NY JOBB: Johnny Iversen går fra KVS Lyngdal til kretslederstillingen i ImF Midthordland. FOTO: PRIVAT

Johnny Iversen blir ny kretsleder i ImF Midthordland

I 2006 jobbet Johnny Iversen (41) som barne- og ungdomssekretær i Midthordland Indremisjon. I januar neste år vender han tilbake for å bli kretsens leder.

‒ Da jeg hørte at jobben som kretsleder i ImF Midthordland ble ledig, ble jeg interessert. Det var en kombinasjon av å flytte vestover og arbeidsoppgavene – at jeg hadde lyst til å gå inn i en slik tjeneste, sier Iversen til sambåndet.no.

Styreleder i ImF Midthordland, Kurt Urhaug, bekrefter at de har ansatt Iversen som ny kretsleder. Tiltredelse er i januar 2022.

Kall
‒ Vi har kalt Iversen og er takknemlig for at han svarte ja til kallet. Det la seg til rette. Jeg tror det var Herrens ledelse, sier Urhaug.

Iversen er fra Sotra, er gift og har tre barn. Han kjenner kretsen godt. I 2006 arbeidet han der i et år som barne- og ungdomssekretær. I dag er han idrettslærer og religions- og kristendomslærer ved KVS Lyngdal.

Klar
‒ Jeg har vært 15 år på KVS Lyngdal og var klar for nye utfordringer, fortsetter Iversen.

Han forklarer nærmere hva han liker med arbeidsoppgavene som ligger til kretslederstillingen:

‒ Det er en god blanding av forkynnelse og administrasjon og ledelse. Jeg liker å administrere og planlegge ting.

Spennende og utfordrende
‒ Hva vil være viktig for deg som kretsleder i ImF Midthordland?

‒ Som kretsleder ønsker jeg å ha kontakt med foreningene og samtidig inspirere bedehusforsamlingene. Det er en spennende og utfordrende tid hvor det vokser frem stadig nye forsamlinger og flere av de tradisjonelle foreningene dør ut. Jeg har fått være med i ledelsen av Lyngdal bedehusforsamling og har sett at forsamlinger er veien å gå for å få med barnefamilier i bedehusarbeidet. Vi står i en rik arv, samtidig som det er viktig å fornye seg.

Ny kurs
Frem til sommeren vil Iversen jobbe 50% ved KVS Lyngdal og i første omgang 30% i ImF Midthordland. I august 2022 vil han gå inn i full stilling som kretsleder.

‒ Hvordan blir det å reise fra Lyngdal og KVS Lyngdal til Sotra?

‒ Det blir en stor overgang, og det blir spennende med ny kurs. Vi måtte ha familieråd om den nye tjenesten. Det har mye å si at jeg er derifra og at jeg har familie tett på der, sier Johnny Iversen.

KOMMUNESTYRE: Torbjørn Hovland var en av KrFs våpendragere i saken. FOTO: SKJERMBILDE

Klepp stemte imot konservative kristne

Flertallet i Klepp kommunestyre vedtok mandag kveld kriterier for støtte til kulturarbeid som vil gjøre det umulig for bedehuskristne å søke.

Det omstridte kriteriet sier at alle medlemmer i lag og foreningen må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering. Eksempelvis homofilt samlevende eller heterofile samboere skal dermed være valgbare til et bedehusstyre.

I avstemningen stemte 20 for dette og 11 imot.

Foreslo å utsette

Innledningsvis fremmet KrF forslag om å utsette saken for å innhente en juridisk vurdering på om vedtaket om å stille et slikt krav til valgbarhet, var holdbart. 13 stemte for å utsette, og 18 stemte imot.

KrF varslet like før den endelige avstemningen at de vil be om lovlighetskontroll av vedtaket.

Skarp ordbruk

Ordfører Sigmund Rolfsen (Ap) viste til det store engasjementet som har vært i saken. Han beklaget det han mente var skarp ordbruk i diskusjonen som ingen er tjent med.

– Selv jeg blitt tillagt meninger og holdninger jeg verken har gitt uttrykk for eller har, sa Rolfsen.

Ordføreren mente saken handlet om inkludering mot ekskludering og savnet et medmenneskelig aspekt i diskusjonen.

– Jeg er skeptisk til at offentlige penger skal gis til organisasjoner som ikke driver etter normale menneskerettighetsverdier, sa Rolfsen.

Diskriminering

Ordføreren mente saken ikke handler om religions- eller ytringsfrihet, og at det ikke er noen i Klepp som ønsker å begrense disse frihetene. Derimot mente han at diskriminering er relevant.

– Mange lag og foreninger er flinke til å bekjempe diskriminering og har tatt det inn i vedtektene sine. «Med blikk for alle» er visjonen til Klepp kommune, og da bør det være naturlig at vi forventer at alle viderefører denne visjonen. Generelt tror jeg at det er personer i Klepp som føler seg diskriminert, og slik vil vi ikke ha det. Jeg ønsker at alle skal se på mangfold som en positiv styrke, og at det ikke settes begrensninger for enkeltmennesker, sa Rolfsen.

Ordføreren vedgikk at et vedtak som inkluderte det omstridte kriteriet, kunne utfordre lovverket. Som kjent er det tillatt med det som kalles lovlig forskjellsbehandling i den hensikt å oppfylle formålet for en organisasjon.

– Kanskje Klepp blir den kommunen som får dette vurdert rettslig, sa Sigbjørn Rolfsen.

Kolbjørn Sandve (SV) fortalte om en farfar i DVI. FOTO: SKJERMBILDE

Vederstyggelighet

Kolbjørn Sandve (SV) refererte til sin farfar, som døde for 45 år siden og som ifølge Sandve var emissær i daværende DVI.

– Han var imot kvinnelige prester og mente at homofili var en vederstyggelighet. Jeg vil ikke påstå at de som vil ha bort kriteriet om valgbarhet, mener det samme, men denne saken viser at verden går framover. For 60–70 år siden ekskluderte en, i dag er det erstattet med inkludering, sa Sandve.

SV-politikeren viste til kong Haralds tale fra 2016 der majesteten viste til at i Norge tror folk på så mangt.

– Tenk om kong Olav hadde sagt det samme for 60 år siden, fremholdt Kolbjørn Sandve – uten å utdype.

Endre vedtekter

Også SV-politikeren avviste at saken var et angrep på trosfriheten og menneskerettigheter. Han ville heller ikke gå med på at det kunne gå utover aktivitetstilbudet som bedehusmiljøet tilbyr barn og unge: – Det er de voksne som kan endre vedtektene som så kan gi grunnlag for kommunal støtte, resonnerte Sandve.

Og skulle noen ta saken til retten, trodde SV-politikeren domstolen ville falle ned på likebehandling som det viktigste.

– Klepp kommune bør bli foregangskommune for toleranse. For at verden skal gå framover, må noen går foran, erklærte Kolbjørn Sandve.

