RIVES: Vågsbygd bedehus skal rives i september. FOTO: Privat

Bedehus markerer jubileum med å rives

/0 Kommentarer/i , /av

Vågsbygd bedehus i Kristiansand er 125 år i år. I september skal det rives for å gi plass til en rundkjøring.

– Det er veldig kjedelig og vemodig og trist. Vi er fjerde generasjon som bruker bedehuset, sier Øivind Fiskaa om at Vågsbygd bedehus i Vågsbygd i Kristiansand skal rives.

Huset ble bygd i 1899, altså for 125 år siden. Fiskaa opplyser til sambåndet.no at 20 familier var med og bygde huset.

– Det var det første bedehuset i Vågsbygd. Da det ble bygd, var det ikke kirke her. Det har vært et landemerke i Vågsbygd, fortsetter han.

Lang tid

I 15-20 år har Agder fylkeskommune planlagt å regulere stedet bedehuset står på, til en rundkjøring. Nå er det bestemt at bedehuset skal rives i september i år.

– Det har drøyd ut og drøyd ut i lang tid. Så det er ikke noe som er kommet overraskende, bekrefter Fiskaa.

Høydepunkt
Tidligere har det ifølge Fiskaa vært barneforening, yngres og søndagsskole på bedehuset, men det har stoppet opp de siste fem–ti årene. På 1950–60-tallet var det stor aktivitet på bedehuset. Da var det langt over 100 medlemmer.

– Det var høydepunktet i bedehusets historie, sier Fiskaa.

I dag er de cirka 40 medlemmer, og på møtene er de mellom 15 og 50 stykker. De er søndagsmøter og møte annenhver onsdag. I tillegg bruker en misjonsforening bedehuset på torsdager, og et kor øver på bedehuset annenhver tirsdag.

Avslutningsfest
Lørdag 15. juni blir det avslutningsfest i stedet for jubileumsfest, der rundt femti personer er invitert.

– Da blir det andakt, vitnesbyrd, sang og mat. Vi skal treffes og ha litt mimring som siste avslutning på bedehuset.

For anledningen har de laget en film med bilder helt fra 1950-tallet og frem til i dag som skal vises og bidra til mimringen.

Veien videre
Arbeidet vil fortsette på Fjellhaug bedehus som også ligger i Vågsbygd.

– På Fjellhaug leier vi bare midlertidig. Vi samler oss der og driver videre.

– Dere vil ikke bygge nytt bedehus?

– Vi er i forhandlinger om erstatning for at huset blir revet. Utfra erstatningen vi får, og hvis vi får stemning for det, så bygger vi nytt bedehus i Vågsbygd en gang i fremtiden.

Stanghelle bedehus
Også Stanghelle bedehus på Stanghelle i Vaksdal kommune i Vestland fylke skal rives. Samferdselsprosjektet K5 skal blant annet erstatte E16 mellom Arna og Voss. Flere hus, deriblant Stanghelle bedehus, skal rives for å gi plass til ny jernbanelinje. Dagen.no rapporterer 19. mai (lenke krever innlogging) fra det siste møtet på bedehuset.

– Det setter litt preg på oss, men vi ser fremover. Vi fikk ha den tiden i Stanghelle bedehus, og nå skal vi fortsette her på Dale bedehus, sier leder for Dale og Stanghelle Indremisjon, Ottar Dalseid, til sambåndet.no.

Han har bidratt i samtalene med staten og Bane Nor de siste to årene.

– Hva tenker du om at Stanghelle bedehus rives og at arbeidet blir flyttet til Dale bedehus?

– Det blir greit. Dale bedehus er et hus vi har et forhold til, sier Ottar Dalseid.

SUNNMØRE: Sjøholt folkehøgskole er eid av Indremisjonsforbundet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Folkehøgskole – nå også for de som vil gå etter ungdomsskolen

/0 Kommentarer/i , /av

INNLEGG Etter et år hos oss ved Sjøholt folkehøgskole kan en igjen sette på play og fullføre videregående skole, skriver rektor Lars Johan Klokk.

I mange år har jeg stått på stand og messer for folkehøgskoler. Jeg har markedsført skoleslaget for de som er ferdig med videregående skole. Mange rådgivere har etterlyst et tilbud til de som er yngre. For de som trenger en pause, en omstart, eller som ikke vet hva de skal velge av videre utdanningsvei.

INNSENDER: Lars Johan Klokk er rektor ved Sjøholt folkehøgskole. FOTO: AIDA FOTO

Det finnes muligheter for yngre elever å gå på folkehøgskole. Den forrige regjeringen godkjente en folkehøgskole som er til for de som trenger en pause før de tar fatt på videregående opplæring.

Det er altfor få som kjenner til dette tilbudet.

