NY LEDER: Eivind Flå (56) er ansatt som ny daglig leder i misjonsorganisasjonen Lys over Land. FOTO: Lys over Land

Flå leiar for misjonarbeid overfor muslimar

Misjonsorganisasjonen Lys over Land har tilsett Eivind Flå som ny dagleg leiar.

Det melder organisasjonen, som tidlegare heitte Kristen muslimmisjon, i ei pressemelding.

Eivind Flå (56) kjenner organisasjonen godt etter til saman om lag 20 år som tilsett. Han er samstundes godt kjent av misjonsfolket, ikkje minst rundt om på bedehusa. Han var generalsekretær frå 1995 til 2007. Frå 2013 har han vore informasjonsleiar og forkynnar i organisasjonen.

Stipendiat

Flå tar over som dagleg leiar etter Øyvind Hope, som slutta i stillinga etter eitt år den 1. mai. Flå har vore fungerande leiar i organisasjonen i mellomtida.

– Øyvind Hope fekk tilbod om eit doktorgradsstipendiat som han syntes han ikkje kunne seia nei til. Det er grunnen til at han sluttar etter kort tid, seier Eivind Flå til sambåndet.no. 

Fast

Flå stadfestar at han no er tilsett som leiar i fast stilling.

– Men eg har full reiserute som forkynnar til hausten og kjem til å reisa som forkynnar så mykje som mogleg. Misjonsarbeidet til Lys over land står og fell med forkynninga, strekar Flå under.

Ledig stilling

Den nye daglege leiaren kan elles fortelja at organisasjonen med det første kjem til å lysa ut stilling som krinssekretær. Då er området frå Bergen til Agder aktuelt. 

Eivind Flå har fire års utdanning frå Fjellhaug Misjonsskole (1985-1989). Han har vore tilsett i Blå Kors frå 1990 til 1994 og var informasjonsleiar i Åpne Dører frå 2007 til 2012.

Lys over Land vart grunnlagt i 1940 som Den norske Muhammedanermisjon og ligg teologisk nær NLM. Organisasjonen har arbeid i India og Senegal. KPK

STORD: Nordbygda bedehus er solgt til St. Josephs Katolske menighet i Haugesund. FOTO: PRIVAT

Nordbygda bedehus solgt til katolsk menighet

St. Josephs katolske menighet i Haugesund har kjøpt Nordbygda bedehus for 1,7 millioner kroner.

Det er vemodig å måtte selge bedehuset, og det er mange tanker og følelser som kommer opp. Men det ble for mye arbeid og ansvar, sier Gunnar Birkeland til sambåndet.no om salget av Nordbygda bedehus på Stord.

Nordbygda Indremisjonsforening var eier av bedehuset, som er fra 1953. I mange år har det vært aktivt bedehusarbeid, men særlig fra 2007 og utover har arbeidet skrumpet inn. I fjor ble bedehuset overført til kretsen, Indremisjonssamskipnaden (IMS), som har jobbet med å få solgt bedehuset. Den 19. april i år ble salgskontrakten signert, og kjøperen, St. Josephs katolske menighet i Haugesund, har betalt 1,7 millioner kroner for bedehuset.

Ifølge siste nummer av kretsbladet Indremisjonsvenen vil St. Josephs katolske menighet foreløpig ha gudstjenetester 1-2 ganger i måneden på polsk og engelsk, og en håper at en etter hvert også vil ha gudstjenester på norsk. Det blir også undervisning for barn.

God løsning
Når det ikke er grunnlag for drift, er vi glade for at det blir solgt, og i dette tilfellet er vi glade for at det blir solgt til en kristen menighet. Vi har funnet en god løsning og har hatt et godt samarbeid med den lokale foreningen i prosessen, sier kretsstyreleder Ole Bernar Innvær.

Lokale behov
Er dette et enkelttilfelle, eller vil dere selge flere bedehus?

Nei, kretsen har ingen planer om å selge flere bedehus. Vi håper å få beholde flest mulig av bedehusene, men lokale behov og forhold må være avgjørende når det gjelder hva som skal skje med bedehus der det er lite aktivitet, svarer Innvær.