Uønsket

Tore Bore (KrF) beklaget at kommunen, etter hans syn, hadde rotet seg inn i et verdidebatthjørne i denne saken, der det også var blitt brukt sterke ord og uttrykk fra politikere.

– Som politikere har vi et ekstra ansvar for å være saklige, sa Bore.

KrF-politikeren viste til at mens idretten fikk 83 prosent av kulturstøtten, mottok kristne lag og foreningen åtte prosent.

– Vi kan prøve å skjære bort noen lag og organisasjoner, men det vil neppe endre eller knekke disse. I stedet sender vi et signal om at de ikke er ønsket i fellesskapet i Klepp.

Skjemmes

Bore viste til at mange av de som er engasjert i kristne lag og foreninger, også er aktive i andre deler av frivilligheten i Klepp.

– Så her er det mulighet for mer luke-arbeid, sa KrF-politikeren og la til:

– Alle trenger ikke å mene det samme. Toleranse må prøves på vår vilje og evne til å tåle hverandre. Jeg skjemmes av å være medlem i Klepp kommunestyre i denne saken, avsluttet Tore Bore.

Likestilling

Kjetil Friestad (H) erkjente at trossamfunn har en lovfestet rett til lovlig forskjellsbehandling, men at lovverket ikke sier noe om kommunalt tilskudd.

– Vi har en rett og en plikt som kommune å være for likestilling og for de homofiles rettigheter. Kommunale kroner skal gavne alle, sa Friestad.

Else Hauge (Ap) mente det «ikke er inkluderende å ekskludere noen fra å bidra i arbeidet med ungene våre».

– Kristne lag og foreninger kan velge sin egen retning, men støtte til kultur er noe annet. Regler om likebehandling får foran trosfriheten og retten til å drive forskjellsbehandling, mente Hauge.

Feilvare

Thorbjørg Isafold Kristjansdottir (MDG) sa at hennes parti jobber for et samfunn der alle skal kunne være seg selv.

– Dersom en stenger noen ute fra ledende verv på bakgrunn av legning, sier vi at noen er «feilvare» og ikke likeverdige, mente Kristjansdottir.

Å støtte konservative kristne organisasjoner der ikke alle er valgbare, ville ifølge MDG-politikeren gi helt feil signaler til skeive barn og unge, som er en utsatt gruppe med tanke på mental helse.

Stolt

Geir Morten Øvestad (Ap) mente essensen i saken er at «noen hevder seg diskriminert fordi de ikke kan stenge folk ute».

– Jeg er stolt av å være medlem av dette kommunestyret, og av at vi bor i et land med uavhengige domstoler, sa Øvestad og la til:

– Religiøse organisasjoner i dette landet mottar over fem milliarder kroner i støtte, men dette er snakk om kulturarbeid på kommunalt nivå.

Selvmotsigelse

Torbjørn Hovland (KrF) gikk i rette med påstandene om at konservative kristne diskriminerer og påpekte at man har hjemmel for å velge dem man selv ønsker, til tillitsverv.

– Hva er kulturstøtte? Det er et håndslag fra kommunen for det arbeidet som blir gjort og de møteplassene som skapes, sa Hovland.

KrF-politikeren mente å kunne avsløre en selvmotsigelse fra flertallet i kommunestyresalen. – Dere mener at kirker og bedehus ikke er verdig kulturstøtte uten å endre syn, og så påstår dere at saken ikke handler om religionsfrihet, framholdt Hovland.

Juss

Han påpekte at kommunedirektøren, i sin innstilling, uttrykker tvil om hvorvidt det omstridte kriteriet vil stå seg rettslig.

– Kommunedirektøren har lyttet til de prinsipielle innvendingene, men flertallet i salen bryr seg verken om høringsuttalelser eller kommunedirektør eller de som sier at forslaget er på siden av norsk lov, sa Hovland.

KrF-politikeren mente at det var flertallet som diskriminerer. Han eksemplifiserte med at to helt like kor kunne få ulik behandling av kommunen avhengig av hvilket teologisk syn deres hjemmemenighet her.

– Man kan spørre om det skal være lov å være konservativ kristen i Klepp, mente Hovland.

Formål

Han understreket at kristendommen legger vekt på at vi er likeverdige, men at det ikke nødvendigvis betyr at alle skal inn i det samme styret.

– Formålet med organisasjonen danner grunnlag for hvem som kommer inn i styret. Det er et angrep på religionsfriheten å ikke akseptere et konservativt syn på ekteskapet, og det er også problematisk utfra en likhetstanke. Kommune og stat snevrer inn handlingsrommet til frivillige organisasjoner, særlig venstresiden er opptatt av det. Kommer det andre saker der stat og kommune vil snevre inn? Det må særlig høyresiden tenke på, sa Hovland og stilte flertallet et spørsmål til:

– Dere er opptatt av endring. Tror dere at endring skjer ved pisk, at det neste år kommer en bråte med søknader fra foreninger og lag som sier at de vil bøye seg? Jeg håper ikke det, sa Torbjørn Hovland.

Høyre delt

Morten Erga (H) gjorde oppmerksom på at han representerte et mindretall i Høyres gruppe. Han var imot å skulle ha strengere regler i Klepp enn på fylkeskommunalt og statlig nivå.

– De kristne miljøene fortjener respekt for å ha et tilbud som ikke bare handler om idrett. De er bærebjelker i samfunnet, sa Erga, som også viste til at flertallet av høringssvarene var imot det omstridte kriteriet.

Erkekonservativ

Marianne Øvregaard (Sp) fremstilte det som et paradoks at tidligere helseminister Bent Høie ikke vil være valgbar til bedehusstyret fordi han er homofilt samlevende.

– En slik erkekonservativ tolkning av kristendommen strider mot Norges lover, og vi kan ikke ha det slik i Klepp. I 2022 må bedehusmiljøet ta den samme verdidebatten som Den norske kirken har gjort. Her trengs det en skikkelig julevask i holdninger, hevdet Øvregaard.

Mye synd

Yvoinne Marie Gulbrandsen (H) beklaget at kriteriet knyttet til valgbarhet var blitt årsak til at «noen politikere blir uglesett av venner og ikke blir invitert på kaffe lenger».

– Noen mener at vi tar loven i egne hender, men det er helt feil. Alle må selv velge hvilke verdier de vil styre etter, men det vil ikke si at de som ikke ser på alle som likeverdige, har rett til kommunal støtte. Det er det man har under topplokket som bør bety noe i forbindelse med tillitsverv, og der er det mye syndig, anførte Høyre-politikeren.

Ungdomsarbeid

Kjersti O Salte (KrF) fortalte om hvordan ungdomsarbeidet på Kleppe bedehus blir drevet – et gratis og dermed inkluderende arbeid, som er uten drikkepress og med omsorgsfulle voksne til stede. Blant annet arrangeres det, i samarbeid med ungdomsforeningen på Bore, en rusfri nyttårsfest.

