STÅR STØTT: Sigbjørn Sødal får ros av Sambåndet-redaktøren for jobben han har gjort som NLA-rektor de siste fire årene. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Slik ga NLA svar på tiltale

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Den sakkyndige komiteen som "dømte" NLA Høgskolen i 2021, trodde verdigrunnlaget ville skape vansker både for rekruttering og forskning. Komiteen tok grundig feil.

Mandag 26. august var sambåndet.no først ut med å melde at en ny sakkyndig komité fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) mener at NLA Høgskolen nå oppfyller alle krav til fortsatt å være en godkjent (akkreditert) høgskole. Nokut-styret tar endelig avgjørelse i møte i september eller oktober.

NLA er en livssynshøyskole med rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor universitets- og høyskolelovens rammer. Siden desember 2019 har NLA Høgskolen vært i en svært krevende prosess der akkrediteringen – muligheten for selv å godkjenne studier på bachelor-nivå – har vært under revisjon.

Bakgrunnen for at revisjonen ble satt i gang, var bekymringsmeldinger angående praktiseringen av prinsippet om de ansattes akademiske frihet.

Første behandling

Den første sakkyndige komiteen som ble satt ned, mente at NLA Høgskolen ikke ga de vitenskapelig ansatte tilstrekkelig akademisk frihet. To år inn i prosessen gikk Nokut-styret til det svært uvanlige skritt å overprøve sin egen komité på denne vurderingen.

Styret var imidlertid enig i at NLA måtte styrke fagmiljøet og øke forskningsvirksomheten innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning.

Verdigrunnlag

Den første sakkyndige komiteen ble ledet av professor Frode Eika Sandnes. Komiteen la i sin vurdering av den akademiske friheten stor vekt på høgskolens verdigrunnlag og verdidokument.

I sistnevnte står den berømte setningen – for øvrig med et manglende komma – om at «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i[,] forstått som bærende norm i samlivsetikken».

Les mer: Granskernes friheter (kommentar)

Det skal ikke så høy språklig kompetanse til for å fastslå at det først og fremst er eiernes («tradisjon») forståelse av ekteskapet, og ikke skolens, denne formuleringen viser til. Men komiteen refererer til utsagn om at noen ansatte hadde sluttet på NLA på grunn av dette.

«Begrensninger»

I innstillingen skrev Sandnes og hans medsakkyndige at NLA Høgskolen burde «vurdere hvorvidt høgskolen lykkes i å rekruttere ansatte med høy kompetanse innen alle fagområder, med de begrensninger som ligger i praktiseringen av verdigrunnlaget» (min kursivering).

Sagt på en mer direkte måte mente altså den første sakkyndige komiteen at høgskolens kristne verdigrunnlag kunne vanskeliggjøre både det å beholde og rekruttere fagfolk.

Fagmiljø

Når det gjelder de ansattes kompetanse, kommer to begreper inn. «Førstestillingskompetanse» gjelder stilling som førsteamanuensis eller førstelektor. «Toppkompetanse» gjelder stilling som professor eller dosent.

Andel førstestillinger ved NLA Høgskolen gikk ganske riktig ned fra 2019 til 2021, men økte så i 2022 og 2023. Tar man hele perioden fra 2018 til 2024, økte antall vitenskapelige årsverk ved NLA med 27 prosent eller 38 nye medarbeidere med formell vitenskapelig kompetanse. I perioden fra 2019 til og med 2023 har NLA en økning i antall «faglige årsverk» på 18 prosent.

Høyere enn snittet

Den første sakkyndige komiteen var altså generelt bekymret for om NLA ville klare å beholde kvalifiserte ansatte og rekruttere nye. Den nye komiteen presenterer tall som viser at bekymringen var ubegrunnet.

Både på førstestillings- og toppstillingskompetanse ligger NLA Høgskolen nå høyere enn snittet for akkrediterte høgskoler totalt sett. Særlig gjelder det for sistnevnte kategori, altså professorer og dosenter.

«Både nyrekruttering og interne opprykk har bidratt til å styrke høgskolens samlede kompetanseprofil», fastslår komiteen, som oppsummerer punktet om fagmiljø slik: NLA «har sannsynliggjort at den har ansatte som dekker den undervisningen, veiledningen og forskningen som skal gjennomføres ved de ulike avdelingene.»

OPPRYKK: Lars Dahle er ett eksempel på internt opprykk blant vitenskapelig anbsatte ved NLA Høgskolen de siste årene. Han er utnevnt til professor. FOTO: KPK

Forskning

Nokut-styret ga den første komiteen medhold i at forskningsproduksjonen ved NLA Høgskolen var for lav i 2021. Også her trakk komiteen NLA Høgskolens verdigrunnlag inn som et potensielt problem (side 26-27).

I utlysningstekstene søker NLA Høgskolen etter folk som vil bidra til at høgskolens formål blir realisert, og som vil arbeide i lojalitet overfor dette. Komiteen mente NLA burde se på om det hadde ført til at høgskolen «ikke klarer å … dokumentere forskning og utviklingsarbeid på nivå med andre akkrediterte høgskoler».

Høyere enn snittet

Den nye komiteen konstaterer at NLA Høgskolen – med det samme verdigrunnlaget og verdidokumentet – to år senere har flere publikasjonspoeng per førstestillingsårsverk enn snittet blant akkrediterte høgskoler totalt sett. Per faglige årsverk har økningen i produksjonspoeng vært på 125 prosent (fra 0,4 i 2019 til 0,9 i 2023).

– Dokumentasjonen taler for at det har skjedd en positiv utvikling siden 2021. Både nyrekruttering og ansatte som har fått opprykk, har ført til en styrking av fagmiljøet som igjen har gitt resultater i økt forskningsproduksjon, skriver den nye sakkyndige komiteen.

Strategi

Hva er det så som har ført til at NLA Høgskolen nå altså er fullt på høyde med andre akkrediterte høgskoler? «Vi har vært gjennom en rivende utvikling de siste årene», bekrefter rektor Sigbjørn Sødal overfor sambåndet.no. Han viser til at rekruttering og forskning har vært et satsingsområde siden før hans tid, og at det også har vært en hovedprioritet i strategien siden 2021.

– Vi har jobbet systematisk i rekrutteringsprosessen og med interne opprykk som mange har kvalifisert seg for. Vi har også jobbet systematisk for å styrke forskningen med mer administrativ støtte. Det har vært en samlet mobilisering i hele staben. Det er de ansattes engasjement og arbeid som har ført til dette, sier Sødal.

Utenfra

Sigbjørn Sødal kom utenfra, fra Universitetet i Agder, da han selv ble rekruttert i 2020. Professoren i samfunnsøkonomi er den første rektoren ved NLA Høgskolen som verken er teolog eller pedagog.

Som observatør på redaktørkrakken vil jeg berømme ham for måten han tok tak i revisjonsprosessen på, og at han har stått støtt i både de interne og eksterne stormene prosessen har ført med seg. Sammen med styret har rektor og hans stab vist at det å ha et verdigrunnlag som tar de kristne eierorganisasjonene på alvor, ikke er til hinder for å levere gode akademiske resultater.