Forsamlinger
Ser du det i sammenheng med en trend hvor bedehusforeninger danner forsamlinger?

Det blir flere forsamlinger dersom forskjellige foreninger blir enige om å gå sammen om å danne forsamling. Men vi i kretsen har ingen planer om å ta initiativ til større forsamlinger. Det blir opp til de lokale foreningene. Det må skje ut fra et lokalt initiativ, sier Ole Bernar Innvær.

CORNERSTONE: Administrasjonsleder Helge Kleven i ImF har tatt et nytt kundebehandlingssystem i bruk. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Enklere for givere og medlemmer i ImF

ImF har fått et nytt kundebehandlingssystem som skal gjøre det lettere å håndtere giveravtaler og medlemskap.

For oss er det viktig med et solid system til å håndtere giveravtaler og gaver. Vi har ikke vært fornøyd med det systemet vi har hatt. Derfor har vi valgt å gå over til en ny leverandør som er Knif Regnskap, sier administrasjonsleder Helge Kleven til sambåndet.no.

Det nye kundebehandlingssystemet, som heter Cornerstone, håndterer faste givere og gavekampanjer, men ikke kollekter, som kommer utenom.

Oversikt
Kleven forklarer at ImF sentralt forvalter en felles gavekonto for hele organisasjonen. Kontoret på Straume har dermed oppgaven med å utbetale innkomne gaver til lokale bedehus og kretser, samt rapportere til skatteetaten med tanke på skattefradrag for giverne. ImF har 180 ulike gaveprosjekter i sin sammenheng, og det kommer inn rundt 4 millioner kroner i gaver i måneden.

Med det nye systemet skal det bli enklere for den enkelte giver å få oversikt over hva en har gitt til ulike gaveformål i ImF og hva en har av aktive gaveavtaler. Samtidig vil kretsene og forsamlingene våre kunne følge bedre med på hva de får inn av gaver, forklarer Kleven

Giverside
I det nye systemet (lenken viser så langt man er kommet) vil de bedehus og forsamlinger som har gaveprosjekt, få hver sin giverside på nettet der en kan gå inn og gi sin gave. 

Det skal være lettere for bedehus og forsamlinger og foreninger både å rekruttere og følge opp egne givere. Det er en viktig hensikt med systemet.  Personvernhensyn er selvsagt også sentralt i dette, og det behøves et system som gir oss de nødvendige verktøy til å kunne ta datasikkerhet på alvor slik vi ønsker, for eksempel med oppfølging av samtykker og reservasjoner.

Medlemsregistrering
En annen hensikt med systemet som Kleven peker på, er medlemsregistrering.

Vi vil legge til rette for at forsamlinger kan legge inn sine medlemsregistre og bruke systemet til å fakturere medlemskontingenten. Vi jobber med å få på plass løsninger slik at det skal bli mulig. Vi vil gi informasjon til foreninger og forsamlinger når det er på plass.

Cornerstone vil også bli brukt til å håndtere medlemskap i ImF Trossamfunn og abonnentlisten til Sambåndet.

Når det gjelder ImF Trossamfunn, så skal det bli enklere for oss å fordele tilskuddet fra det offentlige. Det årlige tilskuddet fordeles på forsamlingene våre i tråd med medlemmenes egne ønsker, forklarer Kleven

 Fleksibelt
‒ Hva er nytt med Cornerstone?

Det som er litt nytt og som er en styrke, er at det vil åpne opp for at flere lokale forsamlinger kan få tilgang til avgrenset område i systemet. Det betyr at de kan lagre lokale personopplysninger på en sikker måte uten at de får adgang til sentrale registre. Det er et fleksibelt system som vi mener skal være godt tilpasset vår organisasjon.

ImF sentralt har allerede tatt systemet i bruk, og i løpet av sommeren regner Kleven med at flere lokale forsamlinger og foreninger vil legge ut sine giversider. Til høsten er planen at større forsamlinger vil få tilbud om egne områder i systemet.