– Det kan være 150 ungdommer på Kleppe bedehus en lørdagskveld. Vis at dere støtter dette arbeidet på lik linje med annet arbeid, oppfordret Salte.

Overformynderi

Kjetil Maudal (Frp) påpekte at hans gruppe var stilt fritt i denne saken.

– Flertallet i Frps gruppe heier på friheten og retten til å bestemme over seg selv, sa Maudal.

Frp-politikeren mente kristne organisasjoner driver et «særdeles godt lavterskeltilbud», og han fant det underlig at dette nå ikke skulle kvalifisere til kommunal støtte.

– Hvor er vi på vei? Vi må kunne leve side om side selv om vi ikke er enig om alt, og visjonen om «Med blikk for alle» skal ikke bare gjelde når det passer. Vi ønsker ikke et offentlig overformynderi, da knebler vi og likebehandler ikke, sa Kjetil Maudal, som påpekte at loven åpner for lovlig forskjellsbehandling.

NY KURS: – Som odelsgut var eg programmert frå eg var barn til at eg var den som skulle ta over heimgarden, seier Lars Stian Tveit, her på tunet på garden han kunne vore eigar av. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Lars Stian skulle drive gard. Så kom Gud

Då Gud kalla på han, bestemde gardbrukar Lars Stian Tveit seg for å seie frå seg odelsretten og gå «all in». Han har aldri angra.

Vi møter 71 år gamle Tveit på tunet på heimgarden med same namnet. Garden ligg snøkledd og blenkjer i solskinet ei halv mil nord om Drangedal sentrum. Våningshuset han vaks opp i, står sør for gardsplassen, villaen han bygde til seg sjølv og familien, på ein knaus midt imot. Fjøset er rett ved, og rundt ligg jorda og all skogen. Det var denne herligdomen han skulle overta og drive. Det hadde han vore innstilt på frå han var liten gut. Alt peikte i den leia.

Så kom Gud.

Programmert

Året er 1987. Lars Stian er 37 år og godt inne i alle rutiner på bruket han skal ta på odel. Som førebuing har han jobba attmed faren heile oppveksten og teke agronomutdanning i Lyngdal.

I 1971 giftar han seg med Marit, og dei får tre barn. Livet blomstrar. Det moderne huset på den flotte tomta med utsikt over garden, er eit bevis på kva dei planlegg. Dei har slått rot i den jorda slekta har dyrka i over 300 år. Lars Stian er berre den siste i rekkja.

– Som odelsgutt var eg programmert heilt frå eg var barn til at eg var den som skulle ta over. Det var det eg vart opplært til av far min. Det var dette eg skulle, seier Tveit.

ANGRAR IKKJE: Lars Stian Tveit, alltid med Marit ved sida si, vart utfordra til å arbeide for Ungdom i Oppdrag. – Det verka som ein heilt vill idé, seier han. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

35 år seinare er han pastor i Frikyrkja i heimbygda. Frå Drangedal har han med undring fylgd debatten rundt The Send, som vert arrangert i Telenor Arena til sommaren. Det har han gjort i ljos av si eiga kallshistorie og misjonslivet han har levd sidan han la familiegarden bak seg.

– Ein vill idé

Tidleg på 80-talet kjem familien i kontakt med misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag (UIO) og familiearbeidet deira. Mot slutten av tiåret skal Lars Stian etter planen ta over stadig meir av faren sitt ansvar på garden. Samstundes er dei dregne mot familiearbeidet.

I 1987 er familien på fem på familieleir i UIO-regi. På Geilo treff dei Judith og Ingvar Torvik som er nestorar i dette arbeidet. Dei blir mentorar for paret, og ei tid med endring tek til.

– Tanken om å ta over garden var der framleis, men så vart Marit og eg spurde om vi ikkje kunne vere med å ta ansvar i denne delen av UIO sitt arbeid, fortel Lars Stian.

Samme hausten møter dei Inger Johanne og Kjell Magnus, foreldra til Alv Magnus som då var leiar for Ungdom i Oppdrag. Lars Stian fortel historia med eit smil:

– Dei utfordra oss til å kome og jobbe for UIO. Det verka som ein heilt vill idé å skulle bryte opp frå alt og ikkje ha fast løn. Det var liksom inga enkel avgjersle.

Utfordringa sette i gang ein tankeprosess hjå han. Etter mange år med slit i skogen var odelsguten ikkje så sikker lenger på at det var kallet hans i livet å drive garden han var fødd til å ta over. Kanskje skulle dei heller dra til UIO sin hovudbase på Grimerud gard i Stange?

Krig i tankane

Ei helg på Grimerud tok vekk all skepsisen. Møtet med staden og UIO-staben blei avgjerande.

VANSKELEG VAL: – Skulle eg skrive frå meg heimgarden? Det vart litt krig inni meg, seier Lars Stian Tveit om valet han måtte ta då Gud kalte han. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Det vart ei stadfesting på at vi skulle flytte på oss. Samstundes låg det med heimgarden framme i tankene mine. Skulle eg skrive han frå meg? Det blei litt krig inni meg. Eg hadde gjennomgått programmet som var lagt opp for meg, og det var liksom opplagt at eg skulle drive Tveit-garden. Men så kom denne utfordringa, og eg vart møtt av Gud. Det var dette kallet som endra alt, kallet til å vere med i misjonsteneste, seier Lars Stian.

Det var ikkje det dei kalla det den gongen, men dette var odelsgutten si personlege «all in»-oppleving. Skulle han satse alt på noko anna enn det planlagde, og gå ut av det opptrakka sporet?

Familien bestemde seg for å dra, og i heimbygda var det ikkje berre forståing å få. Ein kunne då ikkje berre reise frå gard og grunn og odelsrett!

– Det kom ein del verbal motstand. Heile odelsgreia handlar om at son fylgjer far, så oppbrotet herifrå var så som så. Eg braut med ein tung tradisjon og ein regel, seier Lars Stian, som let lillebroren sin, Tyke, ta over garden. Dermed vart han verande i slekta.

Kjenner fallgruvene

– Kva med all in-debatten? Ein del unge har brent seg i ulike kristne samanhengar?

– Eg tenkjer at skepsisen er øydelegjande. Det er kanskje godt meint, men den vert eit hinder, og The Send blir dratt ned. Vi treng i staden å støtte ungdomen. Eg trur The Send vil skape noko nytt. Eg har vore med på misjonsarbeid så lenge, og eg kunne ikkje ha gjort det om eg ikkje hadde gått heilt inn for det. Og det er betre å gjere ein feil enn ikkje å gjere noko i det heile. Så eg sender gjerne ungdom frå kyrkjelyden til Fornebu til sommaren.

Lars Stian tykkjer det er trasig at somme har brent seg når dei har satsa alt på å leve for Gud.

