BEVISSTGJORT: – De siste par årene har det skjedd en modning i meg, i forhold til mine nådegaver, foreller Erik Furnes som trer til som ny krets- sekretær 1. mars. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

– Vi føler en lettelse og glede over at Erik sa ja, sier kretsformann Are Bakke.

– Jeg tror jeg har misjonsfolket på Sunnmøre med meg når jeg sier at dette blir en bra løsning. Erik Furnes er folkets gode navn, legger Bakke til.
Det var på kretsstyremøtet 6. desember det ble klart. Furnes var selv til stede på siste del av møtet. Han orienterte om at han vil trappe ned sitt engasjement i firmaet System-Konsult hvor han er seniorkonsulent og medeier.

– Jeg føler at tiden nå er moden for å gjøre noe nytt i livet. Jeg har fått spørsmål om å bli kretssekretær før, uten at jeg har vært klar for det, sier Furnes til Sambåndet.
– De siste par årene har det skjedd en modning i meg. Jeg har blitt bevisstgjort i forhold til nådegaver, og har oppdaget nye sider ved meg selv, legger han til.
Furnes, som også er formann i Indremisjonsforbundet, tar 1. mars over stillingen etter Kjell Roger Gammelsæter som slutter en måned før. Den nye kretssekretæren begynner forsiktig, i 50% stilling. I løpet av året vil han gradvis trappe opp til full stilling. Han opplyser at dette er en hensiktsmessig løsning for samtidig å kunne trappe ned sin rolle i System-Konsult.

Erik Furnes er vokst opp i Indremisjonen, og kjenner arbeidet fra innsiden. Hans far Kjell Furnes har også vært både kretssekretær i Sunnmøre Indremisjon, og formann i ImF.

ORGANISASJONER PÅ RETUR: Jan O. Heitmann konstaterer at verdibaserteideelle organisasjoner har gått kraftig tilbake.De kristne organisjsajsjonene har en ekstra vanskelig oppgave fordi de tilbyr noe folk ikke vet at de trenger. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

– Lekmannsbevegelsen, avholdsbevegelsen, målrørsla og arbeiderbevegelsen har en ting felles: De har alle gått kraftig tilbake de siste tiårene.
Organisasjonskonsulenten Jan H. Heitmann tegner et dramatisk bilde
av utviklingen i organisasjons-Norge. Kommersielle og profesjonelle kulturtilbud er vinnerne. Bedehusbevegelsen er blant taperne, mener han.

Heitmann som er utdannet jurist, er daglig leder i konsulentselskapet Heitmann PLUS AS. Selskapet arbeider innen feltet personal, ledelse, utvikling og strategi både i privat og offentlig sektor. Heitmann selv har blant annet vært organisasjonssjef i Den norske Israelsmisjon, og har opparbeidet spisskompetanse på organisasjonsutvikling for verdibaserte frivillige organisasjoner. Heitmann var foredragsholder under Rådsmøtet til Indremisjonsfor-
bundet tidligere i høst.

Sekularisering og kommersialisering
– Etter krigen har sekulariseringen av samfunnet stadig akselerert. Men det er ikke bare tilbaketoget av kristne verdier som har påvirket de tradisjonelle kristne organisasjonene. Kommersialiseringen og profesjonaliseringen av samfunnet har også stor innflytelse. Den frivillige gode gamle dugnaden slik vi har vært vant til den, er i ferd med å forsvinne. I dag er det in at fritid skal koste penger. Aktiviteter som gjør det regnes for mer høyverdige enn aktiviteter som er gratis, forklarer Heitmann.
Han bygger sine uttalelser blant annet på en undersøkelse som ble gjort av forskerne Dag Wollebæk og Per Selle i 2002. Den viser medlemsutviklingen i en rekke typer org-anisasjoner på 90-tallet. Undersøkelsen beskriver det Heitmann omtaler som campingturisme i organisasjonene. Med det mener han at folk i dag er med i en annen type organisasjoner enn før.

Tilbakegang
Den desiderte taperen på 90-tallet er avholdsorganisasjonene. Det finnes fortsatt avholdsfolk, men som bevegelse er avholdssaken død. Over 70 prosent av medlemsmassen forsvant på 90-tallet. Språk-organisasjonene kommer nesten like dårlig ut. Målsaken har i dag dramatisk færre organiserte medlemmer enn bare for et tiår eller to siden, sier Heitmann.

