PRESSMIDDEL: Donald Trump står i fare for å bli lurt av Hamas og gjort til terrororganisasjonens nye "gissel". FOTO: Gage Skidmore/Flickr

Slik frykter jeg at Hamas vil forsøke å lure Trump

KOMMENTAR USAs president kan bli Hamas' nye pressmiddel overfor Israel dersom terrororganisasjonen virkelig frigjør de 48 gjenværende israelske gislene.

Fredag kveld 3. oktober kom nyheten om at terrororganisasjonen Hamas hadde gått med på frigjøre gislene de fortsatt holder på Gazastripen (Gaza). Det er antatt at 20 av de 48 fortsatt er i live.

Samme kveld ga jeg på sosiale medier uttrykk for at jeg fryktet at dette var del av en kløktig uttenkt plan om å forsøke å lure Donald Trump og resten av det internasjonale samfunnet.

Gislene er det pressmiddelet terrororganisasjonen har.

Hovedgrunnen til denne bekymringen er at gislene er det pressmiddelet (på engelsk leverage) terrororganisasjonen har for å kunne oppnå noe i forhandlinger og også begrense Israels militære angrep i områder på Gaza der man tror gisler kan oppholde seg.

Tid

Fredsplanen til Trump, som Israel har godtatt, har som første trinn at samtlige gisler skal frigis innen 72 timer etter at en permanent våpenhvile har trådt i kraft og Israel har gjennomført første fase av tilbaketrekningen fra Gaza. Israel skal på sin side sette fri flere enn 2000 palestina-arabiske sikkerhetsfanger.

I uttalelsen fra Hamas fredag kveld het det imidlertid at gislene vil bli frigitt «når de nødvendige forholdene i felten for å gjennomføre utvekslingen, er til stede».

En like sannsynlig tolkning er at terrororganisasjonen forsøker å vinne tid.

I beste fall kan det tolkes som at Hamas mener de trenger mer tid enn tre døgn på å lokalisere gislene. En minst like sannsynlig tolkning er det imidlertid at terrororganisasjonen forsøker å vinne tid.

Naivt?

Før midnatt norsk tid fredag kveld kom den første responsen fra Donald Trump, på hans eget sosiale medium. Den var som jeg fryktet: «Jeg tror de (Hamas, red.anm) er klar for varig fred», skrev presidenten blant annet.

Vil ikke avvæpne

Det store problemet er at Hamas fredag kveld ikke forpliktet seg på de delene av fredsplanen (se lenke over) som handler om terrororganisasjonens avvæpning og overlatelse av styringen til et internasjonalt organ. Dette mener terrororganisasjonen det skal forhandles om, og at de selv skal være med på disse forhandlingene.

Og det synes Trump å ha godtatt. «Vi er allerede i forhandlinger om detaljer som må avklares», skrev han på «Truth Social» fredag kveld.

I samme melding beordret presidenten Israel til «øyeblikkelig å stoppe bombingen av Gaza».

Nytt gissel

Dette var riktignok begrunnet i å kunne «få gislene ut på en trygg måte». Men når vi legger sammen det Hamas sier de har godtatt, med de de ikke har godtatt, er jeg redd for at Trump skal bli fornøyd med situasjonen dersom gislene faktisk blir løslatt.

Jeg redd for at Trump skal bli fornøyd dersom gislene faktisk blir løslatt.

Jeg frykter at den uberegnelige presidenten i ren begeistring da vil flytte presset på å få avsluttet krigen, over fra Hamas til Israel, før terrororganisasjonen er avvæpnet og fratatt makten. Det er da jeg mener at Hamas har klart å gjøre den frie verdens leder til sitt nye gissel og pressmiddel.

Ikke fredspris

Skjer det, vil Hamas kunne bli værende som en «politisk» maktfaktor på Gaza og med mulighet for å bygge seg opp igjen militært.

En slik situasjon vil ikke Donald Trump fortjene noen fredspris for.

I så fall vil to år med krig ikke ha endret maktforholdene på Gazastripen i det hele tatt, og det vil bare være et spørsmål om tid før vi får nye angrep fra terrororganisasjonen Hamas. En slik situasjon vil ikke Donald Trump fortjene noen fredspris for.

Må stå fast

Men presidenten har heldigvis fortsatt muligheten til å gjøre min bekymring til skamme. Jeg tror det krever at han stå fast på at Hamas må oppfylle fredsplanen til punkt og prikke og uten slingringsmonn. Hans egen frist til Hamas for å godta hele planen, går ut midnatt natt til mandag norsk tid.

Man forhandler ikke med terrorister.

MARKERING: Torsdag 25. september feiret elever og ansatte vedtaket om å bygge gymsalen på baksiden av skolen på Norheim. FOTO: DANIELSEN UNGDOMSSKOLE HAUGALANDET

Skal bygge gymsal

Danielsen ungdomsskole Haugalandet får en sterkt ønsket gymsal.

Styret for Danielsen Ungdomsskole Haugalandet (DUH) har vedtatt å bygge gymsal ved skolen, som ligger på Norheim på fastlandssiden av Karmøy kommune.

Da skolebygget ble vedtatt bygget våren 2023, var det ikke økonomi til å bygge gymsal samtidig. Nå er imidlertid situasjonen slik at skolen har fått innvilget lån hos sin eier, Egill Danielsen Stiftelse, slik at gymsalen kan realiseres.

Målet er at gymsalen er klar til skolestart i august 2026.

Profil

Rektor Hildegunn Solheim forteller at skolen ønsker å ha en profil som aktiv skole.

– Vi vet at fysisk aktivitet kan være med og fremme godt skolemiljø. For å tiltrekke oss elever, ønsker vi å bygge en profil som skiller oss fra andre skoler i området, sier Solheim.

Rektoren påpeker at DUH er en skole der elevene er aktive i friminuttene, og at de ser hvor positivt det er for skolemiljøet og læringsmiljøet.

Muligheter

– Med en gymsal vil man legge til rette for fysisk aktivitet – uavhengig av vær. En gymsal vil også muliggjøre bevegelsespauser og praktiske arbeidsformer for å gi variasjon i undervisningen og mulighet for korte avbrekk.

Skolen har mange boliger rundt seg, og det er lite ledig kapasitet i idrettshallen i nærområdet. Det er derfor fra skolen sin side uttrykt et ønske om at gymsalen også kan ha positiv betydning for lokalmiljøet og samtidig være et redskap som gjør skolen kjent i nærområdet.

Utvider

Skolen er godkjent for 180 elever, men har hatt et tak på 90 elever i de gamle lokalene i Haugesund kommune.

Nå som skolen har flyttet til nye lokaler, økes kapasiteten til to paralleller per trinn. Dette skoleåret er det 114 elever fra fem kommuner.

– Vi håper at en tydelig kristen skole med et fysisk aktivt skolemiljø vil gjøre at enda flere ungdommer på Haugalandet søker seg til skolen, sier Hildegunn Solheim.

Artikkelen er skrevet av Elisabeth Næverlid Sævik, økonomileder i Egill Danielsen Stiftelse.

VIDERE UT: Utviklingsdirektør for Awana Europa, Øystein Samnøen, arbeider med å ta Awana videre ut til Europa. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Generalforsamlingen tok utfordringen

Lørdagskollekten under ImFs generalforsamling gikk til Awana Europa. Daværende ImF-leder Runar Landro utfordret forsamlingen til å samle inn 100.000 kroner. Resultatet ble 130.000.

– Det er en fantastisk gave til Awana Europa. Det sier Øystein Samnøen, utviklingsdirektør for Awana Europa, om kollekten som kom inn til Awana Europa på fellesmøtet lørdag kveld under Indremisjonsforbundets generalforsamlingshelg (GF).

Før kollekten holdt daværende ImF-leder Runar Landro en tale der han utfordret forsamlingen til å gi 100.000 kr til Awana Norge. Opptellingen etterpå viste at det var kommet inn 130.000 kr, altså 30 000 kr mer enn det Landro utfordret til.

Misjonsengasjement
– Er det sant? Det er jo fantastisk, er den første reaksjonen til Jarle Haugland, ny generalsekretær i ImF,  når sambåndet.no forteller ham om resultatet av kollekten.

