ÅTVARAR: – Ein lyt utfordre folks homofobi. Sjølv om folk «trur rett», betyr ikkje det at dei gjer det med rett motiv, seier Olof Edsinger. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Må utfordra folk sin homofobi

Olof Edsinger har ei oppmoding til prestar og pastorar: – Snakk om samlivsetikk i kyrkjelyden, elles vil folk berre høyra på dei sekulære predikantane.

Svenske Edsinger er ein av talarane under Disippel 2023 i Salemkirken i Oslo i helga (sjå faktaboks) med lengre innlegg både fredag og laurdag. Fredag strøymde folk til i høgare tal enn arrangørane hadde sett føre seg. Ved konferansestart var det 330 påmelde, mange av dei etternølarar.

På fredagen heldt Olof Edsinger innlegget Identitet, seksualitet og postmoderne tenkning. Hva er vår respons?, medan talen laurdag heiter Å være kristen menighet i en regnbuefarget kultur.

Pastorale råd

Til Kristelig Pressekontor røper han litt av innhaldet frå laurdagsinnlegget. Der gjev han ein del råd til pastorar og prestar. Eitt av dei lyder:

– Ikkje unngå emnet. Om vi aldri talar om samlivsetikk, kjem folk berre til å høyra på dei sekulære predikantane.

Teologen er til dagleg generalsekretær i det evangelikale nettverket Svenska Evangeliska Alliansen (SEA). Spørsmål som har med ekteskap og familie å gjera, er eit av SEA sine viktigaste emne. Edsinger har lenge teke del i debatten om kjønn og seksualitet og mellom anna skrive boka Når minoriteten tar majoriteten som gissel – Om identitet og seksualitet i en skeiv tid.

Her er nokre fleire av dei pastorale råda hans:

  • Dei mest brennande spørsmåla passar betre på eit kyrkjelydsmøte enn på sundag føremiddag.
  • Unngå doble standardar. Det vert vanskeleg å markera seg truverdig mot samkjønna relasjonar om ein ser sambuarskap som heilt og haldent uproblematisk.
  • Skill mellom legning og handling. Homofili er ein identitetsterm. Snakk heller om samkjønna sex.
  • Unngå å snakka om «læking» [av homofili]. Gud er stor nok til å forandra også den seksuelle tiltrekinga vår, men normalt ser det ut som om han er meir innstilt på å hjelpa oss med å vandra på den smale vegen med freistingane og begjæret vårt.

– Ein lyt utfordra folk sin homofobi. Sjølv om folk «trur rett», tyder ikkje det at dei gjer det med rett motiv. Vi skal avvisa samkjønna sex fordi det bryt med skaparordninga, ikkje fordi vi tykkjer det er ekkelt, meiner han.

– Narsissistisk kultur

Edsinger har fleire tankar om kvifor identitetstekinga, ikkje minst den som er knytta til  kjønn, er så sterkt framme i vår tid. Dette snakka han om i Salemkirken fredag.

Han meiner årsaka delvis kan knyttast til det han kallar «den narsissistiske kulturen», som mellom anna inneber at mange individ, og særleg ungdom i det moderne Vesten, har ei veldig sterk trong til å bli bekrefta.

– Det er ikkje tilfeldig at diskusjonen om seksualitet som identitet finn stad no og ikkje for 100 år sidan, seier den svenske generalsekretæren til KPK.

– Kvifor er dette er så sterkt framme i vår tid?

– Det skuldast mellom anna dei endringane som har skjedd gjennom oppløysinga av det gamle bondesamfunnet. Der var det tydelege tradisjonar og definerte roller. Alle visste kva posisjon dei hadde i den store heilskapen. Urbaniseringa og indstrialiseringa ga heilt nye føresetnader for tenkjinga om dette, meiner Edsinger.

Digitaliseringa og inntoget til den virtuelle røynda har forsterka ein tendens som seier at individet sjølv kan og må definera kven det er, fordi omgjevnadene ikkje naudsynlegvis gjer det.

– Når alt heile tida flyt, er det einaste ein kan ta kontroll over, seg sjølv. Før var det sjølvsagt kven ein var, men ikkje no lenger, seier Edsinger.

Han trur unge i vår tid har det langt vanskelegare enn foreldra i strevet sitt etter å finne identiteten sin.

GOD FORDELING: – Her er det nøyaktig på promillen like mange påmelde av begge kjønn, konstaterte Øivind Benestad då Disippel 2023 starta. – Det passar godt for oss som er for kjønnskvotering i ekteskapet, spøkte han. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Vanskeleg samtalar

Olof Edsinger observerer og røyner at det er utfordrande å skapa dialog om dette, og han meiner ideologiske oppfatningar om makttilhøve og hierarki er blitt viktigare enn argument og vitskaplege fakta.

– Eg freistar å forstå kvifor samtalane om dette er så vanskelege å føra, seier Edsinger.

Han meiner eit grunnleggjande marxistisk syn på makt har gjort den offentlege samtalen langt vanskelegare på dette feltet, men ser óg at kristne forsamlingar har eit forbetringspotensial. Derfor gir han råd til pastorar og prestar.

– Dette går i begge retningar. Kyrkjelydane kan møta homofile på ein betre måte, men menneske som kjem til ein kyrkjelyd, må óg akseptera at det er mogeleg å sameksistera sjølv om ein ikkje tenkjer likt. Identitetspolitikken gjer at ein forheld seg til éi bestemt gruppe, medan kyrkjelyden skal famna mange ulike grupper. Då kan ikkje éi gruppe, til dømes representantar for LHBTQ-rørsla, krevja at alle dei andre skal endra seg for å møta behovet deira. Her må alle læra seg å skilja mellom sak og person. Når ein hevdar at dette ikkje er mogeleg, tvingar ein fram eit meiningsmonopol. Då har ein ikkje fredeleg sameksistens lenger, men i staden ein terrorbalanse, seier SEA-generalen.

