KJÆR SONG: Joseph Scrivens "What a friend we have in Jesus" er sungen inn av ei mengde kjente artistar. Blant dei er (øvst frå venstre) Aretha Franklin, Dolly Parton, Elvis Presley, Mahalia Jackson, Kenny Rogers, Johnny Cash og Willie Nelson. Alle foto: Wikipedia Commons, collage: KPK

Historia om «Hvilken venn vi har i Jesus»

/0 Kommentarer/i , /av

Joseph Scriven støtte på fleire tragediar i livet sitt, og han fann hjelp i dei erfaringane han sette ord på med songteksten sin.

«Hvilken venn vi har i Jesus» er ein av dei mest kjente salmetekstane i heile den vestlege verda, på linje med «Å, store Gud», «Å, bli hos meg» og «Amazing Grace».

Tragisk båtulukke

Det finst to ulike, litt anekdotiske forteljingar om bakgrunnen for kvar Joseph Scriven, som var fødd i Irland, skreiv denne songen.

Den eine handlar om at dagen før han skulle gifta seg, hadde ho som skulle vore brud, omkomme i ei båtulukke. Det var sjølvsagt eit sjokk og ei stor sorg, men midt i denne store sorga hugsa han eit løfte han og hans forlova hadde gitt kvarandre: Når dei møtte tunge dagar, skulle dei kvar for seg legga det som var tungt, fram for Gud i bønn.

Dette gjorde Joseph, og det blir fortalt at han gret og bad i tre timar. Om ikkje sorga gjekk over, gav bønnekampen han mot og kraft til å gå vidare i livet. Ut av den kampen kom så denne teksten. Det var etter denne tragedien at han emigrerte til Canada. Då var han enten 24 eller 25 år gammal. Nokre kjelder seier han var fødd i 1819, andre i 1820.

Sjuk mor

Den andre versjonen går ut på at Joseph skreiv denne teksten som ei helsing til mor si då ho var alvorleg sjuk. Ho budde framleis i Dublin, og sonen hadde ikkje moglegheit til å reisa frå Canada for å vitja henne. Dette skal ha vore i 1857, altså 13 år etter at han utvandra.

Mykje tyder derfor på at det var sjukdommen til mora som var bakgrunnen for at teksten vart skriven, og ikkje døden til den trulova nokså mange år tidlegare. At han var forlova med ei ung kvinne som døydde kort tid før bryllaupet, blir likevel rekna som eit historisk faktum.

Ei stund etter at han hadde sendt diktet til mora, vart han sjølv alvorleg sjuk. Ein venn som besøkte han, fann nokre ark der Scriven hadde kladda versa før han reinskreiv dei og sende dei til mora.

– Er det du som har skrive dette, spurde vennen.

– Gud og eg skreiv det i fellesskap, skal Scriven ha svart.

Publisering

I utgangspunktet hadde ikkje Scriven tenkt at teksten hans skulle publiserast, men i 1865 stod den, utan forfattar, i ei samling som heitte «Social Hymns». Denne vart gitt ut i Boston. I ei seinare utgåve av den same samlinga var namnet til forfattaren med. I 1868 fekk den òg melodien sin. Den vart skrive av Charles C. Converse, som var ein amerikansk advokat og kyrkjemusikar. Både tekst og melodi slo godt an, og i 1875 kom songen med i samlinga «Gospel Hymns and Sacred Songs». Denne var redigert av Moodys nære medarbeidar Ira Sankey og fekk enorm tyding for salmesongen både i dei engelsktalande land og i Norden.

Norsk omsetjing

Ein flittig brukar av Sankeys songar var Elevine Heede frå Arendal. I 1877 omsette ho teksten til norsk. Då arbeidde ho som språklærar ved Metodistkyrkjas presteseminar i Kristiania, samtidig som ho redigerte Barnebladet til metodistkyrkja og hadde ansvaret for å setja saman salmeboka til Metodistkyrkja. Då den kom ut, hadde ho skrive og/eller omsett dei aller fleste av dei meir enn 200 tekstane i denne salmeboka.

I dag står «Hvilken venn» i dei fleste kristne song- og salmesamlingar på norsk. I Norsk Salmebok har han vore med sida 1985.

Innspelingar

Songen har vorte innspelt, om ikkje tusenvis, så hundrevis av gonger, og av nesten like mange artistar. Frå øvste hylle kan ein nemna namn som Aretha Franklin, Willie Nelson, Elvis Presley, Johnny Cash, Dolly Parton, Mahalia Jackson og Kenny Rogers. Av norske innspelingar kan nemnast Jan Groth, Rune Larsen, Aage Samuelsen, Kenneth Sivertsen, Gunstein Draugedalen, Olav Werner og Sputnik.

Minnesmerke

Joseph Scriven var utdanna som lærer. Etter at han kom til Canada, arbeidde han som dette, men også økonomisk og praktisk bistand blant fattige, enker og sjuke. Han høyrde til kyrkjesamfunnet Plymouth-brørne, og det blir hevda at han tok Bergpreika heilt bokstaveleg, like til det å gi bort sine eigne klede til folk som trong det.

Han døydde i 1886, 66 år gammal. Truleg hadde han, som den trulova 40 år tidlegare, omkomme ved eit drukningsuhell. Han vart funnen ved breidda av Lake Rice, der han budde. Der vart det seinare reist eit minnesmerke der orda «What a friend we have in Jesus» er hugga inn. KPK

Tidlegare publisert i denne miniserien:

Historia om «Herligste navn som er uttalt på jord«. 

Historia om «Å sælaste stund utan like«.

PÅ LUFTA: 13. mai var det direktesending fra KVS Lyngdal i forbindelse med et annerledes misjonsprosjekt i korona-året 2020.