– Det viser et misjonsengasjement som varmer og inspirerer. Misjonsstrategisk er det utrolig viktig å gi evangeliet til yngre generasjoner, og vi kan få være inne i et vanskelig misjonsområde som Europa er. Det er fantastisk flott.

– Det ble mer enn det som var Runar Landros utfordring?

– Det er jo fordi det treffer en nerve i oss. Barn og unge er noe av det mest dyrebare vi har, og da er det gledelig at pengene sitter litt løsere. Jeg håper jo at andre lar seg inspirere, sier Jarle Haugland.

Samarbeid
Øyvind Samnøen påpeker at Awana Europa er et samarbeid mellom ImF, Awana Norge og Awana internasjonalt.

– Relasjoner til ImF-foreninger gir oss et solid håndslag i samarbeid med Awana Norge for å gi barn og unge i Europa en slitesterk tro som kan holde livet ut, framholder han.

Utviklingsdirektøren tror det er mange kirker som har et stort behov for – og stor nytte av – å bruke materiellet fra Awana Norge:

– Samarbeidet Awana Norge og ImF er forbilledlig i å prioritere barn og unge som målgruppe for det første ytremisjonsprosjektet til ImF.

Storbritannia og Portugal
– Hva vil pengene bli brukt til?

– De vil blant annet bli brukt til å oversette og tilpasse ressurser i første omgang til engelsk. Pengene vil også bli brukt til å finne samarbeidspartnere i nye land, kirkesamfunn og organisasjoner. I første omgang vil vi gå til Storbritannia og Portugal. Det er store språkgrupper som gjør det mulig å nå mange mennesker i Europa og andre deler av verden, sier Øystein Samnøen og legger til:

– Vi ønsker å etablere gode relasjoner og kontakter med ImF-foreninger for å formidle evangeliet til barn og unge. Det er veldig spennende å ta Awana videre ut.

FREDSPLAN: President Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu legger fram den oppdaterte fredsplanen for Gazastripen mandag kveld 29. september. FOTO: Joyce N. Boghosian/Det hvite hus/Wikimedia Commons

Strammer grepet om Hamas

KOMMENTAR Innen uka er omme må Hamas ha tatt stilling til fredsplanen som president Trump har lagt fram. Endelig ligger presset der det hele tiden har hørt hjemme - på terrororganisasjonen.

Mandag kveld 29. september ble det klart at Israel godtar Trumps 20 punkts fredsplan for Gazastripen (Gaza). Trump har gitt Hamas tre-fire dager på å gjøre det samme, det vil si innen utløpet av denne uka.

Sier terrororganisasjonen «nei» til planen, vil den amerikanske presidenten gi Israel fritt spillerom til å «fullføre jobben» overfor terroristene på den harde måten.

To versjoner

Lørdag 27. september kunne avisen The Times of Israel offentliggjøre en verifisert versjon av planen som lederen av avisens USA-kontor, Jacob Magid, hadde fått tak i.

30. september, i episode 725 av avisens daglige podkast, sammenligner Magid denne versjonen med den som ble offentliggjort av Det hvite hus kvelden før.

Gjennomslag

Jacob Magid vurderer det slik at Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har fått gjennomslag for flere viktige endringer som ytterligere strammer grepet om Hamas. Disse gjennomslagene har trolig skjedd i to lange møter som Netanyahu hadde med Trumps spesialutsending, Steve Witkoff, og presidentens svigersønn, rådgiver Jared Kushner, som har jobbet med planen i kulissene.

Endringene gjelder særlig de sensitive punktene om demilitarisering av Hamas og den israelske tilbaketrekningen fra Gaza.

Krav fra Hamas

Ifølge Magid har det hele tiden vært et krav fra Hamas om at Israel må trekke seg helt ut i bytte mot løslatelse av gislene, som det er 48 igjen av på Gaza. Terrororganisasjonen har uttrykt vilje til å gi fra seg politisk kontroll over Gaza, men ikke til å gi fra seg våpnene sine.

Den oppdaterte avtalen tydeliggjør at terrororganisasjonen lider nederlag på begge disse punktene:

Avvæpning

  • I den første versjonen skulle gjenlevende Hamas-medlemmer få amnesti dersom de forpliktet seg til «fredelig sameksistens». Den oppdaterte planen legger til at de også må ødelegge (decommission) våpnene sine.
  • I den første versjonen het det at det skulle være «full forpliktelse til å ødelegge og stoppe bygging av militær infrastruktur». Nå heter det, mer detaljert, at «all militær-, terror- og offensiv infrastruktur, inkludert tunneler og fasiliteter for våpenproduksjon, vil bli ødelagt og ikke gjenoppbygd».

Tilbaketrekning

  • Når det gjelder den tre-fasede israelske tilbaketrekningen fra Gaza, heter det nå at ISF – den foreslåtte internasjonale stabiliseringsstyrken bestående av arabiske og muslimske land – må nå visse milepæler før Israel trenger å overlevere kontrollen over land på Gaza til denne styrken. I dag kontrollerer Israel om lag 80 prosent av Gaza.
  • De israelske forsvarsstyrkene (IDF) kan forbli i mesteparten av Gaza selv etter den første tilbaketrekkingsfasen, som skal skje i forkant av frigivelsen av alle de gjenværende gislene. IDF vil kunne holde disse posisjonene inntil ISF er klar til å utplassere soldater (deploy) og starte arbeidet med å avvæpne Hamas.
  • I den tredje fasen vil de siste israelske soldatene trekke seg ut fra Gaza, men ifølge den oppdaterte planen skal en buffersone opprettes langs hele Gazastripen. Dette har vært et krav fra Israel for å kunne avverge et nytt 7. oktober-angrep.
  • Israel skal kunne opprettholde sikkerhetskontroll over Gaza i forutsigelig framtid.

Hamas må med andre ord svelge sine største kameler for å unngå å bli utslettet i en fortsatt krig. Endelig settes tommeskruen på.

VEKSLING: Bjarte Ystebø, til venstre, blir nå ikke bare leverandør til Bedehuskanalen, men også daglig leder og ansvarlig redaktør. Han avløser Johnn Hardang, som går over i stilling som TV-pastor. Foto: Geir Jensen

Ystebø blir ny leder for Bedehuskanalen

Bjarte Ystebø tar over for Johnn Hardang som ny daglig leder og ansvarlig redaktør i Bedehuskanalen.

Det er styret i TV12 Norge AS, driftsselskapet for Bedehuskanalen, som har ansatt Ystebø i stillingen, og han tiltrer 1. januar 2026. Det går fram av en pressemelding fredag formiddag 26. september.

Bjarte Ystebø er for øvrig varamedlem i styret for TV 12 Norge AS.

Johnn Hardang, som har ledet kanalen fra begynnelsen, fortsetter som TV-pastor og vil være synlig som programleder og forkynner.

Medieerfaring

Bjarte Ystebø har lang erfaring som journalist og redaktør i avis, det vil si Norge Idag, og TV. Han driver i dag Kristen Media Norge og 2323 Media AS, som blant annet leverer program til Bedehuskanalen.

Styreleder i TV12 Norge AS, Sven Gunvaldsen, sier det slik i pressemeldingen:

– Styret har arbeidet med denne saken i et helt år, og vi er svært glad for at Bjarte Ystebø har takket ja til å gå inn i denne lederstillingen.

Profil

Styret mener Bedehuskanalen har funnet sin profil og sin plass i den norske medievirkeligheten, og at kanalen er kommet for å bli.

-Vi er trygge på at Ystebø vil ta hånd om denne oppgaven på beste måte, og utvikle Bedehuskanelen i samsvar med dens profil og med tanke på de utfordringene som ligger foran, legger Gunvaldsen til.

– Potensial

Den nyansatte topplederen uttaler at han har påtatt seg en formidabel oppgave som har går til med ydmykhet.

– Jeg har fått se Bedehuskanalen på nært hold, både som styremedlem og samarbeidspartner, og er imponert over det som er skapt på kort tid. Jeg ser et enormt potensial i denne kanalen og gleder meg til å bidra til fortsatt vekst, sier Bjarte Ystebø.

Stafettveksling

Nåværende leder, Johnn Hardang, begrunner stafettvekslingen blant annet med at han er 71 år gammel, og at han også har hatt noen helsemessige utfordringer de siste årene.