Les også: Når politikk blir frelseren.

– Positivt initiativ

Edsinger er elles glad for Disippel 2023 og invitasjonen til konferansen.

– Dette er eit veldig positivt initiativ, og det er bra at mange ulike organisasjonar og kyrkjesamfunn freistar å ta eit samla grep når det gjeld dei store spørsmåla, ideologiane og verdsbileta ein må kunna noko om for å forstå det som hender, seier han.

Olof Edsinger konstaterer at Sverige ligg noko bak Norge på akkurat dette feltet.

– Kristenheita hjå oss er meir sekularisert og oppgitt og kyrkjene meir splitta internt i Sverige, seier Edsinger, som derfor trur det er eit stykke fram før ein vil sjå ein tilsvarande konferanse i heimlandet. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

FAKTA

Disippel 2023

  • Ein felleskristen konferanse som vert arrangert for første gong 27. til 28. januar.
  • Temaet er Disippelskap i en kjønnsnøytral tid.
  • Stiftelsen Mor Far Barn er saman med foreininga For bibel og bekjennelse og Verdialliansen hovudarrangørar av konferansen.
  • Fylgjande aktørar er medinnbydarar: Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, Ungdom i Oppdrag, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Frimodig kirke, Kvinner i nettverk, Kristent Ressurssenter, Nettverk for menn, Mannsnettverket G300, Kristent Nettverk, Den nordisk-katolske kirke, Den lutherske kirke i Norge og Det evangelisk-lutherske stift i Norge.
  • Konferansen vert halden i Salemkirken i Oslo.

ÅRSMØTE-SAK: Leirstedet Fjell-ly kan bli gjort om til aksjeselskap, eksempelvis etter modell av Lyngmo ungdomssenter i Sogn og Fjordane (bildet). FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Her er datoene for kretsenes årsmøter

Årsmøte-sesongen starter i april. Om leirstedet Fjell-ly skal organiseres som aksjeselskap, er viktigste sak i ImF Midthordland.

April og juni er årsmøtemånedene for ImFs ti kretser.

På spørsmål fra Sambåndet om hva som vil bli de viktigste sakene på kretsårsmøtet, svarer førstemann ut, kretsleder Håkon Garvo i Finnmark Indremisjon, på denne måten:

– Jeg tror det blir de vanlige årsmøtesakene, og retningen på organisasjonen videre blir nok også en sak.

Noe av det samme sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland, om også har årsmøte i april:

– I år igjen tror jeg vi må diskutere organisasjonsprosessen.

Fjell-ly
Kretsleder Otto Dyrkolbotn i ImF Midthordland trekker frem en litt annen sak, nærmere bestemt leirstedet.

– Den største saken kommer til å handle om omstrukturering av Fjell-ly. Styret vil orientere om aktuelle modeller for det. Tanken er at Fjell-ly blir et aksjeselskap. Da blir det spørsmål om hvilket aksjeselskap og om hvem som skal eie aksjene, sier Dyrkolbotn.

Han viser til at det kanskje kan bli aktuelt å gå for en lignende modell som den som gjelder for Lyngmo Ungdomssenter, som er eid av Misjonssambandet Region Vest og Sogn og Fjordane Indremisjon.

– Så er det et spørsmål om vi vil gå for en modell for Fjell-ly før organisasjonsprosessen er klar, framholder Otto Dyrkolbotn.

Når

  • Finnmark Indremisjon – 1. april
  • ImF Rogaland – 12. april
  • Midthordland Indremisjon – 22. april
  • Indremisjonssamskipnaden – 22. april
  • ImF Sør – 22. april
  • Bergens Indremisjon – 27. april
  • Nordhordland Indremisjon – 2.-4. juni
  • Sogn og Fjordane Indremisjon – 3. juni
  • Nordmøre og Romsdal Indremisjon – 9.-11. juni
  • ImF Sunnmøre – 10.-11. juni på Ålesund folkehøgskole

ANSETTER: Arrangementsansvarlig Mats Alvheim søker sesongarbeidere til Lyngdal Bibelcamp. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Sommerjobb med mening

Lyngdal Bibelcamp søker sesongarbeidere for årets sommersesong. Ifølge arrangementsansvarlig Mats Alvheim er det en mulighet for ungdom til å få prøvd seg.

På sin hjemmeside søker Lyngdal Bibelcamp sesongarbeidere i perioden 20. juni til 14. august, og søknadsfristen er 1. april. Det er snakk om butikkmedarbeidere, driftsarbeidere og renholdere. Arbeidstid vil være turnus, med dag- og kveldsvakter.

Når arrangementsansvarlig Mats Alvheim i KVS Drift AS regner på hvor mange de trenger, kommer han frem til at de trenger minst ti personer til butikk og resepsjon, seks-sju til drift og ti personer til renhold.

Stor gjeng
– Det krever en ganske stor gjeng for å få gjennomført sommersesongen fra skoleslutt til skolestart, konstaterer Alvheim.

– Hvordan er det med opplæring?

– Vi har opplæring i ukene før, uke 25 og uke 26 rundt skoleslutt, og det blir gitt fortløpende opplæring etter som folk blir ansatt.

