IRAN: Donald Trump sier han vil hjelpe det iranske folk med å styrte regimet til Ali Khamenei. FOTO: Daniel Torok/Det hvite hus/Khamenei.ir. KILDE: Wikimedia Commons. MONTASJE: Sambåndet

Dette lover Trump om Iran

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Donald Trumps tale om det israelsk-amerikanske angrepet på Iran lørdag, var svært forpliktende for USA. Samtidig trenger presidenten også det iranske folk for at målene skal nås.

Den amerikanske presidenten startet talen (lenken inneholder transkripsjon på engelsk) med å snakke til sine egne, ikke minst Maga-bevegelsen (Make America Great Again) i det republikanske partiet. Det var maktpåliggende for ham å vise at angrepet tjener innenlandske interesser.

Historien

Mange i Maga-bevegelsen, visepresident J.D. Vance langt på vei inkludert, ønsker nemlig ikke at Trump skal bruke krefter på utlandet. For dem handler det om «America First».

Derfor gikk Trump historisk til verks og trakk fram konkrete eksempler fra den nære historien på iransk aggresjon mot USA og amerikansk personell.

Hamas

Presidenten utvidet så dette perspektivet til resten av verden og særlig Israel. Han minnet om at terrororganisasjonen Hamas, som sto bak det barbariske og feige angrepet mot Sør-Israel 7. oktober 2023, er støttet økonomisk og militært av nettopp Iran.

Hamas er en av det iranske regimets nyttige idioter (proxyer), sammen med blant andre houthiene i Jemen. Dette gjør Iran til Israels hovedfiende i Midtøsten.

For å vise at dette også rammet USA direkte, understreket Trump at 46 av de om lag 1200 drepte var amerikanere, og at 12 av de 251 gislene var amerikanske statsborgere.

Atomvåpen

Deretter vendte Trump seg mot innenlandske forhold i Iran og minnet om at presteregimet drepte tusenvis av sine egne innbyggere under protestene nylig.

Han trakk også fram det iranske atomprogrammet som det er liten tvil om at også inkluderer ambisjoner om å utvikle atomvåpen.

Trump påpekte at det alltid har vært amerikansk politikk at terrorregimet i Iran aldri skal komme i en situasjon der de får atomvåpen. Det var også bakgrunnen for det forrige angrepet som Israel og USA sto bak mot Iran, i juni i fjor, der atomprogrammet ble satt kraftig tilbake.

Forhandlinger

Både angrepet i juni 2025 og i dag skjedde i tilknytning til forhandlinger med Iran om nettopp atomvåpenprogrammet. I fjor hadde Trump satt en frist på 60 dager til forhandlinger, og angrepet skjedde på dagen etter at denne fristen gikk ut. Angrepet i morgentimene i dag norsk tid, skjedde – sa Trump i talen – etter at de fornyede forhandlingene heller ikke hadde ført fram.

Forpliktelse I

Mye tyder på at Iran bare brukte forhandlingene til å hale ut tiden og til å prøve å skaffe seg sympati i Vesten. Trump slo fast at Iran tvert imot forsøkte å gjenoppbygge atomvåpen-programmet sitt, og at nok nå er nok.

Det første Trump forpliktet seg på i talen, var derfor en gjentakelse om at «dette terrorregimet aldri kan ha et atomvåpen». Det er noe som den siviliserte delen av verden vil være enig i.

Raketter

Ikke minst av interesse for Israel, kom Trump også inn på Irans langtrekkende raketter. Regimet har mellom 1500 og 2000 av disse og vil kunne ha 3000 innen utgangen av neste år.

Den amerikanske presidenten påpekte at disse truer «våre veldig gode venner og allierte i Europa» og amerikanske tropper i utlandet. Trump hevdet også at rakettene snart vil være i stand til å nå amerikanske kyster, noe det vil være uenighet om.

Forpliktelse II

Den neste forpliktelsen den amerikanske presidenten kom med, var følgelig å «ødelegge rakettene deres og jevne rakettindustrien deres med jorden». Verden vil bli et svært mye tryggere sted om dette faktisk ble gjennomført.

I forlengelsen av dette forpliktet Trump også USA til å «utslette» den iranske marinen.

Forpliktelse III

Den tredje forpliktelsen han kom med, gjaldt de før nevnte nyttige idiotene. «Vi kommer til å forsikre oss om at regionens terrorist-proxyer ikke lenger skal kunne destabilisere regionen eller verden og angripe våre styrker», sa Trump.

I sitt budskap til det amerikanske folk varslet Trump at operasjonen mot Iran kan føre til at amerikansk personell blir drept eller skadet. Som kjent har USA bygget opp en massiv militær tilstedeværelse i form av hangarskip og kampfly i Persiabukta og har fra før baser i Midtøsten.

Trump sa at «alle mulige skritt er tatt for å minimere risikoen for amerikanske personell i regionen», og han ba om Guds beskyttelse i så måte.

Forpliktelse på vilkår

Mot slutten av den åtte minutter lange talen kom Donald Trump med tydelige signaler om at regimeskifte i Iran nå også er en av hensiktene med angrepet og dermed også forpliktelsen. «Vi gjør ikke dette for nåtiden, men for framtiden, og det er et nobelt oppdrag (noble mission)», framholdt han.

I denne delen av talen henvendte den amerikanske presidenten seg først til den terrorstemplede Islamske revolusjonære garde, de iranske militære styrkene og politiet. Han oppfordret dem til å legge ned våpnene i bytte mot immunitet, og erklærte at de i motsatt fall ville bli drept.

«Ta over statsstyret»

Deretter appellerte han direkte til det iranske folket. «Deres frihets time er for hånden (…) Når vi er ferdige, ta over statsstyret, det vil være tilgjengelig for dere (yours to take). Dette vil sannsynligvis blir deres eneste sjanse i generasjoner framover», understreket Trump – og la ytterligere press på «det store, stolte iranske folket»:

«Nå har dere en president (i USA, min merknad) som gir dere det dere vil, så la oss se hvordan dere responderer. Amerika står bak dere med overveldende styrke og ødeleggende kraft. Nå er det tid for å ta kontroll over deres skjebne og slippe løs den velstående og herlige framtiden som er innenfor deres rekkevidde. Dette er øyeblikket for handling. La det ikke gå forbi.»