Jeg skrev en kommentar i 2018 som skapte debatt. Som redaktør oppfordret jeg NLA, med et fullverdig teologistudium, til å ta den posisjonen som Menighetsfakultetet en gang hadde. Jeg anbefalte NLAs styre og administrative ledelse å bruke alle muligheter som relevante forskrifter og lovverk gir, til blant annet å sette sammen en kvalifisert stab som kan identifisere seg med skolens verdigrunnlag.

Mye kan tyde på at de, innenfor lovens ramme, lykkes med dette, til tross for dystre spådommer fra en sakkyndig komité. Det er gode nyheter for alle, også kristenfolket.

AGDER: Eiken bedehus i Hægebostad oppfordrer folk til å marsjere inn penger til bedehuset. FOTO: PETTER OLSEN

Kroner skal få føtter å gå på

/0 Kommentarer/i , /av

På Facebooksiden til Eiken bedehus oppfordres medlemmene til å delta på Sør-marsjen på søndag. Da medlemmer av Bedehuskirken Lyngdal tok beina fatt i mai, fikk de inn 10.000 kroner.

Sparebanken Sør deler ut totalt én million kroner gjennom Sør-marsjen, ved at alle lag og foreninger i Lyngdal, Farsund, Flekkefjord og Hægebostad marsjerer kroner inn i klubbkassen.

Søndagene 26. mai og 18. august gikk marsjen i henholdsvis Lyngdal og Farsund. Lørdag 31. august går den i Flekkefjord, og søndag 1. september er det Sør-marsj i Hægebostad. I Hægebostad har Eiken bedehus meldt seg på marsjen.

– Det er en lett måte å samle inn penger på når de først arrangerer noe lokalt, sier Carl Gustav Fidjeland fra Eiken bedehus til sambåndet.no om hvorfor de har meldt seg på.

Synliggjøre
I 2022 arrangerte Sparebanken Sør-marsjen for første gang. Banken skriver på sin hjemmeside at konseptet går ut på at lag og foreninger melder seg på i forkant. På selve marsjdagen kan alle som ønsker, møte opp og opplyse om hvilket lag eller forening de vil gå for. Hver marsjdeltaker får en stemmeseddel de legger i en boks til laget eller foreningen de velger. Alle de påmeldte organisasjonene får betalt ut ifra hvor mange marsjdeltakere som møter opp.

– Vi syns dette er en artig måte å dele ut penger på. Vi ønsker å skape noe lokalt og synliggjøre det som skjer i lokalmiljøene, sier Einar Foss Kvavik, autorisert finansiell rådgiver i Sparebanken Sør, til www.sor.no/blogg.

Sosialt og frivillig
Fidjeland vet ikke hvor mange fra Eiken bedehus som kommer til å gå.

– Vi har bare lagt ut på Facebook at vi er meldt på, og så kan de komme og skrive navnet sitt.

– Hvor mange ønsker dere skal komme, og hvor mye ønsker dere å få inn?

– Vi har ikke noe mål. Det er sosialt og frivillig, men vi håper så mange som mulig kommer, og at vi får inn så mye som mulig.

– Hva skal pengene gå til?

– De vil gå til drift og alt det som skjer på bedehuset, for der er mye aktivitet og mange utgifter.

Lettjente penger
I mai var Bedehuskirken Lyngdal med på Sør-marsjen i Lyngdal. Pastor Steffen Dyve vil gjerne reklamere for arrangementet.

– Nå var vi ikke så mange som gikk. Jo flere som går, desto mer får man jo inn. Vi fikk informasjonen litt sent. Det er lurt at de får ut denne informasjonen tidlig, sier Dyve.

Han var ikke selv med på marsjen, men anslår at det gikk 15-16 personer fra menigheten, og at de fikk inn over 10 000 kroner til konfirmantarbeidet.

– Jeg må jo bare oppmuntre til at alle må gå. Til neste år vil gjøre som kirken gjorde i år, ha litt enkel mat etter gudstjenesten og så går vi sammen hele gjengen.

– Hva synes du om resultatet?

– Jeg tenker at å bruke noen timer på å gå en tur og få inn så mye penger, er bare bonus. Det er kjempeinitiativ fra Sparebanken Sør og veldig lettjente penger, synes Steffen Dyve.

 

BERGEN: NLA Høgskolen oppfyller nå alle krav til å være en akkreditert høgskole, ifølge en sakkyndig komité. FOTO: NLA HØGSKOLEN

Tilsynskomité mener NLA oppfyller alle krav

/0 Kommentarer/i , /av

En sakkyndig komité konkluderer nå med at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen oppfyller alle gjenstående krav til å være en akkreditert høgskole.

Publisert 26. august 2024 kl. 11.42.

– Vi er strålende fornøyd, sier rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen. Når sambåndet.no tar kontakt, har rektor bare rukket å informere ledelsen ved skolen om brevet som kom fredag.

Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som har satt ned den sakkyndige komiteen. Nokut skal nå saksbehandle rapporten og legge den fram for sitt styre til endelig avgjørelse. Det skjer etter planen i september eller oktober.

– Det er sjelden at styret i Nokut endrer på en slik innstilling, konstaterer Sigbjørn Sødal.

Revisjon

Det var i desember 2019 Nokut åpnet revidering av NLA Høgskolens akkreditering som høgskole. Å være akkreditert betyr at høgskolen har fullmakt til selv å opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå.

Bakgrunnen for revideringen var at Nokut hadde mottatt ulike bekymringsmeldinger om NLA Høgskolens praktisering av prinsippet om akademisk frihet, og at forskningsproduksjonen var for lav.

Forskning

I desember 2021 konkluderte Nokut-styret med at NLA Høgskolen oppfylte lovkravene til faglig frihet og ansvar, men at det var mangler når det gjaldt fagmiljø og forskning.

Det er disse to siste punktene den sakkyndige komiteen har vurdert. 1. november i fjor publiserte sambåndet.no en artikkel der høgskolen la fram dokumentasjon på det arbeidet den hadde lagt ned for å oppfylle kravene.

Svar

Fredag kom svaret fra komiteen om at også disse siste punktene er oppfylt.

– Det har vært en samlet mobilisering i hele staben. Det er de ansattes engasjement og arbeid som har ført til dette, understreker rektor Sigbjørn Sødal.

Les mer: Slik ga NLA svar på tiltale (kommentar).

LOVFORSLAG: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre la fredag fram forslag til ny abortlov. Bildet er fra 2023. Foto Erlend C. L. Birkeland/Flickr

Bibelcamp-kommune talte imot abort-utvidelse

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN Også i Lyngdal kommunestyre var Ap og Sp delt da et stort flertall likevel gikk imot å utvide grensen for selvbestemt abort med seks uker.

Støre-regjeringen la fredag fram et lovforslag som forlenger fristen for selvbestemt abort fra utgangen av svangerskapsuke 12 til utgangen av uke 18. Fra og med svangerskapsuke 19 er det nye abortnemnder som skal avgjøre. Statsrådene fra Sp er imot å utvide abortgrensen.

Nå er det opp til Stortinget å avgjøre hva som skjer med lovforslaget. Her vil partienes representanter bli stilt fritt til å stemme etter egen overbevisning. Det betyr at lovforslaget kan bli vedtatt eller forkastet med svært få stemmers overvekt.

Høring

Da lovforslaget var på høring i vår, kom det inn 1277 svar, svært mange av dem fra navngitte eller anonyme enkeltpersoner.