Sjøholt folkehøgskole har nå holdt på i tre år. Vi opplever at mange unge har mistet gnisten til å gå videre på skole etter ungdomsskolen, dette blir også underbygget av statistikk for frafall i den videregående skolen.

Av ulike grunner har mange falt utenfor. Noen har blitt mobbet, noen strekker ikke til, og andre har bare behov for en pause.

Hvorfor velge feil når du kan velge rett?

Vi tilbyr et års pause! Et aktivt år med personlig utvikling, relasjonsbygging og mye mer. Etter et år hos oss ved Sjøholt folkehøgskole kan en igjen sette på play og fullføre videregående skole.

Alle kjenner en ungdom som trenger en pause før videregående. Foreldre, besteforeldre, onkler og tanter, her kommer en oppfordring fra meg til å gi et tips til den unge om at det finnes muligheter. Hvorfor velge feil når du kan velge rett ved trykke på pauseknappet et år?

Informasjon finnes på folkehøgskole.no eller på skolens hjemmeside.

Også publisert fredag 07.06.: Lære fra Gud.

SANDNES: Også Fredheim Arena har nå tatt i bruk solcellepanel for å spare strømutgifter. FOTO: PRIVAT

Solen skinner på Fredheim

/0 Kommentarer/i , /av

For over et år siden fikk Straume Forum solcellepanel, og så langt har forsamlingen redusert strømforbruket med 40%. Nå tar også Fredheim Arena i bruk solceller.

I februar 2023 fikk flerbrukshuset Straume Forum på Sotra montert solcellepanel. Styreleder for Straume Forum AS, Alte Våge, beregner at den nye energikilden produserte omtrent 85 megawatt (MW = 1000 kilowatt) i 2023, som utgjør cirka 40% av Straume Forums forbruk.

– Vi må ha lenger erfaring for å kunne si hva det blir på sikt, men første året var et rimelig greit år. Jeg hadde håpet på at vi kunne produsert litt mer, men det har jo litt med været og solhøyden å gjøre. Det produserer mer jo lenger ut på sommeren du kommer, sier Våge til sambaandet.no.

Fredheim Arena
Sambåndet har lenge kjent til at også Fredheim Arena har jobbet med slik oppvarming, og nå er solcellepanel på plass på forsamlings- og konferansebygget i Sandnes. Styret håper at de vil produsere 100 000 kWh (kilowattimer) i året.

– Vi går over til solcellepanel på grunn av store strømutgifter og gode støtteordninger fra Enova i forbindelse med strømsparing for bedrifter. Det sier daglig leder i Fredheim Arena konferansesenter, Anne Marie Tørressen.

Hun forteller at de fikk dekket 42% av investeringer opp til 1,8 millioner kr,  og at de har investert 1.190.000 kr ekskludert merverdiavgift minus 42% støtte. Fra 2020 til 2022 hadde de et strømforbruk på mellom 165.000 og 216.000 kWh.

– Vi investerte i varmepumper i fjor høst og nå solceller, så vi satser på minst en halvering av forbruk og utgifter, anslår Tørressen.

– Fremtiden vil vise. Hvor mye vi vil spare, avhenger av faktorer som for eksempel strømpris.

Tørressen regner med at de vil ha spart inn investeringen innen 8-10 år.

Forbruk
I fjor var juni en god solmåned, mens juli ikke var det. Atle Våge i Straume Forum fremholder at hvis det regner mye og er skyet, reduserer det et solcellepanels produksjon betraktelig.

– Med solcellepanel produserer du strøm, og så bruker du den eller du leverer det du ikke klarer å bruke, tilbake igjen på nett. Vi kan ikke lagre strømmen, forklarer Våge.

– Hvordan ser det ut økonomisk?

– Vi sparte i alle fall 100.000 kr på strømregningen vår, og vi har redusert forbruket med cirka 40%. Det er mye bedre å bruke prosent, for strømutgiftene varierer veldig fra dag til dag.

Investering
Da sambåndet.no snakket med Våge i november 2022, gikk det fram at solcellepanelet utgjorde en investering på 1,6 millioner kroner.

– Jeg tror det er en fornuftig investering. Vi tar det inn etter hvert. Hvor mange år vi bruker på å ta det inn igjen, vet vi ikke før vi ser strømprisen på sikt, men vi har vel egentlig tenkt å ta det inn igjen på en 8-10 år, sier Atle Våge.

TILSYN: Bjørn Erik Thon er likestillings- og diskrimineringsombod. Biletet er frå 2012. FOTO: Eirik Helland Urke/Flickr

Når Thon tonar flagg

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Gjennom ei utsegn som grensar til reint tøv, set eit statleg ombod likhetsteikn mellom Pride-flagging og mangfald.

Som kjent har Ålesund kommune, gjennom eit administrativt vedtak, kunngjort for skulane at dei ikkje skal heisa Pride-flagget i juni. Den føreseielege og programmatiske diskusjonen dette førte med seg, resulterte i at saka no skal handsamast politisk.