Avvik
Det har vært en krevende overgang i mai. Systemskifter av størrelser som dette, er alltid krevende, men vi har stor tro på at dette lander godt. Vi har lagt alle giveravtalene over i et nytt system og har hatt noen utfordringer med avvik. Vi vet at noen ikke har blitt trukket beløp som skulle ha blitt trukket, forteller Kleven.

Han ber faste giver som opplever at de ikke trekkes lenger, om å ta kontakt, slik det også sto en notis om i mai-nummeret av Sambåndet.

Forhåpentligvis har vi greid å identifisere og informere alle det gjelder, men vi oppfordrer folk til å dobbeltsjekke, sier Helge Kleven.

APP: Det ligger an til å bli en mer normal bibelcampsesong i år enn i fjor, men man må fortsatt bruke appen Meet316 for å melde seg på møter og samlinger. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Tror på mer normal sesong på Lyngdal bibelcamp

OPPDATERT På årets Bibelcamp blir det mest sannsynlig mulighet for to kohorter på 500 mennesker hver. Folk må bruke appen Meet 316 for å melde seg på møtene.

18. juni gikk regjeringen til trinn tre i gjenåpningen av samfunnet, og årets sesong på Lyngdal bibelcamp planlegges etter reglene for denne delen av gjenåpningsplanen. Som i fjor blir også årets Bibelcamp preget av koronarestriksjoner, men altså ikke i samme grad som i fjor.

Kidzcamp kan arrangere nesten som normalt. Vi trenger ikke møteteltet som vi hadde i fjor, og vi deler som vanlig i fire grupper, men vi dropper barnetoget, og barna får ikke synge på kveldsmøtene, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF.

To kohorter
Når det gjelder Ungdomscampen, kommer ikke Eden til å være oppholdssted for ungdom. Dette på grunn av at det fortsatt vil være smittevernrestriksjoner for de over 20 år. Det blir kun kiosk i Eden. Som i fjor vil det på kveldstid i hallen bli arrangert diverse for ungdom.

På hovedcampen er det etter reglene for trinn tre i gjenåpningen, lov til å samle 1000 mennesker fordelt på to kohorter på 500 med tilviste plasser. I møtesalen blir det krav om 1 m avstand mellom de som ikke kommer fra samme husholdning, men det gjelder ikke for Kidzcamp.

Når det gjelder allsang, har det vært anbefalt to meters avstand. Nå er det åpnet for 1 meter under allsang.

Vi kommer til å begynne med én kohort den første uken og så åpne opp for to kohorter den andre uken. Med erfaringen fra tidligere kommer vi ikke opp i 1000 deltagere, så alle som vil på møter, vil få plass, forteller Foss.

Meet 316
Appen Meet 316 som ble brukt under fjorårets bibelcamp, må folk også i år laste ned og bruke.

Men i år må man bare bruke appen for å melde seg på møter og samlinger. Det er ikke nødvendig å melde seg på måltider. En trenger heller ikke å scanne QR-kode når en møter fram, slik en måtte i fjor, sier Foss.

Kenneth Foss oppfordrer folk til å bruke appen, fordi det letter administrasjonen. Om man av ulike årsaker ikke kan bruke den, vil det også bli tilbud om en manuell påmelding idet man møter opp til samlingene. Da vil navn og telefonnummer bli skrevet opp.

Smitte
I Lyngdal kommune har det vært smitte de siste ukene. Derfor venter kommunen med å innføre trinn tre i gjenåpningen til den 27. juni. I en pressemelding fra Lyngdal kommune går det også frem at om smitten øker, vil kommunen vurdere å innføre ny lokal forskrift.

Smittevernlege Ehsan Rajabian i Lyngdal kommune vil overfor sambåndet.no ikke spekulere om hvor sannsynlig det er at Lyngdal Bibelcamp kan arrangeres i tråd med trinn tre i gjenåpningen.

Vi må gjøre vurderinger fortløpende. Ingen kan forutsi situasjonen i kommende uker. Følg kommunens nettside for oppdatert informasjon, skriver han i en e-post til redaksjonen.