Ingen av bedehusorganisasjonene sendte inn eget høringssvar, men var representert av svaret fra blant annet Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering). Mer om det senere. Av forsamlinger i ImF var det kun Fredheim Arena i Sandnes som leverte eget høringssvar.

Lyngdal

Blant de nesten 1300 som svarte på høringen, finner vi Lyngdal kommune. Vertskommunen for ImF-eide Lyngdal bibelcamp og KVS Lyngdal leverte et bemerkelsesverdig klart høringssvar fra kommunestyremøtet 21. mars.

I brevet, som først ble omtalt av Lyngdals Avis, står det at «Norge står på terskelen til en potensielt dramatisk endring … som berører dype etiske og moralske spørsmål om livets begynnelse, individets rettigheter og samfunnets ansvar».

Et flertall på 26 av 29 representanter stemte for forslaget til tekst fra ordfører Unni Nilsen Husøy (Frp). Fra denne kan vi punktvis trekke fram:

    • Utvidelsen av abortgrensen fra 12. til 18. uke er «en dramatisk og uønsket endring i vår samfunnsmoral og verdisetting»
    • Utvidelsen «går langt utover det som er faglig og moralsk forsvarlig»
    • Utvidelsen «krenker i større grad enn i dag de ufødtes rettigheter og undervurderer deres verdi»
    • Utvidelsen «kan bane vei for ytterligere utvidelser»
    • De foreslåtte lovendringene «kan ha langvarige konsekvenser for for synet på livets verdi og retten til liv.»

Delt

Kommunestyret går ikke imot selvbestemt abort i seg selv, men vil altså ikke utvide dagens grense. Flertallet mener myndighetene «heller må sette søkelys på tiltak som verdsetter og beskytter alle liv».

Konkret foreslår kommunestyreflertallet å «forbedre seksualundervisningen og i tillegg øke støtten og oppfølgingen av gravide kvinner» med tanke på alternativer til abort.

Maria Dragland (Ap) satte fram et motforslag som i hovedsak gikk inn for å utvide abortgrensen i tråd med regjeringens forslag. Ifølge Lyngdals Avis fikk hun én partikollega med seg på dette, samt en representant for Sp. Dermed var altså regjeringspartiene delt om abort også i Lyngdal kommunestyre.

«Omdefiner hva et menneske er»

Tidligere nevnte Norme representerer 43 ulike kristne organisasjoner og trossamfunn, deriblant ImF. Disse har til sammen 300.000 medlemmer og 10.000 ansatte som utfører 7500 årsverk. Medlemmene er aktive i 1000 forsamlinger og i 7000 lokallag eller foreninger.

Normes synspunkter er sammenfallende med høringssvarene til Menneskeverd og Norges kristne råd. Norme mener at en utvidelse av abortgrensen fra 12 til 18 uker, innebærer at «vi omdefinerer hva et menneske er, når et liv får verdi, og når fosteret har krav på juridisk vern».

Det faktum at vi har en abortlov, understreker – ifølge Norme – «at samfunnet vårt mener at fosteret er et individ med egenverd». Ved å øke grensen for selvbestemt abort «endrer vi som samfunn synet både på hva et menneske er og når det har krav på vern». Norme beskriver det som «en alvorlig degradering av menneskeverdet».

Rettsvern

Regjeringen foreslår altså å fjerne abortnemnder med beslutningsmyndighet mellom 12. og 18. svangerskapsuke. Norme argumenterer imot dette ved å vise til at ingen kan ivareta rettsvernet for begge parter når man selv er part i en sak.», slik den gravide kvinnen altså er.

«Ønsker man å fjerne nemnden, men beholde fosterets rettsvern, må man erstatte den med en annen juridisk instans som ivertar fosterets rettsvern, mener Norme.

Tallene for 2023 viser at antall aborter nå øker i Norge etter over ti år med nedgang. Norme viser til en økende trend blant unge kvinner til å slutte med hormonell prevensjon. Norme mener det er en fare for at også regjeringens forslag kan føre til en økning i aborttallet.

Og i likhet med Lyngdal kommunestyre frykter også Norme at en utvidelse til uke 18 «kan være med og berede grunnen for en utvidelse til uke 22 i neste omgang».

Elsket av Gud

Til helhet, der ImF også er medlem, påpeker at menneskeverdet alltid må «bygge på at alle mennesker er elsket fra det øyeblikket det blir unnfanget. Om det lille barnet ikke er elsket av sine foreldre, så er det alltid elsket av Gud», skriver styreleder Ole Gramstad Jensen i høringssvaret.

I stedet for å utvide abort-retten mener Til helhet at mennesket må «tilkjennes sitt rettmessige menneskeverd fra unnfangelse til naturlig død». I likhet med blant andre Fredheim Arena viser Til helhet til at det å arbeide for å få ned aborttallene, også vil «være samsvarende med samfunnets behov for befolkningsvekst».

Blant de mange enkeltpersonene som har sendt inn høringssvar, finner vi Ludvig Nessa, Per Åge Berge, forsamlingsleder på Frikstad bedehus Tor André Haddeland og Roald Evensen.

Drap

I fellesskap med tre andre med samme etternavn, skriver Haddeland at «abort er drap på foster», og at det å «gi seks ekstra uker der kvinner kan ta avgjørelsen. vil føre til flere tapte liv».

– Avslutt aborttilbudet og gi heller gravide kvinner praktisk og psykisk hjelp og støtte så alle velger å bære fram livet de har inne i seg, anbefaler forsamlingslederen.

Mangeårig forkynner i ImF Roald Evensen beskriver også abort som «drap av mennesker».

– At norske leger og politikere kan være så avstumpet i sin tenkning om livets ukrenkelighet fører oss tilbake til tiden før kristenretten ble innført i Norge. Det hviler en dom over Norge pga. vår tenkning og handling med barnet i mors mage, skriver Evensen.

Sorteringssamfunn

Professor emeritus Torleiv Ole Rognum har markert seg sterkt i abortdebatten og har også levert høringssvar. – Min erfaring fra rådgivningssamtaler med noen hundre kvinner i valgsituasjonen, er at de ofte sliter med motstridende følelser. Tid og hjelp til å tenke gjennom konsekvensene av valget, er nødvendig og positivt, uansett hva valget blir, skriver han blant annet.

Som det følger av nestsiste punkt i oppramsingen nedenfor, synes det som om regjeringen gjør et forsøk på å komme bekymringer om et «sorteringssamfunn» i møte.

Dette er forslaget til ny abortlov

  • Ny formålsparagraf. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at loven skal ha et todelt formål. Loven skal sikre ivaretakelsen av hensynet både til den gravides rettigheter og til samfunnets behov for å verne om det ufødte liv.
  • Kvinners rett til selvbestemt abort utvides fra uke 12 til uke 18.
  • Fosterantallsreduksjon defineres som abort, og den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre skal reduseres til uke 18, innenfor grensen av det som er medisinsk forsvarlig.
  • Kvinner får lovfestet rett til veiledning og informasjon, enten de velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. Kvinner som velger abort, får lovfestet rett til oppfølgingssamtaler i etterkant.
  • Dagens ordning med abortnemder reformeres. Dagens nemnder legges ned, og det opprettes nye for å vurdere søknader etter 18. svangerskapsuke.
  • De nye nemndene skal ledes av en lege, ha ytterligere ett medlem med helse- eller sosialfaglig kompetanse og ett medlem med juridisk kompetanse. Flertallet i nemndene skal være kvinner.
  • Av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, skal medisinske tilstander hos fosteret ikke gi en direkte adgang til å innvilge abort. Det skal ikke være tilstanden i seg selv, men den betydning fosterets tilstand får for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet som kan gi grunnlag for abort etter 18. svangerskapsuke.
  • Retten helsepersonell har til å reservere seg mot abort av samvittighetsgrunner videreføres og lovfestes.