Det er KVS Drift AS som ansetter og er ansvarlig for sesongarbeiderne.

Spennende
– Det er veldig spennende og trivelig jobb der en får prøvd seg og truffet masse hyggelig folk. Det er sommerjobb med mening, sier Alvheim.

– Hvor høyt lønnsbudsjett snakker vi om?

– Vi har ikke satt noe budsjett, men inntekter fra utleie og kiosk vil dekke lønnsutgifter. Vi vil lønne dem etter alder og ansiennitet og etter regulativ som gjelder for ungdom, sier Mats Alvheim.

TRE GENERASJONER: Thomas Børud, fra venstre, med datteren Lisa Børud Gustavsen og kona Elin, sammen med Anne Marie og Arnold Børud, ga konsert i Fredheim Arena. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Awana samlet tre blad Børud

For første gang på mer enn seks år var tre generasjoner av Børud-familien samlet til konsert, som prikken over i-en på Awana DNA-konferansen 2023.

SANDNES: For sjuende gang ble det i helgen 20.-21. januar arrangert Awana DNA-konferanse i Fredheim Arena. Nøyaktig 300 var påmeldt til selve konferansen lørdag, og hovedtemaet var «Levende tro – fra generasjon til generasjon».

Teamet ble eksemplifisert gjennom Anne Marie (73) og Arnold Børud (75), deres eldste sønn Thomas (52), gift med Elin (49), og deres datter igjen, Lisa Børud Gustavsen (26). De ble intervjuet og hadde to sanginnslag på konferansen på dagtid. Og to timer etter at åtte konferansetimer var avsluttet, samlet om lag 250 personer seg til konserten «Best of Børud», der de nevnte tre generasjonene av den kjente sangfamilien var klar til å gi publikum en sjelden musikkopplevelse.

Graham

Siste disse ga konsert sammen, var i juni 2016, altså for seks og et halvt år siden. Det var da Billy Grahams barnebarn, evangelist Will Graham i organisasjonen Billy Graham Evangelistic Association, var på norgesbesøk og Arnold Børud hadde ansvaret for sang og musikk under møtet i Bergen.

– Vi har gledet oss veldig, sa Arnold Børud i starten av konserten. Han regnet med at et publikum med flere aldersgrupper hadde ulike forventninger til sangvalget, og han varslet sanger i et spenn fra Mini-Tvers på 70-tallet til Lisas barnesanger.

TØFF: Lisa Børud Gustavsen sang flere av sangene hun ble kjent for som barn, så som «Tøff nok». Moren Elin til venstre.

– Opplevd sannhet

«Vinter til vår» fra 1982 var en av de første sangene. – Dette er ikke bare en tekst, det er opplevd sannhet og virkelighet fra Gud, sa Anne Marie Børud.

Som innledning til sangen «Du løfter meg opp» bemerket Arnold Børud at noen kanskje har tenkt at han har hatt «beina solid plantet i løse lufta». – Men i teksten står det «når livet er tungt». Det er Jesus denne kvelden dreier seg om. Han løfter oss opp når vi er nede, sa Børud senior.

Lys

«Det sanne lys» var musikkinnslaget på konferansen som satte tonen for hva som skulle komme, og denne sangen ble også et høydepunkt på konserten.

– Noen sier at kristne er mørkemenn, men det er ikke rett. For Jesus kom for å tenne lys der hvor det var mørkt, sa Arnold Børud.

PASTORPAR: Lisa Børud Gustavsen er gift med Chris-Michael Børud Gustavsen. Han er pastor i Filadelifakirken Oslo, men er etter eget utsagn ingen sanger.

Allsang

Da Børud senior satte seg til med gitaren, ble publikum invitert til å synge med i noen av hans kjente allsanger. Utvalget besto av «Jesus, her er jeg», «I dag begynner resten» og «Livet er herlig».

Thomas Børud introduserte «Tøff nok» som en sang både han og datteren Lisa hadde sunget i løpet av sin karriere. Og før sangen «Bli med», som handler om gleden over å ha en familie, minte far Thomas om at ikke alle familier har det like godt sammen.

SELFIE: Lisa Børud Gustavsen, nå 26 år gammel, var naturlig nok ekstra populær blant de yngste på konserten.

Nåde 

– «Nåde» er visst et ord som ikke så mange har bruk for i dag. Det kommer av «gratia», som betyr «helt gratis» introduserte Arnold Børud sangen «Hvil deg».

Til ære for internasjonale gjester på Awana-konferansen ble denne sangen også fremført på engelsk.

Med en annen sang på engelsk, «The Grace» (Nåden), hadde de tre generasjonene Børud planlagt å avslutte konserten. Men stående applaus fra salen gjorde at tonene av det Arnold Børud presenterte som deres «familiesalme» – «Kjærligheten seirer» – fikk følge publikum ut i lørdagskvelden.

Sambåndet kommer tilbake med mer fra Awana-konferansen.

KLAGER: Igjen kommer kulturstøtte-saken på bordet til politikerne i Klepp rådhus. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ungdomsforening opplevde seg presset av Klepp kommune

BAKGRUNN Fem kristne lag og organisasjoner i Klepp har klaget på avslag om driftstilskudd til lagsarbeid. Klagene kan havne hos Statsforvalteren.

Publisert 19. januar 2023 kl. 16.19. Oppdatert 20. januar kl. 10.41.

I en analyse i Sambåndet nr. 8/22 skrev jeg at det kan «ligge an til en interessant saksbehandling» dersom bedehuskristne i Klepp innleder en klageprosess i forbindelse med retningslinjer for kulturstøtte.