– Og en virksomhet som vokser i det tempoet vi har opplevd helt fra begynnelsen, gjør at lederoppgavene blir både større og flere. Da trengs det flere friske skuldrer for å fortsette videreutviklingen av Bedehuskanalen. Jeg er utrolig glad for å kunne legge stafettpinnen i Ystebøs hender. Dette blir en kjempegod løsning, mener Hardang.

– Uvurderlig

Bjarte Ystebø understreker at det har vært viktig for ham at Johnn Hardang blir med videre.

– Han er uvurderlig for kanalen og nyter stor tillit. Vi har samarbeidet godt i tre år, og jeg ser fram til det fortsatte samarbeidet, nå på en ny måte, sier Ystebø.

Medeier

Kristen Media Norge er programleverandør til Bedehuskanalen og vil fortsatt ledes av Ystebø. Bjarte Ystebø blir også medeier i TV12 Norge Holding AS, et ideelt aksjeselskap som eier Bedehuskanalen.

NATURBRUK: Her er melkeroboten på KVS Lyngdal. FOTO: PRIVAT

Robot gir mer melk og senere morgener på KVS Lyngdal

I sommer fikk KVS Lyngdal en melkerobot. Det øker melkeproduksjon, dyrevelferden og trivselen både blant ansatte, elever og kyr.

– Den er blitt mottatt med spenning og glede. Det er mye nytt man skal lære seg både for ansatte og elever, men vi synes det er gøy å utvikle oss og prøve å satse litt. Det sier gårdsarbeider Tomas Barland på ImF-eide KVS Lyngdal til sambåndet.no.

Han snakker om den nye melkeroboten, som utgjør en investering på 2 millioner kroner, som de har satt inn i sommer. Det er en del av linjen naturbruk, der elever lærer om jordbruk, hest, villmarksopplevelser eller husdyr.

Fra grav til robot

Gården på den kristne videregående skolen har nå 32 kyr.

– Hvorfor fikk dere melkerobot?

– Det var fordi den melkegraven vi hadde før, begynte å bli gammel, og vi måtte bygge nytt. Da ble kyrne melket to ganger om dagen, og vi måtte jage alle inn samtidig.

Velferd og trivsel
– Hva betyr det for dere at dere har fått melkerobot?

– Det betyr at kyrne kan bli melket når de vil. De går inn rundt tre ganger om dagen og blir melket. Det er med på å gjøre at dyrevelferden går opp, og trivselen i fjøset blir bedre både for ansatte, elever og også kyr. Dyrene får gå mer fritt, og helsen blir bedre på grunn av at de blir melket flere ganger, sier Barland og legger til:

– Det gjør at man får tid til andre ting. Melkingen blir gjort helt likt hver gang. Man får mer tid til å følge opp i fjøset enda mer.

Økt produksjon
En annen fordel med melkeroboten som Barland peker på, er at melkemengden går opp. Han beregner at den vil øke med 10%. De har en kvote på 230.000 liter per år og får 7-8 kroner for literen. Med økt melkemengde trenger de færre kyr for å produsere kvoten.

– Ferieavvikling for oss ansatte går mye greiere. Det er lettere å tilby undervisning i kjernetiden. Det er fortsatt elever som steller fjøset til daglig. Før startet vi undervisning kl. 05.30, men nå starter vi 7.45 i stedet, sier Tomas Barland.

INNSETTELSE: Marit R. Dahle (f.v.), Asle Steinbru, Nils Fredrik Rifsgård, Runar Liodden og Gabriel Pollestad ba for Jarle Haugland. FOTO: PETTER OLSEN

Jarle Haugland innsatt som generalsekretær

1. oktober begynner Jarle Haugland som generalsekretær i ImF.

Publisert lørdag 20. september 2025 kl. 20.31.

Bare adskilt av middagspause ble den åtte timer lange generalforsamlingen i ImF lørdag etterfulgt av kveldsmøte i Straume Forum.

– Det er en nød i flokken, om at flere må få møte Jesus, sa daglig leder i ImF, Anja Ulveseth Heggen, på spørsmål om hva som sitter igjen hos henne fra GF-dagen.

– Historisk

Etter sang av koret divisi kom avtroppende styreleder Gabriel Pollestad i ImF opp på plattformen.

– Nå skal det skje noe historisk, og det er med stor takknemlighet, glede og forventning, sa Pollestad da han inviterte Jarle Haugland til å komme fram.

Forbønn

Med representanter for ImF-Ung, ImF sentralt, Awana Norge og ImF-styret ble Jarle Haugland bedt for ved inngangen til sin tjeneste som generalsekretær.

Det var en rørt leder som reiste seg fra innsettelsen:

Nød for mennesker

– Tusen takk for det dere har betydd for meg i mange år, sa Haugland og fortsatte:

– Jeg sier «dere», selv om det var Mosby bedehus og mamma og pappa som lærte meg å bli glad i Jesus. Bibelen er en levende bok som skaper liv og setter fri. Det er her i ImF  jeg har møtt en nød for at mennesker må møte Jesus. Det er der vi har vår eksistensberettigelse som indremisjonsbevegelse. Vi må drives ut for å lete etter den ene sauen, sa Jarle Haugland.

Ytremisjon

Misjonsperspektivet ble forsterket av at det like etterpå ble markert at ImF også er blitt en ytremisjonsbevegelse. Det skjer gjennom ansvaret som Awana Norge har akslet for å spre trosopplæringsopplegget til Europa.

GF: Reidar Røyland (t.h.) er ny formann i ImF. Her i samtale ned Terje Slettebø. FOTO: PETTER OLSEN

Direkte fra generalforsamlingen

sambåndet.no rapporterer direkte fra dagens generalforsamling (GF) i Indremisjonsforbundet (ImF). Start lesingen nederst og oppdater nettsiden fortløpende.

ØYGARDEN:

Anja Ulveseth Heggen takket av. Generalforsamlingen ble avsluttet kl. 17.20.

Sak 5 samtale om arbeidet

Runar Liodden, Awana Norge:

Koblingen mellom det som skjer i forsamlingene, leirene og skolene og hverdagen: Det nye nettverket Tro i familien. Les mer her. 77 familier over hele landet startet på mandag. De lengter etter å gi Jesus en større plass i hverdagen sin.

Awana skal i gang med revisjon av konfirmantopplegget «Smak og se» og utvikle enda flere ressurser for at familier kan leve med Jesus i hverdagen. Utruste barna, ungdommene og familiene til det.

Anne Berit Aarsland:

Generasjon Z (født fra 1997 til 2012) ønsker å ha kontakte med voksne (generasjon x), og de brenner for sannheten. Vi som er i generasjon x, kan være mentorer. I sjelesorgarbeid erfarer jeg at mange sliter med skam. De må settes i frihet. Kretsene bør ta ansvar for sjelesorgarbeidet. Vi har stor pågang i Rogaland. Som ImF må vi reise oss og stille opp, slik at de ikke søker usunne alternativ. Som kretser bør vi også ta ansvar for sorggrupper. ImF, gjerne sammen med andre organisasjoner, kan gå sammen om å starte slike grupper.

Lars Johan Klokk:

Sjøholt FHS ønsker å være et tilbud for de som trenger en pause fra skolesystemet. Vi må møte endrede tilskuddsregler med å øke elevtallet. Snakk oss fram.

4000 ungdommer i Møre og Romsdal er utenfor skole og arbeid. I landet er det 100.000 som er utenfor. Det er enorme tall. Vår gruppe unge er som regel veldig snille, men de trenger å bli sett. ImF har bygd et fantastisk skoleanlegg.

Njål Skrunes:

En fantastisk skole, og som er kontinuerlig avhengig av hvordan det offentlige stiller seg til det. Jeg vil oppfordre alle til å være våkne inn mot dette politiske landskapet. Vi vil ikke greie å erstatte disse millionene.

61 år siden jeg begynte som student. Det har aldri vært så mange studenter som i dag. Hva gjør vi for disse studentene. Bergens Indremisjon – hva gjør vi for dem? Nå ønsker BI å se om vi kan ta opp noe av den arven. Les mer om det her.

Andreas Bjørntvedt:

Hvordan ligger vi an med å knytte ImF, NLM og Normisjon tettere sammen på organisasjonsnivå? Mitt styre ønsker at GF skal knyttes til en lederkonferanse, og neste gang kanskje felles med de to andre.