– På den tredje dårligste plassen kommer misjonsorganisasjonene. Omkring halvparten av medlemmene falt fra det siste tiåret i forrige århundre. Politiske og sosiale/humanitære organisasjoner tapte også stort, konstaterer han.
Heitmann forklarer at om mange sammenhenger opplevde tilbakegang, har en del nye typer organisasjoner vokst fram. Vinnere på 90-tallet var såkalte områdeorganisasjoner, handicaporganisasjoner, idrettsorganisasjoner og økono-miske organisasjoner.
– Velforeninger er et typisk eksempel på områdeorganisasjoner. Disse har vokst kraftig blant annet på grunn av endret
bosetningsmønster. Folk flytter til tetter befolkede områder. Dessuten er medlemskap i slike organisasjoner ofte tvunget. Det forklarer noe av veksten.
– Handicaporganisasjoner omfatter blant annet diagnosegrupper som for eksempel Kreftforeningen. Mange nye slike har oppstått de siste tiårene. Blant de økonomiske organisasjonene finner vi for eksempel Kristen-Norges Innkjøpsfelles-skap og Forbrukersamvirket.

-Hva får jeg?
Heitmann påpeker at det finnes en grunnleggende
endring i hva folk legger vekt på når de vurderer sitt medlemskap i en organisasjon:

PÅ NETT: Det er viktig å snakke ungdommens språk,mener folkehøyskolerektor Helge Kjøll. Her er hyggelig prat med elevene (f.v) Turid Sævereid (19), AndreasStenersen (18) og Silje Marita Kristoffersen (18). (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Forrige skoleår kom om lag 10 prosent av skolens elever på skolens andakter. Nå dukker hele 60 prosent av elevflokken opp på andaktssamlingene på Rauma Folkehøgskole i Molde. Suksessoppskriften er nytt navn og et justert konsept. Nå heter andaktene Pit-Stop, som er et navn og et begrep hentet fra racerbilsporten. På disse Pit-Stopene er det musikalske innslag, god mat og solid innhold, i følge rektor Helge Kjøll. Folkehøgskolen vil at samlingene skal være et sted der elevene får åndelig påfyll for sitt kristne liv, samtidig som møteformen skal trekke til seg unge som ikke er kristne.

– Skal vi få ungdom til å komme på samlinger, må vi holde trykk og kvalitet oppe. Det er viktig, sier Raumarektor Helge Kjøll. Og Kjøll snakker av erfaring. Det var han og en komité som etter forrige skoleår stakk hodene sammen for å få flere til å prioritere kristne samlinger på torsdagskveldene.
– Hvert år evaluerer vi foregående skoleår. Vi har alltid verdsatt kristent arbeid ved skolen, men denne gangen tenkte vi litt grundigere gjennom skolens kristne innhold. Vi fant fort ut at vi hadde havnet i et spor, sier Kjøll som gjerne ville tenke nytt.

Innpakning essensielt
– Vi nådde ikke ut til ungdommene. Vi kalte andaktene for andakter. Det slo ikke an, og det var få som kom. Derfor gikk vi i tenkeboksen, sier Kjøll. Og da de kom ut igjen, hadde de en ny idé.

– Vi leste i Dagen og i Vårt Land om hvordan ungdomsforsamlinger andre steder tenkte nytt. Og da slo det oss at vi ville endre på hva vi kalte torsdagssamlingene våre. Vi lånte rett og slett navnet til Indremisjonsforbundet sin ungdomssatsing Pit-Stop, fordi vi syntes at det var et veldig treffende navn og konsept, sier Kjøll og fortsetter:
– Innpakning er viktig. En kan ikke være dristig nok når det gjelder innpakning. Det er sterke kommersielle interesser som ungdom fenges av. Vi kan ikke stå med hendene i bukselomma og være redde for å tape kampen om ungdommene, sier rektoren og mener at man muligens kan oppleves som lite kul når man sier man skal gå på en andakt.

– Det er kanskje litt flaut å gå på en andakt, mens det er litt kult å gå på Pit-Stop. Det rent psykologiske er viktig, sier Kjøll og understreker viktigheten av å tenke nytt:
– Vi må henge med i tiden. Utfordringen vår i dag er å nå en ungdomsgruppe vi vet blir tiltrukket av mange andre impulser. Ungdommene forventer kvalitet, sier rektor Kjøll som har latt elevene selv være med på promoteringen av Pit-Stop.

– Noen av elevene hjelper til med å utforme plakater til samlingene. Slik blir samlingene litt elevenes også, sier rektoren som altså kan glede seg over at langt flere av dem nå finner veien til torsdagssamlingene.

Godt mottatt
Turid Sævereid, Andreas Stenersen og Silje Marita Kristoffersen er alle elever ved Rauma Folkehøgskole dette skoleåret. De synes Pit-Stopsamlingene fungerer fint.
– Det er kjekt å se når det synges og spilles, sier elevene og forteller at både gruppa Seed og Molde Ten-Sing har gjestet samlingene så langt.

