Å SYNLIGGJØRE GUD: – Den beste basis forvåre hjem er å gjøre Gud synlig i blant oss. Dette kan vi for eksempel gjøre ved å være inkluderende, mener Judith og Ingvar Torvik. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Ekteparet Torvik slår et slag for familien. For det er nemlig der, i familien, hjemme, at mye av vår utvikling skjer. Som gutt og som jente, og senere som mann og kvinne. Det er i familien vi skal lære, forberede oss og leve ut vårt kristne liv. Eller i hvert fall skulle det ha vært sånn, for det hadde Gud tenkt, ifølge Torvik.
Under ImF sitt arbeidermøte holdt det drevne ekteparet kurs for ImF-ansatte om det å leve i en kristen familie, og om hvordan man skal forholde seg til hverandre hjemme.

Verdiene er i vårt indre
– Familien er et synlig uttrykk for Gud. Bildet blir mest synlig i store spenninger, for eksempel mellom mann og kvinne. Gudsbildet er samspillet mellom oss, sier Ingvar Torvik og fortsetter:
– Gud la ned verdier i vårt indre. Disse verdiene er du. I hjemmet skulle du få vite hvilke verdier dette er. Det skulle dine foreldre ha vist deg. Disse verdiene er for eksempel å oppleve seg elsket, å bli verdsatt, bli sett, akseptert, få omsorg, vist tillit til, bli respektert og lære seg å sette grenser, mener Torvik.
– Om vi går på kompromiss med disse verdiene, sårer vi oss selv, supplerer Judith.
Hjemmet er stedet der kompetanse skal overføres mellom familiemedlemmer, mener Judith og Ingvar.
– Her skal man lære seg å ha gode holdninger til foreldre og eventuelle søsken, lære å ha respekt for foreldrene, lære seg praktiske ferdigheter som en skal anvende i hjemmet, lære seg å frykte Gud, lære seg å respektere forskjellige personlighetstyper og det motsatte kjønn, øves opp i sine nådegaver og få hjelp til å bevisstgjøre seg sitt livskall, sier Ingvar.

– Gud skapte spiren
Han mener også at familien har mye å si for at mennesker skal få utvikle evnene og potensialet som Gud har lagt ned i dem.
– Gud skapte ikke en ferdig verden, han skapte spiren, frøet; potensialet, evnene, gavene, for at du og jeg skulle få erfaringen med å se det vokse frem i fullt monn. De aller fleste bruker ikke mer enn 30 prosent av sitt potensial. Det er de nære menneskene rundt deg som skal elske ditt potensial frem i deg. De fleste mennesker dør faktisk uten å ha tatt ut sitt fulle potensial, avslutter Torvik.

BARE SE HER: – Her lekker det vann, dettemå vi fikse på, sier rektor Arnfinn Norheim. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Nå er tiden inne for å pusse opp skolen, sier Bibelskolerektor Arfinn Norheim og nevner i fleng:
– Vinduene i skolens matsal og dagligstue er punkterte og skadet av råte. De må skiftes. Så må tak og vegger fornyes både i matsalen og i dagligstua. Dagligstua skal også få nytt laminatgulv, tak og en del vegger i hallen og på hemsen må få en omgang med malerkosten, og vi må få bedre innelys.

Dugnadsfest
Bibelskolen åpnet dørene i 1982. Siden den gang har lite vært gjort med skolens interiør.
– Vi har behov for fornyelse nå. Vi må gjøre noen grep som skaper et lysere og triveligere miljø for oss som er på skolen. Dessuten skal vi ha mange store arrangementer her til sommeren, sier Norheim som håper at skolen da kan vise seg fra sin aller beste, og nyoppussede side. Denne oppussingen skal skje ved hjelp av gode bibelskolevenner, samt arkitekt, tømrer og en fagkonsulent.