Kilde: regjeringen.no

ILLUSTRASJON: Fra arrangementsplakaten. Bilderedigering: Sambåndet

Afrikansk dag på bedehuset

/0 Kommentarer/i , /av

Ragnhild Seglem jobbet sammen med lederen i Afrikansk Kulturforening Kristiansand på et asylmottak. Nå inviterer de til afrikansk dag på Finsland bedehus.

Afrikansk Kulturforening Kristiansand har vært en gang på besøk på Finsland bedehus. Finsland hører til Kristiansand kommune og ligger 35 kilometer nordvest for sørlandsbyen.

– Jeg tror det må ha vært for sju–åtte år siden, sier Ragnhild Seglem, som går på Finsland bedehus, til sambåndet.no.

Lørdag ettermiddag 24. august kommer foreningen tilbake til Finsland bedehus for å ha konsert med afrikansk dans og musikk. I tillegg blir det afrikansk mat.

Verdifullt
– De ringte og lurte på om de kunne få komme til oss, forteller Seglem.

– Hvorfor sa dere ja?

– Fordi vi synes det er verdifullt å være sammen med folk fra andre kulturer og lære mer. Så vet jeg at de er brennende kristne. Mange av dem hører til pinsemenigheten Gilgal (på Nodeland i tidligere Songdalen kommune, red.anm.). Det er også en veldig fin måte å få inn andre mennesker på bedehuset som ikke går der til vanlig, svarer Seglem.

Hun fremhever at det er mange gode ressurser som er med i foreningen.

– De er veldig dyktige, og de har ansvaret for hele opplegget. Vi skal bare ønske dem velkommen, og så overtar de.

Jobbet sammen
– Hvordan kom kontakten med denne foreningen i stand?

– Hun som er lederen, og jeg har jobbet sammen på et asylmottak og ble kjent der. Vi var kristne begge to og fikk god kontakt.

Seglem husker at det var et fint arrangement og at mange kom, forrige gang foreningen var på besøk.

Ber mye
– De er veldig ivrige etter å vise sin kultur. Så vet jeg at de ber veldig mye på forhånd, de ber for hver eneste sang og dans. De ønsker at Gud virker gjennom det de gjør, at mennesker skal oppleve Guds nærvær og fred, og de har opplevd at folk hadde begynt å komme på møtene deres etter sånne konserter.

– Hva forventer du skal komme ut av dette?

– Jeg håper jo at folk kjenner på den gleden de formidler, og at de kjenner Guds nærvær der. Jeg vet at de har bedt masse på forhånd. Da har jeg en forventning om at Gud virker, sier Ragnhild Seglem.

Les også: En spesiell gudstjeneste på Fredheim Arena.

Publisert 22. august: Vi må leve i uenighet – også om kjønn og seksualitet (kommentar).

SAMFUNN: Tidligere president Barack Obama oppfordret det amerikanske folk til å leve med uenighet. Det har i høy grad også relevans i Norge. Bildet er fra en gudstjeneste i Washington DC 20. januar 2013. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Vi må leve i uenighet – også om kjønn og seksualitet

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold må fri seg fra forventningen om at konservative kristne vil endre syn på kjønn.

Marianne Gulli er fylkesleder for «Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» i Oslo og Akershus. Etter voldsutøvelsen som skjedde i Oslo 3. august mot to menn som omtales som «skeive», koblet hun blant andre konservative kristne til hatkriminalitet. Det ble det heldigvis debatt av.

«Fornekter»

I Vårt Land 6. august ble fylkeslederen sitert på blant annet følgende: – Det gjelder alle miljøer som på ulike vis fornekter et kjønns- og seksualitetsmangfold. Det inkluderer høyreekstreme miljøer, kristenkonservative og alle lukkede, moralske fellesskap som ikke anerkjenner at transfolk og skeive finnes, og som mener at det å være skeiv er en synd.»

Ifølge Store medisinske leksikon er uttrykket skeiv brukt av mennesker som «ikke finner seg til rette med betegnelser som heterofil, lesbisk, homofil eller bifil, men som har til felles at de på ulike måter utfordrer normer for kjønn og seksualitet».

Ekteskap

På spørsmål fra Vårt Land uttalte fylkeslederen i Fri seg også om det å ikke anerkjenne likekjønnet ekteskap: – Det er ikke å anse som et grønt lys til vold, men jeg mener at man ikke kan se det uavhengig av hverandre, svarte Gulli blant annet.

Marianne Gulli vedstår seg uttalelsene i Vårt Land, men mener det er feil å tolke det som at hun dermed mener at konservative kristne begår vold mot «skeive».

«Ransake»

Henning Mankell, som er styremedlem i Støttegruppa 25. juni og som var med på å starte organisasjonen Skeivt kristent nettverk, har rykket ut til støtte for Marianne Gulli. Til Vårt Land 19. august sier han at konservative kristne bør «velge å være selvransakende.» «Hver og en må se innover, og ikke agere som om de har frikort fordi de mener det er noen andre som er mye verre», framholder Mankell. Vond – verre -verst, der, altså.

Da er vi havnet akkurat i den situasjonen Sambåndet forutså på lederplass i september 2020.

Da er vi havnet akkurat i den situasjonen Sambåndet forutså på lederplass i september 2020 (se også juni 2022). Bakgrunnen var da at straffelovens paragraf 185 om «hatefull ytring» ble utvidet til å inkludere vern av «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk».

«Vi frykter at det omtalte lovforslaget kan gjøre det straffbart å forkynne Guds gode vilje for menneskene», skrev vi i lederen for snart fire år siden.

Konservative kristne kommer alltid til å holde fast ved at Gud bare har skapt to kjønn

Konservative kristne kommer alltid til å holde fast ved at Gud bare har skapt to kjønn, og at det ikke er mulig å «skifte». Vi tror at dette er Guds gode vilje for menneskene.

Vi er altså uenig i det Fri står for, og vi forbeholder oss retten til å fastholde vårt syn, med grunnlag i Bibelen.

I vår tid har det stått fram en ny type misjonærer og moralister.

Men i vår tid har det stått fram en ny type misjonærer som vi blant annet finner i Fri og tilsvarende interesseorganisasjoner. De stiller ikke mennesker på valg, fordi for dem finnes det ingen alternative verdensanskuelser. Uenighet er nemlig det samme som hat.

Om vi som kristne holder fram Bibelens budskap om at homofilt seksuelt samliv er en synd, er vi ikke gode mennesker, mener de nye misjonærene. Om vi fastholder at Gud bare skapte to kjønn – og at det er uttrykk for en skapers gode vilje, har vi holdninger som grenser til det kriminelle.

