I SENTRUM: På lørdag blir det Jesus i sentrum på Festplassen i Bergen. Her fra Jesus i sentrum i Oslo i fjor. FOTO: BENDIK BRUUN EDVARDSEN

Med Jesus i sentrum i Bergen

/0 Kommentarer/i , /av

Førstkommende lørdag blir det Jesus-festival på Festplassen i Bergen. Arrangørene tror det er en stor kraft i det å samles som kristne.

Vegard Schjelderup er med i arrangementskomiteen for Jesus-festival eller Jesus i sentrum, et arrangement som vil gå av stabelen lørdag 23. mai på Festplassen i Bergen.

2. mai i år var det Jesus i sentrum i Oslo. Rundt 4000 mennesker var samlet i det store og sentrale parkområdet kalt Spikersuppa.

Tverrkirkelig

Når det gjelder Bergen, begynte arrangementskomiteen med planleggingen på sensommeren og tidlig høst i fjor.

I 2025 var det Jesus-festival i Oslo 3. mai. Der var Halvor Berg en hovedperson.

– Halvor Berg og jeg har tidligere startet en tverrkirkelig ungdomsfestival, Alive Norway, som har holdt på siden 2017. Det er litt av bakgrunnen til at vi ønsket å skape noe større tverrkirkelig som fokuserer på Jesus, og vi er en gruppe fra ulike frimenigheter i Bergen som har ansvar for å gjennomføre dette i Bergen, sier Schjelderup.

Mobiliserer bredt
De har fortalt om og invitert til arrangementet gjennom lederforum for de fleste pastorene og til ulike ledere i byen. Indremisjonsforbundets forsamling Betlehem er også blitt invitert.

– Dette har gått bredt ut i sosiale medier, og vi prøver å engasjere folk i de enkelte menighetene i byen til å ta ansvar for å ta med seg sin gjeng. Vi mobiliserer mer på bakkenivå, forteller Schjelderup.

– Vi blir med. Vi oppfordrer alle til å bli med på arrangementet, og det har vi gjort i ukevis. Det er en kjempefin arena der kristne kan møtes, sir daglig leder Atle Heradstveit i Bergens Indremisjon.

Program
Hovedarrangementet er en gudstjeneste som begynner kl. 17. etterfulgt av en lovsangfest som varer utover kvelden. Ifølge Vegard Schjelderup planlegger de også å ha ting som skjer tidligere på dagen fra formiddagen av. Eksempler er et arrangement i regi av Krik (Kristen Idrettskontakt) rettet mot ungdom, et telt der det er kontinuerlig bønn og lovsang, og der folk kan komme og gå, og matservering i forkant av gudstjenesten slik at folk kan komme tidligere og ha fellesskap.

Stor kraft
– Hvorfor har dere tatt dette initiativet?

– Vi har tro på at det er en stor kraft i det å samles som kristne og bekjenne navnet Jesus og vår felles tro. Vi tror det kan skape en enhet og en stolthet når vi sammen tar det ut i det offentlige rom og viser at det er en levende tro, og at det er et evangelium vi tror på som det er verdt å være stolt av.

Dugnadsinnsats
– Hvordan har dere organisert arbeidet?

– Vi gjør dette som enkeltpersoner, og så er folk fra ulike frikirker blitt koblet på gjennom folk som vi kjenner. Det er en stor dugnadsinnsats der det er mange som har bistått på ulike måter, sier Schjelderup.

Han nevner ulike oppgaver som velkomstkomité, sikkerhet, rigging, teknikk, lovsangteam og mobilisering av folk.

Løfte opp troen
– Hva vil dere med dette?

– Vi håper først og fremst at navnet Jesus virkelig blir løftet opp og synliggjort i sentrum, og vi ønsker at kristne skal kjenne på en stolthet over å følge Jesus og at man har en stor familie som gjør det.

Vegard Schjelderup håper også at arrangementet kan ha en evangeliserende effekt.

– Hovedformålet er ikke at folk skal bli frelst, men vi tror at når vi samles på den måten og løfter opp det vi tror på, så kan også folk som ikke tror, få et møte med troen og Jesus gjennom det.

TILSYN: Utdanningsdirektoratet mente ImF hadde fordel av at østsiden av denne broen er fundamentert på en eiendom som ImF hadde den formelle hjemmelen til. Nå er hjemmelen overført til skolen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Tilsyn mot KVS Lyngdal er avsluttet

/0 Kommentarer/i , /av

Etter to og et halvt år har Kunnskapsdepartementet opphevet vedtaket fra Utdanningsdirektoratet om å kreve tilbakebetalt 2,8 millioner kroner fra KVS Lyngdal.

4. oktober 2023 åpnet Utdanningsdirektoratet (Udir) tilsyn med ImF-eide KVS Lyngdal AS. Sambåndet har fulgt saken både på nett og papir siden da.

Hovedpunktet har vært broen som skolen bygde i 2023 til 5,5 millioner kroner for blant annet å sørge for en trafikksikker kryssing av fylkesvei 472, Myrveien til undervisningsområdet på vestsiden.

Eiendommer

ImF, som skoleeier, hadde formelt hjemmelen til eiendommen på østsiden av broen, den eiendommen som skolebyggene står på, mens skolen hadde hjemmel til området på vestsiden.

Udir hevdet at eierorganisasjonen derfor kunne ha økonomiske fordeler av denne investeringen, eksempelvis ved et salg. Dermed hadde statstilskuddet, ifølge Udir, bare kommet elevene halvveis til gode, og de krevde at skolen måtte tilbakebetale den andre halvdelen av pengene som var brukt på broen.

KVS Lyngdal AS klaget på vedtaket og viste til at skolen for lengst hadde fått full råderett over eiendommen. Udir fastholdt sitt syn og sendte saken videre til klagebehandling hos Kunnskapsdepartementet (KD).

Hjemmelsoverføring

I korrespondansen mellom skolen og Udir kom det etter hvert fram at Udir ville anse saken som rettet dersom skolen også i grunnboken ble oppført som hjemmelshaver til eiendommen.