Et annerledes misjonsløp

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Elevene ved KVS Lyngdal har ikke latt koronakrisen stanse dem fra å løpe til inntekt for sitt misjonsprosjekt i Liberia. Det har gitt over 600 000 kroner til prosjektet.

– Det er over all forventing. Elevene ved KVS Lyngdal har vist et voldsomt flott engasjement, sier Janne Øygard til Sambåndet.

Hun kom hjem fra Liberia i midten av mars og er imponert over at elevene ved den ImF-eide skolen har samlet inn over 600 000 til årets misjonsprosjekt. I år har skolen i samarbeid med Misjonsalliansen, samlet inn penger til å bygge skole, brønn og sanitæranlegg i Zebay i Liberia. Øygard og mannen Rune har jobbet der som misjonærer for Misjonsalliansen siden 2015 og har vært engasjert i arbeidet.

Spesielt

KVS Lyngdal bruker å arrangere en dag med misjonsløp til inntekt for misjonsprosjektet. I år har koronakrisen ikke gjort det mulig å gjennomføre misjonsløpet på vanlig måte. 

– Det har vært veldig spesielt i år. Før løpet lå vi godt an til å nå vårt mål om å samle inn 1,1 million kroner. På grunn av koronakrisen var vi veldig spent på om vi ville klare å nå målet for løpet, sier leder Ole Andreas Austbø for misjonsprosjektet og føyer til:

– Vi måtte tenke nytt og kreativt, og det har vært ekstraarbeid for å få tak i sponsorer.

Direktesending

Elevene ble oppfordret til å løpe fra og med fredag 8. mai til og med onsdag 13. mai hver for seg eller sammen med noen så lenge de overholdt smittevernreglene. Det var rett før og under gjenåpningen av skolen, og derfor rådet komiteen for misjonsløpet elevene til å løpe før de kom tilbake til KVS Lyngdal.

Reglene for løpet var at det skulle vare en klokketime, og distansen skulle registreres enten på pulsklokke, mobil eller app. Onsdag 13. mai var det direktesending med misjonsprosjektet hvor blant annet Janne og Rune Øygard ble intervjuet.

Resultat

– Vi er veldig fornøyde med resultatet. Det er rekord for løpet, og det er imponerende at vi klarer det når det er koronakrise. Det kan vi være stolte av, sier Austbø.

Misjonsløpet er hovedinntektskilden for misjonsprosjektet, men elevene har også hatt aksjonsdag, hvor de har arbeidet for 500 kroner til prosjektet, samt juleball og pantedag hvor de har samlet inn flasker. Austbø tror de ligger godt an til å nå målet om å samle inn 1,1 million kroner.

Oppdatering fra Facebook-profilen til KVS Lyngdal:

https://www.facebook.com/kvslyngdal/photos/a.413622185448240/2036177619859347/?type=3&theater

 

Utdanning

Det nåværende bygget til skolen i Zebay er fra 1964 og ble bygd for 100 elever, opplyser Øygard. Det er nå over 400 elever på skolen i Liberia, og mer plass er høyst nødvendig. Pengene fra KVS Lyngdal går til to nye skolebygg som skal inneholde klasserom for 1.– 6. klasse, bibliotek og lærerværelser samt toalettfasiliteter for elever og lærere.

– Vi håper bygningene står ferdig til skolestart til høsten, sier Øygard.

Skolen har elever fra 1. klasse til og med videregående.

– Det er en offentlig skole som de lokale myndighetene har ansvaret for når det gjelder utdanningen av elever og lærere. Misjonsalliansen har ansvar for å bygge de nye skolebyggene samt å kurse lærere, foreldre og skoleadministrasjon. Lokalsamfunnet sammen med det offentlige overtar vedlikehold av skolen når den er ferdig. Det er veldig viktig å satse på utdanning i Liberia. Nesten 50% av barn og unge går ikke på skole, og veldig mange dropper ut etter tre–fire år på skolebenken, forteller Øygard.

SKOLEBYGG: Pengene fra KVS Lyngdal går til to nye skolebygg som skal inneholde klasserom for 1.– 6. klasse, bibliotek og lærerværelser samt toalettfasiliteter for elever og lærere. FOTO: PRIVAT

Korona

Av det som samles inn og som blir til overs, skal man bygge brønner.

– Det er veldig mange som ikke har rent vann, og det er dårlige hygieniske forhold.  For å opprettholde god helse er det viktig med tilgang til rent vann. Nå under koronakrisen blir tilgang på rent vann enda viktigere.

– Hvordan er koronasituasjonen i Liberia? 

– Så langt er det rapportert om 200 smittede og 20 døde av korona i Liberia, men det er nok en underrapportering. Landet ble stengt ned i midten av mars på grunn av koronakrisen. Folk som lever fra hånd til munn, får ikke gå på gaten og selge sine produkter. Det er veldig vanskelig for dem, sier Janne Øygard.

Først publisert i maiutgaven av Sambåndet.

SOSIALT: Mange saknar kyrkjekaffien i desse dagar, men no kan han vere på veg attende. Biletet er frå ein utandørs kyrkjekaffi i Hasvik i Finnmark. Foto: Reidun I. Aasebø.

Kyrkjekaffien kan snart gjere comeback

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Gradvis vender gudstenestelivet attende over heile Europa. Norske kyrkje- og bedehusgjengarar lengtar etter andeleg samkjensle og til praten over kaffikoppen. Den treng ikkje vere langt unna.

Strømming av møte og gudstenester er blitt naudløysinga for mange kristne fellesskap dei siste månadene, men ingenting erstattar fellesskapen ein får ved å vere på same stad. Derfor ser mange med lengt fram til å kunne møtast for å lovsynge og lytte til forkynning og – ikkje minst – å drikke kaffi saman.