Lytt til Obama

I sin tale til Demokratenes landsmøte for noen dager siden fant tidligere president Barack Obama det nødvendig å si noe som fram til for 30-40 år siden var selvsagt, i det minste i Vesten: I stedet for å kreve at alle skal være enige, må man finne en måte å leve sammen på i uenighet. Dessverre er dette en lærdom som vi sårt trenger å hente fram igjen om vi fortsatt skal være frie, også medlemmer av Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Fra lærer til allsidig stilling i Betlehem

/0 Kommentarer/i , /av

Karoline Sævig trengte en pause fra lærerjobben og har begynt å jobbe som barn- og familieleder, konfirmantleder og musikkmedarbeider i Bergens Indremisjon.

Den 15. juli begynte Karoline Sævig i en 70 prosent stilling i forsamlingen Betlehem i Bergens Indremisjon. Hoveddelen av stillingen er barn- og familieleder i 50%. I tillegg konfirmantleder og musikkarbeider i 10% stilling hver.

Hun har jobbet som lærer på Danielsen ungdomsskole Bergen siden 2015, er gift og har fire barn 3 til 10 år.

Variasjon
– Hvordan blir det å kombinere disse ulike arbeidsområdene i en stilling?

– Jeg tror det blir veldig kjekt å kombinere alle de tre elementene, for da får man god variasjon. Jeg synes det er kjekt å drive med litt forskjellig, sier Sævig til sambåndet.no

– Jeg skal legge til rette for det forsamlingen ønsker. Musikkarbeiderstillingen kan kanskje sees på som en prosjektstilling der jeg organiserer og planlegger ulike arrangementer som kommer forsamlingen til gode, legger hun til.

Engasjert
Hun er oppvokst i Betlehem og kjenner derfor forsamlingen godt. På frivillig basis har hun vært engasjert som leder for forsamlingens barnekor Bibalo. Nå er det blitt en del av hennes stillingsinstruks. I tillegg synger hun i koret divisi og dermed i sang- og musikktjenesten i Betlehem.

– Sang og musikk er en flott måte å berike troslivet på. Det gir troen min flere dimensjoner. Gud kan tale til meg, jeg kan synge til Gud, og det kan fortelle andre om hvem Gud er

Grunner
– Hvorfor vil du gå inn i denne stillingen i Betlehem?

– Det er mange grunner til det. Siden jeg har egne barn som går i forsamlingen, er jeg opptatt av at de må få et godt tilbud, og at vi må vise barna at vi prioriterer dem. For det er de som er fremtiden. Så trengte jeg en liten pause fra tilværelsen som lærer, og når de lyste lyste ut stillingen, passet det fint, og jeg tenkte at jeg ville søke på den.

Synlig
– Hva vil være viktig for deg i denne stillingen?

– Det er først og fremst å være synlig der barna er. Stillingen innebærer administrasjon og planlegging, men jeg er opptatt av å være til stede der barna er, så de kan bli kjent med meg og jeg kan få en god relasjon til dem, sier Sævig og føyer til:

– De aller fleste som er kristne, blir det når de er enten barn eller ungdom, og da er det viktig å prioritere den generasjonen og gi dem en ordentlig god ballast å ta med seg videre i livet.

Familieorientert
Hun fremholder at Betlehem skal være familieorientert som forsamling og har derfor et mål om at familiene i Betlehem skal føles seg sett og prioritert.

– Det er en komplisert oppgave å være foreldre i samfunnet vårt i dag. Det er mange stemmer som ønsker å fortelle oss hvordan vi skal leve livene våre, og mange av disse stemmene er ikke etter Guds vilje.

Sævig fremholder at menighetene rundt omkring derfor har et ekstra stort ansvar for å legge til rette for støtte og veiledning i en slik tid.

– Et slikt miljø vil jeg være med på å legge til rette for. Vi skal vise at har man barn, så blir de sett hvis de kommer inn i vår forsamling, og at vi er veldig opptatt av at det er så viktig å prioritere nettopp de som er små, sier Karoline Sævig.

NYANSATTE: Ekteparet Else og Øystein Samnøen skal dele arbeidstiden sin mellom henholdsvis Stiftelsen Barnevakten og Norme og Awana Europa. FOTO: MERCY SHIPS

Skal ta Awana ut i Europa

/0 Kommentarer/i , /av

Else og Øystein Samnøen starter i høst i hver sin deltidsstilling i Awana Europa.

– Vi gleder oss veldig til dette begge to, sier Øystein Samnøen til sambåndet.no.

Else Samnøen går inn i nyopprettet stilling som «office manager Awana Europe» (se faktaboks for mer om Awana Europa). Det kan oversettes med administrasjonsleder. Hun starter i 20 prosent stilling 14. august og skal øke til 30 prosent etter hvert.

Else er i dag foredragskoordinator i Barnevakten, en stilling hun skal fortsette i.

Norme

Ektemannen Øystein starter 1. oktober i 20 prosent stilling som «director of development Awana Europe», eller utviklingsdirektør på norsk. Siden mars 2022 har han vært daglig leder i Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering), hvor ImF for øvrig er medlemsorganisasjon.

– Dette er altså en deltidsstilling som jeg skal kombinere med åremålsvervet som leder for Norme, understreker Øystein Samnøen.

Utlysning

Ansettelsene er del av prosessen som startet da Awana Norge, som er en avdeling i ImF, lyste ut stilling som administrasjonsleder i opptil 100 prosent med søknadsfrist 1. mai. Endringer i staben gjorde at det da var ledig inntil 140 prosent stilling innenfor budsjettrammen.

Det var både mange og godt kvalifiserte søkere til stillingen, og dette førte til at styringsgruppa for Awana Norge valgte å se stillingsressursen i en større sammenheng.  17. juni meldte sambåndet.no at Kamilla Furnes Hauge var ansatt i full stilling i ImF, hvorav 50 prosent som administrasjonsleder i Awana Norge. (Det var da klart at Helge Kleven hadde sagt opp sin 100 prosent stilling som administrasjonsleder i ImF sentralt.)

2.juli ble det kjent at Eirik N. Helgøy var ansatt i 40 prosent stilling som leder for teknologi og innovasjon i Awana Europa. Ansettelsen av ekteparet Samnøen i til sammen 50 prosent stilling er siste del av prosessen.

Nasjonal leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen, blir nærmeste overordnede for de ansatte i Awana Europa. Lars Dale skal fortsatt ha den daglige ledelsen av satsingen i Norge.

Hjertebarn

– Else og jeg har mange års bakgrunn fra ulike typer barne- og familiearbeid, både i Frikirken, Familiefokus, Ungdom i oppdrag og andre sammenhenger. Jeg har om lag 20 års historikk som frivillig leder i barne- og søndagsskolearbeid, og dette er et stort hjertebarn for oss begge, sier Øystein Samnøen.

Han bekrefter at ekteparet sendte inn søknad i forbindelse med den nevnte stillingsutlysningen i vår. De signerte jobbtilbudene i slutten av juni.

– Dette er en klar satsing fra Awana. Vi opplever dette som at det var Guds hånd og Guds ledelse som gjorde at vi søkte, og vi er veldig takknemlig for tilliten vi er blitt vist. Vi gleder oss veldig til å se nærmere på hvordan vi i praksis skal jobbe sammen som ektepar og med ledelse og styre og kontakter som allerede er etablert, understreker Øystein Samnøen.