Kenneth Foss regner i det lengste med at det blir en mer normal sesong på Bibelcampen i år i forhold til i fjor, selv om det også i år blir en meter avstand og spriting. 

– Men vi er klar til å snu oss rundt om vi må forholde oss til strengere regler enn trinn tre, sier Foss.

Oppdatert 28. juni: 26. juni besluttet kriseledelsen at også Lyngdal kommune går til trinn tre i gjenåpningen, fra og med søndag 27. juni kl. 12. I sin vurdering la smittevernlege Ehsan Rajabian til grunn situasjonen i hjemmetjenesten, hvor det ikke er påvist flere smittetilfeller. Generelt er det kontroll på smitten, og smitteveiene er tilknyttet isolerte klynger. Faren for villsmitte vurderes derfor i øyeblikket som svært liten. I en pressemelding fra Lyngdal kommune anmodes befolkningen likevel om å være forsiktige.

Les også: Flere drop inn-plasser på Lyngdal Bibelcamp.

SIKKERHET: Lyngdal bibelcamp jobber nå med å tilpasse seg strengere krav til brannsikring fra nyttår. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Måler opp campingplassen

Lyngdal bibelcamp gjør nå et arbeid for sikre at man ikke mister campingtomter som følge av nye og strengere avstandskrav fra 1. januar 2022.

I januarnummeret skrev Sambåndet om en høring der regjeringen foreslo å dele opp campingplasser i parseller (se faktaboks). Området mellom parseller, og mot områdene utenfor campingplassen, skal utgjøre branngater. Hensikten er å hindre brannspredning fra ett område på campingplassen til et annet.

Vedtatt

26. mars ble et lovforslag – proposisjon – om dette sendt til Stortinget, og 28. mai ble lovforslaget enstemmig vedtatt. Det skal nå utformes en forskrift. Detaljene kan komme allerede i sommer, og det vil da bli ny høring. De nye reglene skal etter planen tre i kraft 1. januar 2022.

Dette er slutten på en sak som startet høsten 2013 og som Sambåndet har fulgt tett med bakgrunn i at ImF eier Lyngdal bibelcamp (LBC). I tillegg til inndeling av campingplassen i parseller skal avstanden mellom de enkelte tomtene i hver parsell økes fra dagens tre til fire meter. Avstandskravet var på høring i 2019.

Nye tiltak

Det er avklart at utvidet avstand gjelder for nye tiltak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) definerer nye tiltak som utvidelse av campingplassen med nye plasser, legging av ny infrastruktur (vann, avløp, strøm) og utskiftning av eksisterende. Gjøres det endringer bare på en del av campingplassen, vil de nye reglene bare gjelde for den delen.

Mindre endringer vil ikke være omfattet. Det gjelder utskiftning av campingvogn på en plass eller bytte av eier/leietaker, når vognen tas ut midlertidig eller ved bygging av ny platting eller reparasjoner.

Regelendringene skal altså ikke ha tilbakevirkende kraft. Det innebærer at vogner med spikertelt eller isolerte fortelt som er plassert med tre meters avstand med tillatelse fra kommunen, fortsatt kan bli stående slik de gjør i dag.

Tomter

BOOKING: I år må også campinggjester med campingvogn, bobil eller telt booke plass på forhånd. Gjestene velger f.eks. tomt J 12 på de dager de ønsker, og får opp den prisen som gjelder. ILLUSTRASJON: LYNGDAL BIBELCAMP

LBC har per i dag 36 drop inn-plasser og 50 helårsplasser. Innen 1. januar vil resterende plasser på området som kalles camping vest, bli målt opp utfra tremeterskravet. Dersom dette ikke blir gjort innen nyttår, ville campingplassen stått igjen med ca. ti færre tomter. Det bekrefter arrangementsansvarlig i KVS Drift, Mats Alvheim, som også er driftsansvarlig for LBC, overfor Sambåndet. Målet er å komme opp i 50 drop inn-plasser i tillegg til de 50 som er helårs.