– Kyrkjekaffien kjempeviktig

– For mange er kyrkjekaffien kjempeviktig, seier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd (NKR).

Han seier det er vorte svært klårt i koronatida at kyrkjekaffien har mykje å seie, og han gjev att noko han høyrde frå ein kyrkjegjengar: «Kva skal vi med gudsteneste om vi ikkje kan ha kyrkjekaffi?»

– Folk opplever at det er viktig å kome saman, men det handlar ikkje berre om sjølve gudstenesta, men også om relasjonen ein får over kaffikoppen etterpå, seier han til Kristelig Pressekontor.

Mange fellesskap har løyst møterestriksjonane digitalt, men no vil folk gjerne treffast att.

– Det er ein så viktig del av det relasjonelle å møtast på same staden, seier Hermansen, som  trur kyrkjekaffien kan vere på veg attende i norske kyrkjelydar.

5.juni oppgraderte Norges Kristne Råd smittevernvegleiaren sin (sjå faktaboks). Der er det synt til Mattilsynet, som oppmodar til skjerpa merksemd om hygiene knytta til tillaging og servering av mat under kyrkjekaffi og liknande.

Over helga vert det troleg opna for at inntil 200 personar kan vere i same lokale. Føresetnaden er at avstandskrava kan overhaldast. Det er førebels uklårt om det også vert slutt på 1-metersregelen. Den vart oppheva for skulesektoren sist i mai, men ikkje i samfunnet elles.

Gradvis åpning

Rundt om i Europa er mange kyrkjer no gradvis i ferd med å bli opna etter nedstenging i lang tid og berre strømma gudstenester, melder nettstaden Evangelical Focus.

Erhard Hermansen seier ein god del kyrkjelydar også i Noreg er i gang med vanlege samlingar slik at folk kan møtast andlet til andlet slik som før 12. mars.

– Mitt inntrykk er at det for veldig mange er eit stort ynskje å kome i gang med fysiske gudstenester att, sjølv om det ikkje har vore like lett for alle å få det til, seier han.

NKR er ein paraplyorganisasjon for 26 norske trussamfunn og har laga ein vegleiar for kyrkjelydar i samband med korona-epidemien. Han har vore brukt flittig.

– Mange har vendt seg til oss frå lokalkyrkjelydar for å spørre korleis dei skal forstå dei ulike punkta i vegleiaren, seier Hermansen som med det også har fått eit godt overblikk over i kva grad kyrkje-Noreg er i ferd med å kome ut av korona-dvalen.

Fysisk og digitalt

Ein god del kyrkjelydar er no i gong med møte att, men på ulike måtar.

– Nokre har lagt seg på ein kombinasjon av digital overføring og fysisk oppmøte med det talet på menneske som no er lov, altså 50 stykk med minst ein meters avstand. Andre har framleis reint digitale møte og gudstenester, seier han.

Av dei som har byrja å møtast fysisk, er det mange som krev påmelding via e-post eller tekstmeldingar. Nokre forsamlingar melder frå om dette i annonsen i avisa.

– Vi ser også at fleire større kyrkjelydar har fleire like gudstenester med fysisk oppmøte etter kvarandre, seier han.

Holder avstand

DISTANSERING: I den italienske menigheten Chiesa Apostolica i byen Grosseto har de begynt å komme sammen igjen for å feire gudstjeneste – men med god avstand mellom stolene og påminnelser på gulvet om hvor lang en meter faktisk er. Foto: Chiesa Apostolica/Evangelical Focus.

I Europa liknar trenden ein del på det som skjer i Noreg, men det er merkbart ulikt frå land til land. Mellom kyrkjene som forsiktig har opna dørene igjen, er Chiesa Apostolica i byen Grosseto ved den italienske vestkysten. Der møtest dei til gudsteneste att, men med god avstand mellom stolane og godt synlege svart- og gulstripa tape på golvet for å minne om nøyaktig kor lang ein meter er.

I ein kommentar på Facebook skriv ein britisk kyrkjegjengar:

– Flott at de er attende i kyrkja. Her i Storbritannia kjem ikkje det til å skje på ei stund.

Italia, som vart så hardt ramma tidleg i pandemien, ser altså lys i tunnelen, medan britane må smøre seg med tålmod. Nokre land har planar for når kristne kyrkjelydar kan samles på same staden att. Andre er ikkje komne så langt, melder Evangelical Focus.

I Irland er 20. juli sett som mogeleg opningsdato ifylgje Evangelical Alliance Ireland, men datoen er ikkje stadfesta. Får ein ikkje bukt med smittespreiinga, kan alt bli utsett.

I land som Italia, Spania, Austerrike, Frankrike og Sveits er situasjonen ein annen. I Austerrike har kristne kunna samle seg i fire veker, i Frankrike i tre. I Austerrike skal dei fleste kyrkjene no vere gjenåpna. Kring halvparten av dei evangeliske kyrkjene i Frankrike skal ha gjort det same. I Sveits har det gått saktare. Der vart kristne møtelokale gjenopna i pinsa.

– Nokre pastorar er redde grunna dei mange forholdsreglane, så dei opnar ikkje kyrkjene, heiter det i ei uttale frå samanslutninga av evangeliske kyrkjelydar i Frankrike.

Somme kristne er redde for å gå i kyrkja, og dei held seg uansett heime. Dei som tør å kome, er dels nølande til å ha nær kontakt med andre. Då ryk kanskje kyrkjekaffien, sjølv om gleda over å skå kvarandre att er stor.