Håp

Dette tyder på at amerikanske bakkestyrker ikke er en del av operasjonen, noe som vil gjøre regimeskifte vanskeligere. Det er likevel all grunn til å håpe på at USA – med hjelp fra Israel – klarer å gjennomføre disse forpliktelsene, med minimale tap av menneskeliv.

Les også: En lørdag i tilfluktsrom i Israel (28.02.26).

SØKTE GUD: Fra kapellet på Southeastern University i Florida. FOTO: HÅVARD DAHLSTRØM

Bildøystudenter dumpet borti studentvekkelse i USA

/0 Kommentarer/i , /av

På et amerikansk universitet var undervisningen stoppet opp fordi studentene søkte Gud. NLA-rektor sier de måtte ha vurdert å gjøre det samme i en tilsvarende situasjon.

Forrige uke kom studenter fra credolinjen på Bildøy bibelskole hjem fra studietur i USA. Da de skulle fra Orlando til Tampa i Florida, gjorde de noe impulsivt.

– Da hadde vi fått opp masse på sosiale medier om at det skjedde noe på Southeastern University etter at det hadde vært en konferanse der. Vi hadde lyst til å kjøre innom og se hva det var for noe, og litt også fordi vi hadde hørt om vekkelsen på Asbury University i Kentucky for et par år siden, forteller studieleder Laila Eidsheim Flaa til sambåndet.no.

Det var dagen.no som omtalte saken først. Studenter hadde fortsatt med lovsang og bønn i flere dager etter at konferansen skulle vært slutt.

Geleidet inn og ut
Universitetet lå langs strekningen Orlando–Tampa. Da gruppen fra Bildøy kom dit, var det ikke noe møte.

– Der var lovsang og bønn og søking etter Gud i et kapell åpent for studentene. Det var bare for studenter, og vi skulle vi egentlig ikke være der.

Men en dame de møtte på, geleidet dem inn allikevel. Hun sa at de kunne komme inn og se.

– Så gikk vi inn, og vi gikk bakerst langs siden der og bare så hva som skjedde og kom bort til neste dør. Da var det en annen som geleidet oss ut igjen. Vi gikk bare igjennom lokalet. Vi var inne i to minutter, så var det ut igjen.

Bønn og lovsang
– Hva var det dere så?

– Det var veldig lite vi fikk se, men det var lovsang, og vi så studenter med og uten flagg som blir brukt til å lovprise. Vi så noen som knelte, noen som løftet hender, noen som danset, og vi så folk som satt på gulvet og leste i Bibelen sin.

Studielederen anslår at det var 70-80 studenter inne i kapellet da de var der i 12-tiden på dagen. Utenfor var det en skjerm, sånn at alle som ville, kunne følge livet inne fra kapellet. De hadde også en livestream på sosiale medier og nettsiden.

Spennende

Etterpå snakket de med noen utenfor.

– De bare var åpne om at det var spennende hva Gud gjør på deres campus og universitet. De spurte om vi var vant til å se det som vi hadde sett der, forteller Flaa.

Hun sammenligner det med det hun har opplevd på Oase og under lovsangen der.

Åpne
– Hva sa de om hva Gud ville?

– De var bare åpne for hva Gud ville. Noen blir kanskje kristne, noen bekjenner synd. Det sto på nettsiden at folk begynte å bekjenne synd og dermed søker Gud med livene sine, og at de har lyst til å ha et nært forhold til Gud. Det var folk som er kristne, som får en oppvåkning. Eller det kan være folk som blir nyfrelst.

Oppmuntret
– Hva tror du dette korte møtet vil bety studentene deres?

– Siden det var så kort tid vi fikk se, tror jeg ikke dette vil ha noen betydning, utover eventuelt å bli oppmuntret ved å se mennesker søke Gud.

Undervisning på vent
På universitetets nettside har studieleder Laila Eidsheim Flaa registrert at studentene nå er tilbake til vanlig undervisning.

– Det var litt spesielt at de satte all undervisning på vent, synes hun og spør seg:

– Hvis noe sånt hadde skjedd på en norsk, kristen høgskole som NLA Høgskolen, hva hadde skolen gjort da? Hadde de stoppet all undervisningen? Jeg tror ikke det. Hvis de hadde gjort det, hadde de helt sikkert fått myndighetene på nakken.

Overraskende spørsmål
Når sambåndet.no stiller Flaas spørsmål til NLAs rektor Sigbjørn Sødal, synes han det er et overraskende spørsmål om et mulig gledelig dilemma.

– Som høyskole, med utdanning som kjerneoppgave, er NLA naturligvis forpliktet til å videreføre undervisningsaktiviteten så langt det lar seg gjøre. Samtidig har vi erfart, ikke minst under pandemien, at uforutsette hendelser kan begrense det faktiske handlingsrommet, skriver han i en e-post.

Rektoren fremholder at studentene har stor frihet til å påvirke både sin egen studiehverdag og studiemiljøet, så lenge det ikke går på bekostning av andre.

Ikke bekymret
– Dersom auditoriene for eksempel skulle stå tomme mens fellesområdene ble fylt av glade og entusiastiske studenter som bare spredte glede rundt seg, måtte vi kanskje vurdere noe tilsvarende det enkelte butikker gjorde i maidagene 1945, da de symbolsk «stengte av glede».

Rektor tror imidlertid det skal mye til før en slik situasjon oppstår.

– Men dersom det likevel skulle skje, ville jeg som rektor og faglig ansvarlig ikke være bekymret. Det midlertidige tapet av studiekvalitet ville ganske sikkert raskt bli hentet inn igjen, skriver Sigbjørn Sødal.

Også publisert 26.02.26: ImF Trossamfunn satt i spill (utvidet artikkel).

SOGN OG FJORDANE: Årets Crossroad har fått gode tilbakemeldinger fra ungdommene som deltok. FOTO: PRIVAT

Et veikryss i livet med Jesus

/0 Kommentarer/i , /av

Områdeleder Sogn og Fjordane syntes det var sterkt å møte 14-15-åringer på Crossroad som har en veldig tydelig tro og et tydelig vitnesbyrd om at de vil følge Jesus.

Ungdomsleiren Crossroad var på Lyngmo ungdomssenter i Luster fra fredag 13. til mandag 16. februar.

Når sambåndet.no ringer, finner områdeleder Sogn og Fjordane, Sondre Orrestad, frem det digitale evalueringsskjemaet som han har brukt til å sortere tilbakemeldingene fra deltakerne på den åttende utgaven av leiren.