Oppstartsarbeid

Han påpeker at stillingsinnholdet må utformes i dialog med ledelse, styringsgruppe og andre nøkkelpersoner, og at deler av struktur og strategi må bli til underveis. Noe kan likevel sies om hva arbeidsoppgavene vil bestå i.

– Vi skal starte opp Awana i nye land i Europa i samarbeid med nasjonale kirkesamfunn og organisasjoner.

Mer konkret vil det si å kartlegge og finne aktuelle samarbeidspartnere som sammen med Awana Norge og Awana i USA ønsker å oversette og tilrettelegge for bruk av Awana sine ressurser.

Strategisk

– I tillegg vil vi se på hvordan man organisatorisk kan jobbe for å etablere lokal virksomhet i det nye landet. En del av dette vil være å styrke utviklingen av ulike digitale ressurser, hvor Eirik N. Helgøy kommer inn, påpeker Samnøen.

Øystein Samnøen har mange kontakter internasjonalt, blant annet som en av 48 som er valgt inn i rådet for Det lutherske verdensforbund. Han har også mye erfaring med oppstart og entreprenørskap.

– Slik sett er stillingen i Awana en spennende rolle. Som økonom og investor vil jeg si at barne- og ungdomsarbeid er noe av det mest strategiske den kristne kirke kan bruke ressurser på. Mange land i Europa trenger gode ressurser og gode rammer rundt arbeidet med å formidle Jesus til barn og tenåringer, framholder Øystein Samnøen.

Forventning

Lars Dale er daglig leder i Awana Norge og er en glad mann når sambåndet.no tar kontakt.

– Hva tenker dere at ansettelsen av ekteparet Samnøen betyr for satsingen i Awana Europa?

– Jeg er fylt av takknemlighet og forventning over nyansettelsene i Awana.  Vi har virkelig utvidet laget med kompetanse og kvalitet.

Han tror arbeidet med å oppfylle Awanas visjon – «Vi vil lære barn og unge å kjenne, elske og tjene Jesus hele livet!» – vil få et løft.

– Har Awana Norge og Awana Europa nå det laget og den kompetansen som dere ser behov for?

– Vi har nå et team av ansatte som er tjenlig for tiden vi går inn i for Awana.  Norge er et stort arbeidsfelt – Europa enda større. Derfor ville det være passivt å si at team Awana er komplett. Men vi er veldig begeistret for potensialet som ligger i dette teamet, understreker Lars Dale.

Awana Europa

  • I nr. 3/22 brakte Sambåndet nyheten om at ImF-eide Awana Norge hadde sagt ja til en henvendelse fra Awanas amerikanske hovedkontor om å lede et arbeid med å spre trosopplæringsprogrammet til andre land i Europa.
  • En egen avdeling, Awana Europa, ble opprettet ved siden av Awana Norge. Begge er en del av ImF sentralt.
  • I nr. 12/22 skrev vi at arbeidet i Awana Europa fulgte en treleddet strategiplan, hvorav det ene prosjektet handlet om oversettelse og digitalisering. Læremateriell som Awana Norge selv har oversatt og bearbeidet til norsk, skulle oversettes tilbake til engelsk. Håndbøker for ledere skal være i digital form og skal kunne lastes ned fra en nettside. Håndbøker til barna og de unge skal fortsatt være i fysisk form.
  • Arbeidet med den digitale løsningen har nå pågått i ett år. Hovedlansering er planlagt til Awana DNA-konferansen i mars 2025.

Også publisert 15. august: Aud Kindervåg Halsne slutter som daglig leder i Plussreiser.

SLUTTER SOM SJEF: Etter ti år går Aud Kindervåg Halsne over i en ny rolle i Plussreiser. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Aud Kindervåg Halsne går av som leder i Plussreiser

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Aud Kindervåg Halsne, som fyller 62 år i oktober, har etter eget ønske besluttet å gi seg som leder i Plussreiser. Hun vil fortsette i selskapet som reiseleder og prosjektmedarbeider.

Publisert 15. august 2024 kl. 09.54.

Det går fram av en pressemelding fra det misjonseide reiseselskapet.

Aud Kindervåg Halsne startet i selskapet i 2014. I pressemeldingen trekkes det fram at hun har vært en viktig drivkraft i selskapets utvikling. Hun har blant mye annet stått i bresjen for en stor sammenslåing av de tre reiseselskapene SI-Reiser, Sabra Fokusreiser og Ravinala Reiser til merkevaren Plussreiser.

Les mer: SI-Reiser og Ravina slår seg sammen (01.07.14),  SI-Reiser kjøper Sabra Fokursreiser (29.04.16), Plusser på med nytt navn (16.10.16)

Takknemlig

Styreleder Karl Arne Austnes takker henne for det som en beskrives som en formidabel innsats gjennom både koronakrisen og nå sist bortfall av deler av markedet som følge av Hamas sitt terrorangrep og påfølgende krig.

Les mer om dette i kommende nummer av Sambåndet.

Les mer: Plussreiser klare for gjenåpning (02.11.21)

– Aud har sammen med en dyktig stab sørget for å finne nye markeder og likevel klart å opprettholde god omsetning. Det er eierne svært takknemlig for, sier Austnes.

Ifølge proff.no hadde Plussreiser AS i 2023 driftsinntekter på litt over 70 millioner kroner. Årsresultatet viser et underskudd på 1,3 millioner. For 2022 ble det et overskudd på 1,4 millioner kroner.

Høy kvalitet

Han legger til at Aud vil bli savnet, både for sine evner til å se muligheter og sin klokskap i møte med kunder, ansatte og reiseledere.

– Tilbakemeldingene vi får fra kundene, er gode. Aud har alltid hatt kunden i sentrum og sørget for at våre tjenester har holdt høy kvalitet. Hennes lederskap har vært preget av profesjonalitet og engasjement. Vi er svært takknemlige for hennes innsats over flere år, sier Austnes.

Lyst ut

– Jeg ser tilbake på ti meningsfulle og spennende år, sier Aud Kindervåg Halsne selv.

Hun gleder seg til å fortsette i en ny rolle for reiseselskapet hun er så glad i.

– Stillingen som daglig leder i Plussreiser er nå lyst ut, og vi ser frem til å finne en etterfølger som kan bygge videre på det solide grunnlaget Aud har lagt, avslutter styreleder Kar Arne Austnes.

Også publisert 15. august: Ekteparet Samnøen ansatt i Awana Europa.

SKOLESTART: Ålesund folkehøgskole kan vise til sterkest vekst i skoleslaget fra høsten 2023 til høsten 2024. FOTO: ÅLESUND FHS

Doblet elevtallet i Ålesund

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERES Ålesund folkehøgskole gikk fra vel 50 elever ved skolestart høsten 2023 til 103 ved oppstart i helgen.

Publisert 13. august 2024. Oppdatert 16. august 2024. Oppdatert 19. august 2024. Oppdatert 26. august 2024.

Helgen 24.-25. august var det folkehøgskolenes tur til å motta elever. Ålesund folkehøgskole (FHS) starter skoleåret med 103 elever, som er nær en dobling fra høsten 2023.

– Vi er tilbake der vi skal være, sier rektor Sven Wågen Sæther ved Ålesund FHS til sambåndet.no.