Det har nå skjedd. Hovedutvalg for samfunn og kultur skal behandle fem klager i møte tirsdag 24. januar. Kommuneadministrasjonen innstiller på å avvise klagene.

Oppdatert 02.02.23: Andrine Kallåk Homme (KrF) talte klagernes sak i hovedutvalgsmøtet 24. januar, men fikk ingen med seg på å ta klagene til følge. Ifølge lokalavisa Jærbladet skal klagesakene opp i formannskapet 13. mars. Skulle tre eller flere representanter i formannskapet be om en lovlighetskontroll på vedtakene, vil det bli sendt til Statsforvalteren. sambåndet.no følger saken.

Omstridt

Klagerne er ungdomsgruppa på Bore Bedehus, Klepp kristelige ungdomsforening (UF) på Klepp bedehus, Orre yngres, Bedehuset Betania og Fokus hverdagsmenighet. Saken gjelder det mye omtalte kriteriet om at «Organisasjonen må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

De fem klagerne stiller krav til samlivsform i forbindelse med tillitsverv, og kommunen mener derfor at de diskriminerer. Klagerne mener at de kommer innenfor det som i lovverket kalles for «lovlig forskjellsbehandling», og som juridisk ikke regnes som diskriminering.

«Press»

To av klagerne, ungdomsgruppa på Bore bedehus og UF, stiller seg også kritisk til selve behandlingen av søknadene. I søknadsskjemaet var det en egenerklæring der søkerne ble bedt om å krysse av for om de «oppfyller alle vilkårene for tilskudd». Begge de nevnte søkerne mottok i etterkant en e-post fra kulturadministrasjonen i kommunen der de ble bedt om «raskt» å svare «enten bekreftende eller avkreftende på spørsmålet i egenerklæringen».

Med bakgrunn i reglene om lovlig forskjellsbehandling mener klagerne at de oppfyller vilkårene. Lagene på Bore og Klepp bedehus skriver at de «opplevde e-posten (…) som et valg mellom å forsake sitt kristne trosgrunnlag og overbevisning eller akseptere at de ikke tilfredsstilte vilkårene». UF  legger til en opplevelse av at «Klepp kommune legger press/føringer for hvordan teologi/verdigrunnlag skal tolkes og forstås.»

«Kamuflert»

E-posten ble sendt i starten av april i fjor. Dette var mens det omstridte punktet i retningslinjene fremdeles var til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren. UF viser til at kommunen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven. «Var det da god veiledning å be om at en enten trakk søknaden eller endret på denne», spør UF retorisk i klagen.

Klagerne setter også spørsmålstegn ved at deres søknader ikke ble behandlet samtidig med alle de andre. «I stedet ble det en kamuflert, udokumentert saksbehandling før lovlighetskontrollen skulle gjennomføres», skriver de, og spør om det er i samsvar med forvaltningsloven.

Avslag

Kommunedirektøren innstiller på at alle klagerne får avslag. Når det gjelder spørsmålet om lovlig forskjellsbehandling, mener kommunedirektøren i Klepp at dette handler om personer og ikke organisasjoner, som i dette tilfellet. Likestillings- og diskrimineringslovens regler om lovlig forskjellsbehandling kan derfor ikke brukes, ifølge saksbehandleren.

Da Statsforvalteren i fjor vår behandlet kravet om lovlighetskontroll av retningslinjene til Klepp kommune, var derimot den samme loven sentral i drøftelsen.

Kommunedirektøren framholder videre på at kulturstøtten er «frie midler som kommunen har disposisjonsrett over», og at den derfor ikke har statlige føringer ved seg.

Om e-posten som to av klagerne opplevde som press, skriver kommunedirektøren at kulturavdelingen tok kontakt for å «forsikre seg om» at det omstridte punktet i retningslinjene «var forstått». Direktøren vedgår at klagerne ikke «ble gitt tid til styrebehandling» av spørsmålet, men mener at de skulle ha gjort dette allerede. «Det var viktig å få en avklaring før saken ble sendt til lovlighetskontroll hos statsforvalter», skriver saksbehandleren. Når det gjelder veiledning, skulle lagene ha spurt om det før søknadsfristen gikk ut 1. april, mener kommunedirektøren.

STRAFF FOR TANKER: Nord-Korea topper igjen lista over land der forfølgelsen av kristne er verst. Landet har blant annet en «reaksjonær tankelov» som gjør det straffbart å tenke opprørske tanker. FOTO: Åpne Dører

Nord-Korea igjen verdens farligste land for kristne

Åpne Dørers rapport (WWL) for 2022 og 2023 registrerer den kraftigste forfølgelse av kristne siden målingene startet for 30 år siden, men det finnes lyspunkter.

Ifølge World Watch List (WWL) 2023 er forfølgelsen i Nord-Korea den høyeste som noen gang er målt, og landet er tilbake som nr. 1 på Åpne Dørers rapport og liste over de femti landene i verden med høyest grad av forfølgelse av kristne.

Årsaken til høye forfølgelsen i Nord-Kora er blant annet en ‘reaksjonær tankelov’ som gjør det straffbart å tenke opprørske tanker. I tillegg har myndighetene intensivert jakten på hemmelige kristne grupper, og de som har blitt avslørt, er blitt drept eller satt i fangeleir.

Lanseringen av World Watch List 2023 i Norge skjer onsdag 18. januar kl. 11 i Oslo.