23. mai gjekk likestillings- og diskrimineringsombodet inn i saka gjennom eit brev til Ålesund kommune. Meir om det seinare.

Motsetnad?

Til nrk.no 29. mai kommenterer ombodet sjølv, Bjørn Erik Thon, brevet på denne måten: «Vi stussar veldig over framgangsmåten til Ålesund kommune. Dei seier dei arbeider med mangfald heile året, men vil ikkje at skulane skal feire pride. Det ligg ein motsetnad i dette, og det er trist at Ålesund har gått denne vegen.»

Ei rimeleg tolking av utsegna er at likestillings- og diskrimineringsombodet i eigen person her trekkjer i tvil at Ålesund kommune oppfyller krava i likestillings- og diskrimineringslova (heretter nemnt som lova). Det gjer han utan noko som helst dokumentasjon.

Det er mangfaldet til Pride og foreininga Fri det er snakk om.

Mangfald?

Det Thon må meina, er at Pride i hovudsak handlar om mangfald. Men slik er det jo ikkje. For det første er det mangfaldet til Pride og foreininga Fri det er snakk om. Den delen av mangfaldet som held fast på at det berre er to kjønn, og at det av biologiske grunnar er umogleg å skifta kjønn, vert rekna utanom.

For det andre er det mogleg å seia noko om kva Pride-rørsla er mest oppteken av. Våren 2018 kom den kristne tenkjetanken Claphaminstituttet i Sverige med ein analyse av innhaldet i programmet for Stockholm Pride 2017. Eg omtalte denne i eit debattinnlegg i Bergens Tidende 21. juni 2019. Søk på ord som «menneskeverd» og «menneskerettar» gav ingen eller svært få treff. Ordet «norm» fekk derimot 38 treff og «sex» heile 64.

Variasjon?

Det seier noko om kva Pride-rørsla er mest oppteken av når det kjem til stykket. Det opplevde inntrykket er at den delen av mangfaldet i samfunnet som til dømes – men ikkje utelukkande! – konservative kristne representerer, helst må kallast for hatytringar.

Variasjonen ein finn i eit Pride-tog, er innafor eit ganske smalt og seksualisert område.

Ordboka definerer mangfald som «ei stor mengd av noko» og «noko som er  samansett av mange ulike delar; rik variasjon». Variasjonen ein finn i eit Pride-tog, er innafor eit ganske smalt og seksualisert område.

Pride- eller regnbogeflagget er då heller ikkje nøytralt. Det har ein så sentral person i LHBTI-rørsla som Gard Sandaker-Nielsen slått fast. Til Dagen 2. august 2017 uttalte han fylgjande: «Det er vanskelig, eller kanskje umulig, å komme utenom at regnbuen og -flagget i dag vil assosieres med homokamp og frigjøring.»

Krav 

Det nemnde brevet, som nok er forfatta av seniorrådgjevar Warvin Rasheed Ringkjøb, er langt meir sakssvarande enn sjefen sjølv si utsegn. Her vert det vist til at lova «pålegger offentlig sektor å jobbe aktivt, systematisk og målrettet med å fremme likestilling og hindre diskriminering», blant annet på grunnlagene «seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk». Offentlege styresamakter skal gjennomføra ein situasjonsanalyse for å identifisera utfordringar som publikum kan møta når dei er i kontakt med kommunen.

Kommunalsjefen har ikkje sagt at skulane ikkje skal markera Pride i det heile, slik Thon påstår.

Ombudet ber om at kommunen «oversender informasjon om hvordan kommunen har jobbet med situasjonsanalysen for skolevesenet i Ålesund kommune». Kommunalsjef for oppvekst, Hildegunn Pedersen har sagt at «skolene jobber med mangfold og inkludering gjennom hele året, og man kan markere Pride på andre måter». Ho har altså ikkje sagt at skulane ikkje skal markera Pride i det heile, slik ombod Bjørn Erik Thon faktisk påstår.

Tiltak

I brevet viser ombodet til denne utsegna frå kommunalsjefen og ber i tillegg om «informasjon om hvilke tiltak som er satt inn for å motarbeide barrierene som kan hindre inkludering av LHBTI-personer i Ålesunds skolevesen». Ålesund har fått frist til 6. juni med å svara. Dette er same dato som kommunestyret skal handsama «flagg-nekten».

Spørsmålet mitt er kor mange andre kommunar som har fått slike krav retta til seg i desse dagar.

Krava til kommunen er heima i lova, så det er greit nok. Men eg er kritisk til at også brevet tek utgangspunkt i saka om ikkje å flagga på skulane. Spørsmålet mitt er kor mange andre kommunar som har fått slike krav retta til seg i desse dagar, særskilt kor mange av dei som ikkje har markert seg med noko som kan tolkast som anna enn ei ukritisk hylling av Pride.