Denne prosessen ble satt i gang, og 19. februar i år kunne skolens advokat opplyse om at «hjemmelsoverføringen er registrert av Statens kartverk, slik at skolen har hjemmel til eiendommen».

Opphevet

På den bakgrunn opphevet KD tilbakebetalingsvedtaket fra Udir, og 10. april kom brevet fra Udir med formell beskjed om at tilsynet er avsluttet.

Som sambåndet.no skrev 13. januar i år, har KVS Lyngdal måttet betale dokumentavgift til staten i forbindelse med hjemmelsoverføringen. Det er et beløp som skolens advokat har påpekt at ellers kunne ha vært brukt til «skolens drift og for dens elever».

Det ble gjennomført en verditakst på eiendommen, og basert på den ble dokumentavgiften på 1,25 millioner kroner. Utgiften som følge av tilsynet, ble dermed 1,5 millioner kroner lavere enn det opprinnelige tilbakebetalingskravet fra Udir.

Lettelse

Styreleder Gabriel Pollestad i KVS Lyngdal AS sier til sambåndet.no at det er en stor lettelse å tilsynet nå er avsluttet, og at skolen har klart å legge dette bak seg.

– Det har vært nokså intenst å hatt en mistanke mot seg fra Udirs side om ikke å ha en redelig skoledrift, påpeker han.

Tillit

På spørsmål om hvorvidt noen deler av den to og et halvt år lange tilsynsprosessen har opplevdes positivt, viser han til «pengeflyten mellom eier og skoleselskap». Noen deler av tilsynet har gått på forholdet mellom KVS Drift AS og ImF.

– Det er en trygghet i å være under tilsyn fra myndighetene på at de store beløpene vi får i tilskudd, blir brukt til elevene sitt beste. Dersom vi som skoleeier ikke har tillit hos myndighetene, vil det kunne ha betydning for tilskuddet. Derfor er det viktig at vi kan imøtekomme rapporteringskravet, framholder Gabriel Pollestad.

TALER: - Når man møtes, kan man hjelpe hverandre å romme og håndtere frustrasjonen og samtidig være med og skape forventning hos hverandre, framholder Aud Karin K. Ringvoll. Bildet er fra Lederkonferansen i 2023. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Mens vi venter på kvinnefesten

/0 Kommentarer/i , /av

Det skal handle om ventetid og venterom på årets kvinnefest. Taler Aud Karin K. Ringvoll peker på at det er både frustrasjon og forventing knyttet til det å vente.

Onsdag 27. mai står kvinnefest på programmet, festen som Bildøy Bibelskole, Indremisjonsforbundet (ImF), ImF Midthordland, Bergens Indremisjon og Nordhordland Indremisjon arrangerer årlig.

På plakaten står det at temaet er «Mens vi venter». Lenger ned på plakaten nevnes nøkkelordene ventetid og venterom.

Berører
– Ventetid er relevant for alle mennesker. Det er noe som berører alle på ulike måter. Det kan se ut litt forskjellig i ulike livssituasjoner. For eksempel kan man vente på at situasjonen skal endre seg eller vente på bønnesvar i situasjoner som kan være krevende. Det sier personalleder Camilla Kårbø i ImF til sambåndet.no på spørsmål om hvorfor komiteen har valgt akkurat det temaet på årets kvinnefest.

– I tillegg så er det perspektivet at lever vi en ventetid; vi venter på at Jesus skal komme tilbake. Hvordan kan vi som kristne leve godt i ventetiden og forholde oss til Gud?

Spennende tema
Veileder og forkynner Aud Karin K. Ringvoll i ImF er taler på kvinnefesten. Når sambåndet.no ringer henne 11. mai, er det for tidlig til at hun har forberedt talen. Noe kan hun likevel si.

– Jeg synes det er et spennende tema, for det kan gi så mange assosiasjoner. Det er kjent ifra alle livets områder. Der er mange venterom. Så jeg har lyst til å prøve å si litt om både forventing og frustrasjon som kan knyttes til det å vente, sier Ringvoll.

Forventing og frustrasjon
Hun nevner det å sitte på venterommet hos legen som et eksempel på at det å vente kan være frustrerende og preget av frykt, bekymring og uro, mens det å vente på noen som skal komme, kan være et eksempel på å vente med forventning og glede.

– Det kan være så mange ting man kan ha forventning til. Så kan det være frustrerende hvis det ikke er sikkert, men usikkert. For usikkerhet knyttes til venting. Når skjer det? I det store perspektivet handler det om å vente på at Jesus skal komme, fortsetter Ringvoll og føyer til:

– Jeg vil se på forskjellige sider ved det å vente – hva det kan være, og hva det kan skape i oss. Og kanskje litt også hva som kan hjelpe oss.

Hjelp
– Hva tenker du kan hjelpe oss?

– En ting som hjalp de første kristne mens de ventet på oppfyllelsen av løftet om Den hellige Ånd, var at de møttes. Når man møtes, kan man hjelpe hverandre å romme og håndtere frustrasjonen og samtidig være med og skape forventning hos hverandre. Det ligger mye hjelp i å kunne være der for hverandre, framholder forkynner og veileder Aud Karin K. Ringvoll.

KVS-HALLEN: Ung Landsmøte får ikke støtte fra staten til inkluderende konserter under UL i Lyngdal i sommer. Her gir Solveig Leithaug konsert på Bibelcampen i 2021. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET ARKIV

UL fikk avslag på søknad om 350.000

/0 Kommentarer/i , /av

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har avslått søknad fra Ung Landsmøte om 350.000 kroner i støtte til konserter på UL.

UL, som arrangeres av Misjonssambandet Ung og ImF-Ung, søkte om bidrag fra den statlige ordningen «Tilskudd til inkludering av barn og unge». Søknaden gjaldt «gjennomføring av åpne, rusfrie og inkluderende konserter» på UL, som dette året skal arrangeres på ImF-eide KVS Lyngdal.

– Konsertene vil foregå i konserthallen på KVS Lyngdal som er universelt uformet og rommer opptil 2000 publikummere. Vi forventer fullt hus og ønsker med denne søknaden å legge til rette for at alle barn og unge i Lyngdal og omegn får mulighet til å delta, uavhengig av økonomiske eller sosiale barrierer, skriver UL-ledelsen i søknaden.