Totalinntrykk

Svarene viser at de syntes fellesskapet var bra, og at lovsang, møter og egentid opplevdes som veldig meningsfylt.

– Når det gjelder totalinntrykket av helgen, svarer 8 av 10 at leiren opplevdes som veldig bra. Fellesskapet var veldig bra, rapporterer Orrestad.

Program
Det var 65 ungdommer med på leiren og ti unge ledere mellom 20 og 23 år. Temaet for helgen var «Leve med Jesus». Daniel Sæbjørnsen var med som taler fredag kveld til søndag formiddag.

En av bolkene var et seminar som gikk på forhold og følelser. Søndag kveld hadde de delekveld der noen av lederne vitnet, og så var det åpent for deltakerne. Det var bønnevandring med nattverd.

Deltakerne hadde også solo-tid der de skulle bruke tid alene i bønn, og de fikk utdelt bønnelapper.

Meningsfylt
– Tilbakemeldingen på lovsang/møter/solotid er at de opplevde det som veldig meningsfylt, fortsetter Orrestad.

En av ungdommene svarte på spørsmålet om hva som absolutt måtte være med på Crossroad, at det er lovsang, solotid og delekveld.

– Selv om det blir lite søvn og det er mange ting som skal rigges i forkant og i løpet av helgen, er det mange som står på for å gi disse ungdommene både gode opplevelse av fellesskap, men også for å få så evangeliet og være tilgjengelig på trosreisen deres.

Få forsamlinger
– Hva tro du det sier om den åndelige situasjonen blant ungdommer i Sogn og Fjordane?

– Vi samler ungdommer hovedsakelig fra Indre Sogn og Sunnfjord. En stor del av dem kommer fra et kristent miljø og fra en familie med troende foreldre. Så er det noen som vi ikke ser andre plasser, men som vi treffer på Crossroad.

Orrestad synes det er vanskelig å si noe om den åndelige situasjonen og peker på at det er for få forsamlinger i Sogn og Fjordane til at man kan si noe generelt.

Tydelig tro
– Men hvis en reiser til Sygna VGS og ungdommene som går der, ser en at de som senere vil tro, er veldig overbevist, og at troen er på ekte. De tror ikke bare fordi at de reiste på møte i lag. De sitter igjen og snakker sammen. De ber, og de er opptatt av å lære mer om Jesus, om Bibelen og troen. Det er ting som opptar dem.

Orrestad tror at folk er søkende til både fellesskap og til Gud. På Crossroad opplevde han at noen av ungdommene har en veldig tydelig tro og tydelig vitnesbyrd om at de vil følge Jesus, selv om de bare er 14-15 år.

– Det er sterkt å høre på, synes han.

Forbønn
Bønnevandringen har også gjort sterkt inntrykk på områdelederen.

– Det er en del bønnelapper blant noen av disse ungdommene som viser at de ikke har det helt enkelt, enten det er med venner, på skolen eller hjemme, og som ber om forbønn for det. Så møter vi dem, og så får vi lov til å være trygge voksne, og vi får lov til å så evangeliet, det å leve med Jesus.

Frelsesbønn

I løpet av helgen registrerte de ifølge Orrestad kun én person som har gått til forbønn og bedt frelsesbønn.

– Men det er veldig bra for den ene, slår Orrestad fast.

Underveis
Han fremholder at noe av konseptet med Crossroad er å jobbe for å bli tryggere på at alle er underveis.

– Vi er alle underveis. Selv om vi er ved et veiskille, Crossroad, så må vi ta et valg om å følge Jesus. Det er det vi ønsker å vise. Det handler ikke om å være perfekt. Det handler om at Jesus har gjort det mulig.

Verdt det
Når han skal oppsummere årets Crossroad, gjør områdelederen det på følgende vis:

– Vi opplever det som et vellykket arrangement der vi traff ungdommene. Så treffer vi aldri inn hos alle på alle ting, men så langt vi kan se, er det her absolutt verdt det, konkluderer Sondre Orrestad.

EUTIN: Espen Ripegutu ved KVS Bygland sammen med Armin Ruser ved samarbeidsskolen i Nord-Tyskland. FOTO: PRIVAT

Sender tømrer-elever til Tyskland

/0 Kommentarer/i , /av

13 elever og to lærere ved KVS Bygland reiser denne uka på et elevutvekslingsprosjekt til Tyskland finansiert av EU.

– Dette er skikkelig gøy, sier inspektør Jon Gunnar Kjetså ved ImF-eide KVS Bygland til Sambåndet. 

Bakgrunnen er at VG2 tømrer på KVS Bygland har en fordypning innen tradisjonsbygg og lafting. 

– Dette er et tilbud som gjør oss unike på landsbasis, og vi samarbeider med Setesdalsmuseet og Bygningsvernsenteret, utdyper Kjetså. 

Tradisjonshåndverk

I uke ni reiser han og avdelingsleder Bygg, Espen Ripegutu, til Eutin i den nordlige delen av Tyskland sammen med de 13 elevene på VG2 tømrer.  

– Vi skal besøke lokale håndverkere, håndverksmuseum og møte en skole der vi skal lære om hvordan tyskerne driver med tradisjonshåndverk i sine byggestiler, forteller Kjetså. 

Erasmus

Pengene – om lag 350.000 kroner – kommer fra Erasmus, som er EUs program for utdanningssamarbeid. EØS-landene, deriblant Norge, er inkludert i prosjektet.

80 prosent av støtten er utbetalt, og resten vil komme når prosjektet er fullført. 

Yrkesskole 

Inspektøren forteller at det hele startet sommeren 2024 med at noen lærere fra «Berufliche Schule des Kreises Ostholstein» var på besøk på KVS Bygland.  

– De kjente til at vi drev med laft og tradisjonshåndverk og inviterte oss med på et samarbeid, sier Kjetså. 

Søknad ble utarbeidet og sendt, og prosjektet ble godkjent i sin helhet. I Norge har KVS Bygland hatt kontakt med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).  

Relasjoner 

KVS Bygland håper, ifølge søknaden, at utvekslingen i januar vil føre til gode relasjoner mellom norske og tyske elever, og at lærerne kan utvide sin faglige forståelse innen tradisjonshåndverk.  

– Gjennom prosjektet ønsker vi at både lærere og elever skal få økt forståelse for faget og en større bevissthet og yrkesstolthet. Vi håper også at vi blir kjent med en skole og håndverkere som vi kan utvikle et samarbeid med videre, skriver Kjetså og Ripegutu i den godkjente søknaden. 

