REDAKTØR: Ingvald Andre Kårbø gleder seg over at nettstedet foross.no nå får nytt design. FOTO: PETTER OLSEN

Jubilerer med relansering – for oss

/0 Kommentarer/i , /av

Det kristne ressursnettstedet foross.no markerer ti år med nytt design og flere nye konsepter.

Det nye designet ble aktivert onsdag kveld 26. februar. Ifølge en pressemelding vil det utover våren komme daglige oppdateringer i form av artikler, livsnære andakter og podkaster.

Brukervennlighet

Ingvald Kårbø er ansatt i 20 prosent stilling som redaktør for nettstedet. I pressemeldingen sier han at relanseringen markerer et viktig steg i nettsidens utvikling.

– Det har særlig vært viktig å forbedre brukervennligheten. Med tusenvis av tilgjengelige ressurser er det lagt vekt på gode søkefunksjoner, for å legge til rette for at brukeren kan finne det som de er ute etter, framholder Kårbø.

P7

Blant de nye initiativene er podkast-prosjektet «Fast føde». Det er et samarbeidsprosjekt med P7 Kristen Riksradio, der Kårbø for øvrig har sitt hovedvirke.

– Ulike personer som har en særlig kompetanse innen emner knyttet til tro og teologi, har blitt intervjuet til denne podkasten med mål om å gi lytterne dypere innsikt i troens betydning for liv og tjeneste, sier Kårbø.

Behov

Om de ti første årene sier redaktøren at initiativtakerne til foross.no har ønsket å hjelpe folk til å grave litt dypere for å finne holdbare og varige svar på livets store spørsmål.

– Vi er overbevist om at foross.no i dag trengs mer enn noen gang. Vårt ønske er å løfte frem Bibelens tidløse sannheter, slik at de kan lyse opp tiden vi lever i. I lys av dette vil Foross.no fortsette sitt viktige arbeid med å være en plattform for refleksjon og åndelig veiledning med tillit til og ydmykhet overfor Bibelens budskap, understreker Ingvald Kårbø.

Foross.no

    • En norsk kristen nettside som ble lansert i 2015 med et ønske om å tilby solide, oppbyggelige og korsforankrede ressurser som kunne hjelpe mennesker til å leve med Jesus i hverdagen.
    • Per dags dato har nettsiden godt over 2000 tilgjengelige ressurser. Gjennom artikler, podkaster og annet innhold har nettsiden vært en inspirasjonskilde for mange, og har som mål å fortsette å løfte frem bibelske sannheter i vår tid.

Kilde: foross.no

TILSKUDD: Kommunedirektøren i Klepp innstiller nå på at Fokus hverdagsmenighet og Klepp kristelige ungdomsforening, som holder til i Kleppe bedehus, får utbetalt driftstilskudd. Det samme gjelder Bedehuset Betania, Ungdomsgruppa Bore bedehus og Orre yngreslag. FOTO: PETTER OLSEN

Vil gi opp støtte-nekt i Klepp

/1 Comment/i , /av

Kommunedirektøren i Klepp strekker våpen og ber politikerne gi bedehuskristne støtte til kulturarbeid.

Det går fram av innstillingen til hovedutvalg for samfunn og kultur 4. mars. Endelig vedtak gjøres i kommunestyret 24. mars. Lokalavisa Jærbladet omtalte innstillingen først.

Sambåndet har fulgt saken i mer enn fire år. Stridens kjerne er et kriterium som Klepp kommunestyre vedtok 13. desember 2021. For å få driftstilskudd fra Klepp kommune måtte lag og organisasjoner «rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Endre retningslinjene

I en egen sak til hovedutvalgsmøtet 4. mars innstiller kommunedirektøren også på å ta dette kriteriet ut av retningslinjene. Som det ble påpekt i en kommentarartikkel i Sambåndet 2/25, som kom ut 19. februar, er det i tråd med kommunedirektørens opprinnelige innstilling i saken. Begrunnelsen var at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at kriteriet ville stå seg rettslig.

«Kommunedirektøren vil peike på at det var kommunestyret som likevel ville ha med punktet», skriver saksbehandleren, kultursjef Ulf Ludvigsen, i den nye innstillingen.

Eksempelvis måtte homofilt samlevende eller heterofile samboere være valgbare til et bedehusstyre, selv om en slik samlivsform er i strid med foreningens troslære og formål. I de kristne foreningenes tilfelle mente Klepp kommune det var diskriminerende at noen ikke skulle være valgbare på grunnlag av samlivsform. Foreningene viste på sin side til lovens åpning for lovlig forskjellsbehandling, som ikke anses som diskriminering.

Ugyldig

Kriteriet har vært til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren i Rogaland to ganger. I juli 2022 fastslo Statsforvalteren at vedtaket der retningslinjene ble fastsatt, i seg selv var lovlig. Men statsforvalter Bent Høie spådde at det «kunne by på utfordringer for kommunen når retningslinjene skal anvendes».

Det er dette som nå slår ut. Fem foreninger (se bildetekst) med en klassisk og verdensvid kristen samlivsetikk ble nektet tilskudd i søknadsrunden for 2022. De klaget på avslagene.

Etter ny lovlighetskontroll fastslår Statsforvalteren at saksbehandlingen var mangelfull. Kommunen mente at menneskerettskonvensjonens artikkel 14 (EMK 14), som forbyr diskriminering blant annet på bakgrunn av religion, ikke var relevant i saken. Det er både Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Statsforvalteren uenig i.

Vedtakene som nektet foreningene tilskudd, ble derfor erklært ugyldige og saken sendt tilbake til Klepp kommune for ny behandling.

«Ikke praktisk mulig»

Juridisk rådgiver Eva Føreid har vært kommunedirektørens saksbehandler i forbindelse med klagene. I den nye innstillingen oppsummerer hun saken slik:

«Kommunedirektøren har forstått Statsforvalteren sin begrunnelse for opphevelse av vedtaket slik at lag og foreninger som ikke tilfredsstilte kravet (…), skulle redegjort for sitt religiøse syn og forklart hvorfor det er nødvendig for akkurat denne lederen av foreningen å ha et slikt syn. Så skulle kommunen tolke om foreningens redegjørelse kommer inn under EMK art. 9 og 14. Kommunedirektøren har i dag ikke disse opplysningene og er derfor ikke i stand til å foreta disse vurderingene. Slike vurderinger vil dessuten være svært ressurskrevende og ikke praktisk mulig å gjennomføre.»

At kommunen ikke har slike opplysninger, skyldes at foreningene ikke ble oppfordret til å komme med dem.

260.000

I stedet for å sette i gang et slikt arbeid, innstiller kommunedirektøren på at de fem foreningene får utbetalt til sammen 260.000 kroner i driftstilskudd for 2022-2024, og at det altså også skal være mulig for dem å søke på driftstilskudd videre.

Den nevnte kommentartikkelen i Sambåndet 2/25 ble avsluttet på følgende måte: «Spørsmålet er nå om de folkevalgte i Klepp kommune vil bruke enda mer av sin egen og de ansattes tid på å lete etter juridiske formuleringer som kan nekte bedehuskristne tilskudd til kulturarbeid.»