Budsjett

Et forventet budsjett for konsertene er på totalt 450.000 kroner, hvorav 200.000 er artist- og musikerhonorar. Søknadsbeløpet på 350.000 kroner utgjør dermed 78 prosent av den forventede totalkostnaden.

– Det resterende vil dekkes gjennom ULs egenfinansiering, samarbeidspartnere og eventuell annen støtte, heter det i søknaden.

sambåndet.no har bedt Bufdir om innsyn i svarbrevet og vet foreløpig bare at søknaden er avslått. Artikkelen vil bli oppdatert så snart vi har mottatt flere opplysninger.

Motvirke utenforskap

Målgruppen for den aktuelle ordningen fra Bufdir er barn og unge i alderen 14-30 år. Det er lagt spesiell vekt på ungdom som risikerer utenforskap som følge av økonomiske utfordringer, mangel på organiserte fritidsarenaer og kulturtilbud og/eller minoritetsbakgrunn.

– Konsertene skal fungere som en inkluderende møteplass, hvor ungdom fra ulik bakgrunn kan oppleve fellesskap, mestring og tilhørighet. Arrangementene er rusfrie, trygge og åpne for alle og vil ha bred appell gjennom musikkuttrykk som pop og gospel, skriver UL-ledelsen i søknaden.

Rabatt

Videre står det at UL samarbeider med lokale frivillige miljøer, menigheter, KVS Lyngdal og ungdomsarbeid i regionen for å rekruttere frivillige og konsert-verter fra lokalmiljøet og identifisere og invitere med ungdom som ellers står utenfor.

Med støtte fra Bufdir planla de også å tilby gratis eller rabattert inngang for ungdommer i utsatte grupper. og å synliggjøre tiltaket i ungdomsgrupper, klubber og sosiale medier i Lyngdal kommune.

– Gjennom tiltaket forventer vi å nå om lag 2000 ungdommer. Vår ambisjon er at minst 500 av disse skal være barn og unge fra Lyngdal og omkringliggende kommuner som ikke deltar i festivalen for øvrig, skriver UL-ledelsen.

Men nå har altså Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet avslått søknaden.

UNDRING: Da livet endret seg for Ragnhild Alsvik, fikk hun mange spørsmål å undre seg over. FOTO: PRIVAT

Mange spørsmål når livet rakner

/0 Kommentarer/i , /av

En ulykke og en operasjon som gikk galt, endret livet og gudsbildet og selvbildet til Ragnhild Alsvik. Denne erfaringen skal hun snakke om på Arenakveld i Fredheim Arena.

På Youtube deler Ragnhild Alsvik sitt vitnesbyrd. Hun bor på Jørpeland og var glad i å gå på fjellet og i å bruke kroppen. Målet var å nå toppen.

En skiulykke og en påfølgende operasjon som gikk galt, forandret livet hennes. Til å begynne med var det usikkert om hun kunne gå igjen. Hun klarte det, men hun sliter med fysiske smerter som ingen ser og som det er vanskelig å sette ord på.

Dette har gjort at hun har måttet revurdere sitt gudsbilde og selvbilde. Denne erfaringen vil hun snakke om på Arenakveld i Fredheim Arena onsdag kveld.

Kjernen
– Hva er det som gjør at du vil stå frem og snakke om de erfaringene du har gjort etter ulykken og operasjonen?

– Det er fordi det er kjernen det handler om, min relasjon til Gud og hvordan jeg erfarer Gud i livet. Det er kanskje ikke alltid at de forventningene vi har til Gud, og tankene vi har om hvordan livet med Gud skal være, stemmer med sånn som det blir, sier Alsvik til sambåndet.no.

Mange spørsmål
På Fredheim Arenas Facebookside står «Holder Gud når livet rakner?» som tema for kvelden. Det er et spørsmål. Når Alsvik snakker med sambåndet.no om temaet, understreker hun at hun ikke ønsker å komme med klare svar på det spørsmålet, ei heller på spørsmål om gudsbilde og selvbilde. I stedet vil hun stille spørsmål. Og hun har mange spørsmål.

– Hva vil det si å vokse i sin relasjon til Gud? Handler det om at det er kunnskapsbasert, om hvor mye jeg kan om teologi? Eller handler det om hvor flink jeg er i alt jeg skal gjøre? Eller hva er det egentlig det handler om?

Gudsbilde og selvbilde
I fortsettelsen reflekterer hun.

– Så er det dette med gudsbilde og selvbilde. Selv om mange av oss har vokst opp i en kristen familie og kanskje har gått inn og ut i den ene kirken etter den andre, tror jeg ganske mange går rundt og kjenner på dette: «Jeg er ikke der jeg burde vært i min relasjon til Gud, og det er en avstand i relasjonen.»

Dette synes Alsvik det er interessant å begynne å nøste i.

– Hva er det Gud hadde tenkt det skulle være? Så opplever jeg at vi har tanker om hvem Gud er og hvem vi selv er. Vi tror for eksempel at Jesus kom for å sette oss fri. Så tror jeg det er ganske mange som kjenner på: «Hvor ble det av den friheten?»

Det viktigste
– Hva er det viktigste du ønsker å formidle?

– Det jeg er opptatt av, er ærlighet, det å få snakke sant om livet og snakke sant om Gud. Og jeg er opptatt av relasjonen til Gud – samtalen jeg har med Gud, meg og Gud imellom, Hvordan ser samtalen ut? Hva reflekterer den samtalen? Hvordan ber jeg? Hvordan jeg ber, forteller ganske mye om min relasjon.

Mye å oppdage
– Jeg tror vi har mye å gå på hos Gud, og det er mye å oppdage av hvem Gud er, og jeg tror det er mye å oppdage av hvem man selv er, som vi har til gode å oppdage, legger Alsvik til.

Hun siterer et engelsk ordtak: “God is not a problem to be solved, but a mystery to enter.” (Gud er ikke et problem som skal løses, men et mysterium å tre inn i.)