Afghanistan som i fjor var på førsteplass på listen, befinner seg nå niendeplass. Presset på kristne er like stort som etter Talibans maktovertakelse, men den faktiske volden er gått ned. Det skyldes dels at de kristne har måttet gå i total dekning, dels at Taliban har vært opptatt med andre ting enn å jakte på ‘forrædere’.

I SKJUL: Afghanistan har falt fra førsteplass i fjor til niende plass på årets WWL. De kristne har måttet gå i total dekning i det Taliban-styrte landet. FOTO: Åpne Dører

Én av sju

Rapporten viser at 360 millioner kristne er utsatt for høy eller svært høy grad av forfølgelse. Dette er tilsvarende tall som året før. Én av sju kristne i verden blir utsatt for høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. For Afrika er tallet én av fem og for Asia to av fem.

Antall kristne som ble drept for sin tro forrige år, gikk litt ned, fra 5898 registrerte tilfeller (WWL 2022) til 5621 (WWL 2023).

«Alarmerende vekst»

I løpet av de 30 årene med Åpne Dørers World Watch List-rapportering har det globale fenomenet kristenforfølgelse vokst alarmerende, ifølge organisasjonen.

I 1993 møtte kristne høy til ekstremt nivå av forfølgelse i 40 land. Dette nummeret har nesten doblet seg til 76 land i 2023. Bare blant de 50 verste landene står 312 millioner kristne nå overfor svært høye eller ekstreme nivåer av forfølgelse.

Overvåking
Ellers viser WWL en trend der flere land har slått inn på en mer autoritær linje, og kombinasjonen av maktbruk, nasjonalisme og teknologi påvirker også kirkene.

Her leder Kina an i utviklingen der myndigheter bruker teknologien i overvåkingsbasert forfølgelse. Land som Myanmar, Malaysia, Iran, Tyrkia, Russland og de sentralasiatiske statene har latt seg blende av Kinas «økonomiske mirakel» og forsøker å kopiere Kinas metoder der den som ikke støtter myndighetenes linje, risikerer å bli stemplet som spion, uromaker eller også terrorist.

Jihadisme
En annen trend er at situasjonen for kristne i Afrika sør for Sahara fortsetter å gå fra vondt til verre. Det skyldes delvis krisene regionen er rammet av, som tørke og flom. Ettervirkninger av pandemien, svake regjeringer og Ukraina-krigens innvirkning på prisene gjør også landene ustabile og sårbare, noe som gjerne betyr økt forfølgelse og mer vold.

Særlig gjelder dette Nigeria, hvor mer enn 5000 kristne ble drept for sin tro i fjor, noe som utgjør nesten 90 % av antall registrerte drap på kristne i verden totalt.

Den islamistiske volden hvor jihadister og muslimsk fulani-milits gjennomfører raid mot kristne samfunn, har for det meste vært i det muslimske nord, men nå har den også bredt seg sørover. Stater som Burkina Faso, Mali og Mosambik er også destabilisert av islamistisk vold.

Kriminelle nettverk
En tredje trend er at forholdene for kirkene i Latin-Amerika forverres. Der vokser de kriminelle nettverkene, og de dominerer nå store områder i flere av landene. Mange steder har korrupte og ineffektive myndigheter skapt et rom for at kriminelle grupper og etniske ledere slår seg fram og blir pådrivere for forfølgelse.

Tre latinamerikanske land var med på 2022-listen blant topp 50 – Colombia, Cuba og Mexico. I år er også Nicaragua inne for første gang.

Lyspunkter
Selv om fjorårets rapport og 2023-rapporten forteller om den kraftigste forfølgelsen av kristne siden målingene startet for 30 år siden, viser WWL 2023 noen forsiktige, positive signaler. Myndighetene i flere Gulf-stater har tatt til orde for større toleranse. I Iran kan det bli en helt ny situasjon for kristne om det eventuelt blir et regimeskifte, og i noen land har volden gått ned.

Åpne Dørers årlige kartlegging av forfølgelsen av verdens kristne har over de siste 30 årene utviklet seg til å bli et av de mest pålitelige verktøyene som finnes for å måle denne forfølgelsen.

Forskning

Det hele startet i 1989. Da lå hovedvekten i Åpne Dørers arbeid på det kommunistiske Øst-Europa samtidig som det var begynt et arbeid i den muslimske verden. Etter Jernteppets fall kjente Åpne Dørers grunnlegger, Broder Andreas, et kall til å nå kristne i andre deler av verden. I 1991 ble det derfor opprettet en liten forskningsenhet innenfor Open Doors International – med én forsker, Wybo Nicolai – som fikk i oppdrag å finne ut hvor i verden kristne opplevde mest forfølgelse, samt hvordan Åpne Dører best kunne tjene dem.

Les også: Wybo Nicolai gjestet Lederkonferansen.

I 1992 utviklet Wybo Nicolai en undersøkelse i samsvar med vitenskapelige metoder for slike rapporter. Denne har blitt revidert flere ganger underveis, men grunntrekkene er de samme: Åpne Dører måler «press» på fem ulike livsområder – privatliv, familieliv, lokalsamfunn, nasjonalt og kirkeliv – og måler graden av vold. Den samlede poengsummen bestemmer så plasseringen på listen.

Nettopp ønsket om å vite hvor de kristne lider mest, for å kunne hjelpe mest mulig effektivt, har vært avgjørende for hvordan WWL ser ut i dag.

Kristelig Pressekontor har bidratt til denne artikkelen.

VEKST: Styremedlem Edgeir Gunvordal i Logoskirken opplever så stor vekst i antall medlemmer at de nå søker pastor/forsamlingsutvikler. FOTO: Brit Rønningen

Logoskirken vokser og trenger en pastor

Siden starten i august i fjor er det stadig flere som vil bli med i Logoskirken på Nesttun i Bergen. Nå er de blitt så mange at de må ansatte folk for å kunne drifte videre.