– Mange leiarskap burde gått i seg sjølv, men vi må ta vare på ungdomsiveren. Einar Lundby sa at dei eldre skulle ha ungdommen sin iver og dei unge dei eldre sin visdom, seier Lars Stian, som saman med Marit har vore eit slag ekstra-foreldre for ungdomar i oppdrag.

Han er klar over fallgruvene og har sjølv ramla i nokre av dei:

– Eg har vore utbrend eit par gonger, fordi eg arbeidde for hardt. Å vere både pastor og å drive med hjelpesendingar til Aust-Europa tok på. Men det er eit ansvar eg må bere sjølv. Alt har vore i teneste for Herren, og Gud er ikkje den som pushar oss, seier pastoren.

I AUSTERLED: Lars Stian Tveit og familien fekk mellom anna ei teneste som har ført dei på over 100 bussturar til Aust-Europa med hjelpesendingar. Foto: Privat.

Han er lite glad i avisdebattane om The Send og ynskjer ikke å gå i rette med einskildpersonar.

– Men eg vil gjerne oppmuntre ungdom til å satse alt for Jesus. Det gjev mykje velsigning.

Angrar ikkje

– Har odelsguten aldri angra på livsvalet sitt?

 – Nei. Eg har absolutt aldri angra, for eg ser all velsigninga Gud har gjeve oss og andre gjennom arbeidet. Vi har fått ein så mykje større rikdom enn om vi var blitt att på garden.

Etter seks år flytta familien attende til Drangedal der Lars Stian etter nokre år vart pastor i Frikyrkja. Familien blei også sterkt involvert i eit arbeid med hjelpesendingar til Aust-Europa då Jernteppet fall. Som bussjåfør har han køyrd minst 100 turar til Baltikum, særleg Latvia.

Hjelpearbeidet der har gitt mykje. Mange fattige er hjulpne med mat og klede, gudsord og husrom. Etter nær 30 år er det no slutt, men engasjementet i Drangedal kan ikkje gløymast.

– Heile bygda har vore med, og dei som ikkje er kyrkjegjengarar, har gitt mest. Eg har dessutan lært at du sjeldan får noko frå dei rike, men vanlige folk gjev gjerne, seier pastor Tveit.

– Det var flyttinga frå garden som førte oss inn i dette. Vi byrja medan vi var i UIO, og vi heldt fram etterpå. Det har vore ei stor velsigning å få bli med i den tenesta. Det er det som skjer når ein gjev heile livet sitt til Gud, og eg måtte, som det heiter, gå «all in». Vi har vore heldige og fått vere i Guds teneste fordi vi valde å bryte opp frå det vanlege livet vårt og fylgje Gud som den ledestjerna han er for oss. Og han er den beste sjefen, sier odelsguten frå Tveit. KPK

Reportasjen er laga av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

REISELIV: Sjøholt folkehøgskole starter en reiselivslinje der en blant annet skal utforske lokal opplevelsesturisme. Klatreruten Via Ferrata fra Loen til fjellet Hoven (1011 meter over havet) i Stryn kommune er ett eksempel. FOTO: LE-HJELLE/WIKIMEDIA COMMONS

Sjøholt vil klatre høyere med ny linje

ImFs nye folkehøgskole starter en reiselinje neste skoleår. På timeplanen er togreiser i Norge og Europa, og elevene skal bli kjent med jobbmulighetene i reiselivet.

I et innlegg på Sjøholt folkehøgskoles Facebook-side står det: «Til høsten tilbyr vi en ny linje. Reiseliv: På skinner heter linjen.» (Se også dette innlegget.)

Vi prøver å henvende oss til jenter og få flere jenter til å søke hos oss, og vi tror reising og reiseliv appellerer mer til jenter. Det sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no om grunnen til at den ImF-eide skolen starter den nye linjen skoleåret 2022-23.

Kjønnsfordelingen viser at det i oppstartsåret for Sjøholt folkehøgskole er 5 jenter blant skolens 25 elever.

Klima
Vi satser på at selv om det er en reiselinje, så blir det lave kostnader, forteller Klokk videre.

Om den nye linjen står det at en vil utforske ulike jobber innen reiseliv og turistnæringen og da særlig opplevelsesturisme lokalt på Sunnmøre og i nærområdet. Eksempler på det siste er  klatreruten Via Ferrata i Loen, rafting, klatrepark, juving, ski og surfing. I løpet av høsten blir det en Norgestur med tog som fremkomstmiddel, og til våren blir det en lengre togtur gjennom Europa.

‒ Er denne linjen et ledd i at folkehøgskolene i 2019 ble enig om å redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, og at de dermed må redusere sine flyreiser?

Ja, og de unge er mer opptatt av klima.

Viktig næring
‒ Hva er målet med den nye linjen?

Det handler om å gjøre elevene kjent med jobbmulighetene innen reiseliv og turistnæringen. Reiseliv er en viktig næring i Møre og Romsdal, det er mange jobber der, og vi håper å nå elever som er interessert i å reise og å jobbe innen reiseliv. Vi ønsker også at elevene skal få et godt folkehøgskoleår, et fint siste år før de begynner eller fortsetter videregående utdanning, sier Lars Johan Klokk.

BUSS: Kai-Even Bjørdal har sluttet som pastor i Emblem bedehusforsamling. Nå kjører han buss og i tillegg til å jobbe deltid i Ålesund frikrike. FOTO: ImF Media arkiv

Bedehuspastor tar bussen til Frikirken

Etter ti år som pastor i Emblem bedehusforsamling slutter Kai-Even Bjørdal for å kjøre buss og gå inn i en deltidsstilling med pastoralt ansvar i Ålesund frikirke.

Kai-Even Bjørdal har sagt opp stillingen som pastor i Emblem bedehusforsamling.

Jeg valgte å slutte som pastor ut fra en helhetsvurdering. Jeg har vært pastor i Emblem Bedehusforsamling i over ti år. Fordi jeg hadde kjent meg sliten i tiden etter året med permisjon, ble dette konklusjonen, sier Bjørdal til sambåndet.no og legger til:

Om noen lurer på om jeg slutter i lys av de siste tiders turbulens rundt kvinner i eldsteråd, så har det ikke noe med det å gjøre. Oddrun og jeg har fremsnakket eldsteråd, med kvinne og mann, helt siden vi kom til Emblem. Det er en stor glede at det nå er på plass. På Emblem kan vi leve veldig godt slik vi nå har ordnet oss.

Han innrømmer at han hadde ambisjoner om å ta forsamlingen enda noen steg videre.

Men jeg tenker at det er lagt enda et grunnlag som forsamlingen kan bygge videre på. Å bygge menighet er å bygge fellesskap sammen med de som gikk foran oss og de som skal fortsette i nåtid og inn i en fremtid.

Buss
‒ Hva skal du gjøre nå?

Nå kjører jeg buss og trives godt med det. Jeg ble utfordret av Sula frikirke om jeg kunne tenke meg å bli en del av staben der, da med ansvar for Ålesund Frikirke. Så nå har jeg en 20% stilling i Ålesund med pastoralt ansvar. Ingen administrasjon. Forkynnelse og bønn for og med dem som er med der, og sjelesorg ved behov.