– Kanskje går vi ofte inn i relasjonen med Gud som en problemløsnings-ting. Så er det jo Gud et mysterium. Det store spørsmålet er: «Er Gud god?»

Alsvik lar spørsmålet stå der ubesvart som en utfordring og oppfordring.

Avstand
– Jeg kan oppleve at det er en avstand mellom mine erfaringer i livet og min teori og kunnskap om Gud, alt som jeg kan og vet er sant og rett om Gud. Når det ikke går opp, hva gjør vi da? Svelger vi kamelene og erfaringene våre og tviholder på en eller annen teori? Hvor holdbart er det? Kan en våge å ta erfaringene inn i samtalen med Gud? Kan man snakke ærlig med Gud?

Også alle disse spørsmålene får stå der og vente på svar.

Takhøyde
– Hva har vært viktig i din vandring med Gud?

– Det har vært utrolig viktig i min egen vandring med Gud å møte mennesker som hadde takhøyde og en trygghet og var fri og rotfestet i Gud til å ha plass for vanskelige spørsmål uten å komme med enkle svar, sier Ragnhild Alsvik.

KARMØY: "Dette skal jeg brukes til", vitnet barna fra fire år og oppover under åpningshelgen for det nye bedehuset på Vea. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

«Dette er mitt liv»

/0 Kommentarer/i , /av

En sang fra Vea Barnerøster lørdag formiddag tolker både det som har skjedd for bedehusfolket på Vea de tre siste årene, og håpet for det som skal komme.

KARMØY: 8.-10. mai var det åpningshelg for nye Vea bedehus. Fredag kveld var et halvt tusen med på utsolgt konsert med prosjektkoret. Lørdag formiddag strømmet folk fra flere bygder til for å overvære minikonsert med Vea Barnerøster og få omvisning på huset, og kvelden var satt av til ungdomsmøte med bordtenninsturnering. Søndag var det klart for storsamling i regi av Vea bedehusforsamling (VBF).

Forsamlingen har nesten 700 medlemmer (663 står det på nettsiden). Per Langåker har vært med i bedehusstyret i halvannet år og er nyvalgt styreleder i foreningen Vea Bedehus Betel, som formelt står bak bedehuset. Han mener dette tallet også er et godt anslag for hvor mange som har Vea bedehus som sitt åndelige hjem.

Barnerøster

Alle disse 663, barn, unge og voksne, er betalende medlemmer av VBF. Overfor Dagen 9. mai anslo pastor Lars Stensland at 200 er barn, 200 ungdommer og unge voksne og 300 over 26 år.

MINIKONSERT: Vea Barnerøster bar fram et sterkt vitnesbyrd foran flere hundre mennesker.

Fra fire år og oppover inntar de plattformen, noen av disse 200 barna. Den andre sangen i minikonserten med Vea Barnerøster framstår som en fortolkning av prosessen med å reise det nesten 1600 kvadratmeter store bedehuset, hvorav om lag 1350 kvadratmeter er tatt i bruk.

Jeg skal stråle
Jeg skal skinne
Jeg kan klare det
Jeg vil vinne
Jeg vet at jeg kan
Jeg kan og jeg vil
Dette er mitt liv
Og dette skal jeg brukes til.

Å se disse barna bokstavelig talt stråle foran flere hundre mennesker i hovedsalen, talte ganske sterkt både om hva forsamlingen har fått til og hvorfor de har gjort det, og det rekrutteringsgrunnlaget som eksisterer.

Og også de unge sangerne selv, bevisst eller ubevisst, bar fram vitnesbyrd om hva som skal få bety noe i livet til dem selv og familiene deres.

Drømmer

Anne Martha Tangen Hemnes, dirigent for barnekoret, opplyser at sangen bærer navnet «Drømmeren». Den er skrevet av Knut Bjørnar Asphol og Anne Marken Gihlemoen og gjort kjent av Oslo Soul Children i 2014.

Tekstforfatterne hadde nok ikke drømmen om et nybygg på Karmøy i tankene, men for meg ble det altså talende inn i denne prosessen.

Jeg kjenner det på kroppen
Fra hode helt til beina
Det kiler sånn i magen
Jeg står der som forsteina
Det er nå jeg har fått sjansen
Til å vise hva jeg kan
Nå skal jeg virkelig gjøre det
Drømmen skal bli sann.

TOK IMOT: Styreleder Per Langåker (t.v.) og styremedlem Roald Alsaker i et rolig øyeblikk lørdag formiddag.

Styreleder Per Langåker og styremedlem Roald Alsaker står like innenfor døra i den store foajeen når jeg kommer ved 11-tiden lørdag formiddag. Jeg er nokså sikker på at det kilte i magen på dem begge å ta imot alle som strømmet inn dørene.

Drømmen om et nytt bedehus er blitt virkelighet.

«Voldsomt fornøyd»

– Formann Per Langåker, hva kjenner du på nå i dag?

Et varmt smil brer seg over ansiktet før det sindige svaret kommer:

– Jeg er voldsomt fornøyd med resultatet vi har fått, og glad for at vi er kommet i mål og får ha denne helgen.

Tro

Ingen trodde på meg
På drømmen jeg bar
Jeg ville opp og frem
Og synge for min far
Jeg har så mye i meg
Så mye jeg vil gi
Nå skal jeg virkelig gjøre det
Det er noe jeg vil si.

DUGNAD: Det ble vist bilder fra den formidable frivillige innsatsen de siste par årene.

Flere medier har skrevet at troen på at dette skulle gå, ikke var like sterk hos alle som hører til på bedehuset.

Men de som, ifølge dagen.no, la ned anslagsvis 20.000 dugnadstimer over de siste tre årene, må ha hatt troen på at bedehusfolket på Vea hadde det i seg. Tar vi utgangspunkt i 1750 arbeidstimer i et år (fratrukket ferie), utgjør det mer enn 11 årsverk.

Vedtaket om bygging ble gjort på ekstraordinær generalforsamling i april 2023. Graving og grunnarbeid på den for lengst innkjøpte tomta på ti mål på Sørbø, startet i august samme år.

