IDENTITET: – Vi trenger en sterkere organisasjonstilhørighet på tvers av kretsene, mener Kenneth Foss. (FOTO:EGILL J.DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

Under landsmøtet for Indremisjonsforbundets Barne- og ungdomsavdeling (BUA) på Raknestunet 27.-29. august, satte den avtroppende landsungdomssekretæren søkelys på fortid og fremtid. I sitt innledningsforedrag til samtalen om arbeidet etterlyste Foss både fornyelse og kontinuitet i ungdomsarbeidet.
– Vi må hele tiden våge å stille oss spørsmålet: «Når vi barn og unge i dag?» Kan grunnen til at barn og unge noen steder ikke kommer på møter og leirer være at vi ikke har fornyet oss nok? I vår tid tror jeg vi må være på hugget med fornyelse hele tiden.
 
Forutsigbart og kjedelig
Ungdomslederen konstaterte at på mange bedehus er ikke de vanlige møtene samlingspunkt for hele forsamlingen. De er nesten blitt som en del av pensjonistarbeidet, mener han.
– Tilbakemeldinger jeg har fått fra ungdom går på at møtene er forutsigbare, kjedelige og at det er liten mulighet for forandring. Vi trenger noen felles treffpunkt mellom generasjonene, der hele den kristne familie kan samles og kjenne at «Yess! Her vil vi være! » Dere er sentrale når det gjelder å oppnå dette, sa Foss til de rundt 25 deltakerne på BUA-landsmøtet.
– Dere må være bevisste påvirkere, slik at fellesmøtene på bedehuset blir slik at alle generasjoner kan trives. Med det mener jeg ikke at alt skal skje på ungdommenes premisser, men vi må strebe etter en bedre balanse enn det mange steder er i dag, understreket han.

– Voksne, ta ansvar!
Foss sa også at ungdomsarbeidet mange steder er for tilfeldig og lite planmessig. Han etterlyste voksne som vil gå inn i langsiktig ungdomsarbeid.
– Før i tiden var det ofte modne mennesker som stod sentralt i arbeidet blant barn og unge. I dag er eldstemann i styret for ungdomsforeningen gjerne 21 år. For mye tilfeldighet og lite langsiktig, strategisk arbeid er resultatet en del steder. Vi trenger noen stabile faktorer i virksomheten. Voksne mennesker som kan være med – lenge. Ikke for å styre og bestemme alt, men for å skape en blanding av erfarenhet og ungdommelig iver i ungdomsarbeidet, sa Foss.

ImF-BUA for treigt
I samtalen om arbeidet etter landsungdomssekretærens foredrag, tok flere av utsendingene til orde for økt fokus på identitetsbygging og tilhørighet til Indremisjonsforbundet i ungdomsarbeidet.
Bjørn Kjetil Ljosdal fra Indremisjonssamskipnaden mener barne- og ungdomsarbeidet bør samles under et bedre og enklere navn enn Indremisjons-forbundets Barne- og ungdomsavdeling.
– Se på Normisjons barne- og ungdomsarbeid Acta. De har et eget navn og egen logo å samles om på tvers av sine regionsgrenser. Det skaper tilhørighet og identitet. Jeg mener denne delen av arbeidet fortjener et eget navn også i Indremisjonsforbundet, sier Ljosdal til Sambåndet. Han tror ungdom i Indremisjonen vet for lite om hverandre og kjenner seg lite sammensveiset på tvers av kretsene.
– Da jeg ble kalt som barne- og ungdomssekretær til Indremisjonssamskipnaden, måtte jeg som sørlending bli forklart hva Samskipnaden var for noe. Det at jeg ikke visste det, sier kanskje noe om meg, men også om vår organisasjonskultur, understreker Ljosdal.