Kan du tona flagg om det óg, Bjørn Erik Thon?

SUNNMØRE: Biletet av Ålesund by er tatt frå Aksla i 2019. FOTO: Diego Delso, delso.photo, License CC-BY-SA/Wikimedia Commons

Pride-flagging i Ålesund til politisk handsaming

/0 Kommentarer/i , /av

Formannskap og kommunestyre skal avgjera om det skal flaggast med regnboge-flagg ved skulane i Ålesund kommune.

Det fekk stor merksemd då kommunedirektøren i Ålesund kommune i midten av mai sende melding til alle skulane i kommunen om at det ikkje skal flaggast med Pride-flagg ved skulane i år. I meldinga sto det slik: «Skolene skal være for alle elever, og det blir arbeidet med inkludering og mangfold hver dag gjennom året. Kommunedirektøren har etter ønske fra flere, bestemt at det ikke flagges ved skolene i Ålesund under Pride i år. Det vil flagges på rådhuset og i sentrum. Ordfører er orientert om avgjørelsen.»

Diskusjon

I diskusjonen som fylgte, kom det innspel frå Høgre, Ålesundlista og Arbeiderpartiet om politisk behandling av spørsmålet. Saka kjem no på bordet til politikarane. Formannskapet handsamar saka 4. juni og innstiller til kommunestyret, som tek endeleg avgjerd 6. juni.

I sakspapira til formannskapet skriv kommunedirektør Jon Steven Hasseldal at det er ordføraren som har bestemt at saka skal «løftast til politisk behandling». Vidare står det: «Ordførar har også bedt kommunedirektøren om at det blir utarbeida eit flaggreglement for kommunen, og kommunestyrevedtaket 6. juni vil gjelde fram til ein får vedtatt eit eige flaggreglement.»

Ordføraren, Håkon Lykkebø Strand (Frp), har sagt til Sunnmørsposten at han er einig i vurderinga til kommunedirektøren om ikkje å flagga på skulane.

Støttar Pride

I saka til formannskapet peikar kommunedirektøren på at bakgrunnen for den administrative avgjerda er at kommunen har mangla felles retningsliner for flagging, og at det var eit ønske om ei felles avgjerd for skulane.

«Ålesund kommune støttar markeringa av Pride, og kommunen skal som planlagt flagge ved Joachim H. Rønnebergs plass, Kiperviktorget og Hellebroa», understrekar kommunedirektøren.

Kan bli opp til kvar einskild skule

Saka blir lagt fram med alternative forslag til vedtak. Anten kan politikarane vedta at skulane ikkje skal flagga, eller at det er opp til den einskilde skulen å avgjera.

Sak om eit flaggreglement vil kome til hausten.

Krev forklaring

29. mai skreiv nrk.no at likestillings- og diskrimineringsombodet har sendt brev til Ålesund kommune med krav om kommunen forklarar korleis dei arbeider for likestilling. Dette kjem sambåndet.no tilbake til.

CONCORDIA: Arnt Thyve, Jostein Myklebust, Marianne Juvik Sæbø og Tone Synnøve Øygard Steinkopf er blant musikere og instruktører på Concordia sang- og musikkfestival i sommer. FOTO: CONCORDIA/KPK   

Haster med påmelding til musikkfestival

/0 Kommentarer/i , /av

Concordia sang- og musikkfestival mangler ennå noen titall deltakere for å kunne arrangeres på forsvarlig vis.

Festivalsjef Jostein Myklebust opplyser til sambåndet.no at det per 23. mai er om lag 70 påmeldte til festivalen.

– Om lag 50 av disse er koret divisi. Vi trenger nok 30 påmeldinger til for å kunne arrangere, og nå begynner det å haste, sier Myklebust.

Påmeldingsfristen er forlenget til 17. juni.

Avlysning

Det hører med til historien at arrangørene måtte avlyse festivalen i fjor sommer nettopp på grunn av for få påmeldte. De satser på å kunne virkeliggjøre Concordia sang- og musikkfestival denne sommeren, nærmere bestemt på Kongshaug musikkgymnas like sør for Bergen i tiden 30. juli til 4. august.  

Fra førtititallet og fram til midten av nittitallet var det årlige sommerkurs i regi av Concordia, i tillegg til eget tidsskrift og et par tusen noteutgivelser.

Inspirasjon og utfoldelse 

Målet med festivalen er å være «til inspirasjon og musikkutfoldelse for lovsangsledere, lovsangsband, pianister, sangere og musikere i alle generasjoner, som ønsker å løfte den kristne sangen og musikken i våre bedehus og kirker», som det heter i en pressemelding. 

Les mer om hvordan arrangørene tenker her: Inviterer til sangfestival for mer variasjon.