NYANSATT: Håvard Hollerud kommer fra stilling som pastor og trosopplæringsleder i henholdsvis Bønes frikirke og Bergen frikirke. FOTO: PRIVAT

Fra Frikirken til ImF-Ung

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-Ung har ansatt Håvard Hollerud som administrasjonskonsulent.

– Han er godt kvalifisert og vil fylle stillingen på en veldig god måte. Så har han lang erfaring og har jobbet mye med barnearbeid og med Awana. Inntrykket fra intervjuet er at han er en varm og trygg person som er til å stole på. Det sier daglig leder Asle Steinbru til sambåndet.no når han skal forklare hvorfor ImF-Ung har valgt å ansette Håvard Hollerud i 100% stilling som administrasjonskonsulent.

Spennende
Hollerud har jobbet som pastor og trosopplæringsleder i henholdsvis Bønes frikirke og Bergen frikirke i 17 år, og før det jobbet han fem år i NMS U Bjørgvin. 1. april tiltrer han i den nye stillingen i ImF-Ung.

– Jeg synes ImF-Ung er en spennende organisasjon, og jeg tenkte dette var en stilling jeg gjerne ville ha. Så tenker jeg at jeg har mye å bidra med, siden jeg har mange års erfaring fra barne- og ungdomsarbeid, svarer Hollerud på spørsmål om hvorfor han ønsket stillingen.

Hjelp og støtte
– Hva vil være viktig for deg som administrasjonskonsulent?

– For meg er det viktig at jeg kan være mest mulig til hjelp for alle som driver viktig barne- og ungdomsarbeid, og at jeg forhåpentligvis kan være til støtte for dem som allerede gjør en skikkelig innsats for å nå så mange barn og unge som mulig i dag.

Sammenfallende
– Hva er ditt kjennskap til og inntrykk av ImF-Ung?

– Det er bare utenfra. Fribu (Frikirkens barn & unge) ligner mye på ImF-Ung og samarbeider blant annet om Awana, som jeg jobbet mye med. Gjennom det har jeg fått et veldig godt inntrykk av hva ImF-Ung er for noe, og jeg føler at vi egentlig har veldig sammenfallende mål og ønsker og tenker veldig likt, sier Hollerud – og legger til:

– Noe av det jeg gleder meg til, er å bli godt kjent med organisasjonen og alle som er med i ImF-Ung.

Publisert mandag 17. oktober: Mangelfullt mediebilde (kommentar).

SURRENDER: Solveig Hosøy skal tale om overgivelse. Her i dialog med ungdommer som leirsjef på Lyngdal Bibelcamp i 2022. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Klar for sjuende Crossroad

/0 Kommentarer/i , /av

Helgen 14.-17. februar skal en stor gjeng ungdommer samles til en festivallignende leir på Lyngmo Ungdomssenter. Sondre Orrestad både gleder seg og er spent på helgen.

– Crossroad begynner å bli et godt innarbeidet konsept. Vi har inntrykk av at dette er et arrangement som har godt rykte på seg, og det kommer mange som vi ikke ser ellers i året, sier Sondre Orrestad, områdeleder Sogn og Fjordane i ImF, til sambåndet.no.

Til helgen arrangeres det sjuende Crossroad, som er for ungdom fra 13-19 år (8. klasse – 3. VGS). Det er et samarbeid mellom Tabu Sunnfjord, som er NLM sine leirer, og ungdomsleiren som er på Lyngmo Ungdomssenter.

– Vi legger en god del ressurser inn i det for å skape en festivalfølelse, men det er en leir, understreker Orrestad.

Ledere
Han opplyser at de i år har med seg 20 ledere. Noen er ledere for første gang, og noen har vært med i 40-50 år.

– Det er en god plass for å disippelgjøre ledere også. Vi tenker dette er en god arena der folk kan få prøve seg ut på noen oppgaver, slik at vi også jobber med fremtidige ledere.

Når det gjelder deltakere, har det ifølge Orrestad vært mellom 60 og 90 deltakere. Lyngmo Ungdomssenter har plass til 90 deltakere. Da Orrestad sjekket onsdag 5. februar, var det 62 påmeldte til Crossroad.

AKTIVITETER: Det blir lek og konkurranser på Crossroad. Her fra Crossroad 2019. FOTO: Privat

Overgivelse
Solveig Hosøy er med som taler, og hun vil ta for seg temaet «Surrender».

– Jeg har fått temaet fra arrangør og synes det er et spennende og relevant tema, sier Hosøy og legger til:

– Jeg vil legge vekt på at Gud er vår frelser og ønsker at vi skal overgi oss til ham.

– Hvorfor har dere «Surrender» som tema?

– Crossroad som konsept handler om at vi står ved et veiskille, og vi må ta valg. Surrender går på å overgi seg selv til Jesus og legge fra seg det som tynger, ved Jesu føtter, svarer Orrestad.

Vinterferie
– Hva er nytt med årets Crossroad?

– Det som er spesielt, er at vi kjører fra fredag til mandag, siden det er vinterferie neste uke. Mandag er det bare opprydding og utsendelse. Søndagskvelden har vi nattverdmøte, delemøte og bønnevandring. Da er det mange som kommer til nattverd for første gang, sier Orrestad.

En del ledere har et stykke å reise, og ikke alle har ferie.

– Vi er takknemlige for at noen tar feriedager og avspasering for å være med. Uten at vi har nok ledere helt til mandagen, kan vi ikke kjøre det møtet på søndagskvelden, og den kvelden er veldig viktig for oss.

Standpunkt for Jesus

Det blir også et seminar om trosforsvar der det blir et panel som deltakere kan sende spørsmål til. Orrestad forteller at de har fått mange vitnesbyrd de siste årene, og det har kommet frem at folk har tatt et standpunkt i løpet av Crossroad til å følge Jesus.

– Det er absolutt verdt det, konstaterer han.

Program

Møtene er hovedinnholdet i Crossroad, men det blir også aktiviteter, lek, konkurranser og underholdning. Den ene dagen har deltakerne valget mellom å være på Lyngmo med aktiviteter, eller en kan stå i slalåmbakken eller dra til Lustrabadet.

– Jeg regner med at det blir en helg med mye moro, mange gode samtaler og mye sang. Vi har med band, så det blir mye bra lovsang. Det blir nok lite søvn, sier Sondre Orrestad.

ØYGARDEN: Arbeidssted for den nye generalsekretæren er Straume Forum på Sotra vest for Bergen, men pendling er ikke utelukket. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Historisk utlysning av stillingen som generalsekretær

/0 Kommentarer/i , /av

UTVIDET Ansettelsesutvalget i ImF-styret har valgt å lyse ut stillingen som generalsekretær i ImF. - Første gang det skjer, konstaterer indremisjonshistoriker.

Publisert tirsdag 11. februar 2025 kl. 12.57. Oppdatert kl. 13.51. Sist oppdatert kl. 15.54.