– Men med masker over andletet kan vi ikkje eingong klemme kvarandre, seier ein kyrkjegjengar i byen Caserta i Italia som Evangelical Focus siterer, så europeisk kyrkjeliv er ikkje heilt friskmeldt enno. KPK

ANSATT: Laila Eidsheim Flaa tar med seg solid skoleerfaring inn i jobben som studieleder ved Bildøy Bibelskole. FOTO: PRIVAT

Ny studieleder på Bildøy

/0 Kommentarer/i , /av

Laila Eidsheim Flaa (45) blir ny studieleder på Bildøy Bibelskole. Hun er i dag rektor på Danielsen ungdomsskole Frekhaug.

Det går fram av en pressemelding skolen sendte ut i ettermiddag. Eidsheim Flaa er allmennlærer med grunn- og mellomfag i kristendom. Hun har også gjennomført utdanning i pedagogisk veiledning og rektorskolen ved NLA.

Eidsheim Flaa har tidligere jobberfaring fra både Indremisjonsforbundet som barne- og familiekonsulent og en 3-års periode som administrasjonsleder i Barnevakten. Hoveddelen av sin yrkesaktive karriere har hun jobbet i Danielsen sitt skolesystem ved ulike ungdomsskoler i Bergensområdet. Der har hun vært seks år på Sotra før hun ble rektor på henholdsvis Osterøy og Frekhaug. På de to siste skolene har hun vært med helt fra etableringen av skolene.

Komplementerer

Styreleder Edvard Thormodsæter sier i en kommentar at han en svært fornøyd med at ansettelsen er landet, og at en i ansettelsesprosessen har lagt vekt på å finne en kandidat som kunne fylle den profilen som utlysningen beskrev.

– I Eidsheim Flaa har vi gjort en ansettelse som komplementerer ledergruppen på skolen, og vi får inn en person utenfra som har bred kjennskap til friskoledrift og ledelse. Hun har samtidig stor innsikt og erfaring fra indremisjonsbevegelsen. Vi er glade for å ønske henne velkommen med på Bildøylaget.

Laila Eidsheim Flaa er gift med Knut Rune og bosatt i Knarvik nord for Bergen.

Publisert onsdag 10. juni: Ord og handling (leder)

KVINESDAL: Avlyste leirer på Audnastrand og Kvinatun (bildet) utgjorde et tyngdepunkt i søknaden fra ImF Sør. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

392.000 til bedehusland

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Fem indremisjonskretser, tre bedehus og ett leirsted fikk samlet sett innvilget 59 prosent av det de hadde søkt om i krisestøtte fra staten.

Arrangører i frivillighets- og idrettssektoren som har avlyst, stengt eller utsatt arrangement som følge av råd eller pålegg fra myndighetene i forbindelse med koronaviruset, kunne fram til 21. april søke Lotteri- og stiftelsestilsynet om kompensasjon. Summen av tapte inntekter og eventuelle merutgifter måtte overstige 25.000 kroner. Ordningen foreslås nå utvidet og justert. 

700 millioner

Det ble satt av 700 millioner kroner til kompensasjonsordningen for idretten og frivilligheten. Sambåndet fortalte i mainummeret at i indremisjonsfamilien søkte ImF Sør, ImF Rogaland, ImF Midthordland, Nordhordland Indremisjon og ImF Sunnmøre, samt leirstedet Lyngmo ungdomssenter (deleid av Sogn og Fjordane Indremisjon). Beregnet netto tap på billettinntekter eller deltakeravgifter for disse var totalt 730.185 kroner.

Arrangører som har avlyst eller stengt sine arrangement som følge av råd eller pålegg fra myndighetene i forbindelse med koronaviruset, får kompensert netto tapte billettinntekter og deltakeravgifter samt eventuelle merutgifter som følge av avlysningen eller stengingen. Arrangører som har utsatt sine arrangement, får kompensert eventuelle merutgifter som følge av utsettelsen. Ordningen gjaldt arrangement som var planlagt avholdt fra og med 5. mars til og med 30. april i år, og de måtte være åpne for allmennheten.

ImF Sør

Ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet vil alle arrangører med søknader som oppfyller ordningens vilkår, få kompensasjon. Det tildeles kompensasjon én gang per søker i gjeldende periode. Når ulike fradrag er trukket vekk, er det totale søknadsbeløpet for indremisjonssøkerne nede i 476.546 kroner. Over halvparten av dette gjelder ImF Sør. Sist Sambåndet skrev om saken, var deres søknad ikke ferdigbehandlet. Nå er det imidlertid klart at kretsen får godkjent 145.000 kroner (52 prosent) av søknadsbeløpet. ImF Rogalands søknad om 20.000 kroner ble avslått.

– Hos oss gjelder søknaden i særlig grad for leirvirksomheten, og vi har to leirsteder, sa kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør til Sambåndet i mai.

Også tre bedehus har søkt om til sammen 189.350 kroner. Det gjelder Bjerkreim bedehus, Flekkerøy bedehus og Fosenøens bedehus. Nær 120.000 av disse gjelder bedehuset i Bjerkreim, men nå er det klart at deres søknad er avslått.

Totalt søkte indremisjonskretser, leirsteder og bedehus om 665.896 kroner. 392.206 av disse ble godkjent for utbetaling, som utgjør 59 prosent av søknadsbeløpet.

To av ti fikk avslag

Lotteri- og stiftelsestilsynet opplyser på sitt nettsted at det kom inn 2254 søknader på til sammen 372 millioner kroner. Det er bare litt over halvparten av rammen for denne ordningen. Per 8. mai var 345 søknader avslått, 4 trukket og 386 fremdeles under arbeid. Nå er det klart at totalt 449 søkere (20 prosent) fikk avslag, og 208 fikk justert søknadsbeløpet sitt. Dette utgjorde totalt 100 millioner kroner som ikke ble innvilget. 