På fjorårets årsmøte vedtok Nesttun Indremisjon at forsamlingen skal restarte og bli en kirke som er innmeldt 50-50 i ImF og NLM, og på et medlemsmøte før sommeren ble det vedtatt at navnet blir Logoskirken. Den nye kirken startet opp 15. august 2022. I januar 2023 er de 108 medlemmer, og nå søker de etter pastor/forsamlingsutvikler i 100% stilling. Fra før har Logoskirken en forsamlingsarbeider ansatt i 20%.

– Vi har hatt en veldig vekst. Det er jo det vi ønsker, men vi var ikke forberedt på slik vekst, sier styremedlem Edgeir Gunvordal i Logoskirken til sambåndet.no.

Enten-eller
– Hvorfor søker dere etter pastor/forsamlingsutvikler?

– Når du driver en menighet med lekfolk og på frivillig basis, som vi har gjort til nå, kommer du til et punkt der du enten ikke klarer å virkeliggjøre den kirken du ønsker å være, eller så må du begynne å ansette folk. Det er bakgrunnen for at vi ser oss nødt til å ansette noen.

Gunvordal fremholder at Logoskirken ikke ønsker å være et bedehus, men en kirke som kan gi medlemmene et fullverdig kirketilbud.

Hyrde
– Hva slags person ser dere etter?

– Vi leter veldig bredt. Vi ønsker flest mulig søkere slik at hvis det er noen som er veldig sterke på noen av oppgavene, så kan vi tilpasse det alt etter hva den som søker, er god på. Eksempelvis om det er økonomi og administrasjon eller å forkynne, være hyrde og drive med sjelesorg. Men det vi først og fremst ser etter, er en person som kan være menighetens ansikt utad og en åndelig hyrde og kan stake ut kursen videre.

Økonomi
– Hva med det økonomiske løftet det er å ansette en pastor/forsamlingsutvikler i 100% stilling?

– Det blir et stort steg i tro. Vi vil basere oss på fast givertjeneste som grunnlag. ImF Midthordland kan gå inn å dekke 20% av lønnen i et år.

Bønnesvar
– Hvorfor tror du så mange kommer til dere?

– Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men vi ligger veldig strategisk til på en plass der det bor veldig mye folk. Så det er et stort nedslagsfelt. De fleste som kommer til, er folk jeg ikke kjenner. Det kommer via, via. Det er mye jungeltelegrafen parallelt med at vi er flinke med sosiale medier. Kanskje er det en kombinasjon av at det er flere generasjoner sammen, og at det kanskje er det folk søker, forklarer Edgeir Gunvordal og konkluderer:

– Vi vet at det er et bønnesvar. Vi gjør det ikke mer vanskelig enn det.

DRØMMEJOBB: Nadja Elisabeth Brennsæter er glad i bøker, og i den nye jobben som daglig leder i Bergen Kristne Bokhandel, blir hun omgitt av bøker. Her er hun ved butikkens antikvariat.. FOTO: Brit Rønningen

Fikk drømmejobben i Bergen Kristne Bokhandel

Nadja Elisabeth Brennsæter overtar som ny daglig leder i Bergen Kristne Bokhandel. "Et stort privilegium", sier hun selv.

1. mars begynner Nadja Elisabeth Brennsæter i 100 % stilling som daglig leder i ImF-deleide Bergen Kristne Bokhandel (BKB). Hun har master i nordisk språk og litteratur. I feriene jobbet hun i Norli. I studietiden har hun vært veldig engasjert i UV (Unge Voksne) i Bergens Indremisjon.

–Blant kandidatene var hun helt klart den som skilte seg ut og var best kvalifisert. Hun brenner for kristen litteratur og for å få den ut til flest mulig, sier leder i styret for BKB, Mildrid Jorunn Haugland, til sambåndet.no

Drømmejobben
– Jeg kommer fra en litterært interessert familie, og jeg er veldig glad i litteratur og i å lese. Det er stort privilegium å få begynne her, og jeg gleder meg veldig til å starte, sier Brennsæter til sambåndet.no.

– Hvorfor vil du bli daglig leder i Bergen Kristne Bokhandel?

– Jeg synes det er en fin butikk. Det er ikke bare er snakk om bøker, men kristne bøker. Jeg er glad i eldre bøker og synes det er flott at de har et antikvariat. Så er det en spennende lederstilling, som innebærer en stor frihet med tanke på utstilling og innkjøp, og der en får mulighet til å utvikle bedriften videre og utfordre seg selv. Det er drømmejobben.

Nettbutikk
– Hva vil du som daglig leder i Bergen Kristne Bokhandel?

– I første omgang vil jeg starte en nettbutikk. Jeg ønsker at butikken blir enda bedre.

Sambåndet utfordrer Brennsæter på hvordan hun vil gjøre det som styreleder nevner – at den nye daglige lederen brenner for å få kristen litteratur ut til flest mulig.

– Jeg ønsker å gjøre kristen litteratur kjent særlig blant studenter og kontakte og bygge relasjoner med menigheter om blant annet trosopplæring, og jeg vil være til stede på arrangementer og drive markedsføring, svarer Nadja Elisabeth Brennsæter.

Kristen skjønnlitteratur
– Når det gjelder kristen skjønnlitteratur, så er inntrykket at den kan bli så opptatt av å fremme det kristne budskapet at det går utover den litterære kvaliteten. Hva tenker du om det?