Pandemi

For i fjor høst var situasjonen en helt annen. Antall elever var da nede på rett over 50 da skoleåret startet.

– Vi jobbet med å være reiseskole gjennom en pandemi. Det var ikke enkelt, påpeker Wågen Sæther.

Ålesund FHS har i mange år profilert seg som reiseskole. Gjennom hele forrige skoleår har de jobbet med å rendyrke denne profilen.

– Vårt mål er generelt at vi skal være førstevalget for flere av de som søker seg til folkehøgskole, og vi skal spesielt være førstevalget for de som ønsker å reise, sier Wågen Sæther.

Reiseprofil

Og denne jobben har Ålesund FHS lykkes med fram mot høsten 2024.

– Vi er den folkehøgskolen som har hatt størst vekst fra i fjor til i år. Vi har tatt tilbake reiseprofilen, framholder Wågen Sæther.

Når det gjelder reising opp mot klima og miljø, er rektor klar på at dersom man skal reise, må det være til noe viktig.

– Vi sender ungdommer ut på dannelsesreiser. I vår tid trenger vi det mer enn noen gang, og det er også når man reiser at man oppdager den kloden vi skal bevare, understreker rektor Sven Wågen Sæther ved Ålesund FHS.

SJØHOLT: – Vi har et tilbud som vi håper å nå fram til fortvilte foreldre og besteforeldre med, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole. Her intervjues han av Gunnar Ferstad på Lederkonferansen i 2023. FOTO: PETTER OLSEN

Sjøholt

ImFs heleide folkehøgskole, Sjøholt FHS på Sunnmøre, har akkurat nå 49 elever «på tunet».

– Vi har noen på vei inn, så vi håper å komme over 50, sier rektor Lars Johan Klokk.

Ved oppstart av skoleåret 2023/24 hadde skolen 47 elever. Året før det igjen var tallet 61.

– Vi har budsjettert med 60 elever, men har tilpasset bemanningen, opplyser Klokk.

Det er skjedd ved at en ansatt som er i permisjon, ikke er erstattet.

Fra 16 år

– Vi lå lenge an til 30 prosent økning, men så stoppet det opp i mai, juni og juli, opplyser Klokk.

Sjøholt FHS tar opp elever fra 16 år og oppover og retter seg særlig mot ungdommer som enten har falt ut av videregående opplæring eller som trenger litt motivasjon for å komme videre på utdanningen sin.

– Vi har et åpent tilbud til disse som vi håper å nå fram til fortvilte foreldre og besteforeldre med, understreker rektor Lars Johan Klokk.

Nordmøre

Nordvestlandet FHS i Gjemnes på Nordmøre opplevde nedgang i høst, fra 80 elever ved oppstart de to foregående skoleårene til 67 nå i helgen. Det er en nedgang på 16 prosent.

– Vi har plass til flere og skulle gjerne hatt flere. Neste år er vi nok oppe i hundre, sier en optimistisk rektor Bjarte Grøteide.

Erfaringen viser at det kan dukke opp etternølere også i september. Rektoren viser til at det har vært en litt nedadgående trend for folkehøgskolene, men at den nå generelt har stoppet opp.

– Foreløpig går vi «all in» for de 67 som har startet. Vi hadde åpningsfest lørdag kveld og en flott fjelltur søndag, forteller Grøteide.

NORDMØRE: Nordvestlandet FHS fikk en nedgang i år sammenlignet med skoleåret 2023/24. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Romsdal

70 elever møtte opp til skolestart ved Molde FHS i helgen. Det er samme antall som ved skolestart i 2023.

– Så ser vi at det er noen flere på vei inn, for det er ikke for sent å søke om skoleplass, sier rektor Oddvar Sæter jr. til sambåndet.no.

Over halvparten av fjorårets kull søkte på de ledige plassene på lederlinja på skolen.

– Vi tar dette som et tegn på at læringsgleden og trivselen er på topp, sier Sæter.

Optimist

Selv om 70 er ti færre enn antall elever som startet skoleåret 2022/23, er rektoren optimistisk.

– Vi gleder oss over årets kull og tror på utvikling for folkehøgskolene og positive tall i fremtiden.

Rektoren mener at et år på folkehøgskole er viktig både for ungdommens løsrivelse og som forberedelse for studielivet.

– Her på skolen får mange et nettverk og får utfordre seg fysisk og psykisk og leve tett på jevnaldrende. Friksjonen som oppstår, er med på å utvikle og danne hele mennesker, framholder Sæter

Rektoren understreker at de som skole ser framover og tenker på utvikling.

– Vi tror på elevene når de sier at året hos oss er det beste de har hatt, understreker Oddvar Sæter jr.

Nordhordland

Nordhordland FHS er landets største, og i helgen var det 175 elever som møtte opp. I fjor høst var tallet 171, og skoleåret 2022/23 var det 172 som ankom Frekhaug.

Assisterende rektor Ronald Øyen kan dermed konstatere at skolens kapasitet nok en gang er på det nærmeste sprengt.

– Det virker til å være en fin gjeng. Søndag var det dårlig vær, men det var ikke til hinder for at mange av elevene tok utfordringen med et sjøbad, forteller Øyen.

Alta

Ved skolestart skoleåret 2024/25 på Alta folkehøgskole møtte totalt 60 elever på helårskurset. Regner en med halvårskurset var det i overkant av 80 elever som møtte. I fjor var det nesten 70 elever som møtte opp og 57 av disse var på helårskurset.

– Vi er veldig glad for at trenden har snudd og at søkningen til folkehøgskolene har stabilisert seg, Så er det veldig positivt at det er flere gutter enn på lenge som har søkt, slik at det er jevnt med gutter og jenter, sier rektor Andreas Granerud.

Sørlandet

Folkehøgskolen Sørlandet startet opp med like under 70 elever i år, opplyser rektor Lars Saaghus. Det er en liten økning fra i fjor.

– Vi ser at det er en tendens til lavere søkertall generelt i folkehøgskolene, og spesielt siste del av sommeren var det svært stille mot tidligere år da der ofte er kommet flere på slutten. Kullene er mindre nå, noe som trolig også slår ut. Vi håper årets oppgang vil fortsette, sier Saaghus.

Bildøy

Lørdag 17. august var det skolestart på Bildøy bibelskole. Rektor Andreas Evensen kunne ta imot 115 studenter. I fjor møtte 106 studenter opp. Økningen er på 8,5 prosent. Fordelt på liner er det 39 på Krik (Kristen Idrettskontakt), 23 på Tjeneste, 18 på Lovsang og 15 på Internasjonal.

– Det er utrolig gledelig og inspirerende at så mange vil investere i et år på bibelskole. Det er stor sannsynlighet for at dette er det største kullet i bibelskolens historie, og det gir håp for fremtiden, sier Evensen til sambåndet.no.

Framnes

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) opplevde full skole ved skolestart 17. og 18. august. Skolen er godkjent for 270 elever, og alle de som hadde tatt imot plass, møtte. Det samme skjedde i fjor, opplyser rektor Harald Voster. I år har skolen 90 elever på idrett og 188 på studiespesialisering.