Torgeir Lauvås:

En forkynne- og nådegavebevegelse. Vi har mye å gå på når det gjelder å forløse nådegavene. Alle kristne har en gave som Gud har forhåndsinstallert i oss. Å oppdage sine nådegaver og få tjene, forløser en glede. Når de finner sin nådegave. spør de ikke først og fremst etter lønn! At vi gikk fra Arbeidermøte til Lederkonferanse var viktig.

Jeg heier på Alpha. Det skyter fart. Og så heier jeg på Naturlig menighetsutvikling (Namu). Den lokale menighet er Norges håp.

Marit Hårklau Ådnanes:

En gang i semesteret møtes vi på Leirvik og en gang i Hardanger. Litt som et læringsfellesskap der lokale styrer møtes og snakker om aktuelle tema. Flere og flere er kommet til. Dette gjelder de respektive bygdene, og det er disse som kjenner sin bygd. Ser flere positive resultater, og ikke minst så bygger det nettverk.

Torgeir Skrunes:

Jeg liker klart tale. Det er antydning til forskjønnelse av virkeligheten. Vi må være ærlig å si at satsing på Awana går utover noe annet. Det som det har gått utover, er antall forkynnere. Det må vi snakke sant om.

Og ImF-Ung må være klar til å ta opp de som kommer ut fra Bildøy med et engasjement. Ha de i gang slik at de bevarer det gjennom studietiden. Så kan man høste fruktene av det i lang tid. Trenger å ha opp flere fritidsforkynnere.

Satsingen på Sjøholt har også gått utover noe annet. Betania er et eksempel på noe annet vi har nødt til å nedprioritere.

Tormod Vindenes:

Har fått være med i evangeliseringsarbeid i 20 år, og dette er helt gratis. Åp 20,15. Mennesker er fortapt uten Jesus. Vi er kalt til å dele troen vår der vi er. Jeg har fått oppleve selv hvor viktig det er for min tro å ha en gruppe. Vi blir frimodige, slik at når muligheten byr seg, vet vi hvordan vi kan starte en samtale. Starte grupper som handler om å utruste hverandre til å dele troen. Dette bør være et satsningsområde.

Johan Halsne takket Anja og Runar på vegne av kretslederne.

Andreas Evensen, rektor på Bibelskolen:

98 studenter i år. Gjør ferdig en stor oppussing. Hvert år samler vi inn rundt 3 millioner kroner til bibelskoledriften, og fikk en arv som var verdt 10,2 millioner kroner.

Knut Kvamme, Nain-kyrkja:

Jeg kjenner på stor takknemlighet. Har vært en god start på høsten. Gud bygger sin familie, og da handler det om relasjoner. Vi er kalt til å komme tettere på Jesus. Jo tettere vi kommer på hverandre, kan det også føre til friksjon. Stoltheten er det største hinderet. Når stoltheten i forsamlingen må falle, bringe det oss tettere på hverandre. Opplever større raushet i fellesskapet vårt. Det er noe av det som skjer når vi får leve ærlige liv.

Vil også si en takk for Awana. At barn og unge skal lære Jesus å kjenne og tjene han. Ser at også barn kommer til forbønn. Awana har hjulpet oss til å sette retning.

Håkon Garvo, Finnmark:

«Lys mellom husene» (Finnmark fotballkrets). Av og til er det langt mellom lysene. Det må gjøre noe med oss. «Hvor er lysene?» Jeg kjenner det er et kall til å være med og hjelpe de plassene der det er få eller ingen lys. Jeg opplever i vårt folk en lengsel etter lys. De vet egentlig ikke hva lengselen er etter. Kallet til å være med og utruste og sende. Det må ikke få lov til å bli mørkere. Noen plasser er det mørketid året rundt. Det er mennesker som går rundt i hvert land kanskje i år uten at de møter noen med Herrens lys.

Svar fra Runar Landro til Andreas Bjørntvedt:

Jeg har vært med i generalsekretærforum. Vi snakker sammen om misjon og framtiden for våre organisasjoner, men det er ingen samtaler om sammenslåing. det ville tatt så mye tid og krefter fra oppdraget vårt. Men det er snakk om hvordan vi bedre kan samarbeide. Vi har mange fellesforsamlinger. Jeg tror samarbeidet vil øke mer og mer. Finne flest mulig praksiser som er like fra sted til sted.

ImF var den første til å si at vi er klar for å slå sammen trossamfunn. Normisjon har ennå ikke fått godkjent sin trossamfunn.

Om en ønsker endring, må en stå på lokalt og foreslå endring.

Bernt Arild Gjøvåg, IMS

Øredøvende stillhet om fremtiden. Jarle Haugland har sagt noe om hva han ønsker for ImF. Han sier at vi skal bygge Guds rike foran ImF. Og han ønsker et tydeligere rammeverk for medlemskap i ImF. Han snakker også om Jesus-begeistring og å bruke digitale verktøy. Jeg gleder meg til de neste tre årene. Jeg har oppdratt robotklipperen min etter Runar (Landro).

Atle Heradstveit, BI

Jeg ble litt inspirert når Torgeir var framme. Tror vi har underkommunisert sorgen etter Betania. Savner litt «mer byer å innta». Har ImF noen visjoner for byene? Det var visst opp til kretsene å jobbe med selv. Akkurat nå går det fint, men studentarbeidet vårt ligger litt nede. Håper vi kan få litt drahjelp fra Bibelskolen til studentarbeidet.

Gå nå til toppen av siden for sak 5.

Oppmuntringsglimt ved Anja:

1 Marit Andresen Røen:

Jeg er blitt utfordret til å samle noen barn i morgen. Og jeg fikk komme inn på skolen! Så uansett er det muligheter – over alt. Fun fact: Jeg har vært i fengsel, i Sandefjord kvinnefengsel i 14 dager. Evangeliet har hast, så jeg kjørte altfor fort!

2 Gabriel om KVS Bygland:

Jeg ønsker å takke Erik Furnes for måten jeg ble tatt inn i ImF som formann på. Det handler om et godt samspill mellom styret og generalsekretær. Erik inkluderte meg for veldig mye og skal ha mye av æren for at jeg har kunnet involvere meg.

KVS Bygland er en spesiell historie. Over mange år var det et underskuddsforetak. Vi var tomme for penger da vi feiret 20-årsjubileum i 2022. I 12 sammenhengende år hadde vi gått med underskudd. Elevgrunnlaget var for dårlig, og vi måtte ha en minimumsbemanning. Men ansatte og lærere på Bygland har klokkertro på prosjektet. Det var en endre bevissthet under pandemien. De som kom best ut, var internatskolene. De fikk leve normalt som skole. Da vi kom til 2022, så vi at det var mulighet for økende elevtall. Vi visste at 78 elever kom til skolen høsten 2022. ImF hadde ikke penger, men vi hadde en kommune som var framoverlent. Vi skaper over 20 arbeidsplasser. Kommunen kunne ikke gi tilskudd. Vi måtte predike vår sak til kommunestyret. Vi opplevde på grensen til et vekkelsesmøte i et formannskap med 100 prosent tilslutning. Det var vendepunkt. Nå er vi over 100 elever og måtte i sommer øke overnattingskapasiteten. Vi begynner å drømme om 120 elever. På det mørkeste handler det om å finne et lys.

Les mer: Snuoperasjonen på Bygland.

3 Forkynnere: Helen Romarheim og Sonde Orrestad:

Sondre: I fjor i 60 prosent stilling, fra og med nyttår i 100 prosent. Det er så kjekt å få møte folk. Det er også en lengsel blant voksne og eldre om å få gå med Jesus. Jeg merker forskjell på å komme et sted om det har blitt bedt for møtet eller det ikke har vært det.

Helen Romarheim: Fun fact: Har reist som sangevangelist med Anja. Har vært drosjeeier. Fra jeg var 19 år har jeg vært tilknyttet indremisjonen. Nå er jeg på Nordhordland folkehøgskole i 80 prosent. 70-80 prosent av elevene er ikke kristne. Det å være en hverdagskristen er typisk meg å snakke om. Jeg er også opptatt av familie og ekteskap.

DETTE VISSTE DU IKKE: Marit Andresen Røen (t.v.) har vært i fengsel! Her i samtale med Anja Ulveseth Heggen. FOTO: PETTER OLSEN

Resultatet av varamannsvalget:

Første vara: Turid Tomren, andre: Solveig Hosøy, tredje: Hallgeir Sjøen.