– Jeg ble overrasket første gang jeg kom på Pit-Stop. Da var det både band og god mat, sier Andreas. Og jentene er helt enige:
– Det var et ganske sprekt opplegg, samtykker Turid og Silje Marita som legger til at det å gå på et arrangement som heter bønn og andakt høres litt kjedelig ut, o

SANS FOR STIL: Kanskje var det slik dei såg ut,dei som starta Kyrkjekrinsen bedehus for 50 år sidan.Frå venstre: Asgeir Helland, Eivind Skår, Hallvard Marøyog Martin Ivar Kristoffersen. (FOTO: INGRID HELLAND)

I jubileumsveka arbeidde alle lag, foreiningar og kor i bedehuset  saman om arrangement tilpassa dei ulike aldersgruppene.
Kyrkjekrinsen bedehus ligg midt i eit område i Åsane  som har utvikla seg frå bygd til drabantby dei siste tiåra. Mange menneske finn kvar veke saman i dette huset. Bedehuset er eit stort og tenleg hus, og har vorte ein stad som rommar langt meir enn møte og basarar. Her har dei ulike aldersgruppene sine samlingar rundt Jesus og Ordet som han gav oss.

Jubileumsveka avspegla mangfaldet gjennom barneselskap, pensjonistfest, historisk tilbakeblikk i ord og tonar, konsert med Bjarte Leithaug og kristen-rockgruppa «Seed», ungdomsmøte, 50-tals party, jubileumsfest og «Minns du songen» – arrangement.

Mange hundre menneske fekk denne veka møta livet i bedehuset på nært hald. Jubileumsutstillinga i kjellaren sette fart i mimringa. Der vart m.a. det store Unge Røster – arbeidet , som har sitt utspring i Kyrkjekrinsen bedehus, dokumentert gjennom eit mangfald av bilete.

Mange menneske har desse 50 åra møtt Jesus i bedehuset vårt. Mange har vorte bevart hos han. I dag har mange av dei unge som vaks opp på bedehuset på Nyborg tatt ansvar for kristent arbeid i andre bygder og bydelar. Evangeliet må vidare ut. Me må saman nå ut med Guds ord til folket.

Jan Inge Nasvik i Nordmøre og Romsdal Indremisjon er skuffet over situasjonen. (FOTO: KÅRE EIKREM)

Av Kjell Hauan

Dette er konsekvensen av nye retningslinene for tilbakebetaling av moms som vart fastsett 25. mai i år. Då det i 2001 vart innført tenestemoms vart det sagt at frivillig sektor ikkje skulle verte skadelidande. Difor vart desse meirutgiftene tilbakebetalt 100 prosent fram til 2002.

Sjablongmetoden
Frå rekneskapsåret 2003 vart det bestemt å refundere meirutgiftene etter den såkalla sjablongmetoden. Tanken var å forenkle sakshandsaminga. Nå viser det seg at mange organisasjonar kjem svært dårleg ut ved bruk av denne metoden, mens nokre tener på den.
I ImF er det krinsane som taper på ordninga.  Innføring av tenestemoms førte mellom anna til at ImF måtte plusse på moms på fokynnarfakturaene til krinsane. Fram til 2002 vart denne meirutgifta refundert 100 prosent. Etter dei nye retningslinene får krinsane berre refundert 17 prosent av innbetalt tenestemoms.

Skuffet
I 2003 betalte krinsane 900 000 kroner i tenestemoms. Om dei berre får tilbakebetalt 17 prosent, vil det seie eit tap på 750 000 kroner. For fleire av krinsane er tapet over 100 000 kroner.
Jan Inge Nasvik i Nordmøre og Romsdal Indremisjon er skuffa over situasjonen.
– Vi strever med å kome ut i balanse. Får vi ikkje refundert heile tenestemomsen, kommer dette på toppen av andre utgifter, og eit tap på mellom 40 000 og 66 000 kroner er katastrofalt for vår del. Vi har hatt ei generell kostnadsauke på porto og tenester. Det har vorte dyrare å drive misjon, men gåveinntektene aukar ikkje, fortel Nasvik.

Unøyaktig og urettferdig
ImF har nå på vegne krinsane sendt anke til Momskommisjonen. Denne vert handsama i løpet av november, og svar er venta tidleg i desember. Vert anken teken til fylgje, kan krinsane få refundert 50 prosent av innbetalt tenestemoms. Sjølv om dette er betre enn 17 prosent, taper krinsane likevel til saman 450 000 kroner.
– Sjablongmetoden er unøyaktig og urett-ferdig, meiner Haakon Georg Moe.
– Om fordelingsmodellen skulle vere riktig, er problemet at det er sett av for lite pengar i statsbudsjettet til å dekke meirutgiftene innføring av tenestemoms påførte frivillig sektor. Bevilgningane må difor aukast betydeleg om dagens retningsliner skal behaldast. Alternativet er å gå tilbake til gamal ordning med å tilbakebetale dokumenterte meirutgifter.