Formidling 

Turen har ingen egenandel for elevene.  

– Men de må være med på noe rapportering i ettertid. Det er kunnskapsformidling som er hensikten. Vi må jobbe mer med hvordan kompetansen vi tilegner oss, skal videreformidles til andre folk i bransjen, påpeker Kjetså og utdyper: 

– Neste skoleår vil vi bruke tid på formidling, og vi har startet et prosjekt med en fagdag, sier inspektør Jon Gunnar Kjetså ved KVS Bygland. 

Først publisert i Sambåndet nr. 9/25, som kom ut 16.12.25 i kun digital utgave.

Egil Svartdahl til Leirvik bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

«Fri til å leva» blir tema denne helgen på Stord. Leirvik bedehus og Stord kirke har fått Egil Svartdahl til å snakke om temaet.

– For tre år siden fikk vi Thomas Sjödin til Stord, og det var et ønske ganske mange her hadde hatt i mange år. Da laget vi et samarbeid mellom bedehuset på Stord og kirken i en helg. Det ble så vellykket at vi fortsatte med det, sier Svein Bjarne Aase fra ImF Stord til sambåndet.no.

Program
Til årets samarbeidshelg har de fått pastor, predikant og programleder Egil Svartdahl som taler. Temaet er «Fri til å leva». Det begynner fredag kveld på Leirvik bedehus med undertema «Fri til å leva – tross sår».

Lørdag ettermiddag fortsetter det på bedehuset med undertema «Fri til å leva – tross skyld og skam». Lørdag kveld blir det arrangement i Stord kulturhus der temaet er «Reisen hjem».

I tillegg blir det sang av koret Voice of Joy fra Haugalandet. Søndag taler Svartdahl på festgudstjeneste i Stord kirke.

Døråpner
– Hvorfor har dere invitert Egil Svartdahl?

– Grunnen er at han er en veldig dyktig formidler, en sjelden dyktig formidler. Mange kjenner han på en måte ut ifra fjernsynsprogram og Plussord som han driver med. Han er en døråpner for evangeliet inn til folk, og derfor hadde vi veldig lyst til at han skulle komme til Stord.

Flott tema
– Hvorfor temaet «Fri til å leva»?

– Bakgrunnen er at vi synes det var et veldig flott hovedtema å ha. Vi visste at Svartdahl har jobbet med det temaet og har hatt det mange plasser og fått så gode tilbakemeldinger på det.

Aase peker også på undertemaene.

– Hvis «fri til å leva» står alene, kan det være mange ting, men disse undertemaene gjør det veldig flott, synes jeg, sier han og fortsetter:

– Når man lever et liv, vil man alltid komme borti ting som gjør at vi bærer på ting i vårt eget liv. Vi synes det er viktig å løfte frem at vi er frie til å leve, på tross av sår. Og dette å bære på skyld og skam kan også være ting som mange av oss kan kjempe med til ulike tider i livet.

Nå bredt og vidt
– Hva vil dere med denne helgen?

– Vi ønsker å nå folk. Vi satser mye på at det skal samle folk, både på Stord og kanskje litt fra andre plasser. Vi ønsker å nå bredt og vidt. Derfor har vi også satset på kulturhuset på lørdagskvelden, for å nå enda bredere. Det er kanskje en del som vil komme i kulturhuset som gjerne ikke kommer på bedehuset.

Bety noe
Aase fremholder at de ønsker at denne samarbeidshelgen skal bety noe for folk.

– Disse helgene skal fokusere på at det skal være evangeliet forkynt inn i livet der vi er, at vi kan relatere det til vårt eget liv, og at evangeliet kan få lov til – med den kraften og omsorgen som ligger i det – å bety noe for de som kommer. Det skal være livsnært og himmelvendt, sier Svein Bjarne Aase i ImF Stord.

Mer fra Indremisjonssamskipnaden: Sluttar som dagleg leiar i IMS (19.02.26).

GIR SEG: Til hausten sluttar Marit Hårklau Ådnanes som dagleg leiar for IMS. Her held ho innlegg på generalforsamlinga til ImF i fjor. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Sluttar som dagleg leiar i IMS

/0 Kommentarer/i , /av

Marit Hårklau Ådnanes sluttar som dagleg leiar av Indremisjonssamskipnaden (IMS) frå 1. august.

Onsdag ettermiddag 18. februar gjekk IMS ut på Facebook-profilen sin med utlysing av stilling som kretsleiar. Nokre timar seinare stadfesta Marit Hårklau Ådnanes på eigen profil at tida hennar som dagleg leiar går mot slutten.

– Eg har hatt ein meiningsfull og spennande jobb som dagleg leiar i Indremisjonssamskipnaden (IMS) i mange år. Etter ei samla vurdering over lang tid har eg kome fram til at det no er rett for meg å slutta i stillinga, skriv Ådnanes.

Blanda følelsar

Den avtroppande leiaren vedgår at det ikkje har vore ei lett avgjerd etter 20 år i organisasjonen, dei første sju åra i barne- og ungdomsarbeidet.

Kvar vegen går vidare, veit ho ikkje enno.

– Å slutta skjer sjølvsagt med blanda følelsar. Spesielt vil eg savna alle fine menneske eg har møtt desse åra, held Ådnanes fram.

Blitt kjent med mange

Ho peikar på at ho har «farta land og strand» og etter kvart kjenner nokon i dei fleste bygder i Sunnhordland, Hardanger og Voss (pluss Bjørnefjorden og Samnanger).

Og som ho legg til: «Kva er vel ei bygd utan menneska som bur her?»

Kjenner seg rik

Ådnanes roser medarbeidarar, styreleiarar og styremedlemmer og avdelingane i kretsen.

– I det heile så kjenner eg meg veldig rik etter desse åra; alt eg har fått vore med på, alt eg har lært. Og ikkje minst har Gud gått med, alle dagar og alle slags dagar. Noko har eg også lært på harde måten, skriv Ådnanes.

Forsamlingsutvikling

Særleg motiverande for henne har det vore å arbeida med forsamlingsutvikling.

– Gud vil sunne og gode kristne fellesskap, verdas framtid og håp, avsluttar ho Facebook-innlegget.

Første kvinne

Marit Hårklau Ådnanes har hatt tittel som dagleg leiar, fordi ImF har det synet at tilsynsoppgåvene som ligg til kretsleiarstillinga, er for menn som er eigna til det.

