelsund Ungdomssenter. Skulekoret under leiing av musikklærar Karoline Husøy hadde allereie øvd inn fleire songar som dei framførde på ein fin måte. Fleire andre elevgrupper tok også del med vakker song og musikk.
 –  Festtalen vart halden av generalsekretær Karl Johan Hallaråker. I talen sin understreka han at det er viktig at vi har frie skular i tillegg til dei offentlege.
– Friskulane er eit barometer på åndsfridomen og toleransen i samfunnet vårt. Dei kristne skulane skal ha god fagleg kvalitet, samstundes som dei skal halde fram det kristne menneskesynet. Mennesket er skapt av Gud og har uendeleg verdi, men det er ein fallen skapning. Derfor må evangeliet om frelse lyde klart i dei kristne skulane, meinte Hallaråker.

Klokke til klang
Styremedlem Magne Sævik understreka i si helsing at båten og sjøen alltid har hatt ein sentral plass i herøyværingane si historie. Som eit symbol for det, overrekte han ei skipsklokke til skulen. Den skal fungere som skuleklokke og kalle elevane inn til undervisning, sa Sævik. Mange innbedne gjester bar fram helsing og overrekte gåver. Kjell Bjørsvik hadde ei helsing frå Danielsen skoler i Bergen. Som gåve hadde han med tre marsipankaker som vart sett fram på det velfylte matbordet i kaffipausen. Rektor Ove Kopperstad ved Møre ungdomsskule i Ålesund overekte ein stor nøkkel i smijern og minna om kor viktig det er med ei sterk foreldregruppe som kan stå bak ein slik skule i bøn, praktisk hjelp og positiv omtale.   Krinssekretær Knut Strand i Norsk Luthersk Misjonssamband bar fram blomehelsing og gode ønskje for skulen. Si-reiser ved Kurt André Henriksen gav ei andaktsbok til kvar elev. SI-senteret ved Jarle Hjørundal overrekte bøker. Johan E. Sunde i firma Johan R. Sunde gav ein slipestein til sløydavdelinga og minna om at vi menneske treng også å bli slipte, tilpassa for å fungere godt som medmenneske. Frå det lokale kristenliv helsa sokneprest Ole Brubakk frå statskyrkja, og Svein Frøystad frå Frikyrkja. Etter festen var det høve til å få omvisning i skulelokala i Myrvåg for dei som hadde høve til det.

Are Bakke