Sak 4 orienteringer

Orientering om forkynnerarbeidet v/Anja Ulveseth Heggen:

Når vi lager reiserute, har det endret seg hva som blir spurt om. Veldig få ønsker møteuker. Det må vi ta hensyn til. Det endrer seg også med tanke på hvem som vil ta imot. Også endring med tanke på hvem vi kan sende. Noen trenger å høre, og noen må gå. Skal vi ha mer misjon, handler det også om villige hender og føtter. Vi er fortsatt en forkynnerbevegelse. Vi har et Awana-arbeid som når tusenvis hver uke. Vi har et ungdomsarbeid.

ImF-styret har innvilget inntil én stilling, fordelt på flere personer. Behovet for forsamlinger og kretser har styrt hvem vi har kalt inn i disse oppgavene. ImF skal være dem som både er på mindre bedehus, og de som bygger nye forsamlinger der det er naturlig, og vi skal kalle nye forkynnere.

Vi ser en Gud som virker, sender og vekker. Å bli en del av den ungdomsbevegelsen som nå reiser seg, trenger vi alle sammen. Ungdomsledere har stor betydning for mine ungdommer. Min tenåringsjente sier til oss at «dere er utrolig lunkne». Skal vi ha mer forkynnelse, begynner det hos oss selv. Pilen må peke mer ut enn det har gjort. Vi må ha øynene åpne for hva Gud vil vise oss i vår tid.

FORKYNNELSE: Anja Ulveseth Heggen er avtroppende daglig leder i ImF. FOTO; PETTER OLSEN

Debatt om Runars presentasjon:

Reidar Røyland, Fredheim:

Besøkte de 13 forsamlingene i Rogaland i fjor. På de større stedene spurte jeg hva de tenkte om bønne- og/eller diakonalt nettverk. Det var det litt tvil om. Tre bein: Forkynne, be og hjelpe. De to siste er det viktig å ta tak i. Alle de tre bør være i funksjon.

Johan Halsne, Sunnmøre/Rogaland:

Ettertiden vil nok si at vi skulle ha våget mer. Om å bruke mindre penger på administrasjon og hus. Pilen skal peke ut i vårt arbeid. Prosessen startet i 2014, med spørsmål fra ImF om hvor mange som er vunnet siste ti år. Evangelistens nådegave må løftes fram og gis arbeidsrom i ImF. Det er de der ute vi er kalt til nå.

I og med at vi er trossamfunn, må vi ta ansvar for det med sorggrupper. Vi møter flere og flere som ønsker at vi tar ansvar for begravelser.

Njål Skrunes:

Ganske variert med typer av forsamlinger og enheter. Jeg ønsker å slå et slag for steder med lite forkynnelse. Steder hvor det gir lite økonomisk utbytte. Disse små enhetene blir lett glemt, også når en tenker økonomisk. Krets- eller forsamlingsledd bør spørre: Hvordan kan vi nå dem? Gud rike vokser og mennesker blir bevart ved nådemidlene.

Runar Landro, organisasjonsprosessen:

I 2023 ble tanken om at kretsene skulle velge én modell, lagt død.

Nytt motto ble «Mer misjon – en bedre organisasjon».

ImF Sør: har tydeliggjort at de vil satse på forkynnelse. Nesten 40 stk. mellom 14 og 84 år møtte på seminar for forkynnere. Spør om ImF sentralt kan avlaste kretsen med andre ting. Det har ikke landet ennå. Blant annet utfordringer knyttet til arbeidsgiveransvar.

ImF Rogaland: har gått for en nettverksmodell. Kretsen skal drive leirstedet og ellers samordne arbeidet i forsamlingene og foreningene. Samarbeid på tvers av forsamlingene. I gang med å jobbe fram ulike nettverk. En utfordring her er fellesforsamlingene.

IMS: Vil hjelpe lokale steder til å fungere bedre. Velge ut noen ressurssentre. Var litt spenning på kretsårsmøtet om det. De ønsker å gå videre og prøve ut noen områder og utnytte felles ressurser bedre.

ImF Midthordland

og

Nordhordland IM

og

Bergens Indremisjon (BI):

Midt og Nord snakker fremdeles sammen om et nærmere samarbeid. De hadde samling samme dag og samme sted, med det formelle årsmøtet i hver sitt rom.

BI fortsetter som før som en selvstendig krets.

Sogn og Fjordane: De modigste i blant oss. De la seg ned som krets. Enstemmighet på det andre årsmøtet. Ønsket at forbundet tok dem inn som et område, ikke for å avvikle, men for å utvikle.

ImF Sunnmøre: Ligner på IMS. Ser for seg kraftsentre, der et bedehus gir hjelp til andre i området. Første kraftsenter er Haram, i den ytre delen. Flere av bedehusene slet der.

Nordmøre og Romsdal IM: De opplevde prosessen krevende. Kretsen har endt opp med å ha veiledning fra ImF om utvikling av arbeidet videre. Utvikle de mange flotte, små fellesskapene.

Finnmark: de har ikke gått inn i dette på samme måte. Var østre og vestre før, og nå er de blitt én, så det har allerede skjedd noe.

ImF sentralt: de lokale kretsene velger å gå videre slik som de har tro for. Målet må være mer misjon, og organisasjonsmåten må ikke bli et hinder.

Det har vært en spennende reise å være med på. Gjennomgangstonen er at de vil mer misjon.

STYRET: Her er styret fram til GF i 2025. FOTO: PETTER OLSEN

Resultat av valg på styremedlemmer:

Det nye styret ser slik ut, i tillegg til formann Reidar Røyland:

Kristin Dahlstrøm, Ståle Andersen, Edgeir Gunvordal, Willy Landro, Knut Magne Aas og Marit Røykenes Dahle.

Kl. 13.32: Generalforsamlingen er satt igjen.

Generalforsamlingen tar nå lunsjpause til 13.30.

Valg:

12.05: Forslag til ny formann er Reidar Røyland. Avstemning: 118 stemmer for Reidar Røyland, og han er valgt.

Forslag til styremedlemmer: , Hallgeir Sjøen, Anne Berit Aarsland, Edgeir Gunvordal, Willy Landro, Solveig Hosøy, Ole Bernar Innvær, Per Magne Brakstad, Knut Magne Aas, Turid Tomren og Marit Røykenes Dahle. (Se presentasjon i treårsmeldingen.)

Marit Hårklau Ådnanes, leder av valgkomiteen:

Vi hatt 14 møter.

Gabriel Pollestad har hatt tre sammenhengende perioder, som er det maksimale i lovene.

I instruksen for komiteen står det at det skal være to kandidater til styreleder. Men da vi fikk Reidar Røyland på plass, ble vi enig i komiteen om ikke å spørre etter motkandidat. Vi har noen erfaringer med å presse fram en motkandidat.

 

VALG: Reidar Røyland (t.h.) er enstemmig valgt til ny formann i ImF. Her i samtale med administrasjonsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland. FOTO: PETTER OLSEN

Sak 6.1 Valg av formann (start lesingen over bildet)

Oppmuntringsglimt:

Asle Steinbru:

En av satsingene for 2026 er «Hele Norge ber».

Biljard, pizza og jenter er ikke lenger det viktigste for ungdommene. De er sannhetssøkende. Her bærer du og jeg et stort ansvar til å være med og forvalte.

Eirik: Ung-leder i IMS:

Trekke fram konfirmantene våre. I IMS har vi vært mellom 6 og 18. Har mye bibelundervisning. En av dem tok imot Jesus på KVS Lyngdal. I fjor hadde vi to som tok imot Jesus i løpet av året. Også blant de som konfirmerte seg i april, har flere tatt imot Jesus. Vi hører om ungdommer som leser Bibelen i lag. Møtte en mor som fortalte at sønnen hennes er helt forvandlet. Et annet foreldrepar opplevde å få jenta si forandret hjem etter at hun hadde vært med oss på tur.

Asle: Statistikk fra Alpha: Fra 12 millioner kurs til 22 millioner.

Andreas Bjørntvedt:

I går hørte jeg en fortelle fra London. Han fortalte at jo yngre de er, jo mer leser de i Bibelen. Ungdomslederen betyr noe igjen for at de unge får et forhold til Bibelen. Jeg håper at ImF satser jernet på de unge og på barna.