I stillingsutlysinga står det at kretsen «ser etter ein tydeleg og samlande leiar med hjarte for forkynning og misjon. Stillinga inneber å kombinera åndeleg leiarskap med strategisk og administrativt ansvar».

Det står òg at «I samsvar med likestillings- og diskrimineringslova § 30 tredje ledd, jf. § 9, kan det bli stilt krav i tråd med IMS sitt kristne grunnlag».

Søknadsfrist er 15. mars.

Les også: Lar oss følge Jesu lidelseshistorie på podkast (faste).

Lar oss følge Jesu lidelseshistorie på podkast

/0 Kommentarer/i , /av

Nettstedet foross.no markerer fastetiden ved å gi ut klassikeren "Med ham til Golgata", skrevet av Fredrik Wisløff, som lydbok/fastekalender.

I år er det 18. februar som er Askeonsdag og starten av fastetiden.

– Det som var starten, var at vi tenkte på om vi skulle gjøre noe ut av fasten, forteller redaktør Basim Gullord i foross.no til sambåndet.no.

De kom frem til at de ville bruke klassikeren «Med ham til Golgata» av Fredrik Wisløff. De e kontaktet Lunde forlag og har fått rettighetene til å publisere den.

Samarbeid
Det er et samarbeid med Kabb (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) som ville være med på å produsere lydfil.

– Så nå ligger den ute som lydbok. Den blir lagt ut kapittel for kapittel mandag til lørdag hver uke i fastetiden. Det er i andaktsformat, fortsetter Gullord.

Daglige andakter
Lydboken er på 42 kapitler og blir lagt ut som 5-6 minutter lange daglige andakter. På nettsiden til foross.no blir lydfilen publisert.

Alt blir lagt ut som podkast, og foross.no bruker en mellomportal som distribuerer til ulike podkast-tjenester.

På hjemmesiden til foross.no blir «Med ham til Golgata» også lagt ut i skriftlig format.

Gjøre tilgjengelig
– Hvorfor har dere valgt akkurat «Med ham til Golgata» for å markere fastetiden?

– Det er en klassiker som veldig mange har et forhold til, svarer Gullord og utdyper:

– Vårt mål er å foredle også det som har vært produsert før og gi det ny drakt, eller gjøre det tilgjengelig for nye generasjoner. Vi håper at vi kan nå nye som er interessert gjennom det å ha den i lydbok-format. Det er vårt ønske at boken kan bli aktualisert for nye lesere.

Forberedelse til påske
– Hva ønsker dere med denne fastepodkasten?

– Det er en bok som er blitt brukt i fastetiden, og den er lagt opp med antall dager, slik at det passer gjennom fastetiden. Den tar et og et steg gjennom Jesu lidelseshistorie helt til fullendelsen. Det håper vi at vi har fått frem på en veldig god måte. Vi ønsker at våre lesere og lyttere skal få bli med inn i det som forberedelse til påske, sier Basim Gullord.

STATSFORVALTER: Gina Lund er statsforvalter i Agder og har tidligere blant annet vært spesialrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Bildet er tatt i 2012. FOTO/KILDE: Arbeiderpartiet/Wikimedia Commons . Montasje: Sambåndet

ImF Trossamfunn satt i spill

/0 Kommentarer/i , /av

SAKEN ER UTVIDET Statsforvalteren i Agder vil ta ny gjennomgang av registreringsgrunnlaget for ImF Trossamfunn. Et av spørsmålene er om medlemmene i ImF-styret også er medlemmer av trossamfunnet.

Publisert 18. februar 2026 kl. 08.56. Oppdatert 26. februar kl. 17.28.

Det går fram av et brev som 17. februar ble registrert som offentlig i Statsforvalterens postjournal.

Statstilskudd i fare

Som sambåndet.no skrev 18. desember i fjor, mottok ImF Trossamfunn et brev måneden før med varsel om at statstilskuddet for 2025 kunne bli holdt tilbake.

Det nyeste brevet, som er datert 23. januar, viser at saken nå har nå utviklet seg til også å handle om selve registreringen som trossamfunn. Det er slik registrering som gjør at man kan søke om statstilskudd.

Ledelse

sambåndet.no har nå fått innsyn i brevet fra 23. januar. Her skriver saksbehandleren at «Det har kommet frem opplysninger, blant annet i vedtektene, som gjør at vi må gå gjennom registreringsgrunnlaget for deres trossamfunn på nytt». Det handler om organisering og aktiviteter.

Statsforvalteren viser først til en veileder til trossamfunnsloven hvor det står at statlige myndigheter «skal kunne forholde seg til en formelt ansvarlig ledelse som representerer samfunnets medlemmer». Vedtektene for ImF Trossamfunn sier at det er ImF-styret som er årsmøte for trossamfunnet.

«Vi ber dere opplyse om personene i Indremisjonsforbundets styre er medlemmer i ImF Trossamfunn eller ikke», skriver seksjonsleder Irene Palm Hansen hos Statsforvalteren.

Ikke spurt

En mulig tolkning av dette er at dersom svaret er «ja», anser Statsforvalteren det som greit at ImF-styret utgjør trossamfunnets høyeste organ.

Generalsekretær Jarle Haugland i ImF sier til sambåndet.no at han så langt ikke har spurt medlemmene av ImF-styret om dette.

– Det er ingenting i vedtektene til ImF Trossamfunn som sier at medlemmene av ImF-styret må være medlemmer av trossamfunnet, påpeker Haugland.

Diskusjon på GF

Helt uavhengig av saken med Statsforvalteren har dette faktisk vært en diskusjon i ImF. Da Gabriel Pollestad ble gjenvalgt for siste gang som formann på generalforsamlingen i 2022, mente en delegat at det var kritikkverdig at Pollestad ikke var medlem av ImF Trossamfunn.

– At han er medlem av Den norske kirke, er som at han har en fot i hver leir, sa Audun Sæle fra Inri-kyrkja.

Han pådro seg replikk fra Vigleik Brekke fra Bergens Indremisjon, som mente dette måtte være et personlig valg.

Aktivitet

Det andre Statsforvalteren ønsker flere opplysninger om, handler om «trossamfunnets egne aktiviteter». Saksbehandleren viser til søknaden om registrering som trossamfunn fra 2022, etter at det var kommet ny trossamfunnslov. Her blir den omfattende aktiviteten til organisasjonen ImF og tilsluttede enheter beskrevet.