Statssekretær Heidi K. Nakken i KMD opplyste på et webinar 14. april at de enkelte kommunene også kan gi «etterfølgende tillatelse til en eksisterende plassering», altså før 1. januar 2022, «hvis den finner det forsvarlig».  

Sesong

Mats Alvheim opplyser at det er gjennomført befaring med Lyngdal kommune og brannvesenet. Foreløpig tilbakemelding er at LBC er godt innenfor dagens regelverk med tre meter mellom vognene. LBC er likevel blitt oppfordret til å søke kommunen og godkjenning. En brannkonsulent er i den forbindelse i gang med å lage en rapport.

– LBC ønsker å framstå mer som en campingplass og ikke bare en bibelcamp. Det betyr at vi ønsker å utvide sesongen i begge ender av de fire ukene med bibelcamp, sier Alvheim.

Eksempelvis vil det være helgevakt på campingen fra påske til høstferien, men butikken vil ikke være åpen hele den perioden. Allerede i dag er det også mulig å bruke plassen som bobilparkering for kortere opphold.

INNKVARTERING: Drivhuset ved KVS Lyngdal er revet for å gi plass til et modulbygg med ekstra internatplasser. FOTO: STÅLE ANDERSEN

Vokser i areal og elever

KVS Lyngdal hadde et godt år i 2020 rent økonomisk, og elevsøknaden for kommende skoleår gjør nå at internatkapasiteten må utvides.

Regnskapet for ImF-eide KVS Lyngdal AS for 2020 er gjort opp med et overskudd på 9,6 millioner kroner. En stor del av dette skyldes et eiendomssalg til Anne Cath. Vestlys forundringspark.

– Det gjelder et område på om lag 50 mål som ligger nord-vest for fjøset vårt. Eiendommen ble solgt for 7,5 millioner kroner, sier rektor og daglig leder Ståle Andersen til Sambåndet.

Udyrket

Skoleeier ImF fikk hjemmel til denne eiendommen så langt tilbake som i 1978 – og da for kr. 0. – I regnskapet vårt sto den oppført med en verdi på noen få tusen kroner, og salget slår derfor betydelig ut, forklarer Andersen.

Eiendommen, som Andersen karakteriserer som «mye berg og hammer», ble brukt til blant annet hogstundervisning og hesteridning. Det var ikke dyrket jord.

– Hvorfor har dere solgt den?

– Vi hadde mulighet til det og har kjøpt annet areal som erstatning, sier Andersen.

Naturbruk

Faktisk er det slik at skolen har kjøpt atskillig mer areal enn den har solgt, og for mer enn salgssummen på 7,5 millioner, om vi ser på de siste fem årene. Dette er finansier både gjennom driften og ved låneopptak.

– Arealet skal brukes til undervisning og da særlig i naturbruk. Vi har solgt areal som ligger litt langt fra skolen og kjøpt areal som ligger nærmere. En del av det vi har kjøpt, er dyrket jord, men det er også mye utmark og skog, sier Andersen.

Internat

Men det er ikke bare i areal at skolen er i vekst. Fram mot skolestarten høsten 2021 skal to modulbygg stå klare.

– Drivhuset skal rives, og i stedet skal vi ha på plass et modulbygg med 44 elevrom. Et annet skal stå øst for idrettshallen og fungere som klasserom. Disse byggene skal vi leie i fem år, opplyser Andersen.

Bakgrunnen er at skolen ligger an til å få om lag 50 flere internatelever kommende skoleår enn tilfellet er for det skoleåret som nå går mot slutten. Totalt ser det ut til å bli 380 elever neste år, som er en økning på 30.

– Det er populært å bo på internat i koronatider, konstaterer rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal. 

STRØM: Når skifte av tak likevel sto for tur, fant Bildøy Bibelskole det også regningssvarende å legge solcellepanel på deler av taket. FOTO: PETTER OLSEN

Grønt skifte for Bildøy Bibelskole

Bildøy Bibelskole skal få solcellepanel. Skolen regner med å redusere strømutgiftene med opptil 2,4 millioner kroner de neste 30 årene.