Asle: Satsingen gjør at jeg elsker ImF og er stolt over å være en del av denne organisasjonen.

Runar Landro: Vi må løfte betydningen av ungdomslederne.

11.20: Regnskapet for ImF 2022-24 ble godkjent. Gå til Oppmuntringsglimt over.

Debatt om regnskapet:

Svenning Bjørke, Knarvik:

Om vi fortsetter med dagens gaveinngang og inntekter, styrer vi mot et underskudd på 2,5 millioner, er det riktig?

Gabriel: 2025 har det vært enighet om i styret at skal være et satsingsår. En hel stilling knyttet til forkynnelse. Det underskuddet klarer vi å håndtere likviditetsmessig. I 2017 eller 2018 hadde ImF en god likviditet. Da valgte vi å låne ut 10 millioner til KVS Drift for å bygge et servicebygg. Det lånet blir renteberegnet. Det lånet ble gitt til et selskap som har satt opp et bygg på en eiendom de ikke eier. Banken er dermed ikke i stand til å utstede en pantobligasjon på det låne. Det er satt i gang et arbeid med  de tingene. Det handler om hjemmelsoverdragelser. Det skal gjøre oss i stand å ta dette lånet tilbake. Det blir da likviditet. Det er sentrale penger for videre satsing i ImF. Mellom et halvt og ett år vil det være mulig å hente tilbake disse pengene.

Dersom vi klarer å løfte driftsinntektene skaper det grunnlag for større satsing.

Jon Osvald Harila:

Vi er litt beskjedne. Konsernregnskapet viser kjempeaktivitet. Det er det som viser det rette bildet av omfanget av virksomheten. En kvart milliard.

Og vi har store gaveinntekter som går fram av konsernregnskapet.

Rune Bødalen: Økning i gaveinntekter handler mest om arven som Bildøy bibelskole fikk.

Tor Andre Haddeland: Ønsker at vi satser enda mer på forkynnelse.

Gabriel Pollestad om konsernregnskapet:

Her kommer det tydelig fram hvor avhengig vi er av offentlige tilskudd til skoledriften. Hvilke rammebetingelser får vi framover?

 

REGNSKAP: Rune Bødalen er økonomikonsulent fra Knif Regnskap. FOTO: PETTER OLSEN

Debatt om regnskapet. Start lesingen over bildet.

Rune Bødalen:

Inntekter: Fra 22 millioner i 2022 til 34 millioner i 2024. Hovedårsaken er salget av Betania Laksevåg.

Kostnader: 25 millioner i 2022 og 26 millioner i 2024.

Finansposter: Underskudd på 32 millioner i 2022 og overskudd på 26 millioner i 2024. Det har å gjøre med at i 2022 måtte verdien på Sjøholt-eiendommen nedskrives. I 2024 skjedde tre ting: solgte 40 prosent av aksjene i Sjøholt FHS eiendom AS, og vi kan oppskrive verdien igjen.

Fra 2022 til 202r går vi totalt med underskudd på 575.000 kroner. Vi er tilbake på 2022 bortsett fra at vi har et bedehus færre.

Over treårsperioden har vi et resultat som går nesten i balanse.

Vi kan ikke fortsette i 2026 som vi gjør i 2025. Blir et likviditetsmessig underskudd på 2,6 millioner.

Misjonstilskudd: Nedgang på nesten to millioner fra 2018, om en tar hensyn til prisstigningen. 1 million i nominell nedgang, fra 4 til 3 millioner.

Kommentar fra Gabriel: Det er nødvendig å formidle til misjonsfolket at forsamlingsarbeidet må være en del av misjonsøkonomien. Det som var en av de tyngre inntektspostene i ImF sitt regnskap, blir en mindre og mindre del av misjonsøkonomien. Det er den som er utfordringen. Balansen til ImF er enormt sterk. Men en del av det som ligger der, må en nå jobbe for å løse ut, for å kunne satse.

Men det må ikke være et mål at regnskap skal gå i pluss eller balanse. Vi må sammen bli enig om hvor mye vi skal satse, og hva vi skal satse på. Satsingen på barn og unge er viktig for framtiden. Det må vi stå sammen om.

Rune Bødalen fra Knif orienterer. Start lesingen under bildet ovenfor.

Sak 3: Regnskap for 2022-24.

10.40: Forhandlingene gjenopptas.

Pause.

Treårsmeldingen er enstemmig vedtatt.

Kjell Hauan, ImF-styret:

Det er kretsens ansvar å levere treårsmelding.

Per Torgeir Nilsen, Søfteland:

ImF Midthordland er ikke nevnt i årsmeldingen.

Reidar Røyland, Fredheim:

Uttrykke en takk på vegne av barn og ungdom. Jeg fikk vøre med i oppstartsfasen av Awana. Var med i ImF-styret da vi begynte å snakke om Sjøholt. Vil takke styurey for at dere har brukt så mye ressurser på disse to tingene. Vi har brukt mange millioner tungt på barn og unge. Det koster oss, men det er det vi vil.

Som kretsleder i Rogaland har jeg prøvd å bygge nettverk. Mange ressurser rundt i forsamlingene kunne vært delt på. Om vi klarer det, tror jeg ImF har en stor bank å ta av.

Runar Landro, ImF-leder:

Det skal gis en orientering under sak 4 om organisasjonsprosessen.

Vigleik Brekke, Bergens Indremisjon:

Organisasjonsprosessen har vært en viktig del de siste tre årene. I Bergens Indremisjon har vi snakket om at det har vært en blandet opplevelse. Noen steder har en fått noe ut av det. Kanskje samarbeidet mer skal bygges nedenfra, ved at vi inngår samarbeid på ulike felt lokalt. For vår del har vi inngått avtale med Nordhordland Indremisjon om bruk av leirplass. Vi kan også samarbeid om sang og musikk, konfirmantarbeid og ulike arrangement.

Mediene har sin rolle, og organisasjonene har sin rolle. Vi må respektere hverandres rolle, og det kan komme noe godt ut av det når noen kikker oss i kortene. Takker også Petter Olsen for å våge seg fram med spenstige temaer i Sambåndet.

Debatt om treårsmeldingen.

Ordstyrer Johan Halsne: 119 stykker med tale- og stemmerett.

Avtroppende styreleder Gabriel Pollestad (t.v.) og avtroppende ImF-leder Runar Landro. FOTO: PETTER OLSEN

Gabriel Pollestad:

Bredden i arbeidet vårt når mange generasjoner over et stort område. Awana når stadig flere og tas i bruk av stadig flere organisasjoner og kirkesamfunn. Skolene opplever høyt søkertall, og elevene møter dedikerte ansatte. Mange får høre om Jesus for første gang, og liv forandres ved arbeidet.

Forsamlingsarbeid og møtevirksomhet er fortsatt bærebjelken i arbeidet. Bibelcampen i Lyngdal og på Bygland i Setesdal trekker stadig flere folk.

Styret har hatt en travel periode med mange oppgaver. Har blant annet rekruttert midlertidig og permanent generalsekretær.

Arbeidet med økonomi, særlig å bedre gjeldssituasjonen. Trekke fram Sævik-familien. Vi har noen støttespillere som vet å steppe inn når vi trenger det. Per Sævik er et forbilde med tanke på forretningsdriften hans. Bibelen er støpt ned over inngangspartiet. Dette er en som satser, og som ikke har tenkt å forlate denne jord «med lommene fulle». De kommer også inn med kompetanse knyttet til bygningene våre på Sjøholt.

Vi har også jobbet med å forankre arbeidet framover. Styret er bredt sammensatt. Vi er ikke alltid enige, men har oppnådd en bred enighet i de viktige sakene for ImF. Uttrykker en stor takk til styret.

Runar kom inn i grevens tid og har vært en spydspiss for ImF. Han hadde både nødvendig bakgrunn og har lang erfaring og bred kjennskap til sammenhengen vår. Jeg tror ikke oppgaven hans har vært enkel, men jeg vil takke ham for innsatsen. Jeg tror det har gitt oss en god overgang til ny leder. Den prosessen har tatt lengre tid enn forutsatt.