Fortsatt er Bjørdal en del av Emblem Bedehusforsamling. Kona Oddrun har nå 100% stilling i Begravelsesbyrået Sunnmøre, eid av ImF Sunnmøre. Han har i dag ikke noe tjeneste i forsamlingen annet enn at han forkynner en eller to søndager i semesteret.

Etterfølger
‒ Med tanke på din etterfølger, hva tenker du er viktig for forsamlingen når de skal finne ny pastor?

Jeg håper at en ny fremtidig hovedpastor i Emblem Bedehusforsamling vil bygge videre på det som Oddrun og jeg, som pastorpar, fikk være med på å bygge inn i menigheten. Vi bygget videre på de visjoner som andre før oss hadde for forsamlingen, svarer Bjørdal.

Nå tror han forsamlingen trenger en inspirert pastor som våger å ta nye steg i lag med fellesskapet.

En pastor som er nøktern og som er villig til å ta på seg den lidelse som følger med en pastors tjeneste. En pastor som er ydmyk og som med visdom kan møte helheten i forsamlingen, med alle de personlighetstypene dette innebærer. Videre en pastor med erfaring fra å lede en menighet og utruste med pastorale gaver, en som er opptatt av å tjene Gud mer enn å tekkes mennesker. En pastor som tror og lever et liv, ikke bare i ord, men i den kraft som Guds rike består av, og som er seg bevisst å fremelske alle nådegaver, også de ekstraordinære.

Karismatikk
Her fremholder Bjørdal at etter hans mening skal en bibelsk menighet være karismatisk.

Ordet «karismatisk» har ofte, kanskje spesielt i ImF-sammenhenger, vært noe negativt og truende. Ordet «karismatisk» er bibelsk motivert. Det handler om å ta i bruk og fremelske de nådegavene Gud utruster menigheten med, fra vanlige omsorgstjenester til ekstraordinære tjenester som ulike slag av tungetale, helbredelse av syke og profetisk gave.

En drøm
‒ Hvordan har det vært å være pastor i Emblem bedehusforsamling?

For meg var det en drøm som gikk i oppfyllelse da Oddrun og jeg ble spurt, og jeg sa ja, til å bli pastor i Emblem Bedehusforsamling. Vi var da iferd med å tenke oss hjemover etter ti år som menighetsplantere for Normisjon i Mali. Jeg opplevde det spennende å komme hjem, bedehuset har alltid levd med meg. De mer enn ti år Oddrun og jeg har fått være pastorpar, har vært en glede. En reise sammen med gode medarbeidere, flotte mennesker i ulike tjenester.

UNDERVISNING: Gunnar Ferstad er vant til å stå foran en forsamling, som her på Lederkonferansen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Varsler avgang som rektor

Gunnar Ferstads ekstraetappe som rektor ved Bildøy bibelskole avsluttes til sommeren.

Det informerte Ferstad selv personalet om i lunsjpausen tirsdag.

– Jeg er forsynt av å ha en rolle der jeg sitter med det øverste lederansvaret, sier Ferstad til sambåndet.no.

5.september 2019 brakte sambåndet.no nyheten om at Gunnar Ferstad ønsket avløsning som rektor seinest fra høsten 2020. Begrunnelsen var da den samme som nå. I februar 2020 innledet bibelskolestyret samtaler med Ferstad som førte til at han likevel fortsatte i stillingen.

Annerledes

– Det var da snakk om tre skoleår. Men de to siste årene har vært veldig annerledes, med tanke på korona. I vårt lille samfunn på Søre Bildøy har det vært ekstra krevende å ha lederansvar disse to skoleårene, sier Ferstad.

Høsten 2019, kort tid etter at Ferstad hadde varslet sin avgang, ble Bibelskolen også rammet av et dødsfall under en skoletur til Israel.

Tilbaketrukket

Før sommerferien i år varslet Gunnar Ferstad bibelskolestyret om at han ønsket å avslutte som rektor sommeren 2022.

– Jeg er klar for å ha en annen og litt mer tilbaketrukket rolle, sier Ferstad.

Rektoren sier han «tror han har bidratt med noe».

– Men etter åtte år i stolen tror jeg at det heller ikke for skolen er usunt med et skifte, sier Ferstad.

Uavklart videre

61-åringen har ikke tenkt å slutte i arbeidslivet.

– Hva som skjer videre, er ikke avklart ennå. Men det som ligger fast, er at jeg ikke skal være ved skolen skoleåret 2022/23, eventuelt med unntak av noen vikartimer om det skulle bli aktuelt, sier Gunnar Ferstad.

Styreleder ved Bildøy bibelskole, Edvard Thormodsæter, sier til sambåndet.no at Ferstads beslutning ikke kom overraskende.

– Gunnar har hatt tidenes lederutfordring de siste årene, påpeker han.

Mulig rolle videre

Styret er i gang med prosessen for å rekruttere ny rektor. Et utvalg er i dialog med aktuelle kandidater, og det legges opp til utlysning på nyåret.

– Han har en kompetanse som er verdifull for skolen, men hvilken rolle og form for tilknytning til bibelskolen er ikke ferdig vurdert ennå, sier Thormodsæter.

Kompetanse

Om den nye rektoren sier styrelederen at de ser etter en kandidat med lederegenskaper og som også kan være en åndelig leder.

– Fordelen siden sist er også at vi har fått på plass tidligere friskolerektor Laila Eidsheim Flaa som studieleder. Vi har med andre ord solid skolelederkompetanse i staben som kan komplettere rektor, påpeker Edvard Thormodsæter.

Målet er at ny rektor skal være ansatt før sommerferien.

NY JOBB: Vegard Hetlebakke blir ny dagleg leiar for Nordhordland Indremisjon. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Han skal leia Nordhordland Indremisjon

26 år gamle Vegard Hetlebakke blir ny leiar i Nordhordland Indremisjon.

Styret i Nordhordland Indremisjon har tilsett 26 år gamle Vegard Hetlebakke som ny krinsleiar, går det fram av ei pressemelding. Han startar umiddelbart i delar av stillinga, for så å utvida etterkvart til heil stilling.

Hetlebakke var fram til august tilsett i barne- og ungdomsarbeidet i indremisjonskrinsen, men slutta då for å ta vidare utdanning. I tillegg overtok Vegard Hetlebakke deltidsstillinga som vaktmester i Betania studentfellesskap i Laksevåg i Bergen, saman med kona.

Tre søkjarar

No var han ein av tre søkarar til stillinga som dagleg leiar i krinsen han nyleg forlot, og han var den styret valde å tilsetja.

Han vil få hovudansvaret for å leia arbeidet i krinsen, men stillinga innber også ein god del forkynnararbeid.

– Takksame

– Vi er takksame for at dette har løyst seg så godt etter at begge leiarstillingane i krinsen vart ledige i haust, seier styreleiar Ove Fotland.