Alle velkomne til å hjelpe
Bibelskolevenner inviteres nå til Bildøy for å ta i et tak. Skolen stiller med alt nødvendig utstyr, samt tilbud om overnatting og matservering, sosialt og åndelig fellesskap. Alle som har litt tid å avse til å jobbe, er, i følge Norheim, hjertelig velkommen.
– Vi går i gang med arbeidet når vinterferien starter ved skolen i februar. Arbeidet avsluttes rett før påskeferien. I denne perioden er mange av elevene borte, men noen av lærerne skal være igjen her og pusse opp. De av Bibelskolevennene som kan tenke seg å hjelpe oss, kan delta noen få dager eller være her hele perioden. Uansett hvor lenge man kan være her, er vi glade for all hjelp vi kan få, sier Norheim. Han håper at mange kan avse tid til å komme.
– Det blir en fest. En dugnadsfest. Vi satser på å få et godt arbeidsfellesskap med masse godt humør, sier Norheim og nevner at det ikke trengs store forkunnskaper for å delta på dugnaden:
– Kan man svinge en malerkost og bruke en hammer, er det alt som skal til. Vil du hjelpe til eller har du noen spørsmål om dugnaden?
Ta kontakt med Norvald Snekkevik ved Bibelskolen på telefon:
56 31 63 01

RADIOBILDILLA PÅ SKILBREI: Hvem kjærer fortest? Tolvåringene Johanne Fauske Bygstad, Vegard Flatjord, Viktoria Fauske Blikås og IngvildFurnes gir flatt jern. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

– Dette er vanvittig gøy. Det er første gang jeg prøver.
Ingvild kjører om kapp med Johanne, Vegard og Viktoria på racerbanen. Bilene skrenser og snurrer og er jammen ikke lett å holde styr på. På langsiden klarer Vegard å få full fart på bilen, men krasjer med Johanne i neste sving. Og blir stående i feil kjøreretning.
– Hjelp! Snu bilen min! roper han.
En av tilskuerne – som består av både leirledere og deltakere – kommer til unnsetning, og den unge sjåføren gir full gass igjen. Runde etter runde kjøres med full fres og mange krasj, og vi kommer etter hvert ut av tellingen om hvem som leder.

Nabosamarbeid
Vi befinner oss på loftet til Skilbrei Misjonssenter ved Førde. Norsk Luthersk Misjonssamband eier leirstedet. Men her drives det utstrakt samarbeid med Indremisjonen om å få i stand leirer. Hver høst arrangerer NLM i samarbeid med Sogn og Fjordane Indremisjon minst tre barneleirer her.

Ledermanko
– Det er generelt et problem å få tak i leirledere. Derfor har vi stor nytte av å samarbeide med NLM. Nå skaffer vi ledere fra begge organisasjonene, forteller Runhild Øvreås. (bildet) Hun er ansatt i 50 prosent stilling i et halvt års engasjement i Sogn og Fjordane Indremisjon. Øvreås skal jobbe med barne- og ungdomsarbeid i den ytre delen av kretsen.
– Jeg vil oppfordre voksne kristne til å ta ansvar når det gjelder leirledelse. Til 40 barn trenger vi 10-11 ledere. Leirarbeidet er en kjempestor misjonsmark. For barna strømmer til, bare det finnes ledere som stiller opp og arrangerer leir. Akkurat dette synes å være en gjennomgangsmelodi i mange områder. Det er som regel venteliste til leirene, sier hun.
Øvreås opplyser at man ved Skilbrei nyter godt av at elever ved Sygna Vidaregåande Skule i Balestrand hjelper til ved noen leirer. I tillegg er en del lokale ungdomsledere med på leir. – Men vi skulle gjerne hatt flere bestemødre, legger hun til.

Livsvarig verdi
Barne- og ungdomsarbeideren understreker sterkt betydningen av leirarbeid.
– Barna kan få et møte med Jesus som kan ha betydning for resten av livet. I tillegg er det viktig sosialt sett. Mange kommer igjen og igjen – et tegn på at de trives. Det er fantastisk å kunne gi barna noe positivt midt i alt det negative som samfunnet byr på. Jeg har hørt mange si at leirarbeidet bevarte dem som kristne. Det som er sådd i et barn kan også spire frem i voksen alder, sier Øvreås. Som oppfordrer alle voksne:
– Si ja til å bli leirleder!

NY LEDELSE: Det nye styret i Florvåg Bedehusetter innsettlesen. I forgrunnen formann Roald Evensen. F.v. Gunn-Berit Evensen, Olav Mulelid, Sigve Solheim og Arvid Solberg. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Forsamlingen på Florvåg bedehus har konstituert seg, fått eget styre, eget lære- og hyrderåd og ikke minst fått eget navn; Indremisjonsforsamlingen på Askøy, forkortet til IMA.
Lørdag 15. januar ble det aller første årsmøtet til forsamlingen holdt, og søndag 16. januar var det høytidelig innsettelse av et nytt lære- og hyrderåd og nytt styre.
– Vi definerer oss nå som en mer fullverdig og mer fullstendig forsamling. Guds ord er klart på at en lære- og hyrdetjeneste skal synliggjøres. Det har vi nå gjort, sier Evensen som i tillegg til å være formann også er medlem i lære- og hyrderådet, som er et eldsteråd. I dette rådet sitter han sammen med Sigve Solheim og Olav Mulelid.