Jesus viktigst
Olaug Lillian Bjørke fra Sunnmøre, var med i det nylig avgåtte Barne- og ungdomsrådet.
Hun er enig i at en sterkere organisasjonstilhørighet trengs, men er litt redd at for mye organisasjonsprat skal ta fokus vekk fra det viktigste i arbeidet, nemlig å nå mennesker m

– Dette er kjempespennende og veldig gøy. Med dette tilbudet har vi tatt ett skritt over ripa på båten, vi er vel nesten i ferd med å gå på vannet! Veien blir jo til mens en går, sier Haugland som selv skal stå for undervisningen for de fem-seks Betlehemskonfirmantene som allerede har meldt sin interesse.

I startgropa
Betlehem er andre forsamling i ImF som drar i gang et tilbud til konfirmanter. I vår stod aller første ImF-konfirmant i Samnager Indremisjon. Selv om antallet konfirmanter ikke er tosifret ennå, mener Haugland at nettopp det ikke er noe poeng i seg selv.
– Målet er ikke å få flest konfirmanter, men å være et tilbud og et alternativ til å konfirmere seg i Kirken. Mange unge ønsker seg en mer solid konfirmantopplæring enn det som tilbys gjennom Kirken, og det vil de nå få, sier Haugland.
– Mange unge har sitt åndelige hjem i Betlehem. De opplever det som helt naturlig å få konfirmasjonstiden sin her, sier Haugland som gleder seg til  konfirmasjonsopplæring og påfølgende konfirmasjon i midten av mai neste år.

Sambåndet

RETT I NOTA: Utvidet satsing på nett ga Bibelskolen nettkjenning dette skoleåret. Rektor Arnfinn Norheim sikter høyt og offensivt. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Vanligvis er det søkermassen før sommerferien som er retningsgivende for det endelige antall elever ved Bibelskolen Bildøy Bergen for kommende høst. Men ikke i år. I fjor hadde Bibelskolen 65 elever. Og det elevantallet regnet de ansatte ved skolen som realistisk for dette skoleåret også.
– Da vi tok sommerferie her på skolen, sa vi til hverandre at vi regnet med rundt 60 elever til høsten. Jeg spurte de ansatte om de kunne være med å be om at vi måtte få flere elever, sier rektor ved bibelskolen, Arnfinn Norheim. Og flere har det blitt. Gjennom sommeren meldte tjue nye bibelskoleelever sin ankomst på bibelskolen i midten av august.

– Jeg vet ikke om jeg kan si at det er fordi vi ba, men hyggelig er det nå uansett, sier en fornøyd Norheim som ved skolestart i år kan telle hele 84 elever i klasserommene på Sotra. Ikke nok med at elevtallet er høyere enn forrige år, kjønnsfordelingen er også noe usedvanlig dette skoleåret.
– I år har vi 41 gutter og 43 jenter på skolen. Det er uvanlig, for ofte er det stor overvekt av jenter på skolen, opplyser skolesekretær Norvald Snekkevik.

Lett på nett
Noe av grunnen til økt interesse for bibelskolen dette året, er at man nå lettvint kan søke plass på Bibelskolen via nettet, tror rektor Norheim.
– Det er mye lettere å søke på nett enn å sende inn søknadsskjema en får tilsendt gjennom å henvende seg til skolen. Vi oppretter umiddelbart kontakt med interesserte elever på nettet, og der kan vi følge opp den enkelte i stedet for å gå runden gjennom postgangen, som jo går mye tregere. Jeg er både glad og ydmyk, sier Norheim om årets elevantall og nevner at det fremdeles er plass til noen få etternølere ved Bibelskolen.

– Kristen skole alt å si
Noen som ikke har nølt med å skaffe seg bibelskoleplass, er de tre kameratene
Hallvar André Lunde, Arne Fosse og Leidulf Osaland. Alle tre er de fra Ølensvåg utenfor Haugesund. Og alle tre gleder de seg til et år på bibelskolen.
– Det at det er en kristen skole har alt å si, sier guttene som slik forklarer sitt valg av skole. Og allerede første skoledag mener forholdene på sitt nye tilholdssted ser lovende ut.
– Vi har hilst på mange nye, forteller guttene som har registrert at det er flust med søte jenter på skolen.
– For min del er det ikke aktuelt, for jeg har dame, forklarer Arne Fosse.
Men de to kompisene ser ikke helt bort i fra at det kan dukke opp et damebekjentskap eller to i løpet av skoleåret.
– Vi tar det som det kommer, sier guttene som gleder seg til å bli kjent med 81 medelever.