– Det er svært gode tal. Me opplever at fleire enn tidlegare held på plassen sin. Det medfører venteliste og ein del søkjarar som ikkje får tilbod om plass. Det er relativt nytt. Tidlegare år har alle som søkte om plass, fått tilbod om plass, om ikkje i første opptaket så i løpet av sommaren fram mot skulestart, skriver Voster i en e-post til sambåndet.no.

Lyngdal

Ved skolestart på KVS Lyngdal onsdag 14. og torsdag 15. august møtte det 403 elver. Det er et par flere enn antallet ved starten av forrige skoleår.

– Det er en veldig god start, sier rektor Ståle Andersen til sambåndet.no.

Skolen har dermed nesten fullt belegg og lang venteliste.

– Det er to klasser som ikke er helt fulle, forteller Anderssen.

Bygland

KVS Bygland hadde skolestart mandag 12. august. Da møtte 86 elever opp.

– Det ser ut som om det er en fin gjeng, sa rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

KVS Bygland er godkjent for 60 elever på byggfag og 65 på naturbruk. Det er til sammen 85 senger på internatene, inkludert sju dobbeltrom.

Venteliste

86 elever, inkludert noen få hjemmeboende, betyr dermed at internatene er så godt som fulle.

– Vi har to senger ledige på gutteinternatet, sier Røykenes.

Skolen har også venteliste, men der er det stort sett jenter. Dermed kan ikke de ledige internatplassene fylles på den måten. Om skolen skal kunne ta imot flere elever, vil den være avhengig av å få på plass modulbygg.

STABILT: Rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland kan melde om så godt som fullt hus på den ImF-eide skolen i Setesdal. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Over budsjett

Antall elever som starter skoleåret 2024/25, er nøyaktig det samme som ved oppstart høsten 2023. Skoleåret før det igjen var antall elever på tunet 77. Antall søkere som hadde KVS Bygland som førstevalg, var 151 per 11. mars, noe som var det høyeste søkertallet noen gang.

– Vi har budsjettert med 85 elever for regnskapsåret 2024. I vår talte vi 86 elever. Dermed ligger vi godt an, bekrefter Røykenes.

Snudde dårlig trend

Rektor opplyser at skolen tidligere ofte mistet en del elever i løpet av vinteren. Forrige skoleår snudde dette, noe rektor er veldig glad for.

– Vi hadde 86 elever hele fjoråret, påpeker han.

Det er denne høsten flere elever på naturbruk enn på bygg. Tilskuddssatsen fra staten er høyere på naturbruk enn på bygg, så også det teller positivt økonomisk.

Investeringer

Bedre økonomi de siste årene har gjort at KVS Bygland nå planlegger en utvidelse av kjøkkenet. Konkret gjelder det kjø- og frysekapasitet.

– Vi er i ferd med å legge dette ut på anbud, og det vil gi bedre arbeidsforhold for de ansatte. Ellers har vi også fått kjøpt inn en ny lastbærer til skogfag, sier Steffen Røykenes.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

SENTRUM: Bokhandelen der ImF har en eierpost, ligger i Øvre Korskirkeallmenning 1 i bydelen Bergenhus. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Pluss for kristen bokhandel

/0 Kommentarer/i , /av

Kontroll på utgiftene og bra salg gjorde at 2023 ble et godt år for Bergen Kristne Bokhandel. I tillegg har bokhandelen åpnet nettbutikk.

– Vi gikk i pluss, ikke sånn at vi hoppet i taket, men det gikk i pluss, og det er vi glade for. Forhåpentligvis har vi snudd nedgangen vi hadde i 2022. Det sa styreleder Mildrid Jorunn Haugland i Bergen Kristne Bokhandel (BKB) til Sambåndet nr. 3/24, som kom ut 13. mars.

Da var årsegnskapet for 2023 ikke helt klart. Det styrelederen kunne si, var at overskuddet ikke ville bli så stort som i 2021, da resultatet var på 360.000 kroner.

12. august kan dagen.no opplyse at årsresultatet for 2023 nå er klart. Ifølge proff.no er det på 87.000 kroner. I 2022 var det derimot et underskudd på 160.000 kroner. 

Indremisjonsforbundet eier en aksjepost på 10 prosent i bokhandelen. Det er ansatt en daglig leder i full stilling og to studenter i mindre prosentstillinger. I tillegg arbeider 15 frivillige. 

Kontroll

– Hvorfor gikk dere i pluss i fjor? 

– Vi har kontroll over utgiftene, og det har vært et bra salg gjennom hele året. Mange enkeltpersoner er innom butikken. Den norske kirke og en del av organisasjonene og frikirkene benytter seg også av bokhandelen, og det hjelper veldig, forklarer Haugland. 

Styrelederen fremhever også at daglig leder gjør en god jobb, at de har gode avtaler med forlagene om returrett, og at de har fått et lån av Bergens Indremisjon. 

– Det gjør at vi klarer oss i de vanskelige månedene som januar og februar når store utgifter til forlagene skal betales. 

BOKHANDEL: Nadja Elisabeth Brennsæter melder om en god start på året for Bergen kristne bokhandel. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bibelen gir godt salg

Til dagen.no letter daglig leder Nadja Elisabeth Brennsæter (28) også si noe om første del av 2024. Sammenlignet med samme periode i fjor har omsetningen økt med mer enn 30 prosent. Nye oversettelser av Bibelen er en viktig årsak: Bibelen 2024 fra Bibelselskapet, Bibel 2023 fra Forlaget Press (Kjell Arild Pollestad) og nye varianter av Bibelen Guds Ord fra Hermon Forlag.

Nettbutikk

I slutten av november i fjor fikk BKB nettbutikk. – Med nettbutikken når vi ut til folk som kanskje ikke kan komme i butikken, og vi når ut over grensene til Bergen og omegn, sier Haugland. 

I nettbutikken kan de også bestille bøker de ikke har på lager, og kundene kan få varene hjemsendt eller få dem lagt av og hente dem i butikken. 

Tøff bransje 

– Hvordan opplever dere at bransjen er nå? 

– Vi er så heldig at vi har veldig mange som bryr seg om bokhandelen og som benytter seg av tjenestene våre. Men det er en tøff bransje. Det er veldig få kristne bokhandlere igjen. 

I fjor ble to kristne bokhandlere lagt ned, i henholdsvis Drammen og Kristiansand.  

– En skulle tro at Kristiansand hadde klart det med alle de folkene som er der, og alle som hører til i diverse sammenhenger, reflekterer Haugland. 

Leser mindre

Styrelederen tror det har noe med at folk leser mindre enn før og bruker mer tid på skjerm. 

– Vi må få snudd den trenden. Det er jo mange gode bøker som blir utgitt, konstaterer Haugland og legger til: 

– Hvis folk ikke benytter seg av tjenestene våre, går det ikke rundt, og vi må legge ned. Markedet burde være stort. Jeg tror folk blir overrasket over å se hvor stort utvalg vi har, med tanke på både nyere og gamle bøker. 

Lokalene

– For noen år siden flyttet dere til nye lokaler. Hva har det betydd for dere? 

– Det har betydd veldig mye. Vi har fått gode, store, åpne og tiltalende lokaler. Vi har også plass til å vise frem antikvariatet vi har med gode bøker som folk kjøper for en slikk og ingen ting. Her er god plass både til å se seg om og bruke tid i bokhandelen, og så er det god plass til å ha den gode samtalen, svarer Mildrid Jorunn Haugland.