Som Sambåndet meldte i novembernummeret, har Bjarte Vesetvik (42) nett starta i stillinga som kontorleiar, ei stilling som også skal avlasta krinsleiaren i det administrative arbeidet.

EKTESKAP: Det var 11 vigsler i regi av ImF Trossamfunn i 2020. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMANTHA GADES/UNSPLASH

ImF kan få kvinnelige vigslere

En tittel-endring i trossamfunnsloven gjør at ImF nå skal vurdere om kvinner kan vie brudepar.

– Det handler om å være konsekvent i vår bibelske argumentasjon, sier generalsekretær i ImF og styreleder for ImF Trossamfunn, Erik Furnes, til Sambåndet.

Som Vårt Land meldte 4. november, er det i årsrapporten for 2020 fra ImF Trossamfunn at dette kommer fram. Statsforvalteren i Agder har ansvar for trossamfunn når det gjelder forvaltning av tilskudd. I den forbindelse må trossamfunnene svare på spørsmål blant annet om likestilling og for «tiltak som eventuelt er gjort eller planlagt for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn». Her skriver styret for ImF Trossamfunn at det, etter deres syn, «er full likestilling mellom kjønnene i trossamfunnet». Styret består av to menn og to kvinner, der den ene kvinnen er nestleder og den andre varamedlem.

Vigsler

Styret for trossamfunnet viser til at organisasjonen ImF har en teologisk overbevisning ut fra Bibelen om at det er menn som bør kalles inn i funksjonen som forsamlingsleder/hovedpastor i forsamlinger. «Så lenge norsk lovgivning har brukt benevnelsen ‘forstander’ om de som kan ha vigselsrett i trossamfunnene, har nok denne teologiske overbevisningen hatt innvirkning på valg av «forstandere» i vårt trossamfunn også. Når lovgivningen nå bruker benevnelsen ‘vigslere’, er styret i gang med å vurdere om denne funksjonen/vervet kan innehas av begge kjønn», heter det i årsrapporten.

Alle de med vigselsrett i ImF Trossamfunn per i dag, er menn, men det kan det altså nå bli en endring på. Etter første samtale er styret delt i saken, og nå skal spørsmålet tas opp i organisasjonen.

– Det er naturlig å snakke med alle forstanderne og så i tur og orden lære- og tilsynsrådet i ImF og ImF-styret, sier Furnes.

Nattverd

– Lovgiver har vel ikke lagt det samme innholdet i ordet «forstander» som styret for ImF Trossamfunn har. Hva er da grunnen til at endringen fra «forstander» til «vigsler» i loven utløser en slik vurdering?

– Når lovgiver har bruk ordet «forstander», er det nok med tanke på frikirkeligheten, der uttrykket «pastor» likevel er mer vanlig, sier Furnes.

Også i ImF-terminologi, fortsetter Furnes, har ordet «forstander» vært mest knyttet til en pastor- eller forsamlingslederfunksjon, som en ut fra det bibelske læregrunnlaget har kalt egnede menn til. Det har også fått utslag for forstanderne i Trossamfunnet. Men når tittelen nå er endret til «vigsler», viser Furnes til dokumentet «Veiledning fra ImF om menn og kvinners tjeneste» fra 2014 og hva det sier om nattverdsfeiring (s. 8). I ImF-sammenheng har menn tradisjonelt ledet denne, men så legges det til: «… vi finner ikke noen direkte begrunnelse for dette i NT, og derfor bør dette være åpent for begge kjønn».

Ordning

Furnes mener altså at rollen som vigsler og det å forvalte nattverden er sammenlignbart prinsipielt sett.

– Å forvalte nattverden er å følge en ordning. Det å eventuelt skulle formane noen i forbindelse med nattverden, overlater vi i ImF til den lokale forsamlingsledelsen. Vi praktiserer ikke kirketukt ved nattverdbordet. Å ha en vigsel handler om å ha en vigselssamtale med brudeparet, der en tar opp ulike temaer, og så – igjen – gjennomføre en ordning, framholder Furnes.

Begrunnelse

Furnes er opptatt av at dersom ImF skal fastholde synet på at eldstetjenesten er forbeholdt egnede menn, må man ha en begrunnelse for det ut fra Bibelen. En slik begrunnelse kan han ikke se for at kun menn kan være vigslere.

– Noen vil kanskje si at dette viser at ImF er på gli i spørsmålet om tjenesteavgrensing, men jeg vil mene at det motsatte er tilfelle. Vi legger ikke historie og tradisjon til grunn for endring, men argumenterer ut fra Bibelen, sier Erik Furnes.

KLEPP: Sju av ni politikere i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp har her tatt plass rundt bordet. FOTO: PETTER OLSEN

Hvordan kom vi dit Klepp-politikerne er?

KOMMENTAR Det er mulig å se elementer i en tankegang som i praksis ekskluderer konservative kristne fra å få offentlig støtte. Samtidig må en kunne spørre om disse argumentene er prinsipielt holdbare.

Hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp behandlet tirsdag 23. november sak om retningslinjer for støtte til kulturarbeid i kommunen. Som sambåndet.no meldte like etter at vedtaket ble gjort, stemte sju av ni for å ta inn et kriterium som i praksis vil gjøre det umulig for bedehuskristne i Klepp å søke om slik støtte. Representanter for KrF og Frp stemte imot. Kommunestyret får siste ord 13. desember.

Mot kommunedirektørens innstilling ble følgende formulering tatt inn i retningslinjene: «Organisasjonar må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». Dette handler altså om valgbarhet – hvem som skal kunne velges.

Utvalgsmedlemmene var klare på at dersom eksempelvis klassisk kristen samlivsetikk hindret noen fra å kunne velges inn i et styre, ville det føre til avslag på søknad om kommunal støtte.

Samliv

Det er normalt at kristne lag, foreninger, forsamlinger og organisasjoner har et punkt i sine vedtekteker eller basisdokumenter om samlivsetikk, fordi det er en viktig del av menneskelivet. Mange, mer eller mindre konservative, vil da legge til grunn det klassiske og fremdeles verdensvidt kristne synet på ekteskap. Det er fordi tenkningen om én mann og én kvinne i et livslangt fellesskap avbilder Guds forhold til mennesket og går som en rød tråd gjennom både Det gamle og Det nye testamente i Bibelen.

Et slikt syn på menneskelig samliv fungerer nå som en rød klut på flertallet i det norske samfunnet.

Vi må konstatere at et slikt syn på menneskelig samliv nå fungerer som en rød klut på flertallet i det norske samfunnet, noe hovedutvalgsmøtet i Klepp var et slående eksempel på.