– Det er med forventning og spenning vi inviterer til Concordia sang- og musikkfestival, uttaler arrangørene. 

Program 

Dagene vil starte med bibeltime og fellessang. Deretter er det hovedkurs der deltakerne kan velge individuell undervisning på ulike instrument. Her er det satt opp elleve alternativer, også med kurs for de som skriver egne tekster. Hver dag har et tema. Det blir samspillgrupper i orkester og band og kurs for lydteknikere. Dagene avsluttes med fellesskap i sang og spill. 

– Et av høydepunktene på dagen vil være festivalkoret, heter det i pressemeldingen. 

Det blir eget opplegg for barn mellom frokost og middag med kor, rytmelek og drama. I tillegg legges det opp til ulike fritidsaktiviteter sammen med festivalens miljøarbeidere. 

Divisi 

Koret Divisi med sine førtifem sangere blir med som deltakere. Festivalsjef Jostein Myklebust er også fast dirigent for koret.  

Instruktører og musikere blir blant andre disse: Jostein Myklebust, Marianne J Sæbø, Magne Fremmerlid, Tone Synnøve Øygard Steinkopf, Arnt Thyve, Bjarte Mo, Olav Arne Steinkopf, Thomas Lossius, Øystein Folkedal, Liv-Margrethe Muren Ulvund, Haldis Reigstad, Gro Gunnarson, Elias Østevold Salbu, Arthur Håkon Botnevik, Tord Gustavsen. 

Sted 

Kongshaug musikkgymnas i Bjørnafjorden kommune er ifølge arrangørene som skapt for sang- og musikkutfoldelse. Her er det rikelig med instrumenter, øvingsrom, konsertlokaler og et kjøkken med god servering. Overnatting finner sted på skolens internat. 

 – Skolens unike beliggenheten gir mulighet for sommeraktiviteter både på sjø og land.  De som ønsker det, kan også overnatte i bobil/campingvogn på skolens område, heter det i pressemeldingen. 

ImF og NLM 

Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet står bak Concordia. Generalsekretær Gunnar Bråthen i Misjonssambandet blir med på en fellessamling 1. august der temaet er «Hva vil NLM og ImF med musikken?». ImF-leder Runar Landro har måttet trekke seg grunnet en dobbelbooking. Det jobbes med å skaffe en erstatter fra ImF-sammenhengen. 

Dette er en oppdatert versjon av artikkelen som først ble publisert i Sambåndet nr. 3/24, som kom ut 13. mars 2024.  

Påmelding til festivalen kan gjøres på nettsiden Concordiafestivalen.no 

OPPSLUTNING: Kveldsbibelskolen på Betania Laksevåg har hatt god oppslutning. Her fra kveldsbibelskolen 26. september 2017. FOTO: Brit Rønningen

Siste time på kveldsbibelskolen

/0 Kommentarer/i , /av

Betania Laksevågs husfar Vegard Hetlebakke kommer til å savne kveldsbibelskolen. Han inviterer til den siste tirsdag kveld.

− Årsaken til at vi slutter, er salget av Betania Laksevåg, sier husfar Vegard Hetlebakke til sambåndet.no.

Sambåndet.no kunne den 23.05.2024 opplyse om at Indremisjonsforbundet (ImF) er enig med en budgiver om salg av bedehuset Betania Laksevåg. Der har det til nå vært et kristent studentfellesskap som blant annet har drevet en kveldsbibelskole siden januar 2017.

I morgen, 28. mai, inviterer Betania Studentfellesskap til, som det står på deres Facebook-side, «det som foreløpig ser ut til å være den aller siste kveldsbibelskolen her på huset …» John Roger Nesje vil undervise om Jesus i Hebreerbrevet.

Over 50 kvelder
− Det kan godt hende at det vil fortsette en annen plass eller i en annen form. Vi håper selvfølgelig at de som skal overta Betania og drive det videre, vil fortsette det på en eller annen måte, legger Hetlebakke til.

På spørsmål fra Sambåndet om hvor store deler av Bibelen de har gått igjennom, kommer Hetlebakke frem til at de har hatt over 50 kvelder med kveldsbibelskole.

− Vi har vært gjennom det meste av Bibelens bøker, slår han fast.

Oppslutningen om kveldsbibelskolen har jevnt over vært god. Hetlebakke anslår at det i gjennomsnitt har vært cirka 80 deltakere.

Savn og tap
− Vil du savne å drive på med dette?

− Ja, jeg synes det har vært fantastisk kjekt og givende å holde på med kveldsbibelskole. Så det blir absolutt et savn. Det er det ingen tvil om, sier Hetlebakke.

Han tenker ikke bare på seg selv.

− Det har vært veldig fint med tanke på alle studentene som har kommet her. Det vil bli et tap både for ImF og for studentene i byen. Jeg tror det er et viktig konsept og et veldig bra opplegg som har betydd mye for mange.