Annonsen ble lagt ut på nettstedet til Human ved lunsjtider tirsdag 11. februar. Rådgivningsbyrået er engasjert for å bistå i hele rekrutteringsprosessen.

Uvanlig

– Det må være første gang i ImF at en slik stilling lyses ut, sier Johannes Kleppa til sambåndet.no. Kleppa er blant annet medforfatter av hundreårsskiftet om ImF, «Ordets folk».

– Jeg tenker prinsipielt at en gang må være den første, repliserer leder for ImF-styret og medlem av ansettelsesutvalget, Gabriel Pollestad. Les resten av svaret hans lenger nede i artikkelen.

Johannes Kleppa sier at man tidligere ikke lyste ut stillinger i det hele tatt, men i stedet kalte folk inn i dem.

– Her har det vært en glidende endring, og nå har det endret seg helt til topps. Det er første gang at en toppstilling i ImF er lyst ut, sier Kleppa.

Metode

Indremisjonshistorikeren påpeker at også selve rekrutteringsmetoden, med bruk av rekrutteringsbyrå, er ny.

– En arbeider på andre måter enn en gjorde før. Og det ligger i den måten å arbeide på at en også lyser stillinger ut, konstaterer Kleppa.

Han antar at ImF-styret har formulert seg slik at de ikke er forpliktet til å ansette noen av dem som eventuelt søker, men at styret også er aktive selv.

– En ser det som en måte å komme i kontakt med og få fram folk som man ellers kanskje ikke hadde kommet på, sier Kleppa.

Færre folk

Den tidligere Sambåndet- og Dagen-redaktøren viser til at det tidligere var mange flere «å ta av» internt, og at folk gjerne hadde markert seg slik at det utkrystalliserte seg kandidater.

– Nå er det færre folk i ImF og også færre profilerte folk, og det gjelder for alle organisasjoner, egentlig. Det gjør at utfordringen med tanke på å finne folk – og rette folk – er større nå. Da kan det hende en må bruke nye metoder, slik en nå har valgt, resonnerer Kleppa.

Kall

Likevel er det et aspekt til han vil trekke fram. I misjonen har en alltid vektlagt kombinasjon av det indre kall, altså hos den enkelte, og det ytre kall, altså fra dem som har en ledig stilling.

– Når en bruker utlysning, kommer en i et dilemma med det ytre kall. For da går en ut bredt. På den andre siden må de som kjenner på noe, altså har et indre kall, ta et initiativ selv. For en del av oss hadde vi aldri kommet til å søke på en stilling, fordi det ytre kall betyr så mye, framholder Kleppa.

Den nåværende styrelederen i Misjon Sarepta sier han «har vært i misjonen hele livet, men har aldri søkt på en stilling».

– Andre igjen opplever det indre kall så sterkt at de kan godt kan søke. Her er man forskjellige. Men jeg er ikke sikker på at man har tenkt godt nok gjennom dette kallsaspektet, sier Johannes Kleppa.

ANSETTELSESUTVALGET består av Gabriel Pollestad (stående), Rannveig Møller og Willy Landro. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Få fram kandidater

Leder av ImF-styret, Gabriel Pollestad, sier til sambåndet.no at det var ansettelsesutvalget som ImF-styret har satt ned, i samarbeid med Human, som kom fram til at stillingen burde lyses ut.

– Diskusjonen handlet om hvordan vi skal få tak i aktuelle kandidater. Vi hadde en prosess for to år siden som ikke førte fram med tanke på å ta kontakt med ulike kandidater vi vurderte som aktuelle. Nå mente vi det var aktuelt å bruke samme metode, med selv å ta kontakt og få innspill fra kretser, og i tillegg lyse ut stillingen for å se om det kom fram noen vi ikke selv hadde tenkt på, utdyper Pollestad.

Suverene

Når det gjelder det Johannes Kleppa trekker fram, forteller Pollestad at de diskuterte problemstillingen med at det kan komme søkere som ikke er aktuelle.

– Men utover det har vi ikke diskutert noe rundt dette med utlysning. Det er styrets suverene rett å ansette den en vil ha i stillingen. Og når det kommer så langt, vil tilbud bli gitt i form av et kallsbrev fra et samlet styre, sier Pollestad.

Én eller to

I dagens midlertidige løsning er ledelsen delt på to personer. Styrelederen bekrefter at det foreløpig ikke er tatt høyde for en slik modell i den nye rekrutteringsprosessen.

– Det er fordi vi ikke vet hvilken type kandidater vi får. Etter hvert må vi vurdere styrke og svakheter og eventuelt spille inn en delt løsning som en mulighet, sier Gabriel Pollestad.

Styrelederen opplyser at styret foreløpig ikke har spurt noen om å gå inn i stillingen som permanent generalsekretær.

Spesifikasjon

12. januar skrev sambåndet.no at første fase i prosessen var å lage en spesifikasjon over hva man ser etter i en ny generalsekretær. I annonsen heter det at den nye generalsekretæren vil få en «sentral og synlig lederrolle».

Videre står det: «Du vil videreføre og styrke organisasjonens arbeid, legge til rette for forkynnelse og fellesskap og sikre at forbundet sentralt fornyes og utvikler seg i takt med organisasjonen».

Styrke sentralleddet

Som Sambåndet tidligere har skrevet, ønsker minst én av kretsene at ImF sentralt skal overta en del administrative oppgaver. Om dette står det i annonsen:

«Vi ser et økende behov for å styrke sentralleddet sitt tilbud av støtte, veiledning og kompetanse til de tilsluttede enhetene og søker en strategisk leder som vil bygge organisasjonen gjennom gode relasjoner og tjenlige strukturer.»

Visjonsbærer

Når det gjelder kvalifikasjoner, søkes det etter «en visjonsbærer med ledererfaring, teologisk innsikt og forståelse for dynamikken i en organisasjon hvor frivillighet er en stor del av arbeidet.»

Personen ImF-styret ser etter, «har ønskelig erfaring med å lede gjennom andre, lede endring og evner å balansere pågangsmot og tålmodighet i langsiktige prosesser.»

Teologisk profil

Styret ønsker videre at den nye generalsekretæren «har erfaring fra frivillig eller lønnet misjonsarbeid, er trygg i formidlingsrollen og har god kjennskap til Indremisjonsforbundet».

Avslutningsvis må den nye lederen «kunne identifisere seg med og aktivt formidle forbundets verdier og teologiske profil». Sistnevnte betyr i klartekst at det handler om en mann.

Utelukker ikke pendling

Annonseteksten opplyser om at at «Arbeidssted er ved hovedkontoret på Straume». Men så legges det til at «vi er innstilt på å finne fleksible løsninger for kandidater som ikke er bosatt i nærområdet. Det må påregnes reiseaktivitet i stillingen». Med andre ord er det ikke utelukket med pendling.

Søknadsfristen er oppgitt til 12. mars, altså om én måned.

NY: Petter Løwenhamn er ny arrangementsansavarlig for Lyngdal bibelcamp. FOTO: Privat

Lyngdal bibelcamp har fått ny arrangementsansvarlig

/0 Kommentarer/i , /av

Petter Løwenhamn er vant til butikkdrift, opplæring av ansatte og kommunikasjon. Nå skal han lede teamet som planlegger og drifter Lyngdal bibelcamp.