‒ Det at vi var i gang med å legge nytt tak, gjorde at vi vurderte muligheten for å gå over til solcellepanel. Vi kontaktet leverandører for å hente inn økonomisk overslag for et slikt prosjekt, sier økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole til sambåndet.no.

Kostnader
Skolens tak er fra 1980-tallet, og det har over tid vært flere lekkasjer. 11. mai begynte rivning av gammelt tak som skal skiftes ut helt ned til isolasjonen. Til sammen er det 1850 kvadratmeter tak som skal skiftes ut, og cirka 750 av disse skal dekkes av solcellepanel. Solcellene koster 1,3 millioner, og takprosjektet kommer totalt på 4,3 millioner kroner.

Ifølge Myksvoll har solcellene en levetid på over 30 år, og det er estimert at det er en inntjeningstid på 15 år. Etter inntjeningstiden regner skolen med å få samlet reduserte strømutgifter, som er opptil 80 000 kroner pr år, stipulert til cirka 1,2 million kroner de påfølgende 15 årene.

Grønt skifte
‒ Totalt sett kan du si at vi har halvert kostnadene for takprosjektet i løpet av 30 år, anslår Myksvoll.

Firmaet Solbakk bygg står for tømrerarbeidet, mens firmaet Function Energy v/Fagerheim bygg leverer og installerer solcellepanelene.

‒ Du kan si at vi med dette har tatt et steg inn i det grønne skiftet. Ungdom er opptatt av klima og miljø, og det vil være et positivt signal at vi ha solcellepanel, sier Arve Myksvoll.

ENDRINGAR: Tre av undervisningsvideoane om menn og kvinners teneste vil bli spelt inn på nytt, medan andre vil bli redigert. FOTO: PETTER OLSEN

‘- God respons, men forma treng justering

Etter samtalen i Misjonsrådet blir det nokre formmessige endringar i videoane frå ImF om menn og kvinners teneste. Publisering er difor utsett til etter sommarferien.

– Sjølve undervisninga i videoane fekk god tilslutning frå leiarane som møtte i Misjonsrådet, men det kom nokre reaksjonar på ramma rundt og framlegginga. Det må vi ta ein ny runde på, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF til sambåndet.no.

Saman med assisterande generalsekretær Andreas Evensen står Furnes for undervisninga i serien, med Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy som moderator eller samtaleleiar.

Samandrag

Abonnentane på Sambåndet kunne i det nummeret av bladet som kom ut tysdag denne veka, lesa eit samandrag av det teologiske innhaldet i serien. Her gjekk det òg fram at planen var å gjera dei åtte første videoane offentleg tilgjengeleg nokre dagar etter Misjonsrådet, som møttest 15. og 16. juni. Nokre dagar deretter igjen skulle den niande videoen, men dei praktiske konsekvensane for organisasjonen, publiserast. Tanken var å opna for refleksjon før ein fekk konklusjonen.

– Videoane vil framleis bli publisert med pause mellom dei åtte første og den siste, men det vil altså no ikkje skje før etter sommarferien, opplyser Furnes.

Furnes og Evensen har drøfta reaksjonane frå Misjonsrådet og har kome fram til at det er naudsynt med justeringar. Det kan til dømes skje ved å setja inn nokre undertekstar.

Respekt

– Vi må ha respekt for at dette er eit tema der den einskilde sine bakgrunnsopplevaingar og kjensler spelar inn. Difor må vi gjera alt vi kan for at ramma rundt ikkje skal vera forstyrrande. Vi har brukt lang tid på å førebu undervisninga, og difor vil vi ikkje forhasta oss med offentleggjeringa, seier generalsekretær Erik Furnes.

OVERTAR: Generasjonspastor Lachie McNicol overtar etter Thomas Rake i ledertemeamet i Bedehuskirken. FOTO: ImF Media arkiv

Bedehuskirken satser på neste generasjon

Til høsten går Lachie McNicol inn og erstatter Thomas Rake i Bedehuskirkens ledelse. Hans rolle blir å være brobygger mellom generasjonene.