Helt siden jeg lyttet til politikerne i Klepp rådhus, har jeg tenkt på hva det er som har brakt oss til et slikt punkt. Én del av det kan være at det å ha et syn på hva et ekteskap er, signaliserer at man har en norm – en rettesnor eller målestokk – som man innretter seg etter, noe man holder for sant og holdbart over tid. Mange har åpenbart et problem med det i dagens samfunn, fordi man tenker at det ikke finnes noen allmenne sannheter lenger.

Rammer

Problemet med en slik tenkning er jo at samfunnet bokstavelig talt vil gå i oppløsning, dersom det altså ikke lenger er noe man har funnet sammen og kan stå sammen om. I sin nyttårstale i 1996 viste daværende statsminister Gro Harlem Brundtland til de mange inntrykkene vi i dagens samfunn bombarderes med, og behovet for å «sile informasjonen og vurdere den ut fra hva vi mener er riktig og galt». Med referanse til Anne Holts «nabokjerringer» konstaterte landsmoderen at «Den nære familien har aldri vært alene om å sette grenser og skape trygghet. Slekt, venner, naboer, skole og fritidsaktiviteter danner rammer rundt oss enten vi er barn eller voksne. Slik kan vi alle være med og støtte opp om foreldreansvaret.»

Samfunnet vil gå i oppløsning dersom det ikke lenger er noe man har funnet sammen og kan stå sammen om.

Gro Harlem Brundtland tok til orde for å «gi våre barn et trygt fundament de kan stå på når forskjellige budskap, livsstiler og holdninger bys fram». Hun snakket altså om et samfunn som danner gode rammer, setter grenser og skaper trygghet. 25 år senere synes det å være lite igjen av en slik tenkning, enten vi snakker om Arbeiderpartiet eller Høyre. I 2021 synes idealet heller å være at hvert menneske utvikler sin egen sannhet og krever uinnskrenket respekt og aksept for den. Den «nabokjerring» som våger å snakke om normer og rammer, fryses nå ut av det gode, støtteberettigede selskap. (NB Unntaket her er de nye moralistene, så som klima- og kjønnsaktivister.)

Identitet

Et annet moment kan være at man tenker at det seksuelle samlivet er det som definerer oss og gir mennesket verdi. Når kristne holder fram at det seksuelle samlivet hører til innenfor rammen av et livslangt ekteskap mellom én mann og én kvinne, opplever man at det degraderer likeverdet til mennesker som tenker og innretter seg annerledes.

Men dersom mennesket først og fremst anses som et seksuelt vesen, at det er seksuallivet som definerer menneskets verdi, hva da med de som av ulike årsaker ikke vil eller kan ha sex? Hva skal da de grunne sitt menneskeverd og identitet på?

Menneskets verdi, likeverd og identitet ligger i at vi alle er skapt av Gud og elsket av ham.

Som kristne vil vi fastholde at menneskets verdi, likeverd og identitet ligger i at vi alle er skapt av Gud og elsket av ham, inkludert de få som fødes med uklare kjønnskarakteristika. Dette gjelder uavhengig av om man tror på Gud, og det skaper et varig og allment grunnlag for tenkning om menneskeverd.

Ekskludering?

Et tredje element kan finnes i tanken om inkludering og ekskludering. Dersom man legger til grunn for en virksomhet noe som andre kan tenkes å være uenig i, for eksempel et ekteskapssyn, mener man at disse ekskluderes fra å delta.

Men er ikke dette helt normalt og logisk i organisasjonslivet? Generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk forbund sa det alldeles utmerket i Vårt Land 12. februar 2021, i en diskusjon med Espen Ottosen: «Sivilsamfunnet i Norge bygger på at mennesker tilslutter seg det grunnleggende formålet for organisasjonen de melder seg inn i. (…) dersom Ottosen er enig i Human-Etisk Forbunds formålsparagraf og melder seg inn, er det ikke noe annet enn tillit fra organer som velger styret, som står i veien for å få ham valgt.»

Sivilsamfunnet i Norge bygger på at mennesker tilslutter seg det grunnleggende formålet for organisasjonen de melder seg inn i.

(Trond Enger, Human-Etisk forbund)

Nettopp. Og i en virksomhet som har til formål å fremme det man anser er Guds gode vilje for menneskene, vil det være i strid med formålet å gjøre mennesker valgbare som gjennom sitt samliv nettopp bryter med formålet. Det vil ikke skape grunnlag for den nødvendige tillit.

KULTUR-STØTTE: Arild Børge Skjæveland (Sp) er leder for hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp. FOTO: PETTER OLSEN

Diskriminering?

Dette har også sammenheng med påstandene som ble kastet fram i hovedutvalgsmøtet i Klepp om at kristnes samlivsetikk er diskriminerende. Offentlige myndigheter har så mange uttalt at forskjellsbehandling som er nødvendig for å fremme formålet, er lovlig og ikke diskriminerende, at jeg nøyer meg med å vise til noe av det jeg tidligere har skrevet om dette, også i den konkrete saken i Klepp. Her etterlyser jeg etterrettelighet fra lokalpolitikerne, ikke minst fram mot kommunestyremøtet.

Her etterlyser jeg etterrettelighet fra lokalpolitikerne fram mot kommunestyremøtet.

Dersom man anser at den egentlige hovedsaken ikke er kristnes ekteskapssyn, men deres forhold til homofile, kan man for det fjerde legge vekt på at homofile har blitt dårlig behandlet opp gjennom årene. Det er riktig, men gjelder slett ikke bare for mer eller mindre konservative kristne. Prinsipielt sett kan det likevel ikke være riktig å stille krav om at noen grupper i samfunnet, som de homofile, skal være valgbare til enhver posisjon på grunnlag av hvordan de tidligere har blitt behandlet. Det er uprinsipielt ikke å ta hensyn til hva det aktuelle tillitsvervet faktisk skal fremme.

Flertallstenkning

For noen kan også et kirkepolitisk element telle med som et femte element. Man tenker at når Den norske kirke har innført en ny lære om ekteskapet, så har alle andre kristne sammenhenger gjort det samme. Dette avslører på den ene siden at man ikke har satt seg inn i saken, og på den andre siden er det et uttrykk for en ukritisk og intolerant tenkning om at det flertallet til enhver tid tenker, må gjelde for alle.

Forståelsen av hva toleranse er kan stå som en sjette forklaring på hvorfor vi er kommet dit vi er. «Å tolerere noe er å tillate noe man misliker eller er uenig i, uten å gripe inn», leser vi i Store norske leksikon. Skal Klepp-politikerne kunne kalle seg tolerante i denne saken, må de altså tåle å være uenige med klassisk kristen samlivsetikk uten å gripe inn i form av støttenekt. Og å tenke seg at man skal bruke økonomiske virkemidler for å presse fram enighet, er like lite tolerant som å forvente valgbarhet i organisasjoner der man i praksis motarbeider formålet.

Skal Klepp-politikerne kunne kalle seg tolerante i denne saken, må de tåle å være uenige med klassisk kristen samlivsetikk uten å gripe inn i form av støttenekt.