Ingen ny forsamling
Det er ikke noen ny forsamling som samles på bedehuset i Florvåg. Alle de tjuetalls medlemmene kjenner hverandre godt fra før, og de fleste har vært sammen på bedehuset lenge. Da Askøy Indremisjon fremdeles eksisterte, var forsamlingen på Florvåg bedehus under denne. Da Askøy Indremisjon så ble nedlagt for et par år siden, ønsket forsamlingen å fungere videre. Noen få, trofaste ildsjeler dannet en slags møtekomité/lederskap og resten av de andre trofaste ildsjelene fortsatte som medlemmer av forsamlingen. Disse holdt søndagssamlinger sammen på Florvåg bedehus, etter invitasjon fra Florvåg Indremisjon.
Dette skal de nå altså fortsette med, men under nytt navn og som egen forsamling under Indre-
misjonsforbundet.

Brikker på plass
– Med det som har skjedd i løpet av den siste tiden, føler vi at vi har fått en del vesentlige brikker på plass. Mye av det som nå har blitt bestemt, har fungert slik lenge, uten at det har vært formelt vedtatt. Likevel føles det godt å ha valgt et styre og et lære- og hyrderåd. Da slipper man å lure på hvem som har ansvar for hva, og ledelsen blir tydelig, sier Evensen.
– Vi skal fungere som en «menighet». Men vi velger å ikke bruke det ordet, fordi vi ikke synes at dette ordet er et godt ord. Heller ikke vil vi bruke ordet «kirke» som mange bruker. Vi er en forsamling, fremholder Evensen. I denne forsamlingen skal det være mulighet for «alt under ett tak» i følge Evensen.
– Her kan vi ha dåp, konfirmasjon og gravferder. Vi har ikke vielsesrett. Eventuell vielse i forsamlingen må utføres av ordinert forstander/prest med godkjennelse av den lokale vielsesmannen. Men vi kan ha forbønnshandlinger for folk etter at de har blitt viet for eksempel hos fogden, sier Evensen som gleder seg over forsamlingen sin.
– Jeg opplever dette som et godt og varmt åndelig fellesskap, som mitt hjem. Vi ønsker at fellesskapet her skal bli enda varmere. Og så ønsker vi også at dette skal være et sted der nådegavene flyter fritt.
Vi vil være et moderfang, men også et fiskeredskap, opplyser den nye formannen som ønsker seg nye medlemmer til fellesskapet.
– Hvem som helst er velkommen hit, de som ønsker et sted å være, de som lever uten Gud, de som lever uten håp, sier Evensen. Og så skyter Gunn-Berit Evensen inn:
– Unge folk. Vi ønsker oss yngre folk.

Av Egill J. Danielsen

– Vi vil gjerne stimulere til å starte flere nye barne- og ungdomslag. Fra årsskiftet gir vi derfor oppstartstøtte til nye lag, sier landsungdomssekretær Bjarte Hammer Aarland (bildet).

Alle barne- og ungdomslag innen ImF får fra før ca 4.500 kroner pr år i driftstøtte. Både den nye startstøtten og driftstøtten er Frifond-midler – statlige midler som deles ut til arbeid blant barn og unge.
– I oppstartsfasen av et lag kan det være behov for midler til for eksempel utstyr eller markedsføring. Kanskje det skal lages plakater for å markedsføre ungdomslaget. Eller T-skjorter til barnelaget. Eller kanskje man vil bruke pengene til å leie inn talerhjelp,  foreslår Aarland.

I dag er det 414 barne- og ungdomslag innen ImF-systemet. Aarland håper dette tallet vil øke i tiden fremover. I tillegg til startstøtte og driftstøtte kan alle lag søke om prosjektstøtte fra den drøye millionen som ImF mottar fra Frifond hvert år.

Varierende beløp
– I år har vi delt ut prosjektstøtte til i alt ni lag. Beløpene har variert fra 1.000 kroner til 65.000 kroner, opplyser landsungdomssekretæren.
– Det ligger i hvert fall økonomisk til rette for å starte barnelag nå, legger han til.
Dersom noen vil vite mer om dette, kan de sende mail til landsungdomssekretæren på følgende adresse: b.aarland@imf.no