Knarvik

Men det er ikke slutt med kveldsbibelskole for Hetlebakke. Han er engasjert i Knarvik misjonshus, og der har de kveldsbibelskole.

− Jeg vil fortsette med arbeidet der, forteller Vegard Hetlebakke.

SØKERTALL: Rektor Andreas Evensen blir inspirert av at mange ønsker å gå på Bildøy bibelskole. Bildet er fra april 2023. FOTO: Sambåndet arkiv

Blant «tidenes beste» for Bildøy

/1 Comment/i , /av

111 søkere har takket ja til skoleplass ved Bildøy bibelskole neste skoleår. Rektor Andreas Evensen er glad og takknemlig for gode tall.

Bildøy bibelskole er inne i en positiv trend. Til høsten har 111 søkere takket ja til skoleplass ved Bibelskolen.

– Det er litt vanskelig å vite, men jeg tror det må være blant tidenes beste antall. Vi er glade for det, sier rektor Andreas Evensen til sambåndet.no.

Bildøy bibelskole har ifølge rektor plass til 114 studenter i internat og boliger som de har tilgjengelig.

I fjor møtte alle som hadde takket ja, bortsett fra én, frem til skolestart, forteller rektor. Sambåndet.no meldte 21. august 2023 om at 104 studenter møtte til oppstart i august i tillegg til to som skulle begynne i september. Den 3. juni 2022 kunne daværende rektor Gunnar Ferstad fortelle sambåndet.no at 103 søkere hadde takket ja til plass på Bildøy bibelskole. Ved skolestart 2022 var det 95 studenter som møtte opp.

Stigende tall
– Hvordan vil du kommentere tallene?

– Det er veldig flott at mange unge vil gå hos oss og ta et år på bibelskole. Det er flere bibelskoler som melder om at det er bra søkning og gode tall. Så det er positivt for flere.

Evensen har registrert at søkertallene og studenttallet har vært stigende de siste årene.

– Jeg tror at litt av forklaringen på de gode tallene er en blanding av god markedsføring og fornøyde studenter som går ut og forteller videre til sine venner og bekjente. Vi har et godt rykte.

Inspirerende
– Hva betyr dette for Bildøy bibelskole?

– Man blir inspirert av at mange har lyst til å gå her, og av det vi ser skje i den enkelte sitt liv. Det er inspirerende å være leder på skolen og være ansatt og merke at her gjør vi noe som funker. Det gir oss tro på Bibelskolen, tro på det vi holder på med, og tro til Gud – at han bruker oss.

Rektor peker også på det økonomiske, at flere studenter betyr mer støtte og studentinnbetaling.

– Det er ganske stor forskjell på høye og lave tall når det gjelder økonomi, konstaterer Andreas Evensen.

SALG: Bare detaljer gjenstår nå før bedehuset Betania i Laksevåg bydel i Bergen får nye eiere. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Enig om prisen for Betania

/0 Kommentarer/i , /av

Onsdag kveld mottok ImF et svar som innebærer at man i prinsippet er enig med en budgiver om salg av bedehuset Betania Laksevåg.

Publisert torsdag 23. mai 2024 kl. 09.07.

– Det gjenstår likevel noen kontraktsmessige forhold som gjør at salget ennå ikke er gjennomført. Budgiveren må blant annet forankre det i sine styrende organer, sier ImF-leder Runar Landro til sambåndet.no.

4. mai kom nyheten om at ImF-styret, kvelden før, hadde takket nei til et konkret bud.

«Vedørende salg av Betania Laksevåg forelå det til ImF-styrets møte 03.05. ikke et tilbud styret fant det forsvarlig å gi et positivt tilsvar», het det i en pressemelding som sambåndet.no mottok.

Bud

«Salgsprosessen vil dermed fortsette, og vi er positive til at vi innen kort tid vil kunne lande et salg som oppfyller opprinnelige giveres ønske om at drift av Betania Laksevåg fortsatt skal ivaretas av kristne aktører», fortsatte den korte meldingen.

Onsdag 22. mai mottok ImF et bud som ble ansett forsvarlig og som oppfyller givers ønske. Alt ligger dermed til rette for et salg.

Sambåndet har, så lenge forhandlinger pågår, valgt ikke å skrive hvem som er budgiver. Det gjelder fortsatt.

Misjonsformål

ImF overtok bedehuset Betania Laksevåg 1. januar 2011. Bygget ble gitt som en gave fra foreningen Laksevåg Indremisjon. Ved et eventuelt videresalg hadde foreningen et ønske om at «misjonsformål» skulle prioriteres.

ImF har pusset opp bygget for om lag fem millioner kroner i forbindelse med utleie av studenthybler.