TRANGT OM PLASSEN: Oppslutningen om kveldsmøtene på Sommerstevnet var stor. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

– Vi sitter igjen med en god følelse etter stevnet, sier nestleder i hovedkomitéen Frank Rott.
Han tror dagene i Lyngdal kan ha betydd mye åndelig for mange mennesker.
– En kvinne kom bort til meg etter lørdagsmøtet og sa: «Tenk, jeg har fått et møte med Jesus her!» Ansiktet hennes var et eneste stort smil. Slike tilbakemeldinger bekrefter at vi med Sommerstevnet er på rett kurs og at det er noe å satse videre på, sier han.
Oppslutningen om stevnet tyder også på at det ble gjort riktige strategiske valg da man for to år siden innførte Sommerstevnet med stor S annethvert år – det året man ikke har generalforsamling. Til Årsmøtet, som tidligere var Indremisjonens storstevne, slet man med å samle barnefamilier.
– Det har nå snudd seg, skal man dømme ut fra de store ungeflokkene på barneopplegget under Sommerstevnet, mener Rott.

Ny rekord
Fredagskvelden i stevneuken benket 1500 mennesker seg til sangkveld i Lyngdalshallen. Da var det smekkfullt. Selv på galleriet var det umulig å finne ledig sitteplass. Bare noen få minutter før møtet skulle begynne var pågangen så stor at østgående trafikk på E39 nesten ble blokkert. Mange hundre meter bilkø inn til hallen sørget for det.
– Det har aldri før vært så mange mennesker i denne idrettshallen. Det har vi blitt fortalt av folk i håndballmiljøet i Lyngdal som ellers bruker hallen mye, sier Frank Rott, som dermed ikke har grunn til å klage over oppslutningen om Indremisjonens storstevne.

KOMMER IGJEN: Janne Greibesland, Eline Netland og Tormod Rebnord synes det gøy påSommerstevnet i Lyngdal. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill Danielsen

Sammen med Janne Greibesland (11) fra Byglandsfjord og Tormod Rebnord (11) fra Sotra er hun en av de 120 barna som deltok på ImFs Sommerstevne i Lyngdal i forrige uke.

– Ja, når vi ber, føler vi oss tryggere, sier Tormod. Og legger til at de har lært mye om nåde.
– Det er noe vi ikke har fortjent av oss selv.

De tre mener barnemøtene i aldersgruppen 5.-7. klasse er kjekke og lærerike.
– Særlig fordi talerne ikke bare snakker. De tegner også det de vil si oss. Da er det mye mer spennende enn bare å høre på, sier Eline.

– Vi lært mye om Jesus. Det viktigste er at vi tror på ham. Da kommer vi til himmelen, sier Janne, som hjemme har flere venner som ikke tror. – Og så har vi lært Happy! forteller Tormod.

-Happy?
– Ja, stevnesangen. «Jeg blir så happy av å vite at Jesus er min beste venn. For han er alltid på min side, og hjelper meg igjen og igjen.» siterer han.

Ikke til å spise
Sommerstevnet er ikke bare møter og forkynnelse, men også mye happy lek og hobbyaktiviteter. – Det er veldig gøy når vi fanger krabber, mener Janne.
– Men det er bare sandkrabber – sånne små på stranden. Ikke krabber til å spise, altså, skyter Eline inn.
Hun deltok sammen med Janne på Sommerstevnet for to år siden også, men presiserer at de ikke var på Sommerstevnet i fjor.
– For da var det jo generalforsamling.
Alle tre er i hvert fall sikre på en ting. At de vil komme igjen neste gang. Om to år. For neste år er det generalforsamling igjen.