– Så begynte vi vel med dugnadsarbeidet i februar året etter, sier Roald Alsaker.

Skiftordning

Styremedlemmet kan fortelle om en liste med 120 navn på dugnadsfolk.

– Om lag 80 av disse har gått i en fireskiftordning med to kvelder på og fire av i halvannet til to år. I innspurten var alle med så sant de hadde anledning.

Per Langåker oppsummerer dette som «et kjempegodt engasjement».

– Det er karakteristisk for bygda vår. Vi har også bygd en stor hall her oppe.

Referansen er til Storhall Karmøy. Da den ble åpnet i 2015, var det et av landets største idrettsbygg med et areal på 12.500 kvadratmeter.

Maleriet fra andre verdenskrig som hang på det gamle bedehuset, har fått sin plass i det nye. Det har også en bibel gjort. Roald Alsaker mener maleriet er det nærmeste man kommer til en altertavle.

Annenhver

Vea bedehusforsamling er knyttet til både Misjonssambandet og ImF og har samlinger på huset annenhver uke. De andre ukene slipper de ulike organisasjonene til, med «Indre Sjø» som først ute i det nye bedehuset.

Og det beste er
Jeg er ikke alene
Opp eller ned så er du alltid med.

Ikke ferdig

– Nå går dere over i en annen fase. Hvordan blir det å ikke gå to kvelder på og fire kvelder av?

– Det skal gå voldsomt fint, det, smiler Langåker og fortsetter:

– Det er mange ting som kanskje er blitt litt forsømt, og nå får vi komme tilbake i mer vanlig gjenge. Det er uansett mye som skjer – og vi har litt igjen.

GJENSTÅR: Andre etasje skal innredes til ekstra møtesal og kontorer.

2. etasje

Jeg blir med Roald Alsaker opp trappen for å se på det gjenstående. I andre etasje er ca. 250 kvadratmeter ennå uinnredet. Her skal det blir ekstra møtesal og kontorareal. Og på sørsiden av bygget er det satt av plass til garasje, blant annet beregnet på guttelag.

– Vi vil sette i gang så snart vi får økonomi til det og nødvendige tillatelser. Jeg håper vi kan komme i gang til høsten, sier Per Langåker.

Enklere

– Hva tror du dette nybygget vil bety for bedehusarbeidet på Vea?

– Det vil gjøre det mye enklere på mange måter og mer praktisk når vi skal organisere f.eks. søndagsskole. På det gamle bedehuset var det mye mer forberedelser og flytting på stoler. Nå har vi rom for det meste, og i alle fall når vi får gjort ferdig trinn to, framholder bedehusformannen.

ROM: Hovedsal, matsal og foaje (to øverste bilder) fyller store deler av første etasje. De nederste bildene viser søndagsskolerommene, som ligger i motsatt ende av foajeen.

Matsal

Den nye matsalen brukes eksempelvis til Kronologos, et slags SFO-tilbud for barn i sjette og sjuende klasse etter skoletid på onsdager. Her får de bibelundervisning og noe godt å spise.

Parkeringsareal med plass til vel 100 biler er også en fordel med det nye bedehuset.

570 stoler

– Og kapasiteten med tanke på folk?

– Det er et av de tallene jeg har ganske god kontroll på. Det er 570 stoler, og på konserten fredag kveld var vel 550 av dem opptatt, sier Langåker.

– Så slik sett er det ikke plass til alle medlemmene?

– De kommer nok ikke alle på én gang, og så er det jo en del små, som du har registrert, kommer det lune svaret fra styrelederen.

TOMT: Den ti mål store tomta har plass til hundre biler og vel så det.

Dobling

Som sambåndet.no skrev fredag, har forsamlingen på Vea bedehus de siste årene klart å doble givertjenesten, fra 90.000 til 180.000.

Giverne er ikke begrenset til medlemmene av Vea bedehusforsamling, men om vi likevel tar det som et utgangspunkt, blir det nesten 300 kroner  på hver i måneden. Tar vi bare med de om lag 500 medlemmene fra tenårene og oppover, blir det nesten 400 kroner. Og bedehuset er åpenbart ikke det eneste de gir til.

– En dobling, altså, er ikke det ganske fantastisk?

– Jo, det er i grunnen det. Og det har vært lagt mye vekt på at skal vi få dette til, må det økonomiske være på plass. Det er mange folk som har godt med ressurser her på Vea, og som vil bruke dem inn i dette, konstaterer bedehusformann Per Langåker.

Dette er mitt liv
Og dette skal jeg brukes til.

KARMØY: Det nye bedehuset på Vea er på nesten 1600 kvadratmeter. Tomta på Sørbø er på 10.200 kvadratmeter. FOTO: PETTER OLSEN

Vea: Doblet givertjenesten – åpner nytt bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Det er stort kristent engasjement i Veavågen. Et resultat av det er at et nytt bedehus står klart i Karmøy-bygda.

– Jeg er kjempefornøyd og utrolig takknemlig for at vi har en sånn gjeng i denne bygda som klarer å få det til, sier styreleder Per Langåker i foreningen Vea bedehus Betel. Sambåndet.no har snakket med han og styremedlem Roald Alsaker.

Det nye bedehuset på Sørbø i Veavågen har åpningsarrangement til helgen, men som Vårt Land har skrevet, har det har allerede vært konfirmasjon i det nye bygget. Brukstillatelsen kom 21. april.

Var blitt for lite
I april 2019 meldte sambåndet.no at bedehuset Betel i Veavågen på Karmøy var blitt for lite, og at det var planer om å bygge nytt på en tomt på Sørbø eller utvide eksisterende bedehus. Ifølge Alsaker var kostnadene med nytt hus da beregnet til 2o millioner kroner.

Folk i forsamlingen hadde forpliktet seg til å gi 90.000 kroner i måneden i fast givertjeneste til prosjektet, og Alsaker forteller at det nye bedehuset etter planen skulle være klart til bruk i 2022.

For dyrt

I en ny artikkel på sambåndet.no i mai 2023 kunne formann i byggekomiteen, Trond Brattgjerd, opplyse at de hadde gått vekk fra det prosjektet fordi det var for dyrt.