Nytt av året for Lyngdal Bibelcamp (LBC) er altså ny person i funksjonen som arrangementsansvarlig. Han heter Petter Løwenhamn, er født i Sverige, men kom til Norge i 1998. Han har tidligere jobbet som butikksjef på Rimi.

Løwenhamn var ikke kristen, men på et møte i Storsalen i Oslo fikk han et møte med Jesus. I dag bor han i Konsmo i Lyngdal kommune, er gift og har tre barn og er aktiv på Konsmo bedehus. I august i fjor begynte han å jobbe på KVS Lyngdal som nattevakt og vikar som internatarbeider.

– Det har fungert veldig bra, og jeg er veldig takknemlig for å få jobbe på KVS Lyngdal, sier Løwenhamn til sambåndet.no.

Spennende
Nå har han gått inn i en 20% stilling som arrangementsansavarlig for LBC og skal lede teamet som skal planlegge og drifte Bibelcampen.

– Jeg liker veldig godt nye utfordringer og å være med på nye ting. Dette synes jeg er veldig spennende. Det er mye å sette seg inn i, men jeg gleder meg veldig til å være med på dette, sier Løwenhamn for å forklare hvorfor han sa ja til å overta stillingen etter Mats Alvheim.

– Jeg er vant til butikkdrift og opplæring av ansatte og kommunikasjon fra før. Det tror jeg skal passe veldig godt med de nye oppgavene.

Viktig for ImF
– Hva slags erfaring har du med Lyngdal bibelcamp?

– Jeg har vært på møter og vært til stede på dagsbesøk. Så har jeg også mange venner som har vært leirsjefer og hatt andakter eller er aktive i ImF som har fortalt mye om Bibelcampen. Jeg kjenner godt til den og vet hvor viktig den er for ImF.

Endringer
Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF forteller at det i fjor ble gjort noen endringer for LBC som vil bli videreført for årets sesong, som er 30. juni til 27. juli.

– Vi satset mer på sang og musikk og på turer og kveldskafe med litt program. Vi har fått god tilbakemelding på programmet i fjor – at vi hadde bra kvalitet på sang og musikk. Det var veldig populært med tur. De var en fin gjeng som var med. Kveldskafé med litt program var også populært, sier Foss.

Noe annet som blir nytt i år, er at den siste uken vil Sarah og David Åstrøm for første gang være forsangere på bibelcampen. De vil være sammen med deler av gruppen Rett kurs, som har vært på Bibelcampen tidligere.

– På den måten prøver vi å trekke mer folk til den siste uken, sier Foss.

Program
I uke 27 er det VBF Lovsang som er forsangere, mens bibelskolerektor Andreas Evensen er bibeltimeholder, og radiopastor i P7, Ingvald Andre Kårbø, taler på kveldsmøtene.

I uke 28 har familien Løsnesløkken ansvar som forsangere, mens bibeltimeholder er bibelskolelærer Ole Magnus Breivold. Sangevangelistene Marit og Irene taler på kveldsmøter fra torsdag til søndag.

I uke 29 er det familiene Sangolt og Voldsund som er forsangere. Pastor Torgeir Lauvås har bibeltimer og kveldsmøter fra mandag til torsdag, mens ImF-leder Runar Landro overtar fra torsdag til søndag.

I uke 30 er det kretsleder Johan Halsne som har bibeltimene, mens forsamlingsarbeider i Flekkerøy bedehusforsamling, Aud Karin K. Ringvoll, taler på kveldsmøtene.

Booking
Når det gjelder priser, opplyser Petter Løwenhamn at det blir korrigert litt på noen rom, men at det ikke blir noen store forandringer. I fjor var det noen rom som hadde frokost inkludert. I år blir ikke frokost inkludert i noen av rommene.

Onsdag, fredag og søndag kan man få kjøpt middag, og det blir større utvalg av varer i butikken. Priser er klare fra 3. februar, mens booking av rom åpner 7. februar kl. 09.00. Booking på campingplassen åpner 28. februar kl. 09.00. Oppdatert program og informasjon finner man på bibelcampen.no

Godt samarbeid
Petter Løwenhamn er klar på hva som er viktig for ham som arrangementsansvarlig.

– Vi har lyst til å fokusere på å være et godt team og ha et godt samarbeid. Så har jeg lyst til å legge vekt på tilbakemeldinger og forbedringer. Hvis vi får tilbakemelding på at noe ikke fungerer, så har jeg ikke lyst til å vente til neste år, men prøve å finne løsning mens det holder på.

FINNMARK: Fire elever ved Alta folkehøgskole omkom i en skredulykke i Frankrike onsdag. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Alta folkehøgskole i sorg

/0 Kommentarer/i , /av

Fire nordmenn omkom i en skredulykke i Alpene i Frankrike onsdag. Misjonseide Alta folkehøgskole har fått opplyst at de fire var elever ved skolen.

Publisert torsdag 30. januar 20.25 kl. 12.22. Sist oppdatert kl. 15.49.

– Vi har fått beskjed om at fire av våre elever er omkommet i en skredulykke Jeg vet ellers veldig lite, sier en sterkt berørt rektor, Andreas Granerud, ved Alta folkehøgskole til lokalavisa Kronstadposten torsdag formiddag.

– Vi er i dyp sorg. Dette er fryktelig tragisk, og vi skal ta vare på hverandre. Våre tanker går til de pårørende, legger han til.

Skolen eies av ImF, Normisjon og Norges Samemisjon. Kronstadposten siterer franske myndigheter på at det var tre menn og én kvinne som omkom. Ifølge VG er de i 20-30-årene. Tre av dem omkom i skredet, mens den fjerde døde på sykehus som følge av skredet.

– Dyp tragedie

– Dette er en dyp tragedie som primært berører familie og nære relasjoner. Vi tenker på de pårørende og skolens ansatte og elevene, sier ImF-leder Runar Landro til sambåndet.no.

ImF-lederen framholder at dersom skolen har behov for hjelp, vil ImF, som en av skolens eiere, stille med alt organisasjonen har å tilby. Daglig leder Anja Ulveseth Heggen i ImF er nestleder i skolens styre.

– Hun har vært i kontakt med skolen i dag, Torsdag og vil følge opp eventuelle henvendelser, sier ImF-leder Runar Landro.

Samling på skolen

Rektor informerte ansatte og elever torsdag morgen.

– Vi har i dag lagt bort de planene vi skulle ha, og så har vi først hatt en samling her på skolen. Og det er så langt vi er kommet, sier rektoren til Kronstadposten.

– Vi er en skole i dyp sorg og har nå fokus på å ta vare på elever og alle ansatte som nå har en svært tung tid, sier Andreas Granerud.

Sju til sammen

Ifølge VG var de omkomne tilknyttet halvårskurset Ski og skred ved Alta folkehøgskole. Kurset skal gi erfaring med å være på ski i skredterreng i Alpene, Canada og Nord-Norge. På sin Facebook-profil skriver Alta folkehøgskole at kurset var for «erfarne skikjørere», og at de hadde vært på skolen siden november. – Våre tanker går til pårørende, venner og medelever til de pårørende, står det i innlegget.