Les mer:

Publisert onsdag 22. mai: Regjeringen gjør opp regning uten vert (kommentar til anerkjennelsen av «Palestina» som stat)

PRESSEKONFERANSE: Utenriksminister Espen Barth Eide og statsminister Jonas Gahr Støre under pressekonferansen da de kunngjorde at Norge anerkjenner Palestina. Foto: Mathias Rongved/UD

Kommentar: Regjeringen gjør opp regning uten vert

/1 Comment/i , /av

KOMMENTAR Når Støre-regjeringen nå vil anerkjenne "Palestina" som stat, tar den ikke på alvor at noe slikt ikke finnes.

På en pressekonferanse onsdag morgen kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at «regjeringen har besluttet at Norge vil anerkjenne staten Palestina». Den territorielle avgrensningen «skal basere seg på grensene fra 4. juni 1967» – altså før seksdagerskrigen – «med Jerusalem som delt hovedstad, med åpning for avtaler om landbytte».

Todelt

I pressemeldingen og i statsministerens innledning henvises det til «den palestinske myndigheten under statsminister Muhammed Mustafas ledelse». Det åpenbare problemet med dette er at denne regjeringen kun utøver innflytelse på den ene delen av den tenkte «staten», nemlig i Judea og Samaria («Vestbredden»).

På Gazastripen, som er den andre delen, er det noen helt andre som styrer, nemlig terrororganisasjonen Hamas. Vi vet at de bare har interesse av en énstatsløsning, og at den skal strekke seg «fra elven til havet». Hamas har ikke plass til en israelsk stat.

Det åpenbare problemet er at denne regjeringen kun utøver innflytelse over den ene delen av den tenkte «staten».

Dette innrømmer da også statsminister Jonas Gahr Støre. Med referanse til 7. oktober i fjor sier han at «Terroren ble begått av Hamas og andre militante grupper – som ikke er tilhenger av noen totstatsløsning – og som heller ikke anerkjenner Israel«.

Senere i talen legger han til: «vi ser det alle ser: En anerkjennelse (av en palestinsk stat, min anm.) vil ikke føre til etableringen av en velfungerende palestinsk stat i overskuelig framtid».

Hamas

Det er dette jeg mener med at regjeringen gjør opp regning uten vert. Det er Hamas som er den sterke parten på den palestina-arabiske siden, og – som Støre selv sier – er ikke de tilhenger av noen tostatsløsning. De vil utradere Israel og sitte igjen med hele området – eller opprettholde status quo med stadige terrorangrep.

Når det i pressemeldingen heter at «palestinske myndigheter» er informert om anerkjennelsen, er det bare én del av disse «myndighetene» man har i tankene.

Paradoksalt nok trenger den norske regjeringen at Israel oppnår sitt mål om å knuse Hamas før man i det hele tatt kan drømme om at Fatah igjen får kontroll over Gazastripen.

Men her har regjeringen Støre store mål: «Vi må bidra til at de (den palestinske myndigheten på Vestbredden som springer ut av PLO/Fatah, min amn.) også kan styre i Gaza etter en våpenhvile», sier utenriksminister Espen Barth Eide.  Jo, vi så hva som skjedde da Hamas kastet Fatah ut fra Gaza i 2006/2007 og deretter ble valgt av folket på Gazastripen til å styre. Men dette skal altså Støre-regjeringen kunne bidra til å ordne opp i.

Paradoksalt nok trenger den norske regjeringen at Israel oppnår sitt mål om å knuse Hamas før man i det hele tatt kan drømme om at Fatah igjen får kontroll over Gazastripen. Tror man virkelig at Hamas vil «demobilisere» seg selv?

Base for angrep

Vi så også hva som skjedde da Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005. Fra da av har landområdet blitt brukt til en base for angrep mot Israel. Hva som vil skje dersom Iran-styrte Hamas også får betydelig innflytelse over Vestbredden, med langt kortere avstand til folkerike deler av Israel, har vi grunnlag for å tenke oss til.

Jeg tror vi kan se langt etter noe realisme i utenriksminister Eides påstand i pressemeldingen om at «En palestinsk stat vil også styrke sikkerheten for israelerne».

Igjen sier jo egentlig statsministeren det selv i sin innledning på pressekonferansen: «Vi har sett at terror og vold fra Hamas og andre militante grupper har undergravd den tilliten som trengs for en varig fredsløsning.»

Dersom Israel skal kunne leve innenfor sikre grenser, er det ikke mulig å gå tilbake til situasjonen før 1967.

Dersom Israel skal kunne leve innenfor sikre grenser, er det ikke mulig å gå tilbake til situasjonen før 1967. Og Israel vil aldri gå med på at Jerusalem igjen skal bli delt.

Se til Jordan

Jeg er enig med statsminister Støre i at «Både israelere og palestinere har rett til å leve i fred», og at dette må skje «i hver sin stat». Men en tostatsløsning slik den norske regjeringen og svært mange andre ser for seg, er illusorisk.