Anja Ulveseth Heggen har vært en sterk støtte for styreleder. Hun har vært til stede sent og tidlig. Det har vært to og et halvt år med beinhardt arbeid. Hennes tilstedeværelse i ImF gjennom mange år har vært til stor hjelp.

Mediene: Vi har fått mer kjennskap til det enn tidligere på godt og vondt. Jeg er ikke «utlært», og det blir utnyttet. Jeg er mange ganger overrasket over hvordan overskriften ødelegger artikkelen. Er vi tjent med å ha den type oppslag i kristen dagspresse? Ledelsen i ImF har vært opptatt av å være tilgjengelig for mediene. Jeg synes mange ganger vi blir urettferdig behandlet. En stor prosent av leserne leser bare overskriften. Vær oppmerksom på det.

Avtroppende styreleder Gabriel Pollestad presenterer treårsmeldingen. Start lesingen under bildet.

09.45: Generalforsamlingen settes. Konstituering.

Assisterende nasjonal leder i Awana Norge, Runar Liodden trakk en parallell mellom «Mission Impossible»-filmene og ImF sitt arbeid. Hovedrolleinnehaveren klarer jo det umulige.

Dagen starter med «Bibel, bønn og lovsang».

Kl. 09.

GF: Runar Landro hadde forventninger om et større antall delegater på årets generalforsamling (GF) enn de siste årene. Bildet er fra ekstraordinær GF i 2024. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Hadde sett for seg flere utsendinger

Selv om ImF har tatt ønsker om formen på generalforsamlingen på alvor, er ikke antall utsendinger økt.

Fredag formiddag, dagen før den formelle generalforsamlingen (GF) settes, viser tallene at det er 142 påmeldte. 130 av disse er utsendinger med stemmerett, også kalt delegater.

– Summa summarum er tallet for lavt i forhold til de som naturlig kunne og skulle ha reist på en generalforsamling, sier ImF-leder Runar Landro til sambåndet.no.

Tilbakemeldinger

GF i 2019 og 2022 ble holdt lørdag ettermiddag under Lederkonferansen (LK) første helgen i november. Ikke alle var like fornøyde med det.

– Utgangspunktet i år er at vi har tatt hensyn til tilbakemeldinger fra enkeltpersoner og tilknyttede enheter som ønsket et tidspunkt for GF løsrevet fra LK. Dette for å gi mer tid til forhandlingene. Så var det også ønske om et større stevnepreg, sier Landro.

Sambåndet har rapportert tall for delegater for en god del år bakover. Det er en viss usikkerhet knyttet til om alle de som er oppgitt, faktisk var delegater med stemmerett, eller om det også inkluderer f.eks. ImF-ansatte. Men i alle fall basert på årets tall, er det ikke grunn til å anta at differansen er veldig stor (lavere enn 10 prosent).

Ikke sammenheng

Sist GF ble arrangert som et stevne, var i Ålesund i juli 2016. Da er det oppgitt at det var 204 delegater. Neste GF, i 2019, ble arrangert som del av LK. Av et rekordhøyt deltakerantall på 513 på LK, var 195 utsendinger til GF.

Forrige ordinære GF, i 2022, hadde 142 delegater. Det tallene synes å vise, er altså at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom antall utsendinger og en generalforsamling løsrevet fra Lederkonferansen.

Ventet flere

– Personlig hadde jeg forventet en økning i frammøte når vi gjør det på den måten som i år. Ikke minst hadde jeg ventet større deltakelse fra sammenhenger som ligger nær i avstand, sier Landro.

ImF-lederen tenker da på kretser som Nordhordland og Indremisjonssamskipnaden (IMS), og han nevner også Sunnmøre som en krets han hadde ventet flere delegater fra.

– Holder vi det opp mot aktivitet og antall bedehus i disse kretsene, er det få påmeldte. I Nordhordland er det også primært «rene» ImF-forsamlinger. Med tanke på geografisk avstand er derimot ImF Sør forholdsvis godt representert, sier Landro.

ImF-Ung

I 2025 holder GF for ImF samtidig med landsmøtet til ImF-Ung. – Det skulle også ha gitt en viss positiv effekt, for de fleste av utsendingene der er også påmeldt GF. Men at vi har det sammen, viser uansett hvor tett ImF og ImF-Ung ønsker å arbeid, framholder Landro.

Landsmøtet har om lag 40 påmeldte, men under halvparten av disse har stemmerett.

«Summen av livet»

ImF-lederen har gjort seg noen tanker om hva som kan være grunnene til at utsendingsantallet ikke er blitt høyere. Det kan være lokale arrangement og forhåndsinngåtte avtaler som kolliderer med GF-helgen.

– Historisk har det vært en overrepresentasjon på GF fra nærliggende områder. Det forteller noe om kostnad med reise og opphold. Så driver folk et frivillig arbeid lokalt, og mange er også fortsatt i lønnet arbeid. Summen av livet gjør at mange må prioritere.

Må undersøke

– Tror du antallet delegater sier noe om engasjementet for sentralenheten ImF?

– Sammen med andre faktorer, «ja», svarer Landro.

Han viser til treårsmeldingen der han blant annet har notert seg «en generell positiv holdning både på krets- og forsamlingsnivå».

– Men dette har altså ikke gitt seg utslag i økt oppmøte, og det tenker jeg vi må undersøke nærmere etter årets GF, sier han.

Betydning

ImF-lederen tenker da på den framtidige relasjonen mellom ImF og kretsene på ledernivå, og når ImF-ansatte er ute for å forkynne eller veilede.

– Da er det viktig å framheve betydningen av forbundet og et lokalt engasjement inn mot forbundet. Her kan innspill gå begge veier, påpeker han.

Selv skal Runar Landro inn i en delstilling med forkynnelse og veiledning når Jarle Haugland begynner som generalsekretær 1. oktober.

Krevende

– Mitt inntrykk etter to og et halvt år er at det er ønsket lokalt at vi bidrar både med forkynnelse og veiledning, og at vi mottas med stor takknemlighet. Det å bygge en organisasjon og felles identitet i ImF er en krevende oppgave med vår organisasjonsform.

Samtidig påpeker ImF-lederen at organisasjonen ikke opplever uro og kritikk på vei inn i en ny GF.

– Vi opplever gode samarbeidsforhold og stor takknemlighet fra kretsledelse til lokale sammenhenger. Personlig har jeg besøkt mange steder, og det er ikke annet enn takknemlighet som uttrykkes, framholder Landro.

Stevne

Stevnepreget ved årets GF ivaretas først og fremst av kveldsmøter på Straume fredag og lørdag og formiddagsmøte på 16 ulike bedehus søndag formiddag.

– Før vi kan oppsummere verdien av GF 2025, må vi få inn alle tilbakemeldinger om hva dette har betydd. Så den endelige vurderingen må tas i etterkant, understreker Landro.

Hjertesaker

Det er satt av god tid på lørdag til «samtale om arbeidet».

– I utgangspunktet ser jeg ikke noen kontroversielle saker. Men GF er jo et sted for å komme med innspill, og med en lang historie i indremisjonsfamilien vet en jo aldri hvilke hjertesaker som kan bli brakt til torgs. Det er en av de positive forventningene knyttet til GF, sier Landro.

Gode erfaringer

Noe av tanken med å ha GF som del av Lederkonferansen, var å få flere yngre delegater og også flere av dem med et aktivt lederansvar lokalt.

– Vi gjorde oss noen gode erfaringer med det, konstaterer Landro.

Evaluering

Slik den avtroppende ImF-lederen ser det, er det ikke utelukket å gå tilbake til en slik modell.

– Dersom vi går tilbake til å ha GF under Lederkonferansen, er ikke det til hinder for å ha søndagsmøter flere steder, slik vi skal ha det i år. Nå gjør vi et forsøk i 2025 basert på tilbakemeldinger, og så må det evalueres, påpeker Runar Landro.

UTVIDER: NLA høgskolens nye studiesenter i Stavanger har campus på Solborg folkehøgskole. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA på plass i fem byer

Siden oppstart i Oslo i 2013 har økonomistudier ved Hauge School of Management ved NLA høgskolen hatt sterk vekst. Fra i høst kan en også ta studiene i Stavanger.

– Etableringen i Stavanger markerer et nytt kapittel for høyskolen. Med dette tar vi et viktig steg for å møte behovene til både studenter og arbeidslivet i Rogaland og omegn, sier prorektor for utdanning, Amund Langøy, ved den delvis ImF-eide NLA høgskolen til sambåndet.no.