– Det er variasjon i hva kristne romaner rommer. Noen er primært underholdning – samtidig som handlingen foregår innenfor det kristne verdensbildet og i henhold til kristen moral, andre bøker ønsker primært å formidle det teologiske perspektivet. Men innenfor bokbransjen ellers er det også variasjon i kvalitet, reflekterer den nye daglige lederen for Bergen Kristne Bokhandel og utdyper:

– Som barn og ungdom betydde kristen litteratur mye for meg. Det er mye god kristen barne- og ungdomslitteratur. Men det kan være vanskelig å kombinere litterær kvalitet med det å formidle det kristne budskapet. Min favorittroman er «Steingrunnen» av Bo Giertz. Den skildrer troverdige personer, og historien er spennende og troverdig, og det samme er også måten den får frem det kristne budskapet på.

ÅPNING: William Skolt Grosås er predikant og liturg på semesteråpningsgudstjenesten på NLA Høgskolen Bergen. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

En spesiell dag for NLA

Nå kan studenter fullføre teologistudiet ved NLA Høgskolen i Bergen. Det første kullet med praktikumstudenter har startet på det siste halvåret i utdanningen.

BERGEN: Det er onsdag 11. januar, og i kapellet på NLA Høgskolen i Bergen er det semesteråpningsgudstjeneste. Høgskolelektor William Skolt Grosås som er ansvarlig for det praktisk-teologiske studiet, er predikant og liturg.

Samtidig er det oppstart for NLAs første kull med praktikumsstudenter (dvs. siste halvår av «prestestudiet», profesjonsstudium i teologi/cand.theol.). Det praktisk-teologiske studiet varer i et år, og tidligere måtte man ta det siste halvåret ved de teologiske utdanningsinstitusjonene i Oslo eller Stavanger.

Det er litt mindre enn to år siden det ble kjent at den delvis ImF-eide høgskolen hadde fått godkjent seksårig cand.theol.-studium.

Slipper å flytte
Eivind Fjøsanger Ekberg (26) er en av sju studenter på det nye studietilbudet.

– Jeg er glad for at en kan ta praktikum og hele utdannelsen i Bergen, og at jeg slipper å flytte. Det er fordel at vi ikke er så mange. Du får et nært forhold til klassen og læreren, sier Fjøsanger Ekberg.

Han er fra Bømlo og har studert på NLA Høgskolen i 5 ½ år og skal bli prest, men han har ikke fulgt vanlig studieprogresjon. Til høsten skal han gjøre ferdig masteren.

SAMARBEID: Praktikumstudent Eivind Fjøsanger Ekberg ønsker godt samarbeid mellom kirke og bedehus. FOTO: Brit Rønningen

– Det at en kan ta praktikum i Bergen, kan kanskje føre til at det blir utdannet flere prester, fortsetter han.

Ønsker samarbeid
Hvordan tenker du om det å jobbe i Den norske kirke med tanke på de som mener at det er en spenning mellom Den norsk kirke og bedehuset?

– Jeg er vokst opp både på bedehuset og i kirken, og på Bømlo er det et godt forhold mellom bedehus og kirke, sier Fjøsanger Ekberg uten å gå inn på hvor han selv står teologisk.

– Jeg ønsker å jobbe en plass der det ikke er spenning mellom kirke og bedehus, og jeg ønsker et godt samarbeid.

BIDRA: Avdelingsleder Gunnar Innerdal håper det nye studietilbudet kan bidra til at det blir flere teologistudenter. FOTO: Brit Rønningen

Stort behov
Førsteamanuensis og avdelingsleder TRF (teologi, religion og filosofi) NLA Høgskolen Bergen, Gunnar Innerdal, tror og håper som Fjøsanger Ekberg at det nye studietilbudet kan føre til at en får flere teologistudenter. Han skulle gjerne sett at de hadde flere studenter på det nye studiet, men de har flere teologistudenter som fremover kan være aktuelle til å ta siste halvåret av praktikum.

– Det er et veldig stort behov for prester, kristne ledere og forkynnere. Vi har fått henvendelser fra folk som ønsker å bli prest i voksen alder og som lurer på om de kan ta det hos oss, og det kan de nå, sier Innerdal.

Fullverdig
Hva betyr det ellers for NLA Høgskolen at dere kan tilby full presteutdanning?

– Det betyr at vi viser at vi er en fullverdig teologisk institusjon. Vi kan være med og bidra i kirkelivet i vår region. Det er viktig at vi etablerer oss som et teologisk fagmiljø, og det er et godt og sterkt fagmiljø.

Det er noe som forplikter?

– Ja, det forplikter, men det betyr også muligheter. Det er en mulighet til å være med og forme kirkelivet med utgangspunkt i det NLA står for.

Profil
Hva kan du si om NLAs presteutdanning i forhold til de andre teologiske utdanningsinstitusjonene?

– Mye er likt, som bibelfag basert på grunnspråkstudium og praktisk teologi. Vår profil er at vi legger stor vekt på Bibelen, og at vi er sterke på ledelsesfag i kirkelig sammenheng, sier Gunnar Innerdal.

 

SAMARBEID: Sjøholt folkehøgskole har ikke egne dyr, men vil samarbeide med gårder, dyreparker og kenneler, FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO

Dyreomsorg på timeplanen

Sjøholt folkehøgskole satser på dyr med den nye linjen som starter neste skoleår.