Idretten søkte om vel 265 millioner kroner, mens tros- og livssynsorganisasjoner søkte om 5,5 millioner.

Lotteri- og stiftelsestilsynet opplyser at regjeringen foreslår å forlenge kompensasjonsordningen til 31. august, samt å utvide ordningen med 850 millioner kroner. Innretningen blir endret, der blant annet andre inntektskomponenter blir tatt med. 

TRE NYE ÅR: Førsteamanuensis Terje Skjerdal ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og rektor Maka Loseliani ved Gips i Georgia signerer samarbeidsavtalen i januar 2018. No er NLA sikra pengar til utvekslingsprogram for tre nye år. FOTO: NLA Høgskolen

Frå Albania til NLA for å studere journalistikk

/0 Kommentarer/i , /av

Journalistutdanninga ved NLA Høgskolen i Kristiansand har fått godkjent søknader for økonomisk stønad til utvekslingsprosjekt med Georgia og Albania.

Misjonseigde NLA Høgskolen melder i ei pressemelding at dei gjennom Erasmus+ Global Mobilitet si utlysning, har fått tildelt rundt 150.000 euro. Dette svarer til over 1,6 millionar norske kroner. Tildelinga skjer i samband med ei årleg utlysning til tilsett- og studentmobilitet med land utanfor Europa. NLA sende inn tre søknader og fekk tilslag på to. Det er journalistmiljøet i Kristiansand, ved førsteamanuensis Terje Skjerdal, som fekk godkjent søknadene sine til prosjekt med Georgia og Albania.

— Det er svært gledeleg for journalistikkavdelinga å få nye Erasmus+-pengar, seier Skjerdal.

— Dette er endå eit bevis på at det blir godt jobba med internasjonalisering ved avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon i Kristiansand. Eg håper dette kan vera til inspirasjon for andre avdelingar til å søka om pengar, seier nyleg utnemnt prorektor for utdanning, Amund Langøy, i pressemeldinga.

Sikra for tre år

– Masterstudiet vårt i global journalistikk har eit internasjonalt preg, og vi ønsker å ha studentar frå ulike land. No er vi sikra utvekslingsstudentar frå Albania og Georgia i tre år framover, seier Skjerdal.

Han fortel at samarbeidet NLA har hatt i to år med institusjonen Gipa i Georgia har gagna studiet. I tillegg til studentar frå Georgia har òg studentar frå Aserbajdsjan og Armenia vore på utveksling ved NLA.

– Utvekslingsavtalen med Albania er ny, men høgskulen har hatt forskingssamarbeid med University of Tirana i nokre år, og det var nok noko av grunnen til at NLA fekk tilslag på søknaden, meiner Skjerdal.

NLAs internasjonale prosjekt

Leier for internasjonalisering ved NLA, Mari Sagulin, fortel at det er tredje år på rad at NLA får pengar gjennom Erasmus+ Global Mobilitet. Ho fortel vidare at høgskulen i dag har fleire prosjekt gjennom denne finansieringa både i Kirgisistan, Uganda, Ghana, Kosovo og Georgia, og no òg Albania.

Rektor Egil Morland er òg svært nøgd med tildelinga.

— Dei fleste av desse prosjekta er knyta til Global Journalistikk ved Skjerdal. Dette miljøet har verkeleg inspirert oss til både å søka om eksterne pengar  og ha tru på at det kan lukkast, seier Morland.

– Det har stor tyding for NLA sitt omdømme at vi klarer å få ekstern finansiering til nokre av prosjekta våre, legg han til. KPK

FRELSE: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det» (Hebr 11,13). Illustrasjonsfoto: Greg Rosenke/Unsplash

Frelsen hører Herren til

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Kan man holde fast på at Jesus er eneste vei til frelse – og samtidig tro at frelsen også kan gis til dem som aldri fikk høre evangeliet og derfor ikke kunne komme til tro?

Det er Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug som aktualiserer spørsmålet i boken «Men hva med de andre?», som i det siste er omtalt og debattert i Vårt Land og Dagen.

Nordhaug diskuterer ulike teorier. Han avviser pluralisme, som sier at alle religioner er like sanne, og at det er mange veier til frelse. Det andre ytterpunktet kalles eksklusivisme, som sier at man ikke kan bli frelst uten å høre og tro evangeliet om Jesus.

Overfor Vårt Land 7. mai mener biskopen å ha funnet grunnlag for en mellomposisjon – inklusivisme. Denne teorien fastholder at Kristus er eneste vei til frelse, men at Gud også kan gi denne frelsen til mennesker som aldri fikk høre evangeliet og derfor heller ikke kunne komme til tro.

Å være skråsikker her er en umulig oppgave. I 2018 fordypet jeg meg litt i historien om den amerikanske evangelisten Billy Graham (døde 21.02.18), blant annet på grunn av noen leserkommentarer på sambåndet.no. Jeg ble da oppmerksom på at Graham hadde tanker som jeg nå kjenner igjen hos Nordhaug.

En artikkel i kvinnemagasinet McCall’s i januar 1978 siterte Graham på blant annet følgende (alle sitater fra engelsk fritt oversatt): «Før trodde jeg at hedninger i land langt borte gikk fortapt om ikke evangeliet ble forkynt for dem. Det tror jeg ikke lenger. … De er i hendene på en Gud kjennetegnet av kjærlighet, barmhjertighet og nåde. Jeg tror ikke jeg kan ta Guds rolle».

Uttalelsene vakte stor oppmerksomhet, og gjennom sitt eget magasin, Christianity Today, rykket Graham ut og sa at han «uten forbehold tror at Jesus Kristus er den eneste vei til frelse». Han sa også at han «tror at ikke-kristne går fortapt». Ifølge biografen hans fortsatte Graham likevel å mene at det ikke var noen automatikk i at alle som ikke får høre evangeliet, går fortapt.