Det nye studiesenteret som har campus på Solborg folkehøgskole, tilbyr bachelor i økonomi og administrasjon og bachelor i innovasjon, markedsføring og ledelse. Begge studiene er under paraplyen Hauge School of Management.

Oppfyller mål
– Vi ser frem til å bli en aktiv del av det dynamiske næringslivet i Stavanger-regionen og til å bidra med fremtidsrettede og relevante utdanningstilbud, fortsetter Langøy.

Et kull på 54 studenter startet på det nye studiesenteret i Stavanger i høst.

– Hva betyr et nytt studiesenter i Stavanger for NLA høgskolen?

– Det betyr at vi nå er på plass med utdanningen i de fem største byene i landet. Etableringen er en del av NLA Høgskolens mål om å styrke eksisterende studier og samtidig gjøre utdanningene mer fleksible og tilgjengelige for studenter over hele landet.

Nye lokaler i Oslo
Samtidig er NLA høgskolen i gang i sin nye midlertidige campus i Pilestredet Park 33 i Oslo som har over 900 studenter. Da de måtte flytte ut av campus Staffeldtsgate for en periode, var det ifølge Langøy førstevalget blant de aktuelle alternativene, både for ansatte og studenter.

– Lokalene har tidligere vært brukt av Oslo Met og passer svært godt til våre behov. Den sentrale beliggenheten, kombinert med nærheten til studentenes vante studiemiljø, var avgjørende da vi måtte flytte midlertidig, fremholder han.

Ombygging
Normisjon som eier lokalene i Staffeldtsgate, gjennomfører en større ombygging. I byggeperioden skal altså NLA høgskolen være i Pilestredet Park.

– Vi har lenge arbeidet med planene for nye lokaler i Oslo og ser nå fram til å flytte inn når bygget i Staffeldtsgate står ferdig, sier Amund Langøy.

SANDNES: Runar Liodden på Awana DNA-konferansen i mars, der han var med på å presentere nyheten om familienettverket Tro i familien. FOTO: PETTER OLSEN

Tror nytt nettverk kan skape gjennombrudd

Mandag 15. september samles familienettverket Tro i familien for første gang. Awana Norge er blant initiativtakerne.

Tro i hjemmet starter ikke når barna er to eller tre år gamle, men med foreldrene deres før den tid. Det var et hovedpunkt da nasjonal leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, på Awana DNA-konferansen 22. mars presenterte nyheten om nettverket.

Sambåndet skrev om dette i nr. 4/25, som kom ut 16. april, og artikkelen publiseres nå på nett i en versjon med noen oppdateringer.  

– Vi har lyst til å se familier i Norge som lever for og med Jesus, sa Otterøen på konferansen i Fredheim Arena.

Livsstil

Den nasjonale lederen for ImF-eide Awana Norge hadde ennå ikke hørt noen erklære at de var utlærte når det gjaldt å dele troen på hjemmebane. Initiativtakerne vil hjelpe foreldrene til å få et språk på troen.  

– Tro i hjemmet er ikke en aktivitet som skal puttes inn i den travle timeplanen som mange har før, det er måte å leve på. Det handler om å ta Jesus med inn i det som allerede skjer hjemme, framholdt Otterøen. 

Et tips hun selv hadde fått for mange år siden, gjaldt noe så hverdagslig som å stryke klær. Mens strykejernet beveget seg over et bestemt klesplagg, kunne man be for det barnet som plagget tilhørte.

– Jeg tenkte; «det blir ikke en eneste bønn, for jeg stryker ikke klær». Jeg bommet med én gang, erkjente Otterøen – og fikk lattermild respons fra drøyt 300 konferansedeltakere. 

Valg 

Sunne familier, fortsatte Awana-lederen, kjennetegnes av at de tar aktive valg. Awana Norge fornemmer at mange synes tro i hjemmet ikke er så enkelt.  

– Vi tror på å gå fra informasjon på talerstolen til å leve familier sammen. Å oppmuntre hverandre og også få ha noen andre som kan få tale inn i våre barns liv, utdypet Otterøen. 

Hun påpekte at for alle kristne er det slik at «troen vår ser ut som noe».

– Vi ser at vi «vasser» i ganske mange sårede mennesker. De er slitne, overveldet og for travle. Og hva er det sårede mennesker gjør? De sårer. Hvis vi ikke får jobbet med tingene, gir vi videre det vi allerede har fått, sa Otterøen og fortsatte: 

Frie 

– Vi har lyst til å se en generasjon som vokser opp og er fri, som ser at «i Jesus er jeg tilgitt, og jeg har fått noen redskaper som gjør at jeg kan leve et liv der jeg ikke bare ser innover og er opptatt av meg selv, men jeg lever for noe større. Jeg ser opp, og jeg ser ut».  

Et hjem der mennesker blir leget og satt fri, tror Awana-lederen vil være preget av Åndens frukt.

– Når Gud får tak i et mamma- eller pappa-hjerte, skjer det noe med hele familien. Det har vi lyst til å se enda mer av i landet vårt. Uansett hva barna har gjort, er det mitt ønske at de ikke høre den giftige setningen «hva var det jeg sa», men blir møtt med nåde.  

Drømmen, oppsummerte nasjonal leder Anne Lene Otterøen, er at «Tro i hjemmet ikke lenger skal være ord på papiret, men levende fellesskap med Jesus i sentrum, på tvers av generasjonene.  

LANSERTE: – Når Gud får tak i et mamma- eller pappa-hjerte, skjer det noe med hele familien. Det sa nasjonal leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, da hun presenterte nyheten om nettverket. FOTO: PETTER OLSEN

Gjennombrudd 

Tilbudet om familienettverk dras i gang sammen med Fribu (Frikirken) og Familiefokus (Ungdom i oppdrag). Runar Liodden er fra i høst ansatt som assisterende nasjonal leder i Awana Norge. Allerede i mars var han engasjert i forberedelsene til nettverket, og på Awana DNA-konferansen orienterte han om hvordan det konkret ville se ut. 

– Det er utviklet mange ressurser om tro i hjemmet, men jeg tror mange av oss erfarer at vi savner gjennombruddet, framholdt Liodden.  

De tre initiativtakerne søker vanlige familier som har en lengsel etter å leve med Jesus i hverdagen, sammen med andre. Da Dagen skrev om nettverket 12. september, kom det fram at det så langt er påmeldt 35 familier. De kommer fra ulike kirkesamfunn og spenner geografisk fra Fauske i Nordland til Kristiansand i Agder.

Leir

Familienettverket vil ha to elementer. Det ene er familieleir, som Familiefokus har hatt i lengre tid.

– Kanskje andre organisasjoner også kan tenke nytt om sine leirer, ved å legge mer vekt på familie, slo Liodden frampå.        

I starten av juli var det to familieleirer på henholdsvis Grimerud og Skjærgårdsheimen. Dagen startet med familiesamling etterfulgt av eget opplegg for barn mellom tre og tolv år. På kveldstid var ungdommer og tweens samlet til et eget opplegg og også de voksne.   

Veksling  

Den andre elementet er selve nettverkssamlingene, der familier inviteres til å jobbe med trospraksiser over tid, tilpasset den enkelte familie. Rom for bønn er tema det første året. Tanken er at medlemmene både skal støtte hverandre, dele erfaringer og holde hverandre ansvarlige. Nettverket skal være åpent for å utvides med flere familier som ønsker det samme.  

Der blir en blanding av digitale og fysiske samlinger med litt mer enn en måneds mellom. Den første digitale skjer altså mandag 15. september, på kveldstid. Da blir det undervisning i korte bolker der det enkelte foreldrepar kan snakke sammen også uten at de andre hører. Det legges også opp til praktisering.

Neste punkt, i oktober, blir så at to eller tre familier møtes lokalt, gjerne også sammen med barna. Her snakker man om hva man har gjort siden sist. Tidsplanen for 2025/26 går fram til 13. april neste år.

Nettsted

På domenet troifamilie.no er det bygd opp en informasjons- og ressursside.   

– Jeg har så tro på at dette kan være med på å skape et gjennombrudd for at tro praktiseres i hjemmene våre og i hverdagen, avsluttet Runar Liodden på Awana DNA-konferansen.