Tre andre nordmenn kan uskadet fra hendelsen. VG og Vårt Land skriver at de tilhørte det samme reisefølget som de omkomne.

Redningsaksjon

Ifølge VG ble skredet utløst rundt kl. 16.20 onsdag, og redningstjenestene rykket raskt ut med flere helikoptre, skipatruljer og skredhunder.

– Dessverre kunne de ikke gjenopplives. Den personen som ble funnet sist, ble transportert til sykehuset i Grenoble, men døde senere av skadene, sier Jacques Arnoux, ordfører i Val Cenis.

Altaposten siterer Arnoux på at nordmennene var «erfarne mennesker utstyrt med skredofferdetektorer».

Informert onsdag kveld

sambåndet.no får opplyst at ledelsen ved Alta folkehøgskole fikk informasjon onsdag kveld om de omkomnes tilknytning til skolen. Altaposten skriver at de onsdag kveld ble gjort kjent med at de skredrammede hadde en tilknytning til Alta folkehøgskole. Av hensynet til arbeidet med å varsle de pårørende valgte avisen å avvente med å omtale skredhendelsen.

sambåndet.no fikk torsdag formiddag ikke direkte kontakt med administrasjonen ved den delvis ImF-eide skolen. Altaposten skriver at skolen flagget på halv stang torsdag formiddag. En gruppe personer hadde samlet seg rundt et bål på utsiden av skolen, hvor de satt i stillhet sammen.

Får bistand

Altaposten skriver at kommunes psykososiale kristeteam bistår skolen.

– Vi stiller med folk etter behovet folkehøgskolen måtte ha, for å støtte dem så godt vi kan etter den tragiske ulykka. Kommunen har løpende dialog med skolen, og om de signaliserer at de har behov for mer hjelp, så vil kommunen stille med flere ressurser. Vi har en kontinuerlig dialog med folkehøgskolen nå, sier ordfører Monica Nielsen.

Til Kronstadposten sier ordføreren dette: – Det er veldig, veldig trist. Unge mennesker på studietur, og så blir man rammet av en så alvorlig ulykke. Jeg tenker veldig på de som har mistet sine nærmeste.

Reiser til Frankrike

Til nrk.no opplyser rektor Andreas Granerud at skolen har sendt «en kontakt» til Frankrike for å være til stede for de berørte. Fredag vil noen fra skolen reise til Frankrike.

Skolen har kontakt med sjømannskirkene i Frankrike og Sveits, samt Norges ambassade i Frankrike.

Fra fire steder

Kripos skriver i en pressemelding at de onsdag fikk beskjed om ulykken fra Utenriksdepartementet. De omkomne sine pårørende er varslet av Oslo politidistrikt, Sør-Øst politidistrikt, Sør-Vest politidistrikt og Trøndelag politidistrikt. De omkomne har tilknytning til henholdsvis Oslo, Færder (Vestfold og Telemark), Vindafjord (Nord-Rogaland) og Stjørdal.

KJENSLER: – Eg har alltid sagt at eg ynskjer å slutta med glede, med ei god oppleving av det som har vore. Det seier Johan Halsne når han blir spurt om korleis det blir å slutta i ImF Sunnmøre. Bildet er frå Leiakonferansen i 2024. FOTO: PETTER OLSEN

Johan Halsne skiftar beite

/0 Kommentarer/i , /av

Til hausten blir Johan Halsne leiar for kretsen i Rogaland i staden for på Sunnmøre.

Publisert onsdag 29.01.25 kl. 09.11.

– Det er viktig å slutta medan ein framleis har føtene langt framme i skorne, seier Halsne til sambåndet.no.

Over ti år

Johan Halsne inntok det luftige kretsleiarkontoret i Vikakroken i Ålesund kommune 1. januar 2015. Når den høgreiste 61-åringen går inn døra på Ognatun og tar over leiinga av ImF Rogaland 1. september, har han dermed vore kretsleiar på Sunnmøre i ti og trekvart år.

Det er meir enn dobbelt så lenge som han og kona Aud såg føre seg då dei flytta oppover frå Halsnøy i Ryfylke. Aud Kindervåg Halsne byrja som dagleg leiar i misjonseigde Plussreiser alt 1. februar 2014.

– Me tenkte vel begge då at fem år var passeleg i slike leiarstillingar, hugsar Halsne.

Flyttar

15. august i fjor vart det klart at Aud Kindervåg Halsne ønskte å gå av som dagleg leiar for Plussreiser, der ImF Sunnmøre er stor eigar. Ny leiar er ikkje på plass enno, og ho fungerer framleis i stillinga. Frå hausten går ho inn i ei stilling som prosjektmedarbeidar i Plussreiser, også ho med base i Rogaland.

Det er førebels ikkje klart kvar ekteparet skal busetja seg.

– Vi feira nettopp 40 års bryllupsdag, så vi har tenkt å bu saman framleis, humrar Johan Halsne.

Radarpar

Så er det då også slik at dei har vore to om det på Sunnmøre.

– Den eg er, er eg ikkje berre på grunn av meg, men fordi vi er to, seier Halsne filosofisk.

Aud og Johan har vore saman som høvesvis reiseleiar og forkynnar på turar i Plussreiser-regi, og ikkje minst også på ulike arrangement, eller «eventar» som amerikainspirerte Johan uttrykkjer det.

– Det har me fått mange tilbakemeldingar på. Det handlar om å våga å spela kvarandre gode saman som eit ektepar. Det er veldig viktig, streker Johan Halsne under.

RADARPAR: Johan Halsne har lagt armen rundt kona Aud Kindervåg Halsne på den første leiarkonferansen til ImF, i 2017. Dei sit saman med Anne og Erik Furnes. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mållaus

Styreleiar Sigurd Nybø i ImF Sunnmøre seier til sambåndet.no at kretsstyret fekk nyheita av Halsne sjølv som siste punkt på styremøtet måndag kveld.

– Då eg skulle prøva å seia nokre ord, vart eg mållaus. Så det var ei stor overrasking der og då, fortel Nybø.

Forståeleg

Når styreleiaren har fått summa seg litt, noterer han poenget i at Halsne har vore i leiarjobben i om lag ti år.

– Eg ser at det er ei vurdering han må ta, og slik sett er det forståeleg. Aud sa jo også opp som dagleg leiar i Plussreiser i fjor, så heilt overraskande var det eigentleg ikkje, resonnerer Nybø – og legg til:

– Johan har løfta ting her på Sunnmøre, i form av arrangement, som aldri har skjedd før. Johan er ein svært godt likt mann som vil bli sakna av mange.

Ny mann

Kretsstyret hadde ein liten prat heilt på slutten av møtet måndag kveld, og alt 3. februar vil dei samlast igjen for å starta arbeidet med å finna ny kretsleiar.