På dette grunnlagt ble da også søknaden om registrering godkjent, noe som innebar at ImF Trossamfunn har kunnet fortsette å motta statstilskudd.

I brevet av 23. januar 2026 henvises det også til årsrapporten for ImF Trossamfunn for 2024. Her heter det at «ImF Trossamfunn har ikke direkte aktiviteter ut i fra oss selv», men at aktiviteten er knyttet til kretser og lokale fellesskap.

For det tredje refererer Statsforvalteren til et brev fra ImF Trossamfunn datert 3. desember i fjor (se lenken øverst), der det går fram at trossamfunnet vil kjøpe inn tjenester fra Awana Norge til trosopplæring, og at dette er trossamfunnets egen aktivitet.

Endringer

Statsforvalteren føler seg ikke tilstrekkelig opplyst av noe av dette. «Vi ber dere gi oppdaterte opplysninger i henhold til endringene dere gjør, slik at det fremkommer konkret hva som er ImF Trossamfunns egne aktiviteter, skriver seksjonsleder Irene Palm Hansen.

I søknaden om registering fra 2022, som altså ble godkjent, redegjør ImF Trossamfunn også om organiseringen av indremisjonsfamilien lokalt i foreninger, forsamlinger og lag, regionalt som kretser og sentralt som et forbund, og der alle enheter som er tilsluttet ImF, er selvstendige. I sitt siste brev henviser Statsforvalteren også til dette.

Skille

Som sambåndet.no skrev 18. desember i fjor (lenken øverst), er det vedtatt endringer i strukturen for ImF Trossamfunn for å tydeliggjøre skillet mellom trossamfunn og ImF som organisasjon. Vedtektene er vedtatt endret i tråd med dette, men heller ikke her er Statsforvalteren fornøyd.

– Vi ber dere redegjør for den nye organiseringen av ImF Trossamfunn utover informasjonen som kommer fram i vedtektene, heter det i brevet.

Normisjon og NLM

Mens NLM Trossamfunn har valgt å gjøre endringer i organiseringen i et forsøk på å opprettholde registreringen, nektes fortsatt Normisjon registrering av sitt trossamfunn. Sistnevnte synes riktignok å skyldes tekniske årsaker.

PÅ BRYGGEKANTEN: Leiligheten ligger i Prestvikveien 26, i nærheten av Prestvika småbåthavn langs elva Otra i Kristiansand. FOTO: JONAS BERG

ImF har arvet verdifull leilighet

/0 Kommentarer/i , /av

ImF har arvet en leilighet med attraktiv beliggenhet ved elva Otra i Kristiansand. Et salg av leiligheten vil styrke en stram misjonsøkonomi.

– Det er viktig å få sagt hvor enormt takknemlig vi er for mennesker som testamenterer verdiene sine til misjonsarbeid, understreker generalsekretær Jarle Haugland overfor sambåndet.no.

Hovedarving

Det er noen uker siden nyheten om testamentet kom fra tingretten i Kristiansand. Ennå har ikke ImF full oversikt over boet.

– Formelt står det at ImF er «testamentsarving fulle rettigheter». Vi er hovedarving, opplyser økonomikonsulent Lena Rong.

35 år siden

Hun har nå mottatt skifteattest og har overtatt ansvaret for boet. Mannen som har testamentert verdiene sine til ImF, eide en leilighet med adresse Prestvikveien 26, og i tillegg er det verdier i bank som ImF ennå ikke har full oversikt over.

Testamentet er fra 1991. Mannen som skrev det, var ugift og uten barn. Han var født i 1933 og var dermed minst 92 år gammel da han døde.

Millionverdier

– Arven viser at han hadde et varmt hjerte for misjonen, konstaterer Haugland.

ImF har foreløpig mottatt en uformell prisantydning på 7,5 millioner kroner på leiligheten, men det skal nå innhentes formell vurdering. Foreløpig er størrelsen på leiligheten ukjent. Bygget leiligheten er en del av, er fra om lag 2009.

– Familien til avdøde er veldig behjelpelige, forteller økonomikonsulent Lena Rong i ImF.

Utfordrende økonomi

ImF-styret fikk en muntlig orientering om arven på møtet i helgen.

– Det er viktig å få fram at dette ikke endrer driftsøkonomien til ImF, den er fortsatt utfordrende. Men salg av leiligheten, og verdiene i boet ellers, vil styrke egenkapitalen vår betydelig. Avhengig av hvordan vi disponerer inntektene, vil det også styrke likviditeten, sier Jarle Haugland.

Budsjett med underskudd

For å sette arven i perspektiv, vedtok ImF-styret i helgen et budsjett for 2026 med et underskudd på 1,1 millioner kroner. Før jul meldte Sambåndet om nedskjæringer som inkluderte nedbemanning tilsvarende 1,1 årsverk, i tillegg til at noen engasjementer ikke blir videreført.

– Vi kan ikke ha en økonomisk drift som baserer seg på at det skal komme arv. Men det er en mulighet som mange ganger har reddet misjonsøkonomien, og denne gang var det vi i ImF som fikk, konstaterer Haugland og fortsetter:

Nå ut

– Arven gir oss et pusterom, men vi må fortsatt som ImF-familie løfte driften slik at den blir sunn.

Generalsekretæren påpeker at det ennå er for tidlig å si hvordan inntektene vil bli disponert.

– Vi må forvalte verdiene klokt. Men det vi kan si, er at det endrer vår mulighet til å nå ut med evangeliet, sier Jarle Haugland.

KONSERVATIV: Rod Dreher fikk passet påskrevet som illiberal før han stilte som hovedtaler på Tenk-konferansen. FOTO: PETTER OLSEN

Rod Dreher blir uglesett av «de rette» – hvordan kan vi forstå ham?

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Når staten innretter samfunnet i strid med Guds skaperordninger, er det «liberalt» og dermed bra. Om man ønsker at staten heller skal bidra til et kristent samfunn, er det «illiberalt» og dermed kritikkverdig. Forstå det den som kan.

Publisert 15. februar 2026 kl. 17.50. Oppdatert 16. februar kl. 10.55.

Når de «rette» folkene er imot noe eller noen, har jeg en tendens til å innta motsatt syn. Det er vel slik erfaringene i livet har formet meg.