I et intervju med BBC-journalisten David Frost på 90-tallet får Graham følgende spørsmål: «Hvem kommer inn i himmelen? Når Gud er kjærlighet (…), må ikke Gud da slippe alle inn i himmelen?»

Graham svarer: «Han må ingenting dersom han er Gud. (…) Han vil slippe alle inn i himmelen dersom de kommer veien om korset. Porten er åpen for alle. De kan komme, men de må komme med anger for sine synder og med tro på Kristus. Det er i alle fall slik Det nye testamente underviser om det. Så er det noen spørsmål. Ta eksempelvis en person i Kina som aldri har hørt om Jesus. Hvordan skal han komme inn i himmelen? Jeg tror det er et svar på det som jeg også kan se selv.»

Graham forteller om to kristne lærere fra Japan som var i Kina for å undervise. De passerte en tigger på gaten som så ut som om han ikke hadde spist på lenge. De begynte å snakke med ham om Gud. Tiggeren svarte at «Jeg har tenkt på ham hele mitt liv, men jeg kjente ikke navnet hans. Jeg ber til ham, men vet ikke noe om ham». De to lærerne fortalte tiggeren om Jesus og Gud. Tiggeren begynte å gråte og sa: «Hele livet mitt har jeg lengtet etter å få vite dette, men ingen fortalte meg det.»

Billy Graham utla dette slik: «Jeg tror det er en slik hunger etter Gud, og at mennesker lever som best de kan etter det lyset de har. Jeg tror de er i en annen kategori enn folk som Hitler og folk som bare har stått Gud imot og rystet knyttneven sin mot Gud. Hvordan det skjer, vet jeg ikke. Jeg vil ikke gå ut over det Skriften lærer.»

I et fjernsynsprogram 31.05.97 snakker Billy Graham om «the Body of Christ» – Kristi legeme. Han sier at «alle som elsker Kristus, eller kjenner Kristus, enten de er bevisst på det eller ikke, er lemmer på Kristi legeme.»

Jeg tror ikke noen vil påstå at Abel, Enok og Noa ikke er frelst og en del av Kristi legeme, fordi de levde i tiden lenge før korsdøden og før Bibelen var nedskrevet

Hvordan skal vi forstå dette? Etter mitt syn sier ikke Graham her at det er en annen vei til frelse enn gjennom Jesus. Det var jo mange mennesker som ble frelst før Jesus kom til jord og døde på korset. Romerbrevet 1–2 opplyser oss at Gud har åpenbart seg på to måter, hvorav den ene er allmenn og er gjennom skaperverket og samvittigheten. Den åpenbaringen har alle fått. Den andre måten er gjennom Jesus i Bibelen.

Jeg tror ikke noen vil påstå at for eksempel Abel, Enok og Noa ikke er frelst og en del av Kristi legeme, fordi de levde i tiden lenge før korsdøden og før Bibelen var nedskrevet. I Hebr 11,13 står det slik: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det». De ble frelst på samme grunnlag som oss, blodets grunn, selv om de ikke kjente Jesus på den måten vi kan få lov til som lever etter hans jordeliv og korsdød.

Tilbake til programmet med Graham i 1997. Evangelisten viser til Apg 15 og apostelmøtet i Jerusalem. I v. 14 står det slik: «Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn». Her refererer Graham til evangeliseringsoppdraget – det å kalle mennesker av alle religioner, både jøder og hedninger, til å søke frelse i Jesus og til å bli borgere av det framtidige gudsriket (jf. vers 16–17).

Vi må holde fast på at Jesus er den eneste vei til frelse og til Gud. Det er en evighet sammen med Gud å vinne og en evig fortapelse å unnfly. Derfor er det nødvendig og viktig med kristen misjon.

Graham sier videre i intervjuet at muslimer eller buddhister som blir kalt av Gud, «kjenner i sine hjerter at de trenger noe som de ikke har». Jeg tror at det her kan være den allmenne åpenbaringen av Gud evangelisten snakker om.

Spørsmålet om hva som skjer med mennesker som aldri får høre evangeliet forkynt for dem, har alltid vært vanskelig for evangelikale kristne. Vi må holde fast på, slik Billy Graham gjorde og Halvor Nordhaug også presiserer, at Jesus er den eneste vei til frelse og til Gud. Det er en evighet sammen med Gud å vinne og en evig fortapelse å unnfly. Derfor er det nødvendig og viktig med kristen misjon.

Pluralismen og den beslektede universalismen som enkelt sagt altså sier at det er flere veier til Gud enn gjennom Jesus, må vi avvise. Spørsmålet om Gud har en plan også for dem som i deres indre lengter etter Gud uten å ha fått høre om Jesus, er det til sjuende og sist bare Gud selv som kan svare på.

Først publisert i spalten «Til tro» i Sambåndet nr. 5/20.

RETREAT: Ognatun skal, i tillegg til leirvirksomhet, bli et sted for å trekke seg tilbake og få påfyll og styrke til tjenesten. FOTO: ImF Media arkiv

Ognatun blir retreat-sted

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Rogalands leirsted skal ikke bare være et sted for leirarbeid. Nå jobbes det for at det også skal bli et sted for stillhet, samtale, refleksjon og bønn.

‒ Flere ønsker at Ognatun kan bety mer åndelig for folk. Vi har ledig kapasitet, og flere ser behov for tilbaketrekning, stillhet og bønn – et sted hvor man kan gire ned for å få påfyll og styrke til tjenesten i menighet, arbeidsliv og samfunn, sier kretsleder Torgeir Lauvås til sambåndet.no.