– Vi jobbar for ein større leiar enn oss sjølve, og Vår Herre har nok noko godt liggjande for oss i denne settinga òg. Nå får vi starta arbeidet umiddelbart, og eg vil seia det så sterkt at eg er roleg for at vi har ny mann på plass i god tid før 1. september, seier Sigurd Nybø.

Den oppriktige oppsummeringa fra styreleiaren lyder slik: – Vi er takknemlege til Johan for jobben han har gjort!

Delstilling

I ImF Rogaland skal Johan Halsne, etter eige ynskje, ha 80 prosent stilling som kretsleiar. Dei siste 20 prosenta held han framleis litt ope, men lar det skina gjennom at han har noko på gong.

– Innanfor stillinga på 80 prosent er avtalen at eg kan leiga meg ut til andre aktørar. Men det vil først skje etter 1. januar 2026, seier Halsne.

Både kretsen i Rogaland og på Sunnmøre er i omorganisering som følgje av strukturprosessen i indremisjonsfamilien. Rogaland har valt ein modell der ansvar blir flytta ut frå kretskontoret til lokale nettverk.

– Eg ynskjer å bruka tida mi mest mogleg på det eg er sterkast på, som forkynning og relasjonsbygging, seier Halsne.

Møteplassar

Halsne er klar over at det ikkje alle stader i Rogaland er grunnlag for å gå frå foreining til forsamling. Då må ein som krets utvikla ei løysing, peikar han på.

– Konkret kan det ta form av å skapa møteplassar gjennom arrangement som er med på å styrkja og byggja relasjonar, seier Halsne.

Han stadfestar at han mellom anna tenkjer på stader i Nord-Rogaland. Frå 2005 og utover hadde han ei prosjektstilling i ImF sentralt med Nord-Rogaland og Ryfylke som arbeidsområde. Då var han mellom anna to dagar i veka i Haugesund, knytt til ImF-forsamlinga der.

– Den erfaringa er nyttig å ha med seg, seier han.

Kontakt

1. august i fjor gjekk Reidar Røyland inn i eit engasjement på eitt år som kretsleiar for ImF Rogaland. 26. april sa tidlegare kretsleiar Torgeir Lauvås til sambåndet.no at «kretsstyret er i dialog med folk med tanke på permanent kretsleiar frå 1. august 2025».

Johan Halsne opplyser at det var kontakt mellom han og kretsstyret gjennom 2024, og at dette leia fram til ein avtale i slutten av fjoråret.

Rivjern

Kari Helen Garheim er styreleiar i ImF Rogaland. Det var eit utval i kretsstyret som jobba med saka, og Garheim stadfestar overfor sambåndet.no at dei snakka med fleire personar.

– Vi er veldig heldige som har fått Johan Halsne til ny kretsleiar. Han har mange av dei kvalitetane vi har vore ute etter. Vi veit kva for arbeid han har drive, og – for å seia det på godt jærsk – kva for eit rivjern han er. Så dette er vi veldig godt nøgde med, seier Kari Helen Garheim.

«RIVJERN»: Både Johan Halsne sin næraste overordna no, styreleiar Sigurd Nybø, og hans nye sjef i Rogaland, Kari Helen Garheim, beskriv Halsne som ein kretsleiar som får ting gjort. Bildet er frå Leiarkonferansen 2024. FOTO: PETTER OLSEN

Bærekraftig

Kva var det så som trigga Johan Halsne til å ta på seg leiarstillinga i Rogaland?

– Rogaland er eit fylke der ein finn igjen mykje av det som ligg i entreprenørskapen på Sunnmøre. Ut frå det ser eg med spaning fram til å vera med på å vidareutvikla arbeidet i Rogaland, seier Halsne.

61-åringen trekkjer også fram at han kjenner mange i Rogaland.

– Det er mange ressurssterke i misjonsfolket som kan løfta i flokk og vera med på å skapa noko i det framtidige arbeidet i Guds rike.

Glede

Når det gjeld det å slutta av på Sunnmøre, siterer Halsne seg sjølv:

– Eg har alltid sagt, og det står eg ved, at eg ynskjer å slutta med glede, med ei god oppleving av det som har vore.

Dinest trur han det er lurt at det kjem nye krefter inn i ei slik stilling etter ei viss tid.

– Så er det jo slik at eg har passert 60 år. Skulle eg skifta jobb ein gong til før eg blir pensjonist, var det kanskje på tide, konstaterer han.

Sorg

– Kva kjensler du trur du at de vil ha når flyttelasset går?

– Eg trur det vil vera ulike kjensler. Me har trivest veldig godt her oppe. Måten folket her har møtt oss på, med openheit, støtte og positiv tilbakemelding, har sørga for det. Så det vil vera ei grad av sorg på grunn av sterke band som no blir meir avstandsrelaterte. Det gjeld både misjonsfolket og kolleger.

– ImF Sunnmøre er i omorganisering. Kva skjer når du forsvinn?

– Første trinn i prosessen, med Haram som eit kraftsenter, er starta, og ein trio i administrasjonen har fått i oppgåve å driva det vidare. Eg er ikkje redd for det.

ImF førsteval

– Du satsar vidare i ImF. Kva tenkjer du om framtida for organisasjonen?

– For meg er det slik at så lenge eg jobbar i noko som er misjonsrelatert, og ImF har den retninga dei har no – med takhøgde for å tenkja ulikt om enkelte ting og vera samde om det sentrale – er ikkje nokon annan organisasjon aktuell. Det har vorte viktigare og viktgare for meg å våga å retta blikket utover våre forsamlingar til dei som enno ikkje trur, og slik vera med på å gå med Guds ord til folket. Dette Ordet har evnen og kraft til å forandre liv også i 2025.

Næringsliv

I pressemeldinga som er sendt ut av ImF Sunnmøre, er det nemnd at Halsne også har jobba i privat næringsliv. Han har vore sauebonde og jobba elleve år i laksenæringa og fire år i eit entreprenørfirma.  I tillegg har han også vore aktiv innan politikk.

– Vurderte du no å gå til ein jobb utanfor misjonen?

– Det har eg gjort ei vurdering på, og eg hadde nok også hatt moglegheit til det. Men så lenge eg finn glede og overskudd i å formidla, trur eg det er det mest bærekraftige eg kan bruka mine ressurser på, seier av- og påtroppande kretsleiar Johan Halsne.

MØTEPLASSER: Blå Kors Bryne har åpnet sin tredje møteplass. Her Kjersti Landro under åpningen av nummer to, Blå Kors Sammen, i oktober i fjor. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Blå Kors Bryne overtar drift av mekkeklubb

/0 Kommentarer/i , /av

Time kommune legger ned en fritidsklubb, men nå blir Blå Kors Ung Mekkeklubb den tredje møteplassen til Blå Kors Bryne.

Tirsdag 14. januar åpnet det pastor i Bedehuskirken, Kjersti Landro, kaller den tredje møteplassen til Blå Kors Bryne. Bedehuskirken og Misjonskirken Bryne startet Blå Kors Bryne, og menighetenes diakonale arbeid drives gjennom Blå Kors Bryne. Fram til sommeren bruker Landro om lag halvparten av arbeidstiden sin på arbeidet i Blå Kors Bryne.