Langåker og Alsaker fra styret kan nå oppdatere med at på grunn av prisstigning og tilbud på bruk av totalentreprise på nytt bedehus, hadde prisen da steget til opp mot 60 millioner kroner for et nytt bedehus.

Dugnad

Forsamlingen ville i stedet gå i gang med et billigere prosjekt. Bygget som nå står ferdig, koster 43 millioner kroner.

– Det er spart enorme summer på dugnadsinnsats av forsamlingens medlemmer, understreker Roald Alsaker.

Plan

Formann Per Langåker framholder at de i denne prosessen først og fremst måtte ha en solid plan og en økonomi til å gjennomføre prosjektet med hjelp av faste givere (FGS).

– Før vi fikk det i boks, våget vi ikke å gå i gang.

Fast givertjeneste

De fikk prisestimat på 39,6 millioner kroner, og ut fra den summen beregnet de hvor stort månedsbeløp de måtte klare å få inn i FGS for å betjene et lån på 25 millioner kroner. Forsamlingen er nå oppe i ca. 180.000 kroner i måneden, som altså er en dobling fra det som var situasjonen i 2019.

På hjemmesiden til Vea bedehusforsamling står det at de har 663 medlemmer.

– Det var flere som var skeptiske til at vi skulle klare å få et så godt månedsbidrag fra de som er med i forsamlingen, konstaterer Langåker.

Egenkapital

Totalt har bedehusprosjektet kostet 43,2 millioner kroner. Det inkluderer hus, tomt, regulering, infrastruktur, inventar og lyd/lys.

– Før byggestart hadde vi nesten 20 prosent egenkapital, men var avhengig av at lånet på 25 millioner måtte betales ned med fast givertjeneste. Det klarte vi til slutt, og det overgikk alles forventninger, sier Langåker.

Salg

Formannen presiserer at prisen for tomten på Sørbø, som forsamlingen kjøpte for cirka 20 år siden og som kostet 4 millioner kr, er inkludert i prisen på 43 millioner. Tomten har de betalt ned. I tillegg har de salget av det gamle bedehuset, som også var inne i planen.

– Det har vi fortsatt ikke fått solgt, men uansett så er vi i en sånn situasjon at vi er ikke avhengig av at huset må bli solgt for at regnskapet skal gå i balanse. Når det blir solgt, ligger vi ekstra i pluss. Da kan vi bruke det til å betale ned eller fortsette med et trinn til som ikke er ferdig, sier Langåker – og viser til innredning av andre etasje.

Innsparing
– Vi har hatt ekstremt mye dugnadsarbeid. Det er der vi har spart mest. Vi hadde mest sannsynlig ikke vært i stand til å sette i gang hvis vi ikke hadde hatt all den dugnaden. Vi kunne ikke leid folk til å gjøre alt det arbeidet som er blitt gjort med dette huset.

Mye kristent arbeid
– I tillegg til dere har vi også pinsemenigheten Klippen rett i nærheten av dere som åpnet et bygg på 1990-tallet, og kirken fikk et nytt bygg i 2009. Hva forteller dette om kristenlivet på Vea med rundt 3000 innbyggere?

– Vea er ei bygd hvor det voldsomt mye kristent arbeid. Det har det vært oppigjennom alle år, og det har vært grunnlag for å ha de menighetene som er her. Klippen og bedehuset har de skillene de har, men det har vært et fint samarbeid både blant ungdommer og eldre. Det er ikke konkurranse.

Begeistret
– Hva synes folk om det nye bedehuset?

– Folk er kjempebegeistret for dette. Vi har fått en mye flottere beliggenhet enn der vi lå tidligere. Det var trangt med parkering, og vi lå vi ved en ganske trafikkert vei. Nå ligger vi mer skjermet og har fine uteområder og så er alt inne blitt mye forbedret, sier formann Per Langåker i Vea bedehus Betel.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

BARNAS DAG: I solskinnet løp barn mellom leker og konkurranser, mens frivillige delte ut slush, popcorn og sukkerspinn. FOTO: LOGOSKIRKEN

Barnas dag i Logoskirken samlet 500: – Vil være en kirke for hele nabolaget

/0 Kommentarer/i , /av

Mellom 450 og 500 små og store tok turen da Logoskirken på Nesttun arrangerte Barnas dag på en solrik 1. mai. Målet var enkelt: å åpne dørene på vidt gap og gi nabolaget i Bergen sør en dag fylt med glede, fellesskap og lek – helt gratis.

– Vi ønsker at folk i nærmiljøet skal kjenne at dette er deres kirke, ikke bare de «faste» sin, sier pastor Arve Walde i Logoskirken og fortsetter:

– Barnas dag er vår måte å si: «Velkommen inn.» Terskelen skal være lav, og du trenger ikke å tro før du kommer. Du kan komme som du er.

En dag for hele familien

På kirkens uteområde og inne i lokalene var det aktivitet fra start til slutt. I solskinnet løp barn mellom leker og konkurranser, mens frivillige delte ut slush, popcorn og sukkerspinn i et jevnt tempo. Lukten av grillmat lå i luften, og mange barnefamilier benyttet anledningen til å sette seg ned rundt bordene, slå av en prat og bare være sammen.

– Vi ønsket at alt skulle være gratis, nettopp for å understreke at dette er en gave til nabolaget, forteller en av arrangørene. – For noen kan økonomi være en barriere for å delta på ting. Her skal ingen føle at de må kjøpe noe eller bidra med noe. De skal bare få komme og ta imot.

Flere av gjestene hadde aldri vært innom kirken før.

– Vi bor like i nærheten, men har egentlig bare gått forbi, forteller en småbarnsmor. – Da vi så plakaten om Barnas dag, tenkte vi at dette måtte vi prøve. Barna stortrives, og det er fint å se hvordan kirken åpner opp for alle.

SAMLING: Koret Barneglede sto for sangen under den korte samlingen midt på dagen. FOTO: LOGOSKIRKEN

Barneglede og trylling

Midt på dagen samlet folk seg inne i kirkesalen til en kort samling. Barnekoret Barneglede fra Logoskirken sto for sangen, og flere av barna fra nabolaget fant raskt tonen og klappet ivrig med.