To uker etter Tenk-konferansen i Oslo 30.– 31. januar (den første av dem hemmet av influensa) tenker jeg (!) fremdeles på budskapet jeg lyttet til fra Rod Dreher.

Kritikk

I Vårt Land forut for konferansen ble den kristne konservative forfatteren omtalt som å tilhøre «en postliberal bevegelse i USA» og fikk passet påskrevet av førsteamanuensis Ragnar Misje Bergem ved MF vitenskapelig høyskole. Også podkastvert Hilde Sandvik snakket om at Dreher støttet illiberale politiske strømninger. (Etter konferansen har de tidligere Skaperkraft-lederne Hermund Haaland og Øyvind Håbrekke sluttet seg til kritikerne.)

Dermed var det gjort. Jeg meldte meg på til en konferanse som nok ellers hadde gått meg forbi.

Etter-liberal

Så hva er det å være post- eller illiberal? Kunstig intelligens samler kilder som blant annet sier at postliberale ønsker å fremme felles verdier, tradisjoner og moral fremfor radikal individuell autonomi (selvstyre). Mennesker med en postliberal tenkning kan tale for en sterkere stat som aktivt former samfunnet i tråd med felles moralske eller kulturelle agendaer. De kan mene at liberalismen har ført til nedbryting av fellesskapet med dets normer og verdier.

Å tenke slik er altså veldig negativt, skal vi tro de «rette» personene. Mon det.

Samkjønnet «ekteskap»

Rod Dreher er tidligere journalist og senere redaktør av magasinet The American Conservative. 11. april 2013 hadde han en lang artikkel på trykk kalt «Sex etter kristendommen» (oversettelse til norsk her).  «Samkjønnsekteskap slår det avgjørende slaget mot den gamle orden … og kommer til å gjøre oss til en mye mindre kristen kultur», skrev han blant annet i en tekst som er vel verdt å lese.

Jeg tror denne observasjonen, som jeg er enig i, er viktig for Drehers tenkning om politikkens rolle.

Woke

På konferansen lørdag beskrev han hvordan synet hans på politikk hadde utviklet seg. Han fortalte at han ikke stemte ved valget i 2016, da Donald Trump vant.

Under Trumps første fire år og den påfølgende perioden med Joe Biden, observerte han at woke-bevegelsen (politisk korrekthet, årvåkenhet) ble veldig aggressiv, ikke bare i politikken, men også i forretningsliv, utdanning og medier.

I sin første periode fikk Trump anledning til å nominere flere dommere til USAs Høyesterett, og Dreher sier han ble rystet av prosessen knyttet til Brett Kavanaugh som kandidat i 2018.

– Venstresiden forsøkte å ødelegge ham på en måte jeg fant sjokkerende. Jeg fant ut at mine meninger om politikk var litt naive, sa Dreher.

Skremmende

Slik jeg forstår den kristne forfatteren, er det altså erfaringene med venstresidens aggressive politiske korrekthet som får Dreher til å tenke i «postliberale» baner. Talende nok sa han på konferansen at «identitetspolitikken har ødelagt liberalismen i Amerika». Ingen av sidene vil lytte til hverandre.

Det er erfaringene med venstresidens aggressive politiske korrekthet som får Dreher til å tenke i «postliberale» baner.

Dreher vurderer det slik at «det er en skremmende tid i amerikansk politikk». Han ser antisemittisme blant unge både på venstre- og høyresiden. På høyresiden har særlig unge menn åpnet seg for fascisme. Dreher tror det handler om at de er oppvokst i en kultur som fortalte dem at alt det eksisterende var feil, og at de nå slår tilbake.

Manglende tro på institusjoner er et annet trekk Dreher observerer. Og han viser til en britisk universitetsansatt (David Betz) som hevder at vestlige samfunn rett og slett beveger seg i retning av borgerkrig, fordi den ene siden demoniserer den andre.

Ødeleggende

Selv om særlig det siste lyder veldig dramatisk, er det lett å i alle fall et stykke på vei følge Rod Dreher. Når deler av befolkningen ikler seg offerroller, forskanser seg i egenvalgte bokser og høylytt gjør krav på at resten av oss skal innrette oss etter deres subjektive og forkvaklede syn på sentrale forhold, brytes grunnlaget for samfunn ned.

Heldigvis har vi de aller seneste årene fått en reaksjon mot denne ødeleggende trenden.

Heldigvis har vi de aller seneste årene fått en reaksjon mot denne ødeleggende trenden.

Trump

For Rod Dreher førte altså den politiske utviklingen under Trumps første presidentperiode til at han stemte på Trump i 2020 og 2024.

Han gjorde det ikke med begeistring, for Dreher regner ikke Donald Trump som en kristen eller «en kraft for det gode», men «det gir mening å stemme på noen som vil forsvare deg», som Dreher sier.

På konferansen understreket han at man ikke må sette sin lit til politikk og politikere, med referanse til Sal 146,3.

Den kristne forfatteren kommer til å se det slik at Donald Trump er den eneste som har beskyttet kristendommen og familien som grunncelle i samfunnet. Og dette er veldig viktig for å forså hvordan Rod Dreher tenker politisk. På konferansen understreket han at man ikke må sette sin lit til politikk og politikere, med referanse til Sal 146,3.

Religionsfrihet

Men når man som kristen vurderer det slik at den rådende politikken truer kristendommens plass i samfunnet, må man – slik Dreher ser det – agere også politisk. Da handler det først og fremst om å beskytte religionsfriheten.

Som Dreher sa det: – Ikke noe politisk betyr noe om vi mister troen og kristendommen.

Slik former Dreher et syn som erkjenner politikkens begrensninger og muligheter samtidig.

Todelt

Slik former Dreher et syn som erkjenner politikkens begrensninger og muligheter samtidig.

I 2017 kom han med boken «The Benedict Option. Den henter inspirasjon fra Benedict av Nursia, som på 500-tallet grunnla klostre for å bevare sivilisasjonen i kaoset etter Romerrikets fall.

Et slikt kaos opplever vi også i dag, i alle fall på det tankemessige området. På konferansen stilte Dreher spørsmålet om hva Benedict ville ha gjort i dag, i møte med utviklingen.

– Vi ser i kristendommens vakuum en politisk radikalisme og nyhedendom. Som kristne må vi bekjempe det, erklærte Dreher.