«Dyreomsorg» heter den nye linjen på Sjøholt folkehøgskole. På skolens hjemmeside står det at den er «For deg som elsker å være sammen med dyr. Sammen skal vi lære om hvordan dyrene vi omgås, kan ha det best mulig i sitt miljø.»

På dyreomsorg vil elevene blant annet lære om dyrs adferd og behov, sau og sauesanking, høner og eggproduksjon, stell av hest, kennelarbeid og om truede dyrearter. I tillegg vil elevene delta på arbeidet på ulike besøksgårder og dra på bedriftsbesøk og klassetur til større dyreparker.

Populært
– Vi tror det er en linje som kommer til å slå godt an. Vi vet at det er populært på andre skoler som har lignende linjer, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole.

Skolen har driftsbygning, men ikke dyr. I stedet samarbeider skolen med gårder, dyreparker og kenneler.

– Men vi har ønske og mulighet til å ha dyr, sier Klokk.

Søkertall
– Hvordan er det ellers med elevsøkningen til kommende skoleår?

– Dette skoleåret har vi 61 elever. Det er mer enn en fordobling fra skoleåret 2021/22, som var det første året. Når det gjelder søkningen til skoleåret 2023/24, hadde vi før jul tilsvarende søkertall som på samme tid til skoleåret 2022/23. Og det er i januar og februar den store søkningen til neste skoleår vil skje. Vi drømmer om 75-80 elever høsten 2023. Da er i veldig fornøyd, sier rektor Lars Johan Klokk.

LEDERE: Anne Marte Echholt Fossum (t.v.) og Anne Lene Otterøen leder Awanas satsing på Nord-Europa. FOTO: PETTER OLSEN

Awana Europa skyter fart

Lederne av Awana Europa håper å kunne lansere Awana i et nord-europeisk land i løpet av de to neste årene. 

SANDNES: – Det er inn mot Sverige og Danmark vi er kommet lengst, sier nasjonal leder for Awana Norge og Awana Europa, Anne Lene Otterøen, til Sambåndet. 

I marsnummeret i 2022 brakte Sambåndet nyheten om at ImF-eide Awana Norge hadde sagt ja til å lede et arbeid med å spre trosopplæringsprosjektet til Nord-Europa. Awana-arbeidet i Norge er nå delt i tre avdelinger, som alle ligger under ImF: Awana Norge, Awana Europa og Smak og se, der sistnevnte er konfirmantopplegget til Awana.  

Anne Marte Echholt Fossum er ansatt som daglig leder for Awana Europa, med Anne Lene Otterøen som nærmeste overordnede. Hun startet i august 2022 og er foreløpig engasjert fram til august 2023, med mulighet for fast ansettelse. 

Oversettelse 

Arbeidet i Awana Europa følger en strategiplan som har tre prosjekter. Det første, som er godt i gang, handler om oversettelse av undervisningsmateriellet til engelsk, dansk, svensk tysk og fransk. Utgangspunktet er da det norske materiellet, som Awana Norge først oversatte fra engelsk til norsk og også tilpasset til norske forhold. 

– Vi tror det er mer relevant for Nord-Europa enn de amerikanske tekstene. I tillegg er det også stoff som er blitt produsert av Awana Norge fra starten av, påpeker Fossum. 

Sparks

En oversetter er engasjert og har startet med å oversette til engelsk. Det er fire Sparks-bøker, beregnet på 1.–4. klasse, som det jobbes med. Det første settet med Sparks-bøker skal etter planen foreligge på engelsk til sommeren 2023. Bøkene til barna skal trykkes på vanlig måte, mens lederbøkene skal kunne lastes ned digitalt fra en engelskspråklig hjemmeside på internett. 

– Det er innen denne aldersgruppen markedet er størst. Sparks-bøkene går gjennom hele Bibelen og snakker både til hele familien og til en del ny-kristne. Og barna er fortsatt i en alder der de liker å bli lest for, forklarer Fossum. 

Kontakter 

Det andre prosjektet handler om markedsføring og synliggjøring av Awana i Norge og i Europa. 

– Blant annet deltar vi på ulike konferanser, så som Exponential i Lativa i november 2022 og European Leadership Forum i Polen i mai i år. Målet er å opprette kontakt med nøkkelpersoner og tverrkirkelige nettverk, sier Fossum.  

Det er allerede etablert kontakter i Sverige og Danmark. Og på Awana DNA-konferansen i Sandnes 19.-21. januar er kristne ledere fra flere land invitert til en egen samling på torsdagen.  

– Det kommer åtte personer fra henholdsvis Danmark, Albania/Kosovo, Romania og Kroatia, pluss at noen blir med digitalt. Noen har kjennskap til Awana fra før, utdyper Otterøen. 

900.000 

Det tredje prosjektet i strategiplanen handler om økonomi. Det er budsjettert med ca. 300.000 kroner som skal skaffes til veie i Norge. Til nå er det kommet penger i form av enkeltgaver fra personer og en bedrift, samt at en av kollektene på fjorårets lederkonferanse i ImF gikk til Awana Europa. Det samme skal kollekten på Awana DNA-konferansen i januar gjøre. Jule- og nyttårskampanjen fra ImF i 2022 er også dedikert Awana Europa. 600.000 kroner er i tillegg bevilget fra Awanas hovedkontor i USA.  

– Vi tenker at dette er et godt misjonsprosjekt for menigheter og bedehus som handler om å gjøre Jesus kjent for flere. Awana er også et veldig godt verktøy med tanke på disippelgjøring, som er en helt avgjørende faktor i dagens samfunn, sier nasjonal leder for Awana Norge og Awana Europa, Anne Lene Otterøen. 

Artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 12/22.