– Barneglede er et lavterskeltilbud der alle barn kan være med, sier korlederen. – Vi ønsker at barna skal få erfare at det er gøy å synge om tro, håp og kjærlighet – og at kirken er et sted der de er ønsket og viktige.

I tillegg fikk barna oppleve enkel trylling fra scenen, til stor begeistring.

Første gang

– Vi bruker slike innslag for å skape undring og glede, sier pastor Arve Walde. – Og så er det fint å kunne knytte en liten refleksjon til at Gud også gjør «umulige» ting, selv om vi ikke alltid ser hvordan.

Samlingen var kort, uformell og bevisst tilpasset både kirkefremmede og faste deltakere.

– Vi vet at for mange er dette første gang de er inne i en kirke på mange år, kanskje noen gang, sier Walde. – Da vil vi ikke overøse dem med informasjon eller forkynnelse, men gi en varm, trygg og god opplevelse av kirkerommet.

En lokal kirke for alle

Logoskirken på Nesttun har i flere år jobbet bevisst med å være til stede i lokalmiljøet i Bergen sør. Barnas dag er ett av tiltakene som skal gjøre kirken mer synlig og tilgjengelig.

– Vi ønsker å være en lokal kirke for alle, ikke en menighet som lever sitt eget liv på siden av nabolaget, sier Walde. – Når vi åpner dørene for lek, mat og fellesskap, håper vi at det skal gjøre det enklere for folk å også komme når livet er vanskelig, eller når de har spørsmål om tro.

GODTERI: Sukkerspinn var en naturlig del av Barnas dag. FOTO: LOGOSKIRKEN

Frivillige

For menigheten er Barnas dag også en anledning til å mobilisere frivillige.

– Det er fantastisk å se hvor mange som stiller opp, sier en av koordinatorene. – Alt fra tenåringer til pensjonister har stått på for å skape en god dag for barna. Det i seg selv sier noe om hva kirken er: mennesker som stiller opp for hverandre og for nærmiljøet.

Lav terskel

Arrangørene håper at møtet med kirken på Barnas dag senker terskelen for å komme tilbake.

– Hvis noen av familiene som var innom 1. mai, senere tenker: «Vi prøver en gudstjeneste, korøvelse eller familietreff», da har vi nådd mye av målet, sier Arve Walde. – Men selv om de aldri kommer tilbake, er det likevel verdt det. Denne dagen handler først og fremst om å gi – og å vise Guds kjærlighet i praksis, legger pastoren til.

Med strålende sol, inntil 5000 deltakere, mange nye ansikter og gode tilbakemeldinger ligger det an til at Barnas dag i Logoskirken på Nesttun blir en fast tradisjon i årene som kommer.

Sambåndet har mottatt artikkelen fra et medlem av Logoskirken. Den er skrevet med assistanse fra Kunstig intelligens og kvalitetssikret av pastor og styreleder i Logoskirken.

UTSYN: Fra terrassen er det utsikt over den største elva på Sørlandet, Otra. FOTO: STEIN OLSEN

Arvet leilighet lagt ut for salg

/0 Kommentarer/i , /av

Torsdag ettermiddag er det visning av utsiktsleiligheten som ImF arvet i Kristiansand.

7.490.000 kroner er prisantydningen for leiligheten med adresse Prestvikveien 26 i sameiet Prestviken Brygge i bydelen Lund i Kristiansand. Plasseringen betyr at den ligger sentrumsnært.

Per mandag ettermiddag var 11 personer påmeldt visningen torsdag 7. mai. Leiligheten kan tidligst bli solgt dagen etter, på frigjøringsdagen 8. mai.

Areal

Ifølge salgsoppgaven har boligen et bruksareal på 83 kvadratmeter. Internt bruksareal er på 79 kvadratmeter. Differansen utgjøres av en sportsbod.

I tillegg kommer en terrasse på 42 kvadratmeter med utsikt til elva Otra, som renner ut i Østre havn i Kristiansand.

Megleren trekker fram at leiligheten er «Plassert alene i hele 5. etasje» i leilighetsbygget, som er utstyrt med heis og garasjeplass.

ALENE: Leiligheten ligger inntrukket i 5. etasje, øverst i bygget. FOTO: JONAS BERG

To soverom

Begrensningen med tanke på framtidige eiere, er at det er snakk om en såkalt 3-roms med kun to soverom.

Leiligheten ble bygd i 2008 og ble solgt for 5,6 millioner kroner i november 2009.

Markedet

Akkurat nå er det godt over 600 leiligheter til salgs i Kristiansand. Søker vi på prisantydning opp til 7,5 millioner kroner, reduseres antallet til rett under 200.

I nyhetsbrevet som ble sendt ut til abonnentene torsdag 30. april, kan du lese mer om de betydelige verdien som lå i arven som ImF fikk.

TROSOPPLÆRING: Awana-arbeidet i Norge startet i og med forsamlingen Fredheim Arena i Sandnes og ble senere en avdeling i ImF. 1. mai avløser Runar Liodden Anne Lene Otterøen som nasjonal leder. FOTO: PETTER OLSEN

Lederskifte i Awana Norge

/0 Kommentarer/i , /av

Runar Liodden blir ny nasjonal leder for ImF-eide Awana Norge etter Anne Lene Otterøen, som fortsatt skal ha en rolle i Awana.

Vaktskiftet skjer fredag 1. mai, og staben ble informert på morgenen i dag, onsdag. Ifølge en pressemelding fra ImF har Anne Lene Otterøen selv bedt om et lederskifte for å kunne legge mer vekt på arbeidet ut mot Europa. Hun vil fortsatt jobbe med strategi og utvikling av Awana. Sitatene i artikkelen er hentet fra pressemeldingen.

Omprioritere

Som Sambåndet skrev i nr. 9/25, var to personer i til sammen 60 prosent stilling innen Awana Europa, blant dem som ble oppsagt i ImF før nyttår. Nasjonal leder Anne Lene Otterøen uttalte da at Awana ville omprioritere internt for å kunne opprettholde satsingen.