Bakgrunnen for at Blå Kors Bryne åpner en ny møteplass, er at Time kommune i over 20 år har hatt en fritidsklubb for ungdom med mekkeinteresse, i alderen ungdomsskolen og videregående opp til 18 år, som de har bestemt seg for å legge ned.

Forespørsel
– I den forbindelse tok de kontakt med Blå Kors Bryne og lurte på om vi hadde mulighet til å starte noe her. Vi kjente at dette hadde vi lyst til. Vi hadde også flere i miljøet vårt som hadde samme interessen, sier Landro til Sambåndet.

Hun er nestleder i styret for Blå Kors Bryne.

Verksted

Mekkeklubben skal være åpen tirsdag og torsdag fra 18-21. Den skal være i kommunens lokaler, i de samme lokalene som fritidsklubben har vært i tidligere. Det er et verksted med oppholdsrom ved siden av, en gapahuk utenfor og en terrengløype.

– Det er jo veldig fint for oss med tanke på at det er et verksted og det er utstyr der som gjør det enklere å ha en mekkeklubb.

De andre to møteplassene til Blå Kors Bryne er Blå Kors Sammen, en møteplass for barn og foreldre på dagtid, og Blå Kors Lyspunkt, som er møteplass for flyktninger og innvandrere. Der er det også en butikk der en kan plukke med seg klær gratis hvis en trenger.

Møte byens behov
– Hvorfor sa dere ja til forespørselen fra kommunen om å overta denne fritidsklubben?

– Vi ønsker å være en menighet som er med på å møte byens behov. Vi ser viktigheten av at ungdommene har en plass å være, holde på med sine interesser og treffe andre. På en møteplass som dette kan vi få møte dem som trygge voksne med de kristne verdiene i bunn, svarer Landro.

Viktig tilbud

Hun fremholder at fritidsklubben har vært et tilbud for ungdommer som gjerne ikke har funnet sin plass i andre fritidsaktiviteter som idrett og kultur.

– Denne fritidsklubben vært veldig viktig for veldig mange gjennom mange år, sier Kjersti Landro og legger til:

– Vi er spent på å se hvordan det vil utvikle seg, og vi gleder oss til å få lov til å bety noe for en ny gruppe ungdommer i lokalmiljøet vårt.

Ansatt

Siden nyttår har Terje Tjensvoll vært ansatt i 20 prosent stilling som daglig leder av Mekkeklubben. Ifølge Jærbladet er det Blå Kors sentralt som har bevilget pengene som har gjort dette mulig.

WASHINGTON DC: Fra innsettelsen av visepresident J. D. Vance og Donald J. Trump 20. januar 2025. FOTO: Den amerikanske visepresidentens kontor/Wikimedia Commons

Et frimodig USA – under Gud

/0 Kommentarer/i /av

KOMMENTAR Det mest bemerkelsesverdige ved den amerikanske presidentinnsettelsen er ikke hva som blir sagt, men hva som er rammen rundt.

Mandag formiddag, lokal tid, ble Donald J. Trump innsatt som USAs 47. president. Det som slo meg da jeg fulgte seremonien, var med hvor stor frimodighet kristendommen var til stede.

Kristendommen er den dominerende religionen i USA. Om lag 70 prosent av befolkningen tilhører et kristent kirkesamfunn. Det er omtrent samme prosentandel som er medlem av Den norske kirke (DNK) i Norge. Store norske leksikon slår likevel fast at «USA er et mangfoldig samfunn, og dette gjelder også det religiøse livet».

Gud

Til tross for det religiøse mangfoldet er den judeo-kristne Gud tydelig til stede når USA innsetter sitt statsoverhode. Den mektigste mann i verden ber om hjelp fra Gud, og lar seg be for til Gud, og verdens eneste supermakt bøyer seg for Gud og tolker verden i lys av Guds eksistens. Ingen synes å mene at det er et problem at noen som observerer det hele, tror på en annen gud.

Det er en likefram frimodighet jeg savner i vårt eget land.

Det er en likefram frimodighet jeg savner i vårt eget land. Her er vi mest opptatt av at vi ikke må få noen til å føle seg utenfor med et nasjonalt særpreg. Vi spør egentlig ikke om de føler det slik, bare antar at de gjør det.

Signing

Det tjener kong Olav til stor ære at han insisterte på å bli signet i Nidarosdomen i 1958 for å motta Guds velsignelse over sin kongegjerning, men det skjedde uten begeistring fra regjeringen Gerhardsen. Også kong Harald og dronning Sonja ble signet, i 1991.

Det spesielle i USA er at eventuelle argumenter om at noen – mange – amerikanske statsborgere har en annen tro enn på den judeo-kristne Gud, ikke synes å ha noen innvirkning på store og små nasjonale seremonier. Og det til tross for at Amerikas forente stater (USA) ble grunnlagt som et land med et strengt skille mellom stat og kirke. Mange av de første emigrantene til USA var jo nettopp religiøst forfulgt i sine hjemland.

Smeltedigel

Men fra starten av skulle USA fungere som en smeltedigel – melting pot – der man gikk fra å være forskjellig når man kom, til å bli mer like i det nye samfunnet. «Hva er amerikaneren, dette nye mennesket?», lød (fritt oversatt) det berømte spørsmålet fra den franske immigranten Hector St. Jean de Crevecoeur på slutten av 1700-tallet.

Hvorfor skal vi dysse ned det som har bygget det norske samfunnet, fordi om det kommer noen til oss som har en annen – eller ingen – tro?

Jeg savner denne tanken og denne frimodigheten i våre dagers Norge. Fra 1970-tallets arbeidsinnvandring av har det gradvis blitt en rådende holdning at vår tusenårige kristne tradisjon ikke må være for synlig til stede i offentligheten. Jeg har aldri forstått denne tanken. Har vi ikke tillit til at vi har noe av verdi som kan være med på å forme dem som kommer?

Hvorfor skal vi dysse ned det som har bygget det norske samfunnet, fordi om det kommer noen til landet som har en annen tro – eller ingen tro? Eller fordi mange etniske nordmenn heller ikke tror på Gud? Forandres karakteren, betydningen og ektheten av kristendommens innhold av at andre iblant oss tror på noe annet? Hvorfor anser vi det som noe vi må ta hensyn til, om noen skulle føle seg støtt av at Norge er bygd på noe? Er det i det hele tatt logisk?

Signing

Presidentinnsettelsen 20. januar viser i alle fall tydelig en helt annen tenkning i USA, og det gleder meg. Og så håper jeg at kronprinsparet vårt også vil ønske å motta Guds velsignelse når det engang blir deres tur, uansett hva den sittende regjering måtte mene om det.

Publisert 17. januar: Har Trump sviktet Israel?

SKAL FRIGIS: Tegning av Hamas' bortføring av Bibas-familien 7. oktober 2023. Ariel, Yarden, Kfir og Shiri Silberman Bibas står på lista over gislene som skal frigis i første fase. Kilde: גזרתי מפוסט בפייסבוק, פניתי לצייר שאישר את העלאת התמונה/uri inks/Wikimedia Commons

Har Trump sviktet Israel?