Kristne sammenslutninger vil ikke nekte samlevende homofile eller heterofile samboere medlemskap, men valgbarhet til tillitsverv oppnås – etter sin ordlyd – ved tillit.

FRADRAG: Fram til nyttår kan man få skattefradrag for inntil 50.000 i gaver til eksempelvis ImF-eide Sjøholt folkehøgskole. FOTO: PRIVAT   

– Virkelighetsfjernt fra regjeringen

ImF frykter reduksjon i gaveinntekter dersom regjeringen får viljen sin om å halvere det maksimale gavebeløpet en kan få skattefradrag for.

Mandag 8. november la regjeringen Støre fram sine forslag til endringer i statsbudsjettet fra den tidligere regjeringen. Som sambåndet.no skrev samme dag, foreslår den nye regjeringen en endring i ordningen med gaver med skattefradrag (FGS). Det maksimale beløpet man kan få skattefradrag for, halveres, fra 50.000 under regjeringen Solberg til 25.000 kroner fra og med 2022. Regjeringen Solberg har økt beløpet fra 12.000 kroner i 2013.

Reagerer

– Det er vanskelig å si hvor mye skattefradraget har av betydning for hvor mye man gir til misjon, men vi kan nok regne med at noen vil justere ned sine beløp som følge av lavere fradrag, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

Den nye regjeringen begrunner reduksjonen med at gavefradraget «kommer i størst grad de med høye inntekter til gode».

– Det er en virkelighetsfjern begrunnelse. Om en person gir tiende til frivillige sektor, skal han bare ha 250.000 i nettoinntekt før han når regjeringens nye grense. Her er det nok noen som tror at det vi betaler over skatteseddelen, skal være løsningen på det meste, kommenterer Furnes.

8 prosent

På anmodning fra Sambåndet har administrasjonsleder Helge Kleven i ImF beregnet at det i 2020 var om lag 450 av til sammen 5700 givere – ca. 8 prosent – som totalt ga mer enn 25.000 kroner til formål som ImF innrapporterer til skattemyndighetene. Det gjelder da gaver til hele indremisjonsfamilien, ikke bare til ImF sentralt. Så langt i år har 313 av totalt 5270 givere gitt mer enn 25.000. Det er 6 prosent av giverne.

– I tillegg vil det jo være slik at mange også gir til andre enn ImF, og derfor vil nok flere enn disse 8 prosentene komme over grensen på 25.000 kroner, påpeker Erik Furnes.

Forslaget fra regjeringen vakte reaksjoner i frivilligheten. Til Vårt Land 15. november sier statssekretær Lars Vangen (Sp) i Finansdepartementet at regjeringen heller vil gi penger direkte til organisasjonene enn å gi mer skattelette til den enkelte giver. Regjeringen sparer 100 millioner ved å halvere fradragsgrensen, og dette skal deles ut til organisasjonene ved at ordningen for momskompensasjon styrkes med 150 millioner kroner.

Moms

Erik Furnes ser positivt på at en høyere andel av momsen kan bli refundert, men han påpeker at ikke alle har glede av ordningen. Det krever en del arbeid å benytte seg av den.

Helge Kleven opplyser at man må være registrert i Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret. I ImF-sammenheng har normalt om lag 70 enheter søkt og fått tildelt momskompensasjon via ImF.

– I 2020 var avkortningen om lag 19 prosent, så økt tildeling er selvsagt positivt, sier Kleven.

Sjøholt

For tiden kjører ImF en kampanje der man kan kjøpe gavebrev til inntekt for Sjøholt folkehøgskole og få skattefradrag for beløpet. Per 12. november var det samlet inn 1.1 millioner av målet på 39 millioner kroner. Fram til nyttår er man altså sikret skattefradrag for beløp opp til 50.000 kroner.

Erik Furnes opplyser at organisasjonen Frivillighet Norge nå jobber med saken med tanke på stortingsbehandlingen av budsjettet.

IDYLLISK: Julemarkedet skal være på stranda ved Helgåvannet nedenfor Ognatun. FOTO: PRIVAT

ImF Rogaland med (enda en) annerledes julemesse

I fjor var det Hjulemesse på seks bedehus, og i år blir det julemarked på leirstedet Ognatun. ImF Rogaland tenker nytt om julemesse.

Den tradisjonsrike julemessa for ImF Rogaland startet i 1961, og den har vært på Saron på Bryne hvert år. I fjor kalte de julemessa for Hjulemesse der en koronatilpasset messe ble arrangert på uteområdene til Saron og fem andre bedehus. En bil i tillegg til tre store tilhengere fullstappet med varer for salg, og en egen, rullende julestall kjørte rundt, og folk kunne møte opp og kjøpe varer og lodd.

I år er arrangementet flyttet til kretsens leirsted, Ognatun.

Annerledes
Vi har vært 59 ganger på Saron. Nå tenkte vi at det er tid for å gjøre noe annerledes, sier kretssekretær Torgeir Lauvås i ImF Rogaland.

Når sambåndet.no når ham på telefon, er han på vei til stranda ved Helgåvannet ved Ognatun. Han skal sjekke hvordan det går med å gjøre klar den nye gapahuken til julemarkedet fredag 3. desember klokka 18-20 og lørdag 4. desember klokka 15-18.

Den er ikke tatt i bruk ennå og er ikke helt ferdig, men vi skal gjøre den klar med belysing, sittegrupper og oppvarming til julemarkedet. Og nede ved vannet ved Ognatun er det idyllisk med en flott strand, og der har vi en stor garasje. Det ligger godt til rette for et flott arrangement. Vi ville lage noe annerledes. Det å være ute gir en annen stemning. Det er også kjekt å bruke vårt eget anlegg, sier Lauvås.

OVERSIKT: Slik er julemarkedet tenkt organisert. ILLUSTRASJON: IMF ROGALAND

Julestemning
I gapahuken kan folk kjøpe julegrøt, julepynt, julekaker og varm kakao eller kaffe. Også i garasjen blir det noe salg, og bålpanner vil lyse og varme langs den opplyste stien mellom garasjen og gapahuken.

Det blir også salg av juletre, loddsalg og flere lynlotteri der en kan vinne julegodt, juleblomster, kransekaker eller flotte barnegevinster. Folk kan betale med kontanter eller dra kortet eller vippse. Trekning av julemarkedets hovedtrekning vil skje på «Live-sending» på ImF Rogalands Facebook-side lørdag 4. desember kl. 19.00.

På julemarkedet vil gjestene få oppleve god julestemning, og en gjeng ungdommer har dannet et orkester som skal spille julemusikk for oss. Det blir ekstra stas, forteller Lauvås.

Han oppfordrer alle som tenker seg på julemarkedet, til å kle seg godt og ha med paraply hvis det trengs.

Til slutt vil vi bare opplyse om at skulle vær og vind vise seg fra sin verste side disse dagene, vil vi flytte julemarkedet innendørs i hovedbygget på Ognatun, sier Torgeir Lauvås.