– Vi gjennomfører dette lederskiftet med stor takknemlighet for hva Anne Lene har betydd for Awana Norge, og med forventning til at Runar vil bygge dette videre på en veldig god måte, sier generalsekretær Jarle Haugland i Indremisjonsforbundet, som driver Awana Norge.

Tverrkirkelig

Awana Norge eies av ImF med Frikirkens barn & unge, ImF-Ung, Misjonskirken Ung og Misjonssambandet Ung som partner- og samarbeidsorganisasjoner.

Haugland peker på Otterøens strategiske og relasjonelle egenskaper som en sentral årsak til at stadig flere sammenhenger tar i bruk Awana-ressursene. Awana Norge når i dag rundt 260 menigheter og cirka 12.500 barn og ungdommer gjennom sine ressurser og sitt arbeid innen trosopplæring og disippelgjøring.

– Anne Lene har vært avgjørende for å posisjonere Awana som et viktig redskap i mange menigheters arbeid med å disippelgjøre barn og unge. Hun har kombinert tydelig visjon med evne til å bygge relasjoner på tvers av kirkesamfunn og organisasjoner, sier Haugland.

Kompetanse

Runar Liodden har vært ansatt i Awana Norge siden i fjor sommer som assisterende nasjonal leder. Han kom da fra stillingen som leder for Acta – barn og unge i Normisjon.

Generalsekretær Jarle Haugland i ImF er takknemlig for at Liodden overtar ledelsen av Awana Norge når Anne Lene Otterøen ønsket et vaktskifte.

– Runar har en ledelseskompetanse som vil være viktig for Awana Norge i tiden fremover, og i tillegg kommer hans relasjonelle og teologiske kompetanse. Vi gleder oss til å videreutvikle Awana Norge med Runar ved roret.

Tillit

Den påtroppende nasjonale lederen ser med både ydmykhet og forventning på oppgaven.

– Jeg er takknemlig for tilliten til å overta som nasjonal leder i Awana Norge, sier Runar Liodden.

Visjon

Han viser til Awana visjon om å ville se barn og unge kjenne, elske og tjene Jesus livet ut.

– Jeg brenner for å se denne visjonen realiseres i bygd og by over hele landet vårt i kreativt samarbeid og frimodig engasjement med ulike menigheter og partnerorganisasjoner. Sammen har vi et kall til å peke på Jesus og utruste generasjonene til å følge ham, sier Runar Liodden.

Langvarig engasjement

Anne Lene Otterøen har – på ulike nivåer – stått i bresjen for Awana-arbeidet i Norge i over ti år, både i pilotforsamlingen Fredheim Arena og i ImF.  Hun ser tilbake på perioden med stor takknemlighet.

– Jeg er takknemlig for å ha vært del av en fantastisk stab – og for muligheten til å bli kjent med mange dedikerte ledere rundt om i landet som brenner for at barn og unge skal bli kjent med Jesus og følge ham, sier hun.

Disippelgjøring

Den avtroppende nasjonale lederen mener Awana fyller en viktig rolle i norsk kirkelandskap.

– Jeg tror Awana har vært en brikke i det å endre språket og tenkningen i menigheter og organisasjoner rundt disippelgjøring av barn og unge gjennom disse årene. Vi har et stort ønske om å se familier som lever for og med Jesus i hverdagen, sier Otterøen:

Utruste

Hun har forventning til hva Awana kan bety også i fremtiden.

– Nå er vi på et sted der vi har nye og spennende prosjekter som vil kunne være med og utruste familier – og gjennom det ber vi om å få se barn og unge med en robust og slitesterk tro, en tro som setter sitt håp til Jesus og det han har gjort for oss. Vi vil fortsette å jobbe for at barn og unge skal kjenne, elske og tjene Jesus gjennom hele livet, sier Anne Lene Otterøen.

LEIRVIK: Sunnbok flyttar frå Torgbakken 10, det kvite bygget i høgre bildekant bak, til dagens apoteklokale i Torgbakken 2. FOTO: PETTER OLSEN

Sunnbok flyttar i bakken

/0 Kommentarer/i , /av

Bokhandelen til Indremisjonssamskipnaden (IMS) har funne nytt lokale etter at IMS-huset blei selt.

STORD: Frå Torgbakken 10 til Torgbakken 2. Slik blir det når IMS-eigde Sunnbok flyttar i Leirvik sentrum.

«20 meter», sa dagleg leiar Silje Fyllingen på årsmøtet til IMS på Fitjar laurdag, og veldig mykje lengre frå dagens lokale er det då heller ikkje.

Var på jobb

Ho nølte litt då ho kom med nyheita under den forseinka framlegginga av årsrapporten for avdeling Sunnbok- den daglege leiaren måtte bli ferdig på jobb først! – for alle formalitetar var ikkje på plass. Men no er det altså klart.

SUNNBOK: Dagleg leiar Silje Fyllingen hadde nyheter med seg til årsmøtet på Fitjar. FOTO: PETTER OLSEN

Dyrare

Det nye lokalet ligg i det såkalla Trio-bygget, lengre nede – og brattare – i Torgbakken. Vitusapoteket har vore der til no, men når medisinlukta er ute i juni, flyttar bøker og gåveartiklar inn.

Sunnbok hadde driftsinntekter på 2,3 millionar kroner og eit årsresultat i pluss på 126.000 i 2025.

– Vi treng 25 prosent høgare omsetnad for å overleva der vi skal no, sa Fyllingen.

Sal

Rundt bordene på Fitjar bedehus blei det snakka om store og gode utstillingsvindauge i det nye lokalet.

Sunnbok må ut av dagens lokale etter at IMS selde huset sitt til lokale investorar for 6,1 millionar kroner i januar i år. Dei må flytta ut innan 1. juli.

På årsmøtet laurdag kom det fram at det ikkje er avgjort kvar sjølve IMS-kontoret blir. Det skal den nye kretsleiaren, bokhandlar-ektemann Kjetil Fyllingen, få vera med på å avgjera.