Kretsens ansatte, kretsstyret og Ognatunstyret hadde idémyldring i fjor høst som har ført til prosjekt retreat på Ognatun. Lauvås forteller at det også kom ønsker om retreat på Ognatun i innspillene som kom fra lokalforsamlinger i prosessen fram mot Indremisjonsforbundets generalforsamling 2019.

Bønnesti
‒ Vi kom frem til at vi trenger lederutvikling, legge mer vekt på bønn og gi folk mulighet til å vokse og modnes som kristne, fortsetter Lauvås.

Ognatun ligger i et landskap med Nordsjøen i vest, mens hei og hammer preger landet innenfor leirstedet. Rent konkret har man begynt en innsamlingsaksjon på spleis.no for få penger til å utvikle konseptet og utstyr til natursti og materiell og inventar til rom og samlinger. Der står det at målet er å samle inn 30 000 kr. Når sambåndet.no sjekker, er det kommet inn 4 350 kr.

‒ Vi har flotte turområder og ønsker først å investere i en bønnesti hvor vi vil sette opp benker og hvor man kan trekke seg tilbake og søke stillhet og ro og nyte utsikten.

Opplegg
‒ Hva slags opplegg for retreat har dere tenkt dere?

‒ Vi har ikke landet helt når det gjelder hvordan det blir konkret. Ett spørsmål er om ImF Rogaland skal stå som arrangør eller om andre skal komme inn og ha ansvar for opplegget og vi bare stiller Ognatun til disposisjon. Men vi ønsker jo å få til noen samlinger selv. Prosjektet er relevant for våre egne folk, og vi har dyktige og erfarne folk lokalt og erfarne sjelesørgere i egne rekker, svarer Lauvås og føyer til:

‒ Lokalforeninger har kommet med navn på personer som kan hjelpe oss med å utvikle prosjektet. Vi har også vært i kontakt med ressurspersoner som kan være rådgivere.

‒ Når tror du at dere kan begynne med retreat på Ognatun?

‒ Kanskje vi kan begynne i løpet av 2021. Dette er såpass viktig at det er noe vi vil prioritere, sier Torgeir Lauvås.

FORVENTNINGER: - Vi vil ikke ha ansatte som bevisst forsøker å motarbeide vårt formål og visjon, sier generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal i Kristen idrettskontakt (Krik). FOTO: KPK

Krik vil stille samlivskrav til ansatte

/0 Kommentarer/i , /av

Kristen idrettskontakt (Krik) vil rette forventninger til noen ansatte med tanke på samlivsform. Hvilke stillinger det gjelder, er ennå ikke utfyllende avklart.

Det opplyser generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal til sambåndet.no 27. mai. Bakgrunnen er vedtak fra møte i landsstyret 25. mai. 

– Vi må se på stillingens formål, sier Bjørndal. 

Ekteskap

Landsstyret i Krik (Kristen idrettskontakt) har i flere møter arbeidet med å revidere verdidokumentet til Krik for at dette skal være i tråd med vedtaket i spilleregel-saken i august 2019. Landsstyrets vedtak da ble bekreftet av landsmøtet i november 2019.

Det innledende vedtaket fra landsstyret er altså fra 26. august i fjor og lyder slik:

Landsstyret i Krik har etter grundig vurdering av referansegruppens anbefalinger og administrasjonens forslag til forvaltning konkludert med at Krik skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet.

Med én dissens vedtok styret også dette tillegget:

Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

Ansatte

Dette tillegget – eller unntaket – om frivillige åpnet for spørsmål om hvorvidt ansatte i Krik kan være samboere eller samlevende homofile.

– Det korte svaret på det spørsmålet er «ja», for eksempel der en bestemt fagkompetanse er viktig, sier Bjørndal til sambåndet.no 27. mai.

Generalsekretæren konkretiserer ved å nevne instruktører med lav stillingsprosent. Hun mener det er bedre å ha en fagkompetent kristen person som er glad i Krik, men som er blitt samboer, i en slik stilling, enn en person som ikke er kristen. 

– Her har landsstyret sagt at vi skal vurdere dette helhetlig, sier Bjørndal. 

Verdidokument

Skoler eid av ImF, NLM og Normisjon, har samarbeidsavtaler med Krik. Organisasjonene ba om avklaringer på hva vedtaket fra 26. august i fjor innebar. Svaret fra Krik var at disse avklaringene skulle komme gjennom arbeidet med et revidert verdidokument. Det skulle først skje i forbindelse med et styremøte i Krik i desember i fjor, men det ble så utsatt til februar i år. Det aktuelle styremøtet ble holdt mandag 3. februar 2020.

– I dette styremøtet ble det ikke vedtatt noe om krav til ansatte, sa generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal til sambåndet.no 7. februar.

I det oppdaterte verdidokumentet til Krik står det følgende under overskriften «Forventninger til våre ledere»:

  • Ansatte i Krik «skal jobbe for organisasjonens visjon og formål og være lojale til Kriks verdier også utenom Krik-sammenhenger».
  • Om forkynnere står det at de «forventes å kjenne til og være lojale til Kriks verdier i Krik-sammenhenger og undervise i tråd med Kriks verdigrunnlag.
  • Frivillige ledere «forventes å kjenne til og respektere Kriks verdier, opptre samlende og fokusere på Kriks visjon og formål i Krik-sammenhenger».

Dette vedtaket har så administrasjonen i Krik jobbet videre med fram mot nytt styremøte 25. mai. Overfor sambåndet.no 7. februar sa generalsekretæren seg enig i at det i disse formuleringene er bakt inn en differensiering mellom frivillige og ansatte.