En statsløsning for palestina-araberne må søkes oppnådd i samtaler med eksisterende stater som Jordan og eventuelt også Egypt.

En statsløsning for palestina-araberne må søkes oppnådd i samtaler med eksisterende stater som Jordan, som et stykke på vei er en palestina-arabisk stat allerede, og eventuelt også Egypt, som tidligere okkuperte Gazastripen.

Tidligere kommentarer/analyser etter krigsutbruddet 7. oktober 2023:

Begår Israel krigsforbrytelser? (03.04.24)

Arabiske land må åpne grensene (12.02.24)

Samme gamle lekse mens palestinaarabere dør (15.01.24)

To stater er ingen løsning (18.11.23)

Hamas’ dager er talte (10.10.23)

Nå må israelerne samle seg (07.10.23)

OSTERØY: Danielsen ungdomsskule Osterøy starta i Valestrand bedehus og flytta inn i nytt bygg hausten 2019. FOTO: PRIVAT

Danielsen på Osterøy opplevde konkret svar frå Gud

/0 Kommentarer/i , /av

Danielsen ungdomsskule Osterøy låg an til eit underskot på 400.000 kr i 2023. Same dag som ein skal varsla om det på styremøtet, mottek skulen ei gåve på same beløp.

På slutten av 2023 såg rektor Jostein Fossmark ved Danielsen ungdomsskule Osterøy føre seg å måtte ta raude tal med inn i eit nytt budsjettår. På styremøtet i november vart skulen varsla om at den låg an til eit underskot på 400.000 kr til jul. 

– Det kunne ført til nedskalering av fleire viktige tilbod for elevane, skriv Fossmark i ein e-post til sambåndet.no. 

Mellom anna stod den årlege turen til Auschwitz for 10. klasse i fare. 

Gåve.
Same ettermiddag, utan at nokon av sakene var kome ut offisielt, ringte formannen i Valestrand Indremisjon til rektoren. 

– Han lurte på om me trengte noko pengar. Eg svarte ærleg at, «Ja, det gjer me faktisk», fortel Fossmark. 

Formannen sa at Valestrand indremisjon hadde bestemt seg for å gje ei gåve til Danielsen Osterøy på 400.000 kroner. Dette var berre timar etter at same beløpet var presentert av økonomileiar som sannsynleg underskot. 

– Dette fortalte eg formannen, og me var begge forundra over kor konkret Gud hadde svart på våre behov. Det vart ei sterk historie som me kunne dela med både elevar, styret, tilsette og foreldre, skriv Fossmark vidare. 

Avvikla.
Bakgrunnen for gåva var at Valestrand Indremisjon skulle avvikla drifta og dela ut dei pengane dei hadde på konto. Bedehusbygget vart seld til Egill Danielsen stiftelse for fleire år sidan, og forsamlinga har gått inn i andre samanhengar på Osterøy. Ved årsslutt avslutta dei ytterlegare nokre kontoar og gav pengane til skulen. Samla var gåva på 532.000 kr. Det resulterte i at skulen ikkje gjekk med underskot i 2023, men enda med eit overskot på nokre hundre tusen. 

Magne Daltveit var kasserar i styret for Valestrand Indremisjon. 

– Når me la ned laget vårt, hadde me ein del pengar etter salet av bedehuset, og me fordelte dei til mellom anna Raknestunet, Nordhordland Indremisjon og Bibelskulen som fekk ein million kvar. Bedehusa på Osterøy fekk ein del, og så fekk Danielsen ungdomsskule Osterøy resten. Dei kjøpte bedehuset vårt, og det er me svært glade for, skriv han i ein e-post. 

Betydning
Rektor er klår på betydninga gåva har for Danielsen Osterøy. 

– Det er ein stor kamp å driva kristen skule i dag. Mange sterke røyster talar imot den fridomen som me har i dag, og det er usikre tider for friskulane i landet vårt. Det betyr mykje for oss å oppleva at Gud ser oss og syner dette på ein så konkret måte denne gongen. I tillegg er det ei enorm oppmuntring at andre søsken i trua ser det viktige arbeidet som skjer på skulen og vil støtta dette på ein slik avgjerande måte, strekar Fossmark under. 

Ungdomsarbeid
Han peikar på at skulen betyr ein stor forskjell for veldig mange heimar og er eit viktig kristent arbeid i området. 

– Kvar dag kan me møta 90 ungdommar med Guds ord og Guds kjærleik i eit trygt og utviklande læringsmiljø. Ungdommar som kjem frå alle typar heimar og med alle typar bakgrunn, skriv Jostein Fossmark. 

– Kva betre kunne bedehuset vorte brukt til? Det er eit ungdomsarbeid som me ikkje kunne få til, konstaterer Magne Daltveit. 

Først publisert i Sambåndet 4/24, som kom ut 02. mai 2024.