Fra 1. august vil pastorteamet i Bedehuskirke bestå av Magnar Helland, Kjersti Landro og Lachie McNicol. Helland og Landro vil øke stillingsprosenten i sine pastorstillinger, og de vil da primært være knyttet til Futurum, et prosessverktøy for bedehus som er utviklet av Bedehuskirken.

McNicol, som har vært ansatt i Bedehuskirken i 2 ½ år som generasjonspastor, overtar etter Thomas Rake i pastorteamet. Han vil også øke sin stillingsprosent knyttet til pastorteamets ansvarsområde samtidig som han beholder sine eksisterende ansvarsområde som helhetsplan for barn og unge (0-18 år), Oppdrift læringsfellesskap for foreldre og ungdomsarbeidet GN.

Neste generasjon
‒ Bedehuskirken er vokst frem fra et ungdomsmiljø som nå er blitt voksne. Nå ønsker vi å gi det vi har fått, videre til den neste generasjonen. Vi ønsker å bruke de kommende årene til å bedre utruste dagens unge voksne slik at de kan lede kirke videre om 5-10 år. Det er dem som skal lede kirken om ti år. Vi vil utruste dagens unge og unge voksne til å lede kirken videre, sier Kjersti Landro til sambåndet.no – og legger til:

‒ Lachie er generasjonspastor og har jobbet tett på ungdomsmiljøet og kjenner ungdommene. Det er naturlig at han nå blir med i pastorteamet.

Helhetstenkning
McNicol sin rolle vil være å få inn en helhetlig menighetstenkning i pastorteamet – å være en brobygger mellom generasjonene.

‒ Det vil si å få alle generasjoner med. Vi har et lite miljø av den unge voksne generasjonen (20-30 år). Min oppgave er å koble sammen barne- og ungdomsarbeidet og det andre arbeidet i Bedehuskirken, og da særlig med tanke på overgangsperioder, som fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående skole, og fra unge voksne til voksne. Jeg skal være en stemme for unge og unge voksne, sier McNicol.

Inkludert
‒ Hvordan vil du bli en tydeligere stemme for den neste generasjonen i pastorteamets daglige ledelse?

‒ Vi må gi dem plass slik at de føler seg inkludert i menigheten og utrustet til tjeneste, og vi må gi folk rom og ansvar. Det å istandsette unge ledere er et av satsingsområdene i strategiplanen Scenario 2024, svarer McNicol.

NYTT BLAD: Budbæreren si fysiske utgåve gjekk inn i fjor, men neste år skal Frikyrkja igjen gi ut eit blad i papirformat. Foto: Budbæreren.

Frikyrkja tilbake til uavhengig redaktør

Synodemøtet i Frikyrkja har gitt synodestyret i oppdrag å få på plass igjen eit papirmagasin med uavhengig redaktør.

Den Evangelisk Lutherske Frikirke skal på nytt gi ut eit magasin på papir, eit drygt år etter at Budbæreren si papirutgåve gjekk inn.

Den første utgåva av eit heilt nytt magasin er planlagd å komma ut før sommaren i 2022 etter eit vedtak 5. juni i synodemøtet, som er Frikyrkja sitt øvste organ.

Det er Frikyrkja sitt talerør, Budbæreren, som melder dette på nett.

Budbæreren kom ut i trykt format frå 1884 til 2020 og var hovudorgan for Den Evangelisk Lutherske Frikirke i alle desse åra. Nedlegginga av den fysiske utgåva fann stad etter eit vedtak i synodestyret hausten 2019.

Uavhengig redaksjon

I vedtaket frå 2019 sto det at «Frikirkens informasjons- og kommunikasjonsarbeid skal være et verktøy for synodens og hovedkontorets ledelse».

Dette innebar at Budbæreren ikkje lenger vart redigert etter Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat.