Rod Dreher i samtale med Skaperkraft-sjef Joakim Magnus. Foto: Peter Risholm

Vance

En måte forfatteren har valgt å gjøre det på, er ved å knytte seg til politikere som han oppfatter står opp for kristendommens plass i samfunnet. Selv om han synes det er et problem at konservative kristne er blitt så tett koblet til Donald Trump, har han til nå ikke sett noe alternativ.

Han er venn med J.D. Vance, og den amerikanske visepresidenten er en som Dreher har forhåpninger til framover. Utenriksminister Marco Rubio er en annen.

Dreher beskriver disse som kristne og «normale».

Ungarn

Statsminister Viktor Urbán i Ungarn er en tredje slik politiker. I 2022 flyttet Rod Dreher til Budapest i Ungarn og arbeider nå for The Danube Institute. Ifølge Vårt Land er det en tankesmie finansiert av regjeringen til Urbán.

Igjen dukker det opp et navn i Drehers sfære som «de rette folkene» mener vi automatisk bør være skeptiske til.

Igjen dukker det altså opp et navn i Drehers sfære som «de rette folkene» mener vi automatisk bør være skeptiske til.

Et rom

I sitt foredrag lørdagen kom Dreher med et sitat fra Urbán: «Folk ser til politikerne for å finne mening. Jeg kan gi deg tro.» Forfatteren utlegger det som at politikerne kan skape et rom for at de institusjonene i samfunnet som faktisk har ansvar for å gi mening, kan gjøre sitt arbeid. Den kristne kirke er den viktigste av disse.

Gjennom lovverk endrer staten den nedarvede forståelsen av guddommelige skaperordninger som ekteskap, seksuelt samliv og kjønn.

I vestlige samfunn dypt infisert av politisk korrekthet og identitetspolitikk, er det nettopp dette det skorter på. I Norge ser vi tydelig hvordan offentlige myndigheter gjør stadig nye forsøk på å begrense eller holde tilbake økonomisk støtte til kristen virksomhet som ikke visker ut alle brodder fra sin kristendomsforståelse.

Gjennom lovverk endrer staten den nedarvede forståelsen av guddommelige skaperordninger som ekteskap, seksuelt samliv og kjønn. Ytringsfriheten begrenset ved å innføre paragrafer om «hatprat», og samtaler mellom barn og foreldre kriminaliseres i diskriminerings- og «konverteringsterapi»-lovgivning.

Håp

Når Rod Dreher blir spurt om han ser noe håp, svarer han at «jeg er håpefull fordi jeg er en kristen». Langt viktigere enn politikk mener han det er at vi som kristne i dag overleverer troen til våre barn. Dersom vi ikke gjør det, kan ikke politikken redde oss.

Langt viktigere enn politikk mener han det er at vi som kristne i dag overleverer troen til våre barn.

«Kristne må vitne om det håp som Jesus gir oss», mener Dreher. Folk rundt oss må få se at det finnes varme, prinsipielle mennesker som ikke er redd for å ta stilling for sannheten selv om det gjør oss upopulære. Forfatteren oppfordrer kristne til å legge fra seg telefonen og snakke med folk. «Bli klar over at naboen er et lidende menneske akkurat som du.»

Fred

Det er så lett å følge strømmen, konstaterer Dreher. Det vanskelige er å være modig, selv når det kan koste livet. Folk må få se at det er mulig å stå opp mot løgnene som kommer fra begge sider i politiske spekteret. Vårt offer som kristne kan ha stor betydning.

«Politikk», definerte Rod Dreher mot slutten av foredraget, « er å finne ut hvordan vi lever sammen i fred». Samfunn som lar seg selv bli ødelagt av identitetspolitikk, fører til det stikk motsatte, uansett hvilket merkelapp de rette folkene velger å bruke.

Mer fra konferansen: Skjønnhet og lidelse som peker mot Gud (03.02.26). – Kristne må lære seg å lide (04.02.26).

TIL SALGS: Foruten det kjente jaktslottet i bakgrunnen består Visthus leirsted blant annet av et hvitmalt internat med ti rom og ti hytter av varierende standard. FOTO: PETTER OLSEN

Visthus for salg på finn.no

/0 Kommentarer/i , /av

Nordmøre og Romsdal Indremisjon har lagt leirstedet Visthus ut på finn.no. Kretsen har folk som er interessert i å kjøpe, men foreløpig har ingen sagt ja.

12. februar skrev sambåndet.no at ImF Sunnmøre tilsynelatende bare er formaliteter fra å selge Orreneset misjonssenter i Sykkylven. Da var det naturlig også å oppdatere oss på prosessen i nabokretsen.

Det høyeste organet i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) vedtok i fjor følgende: «Årsmøte i Nordmøre og Romsdal Indremisjon gir kretsstyret fullmakt tit å starte prosessen med å selge Visthus Leirsted. Inntil stedet er solgt, har kretsstyret ansvaret for den daglige driften av stedet.»

Kostnader og rekruttering
Da sambåndet.no snakket med kretsleder Ole Christian Martinsen i NRI i august i fjor, sa han at hovedårsaken til at de ville selge Visthus, var kostnader for nødvendig vedlikehold, og at de ikke har stor nok rekruttering av dugnadsfolk som kan bidra med å drive plassen.

Jakt

Siden oktober i fjor har Visthus ligget ute for salg på finn.no. Hovedbygget er fra 1908 og ble først brukt som en jakt»hytte».

Eiendommen på 8,7 mål ligger i Vistdal i Molde kommune i Romsdal.

Åpent salg

– Det viktigste er å få det solgt og ikke hvem som kjøper?

– Nei, selvfølgelig hadde det vært fint hvis vi kunne fått solgt det til en kristen organisasjon, Men vi har lagt det for åpent salg.

Interesse

Martinsen opplyser til sambåndet.no at de har hatt fem henvendelser.

– Vi har folk som er interessert, men de har ikke sagt ja. Vi skal etter planen ha privat visning neste uke (uke åtte, red.anm.).

Pris
– Hvor mye håper dere å få for Visthus?

– Vi håper å få 4,2 millioner, som er prisantydningen. Vi har ikke lyst til å gi det vekk, sier Martinsen.

Kostnader

Ifølge sakspapirer fra årsmøtet 2025 ble det fra 2023 forbudt å overnatte i hovedbygningen uten at det blir gjort tiltak i millionklassen. Av annonsen på finn.no går det frem at Visthus, foruten det opprinnelige jaktslottet, består av et internat med ti rom, samt garasje og ti hytter.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.