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Vi kan bare håpe på at det finnes hittil ukjente detaljer som gjør at påtroppende president Donald Trump ikke har presset fram en avtale som er svært dårlig både for Israel og for den palestina-arabiske sivilbefolkningen.

Fredag ettermiddag godtok det israelske sikkerhetskabinettet (en mindre gruppe innen regjeringen) gissel- og våpenhvileavtalen for Gazastripen. Avstemningen i hele regjeringen ventes å skje før sabbaten inntrer fredag kveld, Det er ventet at våpenhvilen og frigivning av de første gislene, skjer fra søndag kl. 12.15 lokal tid.

Så langt vi kjenner til, bygger avtalen på det rammeverket som avtroppende president Joe Biden presenterte for verden 31. mai i fjor (datert 27. mai). Teksten som ble anbefalt av forhandlerne på begge sider 16. januar, supplerer avtalen fra mai.

Svakhet: flere faser

Det som umiddelbart er den største svakheten med avtalen, er at den legger opp til å frigi gislene i to faser. I første fase, som varer i 42 dager, skal terrororganisasjonen Hamas frigi 33 av de 98 gjenværende gislene, altså om lag en tredjedel (fire av gislene er fra før 7. oktober 2023).

Gruppen på 33 består av tre kategorier: kvinner (sivile og militære); barn under 19 år som ikke er soldater; og eldre (mer enn 50 år), syke og sårede sivile. Tallet 33 gjelder uavhengig av om de som er i denne gruppen, er levende eller døde.

Menneskesyn

Et av tilleggene i den nye avtaleteksten spesifiserer hvor mange palestina-arabiske fanger som Israel skal sette fri i bytte mot gislene:

  • For ni syke og sårede av de 33 skal 110 livstidsdømte frigis.
  • Israel skal løslate 1000 fra Gazastripen som ble internert (innestengt) 8. oktober 2023, men som ikke deltok i massakrene dagen før.
  • For hvert mannlige gissel over 50 år av de 33, skal det settes fri tre ganger så mange palestina-arabiske livstidsdømte og 27 ganger så mange med andre straffedommer.

Hamas devaluerer med andre ord verdien av sine egne undersåtter opp mot israelere. Det samsvarer godt med det menneskesynet man kjenner fra den kanten. Ifølge den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp har Israel lagt ned veto mot frigivelse av 72, kanskje så mange som 100, navngitte personer som Hamas har ønsket å få ut.

Hamas devaluerer med andre ord verdien av sine egne undersåtter opp mot israelere.

Pårørende til gisler som ikke er med i fase én, frykter at det aldri vil komme lenger enn til fase én, fordi våpenhvilen kan bli brutt av den ene eller andre siden. Ifølge redaktør David Horovitz i avisen The Times of Israel skal Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, ha sagt til pårørende at forhandlerne ikke var i stand til å oppnå en avtale der alle gislene ble frigitt samtidig.

Fase to og tre

Senest 16 dager inn i fase én skal forhandlingene om fase to, som også er på 42 dager, starte. Da skal det tre i kraft en permanent våpenhvile før de resterende 65 av de israelske gislene – alle mannlige – skal frigis. Ifølge sikkerhetsanalytiker for den israelske avisen Haaretz, Amos Harel, er kanskje færre enn halvparten av disse i live. De skal byttes mot et større antall palestina-arabiske straffedømte. Israelske styrker skal starte uttrekkingen fra Gazastripen.

I tredje fase, på nye 42 dager, skal implementeringen av en plan for gjenoppbygging av Gazastripen i løpet av tre–fem år, igangsettes. Grensene skal også åpnes for folk og for varer.

Svakhet to: grensekontroll

Avtalen fra 16. januar har flere detaljer om hvordan den israelske tilbaketrekkingen skal skje. Philadelphi-korridoren er den viktige buffersonen mellom Gazastripen og Egypt. Etter at det siste av de 33 første gislene er løslatt, på dag 42 i fase én, skal israelske styrker starte tilbaketrekkingen fra korridoren, og fullføre den innen dag 50 (altså inn i fase to). Analytiker Amos Harel, påpeker at Israel også skal forlate Netzarim-korridoren, som deler Gazastripen i to sør for Gaza by.

For bare måneder siden var Netanyahu klar på at han aldri ville oppgi disse to korridorene, av sikkerhetshensyn. I tillegg er det et spørsmål om hva som skjer med sikkerhetssonen som Israel har snakket om på innsiden av Gazastripen. Vil israelske styrker kunne hindre noen fra å ta seg inn i en slik sone?

Press fra Trump

Det er grunn til å tro at påtroppende president Donald Trump har lagt sterkt press på Israel her for å få en avtale i havn. Ifølge Harel kan det rett og slett handle om en påtroppende president som øyner en nobels fredspris i det fjerne.

Det er grunn til å tro at påtroppende president Donald Trump har lagt sterkt press på Israel her for å få en avtale i havn.

Jonathan Conricus var tidligere pressetalsmann for den israelske hæren (IDF), men er nå ansatt i en amerikansk tankesmie (FDD). Han mener at det eneste positive med avtalen så langt vi kjenner den nå, er at 33 gisler trolig vil bli frigitt.

Men det israelske målet om å fullstendig knuse Hamas militært og politisk, er ikke oppnådd. Terrororganisasjonen vil fortsatt holde sin egen befolkning som gisler og opprettholde sitt mål om å ødelegge Israel. De gjenlevende Hamas- terroristene kan nå krype ut av sine tempererte tunneler og snakke om «seier».  Ettersom Israel skal trekke seg ut fra grensen mot Egypt, er faren også til stede for at de kan begynne en gjenoppbygging av sin militære kapasitet gjennom våpenimport.

Noe i ermet?

Conricus trøster seg imidlertid med at statsminister Benjamin Netanyahu ikke er naiv. Reserveoffiseren håper dermed at Netanyahu har fått løfter fra Donald Trump som vi ennå ikke vet noe om. Det kan handle om framtidige planer mot Iran, som er Israels egentlige hovedfiende, og det kan også handle om en normaliseringsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia. Det kan også være at Trumf har lovet Netanyahu helhjertet amerikansk støtte dersom Hamas bryter avtalen, slik at terrororganisasjonen kan slås helt ut.

Det ville ikke ha blitt noen våpenhvileavtale dersom Israel ikke hadde hatt den militære framgangen de har hatt siden mai i fjor.

Det som likevel synes klart, er at det ikke ville ha blitt noen våpenhvileavtale dersom Israel ikke hadde hatt den militære framgangen de har hatt siden mai i fjor. Både Hamas på Gazastripen og Hizbollah i Libanon er sterkt svekket, og Assad-regimet i Syria er falt. Av 30.000–35.000 trenede Hamas-terrorister i Al-Qassam-brigadene 7. oktober 2023, skal det være 9000–10.000 tilbake. Ettersom disse er håndlangere for Iran, er også Israels hovedfiende svekket.