Redaktør Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek hadde fram til papirutgåva gjekk inn, eit uavhengig ansvar for publikasjonen, og Frikyrkja si leiing kunne ikkje overstyre redaktøren sine avgjersler. Dette endra seg med synodemøtet sitt vedtak i oktober 2019.

Men det nye magasinet skal ha ein redaktør som – slik som tidlegare – er uavhengig av leiinga, står det i det ferske vedtaket.

Det var under diskusjonen om treårsmeldinga at saka kom om. Ifølgje budbæreren.no vart det mest debatt om styrets avvikling av «Budbæreren i nåværende form». Dette munna ut i et tillegg som fekk flertall og blei vedtatt: «Synoden gir et tydelig oppdrag til det nye synodestyret om å iverksette arbeidet med et nytt Frikirkens magasin i papirformat med en uavhengig redaktør, med ambisjon om at første utgave kommer innen sommeren 2022.»

Kritikk

Synodemøtet sette spørjeteikn ved om prosessen rundt nedlegginga av Budbæreren hadde vore god nok, og om Frikyrkja sine medlemer og tilsette var blitt høyrde i samband med vedtaket om nedlegginga av bladet i det dåverande formatet.

Synodevedtaket om å etablere eit nytt magasin kan sjåast i samanheng med dette, og synodestyret har no fått i oppdrag å sette i verk arbeidet med eit nytt papirmagasin. KPK

Jon Magne Lund var profilert ansvarleg redaktør for Budbæreren før han gjekk til avisa Vårt Land og vart sjefredaktør der. Både Sambåndet og Agenda 3:16 (Normisjon) har uavhengig redaktør og blir redigert etter Redaktørplakaten.

Første nøkler til Helgatunlia overlevert

'- I dag har vi heist flagget, sier prosjektleder Odd Inge Austevoll.

I solskinnet i Myrkdalen tirsdag i forrige uke (1. juni) fikk eierne til de 15 første leilighetene overlevert nøklene fra prosjektleder Odd Inge Austevoll.

Vinterplass.
Blant dem som fikk nøkkel i hånden, var Ingrid Digernes fra Stord.

‒ Dette var utrolig flott. Kjempefint. Det er mye bedre enn forventet, sier Ingrid Digernes til sambåndet.no.

 Førsteinntrykket var med andre ord overveldende over nybygget, men også beliggenheten får skryt.

‒ Det ligger jo så flott til, og vi har jo nesten mer sol der enn hjemme. 

At stedet var flott og solrikt, var likevel ingen overraskelse, for familien Digernes kjente godt til hva de kjøpte. 

‒ Vi har lenge tenkt at vi ville få oss en vinterplass på fjellet og har vært mange turer til Helgatun opp gjennom årene. Her trives vi godt. Da vi hørte om planene for Helgatunlia for noen år siden, var vi derfor raskt ute med å stille oss i kø, sier hun.

Flere i vente.
Godordene var også mange fra de andre som overtok sine nye ferieboliger, skal vi tro prosjektleder Odd Inge Austevoll. Han hadde en travel dag med synfaring med alle de nye eierne. Men det er ikke tid til å hvile verken på laurbærene, nysengene eller lyngheiene. For nå venter neste etappe.

De 15 leilighetene utgjør første hus og første byggetrinn i prosjektet Helgatunlia. De to neste husene er alt under oppføring. Arbeidet med disse startet 10. mai og skal være i mål neste sommer. De skal romme 27 leiligheter, 21 av dem er allerede solgt. Det betyr at 36 av foreløpig 42 planlagte bo-enheter er solgt.

‒ Det er helt i rute og nøyaktig det antallet vi har beregnet, sier Austevoll.

Det siste byggetrinnet består av tre hus med til sammen 32 leiligheter. Grunnarbeidet er gjort, men arbeidet med selve oppføringen starter ikke før nødvendige salg er på plass. Salgsstart blir i høstferien, ifølge prosjektlederen. 

‒ Vi håper på godt salg framover også. Folk ferierer jo mer og mer i Norge, så jeg er optimist, sier en glad prosjektleder, Odd Inge Austevoll.