– Forventninger handler om livsstil og holdning, om å bygge gode arenaer for målgruppen vår, om en helhetlig lojalitet. Det handler også om livet med Gud. Samlivsform og samlivssyn er én av ganske mange ting i en slik vurdering, sa Bjørndal 7. februar.

Nytt vedtak

Det nye vedtaket fra landsstyret, datert 25. mai, lyder slik:

«Landsstyret drøftet forholdet mellom Kriks verdidokument og forventninger til ansatte (…). Landsstyrets anbefaling til administrasjonen er at verdidokumentet alltid blir vektlagt i sin helhet når noen skal ansettes i Krik, og særlig til stillinger som innehar lære- og undervisningsansvar.»

Overfor sambåndet.no 27. mai påpeker generalsekretæren at Krik vil knytte forventningene til stillingens form og innhold, og at dette ligner mye på hvordan andre kristne organisasjoner tenker. 

– Vi skal alltid legge til grunn at ansatte ønsker å fremme Kriks formål og visjon. I tillegg må de eksempelvis være engasjert i idrett. Det er mye som skal vektlegges, framholder Bjørndal og legger til:

– Vi vil ikke ha ansatte som bevisst forsøker å motarbeide vårt formål og visjon. Samliv vil komme opp som spørsmål.

Lære og undervisning

Landsstyret anbefaler altså at verdidokumentet i sin helhet i særlig grad skal vektlegges når det gjelder stillinger som «innehar lære- og undervisningsansvar».

– Samlivsforventninger må knyttes til stillinger der dette er avgjørende, og det må gå fram av utlysningsteksten slik lovverket krever, sier Bjørndal.

Det er her «lære- og undervisningsansvar» kommer inn.

– Administrasjonen må utøve skjønn og se på hvilke oppgaver som ligger i den enkelte stilling og stille krav med henblikk på det. En ansatt som skal være sikkerhetsansvarlig, for eksempel, er en annen type stilling, sier Bjørndal.

Foreløpig er det avklart at generalsekretæren er en stilling som innehar lære- og undervisningsansvar. Det er også den eneste stillingen i Krik der det er landsstyret som ansetter. Ifølge Bjørndal kan det også bli aktuelt å plassere prestestillingen på hovedkontoret og den som er ansvarlig for leirvirksomheten inn i denne kategorien.

– Vi skal ta en ny runde og se på dette, og vi har jo ikke en veldig stor stab. Det nye vedtaket fra landsstyret aktualiseres særlig når vi skal ansette nye, sier Bjørndal.

Møte med skolene

Generalsekretær Erik Furnes i ImF vil foreløpig ikke kommentere innholdet i det nye vedtaket fra Krik, men opplyser at han har invitert Bildøy bibelskole og Danielsen videregående skole til et møte for å diskutere veien videre. 

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

/0 Kommentarer/i , /av

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

BOLIGBYTTE: En familie på Sandnes ønsker å bytte hus og hytte (innfelt) med noen på Sunnmøre i sommer. FOTO: PRIVAT. MONTASJE: ImF MEDIA

Oppfordrer til boligbytte

/0 Kommentarer/i , /av

Nesten halvparten av dem som mottar feriepenger, vil i år hovedsakelig bruke dem til sparing, viser en undersøkelse. Tove Lea Reime holder fram boligbytte som en rimelig ferieform.

Det er en ny forbrukerundersøkelse fra Sparebank 1 som viser at mange nordmenn ønsker å bruke mindre penger på sommerferie akkurat i år. 45 prosent av dem som mottar feriepenger, vil i «koronaåret» 2020 spare disse pengene, mens 37 prosent vil bruke dem på ferie. 

Turister i eget land

Ifølge et innslag på Lokalen, radiosendingen til NRK Rogaland, mandag morgen har mange nå begynt å planlegge en ferie basert på boligbytte. Førsteamanuensis i reiseliv Åsa Gran ved Universitetet i Stavanger sier at dette har eksistert en god stund og vært veldig populært utenlands. Også nordmenn har byttet hus med folk i et annet land. Gran bekrefter at interessen for dette ser ut til å øke i Norge, blant annet gjennom ulike grupper på Facebook. 

– Det kan føre veldig mye bra med seg, for eksempel at det blir mer spredning på nordmenn i ferien – at vi kommer oss til andre regioner enn der vi bor, påpeker Gran. 

Hun tror det vil føre til at nordmenn vil opptre mer som turister og utforske og benytte seg av ulike tilbud på de stedene de kommer til.

Fra Sandnes til Sunnmøre

For en tid tilbake tok Tove Lea Reime kontakt med Sambåndet for nettopp å gjøre oppmerksom på denne ferieformen og også selv tilby eget hus i Sandnes fram til noen som vi bytte hus med dem. 

– Vi er en kristen familie fra Sandnes som ønsker oppleve Sunnmøre i sommer. Vi har drevet med boligbytte i over 20 år til mange land. Pga. sykdom og koronakrise blir det ikke noen utenlandstur i år.  Vi har koselig hus i Sandnes til å låne ut og hytte på Hommersåk, skriver Lea i en e-post. Hun legger til at familien har reist mye for organisasjonen Åpne dører.

Få norske med

Konkret ønsker familien Lea å reise sju til ti dager i juni, og de etterlyser noen på Sunnmøre som vil bytte hus med dem samtidig eller samtidig. Huset deres i Sandnes har fire soverom, og det er sengeplass til åtte.

– Vi synes husbytte er flott fordi det er vinn-vinn-situasjon, og så blir sommerferien ikke så dyr. Vi er medlem  i Norsk boligbytte, men det er så få norske der, konstaterer Tove Lea Reime.

Tove Lea Reime kan kontaktes på telefon 413 04 023 eller via e-post: tove.oddny.lea@lyse.net